Søk i nettsamfunnet

Jeg kan ikke skryte på meg god helse, 36 år, ligger nett under 100 kilo, sliter med både kneskade og plattfot. Går med staver i fjellet for å unngå smerter i kneet. Klarer fremdeles å gå 15 km med 17 kg på ryggen i bratte områder helt uten stier. Kunne gått lengre også. Og da har jeg i tillegg gått og fisket når jeg kom frem, som fort blir noen kilometer til. Hvis du tar det med ro kommer du deg lett i gjennom en slik tur.

Nå har jeg ikke prøvd dette selv, men det finnes nå "monopodder" som også kommer med en trebensfot i bånn, noe ala denne fra Sirui: https://www.stavangerfoto.no/sirui/138009/sirui-monopod-p-325fl-carbon-monopod-med-støttebein Sikkert ikke den mest anvendelige for ulendt terrent, og heller ikke det rimeligste, men ville bare nevne det. Videre så har jeg et lite "tips" om et bordstativ fra Koolehaoda. Det er overraskende stabilt, og jeg brukte det senest i går med et fullformat og en 24-70 f2.8 og det stå fjellstøtt. Riktignok ikke på et fjell, men dog et bord noe som gjør alt så mye enklere. Du kan jo se mer her: https://www.amazon.com/Koolehaoda-Portable-Monopods-load：30KG-manufacturing/dp/B072FPZH9C Antar at du ser etter noe som kanskje rager litt høyere, så da kommer turen til mitt reisestativ i aluminium som ble kjøpt på Ebay i sin tid. Merket var Horusbennu, men tror ikke det merket finnes lengre. Det var Koreansk, men sikkert produsert i kina. Kostet 800 kroner for 15 år siden, og funker fortsatt. Skulle jeg hatt noe tilsvarende i dag, som ikke var reisestativet fra fra Peak Design, hadde jeg vurdert å sjekke ut AliExpress. Mistenker jeg fort kunne funnet noe tilsvarende som mitt eksisterende, til en rimelig sum. Det er nok ikke Gitzo kvalitet, men likevel såpass bra at det kunne fungert greit til det bruket jeg tror du skisserer

Så herlig ! Da er det bare å gi gass. 🥳 Man lever bare en gang. Det var fløt fortsatt en god del is på Holmavatnet da vi var der i midten av august. Packraften på bildet er en 270 modell, og Brorsan som lånte den var såpass fornøyd at han kjøpte den av meg etter turen. Han var vel den som kubbet rundt minst av oss, og den som var lur nok til å ha gore-tex på seg slik at han slapp å sitte våt i packraften. Da jeg var på besøk heime i Nord-Norge i fjor og padlet en lokal elv sammen med ham, fikk jeg sammenlignet den mot en en annen mindre packraft han har kjøpt i etterkant, der jeg startet med med den minste og kubbet rundt flere ganger, mens han satt den største å lo.. Da vi byttet var det en helt annen opplevelse. Elva var litt roligere nedover derifra, men jeg merket at 270 modellen var mye mere stabil og derav mye mere tilgivende i elva. Jeg er 170 og bruker som regel en Alpacka Denali Llama, som er rundt 250 cm lang. Jeg når ikke ikke frem til potongen, men har ikke padlet så heftig med den at jeg har følt behovet for å spenne bena mot potongen. Og jeg er ikke så interessert i å padle noe særlig heftige elver Om du kjøper packraft fra en velrenommert produsent så bare husk. Båtene tåler mye, mye, mye mere enn du tror. Vi dundret inn i og over steiner, og det var ikke akkurat rullestein med glatt overflate... og jeg tenkte i begynnelsen noe sånt som - "ja ja, da kommer reparasjonskit'ene vi har med til gode allikevel, og det var jo kanskje dumt av meg å låne bort packraftene til disse to kronidiotene som kjører over hver bidige stein de ser.." Reparasjonskittene ble aldri åpnet. Det var dog litt slitasje/noen riper på bunnen der setet er og der vi hadde føttene. (dvs det som stikker lengst ned.) Det som fikk mest juling var årene, Jeg hadde en Manta Ray Carbon åre, der skaftet er carbon og bladene i plast, mens de to andre hadde årer i hel karbon. På deres hadde hadde alle bladene sprukket (er sandwich konstruksjon med to ytre lag av karbon limt sammen). Så gutta endte med å kjøpe årene av meg til kost pris, da de var nye da vi la ut på tur. Så anbefaler en to delt åre med skaft i karbon og blad i plast. (eventuelt fire delt om du ønsker den mindre, jeg har det, men deler aldri åren i mer en 2 når jeg er på tur) Vekt er jeg usikker på. Men tipper den lå mellom 17-20 kg med alt. Siden turen for det meste foregår på rumpa, så unnet vi oss luksus som Helinox stoler, godt å drikke og annet snacks. Vi delte telt og kjøkkenutstyr. Tja, trenger du ny sekk da? Jeg hadde en HMG Windrider 4400, mens de andre hadde hver sin Osprey Exos 58. Innholdet mitt var pakket i HMG pod's og lå i en gjennomsiktig søppelsekk inni sekken. De andre to brukte vanntette pakkposer og gjennomsiktig søppelsekk. Sekken min er laget i vanntett materiale med tapede sømmer, så jeg hadde mindre vanninntrenging enn de andre to når både vi og sekken havnet under vann. Men vi opplevde ikke at noe utstyr ble vått. Lineren av søppelsekk var med hanker som ble knytet sammen i toppen med en enkel 'kjærringknute'. Så jeg tror du fint kan bruke sekken du eventuelt har, så sant du får plass til alt du skal ha med deg, og heller pakke innholdet i vanntette pakkposer og bruke liner av søppelsekk slik vi gjorde. Packraften, åren, vesten og hjelmen var pakket utenpå sekken mens vi gikk. Jeg har i ettertid kjøpt en ny sekk for kano og packraft turer, en nydelig blå Exped Expedition 80L sekk som er vanntett (rulletopp og tapede sømmer). Dette pga at sekkene fikk en del juling når vi kubbet rundt i elvene og måtte snu packraftene mens vi sto ute i elva, og materialet som sekken min er laget av ikke tåler så mye gnisning mot stein eller lignede før det går hull på den. Det ble ikke noe skader på den i løpet av turen, men ønsker å beholde den så lenge så mulig, så den er hensatt til gåturer. Exped sekken er bombesikker, men ser dessverre til å ha gått ut av produksjon. Et godt tips er å pakke sekken noenlunde full, med vekt tilsvarende det den blir på turen, blåse opp packraften, og teste løsninger for å feste den godt til packraften. Merk at en del spennreimer ikke låser så godt når de blir våte. Vi festet sekken slik at vi kunne ta den på ryggen mens båten hang på, og gå slik som på bildet, mellom partiene som vi valgte å ikke padle. Vi startet å gå klokken 1705 og var fremme ved Holmavatnet 2120. En distanse på ca 13 km, kveldsmørket kom noen kilometer før vi var fremme ved vannet. Det går vei helt opp til Middalsbu, så vi valgte å gå opp til hytta og så følge stien som går mot Litlos (Som vi forøvrig tok inn på andre natten, anbefales!) Er ikke så mye stigning, så opplevde det ikke som en spesielt tung etappe. Men vi hadde ett par og tjue varmegrader de første timene, så litt svette ble vi. Nå klør det i 'Packraft-foten' gitt !

Endringene er mye nyere og går mer ut på at de feks har begynt å samarbeide med motemerker om lite nyttige og svært dyre verktøy som dette. https://www.dfnionline.com/latest-news/victorinox-off-white-unveil-limited-edition-collaboration-22-11-2022/ De driver med mye rart og endringene har først skjedd de siste årene.

https://www.xxl.no/helsport-fjellheimen-x-trem-3-camp-telt-flerfarget/p/1150856_1_Style 5599,- for Helsport Fjellheimen X-trem -3. Passer for 2 personer vinterstid. Tåler mye. Stormmatter. Tungt telt tilpasset vinterbruk. 56% avslag ift Helsports veil pris på hjemmeside.

Veldig vanskelig spm og få da, i et så flott område! - Runda jeg hadde i går hadde mange flotte muligheter for overnattinger, så ikke noe galt valg der, bortsett fra at det kanskje kan være godt med trafikk nær stiene nå neste helg og helga etter som begge er langhelger med folk som skal på hyttene på Gautefall. Folkesky som jeg er, så trekker jeg helst langt bort fra stier og nærliggende vann, og setter opp telt/hengekøye der det ofte ikke går sti. Det er ikke fullt så bratte stigninger på denne siden som det er om man går fra Gjerstad-siden. - Solhomfjell-området har og noen flotte plasser, feks Maristjenn (populær plass rett ved stien opp til Solhomfjell), med Stortjørnane som en god backup en liten kilometer mot øst. Evt er det fint ved Svintjønn, sør for Solhomfjell-toppen. Og på andre siden av Uvdalen er selvsagt Kvenntjønnane, som og er en meget flott plass. Anbefaler da å parkere ved Heiland eller Sandtjønn om man skal i disse områdene. Men usikker hvordan stien fra Sandtjønn og ned til Uvdalen er nå, den blir rene elva nr det smelter snø eller regner masse, og for noen helger siden lå det mye snø nede i selve Uvdalen, der stien kommer ned og bort til p-plassen. Fra Heiland og over skal det være bra, gikk der for noen helger siden. Usikker på om Uvdalsveien er åpen. - Den virkelige kremen, ligger faktisk midt mellom, dvs Hanetarmane og vassdraget nedover. Stolsvatn, Hellersvann og Holmvann-området. Jeg skal kanskje dit selv til helga eller neste på min årlige pinsetur (som det finnes turrapporter fra tidligere turer, samt mye dagstur-innlegg om) - Vanskelig å veie den ene mot den andre, jeg hadde valgt i midten og kanskje gått fra Gautefall/Felehovet Sør og ned til Hanetarmane. Fint å telte på Stolsvassodden. Alternativet er å kjøre inn mot Canvas Hotel (sør for Hanetarmane) og gått inn derifra, kortere ut til området, men lang grusvei å kjøre. Vær obs på at det kan være en del syklister i området rundt Canvas Hotel og på stiene der.

Hei igjen. Det har tatt sin tid å svare. Ja, dette ble bra! 👏🙌 Vi har nå hatt en del turer i Stølsheimen, og på Vikafjellet (Stordalen, Selhamar, Åsedalen, Målset, Vik, etc). Det har fungert over all forventning. Så langt har vi bare benyttet oss av "sikringsbua" der det finnes, og vi har alltid fått ha denne helt aleine, noe vi er svært fornøyde med. Ikke bare synes vi det er koseligere men den varmes da også fortere opp og hunden kan være med oss hele tiden. Hovedhytta er jo mer sosial, men sikrings hyttene er koseligere og mer intime. Andre som dukker opp vil gjerne rett inn i hovedhytta, og til "det store kjøkken" der. Så må jeg påpeke at vi nok har vært heldige, for det har ikke vært en eneste innvending på at hunden fikk gå løs rundt i hytteområdet. Faktisk føler jeg det nesten som at det blir oppfordret til det (tar litt hardt i her). "Klart hunden må få løpe" eller "hunder må få utfolde seg" er setninger vi ofte hører når jeg spør om det er greit at hunden er løs - da gjerne av den eldre garde . Når vi ankommer en hytte gjør jeg som deg. Binder hunden til jeg har kommet i hus. Altså skrevet meg inn, og gjerne fått inn sekk og pikkpakk, og gjerne byttet til tørre klær. Har hatt steder hvor vi har blitt værende en dag eller to uten at flere har kommet for å være i sikringsbua. De kommer som regel utover ettermiddagen, lager mat, er sosial, og sover til neste morgen. Før de så setter kursen videre. Noe vi også gjør, men ved anledning har vi som sagt blitt en dag eller to. Dette liker vi faktisk veldig godt, spesielt om barna er med (10-13år). Det er godt å nyte nærområdene, slappe av, og bare eksistere. Hunden i bur har gått så som så...hunden liker ikke det, men godtar det med litt protester i starten når natten senket seg. Vi har nok kommet til samme konklusjon som deg at vi bør være fremme senest i 17 tiden for å være sikret de beste plassene - noen steder enda tidligere. Så langt har ikke hunden måtte sove ute. Jeg vil fremover prøve å ha med et lite telt om vi skulle komme i den situasjonen. Et ultralett 1-manns eller to-manns telt veier ikke så mye, og vi liker jo den måte best da vi kan få de riktig fine utsiktene etc.⛺️ Når vi går så er hunden en del løs, skal innrømme det, men jeg har båndet/linen festet i min egen midje og når vi ser folk komme, eller hundens kroppsspråk tilsier at noe , eller noen, kommer kaller jeg henne inn og fester henne. Det har fungert helt utmerket. Sauer eller kyr i området gjør ingen ting. Hun strekker gjerne på halsen og er nyskjerrig, men hun er rå på innkalling. Ofte kommentert folk på hvor lydig hun er, uten at det er en målestokk🤭, men som du sier kan man møte folk som er redd hunder, eller bare synes det er ubehagelig å møte løs hund - vi synes å ha funnet en fin balanse for at alle skal trives i fjellheimen.😇 Alt i alt er vi veldig fornøyde med erfaringene så langt, og denne sommer-sesongen skal vi gå fra Bergen til Voss 4-5 dager (innom så mange hytter som mulig), samt Stølsheimen en uke (jeg er ikke religiøs, men min katedral er Åsedalen), så får vi se om vi går til Solrenningen også. Dog har jeg et håp om å gå hele Aurlandsdalen (aldri gått 😩), og Hardangervidden på tvers er "on the bucket-list"- de to siste hovedsaklig med telt. Skulle jeg få meg ny bil blir det en tur opp i Romsdalsalpene (barndom der). Til slutt vil jeg sende ut et ønske om flere fellesturer i DNT for oss som har hund...og er singel 😂😉

Lørdagstur fra Gautefall til Reinvassnuten og Stolsvassnuten. Tenkte det var på tide å gå inn i mitt favorittområde fra andre siden denne gang, så da ble det en god tur på 2 mil og 6,5time. Parkerte ved Bjønntjønn og gikk derifra, men det finnes flere parkeringsalternativer, men da blir det mye hyttefelt-gåing, noe jeg ville unngå. Turen startet kaldt og grått vær, men når jeg var på Stolsvassnuten kom finværet og turen ble hyggeligere. Var en enklere tur uten bratte stigninger fra denne siden, enn fra Gjerstad-siden, så tung tur ble det heller ikke. Alle stikkryss var godt skiltet i de fleste retninger. Liten P-plass ute ved hovedveien: Fortsatt is på vannene her oppe. Utsikt fra Reinvassnuten og ned mot Reinsvatn. Stolsvassnuten, med Mjeltenatten midt i bildet, og Stolsvatn til venstre. Isfritt på Stolsvatn.. ...og isfritt nede ved Hanetarmane. Så nå er det bare å klargjøre fiskestanga! Bjønntjønnfossen: Løypa for dagen: Neste gang vurderer jeg å gå en annen sti tilbake fra Stolsvassnuten, som går på andre siden av det store vannet midt på bildet (Austre Breidvatnet).

Hvordan gikk det, 17 år senere? 😅 Selv bruker jeg chamois krem, som syklistene bruker. Har også en klatresalve til bruk på fingrene. Funker gull og hindrer klebing som fører til såre punkter.

Selv sverger jeg til slike i tablettform. Tar mindre plass, mindre søppel og billigere. Og enklere å posjonere (bare å knekke halve tabletter). Denne kjøpte jeg til rypejakta i fjor: https://www.xxl.no/maxim-maxim-total-hydration-appelsin-appelsin/p/1090108_1_Style Før har jeg brukt mye High5's varianter. Mange forskjellige smaker: https://bikeshop.no/high5/59072/high5-zero-tropisk-tabletter-80gr-20-tabletter For meg holder det som regel med halv tablett. Det handler egentlig mer om å få litt smak i vannet enn selve energien. Så da har jeg med en slik tube til ca 40 liter vann for ca 90 kr. Ofte på tilbud disse.

… eller er det fotballmål? https://www.instagram.com/p/C4yRwu9RD9s

Jeg har jo en bælgammal Nanokpose med glidelås på begge sider som jeg er superfornøyd med. Nå gikk jeg for denne: https://www.xxl.no/helsport-rago-superlight-dunsovepose-gra/p/1160438_1_Style?gtmProductListName=frequently-bought-together Litt lettere og litt lavere T-Comfort og så får vi se om sommerens turer bringer fasit.

Har brukt M77 fra førstegangstjenesten og HV i åresvis, både med papp /ull-såle og nye såler. Føler de aldri har vært særlig dempede over lengre turer men har ignorert det og spart penger ved å ikke kjøpe dedikerte fjellsko. I tillegg har jeg egentlig litt for store M77. Fikk en del gnagsår på beina sist tur og så gikk jeg en tur i terreng for en stund siden i bare joggesko. Fikk et kraftig overtråkk med hevelse over hele foten, så nå tenkte jeg at jeg kjøper meg noen skikkelige fjellsko med støtte denne gang. Tenkte jeg ville ha Alfa igjen siden mine forrige M77 varte i 10 år før jeg kastet dem. M77 er fine de altså, men selv med en runde bivoks og skokrem så kryper vann inn hvis du tråkker ned i dammer osv. Fordelen er at de tørker relativt fort. Så tenkte jeg ville ha Goretex denne gangen. Leste mye positivt om Walk King. Tenkte jeg skulle gi kunstig lær en sjangse. Så valget falt på Walk King Air A/P/S https://www.platousport.com/produkt/alfa-walk-king-air-aps/ Platou og flere nettbutikker har salg på disse akkurat nå til ca. 2800 kr. Fikk testet de i butikk og de passet godt til mine føtter i butikken iallefall. Får se hvordan neste tur blir..

En lang men virkelig flott tur. Det hadde vært en kald tur lørdag, med vind og lave temperaturer- Når sola så sviktet, ble det en tur med glidelåsen på jakken helt under haka. Søndag skulle alt bli så meget bedre. Det var snakk om sol fra skyfri himmel, lite vind, og selv om det ville være kaldt fra morgenen av, så ville det bli varmere etter hvert. Siden det heller ikke hadde regnet siste døgnet, ville det også bli en ganske tørr dag. Det var fortsatt en vårtur jeg gjerne skulle ha tatt. Jeg hadde gått turen fra Sælandsskogen til Bjødnali over Håfjellet, for så å ta over fjellet til Ristøl og Lauvlia og ned til «Skogen», rundt Engjavatnet og tilbake til bilen tidligere i år. Jeg skulle gjerne ta den flotte turen en gang til – minst.. Det er bare noen få år siden første gang jeg gikk denne turen, og den har alltid hatt merkelappen «langtur». Normalt har denne tatt meg mellom tre og fire timer. Det har alltid blitt en god pause underveis, og i flott vær er det noe å se fram til. Forrige gang jeg gikk denne turen, begynte jeg å fabulere om å ta med Bjursfjellet i samme slengen. Det ville gjøre turen omtrent en time lengre. Den gang ble det ikke noe av «omveien». Da jeg kom rundt Engjavatnet, kunne jeg kjenne at det var nok med den vanlige turen. Det kunne jo være at jeg var klar for en tur til Bjursfjellet denne gangen. Det var mange biler på parkeringsplassen i Sælandsskogen da jeg kom. Det var ikke så underlig, med den flotte værmeldingen Yr hadde for dagen. Som vanlig tok jeg opp mot Stølssletta og Vindskaret. Det var spor oppover, og jeg kunne se noen på vei mot Håfjelltoppen. Det viste seg å være kjent folk, og vi tok følge fra toppen og nedover mot Bjødnali. Etter å ha tatt bildet av treet til broderen, tok jeg fatt på bakken opp mot gjerdeklyveren i skaret ned mot Ristøl. Stien oppover var godt synlig og fortsatt var det nødlinger som viste vei. Det må være flere folk som går opp til Ristølnuten enn da jeg la opp nødlinger for et par år siden. På Ristøl var det folk, og vi fikk (som vanlig) en hyggelig prat, før jeg tok over myrene mot Lauvlia. Hvor det også var folk, men denne gangen ikke noen jeg kjente. Fra Lauvlia til «Skogen» var jeg alene. Heldigvis var dyra fortsatt ute på marka, og jeg kom meg greit videre rundt Engjavatnet. Bortover mot Bukatoa og Solkjenn, kikket jeg oppover mot Bjursfjellet, og tenkte at dette egentlig var dagen for å se om det ville gå greit å ta med denne på turen rundt stølane. Det ble til at jeg tok over «den søta hålå» og oppover traktorveien mot toppen. I langsomt tempo. Det startet et par omtrent samtidig, og vi holdt nesten samme fart oppover, så det kan ikke ha gått veldig sakte. Opp mot toppen så jeg en hel gjeng som startet på turen nedover, og da jeg satt med te og kjeks, kom det opp flere folk fra Eikeland - den bratte veien. Det ble helst folksomt en stund. Nedover bakkene, tilbake mot «den søta hålå», gikk det greit, men det ble ikke til at jeg «slapp» meg nedover bakkene, så litt stiv og støl var jeg nok. Den siste bakken på turen, under Bukkanuten, på vei mot Jærbuskaret, laget heller ikke problemer, selv om jeg ikke helt fikk opp farten. De siste kilometerne innover mot parkeringsplassen er – heldigvis – temmelig flate, og de går på god vei. Jeg kan ikke helt si at jeg kunne tenke meg flere bakker og kilometer på beina, da jeg sto ved bilen, men likevel syntes jeg det hadde gått bra. Formen og beina var fortsatt brukbar. Etter 16 – 17 kilometer og en god del høydemeter, var det likevel helt greit å sette seg i bilen – etter nesten fem timer på tur.

Du kan ta en titt på denne brosjyren for Pressfit-stenger fra DAC (brosjyre for Featherlite NSL, og brosjyre for Featherlite NFL), der ligger det et diagram med oversikt over bøyestivhet og vekt for de ulike stangtypene med de ulike diametrene. Under er da vist for ø10,2 mm Pressfit (blå horisontal linje), ø10,25 mm Featherlite NSL (rød linje) og ø9 mm Featherlite NSL (oransje linje). Det er ikke veldig stor forskjell mellom de to førstnevnte (blå og rød), og begge er vel betraktelig stivere enn sistnevnte (oransje), som er det som følger med Lofoten Pro 4 Camp (ut fra 2019-katalogen til Helsport). Om det er 9,6 mm NSL som fulgte med Lofoten-teltet så er disse noe stivere. I samme katalog kan man se at det er 10,25 mm NSL-stenger som har fulgt med X-Trem-teltene, delvis supplert med 9,6 mm NSL på enkelte modeller. Jeg mener at Helsport har levert DAC Featherlite NSL med alle X-Trem-teltene sine en stund (den siden der dette sto tidligere gir 404-feil i dag, men kan finnes her) : DAC Featherlite kommer vel ikke i 9,8 mm, og Lofoten Pro 4 Camp er beskrevet med 9 mm-stenger i en 2019-katalog fra Helsport som nevnt over, så jeg antar det er den stanga du mener? Jeg tror ut fra det som er vist over at det ikke er veeeldig mye å hente på å gå over til 10,2 mm Pressfit (244 vs. 220). Den store forskjellen kommer nok når man passerer 10,2 mm, da Pressfit-stengene leveres i større diametre enn NSL, som leveres med største diameter 10,25 mm. Mine X-Trem-telt er av noe eldre modell, så jeg har ikke stålkontrolll på stangtypene i disse, men det er nok ikke DAC-stenger i det hele tatt.

Også oppdateringer på facebook: https://www.facebook.com/share/p/Nmqssay3pDcb1UGx/

Her i hus har me Keron utan elefantøyrer og Patagonia med. Patagonia er nok stillare, men om det skuldast desse elefantøyrene eller om det skuldast det faktum at Patagonia er 3 p med lite fortelt og Keronet er eit 4 GT veit eg ikkje. Truleg ein kombinasjon. Har også budd mykje i Keron 3GT. Stillare enn 4 sjølvsagt. Like stilt som Patagonia? Usikker.

Skaffet en ny flaske med fuel nå. Demonterte og smurte opp o-ringene mellom flaska og pumpa, samt den som sitter i tilkoblingen og den som er i bunnen av pumpa. Testet først med ny fuel uten problemer, deretter bytta jeg til den gamle flaska, og jaggu funka den og. Så enten var det de tilsynelatende ok o-ringene som hadde godt av smurningen jeg mest anså som symbolsk, den siste rensen jeg gjorde forrige helg, eller så er det noe i klimaet som fortykner bensin ute på blankbøgda i Oppdal Tror uansett jeg skal prøvefyre denne grundig et par ganger før jeg tar den med ut som eneste varmekilde igjen, evt safe med å ta med gassdyse og en liten 100g gassboks. En kaffefilterrens av den gamle fuelen kan kanskje også være verdt å gjøre for sikkerhets skyld i tilfelle det er noe der som tettet.

Dette er jeg absolutt enig i. Mange sier «storm» om frisk bris med litt kuling i kastene. Forskjellen på 10-15ms vind er veldig stor. 15-20 er enda større. Og forskjellen mellom 20-25ms er enorm. Synes jeg da. Jeg antar jeg har hatt Unna ute i 17-18ms kastevinder, middelvind kanskje 12-13ms. Det tålte det bra, men det er mye bevegelse i teltet. Det har to store flater, men de barduneres jo ganske greit egentlig. Jeg tror det ville taklet 20m/s, det har jo blitt brukt under Sydpol ekspedisjon, har jeg blitt fortalt (men med hvilke stenger, aner jeg ikke). Unna kan brukes med tykkere stenger, (staika stangsettet?), og det er mange som visstnok er fornøyd med det, har jeg lest. Usikker på om doble stenger går i stangkoppene der, men jeg tror faktisk det. Det vil jo gjøre at teltet blir betydelig roligere. Jeg tror det vil være ett godt valg om det skal brukes i mye skittvær, for tykkere stenger på over 10mm er veldig mye stivere enn DAC Featherlite 9,X mm, som brukes. Solou derimot, er vel dokumentert bra i stor vindstyrke på Youtube.

For ett eventyr det var å krysse Hardangervidda, alene. Og for ett (u)vær det har vert! 😅 To dager før jeg reiste var det -19C og gnistrende vinterføre! Uken etter at jeg har kommet hjem skal det igjen være stabilt med kuldegrader, og tørr fin snø. Jeg pleier ikke å være så heldig med været, og har måttet håndtere det værste man kan få på vintertur: ØS PØS REGNVÆR! Hadde jeg ikke vert Bergenser, ville jeg dauet på vidda 😅 Dag 1 av 7: Haukeliseter - Mannevatn Distanse: 11km Temperatur: -2C - +2C Sikt: Stort sett whiteout* Vær: Snø, regn Vind: Rundt 1-5 m/s. Startet sent på ettermiddagen etter å ha gått av bussen ved Haukeliseter. Det hadde snødd i mage dager, så det var dyp snø. Det var rundt null grader, vindstille og snøvær. Det ble noen heftige høydemeter, med en tung pulk på slep. Jeg har jo med mat, utstyr og drivstoff for 7 dager på tur. Planen er å følge kvistet rute innover fjellet. Det var stort sett whiteout, så jeg ser ikke forskjell på himmel og bakke. Kvistene er fjernet deler av strekningen (på grunn av villreinen), og en gruppe som kom ned sa jeg burde snu fordi det var umulig å finne veien og se hvor man går. Jeg forsikret om at dette gikk fint, og fortsatte. Jeg orienterte meg etter GPS, og jeg kunne skimte stavhullene i snøen, og noen steder skispor, etter de som kom ned. Da går jeg ihvertfall ikke utfor en kant. Jeg følger disse så lenge det går, og slår leir om jeg ikke har spor eller kvister å følge. Det sluttet å snø, og gikk over til REGN! Det skal ikke REGNE på hardangervidda i begynnelsen av April! Litt forbi Mannevatn kom kvistmerkingen tilbake. Første leir ble etablert, og det ble brukt en del parafin på primusen for å tørke våte klær utover kvelden. På vintertur pleier ting å holde seg ganske tørt, så dette regnet, kombinert med kulde, snø og vind, skapte mye utfordringer utover uken. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rIrX4sLai/?igsh=cG04bDJvMWc2ZjRt Dag 2 av 7: Mannevatn - Hellevassbu Distanse: 14 km Temperatur: 0C - +2C Sikt: Tidvis god sikt Vær: ØS PØS REGN! Vind: 6-12m/s, kastevinder ca. 15-19m/s Da jeg kom ut å skulle ta ned teltet var ALT glasert! Ett tykt lag is dekket alt av telt, barduner, ski og pulk. Det var yr og kald vind, altså underkjølt regn. Etter å ha banket og skrapt is av alt utstyr, gikk det over til ØS PØS regnvær! Dette var helt feil til å oppdage at membranet i ski buksen min er utslitt. Jeg kjente vannet trenge gjennom langs bena, og fyllte opp skiskoene til randen med vann ganske fort… Det hadde også snødd mye om natten, så jeg gikk i dyp våt løssnø med sørpe på toppen. Skituppen var ofte under snøen, og hvert stavtak sank 40cm ned i snøen, og trinsen tok med ett halvt kilo sørpesnø opp for hvert tak. Jeg rakk å tenkte at med disse forholdene kommer jeg ALDRI til å nå Finse, før også vinden tok seg kraftig opp, og sikten ble dårlig. Vannet surklet i skiskoene, og jeg visste at teltet var pakket ned helt vått. Etter 14km i sørpesnø ankom jeg Hellevassbu, og var helt utslitt. UAKTUELT å sette opp telt nå, og bruke hele natten på å tørke ting. Her var flere som hadde søkt tilflukt fra uværet, og ikke hadde beveget seg ut i dag. Det ble fyrt i alle vedovnene, og alt ble hengt opp til tørk. Utover natten hadde jeg høy hvilepuls, og hørte uværet ta seg opp utenfor hytten. Jeg kvapp og våknet hver gang hytten ristet. Det var gått over til kraftig snøvær, og om det i det hele tatt er mulig å bevege seg ute i morgen, blir det blodslit gjennom dyp løssnø… Shit, jeg kommer meg aldri til Finse… BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rRtW1tlqN/?igsh=b2xnNWt5dnlwZDZn Dag 3 av 7: Hellevassbu - Bismarvatnet Distanse: 31 km! Temperatur: -4C - +5C Sikt: Stort sett veldig bra sikt. Vær: Mest sol! Og snøfokk Vind: Mellom 0-15m/s, kastevinder ca. 17-20m/s Alt utstyr og bekledning var tørket, og jeg var klar til å prøve meg ut. Jeg fant en søppelsekk til bagasjen, og laget en «regnskjørt» av en annen søppelsekk slik at jeg kanskje overlever i tilfelle mer regn på turen. Der blåste heftigere enn i går, og det føyket godt langs bakken, men vindretningen betydde medvind - så jeg prøver. En ting vind gjør, det er å lage bra SKIFØRE! All snøen fra natten hadde blåst bort, og regnet hadde fryst, så det var skareføre, og jeg kunne gå fort. Vinden bakfra er MYE bedre enn vind imot! Første par timene var det riktignok mye oppover. Og fokksnøen som kom bakfra smeltet når de traff bindingene som solen varmet opp, og det iste hele tiden mellom skosåle og binding. Isen og måtte fjernes ett par ganger i minuttet til tider. Aldri opplevd maken, men om det ikke fjernes kan man trakke ut bøylen av skotuppen, og da er turen over, for det er en av de få tingene som ikke går å reparere i felt. Fenomenet varte heldigvis bare en times tid. De fleste holder seg nok inne i dag på grunn av vinden, men jeg storkoste meg. Jeg så kun èn gruppe på tur, eller var fjellet folketomt. Jeg gikk innom Litlos Turisthytte og støttet de med å kjøpe meg en kaffe og noe attåt. Etter lunch ga vinden seg og Hardangervidda viste seg fra sin beste side! 😍 Etablerte camp på Bismarvatnet, og siden det kun har føyket snø i dag, og ikke regn, kunne jeg krype i posen varm og helt tørr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5sPcmFNQv3/?igsh=MWJ5NzN4NWVsZmRvMQ== Dag 4 av 7: Bismarvatnet - ved Trondsbu Distanse: 27 km Temperatur: -4C - +6C Sikt: Alt fra god sikt, til whiteout Vær: Skyer, litt tåke, og REGN (igjen)! Vind: 0-10m/s, kastevinder ca. 12-13m/s NYDELIG morgen! Kuldegrader og lite vind. Pakket ned leiren, og børstet alt omhyggelig fritt for snø slik at alt skulle pakkes tørt ned. I dag blåste det relativt lite, målt i «Hardangervidda-skala». Jeg traff på folk fra Sandhaug Turisthytte, de forteller at det skal komme regn i dag, og ekstremt mye vind i morgen. HVA!?! Jeg som trodde kampen mot uværet var over for denne uken! Jeg kom meg relativt kjapt og greit til Sandhaug. Føret var greit og jeg kunne til en forandring gå litt uten hette og slalombriller. Jeg gikk inn på Sandhaug for å sponse de med en kaffe. Været ble værre, og hytten ble fort fyllt opp av gjester som søkte tilflukt for været som skal komme de to neste dagene. Flere som prøvde å krysse vidda, tar to dager her og går hjem igjen, pga. uværet som kommer. Det begynte å regne i det jeg gikk fra Sandhaug. Skjørtet jeg laget av søppelsekken klarte å holde vannet ute av buksen, selv om det ser helt idiotisk ut. Heller tørr og teit, enn våt og kul. Den våte snøen gav etterhvert sugende føre og seig framdrift som sugde energi. Satt opp teltet litt forbi Trondsbu. Utstyret ble nøye tørket med klut før det ble tatt inn i innerteltet. Helt tørr bolig, men dagens klær var helt våte og ytterteltet var ikke ett blivende sted, fordi det regnet kondens fra ytterduken når den ristet i vinden. Primusen kom i gang, klær til tørk i taket, snøsmelting, matlaging og annet «husarbeid» tok resten av kvelden. God natt. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5seg2VtTaX/?igsh=MWxuc3Y5azhvemdxZA== Dag 5 av 7: Ved Trondsbu - Kjeldebu Distanse: 15 km Temperatur: -1C - 5C Sikt: Greit først på dagen, så totalt whiteout. Vær: Brutal vind, sol, skyer, snøfokk! Vind: 13-18m/s, kastevinder målt med vindmåler til 25m/s!!! Fikk pakket teltet relativt tørt, til tross regn i går. Det har blåst opp i løpet av natten og fryst på i dag. Kanskje er det slutt på regn? Skareføre og fokksnø leverte meget bra glid! Når jeg nærmet meg Dyranut økte vinden på kraftig, og kom rett imot. Så kraftig at kortfellene ikke gav godt nok feste på flatene lengre! Vinden tillot ikke å stoppe for å skifte til langfeller. Etappen til Dyranut Fjellstue ble derfor ett blodslit. Spiste lunch der og fikk skiftet til langfeller. Imens var det kolonnekjøring på veien. Planen var å gå ett stykke forbi Kjeldebu, med Kjeldebu som nødly om det skulle bli for ille. Vinden ble etterhvert så brutal at fokksnøen satt ned sikten til nesten ingenting. Jeg måtte gå forbi kvisten langs ruten, og søke etter neste kvist mellom bølgene av snøfokk. Brått blåste det så mye at vinden endret lyd fra skrikende uvær til dyp bass, og jeg så en tømmerstokk komme fykende rett over meg! (Trodde jeg). Men det var snøfokken som begynte å «rulle» i bølger over hodet på meg, og laget «tømmerstokk-skygger». Nå var det ikke kjangs å få satt opp telt lengre. Så plan B blir å grave en kantgrop, og vente der til det er mulig å campe. Men siden det ikke regner er jeg tørr, så jeg holder varmen godt. Jeg vet hvor jeg er, og hvor jeg skal: Kjeldebu! Jeg fortsetter! Ved Kjeldebu er det kaotisk! Jeg finner etter en stund døren til hytten, og må ta av skiene forsiktig for at de ikke skal fly avgårde. I det jeg skal ta tak i døren og kaste inn skiene stuper en mann ut. Han holder døren åpen med hele kroppen, mens det sitter en dame på huk og tar tak imot skiene og bagasjen. Det er umulig å høre hva de sier. Døren smeller igjen bak meg. Ikke overraskende så jeg ikke ett eneste menneske utendørs i dag. På dette tidspunktet melder NRK om at forholdene er så dårlige at kolonnen har kjørt seg fast på Hardangervidda! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5s6_XsMM99/?igsh=ZzU4aHJjMGNhbGRu Dag 6 av 7: Kjeldebu - Store Hansbunuten - Distanse: 23km - Temperatur: -1C - +4C - Sikt: 1km tidvis. Ellers tåke og yr - Vær: Regn, og sludd, igjen… - Vind: 8-13m/s, kastevinder 17-19m/s Utsikten fra hytten var nydelig, hadde det ikke vert for været… Vinden pisket nemlig våt nysnø, sludd og regn opp langs vinduene. Det ble ikke tatt ett eneste bilde under marsjen i dag. Det er ikke så enkelt, eller fristende, når alt er vått og kaldt. Bakken var dekket med myk bløt nysnø, men det var ikke sugende føre (enda), så framdriften var god. Vinden var rolig, foreløbig. Etterhvert tok vinden såpass mye at jeg måtte støtte meg på stavene i kastene, og det regnet og sluddet sideveis. Jeg ble pissblaut, skoene ble fyllt med vann, hanskene ble gjennomvåte, og det var mye motbakker. Føret ble sugende når snøen ble våtere. Jeg gikk hele dagen uten å ta pauser, det var for kaldt og vått til det. Slikt vær og føre krever mye energi. Oppsett av teltet var litt utfordrende i de sterke kastevindene som nok var minst 15m/s+. Men dette har jeg øvd på hjemme, så oppsettet gikk bra. Utpå kvelden måtte jeg ut igjen å grave snøankrene til bardunene dypere ned i snøen, for vinden dro de opp! Glidelåsen i ytterteltet ble jobbet opp av vinden, jeg måtte derfor improvisere med litt tråd og knyte igjen glidelåsdrageren. Resten av kvelden ble brukt til primusfyring og tørking av klær, mens teltet ristet ganske mye i vinden. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5taP9zIFv0/?igsh=MTYya2RjZXh6eWl2Nw== Dag 7 av 7: Store Hansbunuten - Finse! Distanse: 7 km Temperatur: -1C - +4C Sikt: God sikt Vær: Litt sol, og litt regn. Vind: 6-8m/s, kastevinder på 10-12m/s Siste dag! Kanskje for første gang har jeg tid til å gå ut av «planlegging og gjennomføringsmodus», og kjenner i magen at turen snart er over og at krysningen faktisk kommer til å bli gjennomført! Krysningen av Hardangervidda har ikke bare tatt 7 dager. For meg har den tatt 3 år, på en måte. Siden jeg for 3 år siden lå i teltet, i storm, utenfor Krækkja, og dro ned til Haugastøl dagen derpå med halen mellom bena, har jeg hatt ett ønske om å fullføre det jeg startet på. Men, dagen begynte nydelig, og med lite vind. Flekker med blå himmel, og gløtt med sol, kledde fjellene i området veldig godt. Etter å ha pakket campen, for siste gang, begynte jeg på sjarmøretappen ned til Finse. Enda en gang begynte det å regne, og blåse litt, men det plaget meg ikke i det hele tatt. Jo nærmere jeg kom Finse, jo sterkere ble mestringsfølelsen. Og enda sterkere ble den av at jeg hadde gjennomført turen alene, i dårlige forhold, og med mange uværsdager i løpet av uken. Planleggingen av turen har også krevd sitt. Siden jeg har gått alene, og må klare meg på egenhånd, utenfor mobildekning, har jeg alltid måttet ha plan A, B og C, i tilfelle det skjer noe uforutsett. Jeg har snudd ruten i forhold til været, og jeg har flere ganger i løpet av turen møtt på folk som gir opp på grunn av vær og forhold. Det har fått meg og til å tvile. Da jeg ankom Finse kjente jeg meg: ustoppelig! For ett eventyr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5t2buaIsZc/?igsh=MTZmZHloYzcyNm0xZQ== IMG_5221.mov 73445371019__C9E1479D-05FF-41C1-85AE-72883D66D23A.mov

Jeg bestilte også 02. april. Min ble sendt 03. april, fra Sverige. Mottok hentemelding på eftan 08. april. Sentralt i Innlandet, for min del.

https://www.europris.no/p-engangshanske-l-xl-50-pk-nitril-193368 Engangshansker, det er ikke ment som en spøk. Sommerstid så kan et par nitrilhansker utgjøre en enorm forskjell når det er vind og kaldt, og det kan ofte være nok. Du kan også kjøpe stor størrelse for å ha utenpå andre hansker, slik at de blir 100% vanntette. Ikke undervurder denne løsningen, for vindtette (ikke vanntette) hansker er vanligvis mer komfortable sommerstid, men med en nitril-hanske utenpå har du plutselig hansker som er både varme og helt vanntette. https://www.skittjakt.no/scierra/204224/scierra-lite-glove-m-lett-og-vanntett-fiskehanske?channable=053c6769640032303432323479&gad_source=1 Bruker de her en del sommerstid, de et helt vanntette (også på toppen av hansken) så de kan bli klamme inni (hvis du bruker dem lenge), spesielt om du svetter mye på hendene. Men for min del er de veldig gode å ha i sekken. Gir ikke mye varme, men beskytter mot regn eller stiv kuling på en god måte. Veier også lite og tar liten plass. https://www.xxl.no/norrona-finnskogen-ws-hanske-gronn/p/1049837_1_Style Norrøna Finnskogen, litt dyre hos XXL nå, jeg ga vel bare 400 kroner for mine. Vindtette, ikke vanntette, med tynn lær på innsiden og muligheten for å stikke fingeren ut. Veldig fine til bruk ved feks fiske. https://www.skittfiske.no/sealskinz/249971/sealskinz-all-weather-sporting-glove-s-100pcnt-vanntett-og-vindtett?channable=056dcc696400323439393731d8&gad_source=1 Enormt gode hansker, fungerer veldig bra tidlig vår og på høsten i regnvær. Vanntette med mulighet for å stikke fingeren ut. Men blir hakket for varme om sommeren. Mulighet for å brette fingeren tilbake, veldig fint om du skal fiske eller bruke mobilen.

Lite mobildekning i fjellene. Har lagt ut oppdateringer på Facebook. 6 dager og 125 km tilbakelagt. Mye opp og ned. Supersosialt. Er på et hostel nå og har lastet opp en video https://www.facebook.com/share/p/EdxxCxb8w5sUB1fc/

Hmm, kan altså vare snø der oppe den tiden? 35 kilo. Det er en gedigen sekk det at gå med i 14-17 dager. Hva er det for sekk du bruker som klarerd 35 kilo inne i? Jeg har en Alpinist-sekk som skal vare sånn 130 liter eller noe. Når jeg begynte Norge på tvers veide den 30 kilo men da var den stoppfull. Hade ikke kunnet fylle opp denne sekken mer enn dette. Så intressant at vete hva for sekker folk kjør med som klarer så mye som 35-40 kilo. Har tidigere hørt om folk som gått med 35-40 kilo. Men i min sekk får jeg ikke ned så mye tror jeg. Hade nok tenkt gå med telt om jeg tar den turen, siden pengene er litt av et problem. Blir nok Hardangervidda på tvers, denne turen eller eventuellt noen tur i Jämtland i Sverige om det blir dåligt med penger og tid.

Været kan ingen spå så langt frem i tid, men du kan se historiske værdata på yr.no eventuelt. Jeg var der en ukes tid i starten av juli i fjor, og det var mygg-o-rama hele uken, bortsett fra noen dager med nok vind til at det gikk greit å ikke gå med full tildekning. Som flere nevner, enkel start er fra Elgå - Enten båt-transport med Femund II, eller gå til fots inn. Vi gikk inn til Revlingen og tok båten opp til Haugen gård. Derfra gikk vi en større runde både på og utenfor sti og endte turen i Synnervika hvor vi tok båten ned til Elgå igjen. Ta med søpla di og ikke brenn Real Turmat på bålet så er mye gjort 😁 Det er ikke så mange som har skjønt den i Femundsmarka.