Vinnerliste

Så på websiden til Xtremeidfjord at de skulle kjøre en treningssamling i forkant av Expedition Ammundsen pulkløpet på Hardangervidda. Samlingen skulle ta for seg rigging av camp i vinterfjellet, trekking av pulk og generell sikkerhet og råd for ferdsel i fjellet vinterstid. Selv om jeg ikke skal delta på pulkløpet i vinter så tok jeg kontakt og hørte om det var mulig å bli med siden dette hørtes midt i blinken ut for en som er i startgropen på å lære seg mer om turer i vinterfjellet. Når helgen nærmet seg fikk vi også besøk av en storm her i Stavanger. Torsdag ettermiddag og fredag formiddag er alle ferjeavganger mellom Stavanger og nordover på vestlandet kansellert. Heldigvis åpner ferjesambandet igjen fredag kl 12 og jeg er ikke sen med å komme meg i bilen. Det ble en lang biltur pga mye kaos med trailere som ikke fikk lov å bli med ferja og jeg var ikke i Eidfjord før halv åtte på kvelden. Der oppstod en ny problemstilling, veien over Hardangervidda var stengt for biler under 7,5 tonn pga uværet. Heldigvis får jeg omsider allikevel lov som eneste personbil til å være med kolonnen opp til Dyranut. Kl 9 på kvelden er jeg endelig framme og får en varm velkomst av Kari Varberg som driver Dyranut Fjellstova og som var ansvarlig for treningssamlingen sammen med Thomas Andersen som var årets vinner av pulkløpet. Det blir en trivelig kveld på Dyranut med god mat og hyggelig prat. Totalt var vi fem stk som deltakere på samlingen. Lørdag morgen er det klart for litt teori navigasjon og ferdsel i fjellet før vi pakker pulkene og går ut og trener på oppsetting av telt. Oppsetting av telt utenfor Dyranut Når alle har fått opp teltene og pakket dem ned igjen spenner vi på pulken og legger i vei mot Stigstuv. Det har allerede blitt et stykke utpå dagen og det går vel et par timer før vi må på med hodelykter og bruke måne og kompass til å navigere etter. Selv om det er kaldt og litt vind blir det en veldig fin tur og vi får også et glimt av sola rett før den går ned for dagen. Inn til Stigstuv er det ca 13 km og sammen med en så sprek gjeng kjenner jeg det godt i lårene siden det er første gang jeg går med pulk og første gang på mange år jeg har gått mer enn noen få km på fjellski. Vel framme ved Stigstuv tar vi en liten pause og en matbit før vi snur og går en time tilbake igjen før vi slår opp leiren for kvelden. Klokka har nå blitt 8 og det er nesten helt vindstille og rundt 15 kuldegrader. Teltene slås opp og hele gjengen tar en rimelig tidlig kveld etter en god matbit. Selv om jeg ikke fikk varmet opp teltet da jeg kun hadde med meg gassbrenner så var det greit å erfare av soveposen holdt mål i kuldegradene og jeg våkner varm og god morgenen etter. I løpet av natten hadde vinden snudd og det begynte å blåse opp og snø. Morgenen etter har det kommet 30 cm nysnø og teltene er godt innepakket i snø. Selv glemte jeg å lukke en ventil og snøføyka hadde stått inn i forteltet også med et fint snølag på alt som lå der. Viktig å gjøre noen feil så man kan lære Etter en god porsjon havregrøt og pakking av telt setter vi kursen tilbake med Dyranut. Heldige som fikk vinden i ryggen både mot Stigstuv og siste dagen tilbake til Dyranut, men det blir likevel en del tyngre å gå pga løssnøen, heldigvis er den ganske pakket av vinden de fleste steder. Vel framme på Dyranut blir det en kort innføring i bruk av skredsøkere før helgen avsluttes med en god middag. Takk til Xtremeidfjord og Dyranut Fjellstova for en skikkelig lærerik og trivelig helg! Huskeliste til neste gang: Bedre pakkpose til pulken Lukke myggnettingene i lufteåpningene Kost til å børste bort snø og rim Ta med bensinprimus og tørke alt i innerteltet skikkelig på morgenen før pakking Ta kamera med i soveposen (Batteriet konket etter første bildet på morgenen) Ta med to gryter, en til snøsmelting og en til grøt Ha glider på fellene (for bedre glid og mindre kladding) Huske å ta med kaffe og kakao

Vil jeg ikke ha noen inne på fjellet, hvor har du det fra, Smaug? Hvis du hadde tatt deg tid til å lese (les: skjønne) noe av det jeg skriver samt linkene jeg har vedlagt tidligere, så vil du se at det er motorisert ferdsel jeg ikke ønsker mer av i utmarka. Alle er velkomne i fjellet, men vi må være der på naturens premisser, ikke våre egne. Nå blir jeg virkelig bekymret for kunnskapen din. Jerven er på "rødlista" i Norge, er omfattet av fredningsbestemmelsene i Bernkonvensjonen og således fredet, selv om det er er en regulert lisensjakt. Åsaken til lisensjakten er at jerven regnes som den største faren for sauen, foran bjørn og ulv. Bestanden i Norge er ca 300 dyr. Gaupa ble fredet i 1992, men det ble åpnet for kvotejakt i 1994 for å regulere bestanden. I 2010 kom gaupa inn på "rødlista" og har i dag status som sårbar. Bestanden er nå ca 350 dyr. Det er trist at du ikke skjønner det som står om villrein og fluktreaksjoner. Villrein er ikke tamrein og de reagerer vidt forskjellig på menneskelig aktivitet. Kort oppsummert reagerer villreinen på støy og forstyrrelser ved å forlate området og ikke komme tilbake. Er dette viktig vinterbeite kan det resultere i sult, sykdommer og dødfødte kalver, samt at reinen får innskrenket et allerede presset levesett. Det handler ikke om å la være å "kjøre gjennom flokken", villreinen blir stresset av all menneskelig aktivitet som den registrerer i området og reagerer alltid med flukt. Det siste innlegget ditt vitner om skremmende kunnskapsmangel og en kynisme for viltet vårt som jeg håper vi kan unngå videre i tråden, Smaug.

Stikker sikkert hånda inn i et vepsebol her, men hva er egentlig problemet? Høres jo ut som Fjellsport raner dere ved å ikke gi dere rabatt på allerede nedsatte varer. Regelrett sutring! Og vi sunnmøringer er liksom det kjipe folkeslaget? Og til dere som sier dere allerede har svidd av tusenvis av kroner med dobbeltrabatten når den var tilgjengelig. Grattis! Men ser fortsatt ingen grunn til at dere nå absolutt må boikotte butikken. Fjellsport kommer nok med flere gode tilbud og frem til da så har vi jo minimum 15%. Fortsetter Fjellforum den positive dialogen de har med butikken så blir nok denne rabatten bedre etter hvert. Tror de fleste her inne sitter igjen med et meget godt inntrykk med Fjellsport så litt slakke må jo man kunne gi de om de sier at de ikke tjener nok på avtalen de har i dag. En ærlig sak! Regner med de fleste her inne ikke kjøper en vare på en nettbutikk når internettet sier at den er billigere på en annen? Så enkelt er det jo! Er jo ikke som om Fjellsport krever lojalitet? Sånn! Ferdig.. Regner med det er pga det dårlige været at alt for mange sitter inne og trykker nå

Dei som ikkje kjem seg opp på Jostedalsbreen for eigen maskin kan halde seg heime !!

For meg handler dette i liten grad om en diskusjon rundt skiløpere/ snøscootere, men derimot å verne det biologiske mangfoldet i områdene hvor flere av våre mest rødlistede og sårbare dyr- og fuglearter lever. Det er vel dokumentert at f.eks. villreinstammen har en svært lav terskel for støy og menneskelig aktivitet og at dette allerede påvirker beiteområder, kalvingsevne og på kort tid har endret trekkrutene som reinen har brukt i flere tusen år. Eksemplene er mange, hvor blant annet fjellreven, gaupa, jerv, bjørn og ulv er sårbare arter hvor det kun finnes et fåtall individer igjen. Fellesnevneren er at dersom motorisert ferdsel i naturen øker, presses disse artene ut av sine naturlige biotoper. Naturen er et finslipt naturlig balansesystem, men hvor vi mennesker stadig legger flere og tyngre lodd på feil side av vekten. Naturen har sine egne beboere, som har utviklet seg og forvaltet villmarka på sitt eget vis i titusener av år og funnet sin naturlige plass i økosystemet. Når jeg er der er jeg på besøk, og oppfører meg med respekt og varsomhet for de jeg besøker. Jeg har ingen naturgitt rett til å oppføre meg som jeg vil i områder hvor andre arter er avhengige av marginer for å leve. Tankene slo inn for fullt i helgen, hvor vi var tre jenter på tur. Lørdag gikk vi på ferske villreinspor i snøen etter noen enslige dyr, og ut på ettermiddagen så vi en liten flokk i fjellsiden et par kilometer unna som vi ble liggende og betrakte nesten en time før vi varsomt gikk videre. Tanken på at slike fantastiske treff i fjellet skal bli borte, at reinen skal jages vekk og fortrenges ytterligere gjør meg syk. Gleden ved å ferdes i fjellet består av de små og store opplevelsene, som den utrolige opplevelsen å bare ligge på pulken og betrakte disse nydelige dyrene i fullstendig stillhet i lav desembersol. Jeg håper flere med meg ønsker og vil markere sin motstand mot økt motorisert ferdsel i naturen på vegne av dyr- og fuglelivet, og ikke kun for egne særinteresser. De er i denne sammenhengen ganske små. http://www.villrein.no/LinkClick.aspx?fileticket=2n6uLqxsqoQ%3D&tabid=9308&mid=20715 http://www.aftenbladet.no/nyheter/innenriks/Villreinomrader-lekeplass-for-ungdom-pa-snoscooter-2689659.html http://www.an.no/nyheter/article6751516.ece http://www.forskning.no/artikler/2009/april/217832 http://www.nina.no/Aktuelt/Artikkel/tabid/945/ArticleId/2194/Folg-med-pa-fjellrevovervakinga.aspx http://www.ecosystem-finnmark.uit.no/

Det var en mørk og stormfull natt... I løpet av natten tok vinden seg opp da et lavtrykk seg innover landet. Jeg våknet et par ganger av at tarpen sto som et seil og at all varmen i underteppet ble blåst ut. Stikk i strid med mine prinsipper om lettpakking hadde heldigvis en fjellduk funnet veien ned i sekken min og den dekket opp for varmetapet fra vinden. Kanskje plasseringen min på tvers av ryggen på en bakke ikke var helt ideell allikevel? Flott utsyn men veldig utsatt... Nok en gang lå vi trebananer til godt etter at bålet var tent, så spørsmålet er; er vi late fordi vi henger i hengekøyer eller henger vi i hengekøyer fordi vi er late? Siden været var blitt litt hustrig så pakket de fleste sammen utstyret sitt før frokost og hutret seg rundt bålet mens man skrøt av hvor enestående ens eget utstyr var. Selvfølgelig var alle enige om at jeg hadde det beste og alle var tydelig veldig misunnelige. @ imponerte med overmektige pannekaker, visstnok lagd med en hel boks med rømme samt sjokolade, men da det strengt tatt ikke var bakverk ble han diskvalifisert fra en direkte walk-over da ingen andre konkurrerte i bakekonkurransen. Etter å ha latt bålet brenne ned ble det klart at revolverjournalisten hadde samlet nok bevis informasjon til å skrive en liten snutt om oss så vi pakket sammen de siste restene av leiren og vandret ut...

Se nå begynner vi å komme noen vei her. Du vil ikke ha noen inne på fjellet, bare dyr og "natur" skal være der. Det er en ærlig og redelig holdning til saken. Jeg er med på å fronte at vi kutter ut all turisme og DNT løyper på fjellet. Det eneste fornuftige er å kun la kommunens eller kanskje fylkets innbyggere bruke sitt nærområde uten noen form for merkede spor. Hytter fjerner vi, de har ikke noe der å gjøre. Jerv, og gaupe er ikke sårbare arter meg bekjent, hvor har du det i fra? Det er veldig merkelig om det skulle være lite jerv og gaupe her i Sør-norge fordi i Finnmark er det flust av det og de koser seg sikkert glugg ihjel. Bjørn er det vel også "nok" av iht tellinger, dvs problemet er ikke at levekårene er så dårlige, det er vel heller ønsket om å ikke ha så veldig mange flere, det at ingen vil ha de i nabolaget. Jeg er ikke motstander av rovdyr i Norge og kan gjerne ha de som naboer men jeg forstår meget godt problemstillingen det er for andre at spesielt ulv er i bakgården. Fjellrev skal meg bekjent ikke befinne seg så veldig langt sør og er igjen er oppe i Finnmark hvor scootermonstrene kjører hele dagen og natta lang. Min erfaring er at ville dyr driter litt i snøscooter - og her kunne vi ha startet en mer fornuftig debatt fordi det kan bli et problem i framtiden at folk begynner å jakte fra snøscooter siden det er så lett å komme innpå de. I Finnmark har nok dette vært et større problem enn det som folk flest har hørt noe om, men siden playstation generasjonen ikke er noe særlig til jegere heller, er nok denne typen jakt sterkt redusert...heldigvis. Aldri så gærnt at det ikke er godt for noe. I det hele tatt er jeg åpen på at det vil komme utfordringer mellom snøscooterbrukere og andre grupper, jeg er ikke så pro-snøscooter at jeg har klart å innbille meg selv at alt er gull. Statistikken om fluktstrekning osv på villrein skjønte jeg ikke så veldig mye av, annet enn at man kunne lese ut fra de tallene at villreinen faktisk flytter seg unna om du kommer, om den flytter seg 300m eller 400m er for meg flisespikkeri. Igjen dette er holdninger som må læres brukere av snøscooter. I Finnmark er det en selvfølge at man svinger unna en reinflokk, det skulle bare mangle(jadda det finnes helt sikkert en avisartikkel om en dust som ikke gjorde det). Nå er rein relativt stasjonære om vinteren og flytter seg ikke veldig fra område til område så det ville være fullt mulig å ungå løyper i villreinområde, noe annet ville jo vært helt tullete. Hvorfor kjøre gjennom en reinflokk? Koster jo meg nada kalorier å ta en stor bue rundt flokken eller velge en annen trasé, kanskje kjedeligere for en skigåer som har gått 4 timer på ski og oppdager at en flokk med rein står midt mellom dem og DNT hytta 3km lengre borte?

Med den norske friluftlivstradisjonen i bagasjen tror jeg vi trygt kan ferdes i naturen uten å ødelegge for de som bor der. Enkelt friluftsliv, sporløs ferdsel og tur etter evne er hovedprinsippene i denne tradisjonen. Følger vi denne og lærer opp våre etterkommere å drive et friluftsliv etter disse verdiene, vil vi oppføre oss skånsomt. Synes det er vanskelig å se at dette er en særinteresse. Jeg tror at konflikten rundt motorisert fornøyelseskjøring dreier seg om verdivalg. Det har vist seg at begrepet friluftsliv er vanskelig å definere, men tradisjonen kan vi ta og føle på og i den har motorisert fornøyelseskjøring ingenting å gjøre.

Det er greit nok, men det Ulvemor skriver er at de flykter og aldri kommer tilbake. Hadde det vært tilfelle så hadde det ikke vært villrein på Norefjell (grunnen til at jeg nevner Norefjell er fordi det er det eneste fjellet jeg virkelig kjenner, ut og inn, og derfor er det eneste jeg med sikkerhet kan referere til ang villrein) Jeg mener at det utsagnet var en kraftig overdrivelse. Det gjelder å prøve å holde ting på et saklig nivå om det som blir sagt og linket til skal ha noen troverdighet. Det påstås også av noen i tråden at det kjøres med scooter på Norefjell. Personlig har jeg aldri sett dette eller spor etter det, men jeg skal ikke benekte det. Villreinen der ser ut til å leve livets glade dager, de er sunne og friske og virker ikke nevneverdig brydd av massevandringen som er der.

Førerhund er nok bedre hjelp enn stedsansen til tider Klar over at dette ikke var noen lettvektkonkurranse - sekken min hadde veid 3 kg - men likevel; jern. Noen her må snakke lenge og høyt om karbon for å gjøre bot.

Sitter her med Villmarksliv nr 12 - 2013, der Fjellsport har en helsiders annonse, som de så langt jeg kan huske har kjørt i hele år. I denne står det en rabattkode og følgende undertekst (med forbehold om feil i avskrift!!) "Skriv koden inn i rabattkodefeltet når du handler på Fjellsport.no, så gir vi deg 15% rabatt på alt du kjøper. Koden gjelder ikke GPS, og er gyldig til og med 15.01.2014". (MIN UNDERSTREKNING) Altså, rabattkoden skulle gjelde alle kjøpe, eneste unntak var GPS. Og slik har også Villmarksliv sin kode virket, tilsvarende vår kode her på forumet, helt til de altså nylig brått endret policy. Var for sikkerhets skyld inne å testet nå, og joda "Villmarkskoden" fremstår nå som ugyldig når jeg bruker den på et produkt under ukens tilbud, men gyldig på annet produkt når jeg legger det i samme handlekurv. Altså stikk i strid med deres annonsetekst. (ikke at det er relevant, men jeg mener å huske at jeg brukte rabattkoden jeg fant i bladet Villmarksliv før det dukket opp en egen kode her på forumet. Forskjellen var at koden her gjaldt ut året, mens Villmarksliv koden gjaldt til neste nummer av bladet ble publisert...da fikk man en ny...skjønt man trengte vel ikke være "kryptolog" for å skjønne hva neste måneds kode skulle være)

... som en liten kontrast så har det jo hendt at Oslo Sportslager har gitt medlemmene av forumet 25% rabatt på ordinært prisede varer, og disse har typisk var en uke eller to. Det er et veldig godt tilbud og oppfattes helt reelt.

15% er ikke et raust tilbud når nettbutikken det er snakk om drøsser rundt seg med rabattkoder på 15% i hytt og gevær. Nå er jeg ikke hjemme, men hadde jeg vært det kunne jeg sikkert lagt ut en håndfull rabattkoder på 15% for 2013. Kan sikkert legge ut flere når vi kommer til 2014 også. Poenget mitt er at de sprer slike koder i veldig mange medier og i veldig mange forskjellige kanaler, og de varer i alt fra måneder til år. Da føler jeg ikke at det er et reelt tilbud, men snarere ville jeg følt meg lurt om jeg handlet der til fullpris.

Å ha en scooterløype gjennom villreinområde er ikke noe lurt. Om du går til fots og skremmer bort reinen vil den vende tilbake fordi det går lang tid mellom hver gang de møter folk, og de kommer fortere tilbake om det er lengere tid mellom hver gang de møter på folk. Går det en scooterløype gjennom område vil det være mer trafikk vinterstid, reinen vil da med mindre sannsynlighet vende tilbake. Det er en grunn til at scooterløyper i finnmark ikke går gjennom reinbeiteområder. Om våren når reinen skal flyttes stenges løypene i trekk- og kalvingsområdene. Og dette er snakk om tamrein som ikke er langt så sårbar som villrein. (jeg skriver ikke dette for å dra finnmark inn i diskusjonen igjen, men fordi dette er det eneste sammenligningsgrunnlaget jeg har på rein ) Så å legge en løype gjennom et villreinområde ville vært mindre lurt. Man kan derimot legge løyper langt unna disse områdene, for det finnes da ikke villrein, gaupe, jerv, ulv og bjørn i hver eneste del av landet. Det er da ikke nødvendig med scooterløyper på hvert eneste fjell og i hver eneste kommune i norges land. Lag noen få løyper der det er mulig og ikke kræsjer med andre interesser. Det virker nesten som at enkelte folk her tror at man må ha enten løyper overalt, eller ingen løyper overhode. Og det er ikke alt dyreliv som påvirkes så mye som rein av trafikk, enten det er folk eller snøscooter. En elg for eksempel, vil ikke skremmes bort så lett fra et område. Dette sier jeg på grunnlag av at jeg har bodd i et elgrikt fylke og kommune.

Som jeg har nevnt før: Ordlyden i rabatten fra Fjellsport er ikke endret i fra august og til nå og blir stående slik den står til nyttår. Det var jeg som føyde til (i august) at rabatten også gjaldt rabatterte priser. Om dette var gitt ved en feil det vet jeg ikke, men de fikk kalde føtter ved den eposten som nevnt før. De har opptrådt veldig ryddig overfor oss og jeg tror at man i stedet for å klage på at man ikke fikk fortsette å handle til helt unormalt lave priser på enkelte produkter, så får man være glade for de rabattene man har fått. Jeg har forståelse for at de ikke kan fortsette å selge med tap til de som kun handler til rabatterte priser. Jeg reagerer litt på at du @ skriver at de opererer med villedende priser. Dokumentasjon? Jeg leste nettopp om diverse andre nettbutikker som har gjort akkurat det - bl.a. anton sport og G sport, men ikke Fjellsport. De fortalte meg på telefonen at de har en veldig ryddig prispolitikk - noe jeg velger å stole på. Fjellsport har jo forklart sin prispolitikk selv her på forumet - som jeg anbefaler å lese. Det er ikke profilering på forsiden for de som er innlogget nå mener jeg, og da er også lenken til rabatten borte. Det var derfor jeg hadde den der for alle tidligere og mange har gjort ok kjøp. Fremtiden for slike rabattkoder etc er noe usikker. Vi kunne sikkert ha forhandlet gode avtaler, men vi burde kanskje heller bruke energien på å komme oss ut. Med vi - mener jeg vi som driver forumet.. Det er jo tydeligvis ikke noe stort behov for de.

Jeg burde vite bedre enn å stille spørsmål ved noe som har blitt forsket på, men dette med at reinen stikker av og ikke komme tilbake, det har jeg vanskelig for å tro. Jeg, en kompis og bikkja mi valset innover Dovrefjell, omtrent så langt unna DNT som mulig. Så ikke en eneste T Plutselig står min lille reingjeter og stirrer ut i det jeg tror er intet (han gjør det noen ganger) men da jeg kom meg litt høyere opp så ser jeg plutselig midt i øya på sjefsreinen. Hvem som var mest redd kan diskuteres. De hadde garantert hørt oss, men sto der fordet. Dette var villrein og, ja, de løp, etterhvert. Merkelig nok ikke pga bikkja. Men de virket ikke mer skeptiske enn tamreinen i Jotunheimen. Poenget! Jeg klarer ikke i min villeste fantasi se for meg at de reinsdyra ikke rusler tilbake på et eller annet tidspunkt. Og hva med reinsdyra på Norefjell. Der har det vært folk overalt. Alikevel beiter de rett ved stia. De har sett folk før. Og hadde de ikke gått tilbake til et sted de en gang hadde blitt skremt unna så hadde det ikke vært reinsdyr på Norefjell.

La meg starte med å si at jeg liker Fjellsport.no veldig godt. Jeg synes det er en bra butikk med godt utvalg og god service, setter blant annet veldig pris på at de veier de fleste varene og oppgir en "fjellsport-vekt". Når det er sagt så må jeg skyte inn i debatten at en 15% rabattkode for medlemmer av fjellforum på ordinært prisede varer er helt fullstendig uinteressant, og ikke på noen som helst måte gjør at de fortjener den profileringen de får her på forumets forside. Fjellsport.no kjører 15% på ordinære varer hele året for alle som er interessert. De har en haug ulike rabattkoder som alle gir den samme 15% rabattkoden. Vi har vår her på forumet. I hver utgave av DNT sitt medlemsblad Fjell og Vidde er det også en 15% rabattkode (som da gjelder frem til neste utgivelse av bladet). Uten at jeg kommer på flere konkrete eksempler, har jeg også sett flere ulike 15% rabattkoder til Fjellsport.no en rekke andre steder. Så på en måte kan man si at varene deres egentlig er priset for høyt - de gir ut så mange rabattkoder gjennom alle mulige medier at jeg tviler på at de selger særlig mye til fullpris, så disse "rabattene" er nok priset inn i villedende/veiledende priser.

Jeg er enig med @ost - vi har en regel om å unngå persondiskusjon og det har fungert utmerket. Har man diskutert det menneskelige aspektet ved dette - altså faren for tap av menneskeliv - og tragiske ulykker? Det er vel ikke mindre farlig i norske fjell.. Tenk litt over følgende tall: I Sverige har 63 mennesker omkommet i snøscooterulykker på 7 år. I 50% av de ulykkene var alkohol involvert. http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=109&artikel=5567930 Man ønsker organisert turer - da kan jo følgende skje : http://www.nrk.no/nordnytt/stor-scooterulykke-naer-finnmark-1.10951877 Så svenskene ønsker innskjerping: http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=78&artikel=5496708 http://www.nrk.no/nordnytt/na-kan-dette-bli-forbudt-1.8287586

    INON er ein dårleg indikator for villmark etter mitt syn. Det er bare eit mål på kor langt det er til tekniske inngrep av bestemte slag. Store turisthytter er ikkje eit slikt teknisk inngrep som påvirkar INON, medan svakt regulerte vassdrag er tekniske inngrep som reduserer INON. Det finnst til og med verna vassdrag som er så påvirka av utbygging at det er definert som teknisk inngrep i forbindelse med INON.

Samd i at merksemd retta mot kvart einskild selskap er effektivt med omsyn til å vite produksjonsstad, men først og fremst med omsyn til det etiske. Dersom eit selskap/merke er tydelege på kvar dei står med omsyn til miljø og arbeidsmiljø , er det noko eg gjerne kan betale nokre ekstra kroner for. Sent from my C6903 using Tapatalk

1. Man överdriver kraftigt betydelsen av en sådan här attraktion. 2. Man glömmer att Julster i sig ligger perfiert och det är ganska besvärligt/tidsödande att ta sig dit. 3. Kostanden på 275MNOK för 9km tunnel är helt orimlig. Det blir ca 30000NOK/meter tunnel. Skall dom hyra in kineser att borra tunneln, eller vad hade dom tänkt? 4. Vill man frakta upp folk så är det mycket billigare och mer miljövänligt med gondolbana. Ja, jag vet att den är mer väderkänslig, men i alperna kör man gondoler i upp mot 20m/s. Och exakt vad skall man upp med tursiter på breen att göra i sådant skitväder, även om dom åker buss upp? "Tunellprosjektet vil kunne gjennomførast utan synlege spor i landskapet og utan installasjonar i Jostedalsbreen nasjonalpark. " Hur då? Det står tidigare i samma dokument att man skall anävnda materialet från tunneln till infartsparkering och sådant. Blir parkeringsplatsen osynlig då, eller hur hade man tänkt? Kort sagt: Vill ni ha upp folk på breen; Bygg gondol. Går inte det, bygg hiss inne i berget a'la Gaustatoppen. Att köra buss upp är väldigt 1900-tal. Med gondol upp skulle det nog gå att då ekonomi i projektet också.

Hmmm..... Så var det den villmarksfølelsen da. Intr. lesning her. Mange meninger og synspunkter på hva villmarksfølelsen innebærer. For min del er det helt klart ALDRI om å komme lengst mulig vekk, men å finn de stedene der en slipper unna bilstøy og bylarmen. Ja, vinden spiller inn her men finner da stort sett alltid et "høl" som lyden ikke når. Her i Vestfold er det enormt mye skog men og enormt mye skogsveier som da igjen betyr hytter og trafikk. Tipset fra meg til dere som bor her er å dra innover mot Andbu, Skrim områdene, Kvelde osv. Utall av muligheter. Er dette villmarsfølelse: Akkurat dratt opp en 700gr ørret i et skogsvann med flue, tyribålet knattrer i bakrunn og en elg drikker av vannet på andre siden. For meg er dette helt klart den følelsen. Stillheten, fiskeopplevelsen i et øde skogsvann, se skogens dyr og villt bevege seg uten å ense min tilstedeværelse. Det er villmarksfølelse for meg.

Produksjonsland er et definisjonsspørsmål. I handelssammenheng skal opprinnelsesland følge produktets papirer. Dette er det spesielle (og sære) kriterier for, men for oss forbrukere er det ganske uinteressant. Det er et økonomisk grunnlag for dette (surprise!!!). En kan f.eks få laget stoff i bomull i India, men så lønner det seg å frakte det til f.eks Estland for å få påført søm etc. Det viktigste for oss forbrukere er at selskapet bak produktet tviholder på kravene til kvalitet og funksjon i tråd med egne ønsker og forutsetninger. I mine øyne er det altså selskapet bak produktet en skal holde argusøynene rettet mot heller enn om det er en gul, hvit eller svart kar eller dame som sitter bak symaskinen.Jeg er ikke så naiv at jeg tror en person i Norge syr bedre enn en person fra Vietnam eller hvor det måtte være om de har fått de samme retningslinjer for hvordan jobben skal utføres. Det aller viktigste som forbruker er at en i tydelige ordelag gir tilbakemelding på hvordan vi oppfatter et produkt. Altså, vi skal ikke finne oss i at sømmer går opp fordi tråden ikke er festet for å spare noen øre. Altså at de øker fortjenesten med noen øre på bekostning av vår opplevelse av produktet og evnt plager i felten pga dette osv.

Innledning ... en kjapp titt på Google maps; hold til høyre rundt det første vannet forså å krysse gjennom skogen til leir-plassen – easy as, tenkte jeg. Hauktjern ligger tross alt nesten i byen, så med en plan om tidlig avreise og rutebeskrivelsen mentalt lagret var alt lagt til rette for en kjapp spasertur i dagslys og fritt valg av innbydende furulegger. Kapittel 1 - Fanget Fredag 15.40 Planen om å resie fra jobben før 15 røk da innboksen formerlig eksploderte idet amerikanerne kom på jobb...... 14.50 ble til 15.10 som ble til 15.40 før jeg endelig kom meg avgårde. Kapittel 2 – Endelig fri Fredag 16.05 Et klikk fra nøkkelen og bildørene er låst. 48 timer gratis parkering - sweet. Jeg nikker fornøyd, slipper nøkkelen ned i lomma og entrer lysløypa rett øst for parkeringsplassen. Grusveien nedover var frossen, og jeg registrerer noe overasket at det ligger is på vannet allerede – skulle jeg tatt med vann alikevel ? Hagla ligger igjen hjemme, men jeg har med kniv, så hull på isen skal jeg vel alltids klare å lage. Det hadde vært enklere med hagle. Kunne kanskje kommet i avisen også. Kapittel 3 – En dragning mot skogen Fredag 16.10 Mitt instinkt om å holde til høyre ble utfordret nesten umiddelbart med en avstikker. Fra stor grusvei til en litt mindre en, som snart ble til bratt traktorvei hvor rennende vann hadde funnet sin vinterdvale i frosne hjulspor. Det begynte å snø og idet jeg nådde toppen av bakken ble jeg ønsket varmt velkommen av et lokalt lavtrykk med kuling i kastene. Minst. Og sannelig skrudde ikke noen av lyset også. Frem med lue og hodelykt, no worries. Lysene fra lysløypa og Oslo trengte fortsatt gjennom trærne. Traktorveien ble til et Y kryss og fortsatte som to stier. En mot venstre og en annen mot høyre. Kapittel 4 – Gråbein (i noen kretser bare under navnet mørkredd) Fredag 16.20 Jeg var litt forfjamset for jeg kunne ikke huske dette krysset fra Google maps, men det var i grunnen ikke et vanskelig valg. Så bar det av sted ned mot høyre på stien som forsvant inn mellom granleggene og det dype mørket. Gråbein lusket rundt meg og jeg måtte stadig skremme ham vekk ved å brå-snu meg og lyse innover i mørket. Faren med å gjøre det er, som vi alle vet, at når du da snur deg for å fortsette står han rett foran deg. Det gikk heldigvis bra denne gangen. I alle fall en stund, for om litt dreide stien mer mot høyre og jeg kunne skimte et islagt vann nede til venstre. Dette stemte overhodet ikke med at jeg skal holde høyre og gå rundt vannet, tenkte jeg. Jeg fisket opp mobilen. I og med at vi skulle være i skauen hele helga hadde jeg ladet fullt før jeg forlot jobben og skrudd av Wifi, GPS og datatrafikk for å spare strøm. Problemet var bare at kartet på telefonen plasserte meg mitt blandt lavblokker og rekkehusene på Oppsal. Jeg skal innrømme at jeg ikke visste hvor jeg var, men jeg visste hvor jeg ikke var og det var mellom juledekorerte småhus i en av Oslos drabantbyer. Kapittel 5 – Telefonsamtalen Fredag 16.40 Smart som jeg er hadde jeg lagret nummeret til @tronn før jeg reiste: - Ja det er Eirik - ... ummm...@tronn...? - Ja - ..ok ?....Det er @7homas fra Fjellforum. Jeg tror jeg har gått meg bort... - Hehe, ok, hvor er du nå ? - Hadde jeg visst hadde jeg ikke ringt, men jeg gikk fra parkeringa og tok av første til høyre, inn en traktorvei og nå er jeg på en sti - Du skal gå et stykke på grusvei, det er bare det siste stykket på 5-600 meter som er på sti Fortsettelse følger, i neste episode presenteres bl. a disse nye kapitlene: Kirkeruinene, Foræderen, Turistforeningen, Den forsvunne blå-løypa m.m.

Spritbrennere fungerer nok de, eneste problemet er at alt tar så lang tid for å koke opp det man skal koke opp. Når man skal skaffe til veie flere liter med vann ved å smelte snø er dette nok en liten effektiv måte å gjøre dette på. Spesielt når man har andre oppgaver man også skal utføre. En annen fare, som jeg selv har gjort med spritbrenner når jeg var yngre, var å helle på mer rødsprit mens det fremdeles brant. Ettersom dette var på sommeren var det nesten umulig å se flammen i lyset. Enden på visa ble at en annen pådro seg brannskader pga. at jeg helte oppi mer rødsprit mens det fremdeles brant. Det ble da en liten eksplosjon ut av det hele.

Jeg er en 'godt voksen' mann, og har en WM Alpinelite som jeg har kjøpt og montert original kile/expander på. Nå er den så vid at jeg kan krølle knærne opp under meg når jeg ligger på siden, og soveposen ligger fremdeles rett ut. Vidunderlig

Er trist og unødvendig med motorisert ferdsel i naturen! Det er trass alt ei rekke lukka baner rundt om kor ein kan utfolde seg med snøscooter og andre køyretøy! Motorisert ferdsel bør kunn vere lov i næring,vedlikehald og serving av DNT hytter mm. Her på Vestlandet ( Jostedalsbreen/breplatået) slit vi ikkje berre med snøscooterplaner, men og med noko langt meir bekymringsfullt, nemmeleg planer om masseturisme/cruiseturisme på Jostedalsbreen/breplatået. Er bekymringsfullt at rike bedriftseigarar er så egoistiske at dei vil nytte breplatået til masseturisme og pøse på med cruiseturistar i bussar opp på Jostedalsbreen/breplatået !! For oss som brukar og er glad i Jostedalsbreen er det ein surrealistisk tanke at området vert "mishandla" på denne måten !! Håpar virkeleg det går opp for folk i heile landet kva som er i ferd med å skje på Jostedalsbreen/breplatået for her trengs det virkeleg en debatt om konsekvensane/øydeleggelsane av området!! https://www.jolster.kommune.no/artikkel.aspx?mid1=23&aid=1615#.UkK7btP7IgI.facebook Mange flotte ord og formuleringar her for å smiske seg inn på det offentlege og folk flest for å få støtte til prosjektet. Mykje sjølvmotseiing her. Planen er å finansiere prosjektet med offentlege midlar betalt av skattebetalarane.!! Helsing Ein av mange bekymra brukarar av området!

Henrik her på forumet sier han har planer om å bestille pose fra denne nettsiden: http://www.roberts.pl/ Der kan du spesial-bestille mye forskjellig etter egne behov. Og dette skal være bra kvalitet har jeg hørt.. Det er nå i hvert fall et alternativ Lykke til!

Jeg får en større villmarksfølelse i skogen enn på fjellet, men jeg liker utsikten på fjellet så villmarksfølelsen blir litt nedprioritert. På fjellet kan hvemsomhelst finne på å gå hvorsomhelst, selvom d fleste nok følger T'ene. I tett skog er det ingen som gidder gå utenfor stiene. Det forstår jeg veldig godt og alikevel forviller jeg meg bort fra dem stadig vekk. Det er slik jeg oppdager perlene eller får "alene i verden" følelsen. Har aldri hatt så mye villmarksfølelse som jeg hadde på en 4-dagers tur i Østmarka. Man kan møte folk langt inne i skogen og det er mange som telter der, men gå 50 m bort fra stia og det finnes ikke annet enn deg og skog. Vel, nå kan du kanskje møte på en ulv eller tre, men det gir vel bare enda større villmarksfølelse. Så, min egen "bakhage" er stedet som gir meg mest villmarksfølelse

Det er så utrolig lett å ty til personkritikk istedet for saklighet. Hvis du er uenig i mine synspunkter, så ville det vært fremmende for hele diskusjonstråden at du la frem din uenighet fremfor å gå på person slik som her.

hatt med den på bildet et års tid, er av metall. fant den på villmarksmessa i fjor. funka fint, bortsett fra at noen av strikkene smelta. hender snø fryser fast, men blir jo et kompromiss...

Det er vi helt enige om, Lompa. Imidlertid høres det av og til ut som om det er titusenvis av ulv der ute når enkelte uttrykker seg om behovet for utryddelse av arten. I Norge er det pt. ca 30 voksne ulv og så vidt jeg vet et valpekull som forhåpentligvis får lov til å vokse opp. Disse er fordelt på ca 160.000 km2 utmark, så veldig trangt er det ikke .

ja, dette var interessant , vi har tidligere hørt her i denne tråden at rein ikke lar seg forstyrre av person på snøscooter, men kun av personer til fots / på ski. alltid greit med litt dokumenterte påstander

Jeg pleier å børste av rimen før den smelter. Dessuten er det ofte ikke så ille som det ser ut til. Noen dager går helt fint.

Åsnes Amundsen Expedition med 40% rabatt på Sportsnett i dag: http://www.sportsnett.no/s/p.aspx?pid=5697&cid=338# Tilbud på en del andre Åsnes-produkter også.

De står høyt, men som du ser har dette skrånende ender. Høyt nok til vanlig vintertelting. Skal du krysse Svalbard ville jeg kanskje velgt noe tyngre, men for en vanlig norsk vinternatt med litt ruskevær holder det mer enn bra nok. Om du vil ha dem litt høyere kan du se på Skule. Det er et par hundre gram tyngre. Forteltet er mindre. http://www.fjellrevenshop.no/fjallraven-skule-rs-2-p-377-c-146.aspx

Konteksten til min post om prisen på Whisperlite var _OS_ sin post der han viste til at Whisperlite koster kr 1.999 hos to andre, men bare kr 1499 ordinært og kr 1095 på ukestilbudet hos Fjellsport. Og her viser jeg altså til at produktet faktisk koster 1049 hos xxl.no. Ergo at det blir svært missvisende når fjellsport-prisen fremstilles som eksepsjonell! At du sier at prisene hos XXL svinger, endrer ikke på dette. Tvertimot, det er vel å forvente at prisene svinger i et markedet der aktørene forsøker å tilpasse seg hverandre, etterspørselen m.m. Og at sum-total varierer alt etter hva man legger i handlekurven, hos hvem og når, er jo også åpenbart. Her illustrerer dette nettopp at ingen bør ta for gitt at en butikk til enhver tid er billigere enn alle andre - heller ikke med den faste rabatten som er diskutert her!

Har lest alle innleggene deres så langt. Det jeg vil si er at det er forskjell på villmarksfølelse og det å finne roen i marka! Jeg bor i Lofoten og her får jeg aldri den gode villmarksfølelsen. Uansett hvor jeg går, så vet jeg at det er kort avstand til veg eller beboelse....dette demper min oppfatning av villmarksfølelse. Men ro og fred finner jeg stort sett overalt, bare jeg slipper å se spor etter mennesker..... -Reven

Det er et lite paradoks at noen for å komme i villmarka må en reise langt og lenge. Da blir liksom vinninga opp i spinniniga. Kommer jeg bare over åsen der skogsmaskinene aldri kommer fram så er jeg inne i villmarka. Her er intet spor av mennesklig aktivitet så lenge skooterene holder seg borte om vinteren.

Fjällräven Tur bukse. En genial bukse til vinterfjellet! Passer perfekt til Singi jakken! Dette blir nok min favoritt etter Keb buksa Kjøpt fra Jakt og Friluft som forøvrig får veldig godkjent på service, pris og leveranse! Salget foregikk gjennom Facebook chat'n! http://www.jaktogfriluft.no/display.aspx?menuid=0&prodid=25317

For min del, er det nødvendig med litt utfordringer for å få den gode villmarksfølelsen. Mestringsfølelsen, (eller illusjonen av), jeg føler etter en elvekryssing i Børgefjell, eller etter å ha fått kokt fisken på bål i skikkelig drittvær, er nødvendig for at turen skal bli vellykket. Nå er det ikke sånn at jeg krysser ei flomstor elv ved siden av brua, det er heller vissheten om at det ikke finnes noen bru, dette må du klare selv. Søppel finnes det dessverre overalt i Børgefjell og Saltfjellet også, det dreier seg mer om en ørliten spenning, en liten usikkerhet om hvorvidt dette går bra eller ikke. Kommer jeg over ved Jaamegaaloe, eller må jeg krysse både Bisseggelva og Kjukkelelva...Finner jeg ved, eller må jeg bruke opp siste rest av gassen, osv. Det blir liksom ikke det det samme i Trollheimen, der det bare er å gå en liten omvei for å komme tørrskodd over en liten bekk.

Neida, selvsagt er ikke telterne bedre mennesker. Tvert om har de jo misforstått helt, i Norge er idealet å gå i flokk. Fra hytte til hytte, på oppmerka sti. Det er dette som er idealet, må vite.

"Villmarksfølelse" - tja, ikke like enkelt å få til når man kikker på kartet og finner at det sjelden er mer enn 5-6 timer til en vei eller høyspentledning. Der ligger det jammen en rusten gassboks i lyngen. For min egen del hjelper tre ting: - utenfor sti og vei - utenfor allfarvei - muligheten til å innbille seg at sivilisasjonen ikke er rett over neste rygg Da trenger det ikke å være så langt av lei.

Hei. Jeg har brukt Voile 3-pin med Varg Polar sko, ganske aktivt i 3 sesonger. Jeg har ingen erfaring med Chilien. Det har blitt både lange og korte turer. Bindingene synes jeg fungerer helt utmerket, da de som nevnt over har muligheten til å ta av hælwiren. Bindingen er myk og god å gå med bortover og oppover(kan også sette på hælløftere for toppturer), samtidig som jeg setter veldig pris på kjøreegenskapene og støtten wiren gir nedover. Bindingen er også enkelt satt sammen, noe som gjør den lett å reparere dersom noe skulle skje. Når det kommer til skoene kjøpte jeg disse mye på grunn av den løse innerstøvelen. Dette er en funksjon som virkelig kommer til sin rett ved lengre turer uten mulighet for skotørk. Ved å ta innerskoene med i fotposer og etter hvert sovepose har jeg ofte nytt å være den eneste i leiren som slipper å tre føttene ned i to isklumper på morgenen. De er utrolig varme, og jeg har aldri vært kald på bena i dem. I tillegg er ytterstøvelen meget stiv til å være en lærstøvel. Den er etter min smak mer enn stiv nok til tøffe utforkjøringer på fjellski. Problemet som kan oppstå med så stive lærstøvler er at mange får gnagsår av dem. Selv har jeg ikke problemer med dette, og tror det kommer av at jeg bufrer det litt ved å stramme innerstøvelen i en noe mindre stram ytterstøvel. På denne måten ender friksjonen opp mellom de to støvlene istedenfor mot huden. Jeg anbefaler hvertfall Voile 3-pin på det sterkeste, og Varg Polar dersom den passer foten din!

Uansett hvor du er i landet så skal du ikke mange meterne vekk fra en merket sti og du kan være helt alene i ukesvis.. Jeg ser ikke helt problemstillingen?

Takk for gode svar, alle! Alle mine primuser fungerer nå perfekt. Nå kan vinterstormer og strømbrudd komme. Ved til ovnen, og primuser til kaffekokinga. Og kanskje det blir en aldri så liten vintertur.

Kapittel 6 – Dødsangst Fredag 16.50 Snøværet var over like brått som det begynte, forskjellen på før og etter var bare at all is nå i tillegg til å være usynlig også var tilført ekstra glider i form av et sjikt av pudder oppå. Jeg tråkket varsomt tilbake nedover den bratte traktorveien da et sjebnesvangert nedslag med høyrefoten traff svartisen - og hei som det ble action ! Hvert skritt var en symfoni av tynnslitte nerver og ukontrollert farstøkning. Hvert skritt etterlot 60-70cm lange sklispor i snøen og det virket ikke osm om det neon ende ville ta. På et blunkt passerte livet i revy og det føltes som om noen kappet fortøyning akkurat idet jeg fikk låne et par av Asbjørnsen og Moe’s 7-mils støvler. Jeg var helt sikker på at jeg i det minste kom til å få jævlig vondt, men mirakuløst nok hellet plutselig veien mot venstre...og spyttet meg ut mellom to store steiner – rett i en telefonstolpe. Flaks. Kapittel 7 - Kirkeruinene Fredag 17.00 Med Eiriks veianvisning var jeg tilbake på rett kjøl og da jeg kom til ruinene på Sarabråten visste jeg, utifra hva Eirik hadde sagt, at det bare var ca 5-600 meter opp til campen. Jaja, litt etter skjema, men ingen fare, det var jo flere som ikke kom seg unna før litt seinere alikevel så god-trærne var nok fortsatt ubesudlet og jomfruelige, beskyttet fra tafsende køye-entusiaster enn så lenge. Det gikk en sti opp rett ved ruinene, men denne var ikke merket med skilt. Det vil si, det er flere skilt der, men ingen hvor det står ”Hauktjern”. Jeg ville nødig gå feil en gang til så jeg speidet litt rundt og hundre meter lenger bort ser jeg en annen sti som tar av mot venstre. Denne er også skiltet så jeg bestemmer meg for iallefall å sjekke hva det står der før jeg tar en avgjørelse. Kapittel 8 – Foræderen* Fredag 17.10 Fremme ve den adnre stien pustet jeg lettet ut "Hauktjern ->" sto det - Puh, jammen bra jeg ikke gikk opp den første stien og gikk meg vill en gang til...det hadde gjort seg, hehe. Med et bredt smil om munnen satte jeg fornøyd kursen inn i mørket på ny. Stien fulgte delvis et bekkeleie og med den nye snøen var ded mange sjulte skøytebaner man måtte se opp for. * Forklaring følger i et senere kapittel Kapittel 9 – Turistforeningen Fredag 17.20 Etter en stund kom jeg til en Turistforening T> som viste hvor blå løype fortsatte ut av bekkeleiet oppover til høyre, like etter ringer Eirik og lurer på om jeg har tatt av fra grusen enda. "Jada" sier jeg. "Er du på vei oppover" er neste spørsmål. Dette bekreftes og han kan fortelle at jeg kommer til et monument omtrent på toppen og jeg skal holde høyre av det. Også blir vi brutt, men jeg har jo fått beskrivelse så det er bare å trave på innover. Kapittel 10 – Den forsvunne blå-løypa Fredag 17.30 Stort sett går det greit å se de blå merkene på trærne, men noen steder er de litt slitt eller også er det såpass mørkt at den lille ”telt-hodelykta” ikke er sterk nok. Jeg karrer meg oppover og stien blir etterhvert såpass smal at sekken tar borti greiner og kratt. I tillegg er det en stund siden jeg har sett noen blå merker så jeg stopper opp for å prøve telefonen igjen. Den laster en blå pil for å indikere min posisjon, flott, men men uten kart blir jeg ikke særlig mye klokere. Jeg ringer @tronn igjen. Han bekrefter at ”joda, det er blå-løype hele veien inn” så jeg slår retrett og finner omsider stedet hvor blå-løypa tar av bratt opp til venstre og ikke rett frem den stien jeg hadde tatt. Kapittel 11 – Över bakkar og berg Fredag 17.50 Etter å nærmest å ha klatret opp blå-stien flater den ut og terrenget er behagelig å vandre. Jeg føler jeg tar igjen litt av det tapte. Ergelig å ha gått feil enda en gang. Får vel vurdere å skaffe et papirkart over området til neste gang. Jeg kommer til sted jeg må klyve nedover og på det sleipe underlaget er det en prøvelse å komme seg helskinnet ned. Stien fortsetter å slange seg gjennom terrenget, men jeg må da ha gått mer enn 5-600 meter nå!? – Ja, @7homas? Jeg har ringt @tronn igjen – Det skal være litt klyving på denne stien? - Nei - Hmm... Jeg tror jeg har et vann foran meg fordi terrenget har begynt å synke og jeg synes å skimte en åpning i skogen nedenfor meg. Prøver kartet på telefonen igen og nå lastes kartet. Jeg er nesten framme ved vannet. Men det er ikke Hauktjern – det er Igletjern.... faen og. Fortsettelse følger (men ikke nå), i neste episode presenteres bl. a disse nye kapitlene: Topptur, Angst, Monumentet, Farlig terreng, Møtet m.m

Lars Fredrik.... .. jeg er litt Ole Brum, og sier "ja takk begge deler". I flere sammenhenger er det veldig praktisk med både Optimus 111 og en Omnifuel, og jeg synes disse overlapper hverandre i bruk på en fin måte. Fordi jeg velger å bruke alkylatbensin på Omni`n og tennvæske (parafin) på Optimus`n så har jeg også et veldig bredt bruksområde med disse. Historikken er tilfeldig; Bråkebrenneren har jeg arvet av pappa og den er antagelig etter den kalde (varme?) krigen da han var i militæret. Hvor gammel eller når den er fra vet jeg ikke, men den er like fin og pålitelig i dag som da jeg overtok den for omtrent 10 år siden. Eneste som er skiftet er blypakningen inn til reguleringen og den klarte jeg å ødelegge selv fordi jeg pumpet med regulatorrattet montert den første tiden jeg brukte den. 111`n er brukt mye. Pappa har tidligere brukt den på jakt og friluftliv i mange år siden han fikk den 70-80-tallet (?). Den bare virker og virker og jeg synes også den er kjempefin å bruke. Dessuten er den en "greie" å bli glad i og er morsom å ta vare på for oss som liker sånt Hvor mye jeg bruker den er vanskelig å si, men den er førstevalget mitt i pulk, kajakk og alle sammenhenger hvor jeg slipper å bære tungt. Den har også vært med på et par lengre turer til Svalbard og Island. På slike turer setter jeg funksjon og pålitelighet foran alt annet, og da er den nesten uten konkurranse. Den støyer litt (jeg har den originale bråkebrennerversjonen, nr. 111), men det koser jeg meg med, (tur)livet er for kort til å gremmes over sånne småting når den ellers fungerer under alle vær og vindforhold. Det kan være avgjørende sikkerhet i en pålitelig primus når man er i kalde områder. Jeg bruker kun rødsprit til forvarming. Denne oppbevarer jeg på liten plastflaske (ca. 1,5 dl) med 100% tett kork og heller fra flasken rett i hullet øverst på forgasseren uten "tut" eller trakt. Ligg unna de små rødsprit-metallkannene som er "originale" til Optimus`ene, de har dårlige korkpakninger og lekker ofte. Ja, jeg slipper alltid ut trykket fra tanken når jeg er ferdig med den. I tillegg pleier jeg å løsne/ stramme tanklokket raskt hver gang jeg har trykt pumpen inn i tanken når den er pakket sammen i kassen. Dette for å unngå siste rest av overtrykk som kan føre til lekkasje og kanskje ødelegge mat og klær. Det skal ikke mange "pump" til å få opp trykket, så det er unødig risiko å "spare på" overtrykket... Jeg har strengt tatt ikke så mye greie på primuser utover de to jeg har selv. De kan jeg imidlertid ettervert ganske mye om og har lært meg å bruke dem under de fleste forhold. Derfor tviholder jeg på teorien om at det enkleste ofte er det beste og det å holde seg til en type brennstoff med et bredt anvendelsesområde. Parafin (eller tennvæske) er antagelig det mest ultimate hvis du også tar med sikkerhetsaspektet (tregt antennelig). Omnifuel`en har jeg hatt 4-5 år (?) og synes også den fungerer kjempebra når sekken er pakket for overnatting. Jeg er ikke størst og sterkest og vi jenter bruker også ofte sekker med noe mindre volum enn dere. Synes derfor Omnifuel er et godt kompromiss mellom vekt, det å kunne pakke i flere små deler, å oppbevare bensinflasken(e) i sidelomme og ikke i sekken, osv. Konstruksjon på denne synes jeg også er idiotsikker og ved riktig bruk har jeg vanskelig for å se alle de tingene som enkelte mener kan gå galt. Jeg bruker alkylatbensin i denne og det er fordi jeg liker enkelheten ved å kunne forvarme direkte uten ekstra "lurium (vekt/volum). Effekten er suveren og dessuten er alkylatbensinen ekstremt flyktig slik at små dråper (lekkasjer) ved montering/ demontering forsvinner umiddelbart. Søler du parafin på klærne varer det hele turen... samtidig er alkylatbensinen ekstremt lettantennelig og brennbar, men fordamper i løpet av noen sekunder. Igjen kompromisser som du må ta stilling til selv

Primuskongen: ..."De fleste tennvæsker er petroleumsbasert, men det er kommet en del merker tennvæske og fritidsparafin som er naftabasert og de vil jeg ikke anbefale." Dette ble jeg litt forvirret av og spurte for sikkerhets skyld en kjemiker på jobben i dag. Han var ganske tydelig på følgende: All nafta er etter hans viten petroliumsbasert (hydrokarbonfraksjoner). Nafta er altså i seg selv et petroliumsprodukt og ikke noe annet. Han forsto derfor lite av påstanden ovenfor, "...kommet endel merker tennvæske ... som er naftabasert..." og som må unngås. Det brukes to typer nafta i industrien, lett og tung. Den tunge naftaen er visstnok omtrent det samme som råolje og det man kaller lett nafta er et destillat av raffineringsprosessen av den tunge. Dette er antagelig det noen av oss heller på primusene våre og som jeg er ganske fornøyd med. Nafta og parafin er derfor to ganske parallelle destillater, men med noe forskjellige kjemisk oppbygning og egenskaper. Siden Primuskongen skriver over at han ikke vil "utdype" problemstillingen nærmere, går jeg ut fra at teksten inneholder en hendelig misforståelse eller feil. Jeg vil derfor fra nå av passe på at det alltid står "naftabasert" på de flaskene jeg heller på 111`n min og velger å se det som et kvalitetstegn istedet. Cathrine

Sverre og megselv har vært på overnattingstyr igjen. Denne gangen i Vassfarets øvre del. Vi parkerte ved Strøen, syklet over demningen og ned grusveien Trytetjernvelta hvor stien startet. Stien bar preg av svært lite bruk og forsvant til tider i terrenget. Mye myr gjorde sitt. Sverre skuer utover det trolske landskapet. Fjellet Bringen ses i bakgrunnen. Men vi fant også lommer av gull innimellom. Dette er ved Buvasselve. Sverre forteller med stor iver om den gangen han raftet ned her i en gummibåt fra Ringo. Pause like etter fossen. Konfekt hører med. Her bommet vi på stien, eller mangel på sti. Og fordi det var mye knot, dytting, myr og bæring på vestsiden, bestemte vi oss for å vade over til østsiden. Da jeg har gått i Vassfaret før, visste jeg at det ikke blir noe enklere nedover mot Olssonheimen. Så vi krysset elva like nedenfor Suluvann, ved Dreparhølen. Sverre gikk barbeint uti elva. Halvveis uti mistet han motet og sa oppgitt: "Dette går ikke". Men han kom seg over. Jeg beholdt ullsokkene på, og det gikk mye bedre. Klokka var bare to-tre, så vi syklet stien nedover mot demningen mellom Øvre og Nedre Grunntjern. Her var stien helt annerledes, mer nordmarkspreget. Sverre coaster. Grusveien tilbake tilbake til Dreparhølen og finfin sti opp til nordenden av Suluvannet hvor det er en super teltplass. Vi avsluttet i tussmørket. Så var det ut og finne noe ved til bålet. Det lå en halvt oppkuttet (med motorsag), diger trestamme like borti høgget. Vi sagde opp en del, kløvde veden og hadde ved nok til kvelden og til den neste gjesten ved bålplassen. Lammekoteletter og poteter til middag. Popkorn til dessert. Morran etter begynte det å blåse i sekstiden og det bar lite trivelig en stund. Vi bestemte oss uansett for å bli og lage frokost på bålet. Etter en tid løyet vinden og sola tittet frem. Ble riktig så trivelig. Ved for nestemann. Mer myr tilbake langsmed Strøselve. Ur. Grus tilbake til bilen. Takk for denne gang. Ses neste gang.