Vinnerliste

Jakten på sitt eget design fortsetter... om det finnes en skje i dag som ikke er blitt laget før (tviler) denne er laget fra en mal jeg selv har håndtegnet, så får vi se hvor mange justeringer jeg gjør før jeg er fornøyd.

Tarp: Fjellduk:

Fjellduk = Jervenduk kommer og både isolert og ikkeisolert utgave. Gjerne glidelåser som lar deg lukke den til en stor sekk. Brukes typisk som noe å krype inn i i pauser, som sikkerhet osv. Tillegsbruk er som ekstra gulv I telt vinterstid osv. Fjellduk er fellesbetegnelse. Jervenduk er merkenavn. Helsport har også egen type under eget merkenavn Tarp ≈ presenning. Kommer gjerne som en stor duk med fester for rundt kantene. Brukes mest som tak over hengekøyer og som ekstratak over front av telt for å få uteplass foran eller mellom telt. Kan også brukes for å sove under som en luftig løsning. Mye brukt av Monsen, Monsen og Mathis om du har sett programmene... Tarp: Fjellduk:

Veldig kult prosjekt og det blir nok en fantastisk opplevelse! Når det kommer til valg av sko og behandling av bein har jeg noen raske tips til en sånn tur. Når det kommer til sko vil jeg anbefale ett par lette fjellsko med GTX og et par terrengsko. Min favoritt er uten tvil Arcteryx norvan ld 2 og selv gikk jeg ca 70% av Norge på langs med disse skoene i fjor. Grunne til at disse er min favoritt er fordi de har en såle med godt feste som også er stiv nok til at du kjenner steiner du går på gjennom sålen. Det beste med skoen er likevel at de er produsert i et skum som ikke suger vann. Dette er helt genialt siden skoene tørker fort, jeg brukte de selv mye til vading og med tørre sokker og såler føltes ikke skoene veldig våte rett etterpå. Det med at de ikke suger til seg så mye vann vil også gjøre de lettere om du går der de blir våte. Vedlikeholdet er også veldig viktig og lufting er lurt å gjøre. Jeg har også laget en liten film som går gjennom litt tips knyttet til vedlikehold av bein med alle mine beste tips som jeg også brukte på Norge på langs. Her er det sikkert noen tips som kan komme godt med på en sånn tur https://youtu.be/x7PxRg_UU3w Tilsutt vil jeg også anbefale innleggsåler som passer dine bein.

Kan ikke hjelpe deg med førpris på akkurat den jakka. Men jeg har fulgt med på denne de siste par år og jeg har ikke sett den lavere enn 1.250,- Denne er også litt lang, samt noe posete i formen. God lengde på rygg og armer er perfekt til sykling. Litt vid form sikrer at jeg får noe isolerende under. I likhet med den du linker til er dette også en utgått modell (ny kom i 2020) og den nye har jeg ikke funnet hos Sport Outlet. Generelt regnes vel OR for å holde god kvalitet så det er neppe et risikabelt kjøp. Beklager svar i feil tråd. Kan moderator flytte til diskusjonstråden??

Slik føler jeg meg også, så da må jeg nesten sjekke den ut. Edit: Har sjekket, manglet noen X'er.

Skogstad har en helt grei Goretex-bukse til kr 800,- som selges på Coop Obs. Den har erstattet min overprisede Norrøna Falketind.

En ting man skal være obs på med underlag utenpå/bakpå sekken, er når man går ned i veldig bratt terreng. Det er lett for at liggeunderlaget tar nedi bak når du går ned bratte trinn, og da vipper sekken deg fram slik at du stuper nedover. Holdt på å skje med meg en gang, så jeg fester alltid liggeunderlaget på siden, eller høyt på sekken etter det.

Bruker disse små tubene med tannkrem, de veier bare noen få gram. De kan varmes i hånden eller lommen i noen minutter, så er det lett å klemme ut.

Litt sent men her er bilder! Takk for interessen 🙂

Har ikke de men har hatt et par Speedcross og noen halvhøye Salomon. Begge glatte på vått føre. Gikk over til Inov på joggeskoene og de var bedre, dog er VJ Irock i en egen liga over det, på halvhøye gikk jeg over til Alfa Kvist med Vibram såle, klart bedre grep. Har Salomon enda men bruker de bare på grustur når det er tørt,

Etter tips fra @Walkabout i denne tråden, om at Brukshunden i Smalvollveien kan sy på D-ringer, så har jeg nå fått gjort det på mitt favoritt-hoftebelte. Hoftebeltet er til en Arcteryx Arrakis 65 og jeg bytter på å bruke det på den og Arrakis 40. Resultatet ble veldig bra og jeg har brukt det mye i vinter. Både til pulk, hund og kombinasjonen av begge. Må si jeg setter veldig stor pris på slike bedrifter som fortsatt kan og vil ta på seg sånn type praktisk arbeid - anbefales!

Tre dager i Langsua. Droppet lørdagen pga værmeldinga men til gjengjeld fikk jeg knallvær søndag til i dag. Yddin Fjellstue som utgangspunkt. Første gang jeg er på tur med pulk. Sliter i oppoverbakker 😁 men ellers betydelig mer behagelig enn tung sekk. Mårrakaffe nå og så er det å pakke sammen og vende nesa mot bilen.

En flott runde. Det ble bare en kjapp tur fra Sele til Hellestø på onsdag. Torsdag var det fortsatt godt vær, og da måtte det bli nok en tur. Yr mente det ville komme nedbør på fredag, så her var det bare å nytte de gode dagene. Selv om det hadde blitt tur hver dag de siste 6-7 dagene. Selv med mange turer, og noen ganske bra lange, så hadde jeg lyst på nok en litt lengre tur. Helst ikke i sjøkanten. Det kunne passe med noen bakker. Lifjell hadde jeg gått for ikke så lenge siden. Et par ganger har jeg startet fra Gramstad og gått forbi Dalsnuten og videre til Resasteinen. Så mot Dalevann og tilbake til bilen. Burde ikke det være en grei tur – siden været var bra. Det var sol, men med frost på natten, var jeg ikke sikker på om det ville være brukbare forhold. Det vil si uten is og glatte bakker- spesielt nedover. Jeg bestemte meg for å dra til Gramstad og prøve meg mot Resasteinen. Det var jo alltid mulig å snu. Selv om jeg ikke ofte har gjort nettopp det.... På Gramstad ventet en overraskelse. Det var flott vær og det er vinterferie, men trenger alle å dra til Gramstad? Det var nesen fullt på parkeringsplassen og mye folk både på vei mot Dalsnuten og Bjørndalsfjellet. Siden jeg går veien mot Revholstjørn og ikke rett over markene mot Dalsnuten, blir det ikke den store trengselen. Det var noen voksne og unger på vei, men ikke mange. Det hadde vært frost om natten. På vei mot Resasteinen var det is enkelte plasser, men greit å komme fram. Bakken opp ligger mot sør og der var det greit. På samme måte som bakken opp mot Matisrudlå, liker jeg heller ikke bakken opp mot Resasteinen. Denne gangen satt det en jente nederst, og det fikk meg inn på et spor som var enkelt å komme opp. Det bar forbi steinen, hvor det satt en hel gjeng, og videre over Skjørestadfjellet og videre mot myra under Jødestadfjeller. Her tar jeg av den vanlige stien og går rundt i stede for over. Det bestyr litt tråkking, men også denne gangen fant jeg en nesten usynlig sti og fulgte denne tilbake til den merkede stien. Selvsagt var det folk ved demningen ved Dalevann. Det ble veien ned til Dale og bort til bakken opp mot Dalsnuten, Det er godt merket, og ikke vanskelig å finne fram. Øverst i bakken er det et stidele hvor det er mulig å gå mot Kvitemyr og Revholstjørn eller videre opp over mot Dalsnuten. Jeg fulgte stien mot Dalsnuten, en ny sti for meg, mot stien til toppen av Dalsnuten. Det ble en liten diskusjon med meg selv om hva jeg skulle gjøre. Mot toppen eller tilbake til bilen. Denne gangen la jeg turen opp til toppen. Det betydde en ekstra tur på 2-3 kilometer, for som vanlig gikk jeg rundt til stien på sørsiden og tilbake samme vei. Med andre ord ned trappene i nord. Turen rundt Resasteinen hadde antakelig normalt tatt 2 1/2 time, med avstikkeren til topps av Dalsnuten ble det omtrent 3 timer. Telefonen min påsto med styrke at jeg hadde gått 15 kilometer på disse tre timene. Det tror jeg ikke spesielt mye på. Jeg regner tur til rundt 12 kilometer, men med noen saftige høydemeter inne i blant. En kjekk tur i flott vær selv om det var frost i bakken.

En liten historie til trådstarter: Jeg satt også og vurderte Hilleberg-telt. Brukte timesvis på research, så på videoer og leste meg opp på artikler. Prisen var jo høy, men konklusjonen jeg kom til var at dette er faktisk noe av det ypperste man får av telt. Dette resulterte i at jeg bestemte meg for å gå for et telt fra Hilleberg. Neste spørsmål ble da hvilket telt, og her startet snøballen å rulle. For min del måtte jeg velge, ikke mellom pest eller kolera, men heller mellom en livslang venn eller mitt livs kjærlighet. Du skjønner nå sikkert at jeg refererer til Soulo eller Unna. For et kval av et valg dette var. Det trestengsarmerte bomberommet som får ingeniører til å skumme i munnviken? Eller det sjarmerende snopekvadratet med en panoramautsikt som en militærmakt kunne invadert for? Jeg skammer meg ikke for å si at feriepengene det året tok en heftig dekadent støyt. Begge ble bestilt. Ble jeg møtt av en samboer med øyne som himlet så langt bak i sokkelen at du kunne speile deg i det hvite? Ja. Så jeg meg selv i speilet hver dag siden og klappet meg selv på skulderen? Mentalt, ja. Dette var jo selvfølgelig veldig veldig dumt og veldig veldig mye penger brukt. Man TRENGER jo ikke to slike telt. Så, før fjellforumfolket finner frem hjemmespikkede høygafler og kaster meg på kvistbrennerne sine så la meg si dette: jeg solgte ett av de. Tro meg, jeg nøt hvert eneste sekund i begge teltene, men i Unnaen fant jeg det eneste teltet jeg tror jeg noensinne vil ha. Både vekt, konstruksjon og løsninger er som hogget ut av en teltprotegé fra en perfekt marmorblokk. Jeg måtte derfor ta den «vanskelige samtalen» og si til ett av mine to barn at: «sorry, men pappa liker faktisk tvillingbroren din best så du må pakke sakene dine.» Trist og hjerteskjærende, men absolutt nødvendig. Og da kommer jeg endelig til poenget i historien. Da jeg solgte teltet, så fikk jeg solgt det for 1000kr mer enn hva jeg kjøpte det for. Forklaringen er enkel: kjøper du hilleberg-kvalitet så taper teltet svært lite verdi. Kombinert med lav tilgang på teltene er det alltid en høy etterspørsel og betalingsvillighet for de. Jeg kjøpte teltet med 25% rabatt og solgte det til en nøye utvalgt person til rett under veil.pris. Så, om du kan, kjøp deg et Unna. Det er for mange det eneste teltet man trenger. Det vil være med deg i mange mange år og du vil kun kjenne smerte når du drar kortet den ene gangen. Ellers så vil dagene dine være en fylt med glede som en Unna-passer. Legg merke til at jeg ikke sier «Unna-eier», for du passer egentlig bare på det til nestemann som skal overta det om 5-10-15 år. Lykke til med jakten!

Matisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten - og Dalsnuten. Det har ikke regnet på en stund. I tillegg har det vært ganske bra temperatur. Flott turvær med andre ord. Fredag ville det bli adskillig kaldere, helst frost på natten. Ville det igjen bli vinterturer langs stranden? Jeg gikk og kikket på termometret på morgenen. Kjøkkenvinduet står ganske beskyttet, og termometeret der viser ofte noen grader varmere enn det i virkeligheten er. Det viste 4 grader. Ville det være is i stien om jeg tok mor Gramstad for en tur i det området? Hvor skulle truen gå, i så fall? Mange spørsmål, og få svar på kjøkkenet hjemme. Jeg bestemt meg for å kjøre til parkeringsplassen på Gramstad og så ta en avgjørelse der. Det var sol, men ingen sommer. Heldigvis lå fjorden blank og det var meldt lite vind fredag. Fra Gramstad satte jeg kursen mot Paradisskaret og bakken opp mot Matisrudlå. På vei mot sør og «Rindå» så jeg blank is på et par pytter. Det må ha vært frost på natte, men bare så vidt. Det ville antakelig ikke gi problemer oppover de bratte bakkene, siden det hadde vært tørt lenge. Frosten laget ikke kvalm, men pusten var ikke like samarbeidsvillig. Det gikk trått oppover, og selv om jeg tok det med ro, ble det tungt. Ikke så for karen som kom opp bak meg. Det var omtrent lett jogg opp de bratteste kneikene. Nå var han mer en 40 år yngre, så det gjorde muligens litt. Vi tok følge et stykke bortover mor Bjørndalsfjellet, og fikk en hyggelig samtale. Det er kjekt å treffe folk i fjellet, og ofte har vi så pass mye felles, at det blir kjekt. Da jeg kom bor til Bjørndalsfjellet satt karen og hadde en pause. Han ville komme i form, og planla å ta turen rundt både Fjogstadnuten og Dalsnuten, sammen med Matisrudlå og Bjørndalsfjellet noen ganger i uka fremover. På vei over den lille heia med Fjogstadnuten på toppen, måtte jeg bestemme meg for om jeg skulle ta turen opp på toppen av Dalsnuten. Det ville bety et par kilometer ekstra, men en god del høydemeter. Flott vær og bare en kort tur i kilometer – på tross av bakken opp mot Matisrudlå, gjorde at jeg tok opp om Dalsnuten. Opp trappene mot nord gikk greit, og det er ikke menge meterne til den enkle stien i sør. Det var mye folk på toppen. Det tok ikke lang tid å ta noen bilder, sjekke om karene fra andre siden var på toppen, og så starte nedover. Jeg går som oftest tilbake samme vei som jeg kom opp, og tar trappene i nord nedover også. Det er mindre folk på den siden og litt enklere å gå veien rundt Revholstjørn. Det ble en skikkelig tur denne dagen. 4 topper, og ganske mange høydemeter. Turen er ikke veldig lang, og selv om min telefon snakker om over 12 kilometer, så er det antakelig bare rund en mil. Likevel en grei tur midt i uka.

Hva du gjør nå, og er i gang med, er pakkliste og veiing. Den lista må være fullstendig. Sitt for all del ikke kvelden før avgang og legg til ting du liker. Vei alt, ingen unntak. Hvor tung sekken blir kommer an på hva slags tur dette er og hva du vil. Den 11 dagers turen du har gått, hvor lange ble dagsetappene? Der har du en antydning om hvor langt du går pr. dag. Alt over er en bonus. Når du tenker på den og andre turer, så får du kanskje også noen hint om hva du helst vil spise på tur. Med lynkjapp planlegging av Oslo - Bergen for min del, så tusler jeg til Hønefoss med en dagsrasjon i sekken, handler inn frysetørret og sjokolade (funker for meg), etterfyller på Noresund og når Bergen etter 10-14 dager. Vekt på sekken er aldri over 15 kg. Omtrent 3 mil pr dag. Blir det akkurat som planlagt? Neppe I mitt opplegg forsvinner "primus". Jeg trenger å koke vann en gang pr dag og da blir ting smått og lett. Det går ut over komforten for mange, men det er en del vekt å spare på morgenkaffen.

Turen ble en kortreist tur på Langøya, med telt og lavvo. Ble noe kaldt for kona og hun minste på 4 år, da det kikk hull i det oppblåsbare liggeunderlaget. Viser bare viktigheten av å ha celleplast under underlaget i tilfelle uhell.

En nabo dukket opp med et plomme tre til meg i går! Det måtte naturligvis utnyttes 🤩 fargene i treverket er helt strålende. skal visst være lett for at det sprekker så her må en bare følge opp med ekstra olje 👍🏻

I helgen var det spådd et skikkelig drittvær på Finnmarkskysten med regn, vind og sludd. Vi var rimelig sikre på at det ville slå til så vi rømte til "innlandet". Nærmere bestemt Skoganvarre. Herlig for meg som egentlig er sørfra at det endelig lukter bål av bålet igjen. Mesteparten av turlivet her nord så fyres det med bjørk, men i Skoganvarre så finnes det furu. Furuskog gir gjerne litt mer beskyttelse mot vær enn vidda så vi tenkte det var greit å kjøre en ny vintertest på hengekøyene. Det ble en meget fin og rolig helg der turlivet i seg selv stod i fokus snarere enn lengde på skitur eller antall timer med isfiske. Det ble mye bål, kaffe og mat. Og ikke minst fred og ro hengende mellom trærne...

Det er heilt sikkert nokon som vil kverulere på om det vert ein eksplosjon eller bare ein kraftig brann. Når bensindampen med passe konsentrasjon når bort til den andre brennaren, vil den ta fyr. Kor kraftig denne brannen vert, er blant anna avhengig av avstanden mellom desse brennarane. Med stor avstand, vil det ta lenger tid, men det er meir bensindamp so mtar fyr når det skjer. Med liten avstand, går det raskt, men det er ikkje så mykje som tar fyr. https://www.nrk.no/innlandet/primus-var-arsak-til-leirskolebrannen-1.12269755 viser kva konsekvens bensindamp i nærleiken av ein primus kan gjera.

Jeg er godt fornøyd med min Marmot PreCip. Den svikter kanskje litt på passform ettersom at den kan være litt posete, dersom du er slank. Prisen er i det minste bra. Fås med og uten glidelås langs buksebeina. Jeg har med.

Oppdatering: Jeg har til sist fått kjøpt meg en kano og benyttet den 2-3 ganger hver uke i 2 måneder og den er mitt aller beste kjøp noensinne. Fart har foreløpig ikke vært en issue for meg da jeg har en skulder som snart skal under kniven. Jeg ønsker stabilitet. Vekt er heller ikke superviktig da den ligger fast på samme sted 1 meter fra vannet. Kanoen jeg gikk for er en Venture Propector Trilite. Kjøpt hos padlespesialisten. Tekniske spesifikasjoner: Lengde: 464 cm Bredde: 91 cm Vekt: Trilite / CL: 33/36 kg Lastekapasitet: 370 kg Jeg har stadig med meg hund og venn i kanoen men padler den oftest alene. Jeg veksler med å sitte på baken på tofta og stå på begge knærne med relativt bred stilling. Foreløpig ikke på kant, men hunden roter litt til hvordan vekten blir. Tusen takk for alle tipsene jeg har fått, og særlig teknikkvideoer. Det er jeg alltid interessert i! Nå i helgen skal fine kanoen min desverre flytte inn i garasjen min hjemme. Blir litt trist. Gleder meg allerede til våren!