Søk i nettsamfunnet

Skal planlegge 1 til 2-dagers tur i våres/sommer - hvor vi vurderer å ta med fruene på tur (kanskje til og med en 4-åring). Ønsker forslag til lavterskel tur i fine omgivelser, helst elv hvor man kan padle med packraft eller kano fra A-B. Har sett litt på Nesbyen til Flå/Gulsvik, hvor man enkelt kan parkere bilen i mål og ta tog eller buss opp til Nesbyen. Må være greit å komme seg frem, uten for mye stryk. Fine omgivelser, mest mulig uberørt. Enkel logistikk i forhold til bil og buss/tog 1-2 dagers varighet uten å måtte padle på spreng i timesvis Tar i mot alt av tips og forslag - enten her eller på PM 😊

Hei, Vi har cocker spaniel. Det er den perfekte turhund. Stor kapasitet og hun stikker aldri av. Stort sett alltid 20 til maks 50 meter unna om hun får gå fritt. En ganske tøff hund som krever sitt av sin eier. Vi har vært svært heldig med vår som har hatt få problemer. Hun kan være alene hjemme om dagene når familien er på jobb/skole. Det har jeg skjønt ikke er helt vanlig. Tror man skal ha litt flaks med hund også da de har ganske ulik personlighet disse hundene. Vår er blitt 4 år gammel og vi kunne ikke hatt bedre hund. Hun har brutt seg ut av teltet noen ganger på natta men holder seg i nærheten har jeg funnet ut når jeg har våknet. Men teltlivet med hunden har gått seg litt til. Har 9 hull i innerteltet som rekord etter en natt. Vår er ikke aggressiv men rolig og trygg. Det er iallefall det jeg liker å tro men n=1 her så det kan godt være at andre mener noe helt annet. Hun var ganske vill første året. Og besøk kunne i den tiden ble litt vanskelig da hun kunne være masete. Det har gått over. Mine gutter var 12 og 14 når vi fikk henne så jeg har ikke erfaring med små barn. Tore

Takk for tips. Var ikke klar over denne monopod-varianten. Jeg er usikker på om jeg hadde turt å gå fra det, med kamera oppå, på tur i (ulendt)terreng. Når det gjelder utslått høyde, er jeg litt ambivalent. Det blir et spørsmål om høyde vs vekt/pakkbarhet, men 12 cm blir i minste laget. Selv om man ofte finner noe å sette stativet på tur (stein, stubbe, grein), tenkte jeg å kunne bruke det litt til fuglebilder, og da må det ha en viss høyde uten naturelementer. Skal sjekke Ebay/Aliexpress. Bare litt usikker på hvordan jeg skal sortere mellom ubrukelig juggel og juggel som funker greit til denne bruken.

Det korte svaret, rokkitan, er vel at jeg liker nedoverbakker, selv på fjellski! Så lenge hellinga er under 30 grader vil faren for skred være liten. Mange skredulykker hadde vært unngått ved at en øker vanskegraden ved å velge smalere ski. Trenden i dag er å bruke de breieste skia og gå / kjøre bratt nok til at det blir vanskelig. Men, smale ski og slake bakker tar seg jo ikke så godt ut på den filmen en «selvsagt» må legge ut fra ethvert stunt som er gjort! Du anbefalte Olsskavlen, graham. Jeg gikk hele Raundalsryggen fra Kaldevass for 4 -5 år siden. En flott skitur, to netter i telt, men lar seg nok gå på kortere tid. Kommer du østfra så må slike turer tilpasses togtider! En annen flott vårtur er Kaldevass - Vassfjøra - Osa, jeg har arrangert flere fellesturer med dette som siste dag påturen. Noen har nok syns utforbakkene har vært i overkant bratte, men tilbakemeldingene etter avsluttet tur har vært veldig gode. eirik

Kun en liten lokal tur i dag, i 10-15cm nysnø som ligger oppå den gamle frosne snøen, så var greit å gå. Kjekt å få brukt beina litt igjen i motbakker. Kom over masse rådyrspor som jeg begynte å følge, og plutselig over en kolle spratt det opp flere rådyr og løp avgårde, tror vi skvatt like mye alle sammen Var ganske surt og kaldt på toppene i vinden dag, selv bare med 4-5 kuldegrader. Ble 6,4km på 2 timer.

Hvis du hadde giddet å trykke deg inn på TU sin artikkel hadde du kanskje lagt merke til dette utsagnet. For det finnes en grei måte å måle dette på, og det er nettopp ved å måle Dødsfall per TWh. Og som jeg sa tidligere: Og med grunnlag i at sikkerhetsstatistikken for atomkraftverk er ekstremt god i utgangspunktet, og at moderne kjernekraftverk (gen3 og 4) er langt tryggere enn generasjon 1 og 2 kraftverkene som ble bygget på 50-60 og 70 tallet (som det har vert ulykker med) så er bør det ikke være noen som helst tvil om at atomkraftverk er fullt på høyde med vannkraft om ikke bedre. Noe jeg kan si nettopp fordi statistikkene viser at begge er tilnærmet null.

Nå har ikke jeg noe erfaring med å sette opp tarp, men skulle teste tarpen jeg kjøpte her om dagen bak huset og allerede der ble de medfølgende 3 meter bardunene alt for korte. Jeg føler 3 meter barduner er greit hvis man skal feste tarpen i bakken eller hvis trærne står ganske nærme etc. Men slik jeg ser det så kommer man fort til kort med 3 meter barduner. For lange barduner er jo bedre (hvis ikke vekt og pakkvolum er helt avgjørende) men da blir det fort mer knot med å knyte fast tarpen etc. Nå har jeg som nevnt veldig liten/ingen erfaring med tarplivet, men personlig ser jeg for meg 6 meter lange barduner som standardoppsett. Men jeg kan selvsagt ta feil... selv om det ikke finnes noe fasit her...

Hei, du sier lite om hvor du går på ski og snøforhold, og om du vil ha ski for smøring/voks eller smørefri ski, alternativt felleski. Ett tips hvis man går i oppkjørte løyper/spor og utenfor, så kan Åsnes Mountain Race 48 wax/skin med NNN-binding være et godt alternativ. Skiene er lette, har 3/4 stålkant, passer i oppkjørte spor og har grei bredde og bæring hvis det ikke er alt for løst. Vi er flere som bruker de med NNN kombisko, så hvis du har det fra før så slipper du å kjøpe nye sko og bindingene er ganske billige. Hvis du derimot har lyst på ski som bærer enda bedre, samt varmere og kanskje stødigere sko så er vanlige fjellski fint. Da ville jeg antagelig gått opp på Åsnes Sverdrup e.l. men det spørs på hva du vektlegger av svingegenskaper, flyt og bæring i løs snø. Jeg bruker Xplore og syns NNN-BC eller 75mm er uaktuelt etter at den kom, men den koster en del mer. Det viktigste er uansett at skoene passer og ikke gir gnagsår, samt er stødige og varme nok til deg.

Til bruken du skisserer der så klarer jeg meg normalt innenfor 3 meter på barduene Til hengekøyebruk må jeg ofte opp i det dobbelte av lengden.

Det brukes to liner på disse. Man kapper de i helt lik lengde. Ene enden av linene tres gjennom det øverste hullet i midten, fra baksiden av ankeret, slik at man får to liner gjennom det hullet. Andre enden av linene tres gjennom hvert sitt hull på siden av ankeret, så da får man en line gjennom hvert av disse hullene. De 4 endene man nå har på ankerets forside (mot teltet), lager man en overhåndsknute på, og trer i en liten karabinkrok eller solid plastkrok etter eget ønske. Jeg foretrekker små e-bay karabinkroker. —————— Når man setter ankerne graver man ett tak med spaden, eller bare trakker de rett ned i snøen, på skrått mot teltet. Så drar man tauet slik at det skjærer seg ned i snøen i retning bardunen/teltet, og ved behov graver man snø over og trakker kompakt. Karabinkroken er da nesten alltid over snøen enda, med mindre der er veldig dyp og løs pudder man må grave ned i. (Men det pudderet får ligge i fred, er det oftest ikke mye vind å tenke på). Med karabinkrok, framfor ringer som man trer bardunee gjennom, blir prosessen med å grave de ut fra snøen dagen derpå mye lettere

Heisann! Det stemmer er et Artic 4 Polar. Den ene kvelden var det relativt kaldt (rundt -25) da kjørte jeg to brennere for å tørke opp en fleecejakke og noe hundeutstyr. For litt kos tror jeg en brenner hadde klart seg fint. Er vandt med spitsbergen 3csmp å det er ikke så mye mindre med sine 180×220 i innerteltet. Det er det helt kurrant å holde bra temp med en brenner så fremt til at det ikke er bjikkekaldt. Ja, føre var slik 😬 turen var fin den, skulle ønske føret var noe bedre. Imponert over ny pulk, den veltet en gang og det kunne vært unngått. Så dette er en ny favoritt for min del

Aspen datablad Primus er reinere siden det er mest Heptan https://www.primusshop.no/wp-content/uploads/sites/3/2016/08/NO_Primus-PowerFuel-2015.pdf

Vanskelige valg... 😉 Selv velger jeg alltid hakket for stort telt. Dvs 4-manns til 2 om vinteren og 2-manns til egoturer i den snøfrie tiden og 3-manns til 2 for samme tidsperiode. Da er det å plass når man trenger armslag til bagasje og matlaging innendørs ved dårlig vær og ekstra plass til tørking etter dårlig vær. Selv om jeg helt sikkert hadde klart meg fint med hakket mindre og bittelitt lettere variant. Så får man fordelen av at det gir bittelitt mer trening med bittelitt tyngre sekk...

Om man skal bruke doble stenger eller ikke kommer vel an på hva som er tenkt fra produsenten sin side. Men jeg har doble stangsett til ett Fjellreven Abisko Endurance telt. Og jeg bruker: - De originale Dac Featherlite stengene til de meste av turer. De tåler det meste, også skikkelig uvær, men da blir det mye bevegelse. - De tykkere Keb Endurance (Dac pressfit) til vinterturer over tregrensen hvor jeg vet det blåser mye. Disse tåler egentlig så og si alt av vær, og det blir lite bevegelse. - Begge stangsettene når jeg skal på lengre solotur i vinterfjellet og ikke er trygg på værmeldingen (som når jeg gikk hardangervidda på langs alene). Og vekten ikke er like viktig (altså pulktur.) Det er ganske sikkert ikke nødvendig, men det gir ett enda litt roligere telt, og hjelper godt på psyken når man ligger alene i mørket og alt rister i vinden. Jeg har x-trem stenger, og doble stangkopper, på vei til mitt Helsport lofoten Pro 4 Camp, og tenker å ha samme praksis der. Der er også midterste stangbuen en del lengre, så der ser jeg kanskje mer nytte av dobbel stang der. Men dette er bare min praksis. Ingen fasit

Dette er jo ikke vesentlig tyngre enn oppgitt. På nettsidene til Helsport er totalvekt oppgitt til 4,08 kg (se utklipp i mitt tidligere innlegg, blant annet). Teltstenger er oppgitt til 760 g, og plugger til 460 g. 3,5 kg uten plugger + ca 0,5 kg plugger = ca. 4 kg. Altså virker det til å samsvare med oppgitt vekt.

Auda, jeg har 3 stykk i langskapet på kjøkkenet. De blir flytta ut i garagen om 15min.

Den har komfort på -9 og minste temperatur på -18. Kan fort bli kaldere enn det i februar

Som @aico sier står dette på alle kart til turbruk som jeg har sett her i Norge. Men på norske kart vil det normalt stå EUREF89 (eller bare EU89) som er det samme som ETRS89. Elipsoiden/sfæroiden vil likeledes ofte betegnes WGS84, men det er i praksis det samme som GRS80. Selv setter jeg bare WGS84 på både datum og elipsoide/sfæroide. Det har ingen praktisk betydning å benytte noe annet med mindre du driver med geodetiske målinger eller presisjonssystemer. Unøyaktigheten i en håndholdt GPS er mye mye større enn forskjellene i disse to datumene (og for elipsoiden tviler jeg på at GPSen har nok oppløsning i tallene i regnestykkene sine til å representere forskjellen mellom WGS84 og GRS80). Når det gjelder koordinatsystemet på kartet ser jeg at de ofte blander mellom MGRS og UTM i beskrivelsen på turkartene. De bruker akkurat samme rutenett (med mindre du er syd for 80° S eller nord for 84° N) men MGRS bruker en bokstavkombinasjon for 100 km-ruter der UTM buker tall. For eksempel vil UTM-koordinaten 32 V 463562 6833873 betegnes 32V MP 63562 33873 der tallene 4 og 68 er erstattet med koden MP. En av fordelene med MGRS er at det da kan skrives helt uten mellomrom siden sifrene fordeles med like mange siffer til nord og øst, altså er det entydig å skrive 32VMP6356233873). En annen forskjell er at MGRS bruker samme system fra pol til pol mens UTM bare brukes mellom 80° S og 84° N. Nord og syd for denne sonen benyttes UPS (det vil derfor ofte hete UTM-UPS i stedet for bare UTM når du skal velge koordinatsystem). Mitt forslag er at du alltid bruker enten latitude/longitude eller UTM når du gir fra deg posisjon (for eksempel til redningstjenesten). Husk å få med sonenummer (32V i eksemplet) og 100-tusen meter tallene (4 og 68). Disse står vanligvis i superskript med ørsmå tall foran de store tallene i margen på kartet, som oftest bare på de linjene der tallet skifter til neste tall (4->5, 68->69). De UTM-koordinatene jeg oppgav har nøyaktighet ned til en meter. Det er ikke enkelt å lese av med så stor nøyaktighet i et 1:50000 papirkart, men man kan bare kutte av siffer i bakkant av nord og øst, like mange i hver, for eksempel 32V 4635 68338 for 100 meters nøyaktighet. Man kan eventuelt slenge på nuller for å gjøre det helt klart: 32V 463500 6833800. Det er viktig å få med sonenummeret med mindre de som mottar koordinaten vet omtrent hvor du er på forhånd (32V eller hva det nå er der du er) fordi i en god del sammenhenger benytter man sone 33 for hele Norge for enkelthets skyld for å slippe å forholde seg til flere soner (for eksempel later norgeskart.no som at hele Norge ligger i sone 33 når du søker med UTM-koordinater, og har du koordinater fra sone 32 vil du havne på helt feil sted, for eksemplet over langt borte i Sverige). For et gitt punkt vil tallene etter sonenummeret bli helt forskjellige hvis man oppgir dem i forhold til to forskjellige sonenummer. Oppgir du ikke sonenummeret er det derfor vanlig å anta at du har gitt koordinatene i sone 33. Håper dette var mer til oppklaring enn til forvirring.

Hentet og satt opp teltet i stua nå i kveld. Noen ord og første målinger uten å ha prøvd det i felt enda: Plugger 20 stk (2 mer enn annonsert (18)) 320g (16g /stk) Pakkpose plugger = 20g Virker veldig solide Repkit inkl. Seam seal tube - 88g Uten Seam seal tube - 36g Stenger (inkl. Pakkpose) 611g Stanghylse 13gr Pakkpose 66g Unødvendig stor uten kompresjonsmuligheter Teltduk inner- og ytter 1744g Litt mer enn 1650g som annonsert Totaltvekt: Med originale plugger + repkit uten seamseal + stanghylse 2810g Med 20x DAC V-Pegs + repkit uten seamseal + stanghylse 2702g Sittehøyde midt i teltet virker helt grei, men jeg trodde det skulle være litt høyere. På Exped Synmat 7 LW kommer jeg borti taket, men ikke i noen så alorlig grad at jeg føler jeg må bøye meg ned. For liggelengde er det ganske god plass til overs i fotenden om jeg legger matta helt opp i veggen i andre enden. 15-20cm kanskje? Teltet virker ellers veldig forseggjort og i god kvalitet. Svært lett å sette opp, og selv om stengene virker tynnere enn DAC featherlite-stenger jeg er vandt med så virker de også veldig solide. Litt trekk for at ventilasjonslukene ikke kan åpne seg helt, men at man alltid må ha mesh der. Litt rart for et 4-sesongstelt. Syns hoveddøren burde kunne åpnes mer bortover enn det den kan nå uten å rulle den opp og feste den eller feste den med en av stangkrokene, men vi får se om dette er et faktisk punkt å henge seg opp i etter bruk. Litt avhengig av hvor mange plugger man i realiteten bør bruke til enhver tid kommer jeg nok til å justere i pakkingen, men jeg kommer nok til å bruke DAC V-Pegs fra Fjällräven-teltene mine uansett. De er lettere og solide nok til alt jeg har kunnet kaste på de tidligere. Og dette med seam-seal tuben er jo et mysterium. Nortent påstår det ikke skal behøves, men legger den likevel med... Hva skal jeg med den?

Frysetørket turmat er veldig enkelt, men jeg syns det er for dyrt. 80-100 kr for ett måltid som kun består av ca 500 kcal. Potetstappe til 12 kr og litt spekepølse for 10 kr gir deg raskt 500 kcal. Bare for å sette det litt på spissen.

1. Finn en teltplass der du ser det har lagt seg en del snø. Jeg liker å se etter naturlige lesider bak en forhøyning i terrenget. 2. Tråkk ei hard flate der du skal sette opp teltet. 3. Sett opp teltet som vanlig, bruk snøplugger hvis du har. Bruk ski/staver til de viktigste bardunene. 4. Lag en forhøyet kant rundt teltet (siden du ikke har stormmatter). Denne skal hindre at det fyker inn snø. 5. Lag kuldegrop. Grav deg ned en halvmeter eller mer, etter eget ønske. Her får du ståhøyde, og dette er en fin plass å kokkelere hvis du er trygg på primusen (øv!). Kuldegropa gjør det og lettere med av og påkledning, samt inn og utstiging fra/til innerteltet. 6. Hvis det er mye vind kan du vurdere å bygge en levegg. Dette har jeg aldri trengt å gjøre. Finnes tråder her inne med beskrivelser om avstand fra telt og høyde på levegg. Om vinteren har jeg kun brukt tarp ved bålplassen på dagtid, slik at jeg kan banke av snøen. Jeg har aldri brukt tarp over teltet.

Norgeskart er en fin app, det er vel den jeg bruker mest men den har ikke mulighet for offline-kart uten at du betaler for det.. Men du har også Varsom, Ut og Hvor. Varsom er NVE sin tjeneste, det er et kart som viser skredområder og liknende. Men som også har gratis offline-kart. Dette er den appen som viser bratte området best, det er den eneste appen som kan vise forskjell mellom en bratt skråning og stup, farlige rasområder og liknende. Og er derfor gull for å navigere i vanskelig terreng 1 km i luftlinje kanskje er 3 km i praksis. Ut er DNT sin app, denne er best på å vise stier og vanlige ruter, samt DNT sin hytter osv. Denne har også gratis offline kart. Hvor er kartverket sin app, gratis offline kart, veldig nøyaktig kart og mulighet for avstandsmålinger. Jeg bruker alle 4 om hverandre, i tillegg til google Maps, alle har sine egne fordeler. Men spesielt Varsom er en app som tilbyr meg viktig informasjon når jeg går i ukjent terreng.

Har aldri savnet barduneringsflak på mit Keron 3GT, satt opp med rett metode er teltet pølseskinn uten sidebarduner. Når jeg har fått opp fasongen på teltet ved å bruke 2 plugger langs bakken i hver ende, og barduner på i endene som holder teltet oppe. Så bestemmer jeg meg for hvilken ende som er "best" som den er, så drar jeg teltet stramt ved å flytte de nærmeste stengene nedover, og plugger stangen ned mot bakken. Tar en og en stang til jeg har komt til siste (4). Så flytter jeg endepluggene i siste enden så de står riktig og strammer endebardunene. Deretter tar jeg sidebarduner bare for å holde fasongen. Det er en vesentlig forskjell på Helsport/Barents og Fjellreven/Hilleberg, det er innvendige stangkanaler vs utvendige. Mitt inntrykk er at med innvendige blir det "veldig mye duk" som er værre å få stram, og barduneringsflak er til for å bøte på det. Med utvendige kanaler står stengene i fint spenn, og duken holdes stram mot stangkanalen. Strekker du så teltet, så blir duken stram i sin helhet. Koblingen mot innerteltet få også bedre arbeidsforhold, slik at det er lettere å unngå at innerteltet tar borti ytterteltet

God ide! Har du kastet med flue før? Vet du ca "hvordan " du kaster? Det vil i alle fall hjelpe den som skal veilede deg. Jeg har en ganske aggressiv kastestil, og har stenger med rask aksjon og korte klumper. Andre elsker å bruke 3-4 sekunder på en gooood baksleng, slippe ut 5 cm line for hver gang, og er mer flueluftetur enn de fisker 😅 Da må man ha en stang med dypere aksjon, og lengre klumper på lina. Vi brukte taket på kjøpesenteret til å teste kundenes kasteteknikk, for så å gi de veiledning etterpå. Vi hadde også et par utleiestenger som folk kunne låne med seg. Poenget med Guideline-settene er at de ofte er midt på aksjonskalaen. De er lettkastet uavhengig av hvilken ende av skalaen du befinner deg teknisk, og er derfor fine nybegynnersett for å komme seg litt inn i fluefisking. Da finner du litt ut av din egen teknikk og hva du foretrekker.

Snø og sommer og flott vær. I mer enn tredve år har jeg på vårparten, først talt måneder, så uker og tilslutt dager, til første gang jeg kan vandre innover til Blåfjellenden. Til å begynne med teller jeg måneder fram til månedskiftet mai/juni. Det er som oftest da første turen går innover. I mai blir det mer og mer klar hvor mye snø der ligger i fjellet og da begynner jeg å se etter tegn til snøsmelting. Da blir det telling av ukene, og når det er klart at det kan bli tur, teller jeg dager. Snøsmeltingen kan skje fort, som i år, eller ikke komme i gang før helt i slutten av mai, som i 2015 og 2020. I 2019 gikk vi innover så tidlig som 13. mai. Vi, det vil si Bestyrerinnen og jeg, hadde da nysnø og frost, men ikke mer snø enn normalt på første turen. Selv om første turen går tidlig som i 2019 eller virkelig sent som i 2015 (19. juni), så viser foto at det er omtrent like mye snø på omtrent de samme plassene. Det er litt forskjell nede i ved Blåfjellenden og ved parkeringsplassen. Noen år er det snø nesten ved veien, mens andre år er det ikke snø før mye lengre oppe. Oppe i høyden er forskjellen liten. Slik var det på første turen innover for sommeren 2024. Det var lite snø nede, men ellers så ble det å krysse de samme fennene som alltid. Vanligvis velger jeg å gå innover i bra vær om det er mulig. Dette året var det vanskelig å unngå strålende vær. Det har vært sol og blå himmel i en lang periode, og snøen smeltet kjapt. Ulempen med slikt godvær, er at bekker og va blir store. Det er en skikkelig bekk mot Blåfjellenden. Fossebekken brysket seg dette året, men heldigvis så har jeg nytte av mange års erfaring, og kunne krysse tørrskodd over. Jeg lurer på hvordan de andre, som tok turen innover, klarte seg akkurat her. Det var familier med unger og de minste måtte antakelig bæres over Fossebekken. Det gode været hadde lokket folk på overnattingstur. Noen var nok ganske overrasket over all snøen som fortsatt ligger igjen. Nå ligger det ofte fenner helt ut i august, og september i 2015. Oppe i heia ble jeg også dette året møtt av gamle venner som Grepplyngen, og nede ved hytta fant jeg multeblomst. Det er virkelig kjekt å se at sommeren er på gang. Rett før bakken nedover mot Blåfjellenden, fant jeg også spor av elg. Nå er det ikke første gang jeg ser elgspor nettopp her. Jeg har kommet over ferske spor her noen ganger. Engang så pass ferskt at jeg fortsatt kunne kjenne lukta fra elgen. Nede ved hytta var det bare å få fylt opp bøtta i elva, før jeg igjen kunne sitte utenfor i hytteveggen med te og skoleboller – i sola, og med bare en lett bukse på kroppen. Det var sommer og sol. Mange varmegrader utenfor døra, men heller få varmegrader i elva. I det flotte været var det andre som også ville på tur. Vi ble ganske mange etter hvert. 3 ungdommer kom til hytta ganske sent. De hadde startet fra Skåpet samme morgen og gått via Flødalen til Blåfjellenden. En skikkelig lang tur, og dagen etter ville de ned Fidjadalen, som heller ikke er noen kort tur. Det ble ikke mørkt den natte. Månen lyste, og jeg hadde problemer med å finne stjernene på himmelen. Morgenen kom kjapt. Noen var tidlig ute og trakk opp gjøken. Den gol borte i lia slik at det var umulig å få sove. Det ble litt jobbing ut over dagen, men i femtiden fant jeg ut at det var på tide å komme seg avgårde mot Hunnedalen. Jeg traff foreldre og unger på vei innover, og det ville bli mer folk denne natta enn forrige. Siden jeg valgte å gå litt sent på dagen, var det løs-snø på fennene og elva var større enn dagen før. Snøsmeltingen er langt fra helt over. Det tar litt på å gå på slik våt snø, og jeg kunne kjenne at det hadde brukt litt andre muskler enn vanlig. Det hadde vært en skikkelig flott og kjekk første tur innover for sesongen. Nå håper jeg bare sommeren fortsetter slik den har begynt – med flott være og gode forhold.