Gå til innhold
  • Bli medlem
IGNORED

Tips og ideemylder til blogg


Anbefalte innlegg

Jeg driver å sysle med ideen om å starte en blogg (ja kjempeorginalt!) Har allerede en som har lagt død et par år men fikk gode tilbakemeldinger, og i det minste en god dagbok. Men, jeg føler internett er mettet av vanlige friluftsblogger ala “så gikk jeg hit, så fikk jeg en fisk, her var det fint” og bilder av kaffebål. Ikke det, jeg ønsker også å gi faktiske opplysninger i bloggen men vil ha noe som kanskje skiller seg litt ut.

 

Sitter allerede med en del ideer, men kunne tenke meg å høre hva brukerne på Fjellforum ønsker seg? Er det noe i bloggene dere leser dere savner? Vil dere ha mindre fakta og mere skildringer? Video eller bilder? Utfordringer og konseptturer (lettvekt, begrenset utstyr/mat etc)

 

Hadde vært kjekt å høre hva dere tenker!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det jeg ønsker er villmarksglede. Ikke så nøye hvor store turene er og hvor de er. Men flotte bilder som beskriver stemning du opplever. Filmer er alltid moro. Jeg tror at friluftsblogger generelt er noe som ofte varer noen få år så stilner det og de dør ut. Få de til å vare. Fortsett med friluftslivet. Noen får barn, skilles, andre interesser overtar osv.  

Jeg er på mitt 5år som blogger. Oppdaterte sidene og byttet nettsted men drog alle innleggene med meg fra den første bloggen. Ikke sikkert alle liker det de ser men det er jo det som er så fint med at alle skriver forskjellig, bor forskjellig og har sine interesser innenfor friluftsliv. Noen er lettpakkere, amatører som meg, toppturfolk, jakt og fiske, Noe for hver en smak. Tror du må finne det du liker og ser for deg du kan holde på med lenge uten å føle at det blir et ork, og formidle det på best mulig måte med bra beskrivende bilder og tekst.

 

Men det er jo min mening. Lykke til

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for innspill Helge! Jeg tok meg et kort dykk i bloggen din, og liker din fokus på fine bilder og korte tekster. Det er noe jeg skal ta meg notis av. Har mye på hjertet til tider så vil tro at videoformatet vil bli en relativt stor del av min blogg... dersom jeg virkelig går for det.

 

Jeg fikk litt "ork følelsen" på min forrige blogg. Ble fryktelig mye skriving...

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Når det gjelder blogger og hvor mange somleser, er det vel 3 ting som betyr noe: innhold, innhold og innhold.

 

 

Når det gjelder å få rapportene inn på Fjellforum (og her er det folk som nettopp er interessert i slikt ting) så kan dette skje på to måter.

 

1 Fjellforum leser bloggen via en "feed" og legger ut innlegg som vanlig post (som mine blogginnlegg). Da teller ikke de som leser bloggen/innlegget med på oversikten på din blogg.

 

2 Du kan få det inn som en ekstern blogg. (Se for eksempel her:http://www.fjellforum.no/user/8487-bjarne-hs/ ) På disse innleggene er det ikke mulig å skrive kommentarer for andre.  Det må skje i bloggen.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvordan finner jeg ut om mine innlegg kommer her på noen av de to måtene? Evt. hvordan får jeg dem til å gjøre det?

 

 

Jeg begynte å blogge (www.padlemia.blogspot.com) for min egen del mest. Når man liker å ta bilder er det jo kjekt å få brukt dem til noe. :) Etter hvert skjønte jeg at det faktisk finnes folk som gidder å lese det jeg blogger. Og nå er det til og med folk som sitter og venter på neste innlegg når det blir for lenge imellom. Det skjer faktisk at det etterlyses.

 

Når jeg skriver, varierer det litt hva jeg gjør. Har jeg mange bilder jeg synes er fine, prøver jeg å skrive minst mulig. Har jeg dårlig med bilder, prioriterer jeg historien(e). Selv foretrekker jeg i grunnen det samme - eventuelt begge deler, om man har nok å komme med. Jeg synes selv det er synd når folk skriver så omfattende at jeg ikke klarer å lese hele, fordi det er så langt og hverdagsdetaljert.

 

Det virker som de fleste faste synes det er artig å "være med" på turene. Det jeg får mest kommentarer på er personlige erfaringer og slikt, fra folk som følger meg nokså fast. Innlegg av typen utstyr og sånt, virker mindre interessant for de faste leserne - men det er ofte til disse folk kommer til bloggen min via søk, ser det ut for.

 

Vanskelig å si, men jeg mistenker at de som er innom sjeldnere, gjør det mest for bildene og inspirasjon, og ikke leser selve turberetningen så nøye, annet enn når det er noe som frister dem spesielt.

Utfordringer og konseptturer hørtes morsomt ut. Alt som er litt utenfor boksen er i grunnen skøy.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

@REJOHN

Enig i det du sier om innhold, kvaliteten kan jeg nesten ikke be om råd om. Det gjenstår å se om jeg har evnen til å formidle  ...men hvilket innhold (mere/mindre/noe nytt) ville du hatt som du kanskje savner når du leser blogger rundt omkring?

 

takk for tips om hvordan ting kan deles på Fjellforum! :) Det er selvfølgelig høyaktuelt når ting er klart!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

@REJOHN

Enig i det du sier om innhold, kvaliteten kan jeg nesten ikke be om råd om. Det gjenstår å se om jeg har evnen til å formidle  ...men hvilket innhold (mere/mindre/noe nytt) ville du hatt som du kanskje savner når du leser blogger rundt omkring?

 

takk for tips om hvordan ting kan deles på Fjellforum! :) Det er selvfølgelig høyaktuelt når ting er klart!

Ehhh.. Innledningen var bare for å komme til "budskapet".

 

 

 

Jeg tror ikke jeg er den rette til å komme med gode råd for skriving av blogg.

(Skulle jeg komme med noe råd likevel, måtte det være  "å by på deg selv" og å skrive om ting som virkelig interesserer deg, og at "Fyllstoff" avslører seg selv".)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvordan finner jeg ut om mine innlegg kommer her på noen av de to måtene? Evt. hvordan får jeg dem til å gjøre det?

 

 

Jeg begynte å blogge for min egen del mest. Når man liker å ta bilder er det jo kjekt å få brukt dem til noe. :) Etter hvert skjønte jeg at det faktisk finnes folk som gidder å lese det jeg blogger. Og nå er det til og med folk som sitter og venter på neste innlegg når det blir for lenge imellom. Det skjer faktisk at det etterlyses.

 

Når jeg skriver, varierer det litt hva jeg gjør. Har jeg mange bilder jeg synes er fine, prøver jeg å skrive minst mulig. Har jeg dårlig med bilder, prioriterer jeg historien(e). Selv foretrekker jeg i grunnen det samme - eventuelt begge deler, om man har nok å komme med. Jeg synes selv det er synd når folk skriver så omfattende at jeg ikke klarer å lese hele, fordi det er så langt og hverdagsdetaljert.

 

Det virker som de fleste faste synes det er artig å "være med" på turene. Det jeg får mest kommentarer på er personlige erfaringer og slikt, fra folk som følger meg nokså fast. Innlegg av typen utstyr og sånt, virker mindre interessant for de faste leserne - men det er ofte til disse folk kommer til bloggen min via søk, ser det ut for.

 

Vanskelig å si, men jeg mistenker at de som er innom sjeldnere, gjør det mest for bildene og inspirasjon, og ikke leser selve turberetningen så nøye, annet enn når det er noe som frister dem spesielt.

Utfordringer og konseptturer hørtes morsomt ut. Alt som er litt utenfor boksen er i grunnen skøy.

Jeg har omtrent samme grunn for å skrive som deg - for meg selv. Det er kjekt å ha et "arkiv".

 

(Men jeg savnet en henvisning til bloggen. )

Lenke til innlegg
Del på andre sider

@ Miamaria

 

Jeg sitter selv med samme inntrykk som deg. Det krever enormt mye, ikke minst kjentmanns-faktor for at folk skal lese lange tekster med få bilder. Personlig er jeg sterkt avhengig av video-intrykk for å få noe ut av det, men jeg er titt og ofte innom blogger som Bjarnes turblogg, Teltlivet og Fjellrek/Villmarkslivet (sist nevnte med fokus på videoer) Disse gjør det veldig bra og har dekt den mere tradisjonelle friluftsbloggen særdeles godt.

 

Takk for innspill!:)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg leser bloggen hovedsaklig hvis jeg skal planlegge tur tillet bestemt område, og setter da pris på litt info om området, samt en god historie om turen din. Gjerne utfordringer og ting som var vanskelig (vær og føreforhold)

Jeg klikker meg inn på blogger via Google, etter å ha søkt på stedsnavn dit jeg vil på tur. Bilder er veldig fint:)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror det viktigste er å skrive godt og entusiastisk. Det høres selvsagt ut, men det er ikke det. Utrolig mange bloggere skriver ganske kjedelig og veldig ofte alt for langt. Skriv heller en god tekst på tre eller fire avsnitt enn en lang avhandling. Jobb også med titlene. Er tittelen god, er det mye større sjangs for at leseren pløyer gjennom hele teksten og legger inn en kommentar, kommer tilbake til bloggen etc. 

Nå lever jeg av å skrive, men jeg er såpass ubeskjeden at jeg legger inn et par eksempler på hva jeg mener med kort og godt: 

http://www.fjellforum.no/topic/26799-derfor-er-jeg-p%C3%A5-vintertur/

http://www.fjellforum.no/topic/27006-en-helt-meningsl%C3%B8s-utenatt-i-skogen/

Eventuelt er rosabloggervillmarksjentenisjen fortsatt ledig. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bilder forteller mye, men ikke alt. Historien bør etter min mening også fortelles med ord. Ikke minst hvordan du tenker og vurderer ulike utfordrende situasjoner underveis. Supplerer du en god fortelling med noen velvalgte bilder, tror jeg du er langt på vei. Du kan også vurdere om det er en nisje innen området frilftsliv du kan vektlegge ekstra, slik at leserne assosierer nettopp din blogg med noe spesielt.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har omtrent samme grunn for å skrive som deg - for meg selv. Det er kjekt å ha et "arkiv".

 

(Men jeg savnet en henvisning til bloggen. )

 

Da har jeg føyd til en parentes. ;) Trodde jeg hadde sånt i signaturen, men så viser det seg at jeg har ingen signatur her. :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Forøvrig, det jeg setter aller mest pris på at andre blogger, er tips og triks, nyttige erfaringer på både godt og vondt. Turformidling er fine greier og inspirerende – men aller mest liker jeg sånt som jeg kan lære litt av, også. :) Både på utstyr- og vurderingsfronten.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hyggelig å bli nevnt @Peter F. 

 

Jeg selv hadde ikke i mine villeste fantasier sett for meg at jeg skulle ta "pennen" fatt og starte en blogg. Det jeg dog husker var at jeg lurte på hvordan jeg pokker skulle gjøre det, hva ville folk eventuelt lese osv....

 

Til sist havnet jeg rett og slett på å skrive/utforme det på det viset som falt meg mest naturlig uavhengig av hva andre måtte synse om det. Jeg ville nok gjort det på samme vis om jeg skulle gjort det om igjen. Jeg hadde strevet om jeg skulle tenke på å tilpasse meg en form for å prøve å "tekke" andre. Liker andre det de finner er det veldig hyggelig, men om de ikke liker det kunne jeg rett og slett ikke "tilby" det de så etter, det var altså ikke meg.

 

Så, konklusjonen min er vel at gjør det på den måten som faller deg selv mest naturlig.

 

Mvh

SRM

telivet:) 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg leser mange blogger og et tips er å unngå å gjenta ord hele tiden. Variert språk gjør en tekst mye bedre!

Veldig mange som synder mot dette og teksten deres blir tung og kjedelig å lese selv om de har noe å formidle. 

 

Eks.

"Det var en nydelig dag og da vi endelig kom opp på fjelltoppen ble vi imponert over den nydelige utsikten.

Nina laget etterhvert et nydelig måltid og da vi var god og mett kunne vi nyte den nydeligste solnedgang."

 

Jeg overdrev i mitt eksempel, men jeg har lest mer enn en tekst i blogger som var omtrent slik. 

 

Ellers er mitt tips å ikke bruke for mange bilder i hvert innlegg, vær kritisk og velg ut dem du bare må ha med. 

Pass på at du har tilstrekkelig med avsnitt i lange tekster. 

 

Ellers, lykke til!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Grunnen til at jeg begynte å blogge, var at jeg ønsket å dele turminner med noen turkompiser. Etter hvert fant jeg ut at en blogg kunne fungere nærmest som et fotoalbum for meg selv. Som Knut Hamsund sa; "Der finnes intet som går så fort som et år eller to," så derfor er det greit å kunne friske opp hukommelsen med en blogg. Jeg har ingen ambisjoner utover dette med min blogg. Reklame er uinteressant og jeg har sagt at alle kan benytte mine bilder til aktverdige, ikke-kommersielle formål. Jeg har lagt meg på en enkel form, men ser at mange tar en tur innom bloggen. Og det er jo hyggelig. Håper at det at jeg deler turopplevelser på en amatørmessig måte kan inspirere noen til en tur ut i naturen.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Henger meg på det SRM sier om å skrive det du selv føler er naturlig. Eller sagt på en annen måte: Liker du å skrive, skriv. Liker du å ta bilder, bruk mange bilder. Liker du å lage filmer, del filmer.

Det viktigste for at bloggen skal bli interessant og overleve mer en et år eller to er at du liker å skrive og dele det du skriver. Lager du blogg for å få mange lesere ender det fort opp med at du mister motivasjonen etter kort tid. Det tar tid før leserne finner bloggen, og enda lenger før de blir faste lesere. Om det er følgere og "likes" som er målet er Facebook og Intagram bedre.

 

Forøvrig, det jeg setter aller mest pris på at andre blogger, er tips og triks, nyttige erfaringer på både godt og vondt. Turformidling er fine greier og inspirerende – men aller mest liker jeg sånt som jeg kan lære litt av, også. :) Både på utstyr- og vurderingsfronten.

Basert på egen statistikk på bloggen er dette også min erfaring. Det er artikler som besvarer spørsmål, tips og triks som er mest besøkt. Historier er mer ferskvare.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Håper at det at jeg deler turopplevelser på en amatørmessig måte kan inspirere noen til en tur ut i naturen.

Det vil jeg si at du greier med glans. Et par dager denne uken har blitt tilbrakt i senga med dårlig form. En del timer har jeg imidlertid brukt på tur til Gausdal Vestfjell via bloggen din.Siden vi har planer om å komme oss ut på teltturer i sommer har jeg prøvd å lese meg til den kunnskapen jeg trenger for å starte, og blogger med infosider, utstyrslister, erfaringer osv har blitt lest. Dine beskrivelser av Vestfjellet har i hvert fall vekket en større interesse hos meg, og plutselig hadde jeg flere turmål enn jeg tror jeg rekker over i løpet av dette året. :D

Tror nok også det viktigste er at du skriver på den måten som passer deg best, så vil det være lettere å skrive jevnlig. Jeg leser blogger fra ukjente pga innhold som er inspirerende eller lærerikt på en eller annen måte, eller for å følge med på en reise/prosess over tid, mens blogger til personer jeg kjenner leses for å kunne se litt av deres hverdag.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Lignende innhold

    • Av AK74
      Hei! Jeg tenkte å utfordre medlemmene her litt i disse tider. Jeg kjenner at jeg trenger å få noe positivt å tenke på, og noe å se fram til. Derfor tenker jeg, siden mange flere enn meg her inne har masse flotte bilder liggende. Skal vi prøve å få inn litt rapporter fra turer som var minneverdige, og som det bare ble med tanken om å skrive om? Mulig å legge inn under fylker kanskje? Anne😊
    • Av Hammer
      I tradisjons tro så gjennomføres årets guttetur etter at sommersesong for bransjen min er over. Altså, når majoriteten av festivaler er unnagjort.
      I år klaffet det litt bedre enn året før, så vi kunne gjøre turen før alle fiskeforbud i vassdrag osv. dukket opp. Vi hadde opprinnelig en plan om å utforske Grøtådalen, men dessverre så hadde ikke alle i turfølget mulighet til å være like lenge borte. Da la vi en alternativ plan om å vase rundt i Styggsjøan området. En skisse av en rute hadde vi. Men av erfaring så viste vi at denne trolig blir forkastet og forandret mange ganger i løpet av de 8-9 dagene vi skulle være på tur.
      24. August samlet vi flokken, to kompiser og meg selv. Destinasjonen var Synnervika ved Femunden. Planen var å komme seg ned dit før det ble alt for langt på natt og slenge opp teltet slik at vi kunne ta båten neste morgen. Rutinerte som vi er, inntok vi kveldsmaten på Esso Røros. Vi ankom Synnervika sent på kvelden, tok et par pils og fikk opp teltene. Lett regnvær.
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
      25. August startet med en kjapp og enkel frokost samt en kopp kaffe. Deretter pakket vi ferdig sekkene og ruslet mot Femunden2. Dagens plan vår å starte vandringen fra Røaosen, opp til Røvollen (DNT) og møte på en kollega der. Han hadde tatt turen fra Langen Gård og nedover i løpet av noen dager, sammen sin samboer. Samboeren skulle tilbake til bynære strøk, mens min kollega skulle slå følge med oss. Deretter skulle vi opp til Revsjøen. Det var for noen av oss et svært hårete mål. Mangel på fysisk form, tunge sekker. Et fornuftig tempo, jevnlig inntak av energi og gode pauser gjorde at denne etappen gikk fint. Selv for de som var mest skeptisk. Nettopp pga. denne skepsisen, var planen å være i ro på Revsjøen en dag. Hente seg inn, og virkelig senke tempoet og nyte villmarka. Og ikke minst! Prøve fiskelykken. Været ble riktig så flott der vi gikk og nøt naturen. Observerte at regnbygene gikk tett rundt oss. Men hele dagen så var det et stort åpent "hull" i skydekke over oss. Som øste sol over oss.
      Vi kom fram ut på ettermiddagen. Det var noen som var rimelig langt ned i kjelleren for å komme fram, men etter en 30 min avslapping så var de ikke i tvil om at det var verdt slitet.
      Teltene ble satt opp og bålet ble tent. Nå stod det Reinskav på menyen. Tradisjonen tilsier at de første dagene er det virkelig kos til middag. Det er vel verdt den tunge sekken med denne luksusen. Kvelden ble tilbragt rundt bålet med noe godt i glasset og en fin måne som lyste opp bak trærne.
      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
      26.August lyste opp med strålende solskinn og god temperatur. I dag var det late liv i fokus. En sen og god frokost som bare varte og varte. Stillhet!
      (Logg inn for å se skjult innhold)

      Naturlig nok så ble svært mange verdensproblemer løst i løpet av dagen. Svært mye slaraffen liv ble utført. Og en god del halvdårlige forsøk på å ta stor ørreten ble det.
      I det man begynte å vurdere det å begynne å tenke på å lage middag, hørte vi et voldsomt "brøl" fra skogen. De tidligere nevnte skyer, som klokelig holdt seg på god avstand, begynte å komme alarmerende nære! Brått ble den skyfrie varme dagen til en heftig haglskur og vind! Med stor ingeniørkunst ble bålplassen utstyrt med både levegg mot vind, og et tak mot hagl og regn. Eller, et røykhus, som det også kunne blitt karakterisert som! Etter vi blitt konservert for evig tid, klarnet været opp. Temperaturen lot vente på seg, men for en fin kveld det ble! Undertegnede hev fiskestangen på skulderen og vandret avgårde. Nå skulle det jaggu bli snacks til kveld! Det ble et par napp, før en ganske ok Harr ble sittende. Den ble også røyket og var god som snacks rundt bålet på kvelden. Nå var turen virkelig i gang!  

      (Logg inn for å se skjult innhold)
      27.August skulle vi etter planen begynne å bevege oss nedover Styggsjøan. Vi bestemte oss for å fiske oss nedover og ta dagen litt som det kommer. Turen gikk selvfølgelig via Styggsjøkoia. En fin plass. Jeg elsker å komme over slike koier. De har en særegen sjarm. I dag var været litt grått, små kjølig vind var det også. Det er utrolig fint å vandre utenfor stier slik som vi kom til å gjøre de neste 3 dagene. Det ble da noen fisk i dag også. Abbor var den som var mest bitevillig i dag. Selv om man ikke nødvendigvis tilbakelegger veldig mange km, så var det en grei sliten gjeng som omsider slo leir ut på sen ettermiddag. Vi fikk også forsmak på hvilket terreng vi skulle vandre i de neste dagene. STEIN UR!!. Makan, det var alvor til mange og store steiner som er lagt på samme plass.
      Det tok litt tid før vi fant en ok teltplass i dette terrenget. Men til slutt så fant vi en fin plass som kunne romme oss alle. En fin bålplass var det også her. Vi spente opp tarpen, det var no småyr i aningen. I dag disket vi opp med fiskesuppe med dagens fangst. Det ble ikke spesielt senkveld på noen. Her var det jaggu litt DAB dekning også. 28.August så ut til å bli en fantastisk fin dag. Solen begynte å bryte gjennom skydekket i det vi var ferdig med frokosten. God temperatur i dag, med en liten fønvind. Faktisk så god at en i turfølget mente at et bad var på sin plass. Ut i fra noe som kan karakterisere som en slags blanding av et primal skrik/brøl og lyden av en katt som blir trampet på halen. Så kan det virke som om vannet var en anelse kaldt. Seansen ble godt dokumentert, men pga. dets sterke innholdet, kan ikke videoen vises i det offentlige.
      Planen var å fiske oss videre ned mot Røa denne dagen. Men dette stein havet tæret litt på motivasjonen hos enkelte, så jeg foreslo å la det stå til
      (Logg inn for å se skjult innhold)
      og komme oss fortest mulig ned til Litlsjøen og heller kose oss med fiske lykken .. å prøve å se om det finnes no fisk i sjøen.
      Det var om mulig enda mer stein denne dagen. Vi prøvde å holde oss på toppen av morene ryggene for å prøve å unngå de værste partiene. Utrolig spennende terreng å gå i. Men, må innrømme at mine knær fikk seg godt med juling disse dagene i steinura.
      Vel framme til Litlsjøen innlosjerte vi oss ved utoset. Her var det en fin leirplass. Opp med telt, litt avslapping. Deretter skulle fisket prøves. Vi gikk i underskudd! 
      Litt enklere kost til middag nå.. Frysetørret med litt litt justeringer som løk, smør osv. dagen var på hell, våre snører lå i vannet med markklyser. Nå skulle det ikke være fred å få.  Det bet som om man satt mitt i en sildestim og fisket med garn. Rakk knapt å kaste ut før det satt en ny på kroken. Dessverre så var det sjøens yngre garde som var bitevillig, så vi lot de alle få muligheten for å gjøre seg fete til neste gang vi er innom området. Vi tok til slutt opp snørene så vi virkelig kun nyte enda en fantastisk solnedgang over femundsmarka.
      Dette var siste kveld på tur for en av turfølget. Han måtte hjem til arbeid og unger, mens vi skulle etter planen gå østover og til slutt følge Røa på sørsiden ned til Røoset. 
      (Logg inn for å se skjult innhold)
      29.August var vi opp tidlig. En siste frokost med han som skulle hjem. Vi sa farvell, og han ruslet tilbake til sivilisasjonen.
      Værmeldingen denne morgenen fortalte oss at det i løpet av kommende natt skulle regne noe voldsomt. Det ble da besluttet å ta inn i Roastbua for natten, og samtidig benytte sjansen for både en menneskevask og klesvask i elven. Svært kort gåtur i dag på gode stier så vi var tidlig framme ved bua. Vi satte i gang med å hogge ved, vaske klær osv. Nå fikk vi faktisk før første gang siden vi forlot Femunden2 se andre mennesker også. Etter et forfriskende bad og vask i elven ble resten av dagen og kvelden tilbragt med en god bok, bålkaffe og litt besøk av noen rein nå og da.
      Etter mørkets frambrudd, som også hadde med seg regnet på slep fikk vi besøk av et trivelig par som kom bløte å slitne til bua. De hadde vært på tur i en ukes tid. Hadde startet på Elgå og gått i det været som hele tiden sirklet rundt oss. De hadde hatt mye nedbør og vind på fjellet.
      På kvelden skulle vi diske opp med pannekaker med bacon og kortreist blåbær. Tilfeldighetene ville det til, vårt nye bekjentskap også hadde planlagt det samme. 
      En i vårt turfølge hadde i løpet av dagen begynt å bli i ganske sjaber form og skulle ikke bli noe bedre i løpet av natten.  
      30.August ble det avgjort at vi ble nødt til å tilbringe en dag til ved Roastbua. Det var en svært redusert turkompis som gryntet til der borte i hjørnet, med en voksen dose feber innabords. Fikk slengt i han noe frokost og fyrte opp så hytten var god og varm. Deretter ruslet undertegnede oppover elven for å prøve fiskelykken. Flere plasser var det helt klart mye fisk, men den var slettes ikke interessert i det jeg kunne by på. Det ble ingen fangst. Jeg ruslet til slutt tilbake til bua for å lage meg litt mat. Der fikk vi besøk av to trivelig, men bløte karer i kano. De hadde stiftet et nytt og svært nært bekjentskap til en stein litt lengre opp i Røa. Vi kunne tilby de en godt oppvarmet hytte hvor de kunne henge klær og utstyr til tørk. Resten av dagen ble tilbragt rundt hytten. Fikk også besøk av fire eldre karer som slo av en liten prat. Ellers var det en og annen packraft som drev forbi.
      Resten av dagen ble tilbragt rundt bålet hvor praten gikk løst mellom nye og gamle bekjentskaper. Litt tid å lese ble det også. Siste rest av "noe godt i glasset" ble tømt, det samme med de siste korn kokekaffe. Fiskelykken ble også prøvd mens skumringen kom snikende, dessverre lite resultat. Burde vel slengt ut mark og søkke...

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       

      (Logg inn for å se skjult innhold)
      31.august var nok en dag med solskinn og fin temperatur. Nå hadde også vår venn med feber kviknet litt til. På grunn av en dag med sykdom, samt en noe redusert form bestemte vi oss for droppe runden østover og sørsiden av Røa. Vi gikk heller strakeste veien ned til Røvollen, for å ta en natt der før vi ruslet ned mot båten. 
      Gutta krutt som hadde kommet dagen i forveien skulle også inn til Røvollen for proviantere. De tilbød seg og ta med sekken til han halvsjuke kompanjongen vår i kanoen over Øvre og Nedre Roasten. Vi avtalte møteplass. Ettersom ingen av oss hadde vært innom Roastkoia så skulle vi via den for å ta den i et nærmere øyesyn. Riktig så fin liten koie. Dog litt spesielt at den er markert feil på kartet vi hadde.
      Hadde et fint driv langs Roasten i finværet. Vindstille, utrolig nok ikke spesielt med mygg å annen faenskap. Det var egentlig ikke noe særlig av det på hele turen.
      Vi skremte opp en haug med gjedder som gjemte seg i sivet et par ganger. Overraskende både på oss og fisken virket det som. Når vi begynte å nærme oss Røvollen møtte vi på ganske mye folk som var på vei inn i marka. 
      Det ble disket opp med Bacalao til middag i dag. Det er saker! Vi hadde Røvollen for oss selv. Litt kortspill og lesing i sofaen før det ble relativt tidlig kveld.  

      (Logg inn for å se skjult innhold)
       
      1.september. Siste dag i marka. Transport etappe ned til båten som skulle føre oss tilbake til Synnervika. En flott dag i dag også. Sol fra nesten skyfri himmel. igjen! Det gir helt klart en ekstra dimensjon når været er så perfekt som det vi har hatt på denne turen.
      Fikk besøk av et par karer på formiddagen som skulle provianter litt. De hadde "leir" ikke veldig langt unna. Var tradisjons guttetur, på lik linje med den vi var på vei til å gjennomføre nå.
      Etter en prat med oppsynsmannen som også stakk turen innom, bestemte vi oss for å gå langs elva. Angrer ikke på det valget, mange flotte plasser ned der. Og mange spor etter tømmer fløtingens tid. Passer på å nyter de siste timene på tur. Sjukingen har blitt frisk igjen også. Så egentlig burde vi egentlig vært en uke til. Men dessverre så faller nok ikke det i god jord hverken til familie eller arbeidsgiver. Det er vel best å ikke dvele så lenge med en slik tanke. Vi kommer ned til brygga i god tid før båten ankommer. Slår av en prat med en kar som er ute å padler kajakk på Femunden sammen sin kjæreste. Fikk så lyst på vaffel, at han skulle en kjapp tur innom båten og kjøpe med seg et par vafler om det er mulig. Bra tiltak, ville jeg aldri ha tenkt på selv!
      Vell inne på båten blir det en god matbit. Deretter var det å komme seg på land, rusle bort til bilen og turen er offisielt over for i år!
    • Av Friluftsamatørene
      Hardangervidda - Trondsbu - Sandhaug 2018 Del 2 av 3
      Da er det dags for å fortsette turen på Hardangervidda. Vi har gått inn fra Trondsbu, ikke langt fra Dyranut. Turen har gått inn forbi Snerro og Sandhaug, og vi befinner oss på ukjent mark bak fjellene i sør.
      Det ble igjen et fantastisk møte med vår vakre nasjonalpark på Hardangervidda. Hardangervidda er og blir en av favorittene våres og ga også denne gangen flotte naturopplevelser med vakkert landskap, flott dyreliv, vær og vind, og så klart fiske. Kom å bli med videre på turen!
    • Av Friluftsamatørene
      Det ble igjen et fantastisk møte med vår vakre nasjonalpark på Hardangervidda. Hardangervidda er og blir en av favorittene våres og ga også denne gangen flotte naturopplevelser med vakkert landskap, flott dyreliv, vær og vind, og så klart fiske. Kom å bli med på turen!
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.