Vinnerliste

Med nytt utstyr fra Zpacks fristet det å teste både seg selv og utstyret på en tur med litt lengre dagsetapper enn jeg normalt pleier ha. Onsdag kom pakken med nytt telt, sekk, bukse og jakke fra Zpacks og samme kveld var sekken ferdig pakket etter å ha slått opp teltet et par ganger i hagen og sett at alt var som det skulle. Værmeldingen så også bra ut når jeg sjekket tidlig i uken, nesten så det var litt for godt vær til å få testet utstyret skikkelig. Totalt kom sekken med alt utstyr før mat og drikke på 4,8 kg, det er vel strengt tatt 0,3 kg tyngre enn ultralett, men med klær og sovepose for norsk høyfjell i september bør det vel likevel være innafor. Totalt med mat og en halvliter cola var startvekten på ca 8,5 kg. For de som måtte være interessert i full pakkliste: http://lighterpack.com/r/rwdbh Dag 0 Torsdag etter jobb setter jeg meg på bussen til Bergen og videre med natttoget til Finse. 01:30 natt til fredag stopper toget på Finse stasjon og jeg er klar for tur. Med hodelykta går jeg forbi finsehytta og over dammen. Etter en times gåing i mørket finner jeg en ok teltplass og setter opp teltet. Neste morgen våkner jeg til soloppgangen. Flott å ha god utsikt fra teltet uten å trenge stå opp, noe jeg savnet i tunnelteltet jeg hadde tidliggere. Dag 1 Finse - Bjoreio (37 km) Kommer meg avgårde kl 8 og går mot Kjeldebu, en utrolig flott rute selv om det er noe kupert enkelte steder. Sliter litt med høyrekneet deler av dagen pga det kuperte terrenger, men etter en ibux og en støttebandasje rundt kneet går det bedre. Nesten hele dagen har jeg utsikt mot Hardangerjøkulen først i vest og senere bak meg etter som jeg nærmer meg Kjeldebu. Kjeldebu ser folketom ut og jeg fortsetter raskt ferden videre mot Dyranut hvor det blir en kopp kaffe og et kakestykke før jeg går videre mot Bjoreio. Litt etter broa over Bjoreio finner jeg meg en grei teltplass for kvelden. Klokka har blitt 8 og jeg har hatt 12 timer på beina kun med noen småpauser innimellom. Tross knevondt gikk det veldig greit, utrolig hvor lett det er å gå med så lite på ryggen. Dag 2 Bjoreio - Grotflott 37 km Neste morgen våkner jeg igjen til soloppgangen. Koker meg havregrøt før teltet blir pakket og turen går videre mot Sandhaug, egentlig hadde jeg tenkt å gå om Hadlaskard, men pga knevondter valgte jeg å gå den noe lettere ruten om Sandhaug. De to milene til Sandhaug går veldig greit på lettgått sti og delvis traktorvei. Når jeg nærmer meg Sandhaug begynner været å bli gråere og det kommer også noen regndråper. Det blir en kort stopp på Sandhaug før jeg går videre stien mot Litlos. Terrenget her skifter ganske fort karakter etter at Besså er passert. Det blir litt mer opp og ned og fin avveksling fra det flate partiet inn mot Sandhaug. Det blir også mer og mer regn utover kvelden og etterhvert må også regnbuksen på. Går forbi tre stk som har teltet rett ved stien midt mellom Sandhaug og Litlos, de er de eneste jeg treffer etter Sandhaug. Selv går jeg noe lengre og har bare en liten mil igjen til Litlos før jeg setter opp teltet. Dag 3 Grotflott - Borda 30 km Neste morgen er det fortsatt gråvær og det regner godt hele dagen. På Litlos er jeg innom for en liten kaffekopp. Bestyreren har sendt avgårde de siste gjestene og det er siste dagen det er åpent for i år. Han forteller meg at det er ventet enorme nedbørsmengder mot natten og jeg antageligvis kan forvente meg ei våt natt i teltet. Det regner allerede gått når jeg går fra Litlos og ruten går også litt mer sydøst og jeg får vinden rett i ansiktet. Heldigvis holder jakken tett og jeg er god og tørr hele veien. Kneet har heldigvis blitt bedre denne dagen, antageligvis hjalp det godt med en dag i lettgått terreng, men nå begynner jeg å kjenne smerte på forsiden av leggene etter to lange dagsetapper dagene før. Det er lite fristende å ta pauser i det sure været så når jeg kommer til Hellevassbu stikker jeg innom hytta for å varme meg litt og få i meg noe mat. Treffer et par fra Tyskland som også har gått fra Finse, de startet for 7 dager siden, men har gått en noe lengre rute om Torehytten og gått fra hytte til hytte. Etter en kort stopp på Hellevassbu går jeg videre noen km, men det er ikke så lenge før smertene i leggene blir så store at jeg ikke orker å gå lengre så jeg finner en teltplass for natten øst for Borda. Regnværet har roet seg noe når jeg slår opp teltet og jeg håper det verste har gitt seg. Men det går ikke lenge etter jeg har krøpet ned i soveposen før deg begynner å hølje ned og slikt fortsetter det hele natta. Dag 4 Borda - Haukelister 20 km Klokka 4 våkner jeg av at det er noe vått i teltet. Jeg kjenner etter hvor det kommer fra og ullskjorta jeg har brukt som hodepute er klissvåt, den ene armen ligger ned fra liggeunderlaget og mot bunnduken, der er det masse vann og jeg ser fort at det er vann rundt inni hele teltet. En pakkpose har ligget på kanten av bathtuben slik at vannet har kunnet renne inn. På utsiden av bunnduken er det imidlertid enda mer vann og der er ca 10 cm dypt vann. Alle klærne og mye av utstyret er vått, eneste som er noenlunde tørt er soveposen og klærne jeg har sovet i. Jakka og buksa har også ligget oppå sekken så de er heldigvis tørre. Kameraet lå nede i vannet, så det har jeg enda ikke våget å skru på. Tror ikke det er mange telt som hadde holdt vannet ute på en så dum teltplass, så her kan en nok ikke skylle på teltet, kun på en dårlig valg av teltplass. Jeg bruker snyltekoppen til å øse bunnduken for vann og prøver å sove litt videre fram til det blir noe lysere ute, så lenge soveposen er tørr er det ikke så mye mer jeg kan få gjort før det blir lyst uansett. Klokka seks står jeg opp og får pakket sammen utstyret og jeg tar fatt på siste etappe mot Haukeliseter. I etterpåklokskapens navn er det lett å se at dette var et særdeles dårlig valg av teltplass... Leggene har ikke blitt mye bedre av en natt med dårlig søvn så de kilometerene mot Haukeliseter blir tunge og smertefulle. Ved Mannevatn tar de to tyskerne fra hellevassbu meg igjen og de tilbyr meg noen 600 mg ibux. Disse hjelper på de verste smertene og resten av turen går noe bedre. Men etter en lang og hard tur var det deilig å komme fram til Haukeliseter akkurat tidsnok til å rekke bussen hjem. Bet nok over litt for mye med lange dagsetapper, men jeg kom nå fram og det er det viktigste

http://tv.nrk.no/serie/fjellfolk/DKSF46000213/sesong-2/episode-1 Interessant serie...

Sist helg ble tilbragt på telttur sammen med min samboer Anniken og @kpl. Vi dro til Kvistdalvatna i min hjemkommune, der har grunneierlaget et lite naust med både båt og garn som en kan bruke. En del garnfiske de siste år har resultert i fisk av god kvalitet. Vi dro etter jobb på fredag og campet til søndag. Selv om vi kunne ha overnattet i naustet valgte vi å ligge i telt. Helgen ble brukt til å fiske fra båt, sette og dra garn, gå topptur og bare kose seg i godværet. Vi fikk mye småørret på garn, de største tok vi på stang og vi fikk spist mye fisk i løpet av helga. På tur innover dalen. Etter halvannen time var vi ved målet. Opp med boligen før vi setter garn og lager middag. Undertegnede er i gang med middagen. Toro jegergryte med kjøttdeig av hjort er smaskens turmat. Resultat etter en runde i rundt vannet med båt. Anniken har fått fisk, og det før hun kommer seg ut på vannet. Fiske fra båt. Bacon til frokost. Campen vår. De største tok på sluk, småfisken tok vi på garn. Fiskekoteletter. Anniken lager fiskesuppe. Kaffe og sjokolade. Småørreten er av god kvalitet. Månen kommer opp over Hardfjellet. Kveldsstund i naustet. Leggetid. Anniken fisker. Undertegnede på tur hjem på søndag I fjor hadde vi hatt i alt 22 flått på oss da vi kom fram til naustet(http://www.fjellforum.no/topic/29057-en-flått-søndagstur-en-liten-rapport-om-en-storveies-dag/), denne gangen bare et par stykker. Det er tydelig at den tørre vinteren med lite snø og lite nedbør i vår og sommer har tatt knekken på mye av utysket.

Heldigvis var det ikke mye søppel jeg så på T-stiene mellom Finse og Haukeliseter, men plukket opp en sjokodrikkpose og en pose med søppel som sikkert hadde hengt bak en sekk. Men når jeg så denne ligge henslengt på siten måtte jeg le litt... Tviler på at de som "mistet" den der har lest hva som stod på lappen, ihvertfall har de ikke brydd seg.

Blir ikke det det samme som å si at fysikere og astronomer må høre på prestene for de vet best? PS burde ikke leder for Norges småbrukarlag heller invitert til sammarbeid med både forskere og rovdyrsforkjempere i steden for å ta på seg offerrrollen "vi føler oss kriminalisert og mistenkeligjort" fordi forskere legger frem tall som viser at 4-9% av erstattning for dyr antatt tatt av rovdyr er dokumentert tatt av rovdyr? Debatten og problemstillingen burde heller dreie seg om HVORDAN vi skal få plass til begge(næring og rovdyr).

Da har teltet fått sin første 4 netters fjelltur. Tror jeg kommer til å bli glad i dette teltet, men veldig anderledes fra et Helsport telt eller tilsvarende. Første to nettene var det vindstille og jeg måtte slå opp teltet på vegetasjon siden det ikke var så mange alternativ. Det ble derfor noe kondens på innsiden av duken, men ikke så mye at det var noe problem. Begynte å blåse opp på morgenkvisten andre natta og da kjente jeg 2-3 dråper som ble ristet av duken, men det var ikke så mye at soveposen eller noe annet ble vått. Tredje natta var det vind og regn og da var ytterduken helt tørr på innsiden. Bunnduken er veldig glatt mot exped underlaget mitt og jeg skled litt bakover i løpet av natta når jeg ikke hadde helt flatt underlag. Dette er selvsagt ikke teltet sin feil, men jeg kom nærme nok ytterduken til at det ble litt vått i fotenden. Brukte en lett bivy over soveposen så posen ble ikke våt da. Fjerda natta valgte jeg en dum teltplass hvor vannet samlet seg i løpet av natta (regnet helt hinnsides). Hadde det ikke vært for at jeg hadde lagt noe over bunnduken på ene siden tror jeg faktisk jeg hadde holdt alt tørt, men vannet rant inn her og jeg våkent til 5 cm vann i bathtuben. Under duken lå jeg i 10 cm, så tror ikke det er mange telt som hadde holdt vannet ute her. Så dette var mer min dumhet enn teltet sin feil.

Kongeørn er utrydningstruet (selv om bonden ikke syns det), sau er ikke. Burde være en enkel sak.

Søndagstur med litt ekstra. Det er ikke helt enkelt å ta ut på en vanlig søndagsutflukt med tre dagers tur i beina. Og hvor skal turen gå. Oppe i heia var det meldt om store nedbørsmengder. I tillegg ville Hunnedalsveien være sperret på grunn av sauesankingen. Sitte i bilen kliss bløt å vente på at veien skal åpne, er ingen ønskesituasjon. En eller annen topp ville passe bra, bortsett fra at de også ligger inne i landet og antakelig i regnbeltet. Nei, heller ute ved kysten og helst høyt. En tur rundt på høgjæren kunne passe. Det passet ikke for bestyrerinnen, så jeg ble alene. Og om det var ensomhet jeg søkte denne søndagsmorgen, så var Synesvarden/Holmavatn/ Steinkjerringå rette plassen. Ikke et menneske å se før jeg omtrent var halvveis. Høgjæren er en fin plass for en søndagstur. Høy himmel og flott utsikt. Vindmøller, vann og hei. God sti og slake bakker er også en fordel når beina er litt stive etter for mye gåing. Denne søndagsmorgen var også værgudene blide. Nesten ikke nedbør, og bare så vidt litt trekk, og faktisk et og annet solgløtt. Men vann var det. Jeg har aldri sett så mye vann i de småbekkene som må passeres. Det var faktisk slik at jeg måtte stramme buksa over støvlene en plass. Det hjelper å ha vanntette bukser som kan snøres tett til skoene. Jeg ble i hvert fall ikke våt. Nå var ikke vann det eneste spesielle denne dagen. Nede ved grensen mellom Time og Hå ved et lite skogholt sto det oppmarsjert rød fluesopp. Jeg har aldri sett så mange og så flotte på en gang tidligere. Et stykke før Steinkjerringå tok jeg igjen de første turgåere jeg møtte denne dagen. Det var en del folk lengre framme, og jeg møtte en del på veien tilbake mot Holmavatn. Det som forundret meg litt, var at de til sammen hadde med 6 hunder, og ALLE var i band. Hva har skjedd? Uansett er det positivt, for nede på sletta var det sauer, mange sauer. Jeg møtte et par, og vi vekslet noen ord om "tilhøva", mannen spurte om ikke jeg holdt til på Blåfjellenden. Noe jeg selvsagt bekreftet. Han hadde vært der for 15 år siden, og da var jeg også til stede. Snakker om hukommelse. Jeg hadde trodd turen ville bli «tung» på slutten. Nå gikk jeg nok ikke i full fart opp bakkene mot Synesvarden, og det hjalp på pusten. I fe siste bakkene opp, måtte jeg ta d et litt med ro. Det var liksom ikke mer å ta av. Motoren gikk i en bestemt fart, og det var tungt å skifte tempo. Nede ved bilen kunne jeg igjen bare konstatere at det hadde vært en fin tur, og at jeg hadde fått tatt meg ut – også denne søndagen. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

En kjapp firedagerstur i Børgefjell:) Etter vi ble jaget ned fra fjellet av mygg og klegg tidligere i sommer så følte vi at vi ikke helt var ferdig med parken. Fisken bet mere enn myggen så det klaffet bra:)

Jeg er som regel på tur alene og ofte utenfor merkede stier. Tidligere brukte 1. utgaven av SPOT. Var fornøyd med den og hadde ikke så mye å utsette på den. Familien var fornøyd og fulgte med, i begynnelsen. Etterhvert oppdaget jeg at meldingene jeg sendte ikke ble åpnet, de hjemme så at det kom meldinger så alt er vel OK? Hadde en gjennomgang med heimen og fortalte at det var litt unødvendig at jeg brukte tid på å sende disse meldingene hvis de ikke sjekket de. Vi ble enige om at jeg droppet SPOT-en, forteller grovt hvor jeg har tenkt meg og har med meg en ekte PLB (FastFind - 170g) som jeg kan aktivere hvis jeg kommer ut for et uhell. I vår situasjon er dette en god løsning. Har alltid PLB-en i høyre bukselomme så den er tilgjengelig selv om jeg legger fra meg sekken for en liten speide tur. Brekker man et bein er det ikke alltid så lett å komme opp i høyden for mobil dekning.

Etter en del avsporing er det på tide å pense inn på hva som var min intensjon med denne tråden, nemlig en utvidet utstyrsrapport om Helsport Ringstind Light 2 2014 modell! Jeg har hatt mine to første netter i teltet i helgen. Ikke så mye å snakke om, pent vær og ingen nedbør - men jeg la merke til at det er reflekser på bardunene, så teltet er mye lettere å finne i lyset fra en hodelykt enn mitt gamle var.

Fjellbokken, for å sei det sånn så har egentlig ikkje sauebøndene råd til å drive med sau. Difor er næringa subsidiert av skattebetalarane.

Ganske sulten ørn der borte .... men stilles det ikke krav til dyrehold? Når 20% rapporteres "mistet" hvert år ville i hvert fall jeg stilt noen spørsmål om denne saken havnet på mitt skrivebord.

Som arkeolog kryper jeg vel mer enn de fleste i klærne mine.. Min kollega med den gamle buksa har samme yrke. Stoffet i hans bukse er grovere, men vi opplever ikke rivestyrken som forskjellig (vi har måttet lappe begge to..). Selv om hans er gammel, så er det vel ingen tvil om at membranen er mye bedre i den nye. Jeg opplever også bevegeligheten som bedre i den nye. Når det gjelder klaffer på lommene er jeg helt enig med deg. Ingen tvil om at glidelåsene er blitt bedre enn de var, men de er enda ikke bra nok til at de ikke trenger klaffer. De grove glidelåsene på Trollveggen opplever jeg som de tetteste jeg har prøvd (bortsett fra på tørrdrakta mi).

De fleste hunder tar denne turen fint. Det eneste problemet som kan oppstå er slitasje under potene, sørg for å smøre godt med god potesalve før og under turen. Sokker er ok, men de sokkene som er beregnet for finter og snø slites fort på steinene. Antakelig må de byttes 2 eller 3 ganger i løpet av en slik tur da de slites fort. Se om du kan finne noen litt mer solide sokker. Hvis hunden er vant til å gå lange turer i litt røft terreng vil det ikke gjøre så mye om noe av turen gjøres uten eller med utslitte sokker heller. Jeg har vært på G. med min Alaska Husky og det gikk veldig fint. (Hun gikk også med en lett kløv). Litt sår under potene etter sykkelturen frem igjen, men ingen åpne sår. Brukte sokker på vei opp og delvis på veien ned. (Da hadde jeg ikke flere sokker igjen, brukt opp beholdningen på 10 sokker av det slaget jeg bruker om vinteren og som fint holder 40-60mil (!) på snøføre. Møtte et følge med en større hund (tyngre) uten sokker og med lite trening i å gå i slik terreng like under toppen og den hadde store åpne sår under potene så det er nok litt individuelt. Men selve terrenget er ikke noe problem, ikke noe klyving slik at hunden lett tar seg frem på egen hånd. Lykke til og god tur!

Kranglingen/diskusjonene i Saltdal fikk en noenlunde lykkelig slutt. Lars Monsen og sauebøndene møttes over en kopp kaffe og diskuterte saken. Det er kanskje ikke like spennende for media, men egentlig er det vel der debatten hører hjemme. http://www.dagbladet.no/2014/08/16/nyheter/innenriks/lars_monsen/sau/saueneringa/34801610/

Har laget en oversikt over presenninger/tarp. En ny oppdatert versjon mars 2016: Tarpoversikt Jeg har fjernet pris, da dette er ferskvare, samt en del annen spesiell informasjon. Oppdatert med innspill som har kommet inn. Fortsatt firkanta med unntak av Hilleberg tarp 5. Lighterpackversjon: http://lighterpack.com/r/1xlnr5 Google spreadsheet: https://docs.google....dit?usp=sharing Utgangspunktet er norske butikker/norske nettbutikker. Sortert etter vekt. Tanken er å kunne sortere på både tilgjengelighet, pris, størrelse og vekt. Vet ikke om material også burde være en faktor. For noen kan antall bardunfester også være avgjørende.

I dag kom det et 2014 modell Helsport Ringstind Light 2 i posten. Jeg har et eldre Ringstind 2 telt fra før og er veldig fornøyd med det, men jeg kunne tenkt meg noe lettere. Derfor kjøpte jeg tidligere i sommer et Ringstind Superlight 1-2 for lettere turer, men jeg solgte det etter to turer pga at det var alt for lite og trangt for min smak... Derfor kom jeg inn på tanken at jeg skulle holde meg til mitt gamle Ringstind 2, men jeg kom til å kikke innom helsport sin hjemmeside en kveld jeg satt og surfet, der fant jeg Ringstind Light 2 i ny modell av året som ble påstått og være opptil 30% lettere enn før og med oppgradert ventilasjon som gjorde teltet til et firesesongers telt. Jeg var skeptisk til dette, men bestilte ett likevel. I verste fall får jeg et telt med ventiler jeg kan lukke, noe jeg savnet på mitt gamle telt. Jeg veide teltet og satte det opp på plena nå i ettermiddag. Pakket i posen. 1644 gram! Helsport oppgir 1,6 kg på hjemmesida, så dette er innafor. Samme størrelse som mitt gamle Ringstind, men 0,4 kg lettere. Behagelig å kunne lukke igjen luftingen på innerteltet, det går ikke på mitt gamle Ringstind 2. Denne ventilen kan heller ikke stenges på mitt gamle telt. Etter førsteinntrykket er jeg kjempefornøyd. Da gjenstår det bare å se hva teltet tåler av bruk, det er tynnere og lettere duk enn mitt gamle. Teltstangen er DAC featherlite og den regner jeg med tåler bønna. Jeg kan også nevne at jeg byttet ut pluggene med DAC V-pegs som jeg hadde liggende, har aldri likt pluggene til Helsport noe særlig...

Gjør det samme som @atari - bruker et tynt skumunderlag av typen Multimat Superlite (http://www.ultralightoutdoorgear.co.uk/equipment-c3/sleeping-mats-c58/all-sleeping-mats-c146/multimat-superlite-regular-closed-cell-foam-mat-p129). Den har en fantastisk gripeevne.

Spennende lesing. Vurderer Zpacks telt selv men har ikke fått ut fingeren enda. Har flere pakkeposer fra Zpacks og kvaliteten er det ingenting å utsette på.

Ser ut som en fin tur selv om det ble litt vått. Håper du skriver litt om erfaringene med teltet etter hvert, ser spennende ut.

Jeg har alltid med meg en tynt liggeunderlag av skumplast (veier 232g) som jeg legger under Thermaresten. Da sklir det ikke.

Det finnes mange forskjellige varianter fra Therm-a-rest og hva som fungerer vil nok variere. Jeg legger på noen striper med silikon eller seam-sealer på teltbunnen som jeg gnir godt ut. Det hindrer i alle fall neoair x-lite fra å skli noe særlig. Silikonen biter dårlig på selve underlaget og flasser fort av.

@vassfarmannen Jeg giver mine Keb bukser en vask med noget soft shell impregnering fra Nikwax og derefter får G1000 delen et lag voks. Syntes ikke åndbarheden nedsættes nævneværdigt(det kan skyldes softshell delen), vand perler fint af så længe vi ikke taler om tung vedvarende regn. Har en anorak kun i G1000 den får et lag voks efter hver vask. og syntes også den ånder fint, den er min foretrukne vinter jakke, har så en uld trøje under.

Jeg bruker Lundhags syncro. http://www.xxl.no/villmark/fjellsko-og-jaktstovler/jaktstovler/lundhags-syncro-high-boot-jaktstovel-herre-dm-44/p/1079704_1_style De er høye men jeg bruker alltid knehøye gamasjer i tillegg, uansett om jeg bruker nikkers eller lang bukse. Jeg har også et par lårings fra Hel sport. http://www.xxl.no/jakt/jakt-og-turklar/fjellduk-og-poncho/helsport-larings-large/p/1001058_2_style Disse tar mindre plass, i sekken eller i lommen, enn en pakke tobakk og er alltid med hvis det er fare for regn. De holder regnet ute og er ganske behagelige å gå med. Du bør ha en litt lang jakke ellers så risikerer du å bli våt over låringsene. Dette antrekket har fungert bra for meg i mange år. En annen fordel ved å bruke gamasjer er at hvis du er skitten opp etter beina når du skal inn i bilen eller inn på en hytte / telt så tar du gamasjene av på utsiden og så slipper du å sette deg inn med skitten bukse. Gamasjene kan du skylle i en bekk eller putte i en plastpose.

Jeg vil kommentere det Lars Monsen innrømmer at han mener, til forskjell fra det han prøver å ro seg unna. Lars Monsen: Jeg vil gjerne ha sauedrift i Norge, og betaler gjerne litt ekstra for lammekjøtt på en restaurant eller i butikk. Men jeg ønsker at man skal ha kontroll over sauene til en hver tid, slik at de ikke lider unødig eller skaper livsfarlige situasjoner langs E6 og alle andre veier. Blir det påkjørsler av sau bør bileieren få erstatning av saueeieren. Lars Monsen er for sauedrift i Norge, men mener at man skal ha kontroll på sauene til en hver tid. En sauebonde tjener dårlig og har derfor ikke økonomi til å ha gjetere i marka. Det trengs 2-3 gjetere pr. gårdsbruk. I tillegg er det ikke lett å holde sauene samlet. Spesielt ikke i skog. For å hindre at sauene havner på veiene eller andre "uønskede" områder, trengs det gjerder. Ofte mange gjerder og ofte veldig lange gjerder. Gjerder så mange og lange at bonden verken har tid eller økonomi til å sette de opp. Det må også drives vedlikehold av de samme gjerdene. Ved oppsett og vedlikehold skal tunge gjerdestaur og netting bringes ut i også nær ufremkommelig terreng langt fra veiene. Hvem skal betale for dette? Det er ikke et alternativ å ha sauene på innmark hele året, for da er det ikke fôr til dyrene om vinteren. Altså, bøndene MÅ slippe dyrene ut i skogen, med mangelfulle gjerder og mangelfull gjeting. Det er ingen tvil om at gjeting fungerer, og mange bønder er flinke til å gjete sauene sine. Å gjete sauene en periode i et ønsket beiteområde, for at de i større grad skal holde seg der om sommeren og ikke langs veiene, gir god effekt. Mange bønder er også flinke til å sette opp gjerder. Gjerder de ikke må sette opp, men som de setter opp for at sauene ikke skal plage andre. Men, det er begrenset hvor mye tid og penger en bonde kan bruke på dette, og skal vi forvente at en bonde skal jobbe døgnet rundt hele tiden for luselønn? Mange bønder gjør så godt de kan, og vel så det, med for dårlige ressurser. I tillegg til gjeting over en begrenset periode, er det også effekt av å slakte sauer som går i "uønskede" områder. Områder nær veien og sivilisasjonen. Sauer går gjerne til de samme områdene år etter år, dit de ble tatt med som lam av moren. Ved å sende mor og lammene til slakteriet som går i disse "uønskede" områdene, vil disse "problem-sauene" kunne reduseres, men på langt nær fjernes. Sauebonden gjør så godt han eller hun kan, men for å innfri Monsen's ønske må sauebonden jobbe døgnet rundt, og når en bileier kjører på en sau, så skal bonden betale for dette også. En saueeier bør ikke ha rett å avlive en hund, det må en nøytral tredjepart inn. Dette er i grunnen en god tanke, men hvis det ikke er mulig å få ropt inn verken hunden eller hundeeieren, for å få kontroll på hunden som springer rundt og dreper flest mulig sauer, så må jo bonden ha lov til å skyte hunden. Sauene må gjerne fortsette å beite i utmarka (men like fullt med sauefrie soner noen steder i landet) og holde krattskogen nede, men alltid med gjetere til stede. Minst en gjeter bør ha børse med gummikuler for å jage bort eventuelle rovdyr eller løshunder som ikke kommer på innkalling. Den krattskogen som vokser opp der det ikke er sau lever jeg godt med. Det må presiseres at ansvaret ikke bare ligger hos saueeierne, men enda mer hos politikerne, de som legger systemet til rette og vedtar lover. Igjen, sauebonden har ikke økonomi til å lønne gjetere til å passe på sauene sine, og jeg tviler veldig sterkt på at politikerne ønsker å bevilge penger til dette. Hvor dyrt skal sauekjøttet bli? Hvordan skal en kunne si noe fornuftig om noe en ikke har forutsetninger for å si noe fornuftig om? Så eg unnskylder deg, Lars. Du har gjort en fremragende og formidabel jobb med å formidle friluftsliv og med det inspirert folk til å komme seg på tur. Fortsett med det, men la ekspertene, sauebøndene, uttale seg om saueholdet. Forskere og politikere må også i større grad begynne å høre på sauebøndene. De vet best. Til slutt vil jeg fremheve "josteink" spesielt. Han har kommet med mange gode, opplysende innlegg i denne debatten.

Gravlunden ?

Takker for første rapport. Bare litt misunnelig fordi min fjelltur ikke blir noe av (tips: ikke vent på nytt telt og ikke skad foten dagen før du får teltet), nå blir det en labbetur i Østmarka i stedet... Glatt bunnduk? Rene skøytebanen. Jeg håper jeg har løst det. Siden Multimat har disse fine, lange snorene i ene enden, så kan underlaget fortøyes i bunnduken. Forhåpentligvis en farbar løsning. Ja, det har vært tørt i sommer, så da blir det fristende å slå leir på den paddeflate gressflekken med alle de bare steinene rundt...

Jag är inte så säker. Visserligen har jag en Arcxteryx som också gick sönder nästan genast, precis som mina Falketind byxor från Norrøna. I båda fallen sitter felet i materialet (Gore-Tex paclite, med brun innesida). Dessutom har vi ju fått se en video här i tråden där Norrøna på ett pedagogiskt och bra sät visar deras jackors utveckling under åren. Där kan man tydligt se att när det gäller form och funktion låg man länge i topp, men har på dom senaste 4-5 åren ändrat stil: Mer utessende och mode, mindre av vettig funktion. Ett annat exempel är dom överdragsvantar som jag hade och tappade bort och norrøna hade ändrat produkten från marknadens bästa till helt oduglig när jag skulle köpa nya. Uppenbart har man slutat att testa produkterna i fält, eller slutat bry sig. Satsa mer på reklam och brochyrer istället för att lägga pengar på testning. Och det verkar ju fungera; Norrøna har nog aldrig sålt så bra som nu. Så marknadsmässigt är man på rätt spår. Och när det gäller att gå från funktion till utseende och sänkta produktionskostander så är ju inte Norrøna ensamma om det på marknaden, tvärtom. Bra skaljackor går knappt att uppbringa idag, det spelar ingen roll var man betalar. I princip alla har vattentäta blixtlås utan slå. Billigare att producera, mycket sämre funktion när man är ute i fuktigt väder och går eller anstänger sig på annat sätt. Det blir ju inte bättre att hela plagget är i 3 lagers tyg istället för 2 lager med nätfoder eller vanligt tunnt foder (nylon eller PP), men det går ju ibland att komma runt med en lätt jacka under. Men kondens på insidan av jackan blir det ju, vilket man skulle ha sluppit med 2-lagers lösningen. Det är bara det att en skaljacka i 2-lagers tyg med foder kostar mycket mer att tillverka än en 3-lagers som man snabbt kan limma ihop i Kina och sedan sälja till nogån europe för 4500NOK. Och den blir lättare, vilket är viktigt på dagens vikt-hysteriska marknad.

Umm, hvor er bildene av dette ?

Hei Enig i at vader ikke vil trekke ned - det gjør oljehyre heller ikke - tross gamle påstander. Har prøvet! Man malflyter som nevnt ovenfor Men det er forbasket tungt å svømme i o veldig tungt, når en skal opp av vannet - og ikke minst vanskelig å få av sig i vannet. Stryk og valser vil jeg slett ikke tenke på her. Hvis det er for å slippe skvalpende bunnvann i kano kan Skrittstøvler/lårings kanskje være en løsning, som er lettere å få av sig. (helt OT: @7thomas: Som ex yrkedykker har jeg sett flere komme til overflaten med ræva først pgr. av luft i tørrdrakt. Verst var egentlig gammel kopperhjelm med bryst- rygg lodd. Al vekt i toppen og meget romslig drakt! Mange triks for å unngå dette! På overflaten ligger du ganske riktig vannrett, men turen opp kan lett forgå beina først!) Hilsen Elgen

JA! Prøv å sov på eit tynt underlag og du vil oppleva at du er kaldt mot bakken. Invester i eit godt underlag. Finnes mange tråder her på forumet om liggeunderlag, søk og les.

Støtter Barskekarsten. Du skal være veldig forsiktig med utstyr du kan få vann inni om du ikke er veldig nær land og vannet er flatt eller stilleflytende. Det som blir sagt over om at du flyter på overflata sjøl om klærne er fulle av vann er IKKE riktig om du er i et stryk. Der følger IKKE strømmen overflata, og du blir dukka av bølger og valser. Å komme seg til overflata igjen med klær fulle av vann er vanskelig og det blir fort farlig. Men, jeg forstår at komforten er fristende. Må bare brukes med forsiktighet og ikke i nærheten av stryk.

Jeg hadde tenkt til å kommentere det selv - Holmetjern ligger nedi ei gryte med bratt og tett skog på alle kanter unntatt i sørende der hvor elva renner ut, men her kommer grusveien helt opp til vannet så det er ikke så koselig å telte her. Men på "halvøya" i motsatt ende går det helt fint å telte. Er et par bålplasser her og minst en fantastisk fin teltplass, men det er mye skygge. Vi var ved Holmetjern på denne turen Det er sikkert mye finere å ta toget til Movann og gå til Holmetjern herfra enn fra Hakadal som vi gjorde. Fin plass, også for telt

Sweet! Den ser utrolig bra ut, takk for tipset:D Må jo være en fordel at den er litt vanntett også, selv om det teoretisk sett skal være tørt inni teltet. Hva slags dunpose bruker du inni? Mulig jeg misforstår nå, men bruker du lakenpose i tillegg til soveposen? Ser forresten at ligger til 2000 på xxl, det var jo en snill pris

Det ble ikke Stutaheia. En kveld på Blåfjellenden er noe jeg ser fram til med glede. Jeg har tilbrakt mange kvelder på hytta i selskap med andre og enkelte ganger alene. Denne kvelden var det ikke så fælt mange folk på hytta. Det kom tre karer opp dalen. De var fra Tyskland, og hadde overnattet i telt nede ved Mån. De tok gjerne inn på et rom. Men etter å ha sett på priser og regnet på totaler, ble det en omlegging av planer. Teltet ble slått opp nede ved elva. Rett før mørket kom sigende, kom det 4 stykker fra Hunnedalen. Det var to mødre med hver sin unge. Den ene hadde avtalt med Turistforeningen at hun skulle være hyttevakt fredagskvelden. Det er kjekt at noen tar på seg ansvaret for driften av hyttene. Og det er nødvendig – av og til. Denne kvelden var det en gjeng ungdom som nok hadde en litt avvikende oppfatning av hva som menes med «ro klokken elleve». Og de ble oppfordret til å finne køya i totiden. (At de fortsatte praten rett utenfor hytta er en annen sak. Men bare prat og litt latter, ikke fest og basar.) Og lenge etter at det var blitt mørkt, kom det 3 + 1 jente fra Hunnedalen. De hadde alle sammen gått feil opp ved vaet. De tre jentene som var sammen var helt upåvirket av problemene, og fant seg fort til rette. Den ene jenta – eldre og voksen, hadde med hund. Som stort sett fikk gjøre som den ville. Men ikke inne i hytta. Hun virket også noe usikker på hvordan ting skulle gjøres. Alt ordner seg selvsagt. På annekset kom det også folk lenge etter at det var blitt mørkt. To jenter fra Flørli. De hadde sett hytta før det ble mørkt og hadde bare gått i mørket den siste biten. Er det en ny trend for jenter på tur, det å komme til hytta etter at det er blitt mørkt? Høsten er kommet til Blåfjellenden. Det lyser gult i maka. Bladene falle fra bjørka og rognebærene er helt røde. Selv om det var varmt så lenge sola var framme, ble det kjølig ut over natta. Fortsatt er det grønt og frodig enkelte plasser, men i høyden, over 800moh er det brunt og trist. Fortsatt er det noen gode uker igjen av tursesongen, og så lenge det ikke har vært frost, vil det være en del blader igjen på trærne. Morgenen kom med regn. Som lovet av værmeldingen. Broderen sto for frokosten – som vanlig. Jeg hentet vann og begynte på rengjøringen. Vi burde liksom kunne komme oss av gårde tidlig, men som vanlig – ting tar tid. Og så kom regnet. Det var egentlig meningen at jeg skulle ta turen over Stutaheia tilbake til Lortabu. Regnet, og det at broderen kunne kjøre meg opp til bilen avgjorde saken. Det ble den vanlige turen over til Hunnedalen. Vi ventet litt, men det så ikke ut som om det ville holde opp å regne. Etter en liten diskusjon, ble vi enige om å ta ut. På vei opp bakken, var selvsagt ikke regnet så ille som det så ut. Oppe på brinken fikk vi vinden og regnet i ansiktet. Det var så avgjort ikke dagen for høy hastighet. Jeg tror vi begge var ute og skled flere ganger, og bare flaks gjorde at jeg ikke lå langflat i sorpa. I anledning værmeldingen – som var god, hadde jeg bare med en gammel lett to-lags Gore-Tex jakke. Og det var så avgjort mulig å kjenne forskjell på denne jakka, og min vanlig Norrøna Dovre. Hetta på Norrønajakken er tettere til ansiktet og står bedre. Armene er lengre og beskytter fingrene mot regn. Glidelås og klaff er tettere og slipper ikke gjennom regn og vind. Sist men ikke minst så er Dovrejakka lengre og går nedforbi rompa. Min Norrøna Dovre er så avgjort verdt prisen i forhold til den lette jakka. Det var tydelig mer regn i hunnedalen enn lengre inne i fjellet. Nedover dalen randt det over alt, og elva var stor. Og fra annet hold fikk jeg greie på at det faktisk ikke hadde regnet i det hele tatt, i Espedalen litt lengre vest. Så vi var tross alt heldige som slapp unna det verste været. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Takk for svar! Hvor mye jeg skal gå og hvor langt vil jo variere, men jeg setter helt klart komfort høyest, så lette sko tenker jeg at jeg vil gå for. Jeg kjører ikke hardt og hopper aldri ( i hvert fall ikke enda;), så da høres jo TLT-skoene ut som et bra kjøp for min del.

Jag har TLT5 och PxOne. TLT5an är mycket styvare än många tror. Haken med den är främst att den inte är lika hög som dom flesta andra alpinskor. Jag har kört med den på K2 shuksan och EVI 994. Fungerar bra med båda dessa. PxOne är mer stabil och styvare. Riktigt bra, men naturligtvis tyngre. Skall jag gå långt/många höjdmeter så är TLT5 mitt 1a val, det var ju till just sådant jag köpte dom. Mercury har jag inte provat, men har en kamrat som gillar dom. Det är en lite tyngre och styvare sko än PxOne. Hur mycket skall du gå upp och långt? Är fokus på detta så är TLT6 troligen bästa valet. Är fokus på att köra i anläggning och/eller hårt och med mycket hopp och så så skulle jag gå på mercury.

Hvilken skostørrelse er 26,5 (som du selger) i vanlige sko? Jeg er en rookie innenfor randonee, så har ikke funnet ut av hvilken størrelse jeg har. Og er det performance eller mountain? Og er det egentlig noen merkbar forskjell på disse? Prisforskjellen er jo ganske stor.

@Svandal Ja der bør også ligge en kort beskrivelse her på forummet, af silhexen.

Det er et par tråder om sopp på Fjellforum. Jeg burde muligens ha lagt inn dette som en post, men det passet liksom ikke helt. Er dette soppstuing?

Kanskje disse funker

http://www.skittfiske.no/WebPages/Produkt/ProduktInfo.aspx?plid=60082&gclid=CKTnvu-NzMACFSeQcgodkXQA2g Dette er min favoritt. Nå har de kommet med en exp som er helt vanntett, men også endel dyrere. Jeg bruker min hele året. Bruker alltid lakenpose siden den er greiere å vaske etter tur. Komf. temp øker med ca 4 grader med den jeg har. På vinteren Har jeg en lett dunpose inni den andre. Jeg er også veldig frossen. Fordelene med denn er at den holder bra på lufta så du slipper varme opp ny luft hele tiden. Den blir også veldig tett rundt hodet så det kommer ikke inn mye luft. Den har også et fint pakkvolum.

    Eg gjer tydelegvis ting på ein annan måte når eg går inn og ut av teltet mitt. Etter 10 års erfaring med Ringstind 1 har eg aldri tenkt tanken at dette skulle vera eit problem.

Kan vi vel men da må det bli den gamle. For på den nye er det borrelåsstramming nederst på buksebena Og der har borrelås ingenting å gjøre

Har Bergans Microlight jakke for kun 699,- hos XXL nå. Testvinner i blant annet Fjell og Vidde. Har hatt lyst på denne lenge, og hadde egentlig tenkt å ønske meg den til jul, men til den prisen så ble det en grønn jakke i går. Nesten så jeg fikk lyst på en til i annen farge PS! Bare husk å ta med utskrift av jakken fra nettet hvis dere skal kjøpe for i butikken står det 999,-. Med utskriften i hånden fikk jeg den for 699,-

Litt lenger sør, utenfor en vik som heter Preståa, er øyeren på det dypeste. På dette dypet går det mye sik og her finnes det gigantiske gjedder som beiter på disse. Disse gjeddene kan pilkes fra båt. Gjetter på at den største gjedda i Øyeren ligger nærmere 30 enn 20 kg. I programmet ble det nevnt noe om antall fiskeslag i Øyeren. Selv har jeg sett tre fiskeslag i Øyeren som jeg til dags dato ikke vet hva er. Har heller ikke sett dem i noen fiskeoversikt. En ganske liten sprelsk fisk som graver seg ned i sanden. Ett lokalt navn jeg har hørt er "sandeggle" eller noe slikt. En annen fisk, som jeg har hørt blitt kalt "strømmår", dukker opp i små elver ved santhanstider i titusenvis for å gyte. De ligner sild, men er bare ca syv til ti centimeter lange. Denne lille fiske er ualminnelig dum. Hvis den f.eks svømmer inn mellom to steiner slik at den ikke kommer lenger kan den bli stående der og svømme til den dør. Hvor denne fiske lever resten av året har jeg aldri hørt noe om. Den siste fisken er den aller mest mystiske. Den var kanske femten centimeter lang og hadde finner som en fløyfisk. Den minnet nesten om en "kinesisk drage". Kroppen var tynn og nesten ormeaktig. Hodet var "monsterpreget", forholdsvis flatt og veldig bredt i forhold til kroppen. Og så hadde den veldig store finner. Fant den mens den lå på bunnen. Fargen var brun og litt sort. Øyeren er virkelig et spennende sted når det gjelder fisk. Har sett store stimer av kjempediger gjørs svømme over grunnene på nedsiden av "Øyene", som dette deltaområde kalles.

Hei, vil bare takke for tipset om Fødalen. Vi la inn hviledagen vår der, makan til idyll. Vi fikk til og med en ørret der!! Det var så idyllisk at jeg lurte litt på om vi hadde snubla over en bugg i matrix. Eller kanskje et hull. Så igjen, takk for tipset!

Det der er delvis en myte. Med et belte rundt vadebuksa er det lite vann som kommer nedi, og vannet i vadebuksen er uansett ikke tyngre enn vannet utenfor. Har hatt noen ufrivillige svømmeturer i vadebuksa og om mann ligger på ryggen går det helt greit. Klart det går jo utover hastigheten mann klarer å svømme, men er jo primært i elv eller padling langs land det er aktuelt å bruke vadebukse.

Med Anne Rimmen ventende skulle enhver som er utstyrt med testron funnet rimelig greit fram !