Søk i nettsamfunnet

Har et par fischer 109 med riva 3 Ønsker et par til som er mer spesialisert telemark kjøreski. Åsnes har denne på tilbud: http://www.mamut.com/homepages/Norway/1/15/asnesweb//v12g_500_korr.jpg V12 G Topptur/telemarksski for den som hovedsakelig tar seg til toppen med feller. Til bruk primært utenom løyper. Egner seg sammen med telemarksbindinger og lærstøvler. Eldre design. Mål: 93-62-85 mm Vekt: 2680 g (180 cm) Har et par fine, høye og stive støvler og tenkte meg g3 bindinger. Er disse målene helt utdatert? Må man opp i 110-120 mm i tuppen for god flyt i løssnø? Noen som har noen tanker om dette?

Hvordan har du kommet frem til den komboen? Det klassiske settet med sko og bindinger er Scarpa Denali og Fritschi Diamir - Svært få erfarne kjørere har noe negativt å si om det. Når det gjelder ski annbefaler jeg og de fleste andre brukere av slikt utstyr at du prioriterer egenskaper på vei ned. Vektforskjellen mellom de letteste frikjøringskia og spesial randoneeski er faktisk ganske liten, men forskjellen på vei ned er definitivt merkbar. Spesialskia er ustabile, spinkle og er hverken fugl eller fisk. Eksempel på gode toppturski er Atomics R:ex eller Tm:ex, eller hvis du søker virkelige utfordringer; Sugar Daddy som er ei ordentlig feitski. Rexen er en fin alroundski som duger under de fleste forhold og som faktisk har bredde nok til å flyte oppå litt pudder også. Foreslår at du søker etter utstyr på hhv friflyt.no (småpupertal men ok) eller freeride.nu - svensk, bra side.

Går han på topptur? I såfall, hva med et par toppturski fra Evi skis, der du får skia dekorert med et spesialmotiv som har mening for mannen din? En kompis av meg som er veldig gira på Pulp Fiction fikk et par ski med filmplakaten trykket på skia av forloveren sin. Kortreiste norske ski produsert på en låve i Oppdal. www.eviski.com

Hei,@bendive. Jeg hadde et par ski med TLT Speed radical og de kom med fangreimer. Jeg har nå et par Skitrab Maestro, lette toppturski, med Plum Guide bindinger som er i samma segmentet som de du kjøpte, mitt inntrykk så langt er at bindingene fra Plum er av bedre kvalitet enn Dynafit. Mine Speed Radical ble for myke for meg, spesielt når jeg gikk med hælløfter i skrå helling vridde bakbindingen seg og låste i kjøreposisjon litt for ofte.

Nokon som har erfaringar med Dynafit se7en summits til telemark? Har fått anbefalt desse, då dei visst nok skal være bra på dei fleste underlag. Eg har imidlertid ikkje fulgt spesielt godt med på utstyrsfronten på toppturski dei siste åra, ettersom eg stort sett har brukt brett eller dei gamle 2' x 4' skia mine. Har tenkt meg på fleire skiturar framover, så då er det på tide å oppgradere utstyret, og tek gjerne i mot tips. Og nei, har ikkje tenkt å gå over til alpint, sjølv om det også sikkert er kjempestas.

Det er klart det blir en smakssak. Begge deler har styrker og svakheter. Jeg har knekt sålen på to par støvler ved bruk av 75mm. Det ene var gammelt (Asolo), det andre et par-tre år (Alfa). Jeg kommer ikke til å ha 75mm tåbinding igjen, men bruker Riva når turene blir litt tøffere. Hvis jeg bare skulle hatt ett par fjellski ville jeg kanskje gått for en 75mm med kabel, men for meg havner disse midt imellom toppturski og "langdistanseski". Det er ikke bare bra eller bare dårlig med noen av dem. Det handler, som med så mye annet utstyr, om å definere sin bruk og finne utstyret som passer best.

Essem da, jeg kritiserer ikke Røkke for å ha sin formue jèg. Følte du at jeg gjorde det? Men som jeg la ut ett frampeik på, det er noe i det der, psykologisk observasjon og ønsket fremstillelse av seg selv. Ellers ut fra innlegget ditt ser jeg at vi har lest mye av den samme literaturen, i verste fall kun tenkt de samme tankene. Edit: Sånn, nå er jeg tilbake fra kveldens trening og kan svare litt bedre Ang. dette med psykologi er det like mange meninger som sandkorn i sahara, så vi kan godt diskutere under forutsetningen om å ikke bli enige, i beste fall lærer vi av hverandre. Du nevner Norsk jantelov, men jeg har sjelden opplevd denne loven ift. andre enn nyrike som bresker seg med sine penger, ett svært godt eksempel som er tidligere nevnt er lottomillionærer, og er man en lottomillionær som plutselig ønsker å tilhøre den ekslusive garde som har mesket seg med dyre biler, ekslusive konjakker og svindyre klær fortjener man å bli ristet på hodet av, spesielt når man har sårt trengende slektninger som gjerne sitter på kjipe huslån. Jeg har aldri tidligere opplevd noe særlig misnøye mot pengesterke familier bortsett fra sunn sjalusi og misunnelse som er roten for motivene til å stå på for å oppnå de samme goder, dette vil du finne i de fleste samfunn. Det jeg derimot har opplevd er ren beundring av suksess.. Setninger som "Han er styrtrik, kan kjøpe seg hva han vil, gjøre hva han vil, han har jammen fått det til han der ja.." er gjengangere og de virker ikke som særlig negative. Tror jèg. Du var inne på dette med observert image og ønsket image Essem, jeg kan sette opp to karakterer som du kan ta en titt på og si hva du synes, jeg tror vi er ganske lik i tankerekken her; Karakter A: Han, jeg velger en mann siden jeg er det selv, ankommer parkeringsplassen i en Audi Q7, allerede nå har vi dannet oss ett bilde, han går ut av bilen og lemper frem Arcteryx sekken, denne ser ny og fin ut. Han lar lua ødelegge den dyre sveisen idèt han trer den ned over hodet., under sekken ligger årets modell av Norrøna Trollveggen, så blank og fin at det glinser fra glidelåsene, han tar på seg skoene og trør på seg goretex dressen, i lomma legger han det nyeste flaggskipet fra Nokia før han spenner på seg Åsnes Ingstad skiene med Crispi Stetind og BC binding før han labber innover fjellheimen. Karakter B: Idèt bilen runder svingen ser vi at det er en rustholk av en Volkswagen Polo, det tikker fra motoren og ulydene kan skremme mer enn bare fjellets fastboende vilt. I bilen sitter det en ubarbert ung mann iført årets modell av Norrøna Trollveggen og orange crocs, han finner parkeringsplassen sin ved siden av en Audi Q7 og stiger ut av bilen, han drar frem førersetet og graver frem Arcteryx sekken sin som ser nyinnkjøpt ut, oppi har han en ullgenser, en termos, noen poser solbærtoddy og ellers det han måtte trenge på en dagstur opp til den nærmeste fjelltoppen. Han tar sine Åsnes Ingstad ski med 75mm binding ned fra biltaket, trør på seg skoene og spenner fast skiene og legger sin gamle Nokia 3200 før han starter å gå innover fjellheimen. Hvilke meninger har vi oss gjort opp rundt disse to så langt? Det er her det begynner å bli morsomt, vi vil sannsynligvis alle ha våre egne teorier om personenes kjøpsmotiver. Og det jèg mener er at dette går på målgruppe og markedsføring. Norrøna har klart å kapre to markeder, de seriøse og de som kun ønsker å profilere seg gjennom ekslusivitet. Tror jèg, er ikke sikkert andre synes det samme, men jeg tror det ligger noe der. Bare så det er nevnt, de to karakterene er fullstendig fiktive, jeg har, bortsett fra Arcteryx sekken ingenting av utstyret eller de materielle gjenstandene som beskrevet selv. Det kan godt hende jeg har satt opp noen rare utstyrsvalg da jeg ikke er veldig godt orientert innen toppturski, men spesielt på skiene til Karakter A, det var bevisst.

Kan ikke se noe gærnt med å lære seg telemark på en ski med midjemål på 100mm! Skiprodusentene har blitt fordømt flinke til å lage så breie ski siden de først dukket opp som rene pudderplanker. Skal du bruke skien utenfor løypa og du legger vekt på turen ned framfor opp så vil jeg nesten påstå at du brude ha en ski med midjemål på rundt 100mm! Jeg lærte meg å kjøre telemark på et par Black Diamond Voodoos, kjempefine toppturski, men når jeg har kjørt alpint fra før så gikk det ikke lange tia før jeg skulle ønske jeg hadde bedre flyt for å få opp driven. Med midjemål på 85-87mm er de perfekte for vårslush og lengre turer, men på de toppturene hvor det skal kjøres drar jeg nå med meg et par K2 Obsethed på 189cm og jeg er ikke noen ekstremkjører. Apachen er ingen begynnerski, men det er ikke en vanskelig ski å ha med å gjøre for noen i det hele tatt. Velger du den i samme lengde som deg selv har du en fin toppturski, dersom du velger den lengre enn deg selv kan du få en topp drapå-ski! Obsethed er tuuuung, men verdt en kikk den og. Veldig poppis telemarkski. Forresten... Se bort fra spesifikke data som svingradius og sånt. Du blir blind for hvordan skien fungerer som helhet! En ski er virkelig mer en barre summen av alle delene! I fjor kjørte jeg mye på Hendryx Cash is King med et midjemål på 127mm og svingradie på 17m - men fy faen så fort den skia gikk rett fram! Den hadde reverse camber i tillegg, men på grunn av andre egenskaper var den dønn stabil i fart og ikke det minste leken før farta ble stor. En litt kort CoomBACK er lettsvingt som bare det, se bort fra radiusen =)

Nansen med fellelås er gode ski, spesielt til en som bor på vestlandet. Kortfellesystemet til Åsnes er genialt, både under vanskelige føreforhold, lange oppoverbakker og ved trekking av pulk/bæring av sekk. Jeg har Rago (Amundsen) og den tyngre og bredere Ingstad med Voilebinding. Jeg foretrekker Ingstad som toppturski framfor de dedikerte telemarkskiene mine, men det er nok fordi jeg er aldri har vært så opptatt av å stå i skianlegg. Fischer Superlight er fine ski. Jeg ville vurdert (siden du planlegger å bruke så mye penger samtidig) å kjøpe et par lette ski med stålkanter (Fischer Steellight eller Åsnes Holmenkollen) og en dediktert løpeski, f.eks. Madshus Nanosonic. Lette markaski med stålkanter er både brukbare på isete føre og som lette fjellski. Løpeski som Nanosonic er morsommere enn de korte Superlightene.

G3 Targa ascent eller Black Diamond 01. Dette er telemarkbindinger med gåfunksjon. Gjør det mye enklere å gå, om utstyret skal brukes til topptur. Skiene er gode toppturski.

Hei, før inngangen til Koldedalen var det ganske bart. Men fra et stykke inne i dalen hadde det gått an å gå å ski. HAdde målet vært å komme på Uranostind på normalruta over breen hadde vi no tatt med skiene. Da snakker vi om toppturski, fordi snøen er steinhard!

Det blir synsing fra min side, men la gå: 1.Det er mindre motstand med rando i forhold til tradisjonelle telemarkbindinger a la R8, man bruker lite krefter på å bevege foten. Fordelen med en telemarkbinding uten gå modus er at man får meg seg bakskien. For en randobinding a la dynafit kan det av og til være vanskelig å få med seg skien når det er mye snø og høye løft. For telemarkbindingene med gåmodus blir det og rando veldig likt. 3. Personlig så synes jeg 100mm er for vidt for varierte vestlandsfjell, a la Gullfjellet. Jo breiere ski jo værre å gå på skrå med kantet ski under isete forhold. Men sikkert fint om man skal noenlunde rett opp og ned. Atomic er ukjent for meg som leverandør av toppturski. Litt tunge kanskje. Merker som i hvert fall lager toppturski: G3, Black Diamond, Dynafit, SkiTrab, Volkl. Støvelen er sikkert ok - hvis den passer på foten din, de har tydeligvis bare et par igjen. 4. Sannsynligvis går det bra. Men jeg ville valgt noe litt kraftigere for en 100 mm ski. Har selv Dynafit TLT Radical på ski med midtbredde 79 og Dynafit TLT Vertical FT Z12 på ski med bredde 93. Jeg er tung og begge parene funker bra. Den nye hælløfteren er et stort fremskritt 5. Sånn jeg ser det så eksisterer det en del ulike muligheter når man kjøper rando: -Dedikert toppturpakke, lett utstyr som kun er beregnet brukt på topptur. Vekt ca 2.5-3 for skiene + dynafit binding -Ski som i hovedsak skal brukes på topptur, men som også kan brukes i bakken ved behov. Vekt 3-4 kg for skiene + dynafit/onyx som binding -Ski som i hovedsak skal brukes i bakken, men som kan brukes på topptur. Vekt 4+ for skiene + binding ala marker f10/f12 Ikke glem at du trenger feller til skiene, koster typisk rundt 1500 kr.

Nei, det er altså ikkje rigtigt. Som udgangspunkt er en hver reklamation eller "sag" omhandlende et produkt kjøpt av ein privat person (forbruker) av ein neringsdrivende (sælger) en sag mellem den næringsdrivende og forbrukeren, og rettigheterne for forbrukeren er sikret i forbrukerkjøpsloven. At selger så etter på vil tage sagen med importøren eller agenten er så igjen en sag mellem kjøper og selger (og dette bør vel i princippet ikkje vedrøre forbrukeren, selv om butikkerne har en tendens til å vil ha importør/agent med på råd når dei skal tage stilling til en reklamation). Har du kjøpt produktet i EU har EU vedtaget at det er reglerne i købers (forbruker) land som er gjeldende ved kjøpet (mener dette og dekker EØS samarbeidet). Har du kjøpt produktet i utlandet (EU) er det den utlanske selger du må kontakte med norsk forbrukerkjøpslov i lommen, har du kjøpt af en selger uten forbindelse til "EU", så tror jeg du står dårligt (dette er vel hoved-argumentet imod å kjøpe på nett?). Det siger jo sig selv at ein norsk importør ikkje kan eller skal stå til regnskab for hva ein selger i Indien eller tyskland har lovet kunden. Lige som den norske importør ikkje kan tage omkostningerne ved alle reklamationer i verden, bare fordi alle kjøperne bor i Norge og handler på nett. (en kompis av meg importerte et kjent merke innen for toppturski/freeride til Danmark, topp pudderskien kjøpte/solgte han bare 5 av, da ski med 125+ under foten til 8-9.000,- ikkje selger på det danske marked (når dei koster en del mindre i Tyskland...). I løbet av sesongen og året etter blev han kontaktet mere en 14 gange ang. reklamation på denne ski - 2 av dei havde kjøpt skien i Danmark... Skulle han da tage ansvaret og omkostningerne for dei 14 ski??) Hvis der er tale om ein importør, da vil denne ofte få en procentdel af summen af det han kjøper som kompensation for reklamationer fx. 3-5%. Det vil da statistisk set dække de omkostninger importøren har ved ombytninger, reparation og krediteringer pga. defekte produkter. Det siger sig selv, at hvis importøren og de norske butikker selger 100 underlag, men det reelle antal underlag kjøpt af forbrukere i Norge er 1000, så kan ikkje importøren tage ansvaret for dei siste 900 underlag og omkostningerne ved dei 3-5% (27-45 underlag) ekstra som statistisk set er defekte. Hvis det ikkje er ein importør, men ein norsk agent, kan det økonomiske regnestykket for den norske aktør vere litt anderledes. Men intet af dette endre på at det er en sag mellem selger (butikk) og kjøber (forbruker). Nogle producenter giver garantier ut over det dei er forpligtet til jf. forbrukerkjøpsloven, da kan det så komme på tale at det bliver en sag mellem producent og forbruker - og ofte kan agent/importør hjelpe med å "formidle" den kontakt. "Heldigvis" er det mitt inntryk, at norske importører er utroligt villige til å hjelpe Norske forbrukere der som ein tager kontakt. Importøren er selvsagt og interesseret i "positiv" omtale av sitt produkt. MEN - og det er vel egentlig det eg ville frem til med heile denne lange smøre - dette er ikkje et KRAV me har som forbruker. Løfter me blikket å ser ut over Norges grenser, er der en klar tendens til at importørerne IKKJE vil ha direkte kontakt med forbrukerne og/eller som minimum vil ha dokkumentation for at produktet er kjøpt i landet. Bruker producenten agenter, vil heller ikkje agenten have kontakt med forbrukeren, men vil som oftes henvise til et regionskontor/lager/sagsbehandler i fx Europa, hvor forbrukeren kan tage direkte kontakt - som fx The North Face. Tilbake til tråden og tråd-starter, dersom du ikkje har mulighet for å kontakte forhandleren, kan du jo prøve Vertikal direkte - men du har altså ikkje KARV på å få hjelp av dei. Eg søkte på nett for å finne ut om EU-reglene gjerlder for EØS, og fant denne side: http://forbrukerportalen.no/temaer/kjop_fra_butikk/viewNG?section=naringr_gjelder_forbrukerkjoslashpsloven#naringr_gjelder_forbrukerkjoslashpsloven Citat her fra: Du må som hovedregel selv ta opp saken med selgeren (understregning av meg), men du kan rådføre deg med Forbrukerrådet før du gjør dette. Hvis du ikke blir enig med selgeren, kan saken klages inn for Forbrukerrådet.

Hei dette er mitt første innlegg her og jeg takker alle som kommer med svar. Jeg har lyst på fjellski noe som jeg aldri har hatt før, så jeg er temmelig nuub! Er det mulig å få et par ski som kan dekke følgende behov: prioritet1, altså mest viktig for meg! - gode ski på jakt i skog og på fjellet. - en toppturski som har gode kjøreegenskaper slik at det er moro å kjøre nedover med telemarksvinger. prioritet2, altså noe jeg vurdere mindre, enn jakt og nedover egenskaper, ved valg av kjøp! - en ekspidisjons ski for å gå turer utenfor løypenett. en som duger på flata! altså med smørelomme, kortfellsystem el. det er ikke lett å dekke alle disse behovene, og jeg lurer på om jeg må "kompromissere" for mye, slik at jeg sitter igjen med noe som egentlig ikke er noe bra på noen av områdene. Det jeg har kommet fram til selv er: - Åsnes Ingstad http://www.asnes.com/index.php?mapping=55&&maingroup=SKI&brand=ASNES&itemno=540189&subgroup=MNT - Voile binding http://www.sportsnett.no/s/p.aspx?pid=2218&cid=560 - og et par lærstøvler 75mm Er det andre alternativer å vurdere eller er det noen som har erfaringer med noe av dette utstyret? I tillegg lurer jeg på hvordan kortfellsystemet til åsnes er. og hvordan breidablikk skiene til åsnes er sammenlignet med ingstad. Jeg vurdere å jakte med hund også men har så langt kommet fram til at enda et punkt på behovslista gjør det enda vanskeligere å finne noe som passer. Nedoverkjøring uten stålkanter er vel ikke å anbefale?

Her:http://www.oslosportslager.no/produktkategori/randonn%C3%A9eski-toppturski-5-2578.aspx har selv et par 'Mt. Baker Superlight' som tilsvarer K2 Backup, (tror jeg? - god pris uansett)..det er nok beste måte å få til gode men billigere ski... La det lave ned med pudder i år! Venter på en Ulriken utfor igjen! (Rakk ikke forrige gang).

Har lyst til å få testet et par toppturski. Kan selvsagt dra til Juvass, men er det noe annet sted der jeg kan finne en forholdsvis lang kjørbar snøfonn. Renna på Austabotntind har slått meg, men muligens for hard/isete. Rasletind har vel også noen fonner, men har allerede kjørt en marginal tur der... Forslag mottas med takk!

Selv lærte jeg å stå telemark på 90-tallet, da alle skulle kose seg med nasjonalromantiske "fjellski" og lærstøvler i alpinbakken. Skikkelig sving på teknikken ble det ikke før jeg fikk tungt utstyr: Plaststøvler og alpinski med egenskaper som gjør at de funker kjempebra som telemarksski. Basert på mine erfaringer og det lille jeg har sett av andres kamp for å bli gode vil jeg absolutt anbefale ski som er gode både i bakke og løssnø - "allround" telemark ski. Ikke for myke til at de blir ubrukelige på hardt underlag, samtidig så brede at de takler løssnø. Topptur med slikt utstyr er helt klart mulig, men da skal det helst være kort vei til det bratte og morsomme. Til litt lengre turer vil jeg nok si at det er bedre å ha et par lettere ski som er bedre å gå med. For eksempel Åsnes Nansen med kortfell, eller av de mer rendyrkede og aller bredeste topptur/fjellskiene til Åsnes. Husk at det du lærer på tunge telemarkski er overførbart til lettere ski (og omvendt). Det innebærer litt justering av teknikk, men det i seg selv gir også en læringsgevinst. Jeg tror det lureste og mest effektive er å få teknikken i kroppen med tungt utstyr og så kan du gi deg selv de større utfordringene som lettere utstyr innebærer. Mitt råd er altså egentlig 2 par ski... og ja, det blir dyrt.... men det er godt mulig du kan bruke samme par støvler. Flere innlegg de siste ukene om bruk av plaststøvler på langtur, gode tips å snappe opp der. Andre får svare på om for eksempel Åsnes toppturski er aktuelle som nybegynnerski i bakken, det har jeg null erfaring med. I så fall slipper du kanskje unna med ett par ski? Derimot er jeg skråsikker på at nybegynner på lette fjellski er en kollosalt ineffektiv måte å lære telemark på.

Med D-Sender og NTN som referansepunkt blir slike ski nok fort en nedtur. Jeg har selv NTN på to par tyngre ski, samt et par rene toppturski (Åsnes Storetind /m Voile 3-pin Cable). Toppturskia er en drøm på oppturen og artige nok til kjøring i pudder, men du tenker veldig fort på hvor mye artigere det hadde vært med større ski, hopping og drops kan du glemme. På skikkelig hardt, isete føre sitter de veldig bra, men siden jeg har litt pinglete telemarkbindinger på de begrenser dette noe, hadde jeg hatt tech-bindinger ville de passet veldig bra på slikt føre. På ujevn løssnø, vindarbeidet snø og gjennomslagskare faller de helt igjennom i forhold til tyngre ski siden de mye lettere hooker og dykker, med påfølgende faceplant. Det finnes dog mellomting. Dynafit Stoke eller DPS Wailer 105, med tech-bindinger og Scarpa Maelstrale f.eks. vil være vesentlig lettere og mer letthåndterlig (spesielt om du går for en litt kort lengde) enn utstyret du har nå og siden du låser hælen så vinner du jo faktisk stabilitet i bindingen. Også DPS Wailer 105 med NTN vil være en del lettere oppover enn D-Sender. Og siden skiene har grei bredde, torsjonsstivhet og early rise vil de takle det meste fjellet ha å by på. Jeg hadde selv kjøpt meg et slikt oppsett om jeg hadde råd og klarte å overtale samboeren til at jeg trenger enda et par sko og ski Et annet tips er bedre feller. Jeg bruker selskinsfeller både på toppturskia, men og Elan Boomerang med NTN. Selskinsfellene veier halvparten av tilsvarende G3 feller og glir mye bedre. Ved å gli bedre sparer du mye energi. Jeg kjøpte mine kustomlagd av en hyggelig entusiast i Molde: http://www.skifeller.no/

For korte turer på vått føre har jeg og tro på at fluor er det beste, det koster dog for mye og er for mye styr til at jeg gidder. Et problem med fluor på vårføre dog er at det da ofte er mer skit i snøen som glideren vil ta opp, slik at her vil nok Kuzmin være best. Det de fleste dog glider med er parafinvoks, jeg har ingen tvil om at Kuzminmetoden er bedre enn dette, spesielt når du ikke har mulighet til å glide de på nytt hver 5. km. For at gliding skal være effektivt må det gjøres riktig og ofte, det har jeg inntrykk av at de færreste gjør med sine ski (de går gjerne flere skiturer mellom hver gang de glider). Kuzminmetoden er mye lettere å få til og den gir gli veldig lenge. Angående slitasjen ved Kuzmin er den minimal, det er snakk om micrometer som skrapes av (du kan jo prøve å jevne ut små riper ved å stålsikle, da skal du stå lenge!). Sandslipingen som gjøres på glidete ski tar langt mer såle. Kuzmin selv har ski han jevnlig har stålsiklet i 14 år (ut i fra det jeg husker) som han fortsatt bruker... Det at de ikke har smørelomme gjør at midtpartiet av skien er i konstant kontakt med underlaget (toppturski har likt spenn med alpinski). Festesmøringen vil da hindre deg i å gli like mye som den gir deg feste.

Toppturski er vel så mangt. Mine gammeldagse brede og veldig myke telemarkski bruker jeg festesmøring i oppoverbakker...

Madshus skiene fungerer helt greit. Har ikke erfaring med de andre, men siden det ikke er snakk om toppturski og ekstremturer så er sikkert pris vel så som noe annet. Hadde vurdert å investere differansen mellom de dyreste og billigste (hvis du går for de billigste da...) i et par skistøvler av kvalitet

De aller fleste toppturski som selges i verden er smale og korte- rundt 75mm under foten og 170cm. Man ser ikke mye av disse skiene i Norge, men masser av de europa. Det krever litt mer teknikk. Jeg foretrekker faktisk denne typen ski for mange typer kjøring langt fra heisanlegg - og velger de fremfor ett av de to parrene på over 100mm jeg har. For flyt og dundring er langt stivt og bredt tingen...men ikke for kontrollerte kortsvinger. Når det er sagt så er ikke rådet ditt dumt - veldig mange vil foretrekke en slik ski.

Ser det; Da jeg skrev innlegget var der tilbud. Sammentreff? Her har de tilsvarende tilbud men bare 156 cm igjen https://braasport.no/produkter/lagersalg/lagersalg-alpinski/rise-beyond-96-toppturski-21-22/65186/

Never underestimate the effect of retail therapy 👌🏻 Det gir jo en lykkefølelse å kjøpe noe man virkelig ønsker seg. Og det er en fin motivator. Samt at en del utstyr ol gir bedre livskvalitet (som toppturski når alt man vil er å komme til topps) og man holder seg fysisk og psykisk frisk ved å bruke utstyret. Nødvendigheter er jo ikke like gøy. Tvert imot bare kjipt å bruke penger på. Men de fleste har vel fortsatt bakkekontakt. Mister man det, så er man ute og kjøre. Hei Luksusfellen. Og en viss moderasjon mtp miljø er jo også greit å ha i bakhode. Legge til: brukt kjøp/salg er inkludert her. Må ikke kjøpe nytt og ta vare på alt.

Tind 76 har også det smale fellefestet til Åsnes så du kan bruke "vanlige" feller helt ned i 35mm på de om du vil ha litt mer bredde. Lengden stopper dog på 180, fasongen på de ser ut som Falketind men det kan være litt forskjell på spennet. Synd Åsnes ikke oppgir SFI index, det hadde vært interessant. (Tind 85 har forresten bredt fellefeste) Jeg er på linje med @Mareng at 75mm er bedre i kuppert terreng, og det går fint å kjøre ned bakker uten wire, det er bare å renne ned. Nå henger riktignok Rando bindinger relativt godt om du låser frontbindingen som du normalt gjør når du går, men likevel blir det kanskje en del av/på med bindinger om du tråkker ned bindingen bak. Selv om jeg har eksprementert med Madshus Inteligrip på mine 82mm randoski for å få "kortfell" (med Superlight 2.0 og TLT6), men det blir ikke på langt nær samme gåkomforten som 75mm. Inteligrip fellen løsner dessuten om jeg prøver å svinge ned bakker, litt kjipt når den havner under stålkantene.. Jeg har også Ingstad, for å få litt mer bredde gikk jeg for Tind 76 og mulighet for kortfell, monterte 20mm plater. Jeg bruker Scarpa T4 med stive stag fra Rottefella Cobra R8. Det er ganske stivt i nedkjøringer, og det går fint å "jukse" og kjøre paralellsvinger om knebøy ikke passer der og da. Skal jeg ha enda bedre gåkomfort bruker jeg Crispi Svartisen støvler, på de bruker jeg wire. Da er skien konvertert fullstendig til en ekstra bred fjellski. Her er en tråd som @Mareng startet som kanskje er litt i slekt med dine ønsker. http://www.fjellforum.no/forums/topic/42271-lette-toppturski-til-vestlandet-ønsker-råd-åsnes-tind-76/?page=2&tab=comments#comment-383346