Søk i nettsamfunnet

Jeg ble nysgjerrig på hvilken opplæring sønnen min har fått, når de ved flere anledninger har brukt stormkjøkken m/rødsprit på skolen. I følge ham selv: absolutt ingen opplæring. Slik han har opplevd kroppsøvingsfaget (hvor friluftsliv har vært en liten bit) er fokus på å teste elevene for å kunne sette karakter på dem, ikke å lære nye ferdigheter. Sist i 1. klasse videregående i fjor, under en fagdag i friluftsliv. De ble spurt om de kunne bruke spritkjøkken, noe min sønn kunne svare bekreftende på. Læreren: "Fint. Da slipper jeg å vise dere." Ingen kontrollspørsmål før de ble sendt ut i skogen. Alle elevene spredt utover et relativt stort geografisk område, med oppdrag i å sette opp telt og å ordne et varmt måltid, som lærer skulle vurdere da han kom innom. Dette var da 15/16-åringer på en studiespesialiserende linje, mange av elevene helt uten bakgrunn fra turliv hjemmefra. Det går jo som regel helt fint, helt til den dagen det absolutt ikke gjør det.

Som vanlig til Blåfjellenden på fredag. En liten kikk på værmeldingen for helga, ga klar beskjed om at det er høst. Regn, vind og temperatur ned mot 5-6 grader. I Hunnedalen var det fortsatt blader på bjørka, men det var dype brunrøde farger som dominerte på bakken. Og det regnet. Det kunne se ut som om turen innover heia ville bli våt. Regn og mer regn var det jeg så fram til. som så mange ganger før - som oftest - var jeg alt for pesimistisk. Oppe i bakken lettet regnet, og det ble mulig å hive hetta av hodet. Det ble ikke akkuratt finvær, men bra turvær. Høsten er en fin tid for fotografering. Det er flotte farger. Lufta er klar og selv om kontrasten mellom sol og skygge er stor, så kan det gjøre seg på bilder. Høsten er likevel tid for å se tilbake på sommersesongen og innse at alle vidunderlige planer på våren nok ikke er gjennomført, og at det minker på de gode mulighetene. Likevel har høsten vært den "store" sesongen for turer inn til de selvbetjente hyttene. Det var tidliger både 60 og 70 gjester på Blåfjellenden en fin høsthelg. Ofte var det gjenger av arbeidskoleger, og når to tre slike gjenger kom samtidig kunne det bli trangt. Stinn brakke var ikke bare et uttrykk - det beskrev tilstanden. Ikke slik nå lenger, det er ofte litt mindre folk - flere familier og mange færre voksne (over 50) med flasker i sekken, fordelt på to hytter i stede for en. For egen del gikk jeg innover heia og lurte på hvor sommeren var blitt av. Vi har hatt et kjempevær i omtrent to måneder. Og dette flotte været hadde jeg brukt til sydentur og en uke på Nilsebu... Det har blitt alt for få skikkelige turer dette året. Noe jeg antakelig må se på som en "naturlig" utvikling etter som haugen av gamle kalendere bare blir større og større. Det er ikke til å legge skjul på at det ikke er like "morsomt" å legge ut på en langtur - 6 timer eller mer. Både på grunn av et tregere tempo, ting tar tid, og at bein og rygg ikke helt er like villige til å holde koken så lenge. I tillegg har skader gjort det litt mer vondt å gå lengre enn langt. To-tre timer inn til Blåfjellenden er fortsatt godt innenfor rekkevidde - heldigvis. Jeg kom fram i god form og så fram til å få noen timer for meg selv på hytta. Det tok ikke lang tid før det kom en kar opp dalen fra Mån. Nå er det å snakke med nye gjester også helt greit. Vi fikk en hyggelig prat. Og en god latter - ikke lenge etter at vi hadde kommet inn, fått fyr i ovnen, varmet vann til te, og satt oss godt tilrette, dundret det i taket. Det regnet bøttevis, skikkelig slagregn. Og vi var inne i varmen med tørre klær.... Det tok tid før jeg startet opp bakken mot Hunnedalen på lørdagsmorgen. Nærmere 12. Årsaken var selvsagt været. Det var på morgenen mye regen med noen gode perioder inne i mellom. Det så en stund ut til å klare opp og bli bra vær, men ikke lenge etter datt det ned – regn i bøtter og spann. Jeg ventet. Selv om jeg startet i lett regn, ble det opphold bare et lite stykke oppe i bakken. Og turen tilbake over heia, gikk en god stund i bra vær med sol inne i mellom. Det varte likevel ikke mer en litt over halvveis, da kom regnet tilbake. Og nesten nede i Hunnedalen, gikk jeg på en hel flikk med unger og voksne som skulle til hytta. 22 stykker tilsammen. De fikk noen våte timer innover. Les hele artikkelen

Jeg har en del fra Zpacks, både tarp, pakkposer, telt og sekk. Førsteklasses produkter, Zpacks setter high end standarden på en del superlette produkter. God grunnmatrialer, bra utførelse og gjennomtestet. Men en relativt høy pris. Bruk dette søket så ser du at den har vært mye i bruk, blant annet på turen rundt Tyrifjorden. Du har mye å gå på ang vekt, sekken min veier 650 gram, quilten til -12 grader veier 650 gram og ligge underlaget 350 gram, og telt ca 800 gram litt om hva du regner inn. Så de 3 store og et liggeunderlag er nede i 2,45 kg uten å miste noe komfort. Kjøp fra USA har fungert veldig greit for min del. Ofte er totalprisen skrevet noe ned, for at det ikke skal bli så mye krøll i tollen. Har også en pose til å sette på magebelte, men syns de er i veien. Har ikke prøvd posen på magen. Sekken funker til 15-16 kg.

Jeg er ny på forumet, har sett gjennom det meste av innhold som angår min forespørsel, men det meste ligger for langt tilbake i tid. Jeg blir nødt til å begrense vekten på mitt utstyr så mye som overhodet mulig, da beina begynner å svikte, og jeg ikke ønsker å oppgi villmarkslivet. Jeg går alltid utenom stier og vanlige ferdselsveier. Har aldri overnattet i turisthytte, og har ingen planer om å begynne nå. Mitt område er Midt-Troms. Her er fisk i overflod, og jeg behøver ikke dra på så mye mat. Jeg har tidligere skåret ned vekten på sovepose, underlag og soveposetrekk til 2,5 kg, omtrent det samme som min ryggsekk veier. Jeg snakker nå sommerutstyr. Da står ny ryggsekk for tur: Har prøvd Ospreys nye Levity 60l, og den er behagelig på min rygg, opp til 12-14 kg. Har lest om amerikanske Zpacks, og New Zealands Aarn, men har ikke hatt anledning til å prøve. Konseptet med vekt på brystet virker fornuftig, men totalvekten virker litt høy. Det går sikkert an å tilpasse konseptet til andre sekketyper også. Har noen prøvd? Zpacks sekker må tydeligvis spesialbestilles fra USA. ( de har tydeligvis også en slags brystsekk i sit sortiment). Jeg har ingen erfaring med netthandel med USA. Går det greit, eller er det plundrete? Takknemlig for konstruktiv hjelp og råd

Hei! Skal gå en liten tur i 2019, fra Lindesnes til nordkapp, så avslutte turen ved Grense Jakobselv. Satser på å fullføre turen etter en 5 månders tid?... Er fra nord i Norge, så det område er greit. Men da lite kunnskap om alt sør for Trondheim. Mulig noen her har litt og fortelle da Hvordan er Hardangervidda? starter siste uken i mai fra Lindesnes å er på vidda i Juni en gang da, har veldig lyst å ta turen til trolltunga før jeg vandrer videre nord og mot Galdhøpiggen. Regner med det er MYE snø som smelter i den tiden men er det mulig og gå den veien uten ski/truger? eller er det snø som dekker deg opp til brystet i retning trolltunga? Galdhøpiggen i Juni? hvordan er turen? Planen er å gå fra og til Spiterstulen. Finland? Noen som vet om en side der jeg kan skrive ut kart, som kartutskrift sin side? gå over finskegrensa er vel smertefritt? som i sverige? Har aldri tatt turen der før. Tusen takk 😃

Fin joggetur Trekanten. Gjøres på 10-12 timer. Stort mer kan du vel ikke bruke heller, om du ønsker fullt dagslys. Lett (og lite) utstyr -> høy fart. Tenker å ta turen i løpet av september selv, bare jeg kommer meg ut før snøen.

Tips til alle barnefamilier. Ser ut til å være 12-13 unger i alderen fra 6 mnd til 12/13 år som melder sin ankomst i år. Plass til flere. Stort sett bare hyggelig foreldre også.

Hei! Hadde en tur på piggen med en kompis for kort tid tilbake og det ga mersmak! Nå planlegger vi en hytte-til-hytte tur i midten av august. Står mellom Leirvassbu og Gjendesheim - hvor vil dere anbefale å starte fra, og i hvilken "retning" bør vi gå? Planen er å få med seg Besseggen, Glittertind og Galdhøpiggen (er ikke et must om det bare er oss to, vet vi kan spare en dag på det). Vi er i grei fysisk form (brukte 3:30 opp piggen fra Spiterstulen). Her er det jeg disket opp kort i går: Kjøre fra Bergen 0700. Fremme med Gjendesheim ca. 1400. Dag 1. Gjendesheim - Glitterheim (22 km - ca. 6-7 timer) Overnatting på Glitterheim. Dag 2. Glitterheim - Glittertind - Spiterstulen (16 km - ca. 6-7 timer) Overnatting på Spiterstulen. Dag 3. Spiterstulen - Galdhøpiggen - Spiterstulen (20 km - ca. 6-7 timer) Overnatting på Spiterstulen Dag 4. Spiterstulen - Gjendebu (24 km - ca. 8 timer) Overnatting på Gjendebu Dag 5. Gjendebu - båt - Memurubu - Besseggen - Gjendesheim (15 km - ca. 5 timer) Båt 0835 (160,-) Gjendesheim igjen ca. 1400. Hjemme i Bergen igjen ca. 2200.

Virkelig kult å lese, @Bendikb - hjertelig takk skal du ha! Håper du gir oss et og annet ord/bilde om hvordan det går i 2019, det vil i hvert fall jeg gladelig følge interessert med på - og lykke til

Jeg har brukt feltseng en del i telt og Lavvo. Som tidligere påpekt, så kan det bli litt kjølig mot ryggen.Jeg pleier å legge et exped liggeunderlag med rverdi 4,9 oppå, og sover nesten bedre enn i senga hjemme når jeg ligger på dette. Feltsenger tar jo som nevnt en del plass. Selv om Den største lavvoen vår skal huse 12-14 personer, så går godt over halvparten av plassen bort med 4 feltsenger inni den. Ellers veier jo gjerne en feltseng litt, men du tenker kanskje å bruke pulk? En seng type Helinox kan kanskje være et alternativ, siden man kommer litt opp fra bakken, selv om jeg kanskje hadde sett etter rimeligere produsenter med senger bygd etter samme prinsipp...

Når det gjelder tips til bekledning: Dette er jo veldig individuelt, men jeg har funnet ut at følgende fungerer bra for meg i den varmere årstiden. Kanskje du kan få noe nyttig ut av dette. - t-skjorte i ull, kort eller 3/4 ullstilongs, og mellomtykke ullsokker innerst. - lett, hurtigtørkende turbukse og tynn ull- eller fleecejakke til å gå i. - lett skalljakke med hette mot vind og regn. - tynn syntet- eller dunjakke med hette hvis det skulle bli kjølig. Blir det kaldt tar jeg alle tre jakkene på utenpå hverandre. Tar i tillegg med tynn lue, buff og et par mellomtykke sokker som oppbevares i soveposen. Soveposen kan brukes som teppe i leiren. Er det meldt en 15-16 grader eller mer på dagtid holder dette som regel. Skal man opp i høyden eller andre steder der været fort kan skifte er det lurt å ta med ekstra mellomtykt ullundertøy (over- og underdel) i tillegg.

"Jeg kunne jo skrevet en liten turrapport på fjellforum da" - men den ble visst nokså lang Leses på eget ansvar! Lenge har jeg tenkt på en solotur på vinteren, men vært redd både for mørket, det å fryse og bruk av brenner i teltet. For noen uker siden ble jeg overraskende inspirert av noen flotte turdamer på Instagram, og bestemte meg for at nå fikk det bare briste eller bære. Turhelga ble valgt med bakgrunn i at mannen hadde arbeidshelg, og en stund så det ut til at det ikke skulle bli så altfor kaldt. Et par dager før avreise viste værmeldinga brått -16, og jeg ble derfor litt nervøs for om soveposen min med komfort på -12 ville gjøre susen. Jeg bestemte meg derfor for å sy en innerpose, i håp om at den skulle berge meg gjennom natta dersom det skulle bli for ille, i tillegg til at værmeldinga så litt mer lovende ut dagen før avreise. I dagene før avreise begynte det å hope seg opp med turutstyr i stua, og jeg var stadig ute i hagen for å øve med primusen. Da strømmen tilfeldigvis gikk en dag, fikk jeg til og med ordna meg med litt lunsj Turfeberen hadde for alvor satt inn, og jeg gleda meg som bare det! I tillegg til litt turinspirasjon, hadde jeg også sett noen kule oppskrifter på deilig "primus-pizza" og noen fristende bilder av sveler til frokost, så det ble med i matposen. Endelig kom dagen for avreise. Jeg hadde med meg alt jeg kunne komme til å trenge av utstyr, og litt ekstra for kosens skyld. For det var jo hele poenget - å kose seg på tur, alene for første gang Været var helt fantastisk, og vi starta morgenen med strålende sol. Pulken endte opp med å veie mer enn jeg hadde sett for meg, og de første kilometerne gikk vi i stigning. Det var nok tyngre for hunden enn for meg, og til slutt koblet jeg han av for at han skulle spare litt krefter. Jeg har tidligere vært plaga med gnagsår i fjellskiskoa mine, men i god tro tenkte jeg at dersom jeg satte på gnagsårplaster før jeg gikk ville det sikkert gå fint. Det gjorde det for det aller meste også, men da jeg nærmet meg dagens første stopp kjente jeg at det begynte å bli sårt i skoen. Det passet derfor ypperlig med en stopp på Heggelia, hvor vi ble tatt så godt i mot - selvsagt skulle hunden få være med inn Dermed fikk jeg justert på gnagsårene, spist litt og hunden varmet seg foran peisen. Jeg ble likevel litt engstelig da verten kunne fortelle at det hadde vært -18 da han hadde åpnet i solskinnet samme morgen. Han syntes derfor at det var veldig tøft å skulle ligge ute i telt, og inni meg tenkte jeg at det kanskje kom til å bli i tøffeste laget! Vi kom oss avgårde igjen, og en drøy kilometer senere fant vi oss en flott teltplass ved et lite vann. Betjeningen på Heggelia hadde opplyst om at det blåste surt fra nord, så jeg forsøkte å finne en fin plass i ly. Da oppdaget jeg også at kartet og kompasset lå igjen hjemme..... Teltplassen kom på plass likevel Senere på kvelden angret jeg på at jeg hadde spadd ut forteltet, da teltet plutselig hadde flyttet seg 15 cm den veien, og soveposen min hang i fritt fall Heldigvis var den nokså enkelt å dra teltet en liten halvmeter andre veien, i og med at det er selvstående. Etter at teltet hadde kommet på plass, var det på tide å fyre bål med all veden som jeg hadde drasset med meg ei mil inn i skauen (!!) Jeg tenkte at det var greit å grave bålplassen ned, slik at bålet ikke skulle forsvinne i snøen. Lite ante jeg at snøen var like dyp som jeg er høy, og derfor gravde jeg nokså lenge for å få en fin plass Hunden var lagt til rette, og endelig kom det deilig varme fra bålet. Sola begynte å gå ned, og det samme gjorde temperaturen! Det jeg hadde glemt var hvor redd hunden min er for bål, og det ble derfor altfor "intimt" nede i ei slik grop - den fikk brått panikk, pila inn i teltet og nektet å komme ut igjen. Så da satt jeg der da, mutters alene i kulda og fyra bål. "Kose-faktoren" sank i takt med sola, og etter å ha forsøkt å få ned litt bålniste, kom jeg meg inn i teltet jeg også. Da jeg landet i soveposen begynte det å synke inn hvor langt jeg hadde gått, hvor lite mat og drikke jeg hadde fått i meg, og at telefonen min så ut til å dø av kulde raskere enn jeg hadde sett for meg. Før jeg skulle fyre i teltet hadde jeg planlagt å lage middag, så jeg begynte med det. Pizzadeig ble laget, og diverse garnityr funnet frem. Men så, tenkte jeg at det hadde jo vært lurt å fylle primusflaska med brennstoff før jeg skulle i teltet for kvelden. Men hvordan var det nå jeg fikk ut trykket igjen? Herregud som jeg kløna! Bensin overalt, kalde fingre og en rekke banneord... Banneorda skulle nok mest kompensere for at jeg begynte å bli litt stressa - tenk om jeg ikke fikk liv i primusen igjen? Til og med bikkja hadde begynt å hutre på dette tidspunktet. Liv ble det heldigvis i primusen, og noen likfingere senere ble det også pizza! I tillegg skapte jeg også et minne for livet - da jeg underveis i matlagingen brant meg på litt kakao jeg akkurat hadde laget, og bare skulle ta litt snø i munnen for å kjøle ned den brente tunga. Lite tenkte jeg på at jeg tok fra samme snøen som jeg akkurat hadde dynket med bensin Det smakte rett og slett alt annet enn nydelig!! Pizzaen var god, men samtidig smakte det ikke med mat. Et sikkert tegn til meg selv om at jeg hadde ventet for lenge med å spise! Etter mye om og men fikk jeg også primusen inn i teltet, og bikkja sluttet å hutre. Det var deilig med varme i teltet, men samtidig var jeg utrolig utilpass. I boka jeg hadde med meg, leste jeg den samme siden ganske mange ganger mens jeg fulgte med på brenneren. Til slutt klarte jeg heller ikke å holde meg lenger, og måtte bite i det "kalde" eple for å ut på do. Der kom likevel bålgropa til sin rett, for den var perfekt å gjemme seg i for å tisse når man er over snittet mørkeredd Vel tilbake i teltet spiste jeg litt frossent smågodt, og til slutt tok både hunden og jeg kvelden. I løpet av natta var jeg takket være den nye innerposen overraskende varm, men livredd for at kompanjongen min skulle fryse. Jeg våknet derfor med jevne mellomrom for å sjekke temperaturen i posen hans Da vi begge våknet neste morgen, var alt glemt.. Sola var på himmelen, og alle nerver glemt! Svelene til frokost ble likevel et litt for ambisiøst prosjekt i kulda, og kostet definitivt mer enn det smakte. Aldri har jeg lengtet så etter en pose real turmat! Nedpakking av teltplassen gikk supert, hvis man ser bort fra noen sporløst forsvunnede potesokker... Også på veien hjem stoppet vi på Heggelia, og til vår store glede var vertskapet det samme som dagen før. De siste kilometerne tilbake til bilen ble seige - hunden var lei, kald og sliten, og saftige gnagsår et faktum! Bilen var så kaldt at da vi hadde parkert hjemme, var den enda ikke varm Men det var heldigvis sofaen! Og der ble vi værende resten av kvelden, mens vi satte til livs resten av godteriet som var blitt for frossent til å spise på tur..

Jeg er amatør på alt dette, og dette her blir helt teoretisk sånn inntil videre, men jeg vil prøve meg på denne varianten når jeg omsider kommer ut på tur. Og funger ikke dette så kan jeg jo prøve noe annet som er blitt vist på youtube. Det jeg liker med denne løsningen, er at det er god skjerming i de fleste retningene. Med myggnetting over åpningen så skal resten av flatene på duken være tildekket. Inngangen er vel sånn kvatratisk i form, ca 1,16cm bred og høy. En uting, vil være at jeg risikerer å ende opp med rifter i duken hvis det er noe på bakken som stikker litt opp, og enda verre når man legger på vekt ovenfor som igjen trykker ned mot bakken. En nødløsning vil være å unnlate å bruke duken/tarpen på bunn, men da forblir jo en større del av duken ubrukt på denne måten hvis man bare ruller sammen duken inntil baksiden inne. En annen uting vil være regn som vil regne inn åpningen. En løsning da vil å sette opp en mindre duk/tarp utenfor åpningen, hvor man også kan sitte der på en stol. Varmen vil nok bli luftet ut, men dette skulle vel gi en del ly vil jeg tro, så sant det ikke blåser inn åpningen. Hm, det vil nok være mulig å ordne med et ekstra festepunkt midt på baksiden, for å få litt bedre takhøyde, usikker på hvordan akkurat dét vil se ut til slutt. Man kan bruke en rund sten i duken, og binde på tau og strekke ned til festepunkt og banke ned teltplugg. Denne duken/tarpen jeg skaffet meg har 12 festepunkter, 3 i den ene retningen og 4 i den andre. Dette går opp i opp med dette oppsettet, og man har en relativt lav "ridgeline" som går på tvers over åpningen. Det vil være festepunk i alle hjørnene her, og man skal kunne stramme denne folden på hver side av innsiden av døra opp mot tauet som holder alt oppe. En slags skalamodell nedenfor: Hvis man ligger med bena mot det lave hjørnet, så kan man ligge med hodet mot veggen nær åpningen for å unngå å ha hodet stikkende utenfor åpningen. Er fristende å ogsåbanke ned noen påler med tversoverstokk på baksida for å hindre elg å komme trampende gjennom baksida. Men, tja, kanskje et rep kan også duge som "gjerde" i en viss grad. Sånn apropos duk/tarp oppsett, man bør nok være forsiktig med å lage små rom uten noen ventilasjonsåpning tror jeg. Er et duk/tarp-oppsett jeg har sett som jeg aldri ville forsøkt å sove i selv, der åpningen er så godt som lukket til. Er kanskje ikke farlig for noen timer (eller kanskje det ér det, jeg vet ikke), men hvis man har dette satt opp i flere dager så blir det kanskje livsfarlig tenker jeg hvis det ikke er noen ventilasjonsåpning.

Å slipe dem slik at de blir lengre har jeg aldri lært meg Måtte ta en runde med måleredskaper jeg også, dette begynte jo å bli interessant på en nerdete måte. Når jeg måler det samme "innvendige" målet som @tubbs viste på sitt bilde, ser det faktisk ut til at mine ganske nye Trail på de minst slitte piggene har lengde på bare rundt 6 mm - jeg tviler litt på at de har vært 1,5 mm lengre da de var helt nye. De minst slitte piggene på mine gamle Light er 10 mm nå, og formen antyder at de kan ha vært et par millimeter lengre da de var ny (men aldri i verden 4 mm) - ellers er de mest slitte piggene nå nede i bare 7-8 mm. Generelt er piggene under forfoten betraktelig mer slitt enn under hæl - det kan nok ha noe med min måte å gå/løpe på. Da ser det ut til at Pro ligger rundt 14 mm, Light rundt 12 mm og Trail rundt 7 mm i faktisk pigglengde på nye brodder. Protester, anyone? Hvis ikke, er det jo greit å vite slikt når man skal velge.

På en helgetur, 2 -3 netter så er nok komfort og isolasjon viktigere enn å holde difusjon, svette og damp, inne i posen. På så kort tid blir nok ikke posen så fuktig at det vil være noe å bry seg med. Hvis du i tillegg bruker trekk utenpå posen, f.eks. Mammut grevling, så flytter du kanskje litt av fuktigheten over fra soveposen til dette trekket. Det finnes jo både sengetøy og lakenposer av flanell. Disse er veldig behagelige å ligge i. Ellers har jeg, på så korte turer, brukt en gammel vanlig tre sesongers sovepose, Ajungilak Iglo, med en vanlig tynn sommersovepose, Helsport Lom, inni. (Helsport lom, mitt dårligste soveposekjøp. Den er så tynn at den holder til å ligge inne med, men da bør helst ikke vinduet være åpent.) Denne kombinasjonen har jeg brukt ute under åpen himmel i temperaturer ned til -10o C, og det fungerer helt fint. Ellers husker jeg fra min barndom at vi hadde ulltepper til bruk i senga om vinteren. Når jeg overnattet hos mine besteforeldre om vinteren, i et hus bygget tidlig på 1900 tallet som kun hadde vedovn i stua, så var det alltid slike tepper i senga, og i tillegg til en dundyne som ble varmet foran en sprakende vedovn før leggetid så kunne ikke en konge legge seg i en bedre seng. Snakk med noen som har levd en stund, kanskje de har noen slike gamle ulltepper liggende som du kan få og sy innerpose av. Disse teppene er nok litt tunge, men sannsynligvis litt tova etter lang tids bruk, og sikkert noe av det beste du kan få tak i. Jeg fant et bilde av et teppe av denne typen og en side på nettet som viser slike tepper. http://langmyra.blogspot.no/2012/02/pledd.html

Her er man tydeligvis svært ekstremt forskjellig. En pose med T-comfort -4 og -16 på ME skalaen ville jeg brukt komfortabelt ned til omkring -4. (Trolig. Jeg er en T-comfort type. Min kone sover godt NED til T-max ) Kan ikke forstå at noen kan sove skikkelig varmt og komfortabelt i den posen ned til -16 grader, uten å jukse med hjelpemidler som varmeflaske/ekstra med klær. Er set stor forskjell på ME sleep limit og T-ektreme egentlig?

12-åringen har Osprey Ace 38 og 9-åringen har Deuter fox 40. Begge sitter godt på, men jeg synes Osprey sin er bedre å pakke så jeg liker Osprey-sekken best. Eldstemann har hatt sin sekk siden han var 9, til en tenåringen tror jeg jeg heller ville gått for 50-literen. Jeg kan gå litt med sekkene til ungene her, men veldig behagelig er det ikke da den blir for kort til meg - jeg er ikke spesielt høy (164).

Til nå har jeg kun erfaring med voksipose i barnevogna. Med to lag ull (tynt lag + ullgenser) sov, vår godt i -15-16. Nå vet jeg riktignok ikke den reelle temperaturen nedi vogna.

Hei, Har brukt Vokse pose til begge ungene våre det første året de var med på tur. Nå finnes det jo flere varianter av Voksi poser. Men mine erfaringer er positive. Eneste aberet er at det ikke er noe god mulighet for å få "lukke" posen. Har på de kaldeste nettene brukt dunvesten min rundt posen øverst, for å "lukke" den. Begge ungene mine har sovet dupp ute i "alle" slags vær. Og vi har vel vært ned mot et par minus på telttur med Voksipose. Som regel så har de vært så varme at de har krøpet seg litt ut av posen. Reduserte mengde klær, og begge to lå fint i posen. Har strammet hetten litt så de ikke aker seg ut av den. De kaldeste nettene så har jeg lagt en jerven duk over begge ungene. Hva T-comfort er. hakke peil. Men trolig 10-12 minus uten problemer.

Hei! Antall dager mellom forsyning varierer voldsomt. Den lengste perioden uten den muligheten tror jeg er 16 mil, men det er veldig sjeldent det er såpass. Resten av turen er det gode muligheter hver 1-5 dag, men kommer nok til å strekke det til tider da det kan være tidsbruk inne i bildet på å komme seg til byen. Når det gjelder klær så vil jeg nok kvitte meg med en del når sommeren kommer. Noe av klærne jeg starter med er godt brukt og vil ikke overleve hele turen uansett. Disse vil nok kastes et sted. Andre ting vil bli sendt fremover i posten slik at jeg kan plukke det opp seinere. Ellers blir det en del innkjøp av sko og diverse, grunnet slitasje. Og antagelig også innkjøp av noe varmere klær mot slutten av turen. Med en basisvekt på ca 6 kg så er det begrenset hvor mye som kan være med

Er vel bare arbeidstøy og de tykke militære jakkene i bomull, som er av de mest slitesterke. Vadmel er nok både slitesterkt (har 3 jakker, men lite brukt) og tåler glør godt godt, men de er ganske varme for allsidig bruk. Den jakka jeg har brukt mest, er en tykk militærjakke i tettvevd bommull, ble kjøpt i Nordamerika, i 1968. Mener det er en amerikansk M67 model, ensfarget grønn. 4 store utvendige lommer og med hette i krage. Utover 70-tallet og til litt inn på 80-tallet, brukte jeg den (som aktiv konkuranseskytter), ca 4 d/uke, året igjennom. Fra ca 84 begynte jeg også med kanopadling og jakka var en natulig ytterbekledning og har vel vært med på ca 350 - 400 dager bare med kano. Og hvor mange hundre dager den har vært brukt i fjellet (på jakt og noe tur) fra 85 vet jeg ikke. Den ble jo også brukt en del på jakt i skogen, de første årene. Men spessielt for skogsjakt, så har jeg kjøpt en del andre jakker, som har vært brukt mer. Var først for ca 8 - 10 år siden, at jeg kjøpe min første dress i gore tex, men den/de blir fremdeles lite brukt. Den M67 jakka har vært pensjonist, de siste 10 - 12 årene fra jakt og lengere turer. Men blir fremdeles tidvis brukt hjemmlig. Utvendig er det lite slitasje å se, bortsett fra på ryggen. Stoffet der har fått antydning til slitasje etter div, sekker, både "tunge" rammesekker og div andre mindre og lettere sekker. Lommene er fremdeles intakte. Inv. har foret blitt slitt i stykker nederst, ellers ok.

Jaja, så lenge jeg får det nedi kanoen eller festet utenpå sekken er det lite nok Skulle som sagt helst kjøpt ett Exped Megamat 12 MW, men det er litt dyrt for å bruke en gang i året. Og liggekomforten er nok ikke bedre enn biltemamadrassen vil jeg tro. Men det kan fort bli litt trangt for oss andre når hun får ett 73 cm bredt underlag Og så var det spørsmålet, om man må legge ett skumunderlag over denne luftmadrassen...

Som pute bruker jeg Hagløfs Apus Pillow, veldig god! For sidesovere kan Sea to summit Aeros preimum pillow kanskje være bedre. Låner tråden med ett relevant spørsmål: Min kone kan ikke fordra å sove i telt, men hun skal være med meg og ungene på en overnatting før ferien. Før jeg investerer i ett exped Megamat 12 Lite MW til henne, lurte jeg på å prøve en luftmadrass fra biltema. Spørsmålet er om det trengs ekstra skumunderlag sammen med denne når nattetemperaturen ikke blir under 10 grader? Og må skumunderlaget ligge øverst, eller vil det gi effekt under 22 cm med luft? Madrassen: http://www.biltema.no/no/Fritid/Campingvogn-og-bobil/Bo-og-sove/Luftmadrass-2000036329/ Vekt/volum spiller ingen rolle enda.

Da har vi vert på tur 16-18mai. Båten gikk fra Lysefjorden 15:30 og ankomst Flørli 15:45. Turen opp trappene 4444 Gikk meget greit. tungt og ubeskrivelig bratt i noen partier. alt er bart, men den siste biten på toppen ligger snøen i trappen. her MÅ man være meget forsiktig. Snøen er såpass løs. at man trør fort igjenom . dette løste seg med og gå på røret den siste 10 meterene. ca 2,5 timer opp trappen. turen fortsatte på grusvei innover til Flørvatnet hvor den første matpausen ble gjort. Det begynte og bli sent, så vi fortsatte og gå innover løypen til Kvernafjellet. vi fant en plass på toppen her og ligge i telt. nedover skåret var det mye snø og solen begynte og gå ned. Dette problemet tok vi dagen derpå. Etter en nydelig natts søvn så begynte en ny giv og komme fram. Strålende sol og vi lå akkurat over skydekket som fylte dalene under oss. et nydelig syn. kl 10 var sekken pakket og klar for turen videre. Dette skulle bli den tøffeste turen. målet for turen var og nå krysset inn til langavatn. Pga mye snø i fjellet så ble det en krevende tur. men en god del omveier. Vi kunne ikke gå langs turstien siden snøen var kommet godt i gang med smelte prosessen, av den grund så tørte vi ikke gå på snøen som lå nærme vann i fare for ras og hulrom under snøen. Fra skansen og til Låtervikvannet hadde stien åpenbart seg igjen og en fryd og gå. Men det vi ikke viste var at turen videre fra låtervik og innover skulle bli et sant mareritt. Og krysse bekken som rente ut i låtevikvannet ble en kald utfordring, her måtte man ta av seg skoene og vasse over. Følelsen av tørre varme sokker på beina. har aldri følt så godt som dette. Vi nådde fram til stien opp til Kjerag etter mye stamping i snø, hvor man falt igjenom til livet flere plasser. så ble dette den verste turen vi hadde. teltet var oppe kl 10 på kvelden. så det ble den tøffeste etappen. turen opp til selve bolten og ned til Øygardsstøl var gjort uten problemer. Alt i alt så var det en hard tur med 18kg sekk på ryggen. Turen anbefales virkelig, men bør gjøres på midtsommer..

I fare for å spore veldig av så er jo flåttsykdomer og spesielt borreliose et svært omstridt fagfelt med mange uenigheter. De faktiske tilfellene som utvikler seg såpass at de blir til lammelser og MS er heldigvis veldig sjeldent om man skal ta den seriøse forskningen på alvor. Forøvrig er det i år skjedd noen nye gjennombrudd på diagnostikk relatert til flåttbitt og nye og bedre metoder for diagnostikk og behandling kan komme - det er jo bra for de få som måtte bli rammet https://forskning.no/helsepolitikk-helsetjenester/2018/02/gjennombrudd-i-testing-av-flatt-sykdommer-borreliose-mikrochip