Gå til innhold
  • Bli medlem

Lavkarbo - flåsete matmote eller en ernæringsmessig revolusjon?


HakonJ

Anbefalte innlegg

Lavkarbo har vært i vinden noen år nå, og har vel etablert seg som en nisje i matverdenen.

 

Jeg er litt nysgjerrig på hva folket mener om lavkarbo? Har det noe for seg? Hvilken sammensetning av næringsstoffer er best, og hvorfor? Hvorfor har dette plutselig dukket opp nå og ikke tidligere, når vi har levd i 10.000 år med organisert jordbruk og mye karbohydrater i kosten? Hvilken type lavkarbo er best/dårligst? Kan dette være et bærekraftig kosthold med så mange mennesker på jorda? Nå tar jeg utgangspunkt i at man med lavkarbo mener et kosthold hvor andelen karbohydrater er lavere enn det som er normalt i den vestlige verden, altså en rimelig vid definisjon.

 

Kjør debatt :-P (Fant ikke noe OT/diverse-hjørne her i forumet, så da havnet tråden her. Moderator må gjerne flytte tråden til mer egnet sted)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

"Lavkarbo". Jeg skriver gåseøyne, da lite karbohydrater ikke virker å være det viktigste, men heller en høy andel mettet fett. Vi snakker meierismør som det store flaggskipet deres. Plantemargarin er absolutt fy fy - da jeg opplever at det er Atkinsdietten som er populær i Norge, hvor 20% av energiinntaket skal være nettopp mettet fett.

 

Den høye andelen mettet fett er selvsagt farlig med tanke på hjerte- og karsykdom. Dette er stikk i strid med helsedirektoratets anbefalinger. At vi skal unngå raske karbohydrater ved at vi f.eks ikke drikker brus, begrenser mengde tilsatt sukker eller moderate mengder juice, er ikke noe nytt lavkarbobølgen har kommet med.

 

Ønsker man protein og sunne fettsyrer, er fete meieriprodukter og rødt kjøtt feil vei å gå. Det er langt mer gunstig å spise korn (langsomme karbohydrater og proteiner), nøtter (enumettede fettsyrer og proteiner), frø (flerumettede fettsyrer og protein), bønner og andre belgfrukter (protein, fiber, langsomme karbohydrater, mineraler), fet fisk (enumettede fettsyrer og protein), planteoljer (enumettet fett).

 

Det er også langt mer ved et kosthold enn bare protein og fett. Ved å ha et ensidig fokus på å bytte karbohydrater ut med mettet fett, vil du absolutt få et mangelfult kosthold, da du også skal ha i deg tilstrekkelige mengder vitaminer, mineraler, fiber, etc.

 

Når det gjelder mat på tur, så har fett dobbelt så mange kalorier per gram som protein og karbohydrater. Svært plass- og vektbesparende om man kun tenker kalorier. Dessverre er ikke regnestykket fult så enkelt, og man har behov for karbohydrater (drivstoff) når man skal være i aktivitet, gå langt og bære tungt. Det er altså ikke så lurt å legge igjen risen og havregrynene hjemme.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lavkarbo er en sekkebetegnelse for diverse retninger innenfor denne formen for kosthold.

Ser ikke helt vitsen med å diskutere det, det er jo bare å prøve hvis man er interessert.

Blir jo litt som å diskutere turgåing uten å gå på tur selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å si at det er bare to ting jeg ikke spiser: alt jeg ikke har forsøkt, og alt jeg ikke liker.

 

For noen dager siden var jeg sammen med en kostholdsekspert. Vi snakket om forskjellige dietter, og jeg fortalt da hva jeg normalt spiser.

 

Etter en liten omgang, var kommentaren: men det er jo en lavkarbodiett.

Lite søtsaker og sukker, og mye mat med fett.

 

Dette er noe som jeg har kommet til, uten å tenke på hva jeg egentlig spiser - utenom de to påstandene på toppen....

Det funker for meg.  Til opplysning, så tenker jeg ikke på vekta, og spiser til jeg er mett.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Lavkarbo". Jeg skriver gåseøyne, da lite karbohydrater ikke virker å være det viktigste, men heller en høy andel mettet fett. Vi snakker meierismør som det store flaggskipet deres. Plantemargarin er absolutt fy fy - da jeg opplever at det er Atkinsdietten som er populær i Norge, hvor 20% av energiinntaket skal være nettopp mettet fett.

 

Den høye andelen mettet fett er selvsagt farlig med tanke på hjerte- og karsykdom. Dette er stikk i strid med helsedirektoratets anbefalinger. At vi skal unngå raske karbohydrater ved at vi f.eks ikke drikker brus, begrenser mengde tilsatt sukker eller moderate mengder juice, er ikke noe nytt lavkarbobølgen har kommet med.

 

Ønsker man protein og sunne fettsyrer, er fete meieriprodukter og rødt kjøtt feil vei å gå. Det er langt mer gunstig å spise korn (langsomme karbohydrater og proteiner), nøtter (enumettede fettsyrer og proteiner), frø (flerumettede fettsyrer og protein), bønner og andre belgfrukter (protein, fiber, langsomme karbohydrater, mineraler), fet fisk (enumettede fettsyrer og protein), planteoljer (enumettet fett).

 

Det er også langt mer ved et kosthold enn bare protein og fett. Ved å ha et ensidig fokus på å bytte karbohydrater ut med mettet fett, vil du absolutt få et mangelfult kosthold, da du også skal ha i deg tilstrekkelige mengder vitaminer, mineraler, fiber, etc.

 

Når det gjelder mat på tur, så har fett dobbelt så mange kalorier per gram som protein og karbohydrater. Svært plass- og vektbesparende om man kun tenker kalorier. Dessverre er ikke regnestykket fult så enkelt, og man har behov for karbohydrater (drivstoff) når man skal være i aktivitet, gå langt og bære tungt. Det er altså ikke så lurt å legge igjen risen og havregrynene hjemme.

 

Å bytte ut så mye som mulig karbohydrater med mettet fett kan jeg ikke tenke meg at har noe positivt for seg. Er det dette som er den vanligste formen for lavkarbo i Norge/verden? Har du forresten noen kilder for påstanden jeg har markert med fet skrift? Det er jo interessant, men å si at det er allmennkunnskap kjøper jeg ikke ;)

 

I forhold til vekttap leste jeg en forskningsartikkel publisert i JAMA Internal Medicine hvor de sammenlignet en lavkarbodiett uten kaloribegrensning og en lavfettdiett med kaloribegrensning, og lavkarbodietten hadde like bra eller bedre effekt. Bakdelen var potensielt ugunstige endringer i HDL/LDL-nivåer.

 

Det som virkelig trigget nysgjerrigheten min her var en forskningsartikkel om dietten til mennesker for over 50.000 år siden. Den menneskelige genetiske utviklingen stagnerte rundt da, etter at mennesket/primatslektninger hadde drevet et jaktbasert kosthold i over 2 500 000 år. Altså har evolusjonen styrt oss mot en kropp tilpasset en fordeling på 35% fett, 35% karbohydrater og 30% proteiner. Så kom jordbruket som et slag i siden på genene for "bare" 10 000 år siden. Dagens kosthold består for nordmenn typisk av 65% karbohydrater, hvor 10-15% kommer fra tilsatt sukker. Altså ligger vår genetiske tilpasning mye nærmere en lavkarbodiett (men ikke nødvendigvis fokus på high-fat). Artikkelen ligger her: Proc Nutr Soc. 2006 Feb;65(1):1-6.

 

Edit: jeg mente @Björn, ikke Hrungnir for teksten under.

 

Når jeg skrev "Hva mener folket om lavkarbo?" var det ikke meningen at alle og enhver skulle komme innom for å legge inn noen ord om lavkarbo. Man bør vel gjerne ha noe slags belegg for å mene noe, og jeg var interessert i en faktabasert diskusjon, ikke synsing i hytt og gevær. Hvis du ikke ser vitsen med å diskutere saken er det vel bare å la være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Lavkarbo". Jeg skriver gåseøyne, da lite karbohydrater ikke virker å være det viktigste, men heller en høy andel mettet fett. Vi snakker meierismør som det store flaggskipet deres. Plantemargarin er absolutt fy fy - da jeg opplever at det er Atkinsdietten som er populær i Norge, hvor 20% av energiinntaket skal være nettopp mettet fett.

 

Den høye andelen mettet fett er selvsagt farlig med tanke på hjerte- og karsykdom. Dette er stikk i strid med helsedirektoratets anbefalinger. At vi skal unngå raske karbohydrater ved at vi f.eks ikke drikker brus, begrenser mengde tilsatt sukker eller moderate mengder juice, er ikke noe nytt lavkarbobølgen har kommet med.

 

Ønsker man protein og sunne fettsyrer, er fete meieriprodukter og rødt kjøtt feil vei å gå. Det er langt mer gunstig å spise korn (langsomme karbohydrater og proteiner), nøtter (enumettede fettsyrer og proteiner), frø (flerumettede fettsyrer og protein), bønner og andre belgfrukter (protein, fiber, langsomme karbohydrater, mineraler), fet fisk (enumettede fettsyrer og protein), planteoljer (enumettet fett).

 

Det er også langt mer ved et kosthold enn bare protein og fett. Ved å ha et ensidig fokus på å bytte karbohydrater ut med mettet fett, vil du absolutt få et mangelfult kosthold, da du også skal ha i deg tilstrekkelige mengder vitaminer, mineraler, fiber, etc.

 

Når det gjelder mat på tur, så har fett dobbelt så mange kalorier per gram som protein og karbohydrater. Svært plass- og vektbesparende om man kun tenker kalorier. Dessverre er ikke regnestykket fult så enkelt, og man har behov for karbohydrater (drivstoff) når man skal være i aktivitet, gå langt og bære tungt. Det er altså ikke så lurt å legge igjen risen og havregrynene hjemme.

Avhengigheten av karbohydrater tror jeg er litt oppskrytt. F.eks leste jeg en artikkel om noen som hadde gått over en av polene og de hadde nesten bare spist fett og litt proteiner. De målte blodsukker og kolesterol underveis. Blodsukkernivået gikk ned på "du burde vært dau" nivå, det dårlige kolesterolet gikk ned og det gode kolesterolet gikk opp. Finner desverre ikke igjen artikkelen så du kunne lest den selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du forresten noen kilder for påstanden jeg har markert med fet skrift? Det er jo interessant, men å si at det er allmennkunnskap kjøper jeg ikke  ;)

 

Jeg viser til NHI som er gamle pasienthåndboka. Fastlegen din ville ha gitt deg en utskrift derfra om han skal gi kostråd. Dette er kostholdsanbefalinger og kommer ikke med så detaljert informasjon om hva som er i maten.

http://nhi.no/livsstil/nye-kostrad-skal-gi-bedre-folkehelse-34906.html

http://nhi.no/forside/middelhavsdiett-mot-hjerteinfarkt-39664.html

http://nhi.no/livsstil/kosthold/overvekt/kostrad-ved-forhoyet-kolesterolniva-1540.html

 

For å se hva som er i maten, kan du søke opp matvarene på http://www.næringsinnhold.no/ og http://ndb.nal.usda.gov/ndb/search/

Eksempelvis er en avocados fettinnhold 19,5%, hvor 12,1% er enumettet og kolesterolinnholdet er 0.

 

Når det gjelder populariteten av å bytte ut karbohydrater med mettet fett, er det denne varianten av lavkarbo jeg har sett via folks (og grupperingers) reklame for lavkarbo og gjennom media. Vi snakker TV-debatter, smør- og baconmangel i butikkene.

 

Noen andre kilder:

http://www.eatwellscotland.org/healthydiet/nutritionessentials/starchfoods/index.html

Cutting out starchy foods, or any food group, can be bad for your health because you could be missing out on a range of nutrients. Low-carbohydrate diets tend to be high in fat, and eating a diet that is high in fat (especially saturated fat from foods such as meat, cheese, butter and cakes) could increase your chances of developing coronary heart disease.

 

http://www.nhlbi.nih.gov/health/public/heart/other/your_guide/healthyheart.pdf

they’re not the route to healthy, long-term weight management. A diet high in fat, especially if it is high in saturated fat, is not good for your heart. These diets are also high in protein and can cause kidney problems and increased bone loss. High-fat, low-carb diets are also low in many essential vitamins, minerals, and fiber.

 

http://www.heart.org/HEARTORG/

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11591629

These diets are generally associated with higher intakes of total fat, saturated fat, and cholesterol because the protein is provided mainly by animal sources. ... Beneficial effects on blood lipids and insulin resistance are due to the weight loss, not to the change in caloric composition. ... High-protein diets may also be associated with increased risk for coronary heart disease due to intakes of saturated fat, cholesterol, and other associated dietary factors.

 

 

Lavkarbo har vært i vinden noen år nå, og har vel etablert seg som en nisje i matverdenen.

 

Jeg er litt nysgjerrig på hva folket mener om lavkarbo? Har det noe for seg? Hvilken sammensetning av næringsstoffer er best, og hvorfor? Hvorfor har dette plutselig dukket opp nå og ikke tidligere, når vi har levd i 10.000 år med organisert jordbruk og mye karbohydrater i kosten? Hvilken type lavkarbo er best/dårligst? Kan dette være et bærekraftig kosthold med så mange mennesker på jorda? Nå tar jeg utgangspunkt i at man med lavkarbo mener et kosthold hvor andelen karbohydrater er lavere enn det som er normalt i den vestlige verden, altså en rimelig vid definisjon.

 

Kjør debatt :-P (Fant ikke noe OT/diverse-hjørne her i forumet, så da havnet tråden her. Moderator må gjerne flytte tråden til mer egnet sted)

 

 Tar jeg veldig mye feil om jeg sier at dette innlegget har blitt vesentlig redigert siden igår? Å redusere mengden sukker i det brusdrikkende samfunnet vi lever i, er jeg slett ikke uenig  i og er heller ikke noe nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnet Diabetes har vi målt blodsukkernivåer over tid, med jamførelse med kosthold, over flere uker. Analyse av hver datapunkt (mange per dag, for en person) i detalj gav oss neden  med hensyn på 'typer av karbo':

 

Sterkt prosesseret mat (pommes frittes, ferdig potetmos, øl/brus etc) ger rask stigning i blodsokker, men effekten er kortvarig og blodsukkret faller fort. ==> Man føler seg fort energifattig, og føler trang på mer mat.

 

Langsommere karbohydrater (grovt ris, grovt brød etc) gir en langsommer stigning av blodsukker, og det holder seg jevnere over lengre tid.

 

Dersom man blander opp raske kolhydrater med 'langsom' mat, feks lite prosesserte grønnsaker, så blir 'peak-effekten' moderert ==> Dersom man vil spise godteri, spis annet å.

 

Tiden mellom spising spiller stor rolle for blodsukkret.

 

Siden kroppen etter hvert blir dårligere på å kompensere forandringer i blodsukker via insulinproduksjon, er det nog lurt å spise 'langsomme kolhydrater' dersom man skall spise dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spiser lavkarbo, faktisk ketogent, altså rundt 20-30g karbo om dagen. Det er flere årsaker enn bare ekstrem overvekt( ja, jeg er i bmiklassen over 40 enda).

 

Jeg er kvitt mageproblemer, jeg føler meg friskere og har mere jevn energi( ingen topper og daler), jeg er ikke sulten hele tiden og jeg har gått ned 27kg.

 

I fjor sommer/høst hadde jeg 30døgn i telt og samme i kano, padling ca 8 timer hver dag. Nå er ikke padling det tyngste man kan bedrive, men jeg kan love dere at det er tungt nok når man har en bmi på tett oppunder 50.  Men jeg klarte meg fint, jevn energi hele tiden, seig som fy, mere enn nok kroppsfett å ta av. Alle dagene spiste jeg lavkarbo: egg, tørket kjøtt/grønnsaker, smør og litt kokosmelk( luksusen ved kano: litt ekstra vekt er ok)., spekemat og kokosfett.

 

Det er ikke alle som funker optimalt på så få gram karber, noen trives bedre mellom 100 og 150.

 

Jeg kan ikke spise korn, jeg blir fysisk dårlig, men jeg spiser nøtter og frø, noen sorter bær, alle grønnsaker som vokser over jorden+løk, animalsk protein og smør, kokosfett, kaldpressede oljer og fløte/rømme.

 

Dere får si hva dere vil om mettet fett og om dette er farlig, vi spiser mindre mettet fett enn noensinne og har fler tilfeller av hjertesykdom( at færre dør er pga bedre behandlingsmetoder, tilfeller har økt betraktelig de siste 30år).

 

Jeg gidder ikke å kjempe med nebb og klør for mitt kosthold, kjære vene, gjør hva dere vil. Men jeg personlig fungerer mye bedre når jeg slipper å gå opp kraftig i vekt, slipper tåke i hodet, slipper vondt i mage+løs mage hele tiden, slipper å være fullstendig utmattet etter hvert måltid( ja, 3 poteter til middagen eller 1/3 tallerken med pasta er nok til at jeg sitter i en stol og klarer nesten ikke å løfte hendene).

 

Arkeoligiske funn beviser at mennesker som levde på høyfett kosthold med karbohydrater som sjelden kost, de hadde ikke hull i tennene, de døde ikke av smittsomme sykdommer, ingen hadde tegn på dagens livsstilssykedommer, noe man har funnet i skjelletter av jordbruksfolk som levde på samme tid.  Diabetes og hjerte/karsykdommer var ukjent hos inuittene til noen intoruserte de for korn og sukker. Selv hos innlandsinuittene som ikke spiste så mye omega 3 som man tror er kilden til inuittenes gode helse.

 

Jeg har tatt mitt valg for hvilket kosthold jeg vil følge, hva andre spiser er ders valg. Om du fungerer best på høykarbo, så fortsett med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Imse

 

Nå vil jo de fleste kostholdseksperter og leger være uenig i at pasta, poteter og korn er årsaken til fedme (Kari Jaquesson gjorde det f.eks klart at Jørgen Foss ikke var blitt sykelig overvektig fordi han fulgte helsedirektoratets kostråd). Men blir man dårlig av disse produktene, så skal man selvsagt la være å spise de. Dette gjelder jo mennesker unntaksvis (slik som allergikere), og kan derfor ikke taes med i generelle kostråd for befolkningen.

 

Legg merke til at jeg skiller på korn og kornprodukter, da kornprodukter ofte er tilsatt store mengder sukker.

 

Om jeg skal snakke for meg selv, så har jeg gått opp fra 85kg til 95-100kg på 1,5-2 år ved å inkludere mer plantefett og planteprotein i kosten. Vektøkningen forklares enkelt med mattematikk, da det totale kalori/fettinntaket ble høyere. Dette var gjort bevisst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Vi har forskjellige kropper, fasonger, stoffskifte og følsomhet. I min verden blir det feil å være kategorisk i spm om kostregimer. Jeg har funnet noe som passer meg.

(Jeg er f.ø. skeptisk til forskere som uttaler seg om kosthold, dietter, levemåter og dødsorsaker til mennesker som døde for 10 - 50 000 år siden. Vi kan jo ikke vite alt om mat og dietter til oss som lever idag... Vi vet jo ikke om vi spiser hest, MUK, antibiotika eller hva annet det er denne uken. Og det som er sant for ernæringsekspertene idag kan være motbevist om noen år.)

Når jeg reflekterer over lavkarbo og friluftsliv er det kun min private overbevisning og ikke streng vitenskap.

Jeg prøver å holde meg til en miks av lavkarbo og "semi vegetar". Jeg har halvparten av tallerken med grønt. (ikke på tur...)Ofte uten kjøtt/fisk. Lavkarbo er ikke en entydig regime. Jeg prøver å holde meg til mat med lav glykemisk indeks, men er ikke fanatiker. Jeg har ingen lover og regler som hindrer meg i å spise det jeg kan bli servert av venner. Lavkarbo blir og mikset med en høyfettregime og blir ofte nevnt som en fettdiett. For meg blir det feil. Det er to forskjellige dietter som mange velger å mikse. Med hell for mange andre enn meg.

Men... Lavkarbo byr på utfordringer for den som arbeider tungt, bærer sekk og går lange turer på ski. Her må selvfølgelig karbo og fettmengden i dietten opp. Da er det ikke lavkarbo, men det er fortsatt lov å spise sundt. Velge sunn sjokolade, rosiner, fet fisk, nøtter, etc og usunne stoffer i begrensede mengder. Jeg er overbevist om at jeg med min kropp orker mer og holder humøret lengre med lavkarbo og høyt nivå av rotfrukter, kål, erter og grønnsaker. Når jeg bærer sekk spiser jeg mer dagen før og fyller på med vann, og sunn snaks. Jeg unngår vetemel og pasta. Lager kornbrød m frøer, nøtter, rug etc. (Dette tar mindre plass i sekken og det er lett å lage i teltet. Bakes på bakepulver) Spiser risengrynsgrøt med smør. (ikke lavkarbo... ikke fanatiker...)

Lavkarbo er en utfordring for friluftsfolk, men det er ikke umulig. Og mange strenge lavkarbofolk vil nokk mene at jag ikke følger lavkarbodietten heller...

Spis din egen favorittmat når du er på fjellet!

God tur folkens!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bytte ut så mye som mulig karbohydrater med mettet fett kan jeg ikke tenke meg at har noe positivt for seg. Er det dette som er den vanligste formen for lavkarbo i Norge/verden? Har du forresten noen kilder for påstanden jeg har markert med fet skrift? Det er jo interessant, men å si at det er allmennkunnskap kjøper jeg ikke ;)

 

I forhold til vekttap leste jeg en forskningsartikkel publisert i JAMA Internal Medicine hvor de sammenlignet en lavkarbodiett uten kaloribegrensning og en lavfettdiett med kaloribegrensning, og lavkarbodietten hadde like bra eller bedre effekt. Bakdelen var potensielt ugunstige endringer i HDL/LDL-nivåer.

 

Det som virkelig trigget nysgjerrigheten min her var en forskningsartikkel om dietten til mennesker for over 50.000 år siden. Den menneskelige genetiske utviklingen stagnerte rundt da, etter at mennesket/primatslektninger hadde drevet et jaktbasert kosthold i over 2 500 000 år. Altså har evolusjonen styrt oss mot en kropp tilpasset en fordeling på 35% fett, 35% karbohydrater og 30% proteiner. Så kom jordbruket som et slag i siden på genene for "bare" 10 000 år siden. Dagens kosthold består for nordmenn typisk av 65% karbohydrater, hvor 10-15% kommer fra tilsatt sukker. Altså ligger vår genetiske tilpasning mye nærmere en lavkarbodiett (men ikke nødvendigvis fokus på high-fat). Artikkelen ligger her: Proc Nutr Soc. 2006 Feb;65(1):1-6.

 

@Hrungnir

 

Når jeg skrev "Hva mener folket om lavkarbo?" var det ikke meningen at alle og enhver skulle komme innom for å legge inn noen ord om lavkarbo. Man bør vel gjerne ha noe slags belegg for å mene noe, og jeg var interessert i en faktabasert diskusjon, ikke synsing i hytt og gevær. Hvis du ikke ser vitsen med å diskutere saken er det vel bare å la være.

Det typiske norske kostholdet er jo virkelig det man kan kalle høykarbo. Mye mel og korn, som gir masse karbohydrater, er veldig tungtfordøyelig, og inneholder relativt sett i forhold til frukt, bær og grønt lite nyttige næringstoffer.Lavkarboen du leser om de fleste steder på nettet er "laget" av en haug med folk som kaller seg "eksperter", men ikke er fagfolk, eller har noen virkelig gode langidsstudier å vise til. Å proppe i seg masse mettet fett er ikke bra, det vet alle.

MEN, de fleste som prøver lavkarbo, går rett i fra ekstremt høykarbo, til ektremt lavkarbo. Dette gir gjerne gode resultater slankemessig, og derfor tenker de "YES, dette er veien å gå".

Det neste man gjør er å lese alt som har med lavkarbo å gjøre, og sluker dette rått. Det aller meste av dette er uansett skrevet av selvutnevnte "eksperter".

OM de i stedet hadde prøvd å gå over på mer mellomlavkarbo, eller en mer "naturlig" eller "normal" mengde karbo som jeg selv har valgt å kalle det for, så ville de mest sannsynlig oppnåd like gode eller bedre slankeresultater uten de negative konsekvensene lavkarbo har.

En måte å gjøre dette på er enkelt å greit å spise det man kan spise fra naturen uten å ha behov for prosessere maten ved annet enn å varmebehandle den. Dette vil si at man må kutte ut korn, som man trenger en mølle for å utnytte i kroppen. Vi kan egentlig ikke gjøre noe nytte av korn fra naturen sin side, uten å male dette opp først. det går rett gjennom fordyelsen, uten å bli nedbrutt pga. skallet. Kutter du ut ris også, så har du allerede kuttet ut de størte "karbobombene" vi har. Disse er i tillegg de folk spiser mest av. Bytter man ut disse med masse frukt, bær, nøtter og grønnsaker får man i seg langt mindre karbo, men mye flere sunne næringstoffer, viaminer, mineraler og antioksydanter. Man kan spise mye frukt i forhold til korn når det gjelder karbohydratene, og de fleste av oss vet at frukt inneholder mye mer vitaminer og andre næringstoffer enn brød og pasta.

Kjøtt, fisk og fugl er også en naturlig del av kostholdet vårt, og de var derfor jeg siterte inlegget over. Hvis ikke landbrukat hadde funnet ut at vi skal spise mest mulig mel her i norge, ville de fleste mest sannsynlig havnet på ett mer moderat karbohydrat nivå i kostholdet sitt.

En populær diett nå er biorytmedietten. Denne gir fordelene til lavkarbo, uten å gi bakdelene. Men dette er bare en av måtene å gjøre dette på. Jeg har likt den dietten veldig godt. Lavkarbo blir jeg alt for søtsyk av, og det slipper jeg på biorytmedietten. Dessuten får jeg mer trøkk og energi på trening når jeg får ladet opp med litt karbohydrater, selv om det blir på slutten av dagen.

Dessuten er det viktig å finne ett kosthold man kan leve med over tid. Hvis man går på en ketogen lavkarbodiett, og hat tenkt å gå tilbake til sitt vanlige kosthold når man er ferdig med dietten sin, hva er da vitsen? Da legger man jo på seg igjen, og det er ikke det som er meningen. Masse usunt fett over lang tid er ikke bra, det vet alle. Den første lavkarbodietten som ble laget inkluderte faktisk IKKE masse mettet fett. Der var fokuset på sundt fett fra nøtter, avocado, oljer osv. Mye av lavkarboen i dag er laget av folk som er blitt feit av å spise usunn mat, og dermed trenger de en diett hvor de kan fortsette å spise mye av den samme "drittmaten" uten å legge på seg. Umiddelbart høre lavkarbo med masse ost og smør ut som en genial løsning, nesten uten kompromisser. Men slik er det altså ikke, over tid. Skal man oprettholde ett sunt kosthold over tid, uten å bli så søtsyk at man en gang i måneden stuper over hele sjokoladedisken i butikken bør man inkludere en fornuftig mengde karbohydrater i kostholdet sitt fra andre kilder enn brød og mel. Spesielt dersom man trener og er aktiv.

Man trenger ikke å gå helt i den ene enden på skalaen for å få god effekt. Det er også individuelle forskjeller blandt oss. Alt med måte, sier nå jeg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i mye av det ovenstående!

 

Forskning utvikler seg med bedre metoder og flere og og mer presise data for hvert år som går. Den rivende utviklingen innen medisin gir ny kunnskap om virkningen av forskjellige matvarer og dette vil bare fortsette.

 

Linken er til etter min mening, det mest opplysende kostholdsforedraget jeg har sett som gikk på NRK i jula. Gjort på NTNU (ca 80 min) Jeg ble i alle fall inspirert til å forandre noe på kostholdet.

 

http://tv.nrk.no/serie/kunnskapskanalen/mdfp17003212/22-12-2012

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er uansett anbefalt at man inkluderer en variasjon av korn i kosten.

 

Korn inneholder store mengder vitamin B, selen, magnesium, jern og proteiner. Fullkorn og havregryn inneholder i tillegg store mengder kostfiber som både virker mettende, reduserer nivået av farlig kolesterol i blodet og kan redusere faren for hjertesykdom. Gode nyheter for turgåere med havregryn i sekken med andre ord ;)

 

Jeg slenger med en litt mer utfyllende artikkel fra american heart association:

http://www.heart.org/HEARTORG/GettingHealthy/NutritionCenter/HealthyDietGoals/Whole-Grains-and-Fiber_UCM_303249_Article.jsp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

 

 Tar jeg veldig mye feil om jeg sier at dette innlegget har blitt vesentlig redigert siden igår? Å redusere mengden sukker i det brusdrikkende samfunnet vi lever i, er jeg slett ikke uenig  i og er heller ikke noe nytt.

 

Ja, da tar du nok kraftig feil ;) Jeg har ikke gjort noen endringer på det første innlegget. Vet ikke om du har blingset eller om jeg misforstår, men jeg nevner ikke tilsatt sukker i den posten du siterer. Jeg presenterte forøvrig ingen påstander om kosthold i den posten i det hele tatt, kun spørsmål. Spesifiser gjerne hva du mente, jeg tror det er en misforståelse her.

 

Det typiske norske kostholdet er jo virkelig det man kan kalle høykarbo. Mye mel og korn, som gir masse karbohydrater, er veldig tungtfordøyelig, og inneholder relativt sett i forhold til frukt, bær og grønt lite nyttige næringstoffer.Lavkarboen du leser om de fleste steder på nettet er "laget" av en haug med folk som kaller seg "eksperter", men ikke er fagfolk, eller har noen virkelig gode langidsstudier å vise til. Å proppe i seg masse mettet fett er ikke bra, det vet alle.

MEN, de fleste som prøver lavkarbo, går rett i fra ekstremt høykarbo, til ektremt lavkarbo. Dette gir gjerne gode resultater slankemessig, og derfor tenker de "YES, dette er veien å gå".

Det neste man gjør er å lese alt som har med lavkarbo å gjøre, og sluker dette rått. Det aller meste av dette er uansett skrevet av selvutnevnte "eksperter".

OM de i stedet hadde prøvd å gå over på mer mellomlavkarbo, eller en mer "naturlig" eller "normal" mengde karbo som jeg selv har valgt å kalle det for, så ville de mest sannsynlig oppnåd like gode eller bedre slankeresultater uten de negative konsekvensene lavkarbo har.

En måte å gjøre dette på er enkelt å greit å spise det man kan spise fra naturen uten å ha behov for prosessere maten ved annet enn å varmebehandle den. Dette vil si at man må kutte ut korn, som man trenger en mølle for å utnytte i kroppen. Vi kan egentlig ikke gjøre noe nytte av korn fra naturen sin side, uten å male dette opp først. det går rett gjennom fordyelsen, uten å bli nedbrutt pga. skallet. Kutter du ut ris også, så har du allerede kuttet ut de størte "karbobombene" vi har. Disse er i tillegg de folk spiser mest av. Bytter man ut disse med masse frukt, bær, nøtter og grønnsaker får man i seg langt mindre karbo, men mye flere sunne næringstoffer, viaminer, mineraler og antioksydanter. Man kan spise mye frukt i forhold til korn når det gjelder karbohydratene, og de fleste av oss vet at frukt inneholder mye mer vitaminer og andre næringstoffer enn brød og pasta.

Kjøtt, fisk og fugl er også en naturlig del av kostholdet vårt, og de var derfor jeg siterte inlegget over. Hvis ikke landbrukat hadde funnet ut at vi skal spise mest mulig mel her i norge, ville de fleste mest sannsynlig havnet på ett mer moderat karbohydrat nivå i kostholdet sitt.

En populær diett nå er biorytmedietten. Denne gir fordelene til lavkarbo, uten å gi bakdelene. Men dette er bare en av måtene å gjøre dette på. Jeg har likt den dietten veldig godt. Lavkarbo blir jeg alt for søtsyk av, og det slipper jeg på biorytmedietten. Dessuten får jeg mer trøkk og energi på trening når jeg får ladet opp med litt karbohydrater, selv om det blir på slutten av dagen.

Dessuten er det viktig å finne ett kosthold man kan leve med over tid. Hvis man går på en ketogen lavkarbodiett, og hat tenkt å gå tilbake til sitt vanlige kosthold når man er ferdig med dietten sin, hva er da vitsen? Da legger man jo på seg igjen, og det er ikke det som er meningen. Masse usunt fett over lang tid er ikke bra, det vet alle. Den første lavkarbodietten som ble laget inkluderte faktisk IKKE masse mettet fett. Der var fokuset på sundt fett fra nøtter, avocado, oljer osv. Mye av lavkarboen i dag er laget av folk som er blitt feit av å spise usunn mat, og dermed trenger de en diett hvor de kan fortsette å spise mye av den samme "drittmaten" uten å legge på seg. Umiddelbart høre lavkarbo med masse ost og smør ut som en genial løsning, nesten uten kompromisser. Men slik er det altså ikke, over tid. Skal man oprettholde ett sunt kosthold over tid, uten å bli så søtsyk at man en gang i måneden stuper over hele sjokoladedisken i butikken bør man inkludere en fornuftig mengde karbohydrater i kostholdet sitt fra andre kilder enn brød og mel. Spesielt dersom man trener og er aktiv.

Man trenger ikke å gå helt i den ene enden på skalaen for å få god effekt. Det er også individuelle forskjeller blandt oss. Alt med måte, sier nå jeg.

 

Svært fornuftig innlegg etter min mening. Det er synd at "eksperter" og journalister skal ødelegge for folks generelle syn på forskning, det går jo nærmest inflasjon i bruk av ordet "forskning" i aviser. Det er svært stor forskjell på seriøs forskning publisert i anerkjente tidsskrifter og mye av det som presenteres i sladrelefsene (DB, VG osv). Ikke at all forskning som står i tidsskrifter er perfekt, men den er kvalitetssikret på et helt annet nivå, og sjeldent kjøpt og betalt av bedrifter med sterk interesse i ett bestemt resultat.

 

Når flere uavhengige arkeologiske (og andre) forskningsfunn alle antyder et forhistorisk kosthold med en tilnærmet tredeling mellom fett, karbohydrat og proteiner blir jeg rimelig overbevist. Sannsynligheten for at dette vil bli avkreftet ved en senere anledning blir mindre for hvert funn som konkluderer i samme retning. En påstand om at den genetiske utviklingen hos gjennomsnittsmennesket stagnerte for 50.000 år siden er heller ikke noe jeg tviler på, dette er allment akseptert blant de fleste paleantropologer, genetikere og evolusjonsteoretikere. Så at mennesket i grove trekk er evolusjonært tilpasset en tredeling av næringsstoffer setter i alle fall jeg god lit til.

 

For meg er det tungt å skulle vike unna brødskivene om morgenen og til lunsj, men har virkelig fått beina slått under troen min på viktigheten av sunne/langsomme karbohydrater. Kommer nok til å ta noen grep for å redusere mengden korn/stivelse i kostholdet. Alt med måte, som du sier. Jeg har bare lurt på hva den riktige "måten" har vært. At den populære lavkarboen har blitt den som gir minst mulig ubehag (dvs null hensyn til fettsyretyper) overrasker meg ikke veldig. Folk i dag skal jo helst bli slank i går, med minst mulig innsats. Og da høres jo slike dietter suverene ut.

 

Enig i mye av det ovenstående!

 

Forskning utvikler seg med bedre metoder og flere og og mer presise data for hvert år som går. Den rivende utviklingen innen medisin gir ny kunnskap om virkningen av forskjellige matvarer og dette vil bare fortsette.

 

Linken er til etter min mening, det mest opplysende kostholdsforedraget jeg har sett som gikk på NRK i jula. Gjort på NTNU (ca 80 min) Jeg ble i alle fall inspirert til å forandre noe på kostholdet.

 

http://tv.nrk.no/serie/kunnskapskanalen/mdfp17003212/22-12-2012

 

Mye spennende forskning som skjer. I forhold til hjerte- og karsykdommer er det ikke nødvendigvis sikkert at den gamle påstanden om at bare fett er synderen er helt sann. Berit Johansen (NTNU) med andre har gjort en studie på karbohydrater og påvirkningen av genuttrykk/genaktivitet i celler. Kort fortalt ble det funnet ut at høyt karbohydratnivå påvirker uttrykk fra gener som fører til flere mikrobetennelser rundt i kroppsvevet. Farene for hjerte- og karsykdommer henger i tillegg til kolesterolnivåer sammen med mengden slike betennelser som oppstår i blodvevet. Det er slike inflammasjoner som ofte er utgangspunktet for en begynnende tetting av blodkar. Dermed ble det konkludert med at høyt karbohydratnivå kan forårsake vel så mye slike sykdommer som ugunstig kolesterolnivåer. Studien kan leses her: http://online.liebertpub.com/doi/pdf/10.1089/omi.2010.0124

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er uansett anbefalt at man inkluderer en variasjon av korn i kosten.

 

Korn inneholder store mengder vitamin B, selen, magnesium, jern og proteiner. Fullkorn og havregryn inneholder i tillegg store mengder kostfiber som både virker mettende, reduserer nivået av farlig kolesterol i blodet og kan redusere faren for hjertesykdom. Gode nyheter for turgåere med havregryn i sekken med andre ord ;)

 

Jeg slenger med en litt mer utfyllende artikkel fra american heart association:

http://www.heart.org/HEARTORG/GettingHealthy/NutritionCenter/HealthyDietGoals/Whole-Grains-and-Fiber_UCM_303249_Article.jsp

Joda, det er også riktig det du sier, og de vitaminene renger man også. Men fra frukt får man adskillig mye flere forskjellige andre vitaminer og mye flere antioksidanter. Alt med måte er nok sikkordet for det meste her, og en kombinasjon er nok det tryggeste/enkleste. Litt av problemet tror jeg er at folk generelt spiser ekstremt mye ensidig korn og mel av samme type i forhold til forskjellige frukter, bær og grønnsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[For meg er det tungt å skulle vike unna brødskivene om morgenen og til lunsj]

 

Det forstår jeg veldig godt.

Jeg har på ingen måte kuttet ut alt brød selv. Bare redusert det veldig i forhold til brød til frokost, lunch og kvelds. Det som er vanlig i Norge er jo faktisk brød som hovedemne i hvert eneste måltid utenom middag. Indirekte betyr dette at veldig mange ender opp med å spise veldig høykarbo.

Da jeg begynte å redusere brødinntaket følte jeg at ingenting kunne fylle magen like bra som brød til frokost og lunch og kvelds. Det var liksom kun brød som ga meg en god og "myk" metthetsfølelse i magen.

Men etter en periode med mye bokser fylt med salat blandet med middagsrester (kjøtt, fisk, kylling, egg.. whatever), cottage cheese og det fantasinen satt grenser for forandret dette seg. Nå får jeg den samme gode metthetsfølelsen av både frukt, bær, salater, grønnsaker, speltlomper eller hva jeg måtte finne på å spise som nybakt brød med godt smør og geitost på :)

Den største utfordringen med å redusere brød var å spise lunch på jobben. Jeg er elektriker, og etter to år så sluttet de å kommentere maten jeg hadde med meg på jobb. (TO ÅR!). Men enda ser jeg at de sitter å ser litt nedi matboksen min av og til. Men nå får jeg ihvertfall matfred, og slipper med kommentarer. 

Noe annet enn slappe grå grovbrødskiver med svettost og salami på er jo helt uforståelig for folk at det går an å spise til lunch. Spesielt i ett typisk "håndtverkermiljø". Kommentarer som: "slanker du deg?", "stod du opp kl 4 i natt for å lage luch?", "tåler du ikke brød eller?", "Hvorfor spiser du ikke brød? Brød er jo sunt" er helt normalt....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det forstår jeg veldig godt.

Jeg har på ingen måte kuttet ut alt brød selv. Bare redusert det veldig i forhold til brød til frokost, lunch og kvelds. Det som er vanlig i Norge er jo faktisk brød som hovedemne i hvert eneste måltid utenom middag. Indirekte betyr dette at veldig mange ender opp med å spise veldig høykarbo.

Da jeg begynte å redusere brødinntaket følte jeg at ingenting kunne fylle magen like bra som brød til frokost og lunch og kvelds. Det var liksom kun brød som ga meg en god og "myk" metthetsfølelse i magen.

Men etter en periode med mye bokser fylt med salat blandet med middagsrester (kjøtt, fisk, kylling, egg.. whatever), cottage cheese og det fantasinen satt grenser for forandret dette seg. Nå får jeg den samme gode metthetsfølelsen av både frukt, bær, salater, grønnsaker, speltlomper eller hva jeg måtte finne på å spise som nybakt brød med godt smør og geitost på :)

Den største utfordringen med å redusere brød var å spise lunch på jobben. Jeg er elektriker, og etter to år så sluttet de å kommentere maten jeg hadde med meg på jobb. (TO ÅR!). Men enda ser jeg at de sitter å ser litt nedi matboksen min av og til. Men nå får jeg ihvertfall matfred, og slipper med kommentarer. 

Noe annet enn slappe grå grovbrødskiver med svettost og salami på er jo helt uforståelig for folk at det går an å spise til lunch. Spesielt i ett typisk "håndtverkermiljø". Kommentarer som: "slanker du deg?", "stod du opp kl 4 i natt for å lage luch?", "tåler du ikke brød eller?", "Hvorfor spiser du ikke brød? Brød er jo sunt" er helt normalt....

 

Har matbudsjettet endret seg med et endret kosthold? De billige karbohydratene som fyller opp dagskvoten med kalorier (brød/pasta/ris) må jo nødvendigvis erstattes med noe annet. Blir det dyrere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har matbudsjettet endret seg med et endret kosthold? De billige karbohydratene som fyller opp dagskvoten med kalorier (brød/pasta/ris) må jo nødvendigvis erstattes med noe annet. Blir det dyrere?

Det kommer litt an på hva du velger å spise. Men sånn generelt sett kan jeg si at det går litt opp ja. Sunn mat trenger ikke nødvendigvis å være dyrt, og dropper du litt sjokolade og annet snop så har du spart det inn igjen fort. Men jeg tenker også litt slik at det er vel verdt å betale litt ekstra for å ha en god helse.

 

Hvor fokusert man er på kosthold og ernæring kommer jo en del an på målsettingen også. Vil du bli en fitness utøver, eller vil du bare bli i helt grei form? Det siste er enklere å oppnå enn det første, og gir deg gjerne mer valgmuligheter innen matveien også. Både når det gjelder smak og pris.

Litt poteter er ikke så gale faktisk. (Litt, ikke kjempemasse). Tror jeg da. Hvete (og gluten) er den største synderen for mange. Det finnes en "metthets-skala" som jeg ikke husker hva heter, og jeg vet heller ikke hvor pålitelig den er. I følge den metter poteter faktisk ganske bra i forhold til kaloriene. Bedre enn ris ihvertfall. Men masse poteter kan enkelt byttes ut med f.eks. litt (eller ingen) potet pluss en sånn pose med frosne grønnsaker av eget valg. Det er billig og gir litt variasjon i forhold til en større porsjon med bare poteter. Men her setter kun fantasien grenser. Gulerot har en del karbo i seg, men enda mindre enn potet om jeg ikke husker feil.

Vi har også blitt flinke å bruke den "middag til under hundrelappen" appen fra rema 1000. Den sparer vi mye på, så jeg vil gjerne slå ett slag for den! Og lager vi littegrann ekstra kjøtt/fisk til middagen, går dette sammen med en salat av eget ønske pluss litt cottage cheese eller noe sånt i en boks til lunch dagen etterpå. Så alle rester blir spist opp. Middagsrester er ypperlig lunch synes jeg.

En annen ting jeg har oppdaget er at Rema 1000 sine middager inneholder nesten utelukkende sunne og "rene" ingredienser. Pulvermat og posemat utgår helt, og slik posemat er faktisk dyrere totalt sett enn å lage skikkelig mat fra bunnen av. Jeg var før overbevist om at Toro var noe av det billigste men kunne spise.

Jeg følger biorytmedietten, og synes den fungerer bra.  Jeg veier aldri maten, og teller hverken det ene eller andre, men jeg går sånn noenlunde etter retninglinjene. Hadde jeg vert litt strengere med meg selv kunne det sikker gåt enda bedre, men jeg holder meg godt nok. Kort fortalt går biorytmedietten ut på å spise mer fett og lite karbohydrater i de første måltidene på dagen (altså lavkarboprinsippet før middag), og senere på dagen går du over til lite fett og mer karbohydrater (altså det helt motsatte av lavkarboprinsippet etter middag). En god andel protein i alle måltider er bare posetivt, og egentlig nødvendig for å ikke få for mye fett og karbo.

Men det finne mange veier til rom, og jeg tror også at folk kan reagere litt forskjellig på forskjellige dietter.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skrives så mye BS om "arkeologiske funn viser" for å bevise at steinalderfolket hadde lavkarbodietter. Det er nærmest religiøst.. Sannheten er at ulike folk gjennom ulike tider og steder i forhistorien har spist veldig forskjellig. Noen folkegrupper har levd på fisk og sjømat, andre på mest kjøtt, andre igjen på mye nøtter og bær. Men det som er viktigst i alle steinalderdietter er at man spiste veldig ujevnt. En periode av året var det rein eller sebra å få tak i. Senere ble det kanskje fisk i noen måneder. Så fråtse i bær i den perioden de var modne.. De hadde ikke kjøleskap, og levde på det som var tilgjengelig ulike perioder i året.

 

Det er sikkert mye fornuftig og bra i mange av disse diettene, men å bruke hva steinalderfolk spiste som argument for hva som er sundt eller ikke, er bare kvasivitenskap.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke en selvfølge at en på lavkarbo har et høyt forbruk av fett. Lavkarbo er en samlebetegnelse, det finnes mange grener innen lavkarbo. Felles for dem er at man inntar lite av de raske karbohydratene, som gjør at bukspyttkjertelen jobber på høygir for å fremskaffe nok insulin for å få blodsukkeret ned.. Så har du de hvor du spiser mye fett, magert, veier maten, spiser så mye du vil, osv osv. Som med alle andre metoder man har for å få vekten ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skrives så mye BS om "arkeologiske funn viser" for å bevise at steinalderfolket hadde lavkarbodietter. Det er nærmest religiøst.. Sannheten er at ulike folk gjennom ulike tider og steder i forhistorien har spist veldig forskjellig. Noen folkegrupper har levd på fisk og sjømat, andre på mest kjøtt, andre igjen på mye nøtter og bær. Men det som er viktigst i alle steinalderdietter er at man spiste veldig ujevnt. En periode av året var det rein eller sebra å få tak i. Senere ble det kanskje fisk i noen måneder. Så fråtse i bær i den perioden de var modne.. De hadde ikke kjøleskap, og levde på det som var tilgjengelig ulike perioder i året.

 

Det er sikkert mye fornuftig og bra i mange av disse diettene, men å bruke hva steinalderfolk spiste som argument for hva som er sundt eller ikke, er bare kvasivitenskap.

 

Hva betyr forskning for deg, da? Hvilke vitenskapelige tidsskrifter ser du på som seriøse nok? Og hvor har du dine sannheter fra? Det er alltid interessant når folk ler av forskning, for så å komme med sannheter basert på egen fornuft og kunnskap. Vitenskapen fungerer ikke sånn.

 

Hvis for eksempel 20 forskjellige analyser av gamle potteskår antyder at maten som ble tilberedt i disse i snitt hadde en tredeling av næringsstoffer, hva er religiøst ved noe sånt? De sier ikke noe mer enn nettopp det. Artiklene sier ingenting om at folkegrupper ikke hadde forskjellig kost i løpet av året, eller at man i dag bør spise sånn og sånn, den presenterer bare de funnene som kommer frem. At ekstreme lavkarboguruer tolker slike funn i vilden sky er jeg enig i at kan avskrives som kvasivitenskap, men det er noe helt annet, så her må man skille snørr fra bart. Jeg tør nesten påstå at det ikke finnes en eneste publisert artikkel med formål å bevise at lavkarbo er tingen basert på arkeologiske funn.

 

Jeg for min del har god tro på evolusjonens enkle mekanismer. Hvis mennesket og våre forfedre har levd med et kosthold som i gjennomsnitt har bestått av en tredeling av næringsstoffer over 2 millioner år, og den genetiske utviklingen stoppet opp lenge før jordbruket kom, er det over hodet ikke noe religiøst over å trekke en slutning basert på dette som kan antyde at det er gunstigere å ha et kosthold med mindre karbohydrater enn det vi har i dag. Forutsetningen er selvsagt at forskningen stemmer, og det kan man aldri vite. Men når den samme tendensen fremkommer blant mange uavhengige studier føler i alle fall jeg meg trygg nok til stole på dette (tendensen, altså). Selv om én studie kun har 20% sannsynlighet for å være høvelig riktig vil 25 slike studier som tyder på det samme øke den totale sannsynligheten betraktelig. Statistikk og sannsynlighet er ikke magi eller religion, det er styrt av enkle faktorer som lett kan begrunnes med matematisk teori og logikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva betyr forskning for deg, da? Hvilke vitenskapelige tidsskrifter ser du på som seriøse nok? Og hvor har du dine sannheter fra? Det er alltid interessant når folk ler av forskning, for så å komme med sannheter basert på egen fornuft og kunnskap. Vitenskapen fungerer ikke sånn.

 

Hvis for eksempel 20 forskjellige analyser av gamle potteskår antyder at maten som ble tilberedt i disse i snitt hadde en tredeling av næringsstoffer, hva er religiøst ved noe sånt? De sier ikke noe mer enn nettopp det. Artiklene sier ingenting om at folkegrupper ikke hadde forskjellig kost i løpet av året, eller at man i dag bør spise sånn og sånn, den presenterer bare de funnene som kommer frem. At ekstreme lavkarboguruer tolker slike funn i vilden sky er jeg enig i at kan avskrives som kvasivitenskap, men det er noe helt annet, så her må man skille snørr fra bart. Jeg tør nesten påstå at det ikke finnes en eneste publisert artikkel med formål å bevise at lavkarbo er tingen basert på arkeologiske funn.

 

Jeg for min del har god tro på evolusjonens enkle mekanismer. Hvis mennesket og våre forfedre har levd med et kosthold som i gjennomsnitt har bestått av en tredeling av næringsstoffer over 2 millioner år, og den genetiske utviklingen stoppet opp lenge før jordbruket kom, er det over hodet ikke noe religiøst over å trekke en slutning basert på dette som kan antyde at det er gunstigere å ha et kosthold med mindre karbohydrater enn det vi har i dag. Forutsetningen er selvsagt at forskningen stemmer, og det kan man aldri vite. Men når den samme tendensen fremkommer blant mange uavhengige studier føler i alle fall jeg meg trygg nok til stole på dette (tendensen, altså). Selv om én studie kun har 20% sannsynlighet for å være høvelig riktig vil 25 slike studier som tyder på det samme øke den totale sannsynligheten betraktelig. Statistikk og sannsynlighet er ikke magi eller religion, det er styrt av enkle faktorer som lett kan begrunnes med matematisk teori og logikk.

Jeg er arkeolog og ser hele tiden såkalte "studier" som viser til steinalderdietter..  At ting blir gjentatt mange ganger, betyr ikke at det er mange "uavhengige studier".

 

Morsomt at du tror at genetisk utvikling stoppet opp før jordbruket. Det var nytt for meg..

 

Redigert: Må bare legge til en ting: Potteskår er uhyre sjeldne fra periodene før jordbruket kom. -Altså etter at den genetiske utviklingen skal ha stoppet opp i følge deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.