Søk i nettsamfunnet

Har tilbragt et par dager i Flensmarka. Når sola endelig viser seg på trønderhimmelen OG det samtidig er varme i lufta, må man bare avspasere litt og nyte ensomheten i villmarka. Møtte ikke en kjeft på turen (som forventet). Var nesten opp på Flenskampen etter å ha slått leir på landunga mellom Kamptjønnan, men ca 1 km. fra toppen gikk jeg lei og snudde. Lei av begynnende gnagsår på tåballen, lei av verkende hofte og lei av stein. Langt bedre å tilbringe resten av kvelden foran et kveldsbål ved teltet. Turen opp mot Flenskampen var dermed ikke bortkasta: Jeg fikk samlet litt nedfalls tyrived på veien "hjem", og denne brant lystig slik tyrived har for vane å gjøre. Retur i dag gikk via Grådalsbua for kaffepause. Ser at det har vært litt folk innom siden jeg var der 21. mai, men det er ikke akkurat trengsel i Flensmarka.

Det er kun DU og butikken, som lager egen tolkning, utover lov og forskrifter! Din logikk strekker heller ikke til her, den er også for lite gjennomtenkt og utenfor lovverkets rammer. Og leke politi, det er ikke din/deres jobb. Du er trolig ikke gammel nok heller, til å vite at våpenloven har endret seg mange ganger opp i mellom årene, det samme har myndighetsaldren. Selv om dagens regler sier at en skal være 18 år, er ikke denne grensen knyttet opp mot myndighetsalder i Våpenloven. Da jeg kjøpte de første haglene, var grensen for haglekjøp og glattborede rifler - 16 år. Og myndighetsaldren 21 år. Selv i dag, kan 16 åringer kjøpe hagle og ammo (unntaksregel), på sitt navn. Du forstår heller ikke, at våpen kan være ervervet på ulovlig måte og dermed har ikke eieren lov til å kjøpe ammo. Da hjelper det lite om eieren er gammel nok, hvis våpeforentingen skal leke politi. Men, alt dette er en avsporing! Ellers virker det som du er veldig opptatt av dette.

I dag ble det sykkeltur igjen. Trening til sønnens Nordsjøritt. Vi startet på Tu, litt nord for Bryne. (Ca. midt mellom Bryne og Kåsen.) Planen var å følge siste etappe på løypa til Nordsjørittet inn til mål. Vi syklet inn Lalandsveien og tok av nordover på postveien mot den beryktede "Tubakken" eller "Tnghagbakken". De lærde strides litt om hva den skal hete, men den blir ikke lettere for det. Her har de fleste vert på sykkelen i to til tre timer og hadde sikkert helst sett at det var mer nedoverbakke, men nei. Her skal den siste sisuen suges ut av lunger og muskler og det er ikke rart at mange gir opp og leier sykkelen til toppen. Selv måtte jeg ha et lite "pitstopp" midt i bakken for å få igjen pusten, mens min sønn satt på setet og trillet opp så lett som en lek. (Men så hadde han mye nyere sykkel enn meg.) På toppen av bakken ligger Tinghaug. En gammel tingplass fra folkevandringstiden / tidlig middelalder. Like ved Tinghaug ligger Krosshaug. Her var det et høvdingesete fra omtrent samme tid og her ble også en av de rikeste "dronninggravene" i Norge fra denne tiden funnet. http://www.fornminner.no/AmS/01-04-klepp/krosshaug-klepp.htm Hvor lenge velstanden på Tinghaug og Krosshaug varte er ikke så godt å si, for historikerne vil ha det til at når vikingene gjorde sitt inntog i historien og begynte å seile sine langskip til utlandet for å hente rikdom så skal det ha gått nedover med velstanden i dette området. Det sies at de siste som bodde her livnærte seg delvis av jordbruk, men også av å plyndre vikingenes handelsskip som kom sørfra langs Jærkysten på vei til vikingenes boplasser i Ryfylke og nordover til Avaldsnes. En del av løypa går på private gårdsveier og er ikke åpen for ferdsel utenom rittet, så vi setter kursen mot Klepp stasjon og videre til turstien langs Frøylandsvatnet. Frøyland har nok vert et fruktbart område allerede i folkevandringstida siden området er oppkalt etter den norrøne fruktbarhetsguden Frøy. Fremdeles er dette området preget av både landbruk og industri. Her ligger blant annet den verdenskjente Kvernelands plogfabrikk (Kvernaland ASA) en av verdens ledende produsenter av landbruksmaskiner og -redskaper. En av deres store suksesser var vendeplogen som var en lett og funksjonell plog for steinrik jord som gjorde det mulig for bonden å pløye begge veier. http://dokumentarkiv.jaermuseet.no/libs/dokumenter/327.pdf Vendeplogen skal visst ha blitt produsert med så mange som 12 skjær. Fra Kvernaland trillet vi videre forbi Orstad og Foss Eikeland. Da jeg var liten pleide vi å sykle til Fossen på Foss Eikeland for å bade. Denne fossen har laget en renne i berget som den renner over og vi var ganske tøffe når vi våget å hoppe ut øverst i fossen og rutsje ned denne renna. Ofte til fortvilelse for laksefiskere som håpet at elva skulle være full av laks, ikke badende unger. Så gikk det rundt sørsiden av Stokkelandsvannet, hvor jeg som barn fisket mine første ørret, så videre forbi Tronsholen, inn Kyrkjevegen til Austrått og ned den bratte Høgevollsveien eller Krampadalen / Krampen som den blir kaldt på grunn av de krappe svingene hvor både syklister og bilister har fått seg en snartur ut i geografien. Så er det bare flate veien inn til mål ved Sandnes kulturhus. Konemor var på besøk hos noen slektninger på Lura, fremdeles med sykkelstativ på bilen, så da slapp vi heldig vis de siste 20 kilometrene hjem til Tasta. Vi har ikke hatt gjennomkjøring av den midtre delen siden den stort sett går i flatt terreng nordover lang kysten av Jæren. Dette er vanligvis en flott opplevelse når det er fint vær, noe det visst bare har vert tre eller fire ganger i løpet av de 17 gangene rittet har vert arrangert. 91 km med regn og motvind er mer vanlig så nå får vi bare krysse fingrene å håpe på like bra vær som i 2014, for da var det helt fantastisk. https://no.wikipedia.org/wiki/Nordsj%C3%B8rittet

Jeg har 2 forskjellige panner jeg bruker på bål. Begge er stålpanner fra eagle products. Første er 21cm med teflonbelegg. Andre er 24cm uten teflon. Har brukt begge pannene mye og begge har noen fordeler og ulemper. Begge er kobberbelagt stål og leder varme veldig godt. Disse pannene koster ikke så mye. Begge har mulighet for å tre inn pinne i håndtaket. Panna med teflon veier litt mindre og har så klart bedre slippeffekt. Dog er det fort gjort at det tar fyr i smør/olje i panna når den brukes på flammene. Da blir det sot på teflonet som er vanskelig å vaske vekk. Teflon gjør at man må være foriktig med varmen. Tipper panna blr fortere utslitt med tanke på teflon selv om jeg har brukt den mye. Med 21 cm er den også grei å bruke på primus ved behov. panna uten teflon er større,merkbart større tros at det bare er 3 cm. Denne tåler jo mye varme men en kan fort svi maten. Jeg preppet panne med å varme inn godt med olje før jeg begynte bruke den. Med litt smør i panna så er slipeffekt god. Sjelden noe brenner fast. Ulemper er at den veier mer og den er såpass stor at du skal ha en primus med stor, flammering for å få jevn varme. Er for stor for min optimus vega. Men skal den bare brukes på bål er det jo ikke noe problem. Siden panna får en ganske stor flate og gods ikke er så tykt så vil den bulke seg litt i bunnen etter litt bruk. Har ingen betydning for bruk. Innbrenning av sot gjelder også på denne så klart. enkompis har en 24 cm hengepanne i stål fra four seasons. Denne har vi brukt mye på tur. Litt tyngre enn de letteste pannen men den er praktisk i bruk da man enkelt løfter den ut og inn i bålet via hengeanordning. Den kan så klart da også henges på en pinne eller så. Det ksn ikke de jeg har, min allround favoritt er dog, trangia gourmet. Det er alupannee med teflon. Den har litt høyere kanter og den har lokk. Lokk er kjekt når man skal steke tykkere kjøttstykker, lage omelett, steke pannbrød etc. Bruk av lokk sparer jo og gass. Har også brukt den med forsiktighet på bål og det hsr fungert fint. Kan stikke inn pinne i håndtaket på denne også men patent er ikke like god som eagle pannene.

Kom over et tips til hvordan man kan lage egne tennbriketter http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2016/03/27/lag-tennbriketter-av-kongler/

Hmmm.......merkelig hvor vanskelig dette skulle være da Jeg var vel ikke direkte skeptisk, men fisket etter eksempler på at duken var dårlig. Som sagt skal ikke teltet brukes om vinteren, men på snaufjellet kan det fort bli. En rivestyrke på 6kg sier meg egentlig lite i forhold til praksis i naturen, og hvor mye forskjell det har å si i forhold til 8kg. Det er vel det som er forskjellen mellom Kerlon 600 og Kerlon 1000 hvis jeg har forstått det riktig. Men jeg kjenner at jeg plutselig ble litt skeptisk hvis Hilleberg nå velger og gå over til Kerlon 1000 og kutte ut Kerlon 600. Må vel egentlig være en grunn for det? Men jeg regner også med at teltet vil bli tyngre og dyrere. Som sagt kan jeg nå få Enan for 4400,- hos Burkås Sport (25%) rabatt frem til fredag. Jeg fant denne artikkelen om utviklingen og testingen av Enan før det ble sluppet for salg, dog er intervjuet av hun som designet teltet. Likevel virker det som om det er godt testet. https://hikinginfinland.com/2015/01/mountain-people-ulrika-rogeman.html

http://www.dagbladet.no/2016/03/07/nyheter/innenriks/politi/snoskuter/miljovern/43421851/ Dette er hva som skjer når men åpner opp for lovlige løyper. Onkel Bartolomeus må bruke mye ressurser og skrik og skrål for å passe på at folk ikke tar avstikkere utenom nettet. I tillegg utvikler det seg en sterk motorferdselkultur knyttet opp til friluftslivet. Enden på visa blir at man har delt ut godtepose på lørdagskvelden og samler dem inn når de er halvspist. Da blir det dårlig stemning...

Jeg ser at du ikke leste hele innlegget mitt. Jeg har hatt Canon speilreflekser i over 20 år. Begynte med analoge AE-1 og EOS 620, senere 10D, 30D, 50D og 7D. Mitt siste var 5D MkIII, slik at jeg selv vet forskjellene i forhold til det kameraet jeg har nå. Jeg tenkte mer på utsagnet til en annen forumdeltager, og hva han mente med at man måtte dra med seg 5 kg kamerakombinasjon for gode bilder. Etter så mange år med små fremskritt, ble jeg ærlig talt litt skuffet over hvor lite fullformat ga meg i forhold til hva man ble fortalt i media. Jeg satte meg derfor ned og laget en egen behovsanalyse basert på erfaringene jeg hadde gjort meg over disse 20 årene. Den var som følger: 1.Vil jeg trenge bilder ved ISO over 3200 så lenge jeg kan bruke lyssterke objektiv og bildestabilisering? 2.Vil jeg fortsette å bruke så smal dybdeskarphet at fokus og skarphet blir en utfordring? 3.Vil jeg trenge så stor dybdeskarphet at blenderen gir en utfordring for lukkertiden eller ISO verdier over smertepunktet? 4. Vil jeg trenge autofokuspunkt som dekker nesten hele søkerbildet slik som mange speilløse kamera har? 5. Vil jeg trenge en ultra rask autofokus modul for møtende objekter, eller er det greit at autofokusen takler raske objekter som beveger seg sideveis i søkeren? 6. Vil jeg ha behov for mer enn 8-10 bilder i sekundet? 7. Vil jeg har mest mulig informasjon i søkeren der øyet legges mot, som histogram, klippevarsel og individuell tilpassing av informasjonen? Og bør den være stor og dekke 100%? Slik som mange speilløse kameraer har. 8. Vil jeg ha en fleksibel LCD skjerm som kan vippes slik at macro- og bilder tatt over hodet blir lettere? 9. Vil jeg ha et system som tåler en tur under øsende vann og som tåler mange minusgrader? 10. Vil jeg ha et helt system som tar så liten plass og veier så lite, at jeg kan ta med meg hele objektivsamlingen fra 14-600mm (35mm ekv) i fjellsekken for en ukes tur i fjellet med telt og proviant? 11. Vil jeg ha et system som tar så liten plass at det blir lett tilgjengelig ved pakking på min motorsykkel? 12. Vil jeg ha et system med en objektivpark som er godt utbygget og inneholder objektiver med god lysstyrke, solid bygget og koster relativt lite? 13. Vil jeg at bildestabiliseringen skal sitte i huset eller i objektivene? 14. Er jeg så pass nostalgisk at kameraet bør se ut slik som et ekte kamera gjorde da jeg startet med fotohobbyen? 15. Betyr designet av kameraet mye for meg, så pass mye at jeg vil karakterisere et kamera som sexy? 16. Har det mye å si at kameraet har mange hjul og knapper for en befriende mulighet for eksponering og justering? 17. Må knappene og hjulene kunne tilpasses min bruk og mine betjeningsønsker? 18. Må menyene være enkel for bestemor, eller klarer jeg å tilpasse disse til knapper, hjul eller et “smartpanel” på LCD skjermen slik at jeg slipper å begrave meg inn i menyene stadig vekk? 19. Trenger jeg ekstrem oppløsning på over 12-20 mp? 19a. Hvis jeg svarer ja på spørsmål 19, hva trenger jeg å bruke den høye oppløsningen til? 19b. Skriver jeg ut bilder større enn A0 ofte? 19c. Har du behov for og stadig ta dype utsnitt av bildet, eller er jeg flink å komponere bildene mine? 19d. Trenger jeg fremdeles ekstrem oppløsning på over 12-20 mp? 20. Synes jeg speillås er en irriterende ting og passe på ved landskapsbilder o.l? 21. Hvordan synes jeg at utviklingen av bildekvaliteten har vært, på de bildene jeg kan sammenligne med selv? Sammenlign helt fra 10D (6mp) til 5D MkIII (21mp). 22. Synes jeg mobiltelefonen min har god bildekvalitet? 23. Synes jeg mobiltelefonen er inspirerende å bruke til fotografering? 24. Synes jeg kompaktkameraene jeg har hatt hadde god nok bildekvalitet? 25. Synes jeg kompaktkameraene jeg hadde var inspirerende å bruke? 26. Hva er viktig når det gjelder bildekvalitet for meg? 27. Vil jeg helst la stativene mine ligge hjemme når jeg skal på tur, og greie meg med en Gorillapod? 28. Er videokvalitetene og mulighetene rundt dette viktig i mitt valg av kamera? Etter å ha tenkt lenge og svart meg selv på disse spørsmålene ble 5D MkIII solgt til fordel for noe som ga meg større glede. Man kan virkelig gjøre underverker med gode objektiver som har topp kvalitet på full blender, stor dybdeskarphet på de største blenderne og en fantastisk bildestabilisering i huset. Canon er heller ikke kjent for super dynamikk, selv på sine fullformatshus. Om noen virkelig lurer på om det er store forskjeller når det gjelder utskrifter og bildekvalitet for øvrig, mellom FF og for eksempel MFT, kan man kikke litt på disse linkene. http://www.thewanderinglensman.com/2014/02/the-practical-difference-between-full.html http://www.pekkapotka.com/journal/2013/5/3/nikon-d800e-and-olympus-om-d.html http://naturalexposures.com/the-lumix-diaries-printing-large-photos/

Som jeg sa litt lenger oppe: forbrukerkjøpsloven. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-34 Der står det ganske greit, det som jeg nevnte. Skriv ut denne og ta med i butikken Les fra kan. 4 og utover.

Dette høres ut som typisk "hollandsk" sykkelbruk. Foreslår derfor å se litt på hva som er typisk å bruke der, som er sykler med lukket kjede, navgir og trommelbremser, f.eks. som disse: http://batavus.dk/klassiske-cykler/london-dk#herre-farve-21 https://www.gazelle.nl/fietsen/esprit-c7/ Slike sykler trenger veldig lite vedlikehold.

Mini- Vintertreff på Nordmarka Fredag 22.01. kjøpet jeg nye fjellski og noe voks. Neste dag: skjøre bilen til Olso og til Solemskogen parkeringsplass og begynne første "ekte" tur med nye ski. Med to veldig godt sports-kvinner, hvilke gi med viktig instruksjoner på lære rask å stå på ski. Nå kan jeg sa, det var verdens beste tips for en nybegynner! Takk. Natur løype Og her alle sammen Sirka 21 km fra Solemskogen til Solemhytta / Fjellvang for å spise noe og snart tilbake. Det var jeg ikke trøtt på nesten morgen: for neste tur med broren min (også 18 km). Allerede våknet ved halv-seks-tiden altfor tidlig. Takk @hesthov og Maren for i forgårs og fint bilder (se vedlegg) . Det var en hyggelig Lørdag.

Januarmåned nærmer seg slutt og den har vært utrolig bra. Har hatt 21 sammenhengende dager med mange minusgrader. Dårlige forhold for alpinkjøring, og skredvarslet har tatt seg kraftig opp etter kulda som har vært og nysnøen som kom iløpet av helgen. Lang lukkertid med mye vind i skyene. Var pent å se på teltet på avstand. Likevell noe bekymret over stearinlysene i forteltet. Når man først legger seg i posen er det vanskelig å komme seg opp igjen Kun Nordlyset som jager meg ut. Liten klipp fra turen

Meget konstruktivt inlegg.... Endel veldig bastante påstander her men ikke unormalt for fiskediskusjoner Jeg tror det kommer litt ann på hvor gira du er som fisker, for enkelt fiske klarer de fleste seg men en stang på 7-8 fot både til fjells og til skogs. 3-14 eller 7-21 blir ikke så kritisk spør du meg, fisker du med wobblere eller annet lett utstyr bør du benytte 3-14. Jeg er en ivrig fisker men gidder ikke å ha ørten stenger med marginale forskjeller. Exage teleskopene syntes jeg er veldig fleksible på tur, de pakker raskt og smått og kommer i et flott futeral som beskytter stang og snelle og du får plass til fiskeutstyret i samme futeral - veldig hendig! Kan være kjekt å ha med to spoler, en litt fancy med tynt multifilament til de lange kastene med lett utstyr og en spole med litt tykkere monofilament som backup og til litt røffere bruk. De tynne fancy multifilament snørene er etter min erfaring litt kronglete, de er dyre og skades lett og skaper ofte backlash så det kan være befriende å ha en spole med billig enkel mono også

Ikke arrester meg om jeg tar feil, jeg er ikke jurist og bor laaangt fra Finnmark men er jo borti dette saksfeltet innimellom likevel så belær meg gjerne om jeg resonnerer feil: Motorferdsel i utmark reguleres av motorferdselloven (lov-1977-06-10-82) med tilhørende forskrift (FOR-1988-05-15-356) Lovens virkeområde: § 2.(virkeområde): Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy. § 3.(forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag). I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven. § 4. (tillatelser med hjemmel direkte i loven). Uten hinder av § 3 er motorferdsel tillatt i forbindelse med: c). nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Jakt, fangst, fiske og bærsanking reknes ikke som næring i denne forbindelse, Så over til forskriften: § 2.Motorkjøretøy kan på bar mark utenfor veg nyttes til: a)formål som nevnt i motorferdselslovens § 4 første ledd Sånn jeg tolker dette er avgjørelsen om man skal bruke ATV eller Snøscooter avhengig av kjøreforholdene, men tillatelse til å kjøre har de etter motorferdselloven .. Forutsetter jo selvfølgelig at det er i næringssammenheng og at ferdselen på barmark begrenses mest mulig. Da tar jeg utgangspunkt i linken til NRK som jo er en sak om selve reindrifta (næring) Linkene over har vel ikke noen sammenheng med næring, det er i alle fall ikke spesifisert nærmere i artiklene såvidt jeg kan se. Så er det jo også slik at reindrifta har en egen lov, også denne har et punkt om motorferdsel: (LOV-2013-06-21-100 ) § 23.Motorferdsel Den som utøver reindrift, har adgang til bruk av nødvendige fremkomst- og transportmidler i samsvar med distriktsplan, jf. § 62. Bruk av terrenggående kjøretøy på bar mark skal begrenses mest mulig og skal så langt mulig foregå i faste løyper. Motorisert ferdsel eller flyging inn i område vernet i medhold av naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, skal foregå i samsvar med fastsatte forskrifter om vern. Nærmere regler om slik ferdsel i fredet område kan fastsettes ved forskrift av vedkommende forvaltningsmyndighet i samråd med distriktsstyret. Jeg irriterer meg også over kjøreskader, men har forståelse for at man må bruke motorisert kjøretøy under reindrifta. Er jo synd at det sammenfaller akkurat med en av de periodene hvor det lettest oppstår kjøreskader. Hjelper vel ikke å heie frem global oppvarming heller da .. for da blir det vel bare enda våtere.

Hei! Jeg har planer om å kjøpe meg en teleskopstang som primært skal brukes når det skal pakkes kompakt og lett, og skal fortrinnsvis brukes når jeg fisker på fjellet. Har kikket på følgende stang; SHIMANO Exage BX STC Minitele, som ligger på 1000-1300kroner. Finnes det noe bedre alternativer, også er jeg litt usikker på om jeg skal gå for 3-14 g eller 7-21 g. Det er vel lurest å gå for en 3-14 grams stang for generell fiske på fjell etter ørret? Tillegsspørsmål, hva slags lengde bør jeg gå for, jo lengre jo bedre kastelengde?

Sjekk ut tranen jeg så forrige uke nær Åmli: https://isakfriluft.wordpress.com/2016/05/21/trane-i-amli/

Tur til en eller annen myr mellom Lørenseter og kobberhaughytta sammen med @Mossy og @qwer993 fra lørdag til søndag. Flott vær og grønn swix. Ble 21 grader i 20:00 tiden, som holdt seg til morgenkvisten. Men bra fyring i teltet og liten innabords varmet godt. Mye folk i marka, noe som tidvis blir interessant når man trekker pulk.

Denne turen gikk for ganske nøyaktig tre år siden, desember 2012. Jeg hadde gått mye på ski i marka, men hadde veldig begrenset erfaring med skiturer på fjellet. Det var jeg og min samboer som hadde planlagt turen, og vi hadde lagt en veldig ambisiøs plan. Slik var planlagt rute: Dag 1: Ankomme Finse stasjon med toget klokka 13:00, deretter gå til Demmevasshytta via vestsiden av Hardangerjøkulen (ca 16 km) Dag 2: Være på Demmevasshytta, evt gå til Rembesdalseter Dag 3 og 4: Her hadde vi ikke noe spikra, men hadde Hallingskeid (ca 20 km fra Demmevasshytta) som et alternativ (og derfra eventuelt gå tilbake til Finse på nordsiden av jernbanen (ca 22 km), eller bare ta toget fra Hallingskeid). Et annet alternativ vi så for oss var å følge ruta til turstien fra Rembesdalseter tilbake til Finse på vestsiden av Ramnabergnuten. Toget vårt gikk fra Finse klokka 14:00 på dag 4. Her er en røff skisse av ruta og muligheter vi så for oss: Ingen av oss hadde fjellski, så vi gikk på vanlige langrennski. Ellers hadde vi med oss én spade, normal vinterutrustning, DNTs turkart over Finse (1:50 000) og mat for de fire dagene. Vi følte oss ganske sikre på kart og kompass, og tenkte at det var store kjennetegn på turen. Vi hadde begge to tursekker, og ingen pulk. Klar til avgang fra Finse dag 1, på vei mot Demmevasshytta Vi startet i nydelig vær, dyp puddersnø og rundt -20 grader. På første halvdel av Finsevatnet gikk det ganske greit, her hadde noen gått med ski og pulk før oss. Men da pulksporet forsvant skjønte vi at det her blir tungt, langrennskiene gikk dypt ned i snøen og sekkene sørget for at balansen var en utfordring. Det ble ganske mye frustrasjon opp bakkene fra Finsevatnet mot kanten av Hardangerjøkulen. Da vi endelig kom opp på breen var det blitt mørkt, og vi begynte å innse at det kommer til å bli veldig vanskelig å nå Demmevasshytta denne kvelden. På kartet vi hadde var det merket av en nødbu som heter Ramneredet på østsiden av Ramnabergnuten, og vi begynte å speide etter denne. Etter vært ble vi helt klare over at Demmevasshytta var det bare å glemme, men vi så heller ingen tegn til Ramneredet selv om vi så hele østsiden av Ramnabergnuten (det var helt mørkt, dog stjerneklart så vi hadde litt sikt). Klokka var nå rundt 20-21, og jeg foreslo forsiktig at vi bør kanskje tenke på å grave oss ned (min svært beskjedne erfaring fra å sove i snuhule var fra første året på VGS, som begynte å bli noen år siden da). Dette var ganske uaktuelt for min samboer, og hun var klar til å finne Ramneredet. Etter en stund til uten noe tegn til Ramneredet og begge begynte å bli ganske utslitte og kalde, gikk hun med på snøhuleforslaget. Så da gravde vi på tur med den ene spaden vi hadde, der den ene gravde snø ut av hula mens den andre skuffa det videre ut med hendene. Etter hvert knakk skaftet på spaden, så vi hadde bare bladet igjen og følte at situasjonen var litt håpløs. Men etter hvert fikk vi en ganske romslig snøhule, og vi fikk til slutt varmet opp Real Turmat og sovnet kjapt i soveposene våre. Jeg vet ikke helt nøyaktig hvor vi gravde oss ned, men et sted på kanten av breen: Da vi våknet dagen etter var det overskyet, og fortsatt veldig kaldt. Planen nå var å komme seg til Demmevasshytta. Fra der vi sov og til Demmevasshytta var det flatt eller nedover (bortsett fra siste kneika opp til hytta), men terrenget var brattere en til nå så det var litt krevende til tider i den dype snøen, men etter litt kaving nådde vi ned til Nedre Demmevatnet. Vi viste at hytta nå var like rundt fjellknausen, men vi skjønte ikke helt hvordan vi skulle komme oss rundt. Alternativ 1 var å gå opp på breen fra vannet, men breen hadde store og dype sprekker, så dette så utrygt ut; Alternativ 2 var å klatre opp fjellsiden sør-vest for vannet og følge høyden rundt til hytta. Vi gikk for alternativ 2, festet skia til sekken og begynte å sparke spor oppover i relativt løs snø. Vi kom ganske langt opp, men det ble brattere og vi anså at snøen ikke var hard nok, og vi ville heller ikke ta risikoen på å falle ned om vi skulle miste balansen med sekk og ski, så vi gikk ned igjen. Det gjensto da et forsøk på alternativ 1, breen. Her gikk vi i sikksakk mellom sprekkene, og etter noen nervepirrende minutter kom vi oss til fjellsiden der vi kunne klyve opp ganske greit og omsider komme frem til hytta. Jeg har seinere lest om andre som har kommet til hytta og beskrevet det som å gå inn i et museum, og akkurat den følelsen fikk vi også når vi gikk inn stua, og utsikten var virkelig fantastisk. Kvelden ble brukt til å tilberede en fiskemiddag vi hadde med oss, og til å bare slappe av. Vi bestemte oss ganske kjapt for å skrinlegge videre skiturer, og heller ta en fridag på Demmevasshytta og samme rute tilbake på siste dagen. Neste dag var det strålende sol igjen (men fortsatt bitkaldt). Vi gikk opp til Luranuten (toppen bak Demmevasshytta), bakte boller (vi kjøpte en 1-2-3 bollepose som lå der, og hytta har gassovn) og nøt av den utrolige utsikten. På kvelden leste vi i heftet som forteller historien om Demmevasshytta, der det blant annet står om katastrofene som oppsto da Rembedalskåka brast (brearmen som man kan se fra hytta, den samme vi gikk på siste biten istedenfor å klatre opp fjellsiden) og historien om de tre skigåerne som døde på vei over Hardangerjøkulen til Demmevasshytta etter å ha kommet i skikkelig uvær. Denne hytta har sjarm og en spennende historie bak seg (den originale Demmevasshytta var en anleggsbrakke for arbeidere som lagde tunell i fjellet som skulle regulere vannstanden i Nedre Demmevatnet, for å forhindre katastrofer der breearmen brast (fenomenet er kalt jøkulhlaup)). Utsikten fra hytta mot Simadalen Utsikt mot Rembedalskåka Hytta. Legg merke til stålvaierne på hver side som er slått over taket. Bollene står til heving Toget gikk fra Finse klokka 14:00 den siste dagen, vi tok derfor ingen sjanser og dro fra Demmevasshytta klokka 05:00. Det blåste opp denne natta, og vi våknet flere ganger av dunking mot taket, det var vinden som hadde fått stålvaierne som er dratt over over taket til å vibrere. Vi fulgte samme rute ned igjen til brearmen, men det var enda skumlere denne gangen da vi ikke hadde verdens sterkeste hodelykter til å geleide oss mellom bresprekkene. Det blåste og snødde en del, men ikke slik at det var vanskelig å gå, men det var dårlig sikt, vanskelig å kommunisere og sporene våre fra to dager tidligere var borte. Turen gikk greit helt til vi kom til breen der vi hadde sovet i snøhule, da ble alt hvitt, og vi forsøkte å gå på kompasskurs. Denne brearmen skråner nedover fra selve Hardangerjøkulen, så vi visste at vi bare skulle holde høyden og gå litt nedover, og i hvert fall ikke gå oppover. Etter at vi har gått en stund begynner vi å bli veldig usikre begge to, det har ikke vært noen referansepunkter på lenge og alt er bare hvitt. Ettersom vi må stå inntil hverandre og nærmest rope for å snakke sammen, så blir det til at vi kommuniserer ganske dårlig og vi blir begge litt fortvilte når vi innser at vi ikke aner hvor vi er. Plutselig ser vi noe svart i det fjærne, og det ser ut til at det er nedenfor oss, og etter å ha studert kartet nøye blir vi ganske sikre på hvor vi er. Vi har faktisk gått et stykke oppover på breen (og ikke flatt/nedover slik vi trodde). Derfra og inn letter været og da vi til slutt ankommer Finse (i god tid før toget) er det blå himmel og sol igjen. Forresten, vi så aldri noe til Ramneredet, nødhytta vi så etter første kvelden. Noen som har vært i den før? Alt i alt en veldig opplevelsesrik tur, og vi sitter igjen med mange inntrykk og erfaringer. Før vi dro fra Finse på dag 1 snakket vi med resepsjonisten på stasjonen, og det var samme fyren som satt der når vi kom tilbake. Han bød oss på pepperkaker og kaffe mens vi ventet på toget, noe som var utrolig deilig (Nedre Demmavatnet tømte seg selv i 2014 (ingen skader denne gangen), så ruta vi tok over breen siste biten til hytta er ikke anbefalt lenger: http://stories.statkraft.no/Arkiv/2014/sterke-krefter-i-sving/ )

for info http://www.adressa.no/pluss/nyheter/2016/03/19/Krisepsykiateren-tett-p%C3%A5-tragedien-da-tre-unge-mistet-livet-12322453.ece

HVORFOR skriver en at turen til Vassdaleggi er 35 km?????????? Jeg leser flere steder at den er på 21 km tur/retur fra Haukeliseter og de regner 6-8 timer. Ikke fint å skremme folk!

Ikke sant. Paragrafen det vises til står i et kapittel (27) om "Vinningslovbrudd og liknende krenkelser av eiendomsretten". Ser ikke helt at bålfyring faller inn under dette nei. Men om noen er i tvil, hva med å konsultere forarbeidene, har noen tatt seg bryet? Edit, det har ikke jeg, men googlet nå litt og fant http://allemannsretten.no/2012/03/16/granbarseng/ Og det kan vi bl.a. lese at: Mer edit: fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-22-2008-2009-/id540219/?ch=8 under 8.3.3. Departementets vurderinger....

Var strengt tatt i går, men vi kom hjem kl 03 i morges fra Børgefjell. Tror noen hadde et digert bål bak fjellet Skjønner dem godt, det var rimelig kjølig i blæsten.

Bjørneklør er omfattet med mye mysikk i folketrua. Så denne her må du ta godt vare på. http://arkeologiavisa.blogspot.no/2013/03/den-mystiske-bjrnelabben-i-ulnes-kirke.html

Var på tur i Fresvikfjelli i Sogn no i helgi, gjekk opp frå Tundalen og opp på Syringafjellet(1543 m), veret var ikkje det beste for ein slik langtur med vind og iskaldt regn og til og med sludd i regnet på toppen. På vegen ned gjekk eg bortom brekanten til Fresvikbreen og ned mot Rjupeskard, eit øde område på 1300-1400 m med svært lite ferdsel. Midtveges her vart eg var ein ansamling med store fuglar som kretsa rundt eit område, viste seg å vera ramnar og 2 ørnar. Gjekk bort og kikka på staden og oppdaga at her var ei samling reinskadavre, ei 3dje ørn letta på berre 20 m hald då eg nærma meg. Det var eit svært trasigt syn so møtte meg der, talte beingrindane til 21 rein, mest truleg ligg det fleire under snøen. Truleg har dei fått ei skreda over seg tidleg forrige vinter. Har alt varsla SNO og Villreinnemndi for området om det triste funnet. .

Into the white går på Nrk i kveld 21:35, og kan sees på nettv: https://tv.nrk.no/program/KOIF40006510/film-into-the-white Tenkte ellers jeg kan slå et slag for naturfilmer for barna! Ulvesommer, spennende norsk film om ei jente som oppnår tilliten til en ulvemor. Venner for livet, om en gutt som flytter til øde sted med familien, og får en hund til venn. Min bror bjørnen, tegnefilm riktignok, men kjempebra. Jeg griner hver gang jeg ser den Sett den sikkert 6-7 ganger.... Flotte farger og bilder og musikk. Om en indianergutt som blir til en bjørn. Istidfilmene. Reven og jenta, visuelt bra film fra Frankrike. Operasjon Arktis. Gruffalo.