Vinnerliste

Snøsmelting i Romsdalen i mai 2013, Vermafossen på sitt største.

Fra helgens utflukt: Winter solitude by Espen Ørud, on Flickr

Siste mote, ski inn bike out

Mount Athabasca (3491m) Turlengde: 8 timer, 30min | Avstand: 13,7km | Høydemeter: 1590m Columbia Icefields hadde ligget på vent ei god stund, ett storfjellrike med Canadian Rockies største isbre og Alberta's høyeste fjell Mount Columbia. Jeg hadde sett meg ut Mount Athabasca tidlig an som en enkel topp å ta om været tillot det. Grunnen til at dette området har ligget på vent er at det snør relativt lite i de østlige områdene, såpass lite at det tar lang tid før bresprekkene snør igjen. Mount Hilda (t.h.) og Mount Athabasca (t.v.) Selv om store deler av fjellkjeden lenger sør og vest opplever 30-50års snørekorder denne vinteren har Columbia ligget i le for dette. Dagen før jeg kjørte nordover fra Canmore snødde det tett. For Columbia var dette vinterens første store snøfall med 30cm nysnø. Skredfaren gikk opp til Faregrad 3 for morgenen med økning til Faregrad 5 for terreng utsatt for sollys. Ruta jeg skulle gå tok meg hovedsaklig i noe tryggere terreng, men sola står såpass høyt på himmelen nå at det ikke finnes mye skygge igjen etter kl 10. Mot brefallet under Mount Andromeda Jeg fulgte sporene til tre andre som våget seg ut denne dagen. Planen min var egentlig å gå ruta over North Glacier slik at jeg kunne vurdere nedkjøringmulighetene over breen nærmere. Men det ble så jeg fulgte sporene som tok meg opp den andre normalruta mot ryggen mellom Andromeda og Athabasca. Opp mot brefallet på 2600m lå det fortsatt ikke fast snø under nysnøen som falt det siste døgnet. Belaget meg på en litt kjip nedtur om jeg ikke tok nedturen ned North Glacier i stedet. På tur over isbreen mellom Athabasca og Andromeda går det små og store snøras ned fra omtrent alle fjellsider mens temperaturen stiger. De tre foran meg tar av seg skia og klyver opp ett brattere parti innerst i dalen noe som helt klart var tryggere enn å ta seg opp på ski den rasutsatte ruta som gikk noe mer til venstre for der vi gikk opp. Med skia på ryggen ble det klyving hele veien opp til toppen herfra. Det lå lite snø mye av ruta så jeg håpet virkelig at jeg kunne ta meg trygt ned over North Glacier i stedet for en retur ned her. Det lå bra med snø ett stykke opp mot Silverhorn men fra ca 3400m og opp til toppen var det mest stein før det igjen gikk an å stå på ski over til Athabasca. Utsikt mot Andromeda Athabasca sett fra Silverhorn Opp mot toppen, selv synes jeg at det virket endel luftigere ut her oppe enn hva bildet sier En titt tilbake på Silverhorn i det tåke omkranser toppen Mens det blåste litt på ryggen mellom Col og Silverhorn ble det helt vindstille da jeg gikk fra Silverhorn og opp til toppen. Dessverre mistet jeg utsikten da tåka kom inn og bestemte seg for å bli der lengre enn hva jeg hadde tid til. Jeg fikk snakket meg i lag med de tre andre som også var gira på å kjøre ned over North Glacier. Allerede ned Silverhorn, i første sving løsnet ett 20m bred flak og rant 100m ned. Fikk satt noen fine svinger ett stykke ned her før det igjen ble bratt og utsatt. Her går ruta noe utsatt til ett stykke; 50 grader helning med en nærmere 100m høy brekant under slik at man må ta seg skrått mot øst i godt over 200m. Førstemann løsnet ett stort flak ganske tidlig, 100m bredt som faller 3-400m neddover. Det gjorde det noe sikrere for å ikke bli tatt av skred, men nå ble det kjøring på is i svært bratt lende, ett sted hvor man helst ikke vil falle. Her ble det ingen svinger neddover, det gikk heller forsiktig for seg ut mot tryggere grunn. Turen videre ned breen gikk helt smud i ett 2km langt pudderrike med en ny bratt utfordring på slutten.

Man blir ikke alene noe sted med bilvei frem til gode fiskevann med fine leirplasser nær bilvei.. Eller, -jeg vet om ett sted, men om jeg sier det så blir det slutt på freden...

Siden det blir noen døgn med vintertelting til helga, og med akutt rastløshet (turabstinenser?) i dag, så ble det laget noen nye fjøler til to av brennerne i ettermiddag Denne gangen av gulvbord med korkplate under. Tungt, stabilt, og isolerende. Neste gang får bli i rene korkplater, når jeg finner ut hvor de selger store nok gryteunderlag! 😊 (Noen som har tips?) Greit (og lettvindt) å ha utstyret i orden forrsten! 😅

Onsdagstur i finværet. Det har blitt vanlig med en onsdagstur, og om ikke broderen er opptatt, har vi tatt turen sammen. Det har blitt en del turer rundt på høgjæren. Forrige uke ble det en tur i vind og vær. Denne onsdagen var det sol og blå himmel som sto på menyen. Da måtte det bli en tur. og helst litt lenggre enn bare rundt på høgjæren. Broderen er skeptisk til langturer. Han mener han både mangler kondisjon og styrke i beina for turer på mer en et par timer. (Han tar selvsagt feil, men det er jo ikke helt nødvendig å gå "over sjø og land"... en vanlig onsdag.) Vi har tatt turen opp og ned til Bjørndalsfjellet - vel en time fra parkeringsplassen ved Gramstad og tilbake. Jeg hadde snakket om å forlenge turen rundt Fjogstadnuten. Et par tre kilometer ekstra og antakelig ikke fullt to timer totalt. Det var ikke vanskelig å bli enige om en tur til Bjørndalsfjellet og rundt Fjogstadnuten. I det fine været var det bare kjekt, mente jeg. Broderen var noe med tilbakeholden.... På parkeringsplassen ved Gramstad var det biler, mer enn vanlig. Det fine været dro nok folk på tur. Oppover mot Bjørndalsfjellet traff vi en del folk. Som vanlig - etter hvert - en god del enslige jenter. Også denne gangen flere enslige jenter enn gutter - vi var jo to i følge. På spørsmål til to kjekke jenter vi traff, om andre enn pensjonister hadde anledning til tur en vanlig onsdag, var svaret at de var sykepleiere med vakter. Vi traff også en yngre mann med en liten jente - rundt et år - rett etter vi hadde passert Fjogstadnuten. Han var lærer og hadde fri denne dagen. Det var kjekt å være på tur med broderen. Han har nok noe dårligere kondisjon enn meg, derfor blir det rolige bakker for meg. Og det er jo helt greit. Det er ikke alltid like kjekt og halse opp bakkene med blodpumpa i 5. gir. Øverst på Bjørndalsfjellet traff vi to karer, De gikk vesentlig fortere enn oss nedover bakkene, men vi klarte så vidt å holde følge på flatene. Vår alder tilsier større forsiktighet enn for de som ennå ikke har levd 30 vintrer. Nede på veien fortsatte karene mot Gramstad og vi tok over veien opp mot Fjogstadnuten. Fortsatt med rolige, forsiktige steg oppover bakkene - for meg. Øverst fikk vi noe vind på oss, men det var aldti snakk om å ta på jekken. En tur i "sommerklær". Nedover mot Revholstjørnet kunne vi høre unger ved vannet. En hel barnehage hadde slått seg ned i sola. Og ungene så ut til å storkose seg. For oss, som ikke er unge, ble det en kort tur tilbake til parkeeringsplassen. I sol og ly for vinden ga de siste metrene en smak av varme dager. En fin og kjekk tur var over. Les hele artikkelen

Begynner å bli noen år siden nå, men her fra overnattingstur opp til Nyheitinden i Romsdalen.

Har en liten plan om noen bestigninger her, en litt tøff tur på ski da det må overnattes på White Pyramid (3275m) for å nå den høyeste i bildet, Mt. Howse (3295m) som er den høye toppen bak i bildet. Chephren (3266m) som vises nærmest i bildet er også mulig på ski, men dette er helt på kanten. Samme fjell som i nattbildet, bare fra ett annet perspektiv. Mt. Chephren som spretthopp, White Pyramid til venstre.

Du kan si hva du vil om Black & Decker, men B&D Powerfile er et genialt verktøy som kom sist på 80 tallet/tidlig 90. Jeg har min blå enda, og den er brukt myyye OT: I stedet for kork kan du bruke "varmeskjold" altså glassfibermatte dekket med alu-folie.

Kult! Jeg kjører en Aprilia Pegaso med samme motoren. Skal jammen prøve meg med skiene, jeg også

Dette har vi diskutert noen ganger, og jeg påstår fortsatt at en gjeng på tur har med mer enn det du finner i et middels stor sykehus i utviklingsland... Hva jeg har hatt bruk for er, pinsett, sårstrips og gnagsårplaster og selvsagt smertestillende (ibux). Det hender jeg savner noe til å ha på brannsår. Jeg kommer ofte borti ovnen, stekepanner, gryter og liknende som er brennvarme. finnes det noe som virker ?

En dagligdags tur i dag - standardturen min Men nå er det jo blitt over to uker siden jeg har ferdes på disse stiene. Her er varden på Olsokfjellet, med Løvstakken til venstre og jeg tror vi skimter kritthvite Folgefonna bak til høyre: Har vært lite vårutvikling siden sist - kuldebølgen har nok sørget for at løvspretten blir litt forskjøvet. Men deilig med lengre dager Rakk jo både jobb, middag, tur, Dagsrevy (måtte stresse kneet med litt jogging for å rekke den) og en tur på nærbutikken - og ennå var solen oppe Me like!

Noen nattbilder som har blitt tatt i det siste; Hoodoo'er i Canmore Veien opp til Kananskis Country fra Canmore Mount Chephren mellom Wapta Icefields og Columbia Icefields.

Var så godt vær at jeg tok gjemmekontor på Kattfjordeidet på Kvaløya i stedet for å sitte på jobb og trekke strøm. Dagens lekegrind. Skitntinden. Litt snø på toppen rett sør for "skitoppen". Ingen grunn til å labbe bort dit. Senja sett fra skitntinden. Flott spor ned fra Middagstinden forgrunnen til høyre.

Det er et jubileumsår for meg i år, det er 10 år siden siden min første tur i Femundsmarka. Derfor har jeg nå lagt ut en beskrivelse fra en tur i 2009. En tur som skulle by på den største ørreten jeg noensinne har fått, den dro vekta ned til 3,1 kg. Husker jeg brukte rundt 15 nervepirrende minutter på å trøtte den ut. Følelsen da jeg klemte pekefinger og tommel i gjellene på den og løftet den opp i kanoen husker jeg som det var i går

Ettersom kompisen til Crockett valgte seg et fiskebilde så måtte jeg nesten følge opp da våren også for meg betyr fisketurer av ymse slag. Ironisk nok samme helg og samme sted som jeg plukket inspirasjonsbildet fra for vinter tidligere, men dette bildet er fra 1 år senere enn det forrige. Jeg forsøker å få spikret inn så mye som mulig fiske i vårperioden, men ikke alle fisketurer er fullt så fjellturvennlig som røyefiske på isen. April/mai er isfiskesesongens høydepunkt i Finnmark. Det begynner bli veldig lange lyse netter, temperaturene er (som regel) ikke veldig avskrekkende og man kan (om man er heldig med været) ligge å dra seg i sola med en pilkestikke i hånda. Å kombinere dette med teltturer er derfor suverent. Jeg har tidligere vært på isfiske i området så sent som 17.mai, men kompiser som har bodd her vesentlig lengre enn meg kan malerikt fortelle om isfisketurer inn her i midten av juni. Artctic Char @ Bajit Varisjávri by Espen Ørud, on Flickr

Sikker på at det ikke er Bosch ? Har 2 liggende i kjeller som far min brukte på verkstedet 🙂 Men de har ikke "nettskjæringa". Uansett så er det flott verktøy. Lagd for å holde samt at man kan bytte kulelagrene selv 🙂

Jeg har en Arc'teryx (husker ikke korrekt stavemåte) sekk jeg er veldig fornøyd med, tror den er 48l men samme modell finnes i større også. Jeg er 1,78 høy og ganske lang, har kjøpt den lengste:-) Gode justeringsmuligheter. Så kan være verdt å se på dem også!

Gratulerer med suveren slipemaskin En kompis har en slik og er knallfornøyd. Han trente litt på noen gamle kniver i starten. Ålreit for oss andre også. Finnes ikke en sløv kniv her lenger 😊

Kanskje like gammel som denne? Det er min fars første drill, og er sikkert 60-70 år gammel. Fungerer ennå! Jeg er temmelig sikker på at det er en Black and Decker.

Kjøpt og kjøpt - jeg fikk i bursdagsgave en Tormek våtslipemaskin for kniver og andre eggverktøy. Har ikke fått prøvd den ennå, men det er en presisjonsmaskin og jeg håper det fra nå av er slutt på irriterende halvskarpe kniver. Den har en slipestein med korning 220 og 1000, og en egen skive kledd med lær for den siste finishen. Det fulgte med en instruksjons-DVD, en tykk bok om slipingteori, og en pakke med plaster! 😁

Follow me, I know a shortcut... by Espen Ørud, on Flickr

Man får da håpe at folk har såpass forståelse for skader at de oppsøker sykehus om det er alvorlig? Og bruker førstehjelpssettet til småskader eller for å stabilisere alvorligere skade frem til man får hjelp av kvalifiserte 🙂

Hahahaa! 😅 Junior på ni år spiser maur på tur. Jeg er ikke helt der om jeg ikke må det. 😉

Pyse. Det der var jo en heftig bra proteinkilde

Kjøpte min første og siste (på en stund) boks med steel-cut havre nå i påska. Fant plutselig en del larver krypende rundt i matkassa på diverse andre matvarer, og når jeg åpna boksen med Steel-Cut så var det et tykt lag med møll, spinn, osv i toppen. Om det er butikken eller prosenten som er kilden aner jeg ikke, men frister ikke til bruk på det nærmeste.. 😜

Kan jo henvise til denne tråden i fra i fjor, og særlig dette innlegget, som jo er det beste innlegget i tråden, siden innlegget er mitt:

Testa det for endel år siden men kork knekker lett. Løsninga ble å lime en tynnere korkplate på en bit med 3-4mm kryssfiner for å få stivheten 🙂

Hahaha! Venta på den der! 😅 Ikke samme kvaliteten nei, men den slipemaskina er helt rå! Brukte den en del når jeg bygde om en MB Geländewagen til turbil, spiser seg igjennom metall og former det slik du vil. Kaller den for fingern.. 😉

Dette var jo en del hyggelige poster til en som sliter litt med å overkomme en frykt for ormen som hindrer han/henne i å gå i skogen..

Hurum. Røskestadvann. Kjærlighetsodden. Ørret. Men du blir ikke alene der, altså.

Turrapport for turen til Mount Hector ligger på forsiden:

Tur til Mount Whymper i Vermillion Pass mellom Lake Louise og Banff. På grunn av usikkerheten med snøskredfaren den dagen snudde jeg og gikk opp Boom Mountain i stedet og fikk nedkjøring på varm og tung løssnø i stedet for kald løssnø og pudder opp isbreen til Whymper. Mount Whymper og isbreen jeg angrer litt på at jeg ikke sjansen på da den så langt snillere ut enn det jeg så da jeg var nede i dalen.

Jeg bruker en Optimus Nova (den med justering på brenneren) på et par stormkjøkken. Med adapter. Optimus Polaris ser veldig lik ut på bildene, inkludert sprengskisser, men jeg vet ikke sikkert at denne kan skrus ut av sin ramme og monteres på det samme adapteret. Novaen gjør god jobb med parafin. På sommeren blir den ofte byttet ut med trangias gassbrenner.

Ja, her er det fart i diskusjonen, til dels litt amper også. Vil bare minner om hvordan en hund opplever en smule hissig eier som roper irritert: "KOM"!. Hva gjør hunden? Når den ikke kommer med en gang er det et signal til eieren: "Jeg hører deg nok, men ro deg litt ned - så kommer jeg". Minner også om at tråden gjelder hund på buss.

Ikke så mye hjelp fra meg, men vil bare si at jeg synes du er tøff som finner måter å komme deg ut på, selv om du er redd for hoggorm Bedre å kle på seg gamasjer enn å sitte inne og ikke tørre å gå ut.

I dag begynte jeg ikke på jobb før langt på dag, så klokka 09 var jeg i gåinga opp mot Algåstind 689 på Vannøya. Ikke gått denne veien opp tidligere, så artig å prøve noe nytt. Begynte i Dalan, og gikk opp til aksla der en kan gå velge å gå mot Torstind eller Algåstind. Turen opp tok ca 2 timer og 15 minutter. Men litt tid til fotografering på tur opp ble det også. Fantastisk dag, stilla og fint og upåklagelig føre både opp og ned.

Jeg har ikke prøvd alle typer, men jeg har fyrt mye med en blå parafin jeg kjøper i 25ltr dunker på en plass som selger fyringsparafin. Denne har vi brukt i årevis i jaktbua vår der vi ikke har hverken strøm eller gass og koker all maten vår på primus. I tillegg til at vi bruker primusen til varme. Det har aldri vært noen som helst problemer , hverken med denne , eller med fritidsparafinen jeg kjøper i 3 ltr kanner på Felleskjøpet. Men vi bruker bare dedikerte parafinbrennere , som 111 bråkerbrenner og også stillebrennere. Jeg har aldri forsøkt parafin i en multifuel brenner. Har bare brukt bensin der, siden den funker best på dem.

Ett fjell jeg har sett på flere ganger når jeg har kjørt opp veien i Kananaskis Country er Mt. Nestor. Så ut som en fint skifjell opp/ned sørsiden med 1200 høydemeter jevn stigning med rundt 30 graders helning hele veien fra Spray Lakes på 1690m. Derimot er det høy snøskredfare ned rennene, spesielt de siste ukene. På avstand var det vanskelig å se hvor store skavlene øverst i rennene var og om de hadde gått i nyere tid eller ei. Det var også vanskelig å finne informasjon om å gå opp her på ski noe jeg syntes var litt mistenkelig da fjellet er populært på sommerstid og beskrevet som en lett topptur. Var nær med å gå opp her noen dager siden, men pga den høye temperaturen så var nok ikke skiføret særlig bra mot sør samt at rasfaren var høyere. Uka startet med ett fall i temperaturen og plutselig snødde det 1000m lavere enn i helga. Ett værvindu mellom kl 03.00 til 12.00 var meldt på Yr.no, mens den offisielle værtjenesten i Canada meldte snø og skyer hele dagen. Dette var dag to med kuldegrader helt ned til Canmore på 1300m så jeg vurderte det til trygt å gå opp tidlig på morgenen før særlig eksponering av solvarme. Normalruta opp går også i trygt terreng som ikke er spesielt skredutsatt, noe som er betryggende da man kan renne på ski ned denne ruta om man ikke renner ned i rennene. Slik så fjellet med sin mer imponerende profil fra nordøst ut da jeg var ved Spray Lakes tre dager før. Slik så toppen og øverste del an ruta ut med store skavler som henger ut over både øst og vest-renna. Den trygge normalruta går på ryggen rett overfor den lange skavlen. Jeg våknet kl 03.30 med fullmåne og stjernehimmel, men fortsatt var det noen byger i lufta. Det så ut som Yr's værtjenesten var å stole på i dag så jeg gjorde meg klar for tur. Blir det dårlig vær er dette også ett lett fjell å snu på med kort avstand til bilen. Kjørte ned veien langs Spray Lakes til snøskredområdet under Buller Mountain og parkerte der. Parkering innenfor snørasområdet er ikke tillatt så klart. Herfra gikk det en trase igjennom skogen ned til Spray Lakes og jeg krysset den ca 1km brede innsjøen i raskt tempo. Sjøen hadde forøvrig blitt senket med 15m den siste tiden, så her ble det flere høydemeter enn først antatt! Spray Lakes er forøvrig svært populær blant isfiskere og skikitere. Sola står opp på Mt. Murry (3024m) mens den høyere Mt. French (3234m) ruver bak. Etter å ha krysset innsjøen startet stigninga umiddelbart og det gikk greit unna opp sørrenna. Har hadde ett stort snøras lugget med seg over 50 store grantrær da det gikk for ikke mange dagene siden. Dette raset hadde gått ned østrenna, så der var det ikke særlig bra føre å renne ned på uansett om jeg ønsket det eller ei. Jeg gikk inn i vestrenna og fortsatte oppover. Der lå det også rester av ett stort skred, men det hadde gått for flere uker siden da det lå godt med snø oppå. Her blåste det også noe så det var litt kaldt og surt før jeg gikk inn i sollyset på 2400m. Solvarmen varte ikke lenge. Oppe på 2600m gikk jeg inn i en sky som omringet toppen av fjellet og som tydeligvis ikke hadde noen planer om å stikke av. Håpet mitt var at den skulle lette akkurat i det jeg nådde topppunktet ettersom skyen hadde ett godt formål; holde snøen kald! Oppe på den første fortoppen får jeg øye på skavlene som har vokst seg farlig stor over stupet mot øst så her er det bare å holde god avstand. Jeg gikk ned på vestsiden av fjellet, i god avstand fra skavlene langs toppen. Toppene vokser seg gjerne flere meter høyere enn hjemme i Norge på vinteren på grunn av mindre vind, og slike skavler kan fort dra med seg hele hetta av snø som ligger over toppen. Da jeg kom opp på den andre fortoppen (Nestor S2) ble ryggen tynnere. Vestsiden av fjellet var isete og bratt så jeg ble tvunget opp på toppen igjen. Jeg brukte staven til å kjenne på dybden av snøen ned til fast fjell og kunne vurdere hvorvidt jeg gikk trygt i forhold til skavlen. Ca 10m fra toppen av S2 gikk staven min gjennom det tynne topplaget av forblåst snø. Her var det en stor sprekk under danning, stedvis halvmeter bred fant jeg ut da jeg slo ned nysnøen og fikk se sprekken tydelig. Jeg plasserte meg ca 1m fra sprekken mens jeg fortsatte de få metrene opp til S2. Her spadet jeg ned litt snø og fant ut at fjellet var knapt 20cm under snøen. Fjellet fortsatte flatt 2-3m utover under skavlen før stupet begynte. Skavlen gikk 6-7m utover fra sprekken ved toppen av S2 og det var også her jeg måtte ta av meg skiene. Ruta videre går bratt, først ned i ett skar på 15m, så å gå videre på ski var ikke nødvendig heller særlig trygt etter mine ferdigheter. Etter å ha gått knapt to meter fra skiene klapser skavlen sammen og faller utfor stupet hvor det går stupbratt i nesten tusen meter. Skavlen river også med seg topplaget med snø opp østsiden av S1 som jeg ser forsvinner med voldsom fart. Slikt skremmer meg der og da, marginene er små og her er det mange vurderinger som taes hver meter samt at det er ønskelig at jeg tar de riktige valgene til en hver tid. Jeg vurderer om det heletatt er trygt nok å fortsette videre og belager meg på å snu på S2. Etter en pause bestemmer jeg meg på å gå ned i skaret for å se nærmere på veggen opp mot S1 som er en klyvebratt vegg på 16 meter. Gå rolig, ta hver meter av gangen og ta meg god tid til å vurdere hver eneste risikoelement er høyt på dagsordenen. Av de siste syv turene har seks av de inneholdt snøras som går langt nærmere meg enn det jeg har opplevd før. Så langt mener jeg at jeg har gjort flere gode vurderinger og beslutninger noe som er grunnen til at jeg akkurat nært nok alle gangene. Det har ikke bare vært flaks. Men marginene er såpass små med fatale konsekvensene og jeg vet at det er umulig å ha hundre prosent oversikt og kontroll på alle fareelementene til en hver tid. Jeg må bare ha den oversikten og kontrollen når det gjelder, og det blir ganske ofte når jeg går så mye i slikt risikabelt terreng som jeg gjør. Fjellet overasker noe også. Jeg er vant til norske fjell og det er utrolig enkelt å finne informasjon, bilder og videoer av omtrent hvert eneste fjell i landet, både sommerstid, vinterstid og uværstid. Mulighetene vi har med de ulike kartene som produseres og ligger gratis ute på nett gjør at man kan planlegge turene sine ordentlig slik at man vet akkurat hva som venter der oppe. Her er det på langt nært slikt. På en side er det akkurat det som er spennende og eksotisk, på en annen måte forhøyer det flere risikofaktorer. Toppen av Nestor var mer alpin enn jeg hadde sett for meg, noe jeg ser på som ett pluss for det er der jeg trives aller best. Derfor fortsatte jeg mot toppen jeg ikke viste hvor var enda men tok det svært med ro for å gjøre det tryggest mulig. Utfordringen var den bratte snøen og å vite hvor fjellet under var da det fortsatt var store skavler opp mot toppen. Selvsagt viste det seg å være mindre krevende videre til toppen enn hva jeg antok da jeg sto på S2 rett etter at raset gikk. Bildet tatt knapt ett minutt etter at raset gikk. Deler av skavlen sto igjen så vidt det var. Fra S2 til S1. Nede til høyre på S1 ser du hvor skredet nettopp gikk. Ut fra beskrivelse på nett så trodde jeg S1 var hovedtoppen, det var det ikke. Nytt lite skar ventet, men nå ser jeg opp mot det som er toppen. Fant toppvarden under snøen! Stupbratt mot vest, jeg legger også merke til at skaret mellom Nestor og nabofjellet Old Goat er 200m høyere enn på kartet som er printet i 2011... På tur tilbake til S2 hvor skiene venter Når jeg kommer tilbake til S2 åpner også himmelen seg og jeg får akkurat det jeg ønsket meg, utsikt mot alle kanter og fjell Den høyere Old Goat Mountain (3120m) i nord Nedkjøringa gikk utrolig fint. Kjørte ned den tryggeste ruta, samme vei som opp. Bortsett fra litt vindblåst parti helt øverst gikk det meste i pudderkjøring hele veien ned til vannet. Fra tregrensa og ned var det mange fine hopp å leke seg med samt at man kunne ha stor fart mellom fint spredte grantrær i nedre parti. Litt humpete og hardt over raset, men samtidig artig å hoppe over tre grantrær som lå veltet!

Ble en litt dårlig tur til Old Goat Mountain (3120m) i Kananaskis i går. Etter en 5km lang innmarsj var jeg utstill og ga opp på 2300m, med over 800 høydemeter igjen. De første 4km gikk flatt gjennom skog fra 1700-1900m, snøen var pil råtten så her brukte jeg godt over to timer. Da stigninga starta på 1900m trodde jeg forholdene bedret seg da det lå 15-20cm nysnø fra dagen før oppå hardere snø. Desverre var det langt på dag allerede, og temperaturen lå på rundt 10c mens sola kokte. Resultatet ble tidenes klabb, hele veien opp til 2300m hvor jeg snudde. Heldigvis fikk jeg sett endel dyr av spennende sort, spesielt Prærieulv da jeg ikke har sett en enda. Fikk også observert noen interessante snøskred. En trøtt prærieulv dette! En av mange ryper som gjemte seg i skogen. Fint nedkjøringsterreng her, snøen ser også fin ut, men det var den ikke. Oppe på 2200m stoppet jeg opp for å se an terrenget videre oppover langs Old Goat Glacier. Planen min ut fra kartet var å gå tett inntil ei bratt fjellside, men sola sto rett på fjellsida og det var svært varm så jeg vurderte å gå ned til en ganske høy og fin morenerygg som gikk hele veien opp dalen mellom isbreen og fjellsida. Mens jeg vurderer går noen små skred ned fjellsida ca 500m forran meg, startet som små snøballer fra toppen, 200 høydemeter over meg. Ca halvveis nede var de tunge nok til å utløse større flak som rant fort nedover og stoppet i gropa til moreneryggen. De neste to minuttene gikk det som en dominoeffekt langs hele fjellsida ned mot meg hvor det nærmeste skredet passerte 30m foran meg. Jeg sto forøvrig trygt, og hadde ei linje med ordentlig skog som gikk opp fjellsida og skjermet meg akkurat der jeg sto. Trelinja var ca 50m bred og gikk 100 høydemeter oppover fjellsida. Snørasene fortsatte bak meg til fjellsida tok slutt 100m lengre nede. Topplaget var ikke særlig dypt, 15-20cm lett snø som hadde blitt varmet opp og komprimert til ett 10cm komprimert og tungt topplag. Fra der flaket løsnet akselererte det svært fort nedover, raskere enn mange av de tørre løssnøflakene jeg har sett rase ut fra lignende helninger tidligere, dette pga tyngden av raset. Har sett mange slike ras på varme vårdager før, men dominoeffekten her var spennende å observere. Rasene gjorde det selvsagt endel tryggere for meg som fortsatte oppover, etter å ha gått ned til moreneryggen. Etter en lang pause på 2300m snudde jeg, var alt for sliten til å fortsette med over 800 bratte høydemeter igjen til toppen. På returen traff jeg også Bighorn Sheep.

I will write this post in English, as there is extremely few reviews of the products from this manufactor per today, so this may interest not only the people in Norway. I have recently recieved my KS 40 backpack from KS Ultralight Gear. This is a Japan based company run by a French guy and it is specialised in ultralight pack, mainly backpacks, but also bikepacks, running pack, and waistpacks, and they also sell some odd accesories for hiking. There is a multitude of possible choises when ordering a backpack from here, and I was mailing with the owner of the company several times to have some advise before I settled for the final order, the answers were more than acceptable rapid and there was no problem to communicate in English. My pack is a KS 40 in TX07 fabric with front- and sidepockets in red VX07. For my left side pocket i opted for an extra high pocket. I also chose to have the aluminium stays/frame and the 13 mm load lifters. The front pocket is the extra large, called Cargo pocket. My extras/accesories is two hip belt pockets and a chest pocket in TX07, a shoulder strap pocket in red VX07 and a shoulder strap water bottle pocket in mesh. The total weight for all described above is 574 grams, including the elastic straps for a closed cell pad back plate and another elastic strap for strapping for example a sleeping pad outside the front pocket or under the backpack. Without any of the removable pockets, the total weight is 433 grams, and it's possible (and easy) to remove the frame and end up with a frameless pack of 386 grams. It's even possible to get rid of 15-20 g by remove the elastic straps and to save another 50ish grams by choosing TX07 or mesh pockets instead of VX07. The backpack is comfortable and the handicraft is high quality, and it's the lightest framed backpack I've ever seen. The price is ok, but for US citizens the custom and mailing cost from abroad will make it an expensive option compared to their domestic market of ultralight backpacks. The frame is remarkably effective despite it's simplicity The drawbacks is a need to have a closed cell pad as a back plate, otherwise the metal stays will dig into the shoulder blades. This tend to get the back a bit clammy. I have just tested this pack for a day but I can already say it's a big chance my Zpacks Arc Blast will be for sale soon.

fikk beskjed hos min lokale Sport1 butikk at myggmiddelet de solgte tideligere innholdt 18% DEET, og ble tatt ut av hyllene på grunn av at det var for sterkt. Så jeg vil gjerne vite hva det de selger på apotek heter som innholder 50% DEET? bestilte selv myggmiddel på Ebay som inneholdt 97% DEET og det er det fungerte helt rått! Var på fjellet forrige uke og hadde på meg shorts og sandaler til midnatt uten å få et eneste stikk Det surret så mye utenfor gapahuken at jeg va usikker på om jeg kom til å få sove.. Det er det eneste jeg har prøvd som jeg virkelig kan si med sikkerhet at det virkelig holdt mål. Har bestilt mer av den sprayen for den skal jeg ikke til fjells uten stemningsbilde fra Lappland

Tror dine mistanker ikke var helt borti natta, ser ut som ytterduken kommer konstant anni innerteltet....

Dette må være den mest deprimerende tråden på FF

Den planlagte raseringen av villmark i Flå/Vassfaret er galematias. Bildet er fra en rast i sommer og viser området som skal teppebombes med infrastruktur. Utfor kanten ligger Flå, bak fotografen ligger hjertet av Vassfaret. Jeg gremmes! Det er ikke mangel på skianlegg, hyttetomter, hotellsenger i området, så hvorfor?

Vassfaret. Stadig vekk nye veier til hytter som kun var tilgjengelig til fots før og hugging av skog.

Noterer meg denne tråden for de dagene jeg er i altfor godt humør. Men en liten bønn? Glem partipolitikk rundt dette. "Satse på miljø" er noe man kun gjør i valgtaler uansett parti. Utviklingen fra 1900 og fremover er ganske klar - uberørt natur skal bort. Mitt bidrag er Rembedalsvatnet - sikkert masse strøm, men det ser ikke ut i måneskinn, og absolutt ikke i kveldssol.

Tennvæske... Må jeg innrømme at det værste tullet jeg noen gang har helt på min omnifuel. Nr.1 Det soter værre enn en brann i en oljebrønn. Nr.2 Det brenner fortere enn bensin på en allerede brennende grill. Har sett flere her inne prise tennvæsken opp i skyene. Men etter å ha prøvd det på en tur kan jeg si det er siste gang jeg gidder å bære med meg tre ganger så mye væske i forhold til om jeg skulle hatt med fritids parafin. På en tre dagers tur i temp +2 til +10, med moderat fyring i teltet(3-5 timer pr dag) brukte jeg svimlende 3 liter tennvæske. Med parafin ville jeg knapt ha brukt 2.