Vinnerliste

Nok et flott treff er over og jeg nevnte vel i et anfall av "tro på god tid" - at jeg skulle skrive noen ord fra den flotte vandringen vi hadde innover til Jengelen. Like mye som turrapport - så kan jo dere andre legge ut deres bilder fra turen i denne tråden. Jeg og Lill tok ikke så mange (bra) bilder. Men til forskjell fra vanlig hadde vi denne gangen med proff fotograf, og forholdene burde ligge tilrette for minst ett blinkskudd Dette treffet har altså vært planlagt i lang tid . Deltagere var meg, min samboer @LillM, @graham, @tronn, @hvalhai. Også @Soela og @ragnar olaus var med - de lå i hvert sitt telt utenfor hytten. Området ved Jengelen er det mest besøkte området av Børgefjell NP, og det skulle vel passe godt at 50 års jubilanten får besøk fra 10 års jubilanten Fjellforum Dette flotte og frodige fjellområdet som ligger i Børgefjell - Sør-Helgeland er lite tilrettelagt, men her ligger et par hytter fra Vefsn og Grane Jeger og fisk og det er hytta fra Vefsn Jeger og fisk vi skal benytte - Jengelhytta har en svært spennende historie - som man kan lese om her. Distansen inn er ca 15-16 km, og det er noe myr innover. Det foregår nå en jobb med å klopplegge de verste myrene med 2" brede furubord. Disse legges mot vadestedet som er absolutt korteste trase. Broa er mest brukt om elva er flomstor. ****************************************************************************** Onsdag 2 oktober 2013 Jeg og Lill stresser avgårde innover til hytta vår på onsdagen. Soela sitter på hos oss, og graham kommer også på kvelden til hytta vår. Vi tar tidlig kveld på hytta, men det er en fantastisk vinterhimmel ute og Soela benytter sjansen til å få tatt noen bilder. Vi tømmer vel noe leftover som holder på å gå ut på dato på hytta også den kvelden tronn og Hvalhai kjører fra Oslo på onsdagen og overnatter underveis. ****************************************************************************** Torsdag 3 oktober 2013 "Tilfeldigvis" kommer tronn og Hvalhai samtidig til Thomasvatn (ved Majavatn) så vi blir 6 stykker som skal gå innover i lag. Vi holder god fart opp fra Thomasvann selv om sekkene nødvendigvis er noe tunge. Har man store sekker må man jo fylle de før man skal på tur. Vi tar en liten pustepause og nyter utsikten utover mot vest og der vi kommer i fra. Været er jo bare helt fantastisk - vindstille og T-skjortevær. Vi hadde jo gått ut med en godværsgaranti, men etterhvert som turen skred frem ble det vel heller snakk om en værgaranti: Dette med T-skjortevær ble en stående vits de siste 2 dageme.. PÅ bildet over ser man Kvigtinden litt hvit helt til venstre i bildet. Storelva har svært liten vannføring for tiden og noen velger å krysse elva uten å ta av støvlene, mens noen velger å vade i barføttene. Jeg visste at det var ganske mye myr, men trodde det var lagt klopper - og da i mot broa slik at man kunne slippe vading og myr, men det er ikke tilfelle. Det er visst sjelden det er behov for å benytte broa. Vi kommer snart inn på disse store plankene som Fjelltjenesten legger ut. Hver planke veier 120 kg, så de er avhengige av gode GPS posisjoner for å få de på rett sted med snøcooter. Vi finner stien oppover Orrekskardet ganske tung. Myrdragene er tunge - terrenget er vått og det er ingen god sti å gå på. Etter som vi vinner høyde blir stien lettere å finne - mindre myr og kratt. Det er såpass sent på ettermiddagen så vi tar oss ikke tid til å fiske i Orrekvatnet. Ragnar har for øvrig teltet her ved Orrekvatnet - og vi forventer å treffe han ved hytten når vi kommer om ettermiddagen - noe vi også gjør. Det blir etterhvert en fin ettermiddag - vi tar pause i sola. Solen varmer godt i det vindstille fjellskardet. Det er helt stille i naturen nå - bare en og annen pesende fjellforumer som kan høres - for de skulle ha ører. Ja og klikkingen fra kameraene. Vi har nå bare stigningen opp til skardet over mot Jengelenområdet Vi kommer omsider over mot Jengelenområdet og får en flott utsikt ut over mot sørlige deler av Børgefjell NP. Ved ankomst hytta treffer vi Ragnar Olaus med hund - som hadde slått opp teltet ved hytta. Alt gikk som planlagt med denne innmarsjen. Vi får kommet oss til rette i hytta - innmarspilsen ble fort konsumert og den smakte fortreffelig. Vi oppdaget fort at vi ikke hadde koordinert innkjøpet av vin - men man skal da kose seg litt på tur Denne hytten er litt spesiell siden den er basert på parafinoppvarming - blir litt lesing i bruksanvisningen før vi får tent opp ****************************************************************************** Fredag 4 oktober 2013 Neste morgen er det frost og helt vindstille ute. En stor reinsdyrsbukk går og beiter ikke langt fra hytta. Teltet til Ragnar ses i det fjerne her på dette bildet. Vi er noe trege på morningen - uvisst av hvilken grunn. Lang innmarsj dagen før kan være en årsak, for lite rødvin kan være en annen. Uansett er det OK meldinger for denne dagen også, så vi setter kursen nordover mot Lille Kjukkelen og eventuelt også Vajavatnet Lill prøver fiskelykken i Lille Kjukkelen. Kvigtinden ligger uberørt av oss denne turen, men det ble jo kastet noen blikk oppover dit. Vi snakket vel om det - men skulle man opp dit måtte man stått opp tidligere enn tidlig (før føglan pisser) Sluken sklir utover på isen når vi kaster fra land ved lille Kjukkelen..Vinteren er tydeligvis i anmarsj her inne. tronn, graham, meg og soela. En stille stund ved vatnet. Ikke ofte det er så vindstille i disse traktene i oktober. Det beiter store mengder reinsdyr i området. Antallet ligger rundt 5000 dyr. I Børgefjell er reinen stor og velfødd. Vi bestemmer oss for å sette kursen mot Vajavatnet - som ligger noen hundre høydemeter over der vi befinner oss, på ca 930 moh. I det fjerne skimtes Gaukarvatnet og alle disse småvannene - som nok har storfiskhemmeligheter å by på. Bak til venstre blir mot Store Børgefjellet og svensk side Vi nærmer oss vannet Frem med fiskeutstyret! Vi kaster og kaster. Vinden begynner å blåse - solen går ned - og vi er vel nærmest halvveis bestemt på å gå ned - da det plutselig hugger til. For å gjøre en kort historie enda kortere. Fisken var på 1035 gram. Jeg vil ikke gi den karakteristikken "i god kondisjon", for den var lang og noe tynn, med stort hode. Fisken burde nok veid rundt 2 kg var vi enige om Uansett - vi fikk blod på tann - og aldri har det vel flydd så mye kobber og stål over vannflaten som nå - men det blir med den ene. Jeg har ikke med meg kamera, så det ble ikke noe skrytebilde av denne fisken - men det kommer kanskje fra noen andre? Vi går via fjellet Store Kjukkelen (1030)på veien tilbake til hytta og blir belønnet med en uforglemmelig utsikt fra toppen. Jeg har kun med meg et jallakamera opp her, så utsiktsbildene får komme fra noen andre! På veien ned fra fjellet går Soela og jeg i lag, mens graham og tronn strener litt lenger ned. Jeg og Soela mener vi skal klare å komme ned før de, men når vi kommer til hytten er de alt i hytta og varmer seg. På kvelden har vi fellesmiddag. Vi hadde viltgryte - der alle stilte med noe kjøtt osv - det var en stor suksess - alle ble mer enn mette som vanlig. Kvelden gikk til generellt turprat og fliring. Vi snakket ikke om turutstyr... Eller kanskje vi gjorde det - ****************************************************************************** Lørdag 5 oktober 2013 Om de to første dagene har vært fine - så blir de to siste noe regnfyllte - for å si det mildt. Det var meldt noen få mm med nedbør, men det blir ganske kraftig regn i støytan - og noe vind. Noen av oss (tronn, graham og jeg)setter ut båten for å prøve fiskelykken. Det var ikke så mye fribord når vi satt der så det spørs om det var nok med oss i båten og at det passet godt at vi fikk bare 2 fisker 2 stk Børgefjellørreter i veldig god kondisjon landes - akkurat nok til middag for alle sammen på ettermiddagen. ****************************************************************************** Søndag 6 oktober 2013 På morningen er tronn og Hvalhai avgårde veldig tidlig. De har foran seg en lang og lengre enn lang hjemreise. Imponerende og sprekt å kjøre så langt for en tur! Vi andre kommer ut av hytta sånn i 1015 tiden - og er nede ved parkeringen før 3. Det regner ganske heftig - og jeg snakker med tronn for å høre om elva fortsatt er kryssbar. Det er den heldigvis. På veien ut treffer vi Fjelltjenesten som er oppi skardet for å planlegge til vinterens klopplegging - GPS posisjoner etc skal noteres. Ivrige folk som er på jobb på søndagene. Som en avrunding av denne turrapporten må jeg bare si at hele turen kun var positiv. Ikke en klage fra noen selv om skoene kanskje var fulle av vann eller sekken var tung. Alle sammen bidro både i indretjeneste og på å gjøre dette til en minneverdig opplevelse/tur i fjellet. Som jeg kanskje har nevnt før - disse forumturene gir en ekstra dimensjon til forumet med at man treffer likesinnede. Flere av de som deltar på disse forumtreffene - treffes nå på andre turer eller i andre sammenhenger - og varig vennskap spleises - noe som kun er positivt! Takk for en super tur alle sammen!

@Elisabeth-81 Det må være mulig å diskutere uten å bli beskyldt for å ha forlite problemer. Folk er forskjellige og har ulike behov. Næring er en vesentlig faktor for noen (inkludert meg), så om du ikke synes dette er noe å diskutere, foreslår jeg heller du bruker energien i en annen tråd. Jeg synes det er flott at _OS_ opplyste om at innholdet i posene har blitt redusert. Produktet til DryTech har dermed blitt vesentlig svekket. Forklaringen til DryTech er også ganske oppsiktsvekkende. De forsøker å komme med en svak bortforklaring og påstår at innholdet ikke har blitt redusert. Det er posens innhold som er viktig (det er her næringen ligger), ikke den totale volum av tilberedt mat (som kun inneholder vann).

Hvis man ser på søppel i relasjon til motorisert ferdsel så er jeg ikke i tvil om at det er en korrelasjon. Dette kommer til syne hvis man går på tur til populære isfiskevann sommerstid. Ved de vatna der folk kan kjøre scooter hele eller deler av veien finner jeg mye mer søppel sommerstid enn jeg gjør på andre, mye besøkte vatn der folk må gå hele veien inn på ski. At scooterkjørende isfiskere slenger fra seg mer søppel i naturen enn de som utelukkende går på ski er jeg desverre ikke i tvil om. Ved de vatnan man kan kjøre scooter, hele eller deler av veien, finner jeg mengder av blant annet sjokoladepapir, realturmatemballasje, brennevinsflasker, ølbokser, isbor, spader osv. Ved de vatnan man må gå hele veien på ski for å fiske på isen er det nesten ikke noe søppel å se sommers tid. En kar lengre opp i tråden nevnte at det er oppdragelsen man har fått med seg hjemmefra som er det viktigste i denne sammenheng, jeg er helt overbevist om at han har helt rett. Her må man desverre innse at det er en større del av de som kjører scooter som har ei mer slett holdning til å kaste søppel i naturen enn de som går på ski. Jeg tror at grunnen til det kan være at scooterfolk ikke har et like nasjonalromantisk forhold til uberørt natur som skifolk har. I tillegg kan det kanskje tenkes at mange scooterfolk tar seg en og annen isfisketur vinterstid, mens at de som går på ski også tar samme turen til beins sommerstid. Og det er som kjent sommerstid man ser alt som flyter av søppel i fjellheimen... Mer scooterkjøring vil desverre føre til mer søppel i den norske fjellheimen. Som jeg skrev tidligere så kjører jeg også scooter innimellom. Dette innlegget er ikke ment for å henge ut scooterkjørere, det er basert på observasjoner som jeg mener er viktig å ta i betraktning i diskusjonen.

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Alt etter som. Ski eller til fots ? Foretrekker å være i bevegelse. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Ingenting Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Etter et par netter i telt kan det være godt med ei hytte. Er det ikke kjedelig å gå alene? Hæ ?? Hvilken type fjelltur liker du best? Det blir nok toppturen det Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Nei. Før hadde jeg alltid med satelitt telefon, men nå er jeg såpass gammel at jeg foretrekker å gå alene. Men GPS'n er grei å ha med. Hva er din drømmetur? Neste tur Hva er den beste turen du har vært på til nå? Folgefonna nord syd en fantastisk pinse Hvor var du på tur sist? En tur med frua til Himmelsyna. Pliktløp med hennes 10-topper. Hvor går neste tur? Mangler noen kommunetopper i Telemark som står for tur. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Tørkerull Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Kaffe, snacks og en liten skarp en om kvelden Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Kamera, kart og GPS Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Just do it GOD TUR!

En kombinert sykkel og gåtur til Stora Blåfjell- 1254, kommunetopp i Hjelmeland i Rogaland en av de siste dagene i september. En fin mix av sol, skyer, vind, regn og sluddbyger. Dvs en normal tidlig høstdag. Men Blåmor og Blåfar traff vi ikke. Fjellområdet rundt Blåsjøen har nok landets fineste sykkelveier. Milevis med gamle anleggsveier: Hengebroa over innløpet til Stora Gilavatnet er en attraksjon: På Stora Blåfjell med Napen-1350 i Suldal i bakgrunnen. Stora Blåfjell fra den mer imponerende sydvest siden som vi som så mange andre besøkende ikke så. Her fra en gammel turistforeningsbok: Dagens rute som stort sett gikk på flotte svaberg eller asfaltautostradaer:

Jeg vil heller ha bedre smak på Realen enn mer næring. Så jeg syns det er bra at man utvikler nye matretter, nye og mindre forpakninger og forbedrer sammensetningen slik at smaken blir bedre. Samtidig er det kanskje rart at man velger å lage forpakninger som gir 500 gram ferdig mat, men det er vel et valg man som produsent har tatt og som man som forbruker blir gjort oppmerksom på. Jeg er litt usikker på om det hadde vært bedre å selge med annet mål - f.eks. med tørket mat blir det vel en problemstilling uansett.

Denne tråden liker jeg, Miss Winther. Her er min liste fra sengekanten: Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Kommer veldig an på terreng, form og plan. Alt fra 0 til 30 km. Vil i hvert fall ikke stresse, men kan godt gå på litt hvis jeg har et mål om det, eller først er i siget. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Fint lite. Det hender jeg savner sigaretter, men jeg har sluttet å røyke. Og noen ganger angrer jeg på at jeg ikke tok med en lommelerke, siden det hadde passet så godt med en stram en i kaffen. Men ikke viktig. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Ja takk, begge deler. Kan også tåle noen netter under åpen himmel. Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei. Det er som meditasjon. Og sansene skjerpes. Hvilken type fjelltur liker du best? Helst vil jeg slå leir ved et vann hvor det vaker, og hvor bålveden ikke er altfor langt unna. Men det viktigste er at jeg kommer meg ut i naturen, og får ren luft under vingene og i kroppen. Om det er i fjellet, i skogen, i fjæra eller på havet; det som gjelder er å være der, virkelig føle at man er til stede. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Jeg har kjent på følelsen. Har ikke sånn gps-dings, og har virret rundt uten kart og kompass noen ganger også. Har dessuten klatret så langt oppi steinura at det har vært for sent å snu, og kjent hjertet dunke mens løse steiner har falt ned i dalbunnen. Dumdristighet er ingen god egenskap i fjellet, men man lærer så lenge man lever. Og forhåpentligvis gjør jeg det en stund til. Hva er din drømmetur? Har en drøm om å gå Norge på langs en gang, men da skal jeg ha god, god tid. Og med enda bedre tid; Norge på kryss og tvers og opp og ned. Tid er i det hele tatt et nøkkelord, så inntil videre handler vel drømmeturen om komme seg noen timers reise hjemmefra – og helst bli der et par-tre dager. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Hadde en deilig tusletur i Sangefjell i sommer (har akkurat lagt ut turrapport), fulgt av fire dager alene i Trollheimen uka etter. Også har jeg massevis av flotte barndomsminner fra turer i Romsdalsfjella, Trollheimen, Meldalen, Rondane og Telemark. Og fra turer i robåten mellom holmene innenfor havgapet i Søre-Fræna. Er i det hele tatt takknemlig for at foreldrene mine dro meg ut før jeg skjønte at jeg kunne nekte. Hvor var du på tur sist? Jogge- og tusletur til Hattehulene i Fredrikstadmarka sammen med de to guttene mine, på søndag. Hadde egentlig tenkt planlagt fisketur i skogsvannene i Vestfjella, vest for Aremark. Men det ble ikke tid … Hvor går neste tur? Blir nok en løpetur i Fredrikstadmarka i morgen, men det teller vel ikke. Har håp om et par-tre overnattingsturer i løpet av høsten, trolig ett eller annet sted i Østmarka, Nordmarka, Vestfjella eller Ytre Hvaler Nasjonalpark. Også blir det hyttejul i Sangefjell i Ål, og dermed blir det skiturer hver dag i en hel uke. Kanskje vi prøver en natt i snøhule også. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Vannflaske. Meitemark. Reserve-sene. Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Kaffekjele (med kaffe), fyrstikker, kniv. Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Sovepose, fiskestang, vind- og vannavstøtende ytterplagg. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Pakk så lett du kan, men ikke la mangelen på nytt og superlett utstyr hindre deg fra å dra. Og planlegg, men ikke til minste detalj. Pust inn, pust ut. Jeg sender ballen videre: GOD TUR!

Jeg foretrekker å helle posen i en 10 liters gryte med vann. Da har jeg mat for hele turen..........

Informasjon om ny flyforbindelse til alle Kilimanjaro-interesserte: Qatar Airways flyr daglig fra Doha til Kilimanjaro Int. flyplass. . Det er daglige avganger fra Oslo/Gardermoen til Doha med samme selskap. Jeg sjekket billettprisen Oslo - Kilimanjaro T/R med avreise feb og sept 14 og disse ligger på ca kr 7800.- Fordelen her synes jeg er at det kun er 1 mellomlanding og sannsynligvis ikke noe surr med bagasjen, samt at Qatar Airways er et fantastisk flyselskap (kåret til verdens beste i 2010, 2011 og 2012).

Knallfin turrapport Kjell Iver! Jeg hadde en flott tur. Og vi var en fin gjeng som kom godt overens på hytta. Dette frister definitivt til gjentakelse. Veien hjem ble i lengste laget, og hadde så vidt marginene på min side takket være meget lovlydig kjøring fra Hvalhai sin side Vi dro fra hytta 07:15, og jeg gikk inn døra hjemme 23:45. Men det var absolutt verdt det! Takker for turen, jeg skal se om jeg finner kameraet igjen, så skal jeg legge opp noen bilder jeg også.

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Dagsturer m/ lett sekk: max 35 km Med tung oppakning: max 22-23 km Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Ikke annet enn utsikten, hvis denne uteblir Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Telt Er det ikke kjedelig å gå alene? Nope Hvilken type fjelltur liker du best? Toppturene er de gjeveste Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Har faktisk aldri skadet meg gjennom min over 20 år lange "turkarriere" På regulerte stier i urbane områder derimot... Hva er din drømmetur? Har ingen drømmetur med stor D. Men er strålende fornøyd hvis jeg får ca 20 varierte turer i året (av en viss lengde og varighet) Det er dessuten tilfredsstillende når eldgamle turideer omsider blir realisert. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Så mange... umulig å velge... Hvor var du på tur sist? Andfjellet i Rana, og før det Børgefjell Hvor går neste tur? Hmm, med den fotskaden jeg har pådratt meg ser det litt skrint ut framover Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Følger pakklister Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Lue, kamera, kaffe Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! En god jakke, joggesko el.l. for å ha i leiren, shorts. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Nyt turen - ikke bare turmålet

Ja ikke vet jeg. Grunnen til at jeg tenkte at det kunne være haukugle var at den har gule øyne og nebb, slik som den på bildet ditt har. Jeg synes også at fuglen på bildet ditt hadde en "ugleform" på hodet. På bildene jeg har sett av dvergfalken har den brune øyne og mye mindre hode.. Som sagt så har jeg ikke kjempe mye peiling på de forskjellige rovfuglene vi har her i distriktet, og det er jo ikke lett å bedømme fra et bilde. Men det er nå alltid kjekt å treffe på noe annet enn kråke og måke..

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Mellom 15 og 25 km Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Å ta stopp når jeg bør… Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? STF selv/ubetjente hytter Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei, det er som oftest folk på hyttene – får med begge deler. Hvilken type fjelltur liker du best? Sol, litt vind åpne heier, med en badekulp eller to Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Jeg er forsiktig, og har med satelittelefon – og har alt brukket foten alene på tur. Hva er din drømmetur? Ryfylkeheiene i god vær. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Den siste? Hvor var du på tur sist? Blåfjellenden Hvor går neste tur? Blåfjellenden. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Noen hvite små greier mannen sier jeg må ta. Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Lue, vanter og lang under. Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Bacon, egg og kvitseidsmør Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Pakk lett.

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Veldig avhengig av terreng, oppakning og form. Har en skade i foten som stopper meg, prøver å finne steder jeg kan sykle et stykke før jeg labber ut i ingenmannsland Men, mellom 400m og 25 km Hva savner du mest når du er i fjellet alene? En gang savnet jeg gassen som lå igjen hjemme Ellers savner jeg ikke noe. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? TELT!!!!! Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei, har jo alltid med Bajas, så er aldri helt alene, men noen ganger kan jeg bli mer stressa av å ha han med enn om jeg hadde gått alene. Tenk om jeg skulle falle og slå meg i svime. Han hadde jo blitt fra seg og redd. Men å ikke ha med andre er ikke et savn og det blir ikke kjedelig, er flink til å diskutere med meg selv Hvilken type fjelltur liker du best? De med et mål som man ikke må nå. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Hehe...det var jeg jo inne på i sta, er ikke redd for å skade meg, men jeg er redd for å bli så ute at jeg ikke kan ta meg av hunden min. Er det bare jeg som tenker på det? Hva er din drømmetur? Hmm...jeg elsker isbreer, eller egentlig de små, knallblå vannene som ligger inntil isbreen. Hardangerjøkulen f.eks, skal utforskes om anklene mine blir bra. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Bortsett fra at jeg fikk feber, så er min beste tur der hvor profilbildet mitt er tatt. Memurubrean i Jotunheimen Hvor var du på tur sist? Norefjell, blir mange turer dit i løpet av et år Hvor går neste tur? Mulig en liten tur på Haukeli. Har ingen direkte planer. De fleste turene blir ganske spontane Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Om jeg går alene glemmer jeg ikke noe, har ikke gjort det hitil ihvertfall. Er når den ene tror den andre tok med...o.s.v, da kan både gass og mat stå igjen på kjøkkenet hjemme Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Sportstape, tannkrem og lue (om det er en ting) Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Kamera, inreach og hund (selvom 18 kg i mine øyne er en ganske stor ting ) Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Bruk hodet! GOD TUR!

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Det varierer, måler sjelden i km, men mellom 3 og 11 timer - 9 timer i myr oppoverbakke er hittil verste dagsetappe. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Har ikke vært i fjellet alene, hadde nok savnet en å dele opplevelsen med, tror jeg... Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Under åpen himmel er bedre enn telt, gammel koie er veldig koselig. Særlig når det blåser så man kjenner vinden gjennom veggene. Er det ikke kjedelig å gå alene? Aner ikke, men tror ikke det. Hvilken type fjelltur liker du best? Liker alle, aldri kresen på tur. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Nei, tar ikke unødige sjanser - men har "gått meg bort" i Bymarka i tett tåke Det tok etpar timer å finne vannet vi lette etter. Hva er din drømmetur? Jeg har mange forskjellige, den neste håper jeg går til Børgefjell. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Beste turen er alltid den hvor det skjer noe uforutsett, det glemmes aldri! Hvor var du på tur sist? Femundsmarka Hvor går neste tur? Tydal - litt usikkert hvor Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Glemte søppelsekk til å dekke vinduene på siste tur. Våknet grytidlig, sovemaske faller alltid av. Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! En bok, leste sider blir opptenning. Bitteliten saks, har hatt bruk for den på hver eneste tur. Crocks, fine å vade i og ypperlige leirsko. Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Husbonden, tykk ullgenser og det supergode liggeunderlaget som gjør at jeg sover godt hver eneste natt. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Husk at været skifter veldig fort, bruk vettet og kos deg.

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Kommer helt an på terreng og type tur. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Ingenting.... Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Åpen himmel, tarp/gapahuk, telt og hytte. I den rekkefølgen. Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei. Hvilken type fjelltur liker du best? Alle. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Nei. Hva er din drømmetur? Den neste. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Vanskelig å si. Alle turer har en verdi det er vanskelig å rangere. Se forøvrig svaret på neste spørsmål. Hvor var du på tur sist? Jeg og jentungen (4) var på en liten dagstur til et lokalt fiskevann for noen uker siden. Nydelig høstvær og jentungen fikk sin første fisk. Kanskje den beste turen jeg har vært på til nå.... Hvor går neste tur? Det vet jeg ikke. Tar det ofte litt på sparket. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Sjelden jeg glemmer noe viktig, men noen småting blir alltids glemt. Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Gode sko, en god kniv og fyrstikker. Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Øksa, fiskestamga og mark. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Gode sko og god sekk. Løft hodet og se deg rundt innimellom.

Hyggelig å lese svarene deres! Får lyst til å legge ut på tur med det samme!

Denne går jeg for Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Litt avhengig av formål, oppakning (turens varighet) og terreng mellom 5 og 35km Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Det jeg la frem dagen før jeg dro for å være sikker på at jeg husket det, for så å finne ut at jeg har glemt det. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Ingen av delene, uten tvil. Under åpen himmel Er det ikke kjedelig å gå alene? Nei, det er deilig å være alene til tider. Hvilken type fjelltur liker du best? De turene hvor jeg går helt i kjelleren og nesten gir opp, men allikevel overtaler meg selv til å fullføre. På fjellski med feller i urørt terreng. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Nei, begge deler er innenfor komfortsonen. Hva er din drømmetur? noen måneders jakt og fisketur i villmarka med en god venn. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Nysætre-skredahøin på ski i mars, i strålende sol med 3 gode venner kun iført truse, sekk, ski og staver Hvor var du på tur sist? Fra mokk til sjækervola over badstubekkvola, retur gjennom storbekkskaret. Hvor går neste tur? tja. det blir ikke lenge til! Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? At den skal bæres etterpå Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! lommelerke, lighter, snus. (kan nok klare meg uten, men vil ikke!) Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Børse, kompis og sluttstykket til børsa... Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Gå inn skoa på forhånd og klin til ! Det er bare sjarmerende med dress og telemarksko på jobben i noen uker før tur

Med dette lager jeg en samletråd for mine turer ut i fjell og skog, året rundt. I all hovedsak bilder, supplert med enkle beskrivelser. Tenker at det er greit å lage èn tråd for rapporter i stedet for å jamme ned forumet med X-antall mindre tråder. Jeg kommer også etterhvert til å legge ut rapporter fra utvalgte turer fra tidligere år, turer som har festet seg i sinnet, og som kanskje kan fungere som inspirasjonskilde for andre til å pelle seg ut! I all hovedsak vil dette bli rapporter fra vår nordligste landsdel, da jeg bor her, og benytter meg mye av den mektige naturen jeg omgis av. Jeg begynner med noe av det ferskeste først, påsken 2013. Jeg og tre kamerater dro på isfisketur i randsonen av Finnmarksvidda ut mot kysten av Nord-Troms. Først 10 mil med bil fra Tromsø til startpunkt på merket snøscooterløype. Deretter ca åtte mil (omtrent fire timers kjøring) med snøscooter til vannet vi valgte å etablere base ved. Været var stort sett strålende alle fem dagene vi tilbragte der. Fra 4 minus ned mot 20 minus på kvelden/natta på det kaldeste. Fisket var også brukbart, vi satt igjen med et pent antall røyer, hvorpå de største veide inn mot 1,5 kilo. Besøk av en annen Fjellforumbruker! Ble høyst overraskende identifisert, langt der inne på vidda.

Hardangervidda - Kvennadalen Jeg bråvåkner, alarmen på mobilen jamrer løs for å minne meg på at jeg ikke har mer tid til søvn - dagen var kommet, eller rettere sagt natten var kommet for å bli plukket opp av en god kamerat og kollega om en halvtimes tid - klokken viser 03:00. Akkurat litt for tidlig kjenner jeg på blyloddet i hodet, selv for en skiftarbeider og småbarnsfar som ellers er vant med å være våken til alle døgnets tider. Men trøtthøten går fort over i iver og glede når jeg kommer på hva jeg skal den neste uken. Sekken er pakket dagen før med litt for mye (u)nødvendigheter for at man skal ha det trivlig på tur, den har bikket 30 kg og av erfaring vet jeg det blir tungt etter to tre timer - heldigvis skal vi ikke gå så langt før hovedcamp med lavvo settes tenker jeg mens pusser tennene og finner frem biltøyet. Husk rent undertøy, t-skjorte og sokker som skal legges igjen i bilen nå da, glemte det sist. Jeg hører kameraten min kjøre opp i oppkjørselen. Jeg rusler ned trappa og får på meg de slitne joggeskoene som er så evig behaglig på beina, løfter med meg sekken og hiver meg inn i bilen. Morratrynet til Martin, som jeg også heter, vitner om at det er flere som har hatt en litt for tidlig start på dagen. Han nikker til meg og sier med rolig stemme - Ja, da er vi klare for tur og alt er med?. Alt er med sier jeg så durer vi av gårde mot Skinnarbu for å rekke båten til Mogen. Etter tre-fire timer med frokoststopp og møte med den andre bilen som er fylt med eventyrlystne karer, står vi klare og venter på Fjellvåken II som skal frakte oss over Møsvatn rett inn i idyllen på Mogen. Turen tar 2 timer og koster rundt 300 kroner, en nydelig båttur over norges niende største innsjø. Kapteinen holder noen informerende taler om Liv Vollane - Fjellviddens herskerinne og om stedene vi passerer, ordene hans blir lengre og lengre borte før jeg dupper av etter den klinkende lyden fra Yatzy terningene til nabobordet. Før jeg vet ordet av det er vi (5 karer og en hund) iland ved Mogen, båten stanser 3 km fra turisthytta for vannstanden er for lav. Men vertskapet varter opp med transport av både ryggsekk og menneskekropp inn til hytta, helt greit tenker jeg - det blir nok av kilometer å bruke beina på ila denne uka. Fremme ved hytta så røsker vi med oss fiskekort og gjør de siste justeringene på sekker før vi legger i vei vestover langs Kvennavassdraget med Sandhøl som mål. Himmelen er faretruende mørk og varsler om at det kommer til å komme regnbyger før eller siden, det har regnet hele helgen før vi kom og yr.no melder om usikkert vær de første dagene. Vi velger ruten opp rundt Halvorsnuten lenger frem istedenfor ned langs Kvenna hvor det kan være veldig bløtt og gjørmete etter en regnfull helg. Men det gjør at vi må opp og oppover i ulendt med 30kg+ i sekken betyr tungt arbeid, noe vi var klare for. Vi sliter oss opp stigningen til Halvorsnuten - puster ut på toppen, hiver innpå med raske karbohydrater og iste før vi forsetter over platået. Ned gjennom lyng, vierkratt, myr, skog og noen timer senere står vi ved steinhytta ved Sandhøl - nå er vi rimlig slitne og stive i kroppen og klare for å sette camp. Vi sender en mann over myra og ned til bredden for å få oversikt over hvor vi kan bo, han kommet tilbake litt senere og melder om perfekt campsite - det hadde han rett i. Han fører oss ned til Sandhølvannet og viser oss en perfekt plass ved vannbredden med flat tørr grunn, ferdig rigga bålplass og sitteplasser. Mer enn nok plass til to lavvoer og idyllisk utsikt over Sandhøl med sine små øyer og fjellene i bakgrunn, jeg puster ut og nyter mens jeg kommer på at vi må få opp lavvoene før regnet ramler ned over oss. Og ikke før siste plugg og bardun er plantet i bakken pøser det ned, snakk om timing tenker jeg mens jeg titter ut gjennom åpningen ut i det grå regnværet. Atlas, hunden til Martin, har funnet seg til rette på teppet sitt i enden av lavvoen og jeg finner frem primus, kaffekjelen og en plastflaske med VSOP. Nå er det tid for ankerdram og senke skuldrene mens uværet pågår, regnet varer utover dagen frem til kvelden. Utpå kvelden lysner det og vi beveger oss ut av lavvoene, noen finner frem fiskestengene og andre samler kvist og kvast til bålet. Magnus er kjapt ute med å utforske elven og vannet med fluestanga, men kommer tomhendt tilbake dog mer vis over hvor steiner, høl og renner fisken kan stå i ved en senere anledning. Etterhvert samles vi rundt bålplassen for å fyre opp våt ved og diskutere hvor dagsturene skal gå de neste dagene, vi blir enig om utløpet til Vollevatnet over en pose Real og at før og etter fossen kan det stå fin fisk. Fluehuene kikker over boksene sine med bustete tøyfiller mens blydengerne går over slukene og meite utstyret, vi har dekket det meste av linja over fiskemetoder - hva vil den bite på? Kvelden farger skyene rosa over vidda og tiden er kommet for å krype ned i posen etter solen har gått ned bak fjellene, kroppene er slitne og klare for å få hvile før turen imorgen. Tidlig neste morgen steiker sola på duken og jeg ser opp gjennom topphatten at himmelen er blå, perfekt tenker jeg mens jeg hiver på meg jaktdressen og finner frem primus og pannekakemiks. Denne dagen skal bli fin! Folk kommer tuslende ut av lavvoene til lukten av nystekte pannekaker og kaffe, for en herlig morgen hører jeg Christoffer si og det har han jammen rett i. Christian henter seg drikkevann og speider utover Sandhøl på denne solfylte morgenen Etter frokost, kaffekos og nødvendige ærend borti lyngen så pakker vi fiskeutstyr og mat/drikke og setter kursen mot Vollevatnet. Alle vandrer glade over myrkrattet mot hovedstien før vi oppdager plutselig at vi ikke lenger bor på fastlandet - vi bor nå på en øy! Vannstanden har steget betraktlig over natten og det tørrlagte elvestrekket som vi gikk over for å komme hit har fylt seg opp snor seg rundt campen vår til andre enden av det som nå er en øy. Heldigvis er ikke dybden mer enn en drøye halvmeteren på det dypeste så jeg snører buksa godt rundt ankelen på Viking Getti støvlene mine og forserer lett over de noe spisse steinene på bunnen. Goretexmembran i dress og støvler er kjekt tenker jeg mens jeg kommer tørrskodd over til andre siden, de andre følger på. Noen barbeinte og jeg er livredd for at de skal skli og vrikke eller brekke ankelen, og minner dem på konstant om å være forsiktig. Alle mann på andre siden og ler litt av øya vår som har oppstått, forsetter vi videre mot destinasjonen. Drikkepauser og solkrem påførsel må til under blå himmel Etter en fin gåtur i noe myrete lende kommer vi frem til Vollevatnet, fossen bruser og buldrer oss velkommen. Fluehuene finner frem dagens plysjkledde våpen som kanskje skal sikre dem dagens prikkete trofeer. Jeg tar selv noen titalls kast med hver sluk før jeg setter meg til ro med kaffen og følger spent med på fluefiskerne om de kan få lurt til seg noen Ørreter fra vakene de kaster på. Etter en god stund med kun en liten prikkepetter innser vi at det kanskje ikke blir det helt store idag, vi fortsetter rundt omkring ved vannet kaster sporadisk på vak og områder det kan stå pen fisk uten større resultat. Vi får nøyer oss med to små og rusler tilbake til campen når dagen drar seg til ettermiddag, kanskje kveldsfiske ved Sandhøl kan gi bedre resultater. Hjemme ved Sandhøl har vannet roet seg og elva rundt øya vår synket i vannmengde, nå er det ikke mer enn til midten av leggen og de barbeinte syns det er helt greit. Fremme ved campen gjør vi klar til middag og primusen suser en velkjent lyd, Omnifuelen med bensin høres vel mer ut som en F16 som skjærer gjennom himmelen enn et behaglig gassbluss. Men lyden minner meg på at det er kalorier i vente, og det er noe man er klar for etter en svett gåtur i steikende sol. Plutselig hører jeg et hyl! Turkameratene min står stive av skrekk og peker ut i elva, blikket mitt følger pekefingerenes anvisning og får øye på et elvemonster som velter seg rundt i strømmen. Skrekkslagen som jeg er finner jeg frem speilrefleksen og telezoomen for å dokumentere. Etter ting har roet seg og elvemonsteret har forsvunnet nedover i vannet, så går jeg ned til bredden for å hente vann. Der finner jeg bortgjemt skatt som noen har lagt til kjøling, slike røde skatter trenger 10-12 grader for å være på sitt beste har jeg hørt. Jeg kjenner på temperaturen og den virker perfekt, til glede for alle åpner vi flasken med det mørkerøde innholdet og fyller koppene til alle mann. Når mat og væske er fortært sitter vi rundt det nylagde bålet mens sola farger himmelen rød når mørket faller på, bålet knitrer med sine gule flammer som slikker seg rundt kubbene og varmen brer seg i kroppen. Livet er herlig tenker jeg.. Neste morgen er gråere og fuktigere, men det gjør ingenting - det er en fryd å være på Hardangervidda og jeg nyter hvert eneste sekund av omgivelsene og stemning som brer seg over slettene - eller gjennom dalen i dette tilfelle. Vi fisker i Sandhøl denne dagen og det skal lønne seg. Det kommer et lett værskifte og vakene blir flertallige over hele vannet og i elven, Christian plasserer nøye ut en tørrflue ved et vak, flua ligner veldig på insektene som svever rundt over vannet, og smukk så kommer en lur Ørret og momser i seg godbiten. Ingen store, men flere mindre steikefisk blir lunch denne dagen og så lenge det biter kan man vel ikke klage. Sola kommer frem tilslutt og lager som alltid fantastiske farger på himmelen ved regnskyll, jeg roper til Martin at han må komme hit så jeg får et artig bilde av han. Opp med armene og strekk deg etter regnbuen roper jeg mens speilet klikker taktfullt inne i kamerahuset, regnbuen varer ikke lenge men jeg rekker å få noen riktig eksponerte bilder av fenomenet. Takk for opplevelsen kjære natur tenker jeg. Jeg slenger meg nedpå magen å speider ned på noen blomster nede ved vannet som speiler seg i riktig lys, objektivbytte i en fei og et par drag på innstillingshjulet og litt av Hardangerviddas flora er foreviggjort. Fotografering er halve turen for min del, andre halvdel er fordelt opplevelsen, stemningen, naturen og sportsfiske. Sistnevnte gikk ikke akkurat min vei denne gangen, men godt det ikke er kun det som er hele turen. Neste dag er det topptur, som jeg også er veldig glad i. Det trenger ikke være den høyeste toppen eller den mest tidkrevende turen, men bare veien opp er givende og naturen er flott. Utsikten bør være god og været må været klart - og denne dagen var den det. Lett overskyet med lite vind er været jeg foretrekker når man skal opp på en topp, liten eller stor. Blå himmel med steikende sol kan fort bli for varmt og bildene kan blir litt kjedelig med helt blå himmel, en lett overskyet himmel gir litt mer dimensjon i bilde og mer interresse syns jeg. Jeg fikk med meg Magnus, Christian og hunden Atlas med på tur til nærmeste topp, det var Sandhølnutan. De to andre ville være igjen å fiske. Med noen hundre meter stigning i til tider bratt terreng med myr og skog den første biten så tok det en drøy time opp til eggen og en fin rusletur bort til varden som representerte toppen av nuten. Flott tur i nydelig omgivelser for å si det mildt. Atlas ble rimelig tørst på turen opp og vi fant et lite fjellvann nedi eggen på vei bort. Undertegnede på den lille toppen med Vollevatnet i bakgrunnen og Honserudfossen lengst bak. Kvennavassdraget ned mot Møsvatn i bakgrunnen. Oversikt over Sandhøl med lavvocampen (hvis dere finner den) Magnus nyter utsikten og været. Fjell så langt øyet kan se Tid for litt sprell, toppninjaen dukker opp Det ble en liten blund i lyngen i fjellsiden, deilig å bare slappe av. Veien ned igjen tok en liten halvtime, vi spiste multer og drakk fjellvann og hadde så bra som det går an å ha det. Undertegnede ville også prøve å være litt toppninja. Det ble også litt mageligge for å fange litt mer av blomstene som beriket dette område på vei ned. Vel nede løpte Atlas ivrig over myra og utforsket hvert eneste gjørmehull han kunne finne, med snuten godt begravd langt nedi våt jordmasse plystret jeg på han. Som om han skjønte at jeg ville ha han i poserings posisjon hoppet han opp på nærmeste stein og stilte seg opp for fotografen. Vi koste oss resten av dagen ved campen med mat og drikke. Utover kvelden begynte vakene og vise seg i mangfold, til tider stor fisk som var oppe og snappet insekter eller slåss om plassen etter plaskene å bedømme. Vadere ble tatt på i all hast og fluene ble plassert ute på vannoverflaten, jeg lot slukene og markene ligge til fordel for fluefiskerne.Plutselig hogger det på en bedre Ørret i andre enden av snøret til Christian. Ropene tyder på bra fisk. Han kaller på bistand og Christian kommer ut til han med håven og jeg knipser ivrig med kameraet. Etter en fin fight ender fisken i håven og med et bredt glis har Christian fått turen hittils største Ørret som snuser på kilos grensa. Utrolig vakker sak og rødere i kjøttet går det nesten ikke an å få dem. Kveldsfiske forsetter til sola går ned, noen voldsomme plask tyder på at denne strekningen huser en mye større fisk. Den får vi aldri på kroken, og svømmer i Sandhøl ennå om ingen andre har lurt den. Solnedgangen viser seg fra sin bedre side denne kvelden også, og jeg er kjapt ute med reisestativet og vidvinkelen for å fange fargene på bildebrikken. Etter mørket har falt på er bålet i full fyr og Ørreten til Christian legges i folie med masse smør og krydder og nytes til det fulle. Alle får en god smakebit og bedre Ørret har jeg sjelden smakt. Dagene forsetter med vandring og utforskning både med og uten fiskestang ut fra campen i alle retninger, det er så behaglig å gå rundt i denne naturen og bare nyte inntrykkene. Den siste ekspedisjonen gikk til Skvetta, elva som renner inn i Vollevatnet nordfra. Terrenget var krevende langs bredden med mye kratt og buskas, og stien bort var veldig utydlig til tider men vi fant greit frem. Her var det mange fine høl og kulper som fluefiskerne fant seg til rette i. Også her får Christian en flott Ørret på kiloen, litt større en den ved campen. Han er overbegeistret over fangsten og fornøyd med uttellingen. Han var den eneste som fikk fisk av grei størrelse, resten av gjengen måtte nøye seg med pinner ikke større enn håndflaten. Turen ble avsluttet etter en uke og vel tilbake på Mogen i vente på Fjellvåken II sitter vi å tenker tilbake på for en fantastisk uke vi har hatt inne i Kvennadalen. Tusen takk for denne gang Hardangervidda, vi ses igjen ! Mvh

Åh, som det synger oppå fjellet. Vinden plystrer inn i mitt sinn, og jeg traver opp, opp, over bekkefar og berg. Jeg uler! Det er i slutten av juni. Regnet vil ikke gi seg helt. Vi har vært her i traktene nordvest for Ål i en ukes tid, og jeg har brutt meg ut av hytta for en tur utpå ettermiddagen. Målet er et vann jeg har sett på kartet. Det ligger på andre siden av fjellet. Jeg tror det er fisk der. Jeg ringer og bringer. Sett over poteter. Hasta la vista. Myrpyttene skvetter. Jeg klyver oppover lia, skuer mot fjellet. Myser mot sola som et øyeblikk blinker tilbake mellom skyene. Under meg ligger et landskap jeg begynner å bli kjent med: Tjernet hvor begge guttene fikk føle på fiskefeberen i går kveld, speilblankt mellom fjellbjørk og mygg, fullt av sprellende steikeørret. Noen kilometer mot sørøst; bekken vi krysset dagen i forveien. Den smakte så friskt og godt at vi måtte stoppe og slurpe flere ganger på turen oppover lia, så godt at det skumret før vi kom hjem, og da vi skimtet hytteveggen løp guttene inn til mamma for å fortelle, klissvåte av lykke. SKÅL, MIN BROR! Smårollingene klarer ikke dy seg når de ser fjellbekken sprudle nedover lia. Den smaker bedre enn brus. FISKELYKKE: Ni år gamle Ask viser stolt fram feriens første ørretfangst, tatt med mark og dupp. Denne kvelden fikk gutten to til også. Og mange, mange myggstikk. Etter en times marsj i godt driv er jeg halvveis til målet. Vinden synger enda høyere her, på toppen av Sangenuten. 1189 moh. Lett å se på lang avstand. Det ruver en mast på den høyeste knausen, en konstant ereksjon av et landemerke, og et ganske populært turmål på vinterstid. Men i dag er det bare ett menneske å se. Meg selv. Jeg tar av lua, tørker svetten. I en turbok kan jeg lese at det var noen andre her for to uker siden, et følge på fem-seks personer. En av dem har tegnet en smiley. «Ut på tur, aldri sur». Jeg ser ned på landskapet, tregrensen, vannene, åsene. Miniatyrhusene som klorer seg fast som små insekter nedover dalsiden. Og mot vest velter fjellene og bergene over skyene, opp på et digert platå. De strekker seg ut mot horisonten. Jeg sjekker med kart og kompass. Blir litt forvirret av nålens misvisning. Går noen meter bortenfor og prøver på nytt. Det funker. Der nede, en god kilometer unna i luftlinje, ligger selve Vannet. Den krokete ringen på kartet som jeg har fundert på helt siden jeg satt foran hyttepeisen på julaften. Med sviende kinn etter skituren. Jeg dagdrømte om sommer. Det knitret da jeg la på en kubbe til. PÅ TOPPEN: Telemasten på toppen av Sangenuten er ikke særlig vakker, men herifra får du et godt skue til Hallingdalen. Og snur du deg rundt, kan du speide utover både Hallingskarvet og Hardangerjøkulen. Et svupp i myr, to klakk mot stein, klyv over lyng med lange bein. Jeg er på vei, i riktig lei, pass deg nå fisken, for her kommer jeg. Fjellfantens enmannsorkester slår takten ned fjellsidene, over knasende tyrirøtter og ei irrgrønn steinrøys hvor det sikler under hellene. Pulsen driver opp tempoet idet jeg får øye på bekken som putrer ut i vannet der fremme. Jeg senker farten litt før landing. Går med rolige steg ned til bredden. Vannet ligger på 1105 moh. Det er ikke trangt om plassen her. Jeg pakker ut stanga, fester en spinner. Hører plasket. Sveiver inn. Venter på smellet. Som ikke kommer. Jeg prøver igjen. Tråler bortover hele langsiden. Krysser bekken. Kaster i vifteformasjon bortover den andre langsiden. Etter litt spaning finner jeg en gammel, gjenglemt markboks. Den har overvintret minst et par sesonger. Det er altså rimelig å anta at det finnes fisk her. Vannet kruser seg. Det blåser opp. Regnet kommer tilbake. Jeg skifter spinner. Trår varsomt. Sikter bak en stein. Drar inn, prøver igjen. På andre siden av steinen nå. Det hjelper ikke. Dette er irriterende. I sommer har jeg prøvd fiskelykken oftere enn på lenge, men på alle disse forsøkene – helt siden april og frem til nå – er det ikke rare resultatet å skryte av: Fiskepinnene vi har fått de siste dagene troner øverst på listen. For øvrig har samtlige fisketurer vært helt og totalt uten hell, vel å merke hvis man ser bort fra selve naturopplevelsen. I mai glapp en sjøørret helt innmed land i skjærgården utenfor Fredrikstad. Den prøvde i hvert fall. Og på et tilfeldig kast i slutten av april, kroket jeg en lat og diger torsk på et fergeleie oppe på Nordmøre. Den snuste på lukten over bølgene og mannet seg opp til et uinspirert plask. Det var nok til at sena sleit, og torskjævelen tok likegodt med seg Møresilda da han stakk. Og her: Ikke ett vak å se. Jeg tvinger meg selv til et par kast til, men konstaterer til slutt at vannet er dødt. Det gjør ikke så mye. Bedre lykke neste gang, ut på tur, aldri sur, osv. URTEHAGEN: Fjellet er goldt over tregrensen, men skjult i lyng og røyser finnes et mylder av fargesprakende fjellblomster. Disse to ble knipset med mobilkameraet på veien opp til Sangenuten. Planten til venstre må vel være rosenrot. En gjenganger fra fjell til fjære, og dessuten en plante som ifølge det Store Internettet har vært i folkemedisinen helt siden vikingtiden. Enkelte nettsider vil ha det til at den også har en oppkvikkende virkning på sexlivet. Planten til høyre er jeg usikker på. Har googlet litt, og ser den ligner på Skogstorknebb, men samtidig er vel denne litt mer hårete? Hårete Skogstorknebb. Jeg pakker sammen sakene. Tusler opp på en kolle. Her blir jeg sittende å speide utover fjellene og åsene nedenfor. Jeg super en kaffeskvett. Rundt omkring ligger flere vann og lokker. Heldig er den som har god tid, telt i sekken og godt, gammeldags fiskebett. Jeg drømmer. Klokka går. Telefonen ringer. Min elskede kvitrer. - Fikk du fisk? Jeg tenkte å sette over potetene. (Håp i stemmen) - Nei (litt flau). Det er helt dødt her (som alltid, fanden heller). Men det har vært en deilig tur (hør-hør, han snakker sant nå). Jeg har besteget Sangenuten (jeg er en mann, jeg kan gå, men vil helst bestige). Jeg starter hjemturen nå (tar nok litt tid, ble plutselig så slapp i skrotten). DET MAGISKE SPEILET: Ikke et menneske så langt øyet kan se. Og ingen fisk. Hvorfor ville jeg akkurat hit? Jeg vet ikke. Kroken på kartet, kanskje. Tid for retrett nå. Jeg kaster et siste blikk på Vannet idet jeg tusler forbi. Det skummer i små bølgetopper. Jeg krummer ryggen opp de første bakkene. Funderer på om jeg skal gå over det ene eller andre fjellet, eller rundt på den ene eller andre siden. Og jeg er andpusten allerede. Litt kald også. Men plutselig er det som en varm hånd stryker meg over kinnet. Solen sprekker gjennom skyene og får bølgene til å blinke der nede. Væromslag. Pokker heller, skal jeg gidde å prøve én gang til? Det tar nøyaktig null sekunder å bestemme seg. Jeg snur før jeg får tenkt tanken ferdig. Trasker nedover steinura og fisker fram fiskestanga med småfrosne fingre. Tre kast, tenker jeg, maks tre kast. Så er det stopp. Sena suser utover, men vinden tar spinneren og kaster den nesten helt inntil land. Dritt. Det var kast nummer én. Jeg sveiver inn, må tenke nytt. Jeg sikter sidelengs, og den røde prikken havner et godt stykke ute på vannet. Bedre. Sveiv rolig inn nå. Rolig, rolig. Meter for meter. Jeg følger spinneren det siste stykket inn mot land. Var det en skygge nedi mørket? Sikkert bare innbilning. Helvete heller. Ett kast igjen. Et fint kast. Et umerkelig plask mellom skumtoppene. Jeg lar den synke litt. Det gjelder å bruke tiden godt. Så sveiver jeg sakte inn og … HUGG! Den sitter! DEN SITTER! Den er stor. Å satans oldemor, det er sant, DEN ER FAKTISK STOR! På siste kastet! Det dunker i stanga. I tinningen. I hjertet. Dunk-du-dunk-dunk. Du skal ikke glippe, aldri i verden, du skal inn! Men hvorfor raser ikke sena ut? Svømmer fisken inn mot land? Rolig nå, hold snøret stramt. Ikke så travelt. Kom … Kom ... Den stiger som et hvitt spøkelse fra dypet, et sprell levende gjenferd, som river og sliter og kjemper, en gladiator i vannet. Jeg hører meg selv. Kom. Å fyttigrisen. Kom. Kom! Det er i dette øyeblikket at verden stopper helt opp. Lyden forsvinner, alt går i sakte film. Jeg løfter stanga. Fisken stritter imot. Så spruter den opp av vannet. Gjennom luften. Svever. Deiser ned på gresset. Spretter opp som en stålfjær. Og jeg kaster meg over den og hugger kniven inn i skallen på den, nådeløst. I et lite sekund rekker jeg å kjenne et snev av melankoli, for jeg elsker denne fisken. Men så bryter lurvelevenet løs; en eksplosjon av lyd og lykke. Vinden hviner i ørene, fisken banker i gresset og bølgene klukker inn mot land. Og min egen stemme stiger som et eneste langt brøl. Den gjaller gjennom fjellheimen med dette gledens budskap: Han fikk fisk. En skikkelig stor en! Han er lykkelig nå. Eufori for faen! Skjelvende av lykkerus plukker jeg opp telefonen for å forevige den historiske begivenheten. Holder fisken med én hånd, filmer med den andre. Klønete og keitete, men likevel: 13 sekunder med destillert lykke. Så sender jeg filmsnutten hjem som il-post, med beskjed fra han alle har ventet på: Det blir fisk til middag likevel. ØYEBLIKKET: Mer skal det ikke til for å vippe en mann fullstendig av pinnen. Bildene er hentet fra den lille filmsnutten. Og den kan du se her: Den blinker som et sølvsverd. Et kunststykke fra forhistorisk tid. Jeg aner ikke hvor stor den er. Noen vil sikkert mene den er helt på det jevne, men den er uansett den største fjellørreten jeg har fått. Sekken er likevel lekende lett, pakket med fisk og jubel og glede. Jeg spretter opp den tyngste veien, i rak luftlinje tilbake mot hytta. Jeg traver opp, opp, over bekkefar og berg, og det blir noen harde kneiker før jeg kan starte på nedoverbakkene, for kursen legges over toppen, opp på selveste Sangefjellet, 1168 moh. Jeg viker ikke en tomme. Nå skal jeg hjem, rett hjem. SØLVSVERDET: Så havnet du i lyngen til slutt, etter alle årene i det iskalde dypet. Et riktig prakteksemplar av en norsk fjellørret, Salmo Trutta Alpinus. Kveldssola streifer hytteveggen idet jeg drar monsteret opp av sekken. Ungene stirrer med runde øyne. Vi løper inn og leter i skuffer og skap etter en vekt, forgjeves. Så legges ørreten ut på tunet, og vi måler med tommestokken: 46 centimeter fra spord til snute. Den er velfødd og feit, jeg tipper litt i underkant av 1,5 kilo. En kikk i buken viser at livretten har vært ørsmå kreps; det tyter marflo ut av magesekken. Kjøttet er dypt, dypt rødt. Endelig ligger fisken på middagsbordet. Den serveres med poteter, gressløk, gulrøtter og rømmesaus. Vi eter til vi blir sprekkmette, likevel blir det rester igjen. Så koker jeg kaffe. Tenner i peisen. Og der blir jeg sittende, salig. DET ER SERVERT: Endelig blir det mat til sultne mager. Sju år gamle Noah gleder seg. Fisken har blitt saltet og pepret og helstekt i ovnen. Duften fyller hele hytta.

Definitivt en haukugle! Tverrstripet bryst og gule øyne er typiske hauketrekk, men her har vi det karakteristiske ugleansiktet i tillegg. Derfor en Haukugle. Haukugle er en art som trekker over store områder, og det er ikke unaturlig å påtreffe den høyt til fjells utenfor hekkesesong. Det er en invasjonsart som først og fremst er hos oss i gode smågnagerår Hilsen en med noe så sært som mastergrad i ugler..

Fuglen på bildet er uten tvil ei haukugle. At det ikke er en falk skulle vel jeg av alle være best til å fastslå?

Hei Tyranitar ! Jeg er hjertens enig med deg i alt du sier. Takk skal du ha !!!Mange blant "scooterfolket" har nok et helt annet forhold til naturen enn det flertallet av befolkningen har. For scooterfolket er det vel selve bruken av doningen som er "greia". Den er ikke bare et transportmiddel. Derfor er jeg "livredd" for det utspillet som den nye regjeringen har kommet med - åpenbart i den hensikt å gjøre seg mer populær på bygdene. Jeg kan ikke se at det står noe i den avtalen som er inngått mellom de to andre borgerlige partiene som kan brukes som "hjemmel" for utspillet. Vi kan kanskje derfor håpe på at meldingen er et "arbeidsuhell" som den nye blåblå regjeringen finner en anledning til å bortforklare. brage

Jeg er ingen "ernæringsfysiolog", eller noen annen ekspert på ernæring og mat. Men jeg har en del erfaring av hva kroppen min og mange av de jeg har vært på tur, med trenger av næring. Selv de damene jeg har hatt med på late kanoturer, har lite problem med dagens middagsposer. Duresukker er det som opptas raskest, dernest søtsaker som bl.a. sjokolade. Og det kan hjelpe en "over den siste bakketoppen, eller de siste meterene. Men det hjelper kun for noen få minutter, avhengig av energifirbruk. Idrettsutøvere bruker mye pasta (lettfordøyd karbo.) som siste måltid, før en kort kraftkrevende øvelse, eks. sprint i langerenn. Og når langerennsløpere skal ut på lengere distanser som 5 mil., må de over på annen mat og bruker mer tungfordøyd karbo som korn som siste måltid. Men det holder ikke med bare karbo heller. For tunge dagsetapper (eller idrett) en trenger mye proteiner og en del "fett". Ellers får en ikke den næringen en trenger og får vedlikeholdt (og kanskje byggd) muskelmasse. Hvis jeg ikke har missforstått, bruker polfarere fra 6 - 8 kcal/døgn. Da jeg for mange år siden jobbet som tømrer, vil jeg annta at jeg lå på 2 500 kcal og enkelte tunge perioder noe mer. På bl.a. jakt, har jeg normalt bruk for en god del mer energi, enn da jeg arbeidet som tømrer. Og da var det lite mekanisk hjelp til sjauing og løfting. Jeg vet ikke hvem og hva Drytech utviklet maten for, men de begynte å selge den til forsvaret. Ikke til turfolk, eller jegere. Men jeg tror potensialet er ganske stort hvis en tenker på forsvar, jegere og turfolk i hele Skandinavia og kanskje en del av nordeuropa. Hvor mange jegere og turfolk som har behov for slik mat, er jeg usikker på. Da mange er på korte dagsturerturer, eller dagsturer ut fra hytte/fjellstue, o.l. Men bare i Norge, er det ca 200 tusen jegere og for en del av dem hadde det vært praktisk, at de fikk middager som var tilfredstillende. Samme med forsvaret, når de er på øvelse. Hvor mange turfolk, som ikke benytter hytter/hjemm/fjellstuer, som utganspunkt/mål, for dagsturer vet jeg heller ikke. Men jeg tviler på om det er så mange tusen, som har behov for posematen, da de enten får mat på ovenattingsstedet, eller lager mat på eks. hytte. Bare et fåtall av turfolk går hele dager og har heller ikke samme behovet. Men de som bærer tungt og er på langtur, trenger også ekstra næring. Jeg bruker noen ti-talls middagsposer i løpet av året. På late kanoturer er porsjonene ok og normalt blir det 10 - 20 døgn året. Men på høstjakt (normalt fra lavvo) bruker jeg det hver dag. Også noe på ettervinteren, når jeg enten jakter på ryper, eller kun trener jakthund (ut mars mnd.) Jeg har sluttet å bruke telt på vinteren, men etter en lang dag i fjellet, er det lite fristende å begynne med mye matlaging, selv om en er på hytte. Middager på jakt og treningsturer blir ofte seint på kvelden, gjerne fra kl 20: - 22:00 og da er det greit at det er lettvindt. En skal jo også fore hunder, ordne tøy/utstyr/våpen og lage niste for neste dag. Og ut i grålysningen, helst før. Og ingen oppvask. Personlig tror jeg Drytech ville tjent på, å vurdere forskjellige serier med mat, for de forskjellige behovene brukerene har. Kjøre en bra markedsundersøkelse og tatt utganspunkt i det. Det bor den del mennesker i Skandinavia, så potensialet er stort, både for div. forsvar og for det private markedet. Personlig så synes jeg prisen er noe høy. Jeg har ikke behov for deres frokost, eller lunch.

Dessverre representerer frilufts sortimentet veldig lite av maten de produserer. De er hoffleverandører til Forsvaret. Både her i Norge og en stor del av de andre skandinaviske landene. Samt andre land i Europa. Så det å klage til dem er nesten nyttløst. For min egen del er porsjonene nå mer passelig så jeg klager ikke. (bare på prisen)

Man har byttet ingredienser. Både de gamle og de nye posene ga 500g ferdig mat - slik jeg har forstått dette. Jeg har en stor eske med gammel Real stående. Jeg er veldig fristet til å ta en test og lage til 500 grams porsjoner av ny/gammel og sammenligne konsistes og smak. Den grønne millitære versjonen av Real har en del mer energi.. http://www.armygear.com/drytech-feltrasjon-meny-3-kylling-karri-m.m..html

Alle vil vel ha bedre smak på Real. Når drytech kutter på innholdet i posen, er det jo klart mange kunder vil ta det negativt. For veldig mange kunder er et av hovedpoengene med et turmåltid, at det er er energirikt. Og for mange av hankjønn var allerede realposene i minste laget.

Tror ikke en dame som synes det er for mye mat i en pose real, vil bry seg om det blir mindre, nei.

Brage, jeg har ikke bevegd meg i et eneste fjell eller skogsområde som ikke er forsøplet. Det er skrot alt for mange steder.

Hei ASI Jeg kommer selv fra Namdalen og har jobbet en sommer i Børgefjell og senere vært på tur der. Men i hele mitt voksne liv har jeg bodd i Oslo eller nære omegn. Det har aldri falt meg inn å aksjonere mot trikke- og T-banestøy selv om det kunne være grunn til det enkelte gager. Grunnen til at jeg tar ordet i denne saken er at jeg har null tillit til at kommunene vil regulere scooterkjøringen på en fornuftig måte. Vi vet at pressgrupper og næringsinteresser (uavhengig av partitilknytning) vil presse på for å få åpnet scooterløyper. Se ovenfor. brage

Genialt. Hva med å starte å pakke ned 1 stk buljonterning i hver pakke - fyll opp med nok vann så blir det middag.

Nesten rart at dem ikke anbefalte dette...

Her har kunn grunneigeren lov til å drive nyttekjøring inn til stølen sin. Joda det har nok gått noen hundre lass ved inn her, ja..

Skjønner ikke helt problemet nå som dette er grundig oppklart av Drytech selv! Altså, for å oppklare… Skal vi se. Sist jeg spiste Real ble jeg ikke ordentlig mett, men nå leste jeg denne forklaringen og forstår at jeg faktisk ble mett, men egentlig bare ikke skjønte det helt. Og hvorfor. Eller noe slikt. Og selv om mettheten var ikke så stor som før, men veide like mye som før, etter at jeg hadde spist, men ikke før, så tar den like mye plass. Og så tok den mindre plass underveis fordi vi ikke helt skjønner forholdet mellom kalorier og vekt. Eller var det volum. Og tomposen rommer mindre søppel enn før så det blir til og med mindre forsøpling. Et eller annet sted. Eller begge. Før eller etter måltidet. Avhengig om vi veier det, teller det eller måler det med… med… Nok om det, ingen grunn til å gjøre det vanskeligere enn det er. Selv om alt er bedre etterpå. Eller var det før. Vel, det kommer an på mye rart på en eller annen måte.

Stakk til fjells etter fjellrypa i går. Etter kort tids gange blåste det opp og det ble en tur i sørvest kuling og regn. Likevel ble jeg ute i over 6 timer og hadde egentlig en minneverdig tur Gore-tex kommer virkelig til sin rett i slikt vær! Det ble ikke noen ryper på meg, men jeg så flere enn hva jeg fryktet. Legger ved noen bilder tatt med iPhonen: Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Hei, Vi takker for alle tilbakemeldinger som er kommet. På bakgrunn av disse, ønsker vi og komme med en redegjørelse. Selve mengden i en ferdig tilberedt REAL Turmat pose har i alle år vært 500 gram. Her opererer vi med vekt, ikke kallorier (kcal), for å fortelle størrelsen på måltidet. Kalloriinnholdet vil derfor variere fra produkt til produkt. Våre middagsretter varierer mellom 520 kcal til 670 kcal. Eksempelvis inneholder Pasta Bolognese 586 kcal, mens Kylling i karri inneholder 657 kcal. Selve mengden mat er lik, altså 500 gram pr pose. Årsaken til at dette varierer er rett og slett sammensetningen av de ulike matrettene. Fordeling av næringsinnhold i posene avhenger av hvilke råvarer og sammensetning som brukes for å oppnå optimal kvalitet, smak og konsistens. At nettovekten varierer, er på grunn av at de ulike råvarene absorberer ulik mengde vann. Et ferdig tilberedt måltid, med rett vannmengde, skal være 500 gram på alle produktene. Vi jobber hver dag med å forbedre våre produkter. Resultatet av den jobben er bl.a. endringer i selve innholdet i posen. Da går det selvfølgelig ikke på mengde, men på selve innholdet. Eksempler på slike endringer kan være å redusere saltinnhold, rapsolje i stedet for soyaolje, mengde ris og pasta, kjøttinnhold, krydder osv. I 2010 reduserte vi noe ris og pasta i enkelte retter. Dette på bakgrunn i tilbakemeldinger fra sluttbrukere. Flere mente at konsistensen ble for ”grøtete”. For at produktene skulle fremstå mer delikat, og få frem en bedre smak og konsistens, løste vi dette med små endringer. Det har ført til at noen produkter har fått mindre kaloriinnhold. Men, for å understreke, den totale mengden på 500 gram mat pr pose, er ikke redusert. Endringen gjelder kun produkter som inneholder ris eller pasta. Dette er ikke noe nytt, da det ble innført i 2011. En endring som er gjort i år, er at selve posen er blitt mindre. Dette for å gjøre den mer brukervennlig. Den nye posen er 4-5 cm lavere. På den måten er det enklere og spise rett fra posen med en vanlig spiseskje eller gaffel. Det gir også mindre avfall pr pose, noe som gjør produktet mer miljøvennlig. Denne endringen kan ha bidratt til et inntrykk av at det er mindre mat i posen. Når det gjelder utsalgspris på våre produkter, er det butikkene som styrer dette. Fra vår side som produsent, har prisøkningen de siste årene vært lavere enn prisøkningen på råvarer inn til oss. For å oppsummere. Justering av innhold i posen blir gjort utelukkende for å forbedre våre produkter. Mengden mat i posen har ikke blitt redusert. Det vil fortsatt være 500 gram mat i en ferdig tilberedt pose. Vi har lansert en ny pose, like bred, men noe kortere enn tidligere. Dette er gjort utelukkende av praktiske årsaker for sluttbruker og av miljøvennlige hensyn. At disse endringene har ført til frustrasjon blant noen, beklager vi på det sterkeste. Vi beklager også at vi ikke har vært mer tydelig på dette i vår kommunikasjon. Håper dette er oppklarende. Vi setter stor pris på alle de tilbakemeldingene vi får. Dette er viktig for at vi hele tiden skal kunne forbedre oss. Om dere har innspill eller andre spørsmål rundt våre produkter, ta gjerne kontakt på [email protected] Vi i Drytech AS - REAL Turmat ønsker dere en fin dag!

Her er noen bilder fra årets jaktsesong. Undertegnede bedriver jakt på rype og elg. Første tur etter rypa pleier vi å ta til Nord-Troms, nærmere bestemt Kvænangen. Der kombinerer vi garnfiske etter fjellrøye og jakt på fjellrype. Etter noen magre år kom vi ned i år med noen fugler, og så flere enn de vi felte. Men det vil være en overdrivelse å si at det var mye fugl i fjellet. Elgjakta har såvidt begynt, så vi har foreløpig ikke felt noen av de to dyrene vi har på kvota - selv om vi har vært veldig nære. Det vil nok også dukke opp noen rypejaktbilder fra de ytre strøkene av Tromsø kommune etterhvert. Bildene merket "Hjalmar Westgård" er tatt av Hjalmar Westgård i Westgård foto. Sløying og rensing av fjellrøye Fjellryper og ferdigfileterte røyer God stemning i lagsteltet På tur ut i fjellet! Fjellryper Inni jaktkoia vi har bygd på elgjaktvaldet Jakttårnet. Elgjaktlaget innser at elgen har dribla oss i tettskauen nok en gang

Speil i høstmyra

Helsport Ly Gapahuk Helsport Fjellheimen X-treme 2-Camp Helsport Fjellheimen Superlett 3-Camp Bergans Fjellcamp

Et bilde fra arkivet. Tatt på ettermiddagen i januar i år. Selvportrett med stativ og fjernkontroll: Savner vinterens isfisketurer og pudderdager med cruising på telemarkskiene....

Tok en overnatting i fjellet i hjemtraktene mine, på Kvaløya utenfor Tromsø. Vekslende værforhold, fra pent og rolig til kuling og regnbyger. Kontrastene er store i fjellet! Fikk fiska en del, og landa seks fine steikfisk, den største på 0,6.. Ellers hadde jeg med en ung turkamerat, som såvisst ikke var veldig modig i halv sju-tida imårrest, da vi våkna til et jævla bråk og risting i teltet når kulingen stod på som verst. Rundt klokka 01 på natta: Trøtt valp Steikfisk 350g 0,6

Nå er ikke jeg den største toppturentusiasten, men en venninne fikk meg med ut på en ganske rå topp på Kvaløya utenfor Tromsø i går. Bremnestind ligger ytterst i skjæringspunktet mellom Kattfjorden og Ersfjorden. Meget mektig utsikt ut mot storhavet og innover det fjellkledte Troms. Perfekte forhold med ca 20 grader og bris i lufta.

Årets første fisketur på åpent vann omsider gjennomført! Et finfint fjellvann utenfor Tromsø ble utpekt som mål denne gangen, 1 time og 10 minutters gange fra bilen. Ca 300-350moh. Overskyet vær, fine temperaturer, en times tid med skikkelig slagregn i går kveld, og tåkebanker i dag. For det meste flotte forhold å være ute på. Turen ble bare på ei natt ute, og det er litt i knappeste laget etter min smak. Men man er da i gang med sommersesongen i det minste! Ene turkompisen blei forøvrig seriøst fyllasjuk etter godt inntak av whisky i går kveld, i en deilig os av sigarillorøyk inne i lavvoen, for å feire det gode veidemannslivet. Tung tur ned fra fjellet for ham i dag, hehe.

Alternativ 1. Var akkurat på tur en uke i Femundsmarka. Regn og rusk og surt de første tre dagene. Når det så ble sol, blå himmel og en behagelig bris i et par dager var det utrolig deilig. Vi vasket klær, tørket tingene, solte oss og tok en hviledag i finværet. Digg!

Ny isfisketur gjennomført. En drøy times kjøring ut fra Tromsø kommer man til et område med fiskevann i alle retninger. Fri hadde man ordnet seg på fredag, slik at når arbeidsdagen var omme på onsdag, var det bare å hoppe i bilen og trille avgårde. Gikk ca 1,5 time på ski fra bilen og innover til området hvor vi satt opp teltene, og hadde "primary area of operations". Været har vært fantastisk, med blikk stille, sol, klar himmel og fin temperatur. Man merker at naturen rundt en er i ferd med å våkne. Fiskebettet var jevnt bra, og totalt landa vi ca 40 ørreter i størrelsesorden "fin steikfisk" opp til kilosstørrelse. Alle var i god kondisjon, tjukke og fine, fulle av marflo. Kveldene ble, i tillegg til fiske, brukt til å lage god mat, ligge rundt bålet, drikke bålkaffe og løse verdensproblemer. Hva er vel bedre?

Denne turen gikk til et område i Nord-Troms, hvor jeg har tilbragt mye tid som barn. Denne gangen tok jeg og en kompis beina fatt opp for å sjekke noen vann som så fristende ut på kartet. Været var perfekt! Sørlige vinder og pen temperatur. Vi sov kun under en oppslått tarp. Funka som bare juling med myggnetting strukket over soveposeåpninga til fjeset, så man slapp å våkne opp med oppsvulmet fjes. Fisket var også brukbart. Min kompis foretrekker å fremstå sladdet på nett Beklager fingeren..Klassisk mishap ved bruk av kompaktkamera. Halvkilosørret Ørret 1,8kg

Da har Koppen fått tre dagers restitusjon, så da hiver vi inn litt mer historie. Siden det fortsatt er isfiskesesong, holder vi fokus her. De første bildene her er fra i fjor (2012), et lite fjellvann i grensetraktene mellom Troms og Sverige. Vannet inneholder ørret og harr. Fangsten etter endt tur, i fantastisk klart fint vintervær, ga et pent knippe harr mellom 0,5 og 1 kg + noen pene ørreter hvor den største veide 1,2 kg. *************** Den andre turen her er hentet fra en tur 17.mai helga 2010, som var en av årets varmeste dager her nord. Ble vel målt innpå 28 grader i skyggen såvidt jeg husker, og fjellet gikk bokstavelig talt i oppløsning den våren, med sørpeskred og enorm snøsmelting. Slikt vær byr som regel på bra fiske, og det endte at man fikk med seg noe hjem, denne gangen også. Dette er det fine med Tromsø. Fantastisk natur rundt byen, som byr på alt det en villmarking måtte ønske seg av natur, fjell, hav, fangst og fiske. Denne turen gikk til et, for de lokale fiskeinteresserte, velkjent vann og forholdsvis lett tilgjengelig vann. Tromsdalstind i horisonten Den øverste veide ca 0,7kg

Fikk prøve skikkelig krok i vinter. Skulle skynde meg og lempe ut en 400g stingsild etter torsk. Båten fikk en sleng og den bakerste king size gummimakken gikk inn midt i høyre hånds ringfinger andre ledd, videre forbi leddet og ut gjennom midten av fremste ledd. Så den var ferdig trædd. Jeg hadde ikke med avbiter, og å skjære ut tre millimeters tjukk krok + mothake var egentlig ikke å tenke på, fordi leddet bøyde seg når jeg rykka i makken - satt under sener. Så da kutta jeg snøret, kjørte båten til nærmeste legekontor (anna øy), fikk haik med ei dame og legen hadde skikkelig tang. Det forunderlige er hvor lite vondt det var på sjøen, og hvor ekkelt det var å ta den digre sprøyta med smertestillende. Var glad for at vi klarte å lirke av gifteringen før fingen hovna opp, for det gjorde den til gangs etter noen timer. Nå er det bare to bittesmå arr igjen, fingeren er som før. Etter jeg hadde vært hos legen kjørte jeg båten tilbake igjen - men via fiskeplassen - for å berge noen sniksnører jeg måtte dra fra. Jeg fant dem en kilometer i strømretningen. Smerter fra krok i fingeren er null og niks i forhold til betennelse i nerve i tann. Jeg fikk et helt annet syn på smerte etter å ha gått to dager med slik nervebetennelse før jeg kom meg til lege.