Søk i nettsamfunnet

Har veldig lyst på dette objektivet med stabilisator, men det koster selv om det er på tilbud. Gode testomtaler også https://www.scandinavianphoto.no/produkt/1006386858/canon/ef-16-35mm-f-4l-is-usm-vidvinkelzoom-med-stabilisator Det finnes en f/2.8 versjon, som koster skjorta, dvs 22k. På min 60D blir 16-35 tilsvarende 25.6-56mm.

Min erfaring er at har man en noenlunde gjennomsnittlig kropp så passer mange sekker så lenge rygglengden er riktig. Er nok gode sekker begge to. Ligger noen tester av Fjellheimen på nett: https://villmarking.blogspot.com/2012/02/produkttest-helsport-fjellheimen-85l-m.html https://bjarnesturblogg.blogspot.com/2011/08/helsport-fjellheimen-85l-m.html

Idag tok eg med kvalpen min på fyrste litt lengre tur. Urd er ein elleve veker gamal tispekvalp. Full i energi og nokså moden fysiologisk, som dei fleste alaskahuskiar. Eg hadde med ho, mora Frøya og onkelen Aslan. Vi starta fra Høvringen høgfjellshotell nederst i Rondane og målet var å komme så langt den med dei korteste beina orka. Og ho orka. Ho gav seg faktisk ikkje før ho hadde fått vafler på smuksjøseter. Enda gjekk med oppom Haukeberget, ein liten topp på vegen. Etter ein liten halvtime på auget for URD og ein kopp kaffe på meg gjekk vi tilbake til bilen på Høvringen. Eg blir stadig vekk imponert over kapasiteten til desse dyra. 12-13 km er ein vaksen distanse for ein sånn liten krabat.

Jeg har 3 toppmonterte reine gassbrenner. Har også et steikeadapter til jetboil, men det blir en annen løsning. Fra Høyre Primus Ekspress (1.gen 2008), MSR Pocket rocket 2, og BRS 3000. Alle er små og lette. Ganske like, men kjelestøttene er laget forskjellig, MSR pocket rocket 2 har den beste og mest solide løsningen av disse 3. 1. Gen av primus Ekspress tror jeg skal ryke hver gang, men har holdt i 10 år, men må lirkes på plass. Panna de står på er Trangia mini (Serie28). Her er det lite varme satt på, BRS3000 er veldig liten, best er primus i midten, MSR er også spiss. Det er også sammenheng mellom størrelse på hode og diameter på kjelestøttende. Vekt fra 25 gram til 74 gram. Ikke mye å snakke om. 16, 40 og 30 mm bredde på hode . Lite futt, maks guffe. Ny boks med 30% propan og 70% butan. BRS liker ikke mye gass og blir litt ustabil i flammebilde. Primus ekspress er jevnest og bredest. MSR er også ganske spiss, men vier seg litt ut akkurat ved toppen av kjelestøttende . MSR er ganske god på å simmre, det samme er primus. MSR tåler mest vind av disse. Små i volum passer inne de fleste sett. Alle kommer med pose eller eske. Gassforbruket på BRS3000 virker til å være ganske høyt, uten at jeg har tatt målinger. Konklusjon er at de funker til å varme vann, men til steiking på tynne panner, er ingen av disse spesielt gode, best av disse tre til steiking er primus. MSR PR2 er totalt sett den beste av disse, lett å regulere, solid og tåler mere vind enn de andre.

Jeg har gått ned i størrelse , fra 90L til en 55L. Jeg begynte for mer enn 30 siden med en 70L , som jeg byttet ut for en god del år siden i en 90L. For jeg ville ha mer i sekken. Så kom det til ett punkt for 3 år siden da jeg var drittlei av å bære sekker på nærmere 30kg på ryggen. Jeg ser ikke bort fra at det at jeg bikket 60 hadde litt med det å gjøre. Så jeg kjøpet en Bergans Helium 55L og monterte 2 sidelommer på den , fra en Bergans sekk jeg allerede hadde. Så nå er det en 65L som veier 1200 gram tom. Den gamle 90 literen veide 3500 gram tom. Mye vekt der. Jeg får alt jeg trenger oppi sekken for en ukestur , med huset på ryggen. Telt , kokeutstyr etc. Soveposen havner på utsiden i en drybag. På en ukestur i sommer , eller 5 netter som det ble , på Hardangervidda , bar jeg på en sekk på 16 kg. Og jeg hadde mat med også.Ikke bare Drytek. Jeg regner mellom 5 og 6 hekto pr. dag i mat. Og da er det også med en liten klunk ildvann...

De forrige 3 årene har jeg hatt en septembertur til Hurrungane for å få litt luftige opplevelser (jeg er dog en tauløs klyver, ingen klatrer), og håper å få til det i år også . Sånn som det ser ut på værvarslene nå, så peker helgen i uke 36 seg ut som en lovende kandidat for min del, med varsel om sol og maxtemperaturer i området 12-15°C ved Berdalsbandet (Tindevegen)(https://www.storm.no/134028546/2018-09-08). Ser for meg ut som snø ikke vil være et problem da. Holder varselet seg, blir det å komme seg dit til fredagskvelden og deretter ta en eller to teltovernattinger og en eller to 2K-topper

Kveldstur - 10 på topp - Eggemoen min tur nr 16 av 20. Noen regndrøpp i kveld, men mye folk, sikkert 10 stk. På bilde i midten nederst er trolig det som ble kalt «Mellegårds høyde» som er ei dødisgrop. Mellegård var en nyutdannet militær utplassert på Eggemoen, og på gamle kart var det ikke tegnet inn at det var en grop, og han prøvde å finne toppen! Så nordre del av Nordmarka på Jevnakersiden. Utrolig med stier og veier på kryss og tvers i dette området.

Etter tre barn og utallige bærehjelpssituasjoner til andre kan jeg varmt anbefale to ting; elastisk bæresjal i nyfødttiden og til 3-4-5-6 mnd, kombinert med Manduca. Både elastisk sjal og Manduca får du rimelig på Face-grupper. Elastisk sjal er fantastisk å knyte på seg, og ha på hele dagen. Ha feks baby inni og jakka utenpå. Om du skal inn i bil/butikker/vogn mm tar du bare baby inn/ut av sjalet, men lar det fortsatt være knytt på. Veldig praktisk og komfortabelt. Enten feks slik: eller i "buddha"-stilling slik: Åh, elastisk til nyfødte er helt magisk! ❤️ Så: Manduca. Kan også brukes på mage til nyfødt, men er SUH-VE-REHN til ryggbæring til større barn. I sommer besteg vi Stetinden med ei 2,5 åring på rygg - hun veide 16 kg, men det føles ikke slik i en Manduca. Med en liten rumpetaske under får du med deg litt nødvendigheter også. (Og, helt på siden, men om du er glad i tur, så vil jeg tipse deg om å sjekke ut EC for babyer. Gjør hele bleie-geiene på tur mye enklere, ) Gratulerer og gode turer!

Har hatt en Helsport Alta tre-sesongs og utslitt, inne i en Iglo sommerpose. Alta for små folk og Iglo’en for store folk. Det har fungert ok ned til -10. Men blir det kaldt så vil ikke posene regulere temperaturen. Nå som jeg har dunpose så har jeg merket hvor bra en pose kan isolere, og ikke minst regulere. Så på vinteren for min del fremover blir det Warmpeace Viking 600 inni en Helsport Tyin syntetpose. Da har man en slags dampsperre og beskytter duna mot fuktighet. Sov med denne kombinasjonen i vinter ned til -16 (på downmat 9cm) og det var godt og varmt. Merka ikke at jeg sklei av underlaget og sov rett på snøen til og med 😂

Jeg syns personlig det er best å bruke garnpinne. Da slipper man vase i garnet. Det er for øvrig også viktig å ha kontroll på antall garn. Leste i en hyttebok en plass at de hadde tatt dit 20 garn som kunne benyttes av gjestene. Men når sesongen var over var det bare 12 garn der. Så måtte oppsynet ut å sokne etter garnene, og de fant noen av dem, men det var en vanskelig jobb. Et slikt garn kan altså fiske i mange år.

1. Medisinering ihht lege etter utredning. 2. Auke generelt 02-opptak. Altså the dreaded kondisjonstrening. 3. Slow start. Med astma brukar ein lenger tid på å auke oksygenopptak ved aktivitet. Det vil seie at du med fordel kan tenke oppvarming i trappetrinn og over lenger tid. Har eg dårlige perioder, må mitt turfølge leve med at eg brukar litt tid på å gå meg opp. 4. Det siste kan avhjelpast/betrast ved intervalltrening/anaerob trening under kontrollerte forhold heime, med god medisinstrategi. 5. Ta forbehold ved sterk kulde, og start opptrapping av medisin i god tid før slike turar. Eg er symptom- og medisinfri i kvardagen no, med unntak av periode på haust. Likevel starta eg medisinering før skitur på Grønland i fjor i god tid, mtp kulde og høgde. Folk som aldri har hatt astma får astma der borte, så var det ingen grunn til å tru at eg skulle sleppe unna. Heldigvis begrensa det seg til ein dårleg dag, som eg fekk henta inn med god medisinering og ein påfølgande prednisolonkur for å ligge i forkant på evt infeksjon. Det siste her er litt spesielt og ikkje "generell tilråding". Berre ynskjer å seie at astma ikkje betyr slutt på turliv.

I denne saken finnes det en fasit i form av rundskriv fra Politidirektoratet, her fremkommer det helt klart hvordan søknader om tillatelse til å arve våpen skal behandles: https://www.politiet.no/globalassets/02-tjenester-admin/vapen/politiets-behandling-av-vapensaker.pdf. Se side 33 og 34 😀

Da tror jeg det blir å gå til innkjøp av 16 plugger, kanskje vurdere noen av dem i 50cm. Ja tenkte å sende dem en mail nå etterhvert her, skal opp til Trondheim i september så kanskje jeg bare kan stikke innom med det å høre med dem. Se der ja, skal ta å se disse filmene Har sånne klips liggende, så tenker å bestille meg noe dyneema med refleks så lage til på dem. Ser gunstig ut å ha ei snor på dem når dem skal graves ned.

Ringkolltoppen 702 MOH - er med i 10 på topp i år. Niste, kaffe og har meld meg frivillig til å spise opp gotterirester etter helgens bursdag. 16 grader og ikke sol, mere normalt vær. Den gamle utedoen -«Restedriteren» har blitt oppdatert, nå også plass til mere ved som kan kjøpes 🤑

Vanskelig å si med så mange fiskestenger å velge mellom og så mange ulike områder å fiske i. Så for å være litt generell er mitt tips å starte med en "alroundstang" med passende snelle og snøre som vil fungere de fleste steder. Så når du får mersmak på fiske kjenner du litt mer til hva du skal se etter. En stang som fungerer bra til sluker, spinnere og duppfiske er gjerne beregnet på sluker 5-20 gram (Stenger oppgis i lengde og vekt på sluker de kaster best). Kjenner best til Shimano sine stenger, og der vil jeg si en stang med slukvekt 7-21 gram. Med en slik stang kaster du greit med sluker ned til 6-7 gram, de er gode med sluker på 12 gram som kanskje er det som fungerer best de fleste steder, og du kan kaste både dupp og tyngre sluker uten at stanga blir for spinkel. Lengden er litt smak og behag og avhengig av hvor du vil fiske. For små vann og der det er skog rundt vannet er kortere stenger best, og på store åpne vann der du gjerne vil kaste lenger er lengre stenger best. En god alrounder vil være 9 fot. Gjerne 8 om du ofte ferdes i skog og fisker i små vann, eller opp til 10 fot i høyfjellet og store vann. PS: Kortere stenger er ofte lettere å kaste med for den som ikke er så erfaren, og er litt mer presis på kortere kast. For en 8-10 fot stang som kaster sluker opp til 20-25 gram passer det best med en snelle i størrelse 2500. Noen bruker andre tall, så for f.eks. abu 30 snelle kan være passende. Angående vekt og styrke, så er gjerne en rimelig og tung stang mer robust enn en dyrere og lettere stang. Samtidig er det gjerne slik at lette, og kostbare, stenger gir en bedre følelse under fisket og ikke minst så er de mye mer behagelig å fiske lenge med om gangen. En god kombinasjon av lett vekt og styrke er Shimano sine Beastmaster stenger. Speedmaster er lettere og bedre å fiske med, men ikke like robust om den behandles litt røft. Så min anbefaling er en stang på 9 fot med kastevekt 7-21 gram og 2500 snelle. Tre ulike alternativ avhengig av pris kan være (Bruker Shimano alternativer, men tilsvarende stenger fra andre merker kan være like bra): 1. Forcemaster BX 270 ML 9 fot 7-21g, Sahara/Nasci 2500 snelle - rimelig og god kombinasjon. 2. Beastmaster CX S.T.C 270/300 ML 7-21g, Ultegra 2500 snelle - Transportvenlig, robust og meget god kombinasjon på tur. 3. Speedmaster BX 270 ML 7-21g, Stradic 2500 snelle - Lett og en drøm å fiske med for den som fisker mye og ofte. NB: Speedmaster og Forcemaster er mer robust. Alternativt om du vet du ferdes mest under skogen, og vil fiske i små vann er en stang 8 fot 2-15g kastevekt og 1000 snelle. Ta gjerne en kikk på ulike fiskesett, og se om du finner noe som frister. Om du ikke fisker ofte kan jeg nevne at det er overaskende hvor bra mange billige sett kan være.

Dag 5 er ferdigflesket. https://www.hengut.no/2018/08/02/feit-fyr-i-femundsmarka-dag-5/

Var problemer med endel i 2015 og tidlig 16. Ved ventilen ved produksjonsland står det en kode. Å på min står det LOT 6130 å den skal være ‘’sikker’’. Det var etter jeg skjønte en 16 modell. Står det noe med 51.. som står for 15 modell så mener jeg det var fra et dårlig opplag, å at Exped gir nytt uten spørsmål. De vet om det kommer derfra når du gir dem koden er hva jeg har hørt! Ikke vært tull med mitt heldigvis, men synd å høre at dere har vært så uheldige for det er det klart beste underlaget å ligge på👍

Enkel klokke med barometer og lang batteritid er Suunto Core: https://www.suunto.com/nb-NO/Products/sports-watches/Suunto-Core/Suunto-Core-Regular-Black/ Eller den litt penere (imho) Suunto Essential: https://www.suunto.com/nb-NO/Products/Watches/Suunto-Essential/Suunto-Essential-Slate/ Samme 'innmat', bare det utvendige som skiller. Med Essential på tilbud nå er 'for meg' valget lett hvis en skal kjøpe nytt... Flere brukte Core på finn også. Ellers bruker jeg Suunto Traverse Alpha selv. Hvis du ikke er så opptatt av GPS kan den settes på å logge GPS hvert minutt (eventuelt helt av) og med GPS på den innstillingen har jeg brukt den med sporing ca 12 timer hver dag i en uke uten å måtte lade. Ellers er klokkebatteriene små, så det er ikke store batteribanken du trenger for å holde liv i den ei uke med lading hver dag heller. GPS på klokka er for min del hovedsaklig til å geotagge bilder, men bruker den også til å enten forhåndslaste spor som følges eller finne tilbake i dårlig vær eller tett skog. Håndholdt GPS gjør jo samme nytten og en får kart i tillegg så det blir litt personlig preferanse her hva en går for.

Med maling i sekken. Det er alt slått fast at jeg omtrent ukentlig tar en tur til Blåfjellenden. Søndag til mandag i denne uka, men da broderen ville innover på fredagen sammen med Sondre (barnebarn . 17 år...), valgte jeg å slå følge. Det er kjekt å dra på overnattingstur med broderen. Det er hyggelig, når vi får både kveld og morgen i sammen. Barnebarn er også kjekke folk, og når jeg ikke har noen som foreløpig er gamle nok, er det helt greit å være med å "dele" broderens barnebarn. Det vedvarende finværet har gjort det enkelt å dra på tur. Sekken er omtrent pakket. Det blir brukt lite klær, og "sikkerhetsutstyret" får ligge i ro. Maten for et døgn på Blåfjellenden, er kjapt å kjøpe inn. Jeg trenger ikke en handleliste. Det er de samme tingene fra gang til gang. Denne gangen glemte jeg bare VG.... Jeg var klar for tur. Det ble litt endringer i det faste opplegget. STF mente hytta trengte maling, og den hadde ikke kommet inn med scooteren i vinter. Hans hadde meldt seg frivillig til å bære malingen inn til hytta. Men trengte transport opp til Hunnedalen. Det var ikke noe problem å plukke opp hans og frue ved Eikeskog og ta de med opp til Høgaleitet. Her ventet broderen og Ådne. Vi lastet opp. Det betød at Hans fikk 20 liter maling i sekken. Jeg tok en tre-liter og de andre utsyr. Jeg hadde gitt klar beskjed om at jeg ikke på noe viss ville være med på å bære inn maling. Så mye hastet det ikke med å få malt bygningene. Det koster nesten ikke krefter å sende maling med snøscooter. Sekken min ble noe tyngre enn vanlig. Jeg kjenner normalt ikke at jeg har sekk på ryggen. Denne gangen sank skuldrene etter hvert. Det gikk likevel greit innover. Vi hold en fin fart, og det var lite å stoppe for. Det var bare så vidt det rant i fossebekken, og de andre småbekkene oppover var tørre. Jeg har aldri i mine mer enn 30 år i heia sett slik tørke. Noen bjørker er alt brune. Moltene modner etter hvert, og de som var røde i forrige uke, er borte... Det ble en litt travel kveld. Det var mange gjester på hytta. Vi ble nesten 40 tilsammen. Selv om mange er vant med selvbetjeningssystemet, er det alltid noen som har spørsmål, og det er nesten alltid noen som ønsker mer informasjon om stien og neste turmål. Selv om det var mange folk på hyttene, ble det en tidlig kveld, rolig natt og frokost rundt 8. Det var ikke mer enn 12-13 grader på morgenen og det blåste friskt opp dalen. Vi hadde på vindfleec - til bakken. Som i hele sommer ble det varmt opp bakken. Vi tok det rolig. det vil si i et tempo som gjør at pulsen ikke kommer helt på topp. Rolig, jevnt tempo er det som skal til for å ha pust igjen på toppen. Vi kom opp og fortsatte mot Hunnedalen. Etter en stund følte jeg det gikk omtrent i "vanlig" tempo. Både broderen og Ådne holdt følge, og da var det bare å fortsette. Vi tok en vannpause ved Fossebekken som var blitt "mindre" i løpet av et døgn. Nede ved bilen kunne vi se at det hadde gått greit unna. Vi brukte omtrent to timer og femten minutter. Og alle mente de hadde hatt en fin tur. Les hele artikkelen

Min første lettpakk hytte til hyttetur ble lagt til Hardangervidda, med start i Valldal. Jeg tok Haukeliekspressen til Røldal, hvor jeg bestilte taxien. Tok en pølse i brød før taxien kom. Fikk følge av to hyggelige lettpakkfiskere som skulle gå kvennavassdraget, noe som halverte min regning. Ved ankomst Valldal ble sekkene klargjort, samt nødvendig ærend unnagjort i skråningen😁 Fikk en omvei og noen ekstra høydemeter på en krøttersti da taxidamen rutet oss inn på en umerket krøttersti. Antar vi tapte 15 min. Tempoet var upåklagelig, men vi hadde tid til mat og flere fotostopp. Fulgte dem et stykke langs Holmavatn, hvor de slo leir. Siste delen gikk i komme frem fortest mulig tempo. Var litt bratt og litt vanskelig å gå fort langs nordvestenden av Holmavatnet. Nydelig natur. Kom til Litlos etter å ha gått i 5.47 og ish 23-24 km. Dagen etter startet jeg 10:25. Været var varmt og godt frem til Kvenndalen, og det ble ikke kjørligere før den bratte oppstigningen fra Kvenndalen var unnagjort - snøfonn også. Vel oppå fjellet var det en kald og herlig vind. Siste nedstigning mot Hellevassbu var vondt for en som har meniskskader. Hindret meg lite eller ingenting. Brukt 4.30 på de 16 kilometerne. Vel fremme ble det hurtigenergi og bad. Deretter lapskaus og to skvetter Løitens sprudlevann. Gutta hadde tatt rommene nede mens jeg badet. Selv havnet jeg på sovealkove med fire jenter👍 Til middag ble det lys lapskaus. Det ble en byttehandel med et par som fikk deler av min lapskaus siden de var to på ‘en boks og jeg alene om min. Fra Hellevassbu til Haukeliseter(21 km) startet jeg 07:20. Nydelig vær og mange fotomotiver, så det ble rundt 200 bilder på etappen. Mistet rytmen mang en gang, men bilder var viktigst. Gikk på den siste 1/3 av etappen. Kreftene ebbet ut, men viljen slo inn. Klokket inn på 6.10 på siste etappen. Middag og godt drikke som en fin avslutning på en vellykket lettpakktur med sekk på 8-9 kilo. Det var en kuppert tur med nydelig landskap og noen perler av teltplasser, som skal besøkes med telt og fiskeutstyr neste gang😊😊

Klokket inn på 5:47 lørdag kveld fra Valldalen til Litlos via Holmavatn (23-24 km). Startet 17:00. Fikk litt ekstra høydemeter da taxisjåføren ledes oss inn på en litt lenger løype. Gikk langs Holmavatn. Brukte 4.5 timer til Hellevassbu(16 km) og nå på veg mot Haukeli😊, klokka inn på 6:10(21 km) Ble rundt 200 bilder på siste etappe.

Har Atmos 65 og har vurdert å prøve Exos 58. Exos mangler lommer på hoftebeltet, og lommene på baksiden av sekken (som det viser seg at jeg bruker en del). Glidelåsen nede bruker jeg nesten aldri. Noen som har forsøkt begge, på vekt rundt 12-15 kg?

NRK hadde foresten en Ut i Naturen episode fra survivalkurset til oppklaring på Setermoen i 1996. https://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/DTRF75008096/19-12-1996 Advarsel: Inneholder kapping av trær, sanking av mose, bål, slakting, komatøse østlendinger og Flesvik.

Jeg ble nysgjerrig på hvilken opplæring sønnen min har fått, når de ved flere anledninger har brukt stormkjøkken m/rødsprit på skolen. I følge ham selv: absolutt ingen opplæring. Slik han har opplevd kroppsøvingsfaget (hvor friluftsliv har vært en liten bit) er fokus på å teste elevene for å kunne sette karakter på dem, ikke å lære nye ferdigheter. Sist i 1. klasse videregående i fjor, under en fagdag i friluftsliv. De ble spurt om de kunne bruke spritkjøkken, noe min sønn kunne svare bekreftende på. Læreren: "Fint. Da slipper jeg å vise dere." Ingen kontrollspørsmål før de ble sendt ut i skogen. Alle elevene spredt utover et relativt stort geografisk område, med oppdrag i å sette opp telt og å ordne et varmt måltid, som lærer skulle vurdere da han kom innom. Dette var da 15/16-åringer på en studiespesialiserende linje, mange av elevene helt uten bakgrunn fra turliv hjemmefra. Det går jo som regel helt fint, helt til den dagen det absolutt ikke gjør det.

Som vanlig til Blåfjellenden på fredag. En liten kikk på værmeldingen for helga, ga klar beskjed om at det er høst. Regn, vind og temperatur ned mot 5-6 grader. I Hunnedalen var det fortsatt blader på bjørka, men det var dype brunrøde farger som dominerte på bakken. Og det regnet. Det kunne se ut som om turen innover heia ville bli våt. Regn og mer regn var det jeg så fram til. som så mange ganger før - som oftest - var jeg alt for pesimistisk. Oppe i bakken lettet regnet, og det ble mulig å hive hetta av hodet. Det ble ikke akkuratt finvær, men bra turvær. Høsten er en fin tid for fotografering. Det er flotte farger. Lufta er klar og selv om kontrasten mellom sol og skygge er stor, så kan det gjøre seg på bilder. Høsten er likevel tid for å se tilbake på sommersesongen og innse at alle vidunderlige planer på våren nok ikke er gjennomført, og at det minker på de gode mulighetene. Likevel har høsten vært den "store" sesongen for turer inn til de selvbetjente hyttene. Det var tidliger både 60 og 70 gjester på Blåfjellenden en fin høsthelg. Ofte var det gjenger av arbeidskoleger, og når to tre slike gjenger kom samtidig kunne det bli trangt. Stinn brakke var ikke bare et uttrykk - det beskrev tilstanden. Ikke slik nå lenger, det er ofte litt mindre folk - flere familier og mange færre voksne (over 50) med flasker i sekken, fordelt på to hytter i stede for en. For egen del gikk jeg innover heia og lurte på hvor sommeren var blitt av. Vi har hatt et kjempevær i omtrent to måneder. Og dette flotte været hadde jeg brukt til sydentur og en uke på Nilsebu... Det har blitt alt for få skikkelige turer dette året. Noe jeg antakelig må se på som en "naturlig" utvikling etter som haugen av gamle kalendere bare blir større og større. Det er ikke til å legge skjul på at det ikke er like "morsomt" å legge ut på en langtur - 6 timer eller mer. Både på grunn av et tregere tempo, ting tar tid, og at bein og rygg ikke helt er like villige til å holde koken så lenge. I tillegg har skader gjort det litt mer vondt å gå lengre enn langt. To-tre timer inn til Blåfjellenden er fortsatt godt innenfor rekkevidde - heldigvis. Jeg kom fram i god form og så fram til å få noen timer for meg selv på hytta. Det tok ikke lang tid før det kom en kar opp dalen fra Mån. Nå er det å snakke med nye gjester også helt greit. Vi fikk en hyggelig prat. Og en god latter - ikke lenge etter at vi hadde kommet inn, fått fyr i ovnen, varmet vann til te, og satt oss godt tilrette, dundret det i taket. Det regnet bøttevis, skikkelig slagregn. Og vi var inne i varmen med tørre klær.... Det tok tid før jeg startet opp bakken mot Hunnedalen på lørdagsmorgen. Nærmere 12. Årsaken var selvsagt været. Det var på morgenen mye regen med noen gode perioder inne i mellom. Det så en stund ut til å klare opp og bli bra vær, men ikke lenge etter datt det ned – regn i bøtter og spann. Jeg ventet. Selv om jeg startet i lett regn, ble det opphold bare et lite stykke oppe i bakken. Og turen tilbake over heia, gikk en god stund i bra vær med sol inne i mellom. Det varte likevel ikke mer en litt over halvveis, da kom regnet tilbake. Og nesten nede i Hunnedalen, gikk jeg på en hel flikk med unger og voksne som skulle til hytta. 22 stykker tilsammen. De fikk noen våte timer innover. Les hele artikkelen