Søk i nettsamfunnet

Er definitivt ingen gram-jeger, men med alderen så vil kroppen gjerne ha litt mer komfort (lettere sekk) på ukesturer. Det går i Excel her også, men liker det å kunne se totalvekta før sekken pakkes fysisk. Mye kjekt å ha kan nok ligge igjen. Kommer jeg meg ned på 25 kg inkl. packraft og sikkerhetsutstyr så er jeg fornøyd. Ukestur uten packraft bør komme på rundt 18-19 kg, da er jeg veldig fornøyd. Legger ved min pakkliste. 01. Pakkeliste_MAL_UKESTUR med ryggsekk_inkludert VEKTBEREGNING.xlsx

Du kan ta en titt på denne brosjyren for Pressfit-stenger fra DAC (brosjyre for Featherlite NSL, og brosjyre for Featherlite NFL), der ligger det et diagram med oversikt over bøyestivhet og vekt for de ulike stangtypene med de ulike diametrene. Under er da vist for ø10,2 mm Pressfit (blå horisontal linje), ø10,25 mm Featherlite NSL (rød linje) og ø9 mm Featherlite NSL (oransje linje). Det er ikke veldig stor forskjell mellom de to førstnevnte (blå og rød), og begge er vel betraktelig stivere enn sistnevnte (oransje), som er det som følger med Lofoten Pro 4 Camp (ut fra 2019-katalogen til Helsport). Om det er 9,6 mm NSL som fulgte med Lofoten-teltet så er disse noe stivere. I samme katalog kan man se at det er 10,25 mm NSL-stenger som har fulgt med X-Trem-teltene, delvis supplert med 9,6 mm NSL på enkelte modeller. Jeg mener at Helsport har levert DAC Featherlite NSL med alle X-Trem-teltene sine en stund (den siden der dette sto tidligere gir 404-feil i dag, men kan finnes her) : DAC Featherlite kommer vel ikke i 9,8 mm, og Lofoten Pro 4 Camp er beskrevet med 9 mm-stenger i en 2019-katalog fra Helsport som nevnt over, så jeg antar det er den stanga du mener? Jeg tror ut fra det som er vist over at det ikke er veeeldig mye å hente på å gå over til 10,2 mm Pressfit (244 vs. 220). Den store forskjellen kommer nok når man passerer 10,2 mm, da Pressfit-stengene leveres i større diametre enn NSL, som leveres med største diameter 10,25 mm. Mine X-Trem-telt er av noe eldre modell, så jeg har ikke stålkontrolll på stangtypene i disse, men det er nok ikke DAC-stenger i det hele tatt.

Villreinen er sterkt truet. Bestanden må reguleres, siden dyrene ikke kan flytte seg mellom de 23 ulike områdene de nå står i. Det er mangel på vinterbeiter siden dyrene skremmes bort fra å flytte seg dit de vil. Jakt er måten man i dag regulerer stammene på. Om dette heller gjøres med andre virkemidler har ikke jeg sterke meninger om. Det kan for eksempel gjøres med avskyting av SNO. Aktivitet som legger ytterligere press på villreinen må begrenses. Turisme osv har dokumentert negativ effekt. Dette er hensyn som går foran allemannsretten. Her lages det en stråmann som man hevder uthuler allemannsretten. Allemannsretten har aldri gitt rettigheter til å ferdes i naturen på en måte som truer dyrelivet. Nå handler det om å finne nivåer for tilgang som er akseptable for både folk og rein.

Stort sett enig i at det ikke trenger å være for varmt. Men er fornøyd om det blir mindre regn en vi hadde i 23...

For å bokstavlig talt helle litt kaldt vann på ideen.. Du må huske at vannene er rundt 1500 meter, og du sier tidlig Juli. Her er området 24-6-23. Som du ser, mye is og snø, lite fiskemuligheter. Mens dette bildet er fra 9-7-23. Full isløsning Men fisket er normalt sett dårlig under isløsing og rett etter, det må gå ca 2 uker etter at isen går før ørreten våkner skikkelig. Det vil si at godt fiske først dukket opp i slutten av Juli 2023. Hvis du vil ha en fin tur i begynnelsen av Juli så bør du holde deg lavere. 1200 meter vil være et tryggere valg. Dette er området rundt Tyin 24-6-23. Som du kan se har snøsmeltingen rundt Tyin kommet lengre, det samme gjelder Steinbusjøen som du kan se til høyre i bildet, og Øyangen. Men selv der så er ikke isløsingen helt ferdig. Du kan feks fremdeles se is på vannet. Men jeg ville fremdeles ha anbefalt dette området over det du har valgt deg ut fordi det er lavere. Du kan feks parkere ved Tyin og gå til Steinbusjøen og rundt, kanskje videre opp i fjellene, det er et fint og ganske så urørt område. Og hvis du er skikkelig heldig så er vannstanden i Steinbusjøen og Øyangen lav, og du kan fiske i de små kulpene som ligger i mellom. Det kan gi et heeelt fantastisk fiske siden fisken trekker mot områder med varmt vann. I begynnelsen av Juli vil dette være et mye tryggere valg.

Hei Litt OT, men jeg er (som vanleg) enig med Dompappen mht Malamute. Se bare på TV-serien med frilufts Tonje? i Canada med malamute som krangler, biter og må sys flere ganger - og det innenfor samme flokk. Har både lest og vært i kontakt med Gisle Uren, som har noen helt klare retningslinjer for valg av Grønlandshunder ( og andre hunder) både til flokk og avl. I flokken helst i samme familie = ulveflokken; til avl selvfølge IKKE av hensyn til innavl. Derfor var jeg selektiv med 2 ny AH som skulle være enten brødre eller vokset opp i samme flokk. Det ble det siste og de 2 hannhunder på nå 5 år krangler aldri sammen, og de kan gå løs sammen i hundegården!! Gisle boken står bak meg på reolen og er meget leseverdig!!! Men de fleste her på forum er godt kjent med selve lejrlivet mm. som han også skriver om. Jeg bruker samme anorakk og gjenbruker den slitte "kontorgenser" som ull-undertrøye likesom Gisle, så vi er visst ganske på linje.🙂 Grønlandshund er trekhundenes "traktor", hvor Alaska husky er sportsvognen. Sibir vel et sted i mellom. Grønlandshund har nok en sterk "ulveflokk" mentalitet, så nykommere må innordne sig i rangordenen, hvilket ikke altid er en enkel sak. Endelig trives både de, Sibir og AH nok best flere sammen dvs. minimum 2 stk. Bra at Tessatroll derfor har 2stk. som sikkert er meget snille! Og det er altså på Grønland hunder som ikke betenker sig på å gå løs på en Isbjørn!! Til Malin: Har du tenkt over om det skal være hann eller tispe?? Tisper har løpetid 2 ganger i året, men det er egentlig ikke noe problem, bortsett fra noen av de blir mer kranglevorne eller tar en pause på ca. 3 uker og blir matvrak og legger på sig i den tro de skal ha valper!? Tispen her i huset har 2 x 3 ukers pause i året fra noe trekkvillighet. Men det er hannen som har "løpetid" og går på veggene og spiser ikke i ca. 10 dager under høydepunktet. Det kan bli litt slitsomt - nettopp ferdig med en løpetid!! Men andre tisper er helt motsatt!! Tisper er heller ikke nødvendigvis mer fredelige: - tispe kan være tispe værst - og så kan det bli ganske alvorligt og langvarigt. Men fullsstendig individ avhengig. Jeg har kennelklubbber ( ikke spesiellt norske) litt i vrangstrupen: Bare se BBC utsendelsene om innavls sykdommer fx. Schæfer: De skal med død og makt iflg rasetandard ha et fallende bakparti, som ved lang avl har medført hoftedysplasi, kalvbeinhet mm. så de enn ikke kan hoppe opp i en politibil! Politiet bruker derfor nå andre raser eller fra særlige linjer av schæfer. En "skjønhetsdommer" hos Cruft , England, ble konfrontert med dette av en veterinær: Hunden var nærmest invalid, men "sådan skulle den se ut". Ingen ulv, husky eller tilsvarende har sådan bakparti! Vi har venner med Schæfer nr. x. Det er grenseløst, hva de har vært til veterinær med!! (Værre enn hest, hvor man like gjerne kan la vet flytte inn (spat, fnat, snave, snive, kolikk, shaking head, halt, hoste, ringorm mm) Har også sett utstillinger i "småhundeklassen", hvor det viktigste var å være bra damefrisør før utstillingen - og de hvite hunde ble pudret med talkum, så de så hvitere ut!! Det sammme med alle flatsnuter mm. Min egen buhund hadde en ekstra tann i munnen. Den kunne vi bare trekke iflg. avlerne, (som i øvrigt var frosset ut av buhundeklubben, fordi svarte buhunde ikke var korrekte på det tidspunkt), så ville vi ha en bra utstillingshund - javel, men genet for ekstra tann ble vel ikke trukket med ut mht avl?? På et tidspunkt (1960-tallet??) ville noen i Grønlandsmiljøet importere noen hunder fra Grønland for å få ny gener til en liten populasjon, men fik nei fra Kennelklubb miljøet, for nå hadde man endelig fått så fine ensartete "Grønlandshunder" i Norge. Det er forbudt med andre hunder på Grønland! Presten, legen mv evt fra Danmark kan ikke ta sin "teppetisser" med!! For Inuitterne sin del kan Grønlandshunden likne på en hyene - bare den trekker og år på isbjørn! Danmarks TV DR har en serie om "siriuspatruljen" hvis man vil se grønlandshund. Mine 2 gamle huskyer er mye polarhunde med stå ører, bra pels mm. De 2 ny AH har "flappører" og i 35 kg klassen og noe hyene aktige. De er meget snille, men ville foran noet bevegeligt. De trekker som bare det. I noenlunde føre over ca. 2 mil: ca. 12 kmt i snitt og 23 kmt topphastighet og det bare med 2 hunde. I tungt føre forleden var vi ned på 6,5 kmt i snitt med en dårlig slede. Til Malin vil jeg stadig mene at en av "mellom-spissene" fx islandsk fårehund eller en av lapphundetypene evt elghund/AH blanding kan være et bra valg til alle typer ture med kløv - og noe trekk, særlig snørekjøring, hvis en av de større og tyngre. Samojed får det sikkert lett varmt om sommeren og noen er altså avlet bort fra trekk til "hvite pudderkvaster" evt inkl. eksempotentiale som flere andre "hvite" hunderaser. Elgen

Kjøpte to av disse https://www.fjellsport.no/herreklaer/undertoy/underdeler/aclima-lw-shorts-long-man-jet-black Jeg planlegger en tur til sommer, og litt usikker på hvordan jeg skal tolke (dette er hentet fra Aclima sine nettsider og ikke fjellsport) "LightWool Shorts long er en lang boxershorts som er godt egnet til aktiviteter i sommerhalvåret, eller som baselayer på vinterstid. Stoffet er strikket i myk merinoull og egner seg som innerste lag mot huden." Mulig jeg er dum nå, men tolker det dit hen, at denne kan brukes alene når det er varmt? Er det "innafor" og gå med baselayer alene uten noe utenfor, det er bare for å spare vekt, så jeg slipper å pakke egen shorts. De kaller jo denne shorts: https://www.aclima.no/aclima/122002001-06/lightwool-140-boxer-m-s-jet-black-l Mens denne for shorts https://www.aclima.no/aclima/122322001-05/lightwool-140-shorts-long-m-s-jet-black-m

Jeg hadde en Stetson Cowboyhatt. Tålte fint fukt/regn, men ble litt svett i hodet da den var ganske tett. Skriver i fortid, da den ble glemt igjen i Langsua på sensommer '23. Tok av meg hatten under en pause for å lufte håret, og da ble den igjen. Ligger fortsatt der, om ikke noen har funnet den. https://jerven.no/products/5333454-traveller-hat-waxed-cotton

Hei godtfolk, Jeg vil begynne med å takke for et utrolig flott forum. Jeg har lest en del og lært mye her de siste årene. Det deles mye god informasjon og det er en fin tone mellom brukerne. Beklager at det blir en lang innledning før mitt spørsmål her. Jeg har lyst til prøve friluftslivet til sommeren etter ikke å ha vært på telttur siden jeg var barn. Jeg har vurdert nye og brukte soveposer og når Exped Mountainfire dukket opp på tilbud til 1799,- bestemte jeg meg for å slå til. Posen ser ut til å ha gode spesifikasjoner, men det var bortimot umulig å finne informasjon eller erfaringer på nettet. Jeg fant heller ikke noe på nettsiden til Exped. Via et kontaktskjema fikk jeg vite at posen er laget spesielt for Fjellsport.no og derfor ikke var å finne på deres sider. Soveposen beskrevet på Fjellsport.no: Exped Mountainfire er en ekte trekkingorientert soveposeserie for alle eventyr. Den har samme den baffelkonstruksjonen som finnes i Exped sine dyrere poser hvor hvert kammer har sin egen dunfylling og dimensjoner, samt 3D-footbox som leverer varme og plass for god søvnopplevelse. Formen er mer termisk effektiv og gir komfort uten å føles stram. Sesong: Vår, sommmer og høst T-Comfort: -0°C T-Limit: -6°C T-Ekstrem: -23°C Max personlengde: 180cm Fyllvekt: 580g Fyllmateriale: RDS-sertifisert gåsedun, 700 cuin/oz 90/10 Vekt: 920g Link: https://www.fjellsport.no/turutstyr/soveposer/soveposer/exped-mountainfire-5-navy-lagoon-m Er det noen som har erfaring med eller synspunkter på denne soveposen og, er det noe spesielt jeg som helt blank bør være oppmerksom på? Jeg er for øvrig 1,70 høy og vaker rundt 90 kg. Jeg finner også posen beskrevet hos https://www.bergfreunde.eu/exped-mountainfire-5-down-sleeping-bag/ Der beskrives den som "Spacious", så da passer den forhåpentligvis min kropp. Tusen takk.

Føler ikke at jeg har så veldig mye matnyttig å bidra med, synes du har mye bra film og lyd og klipping er også veldig bra, som mange allerede har nevnt. Jeg har vel mer en generell observasjon, eller en fallgruve en del YouTubere kan / har havnet i. Det synes å ha en sammenheng med at kanalen går godt og antall abonnenter og seere stadig øker. Men på et eller annet tidspunkt flater det kanskje ut, eller man til og med mister noen abonnenter. Da tror jeg det etterhvert vil "føles" som et press å produsere, bare for å holde på seernes interesse. Ekstra ille tror jeg det blir for de YouTubere som også merker dalende interesse på lommeboka. Det blir om å gjøre å produsere et eller annet, samme f hva det er.... Når kreativiteten utfordres av monotoni, eller press og gleden ved å fortelle ikke lenger er troverdig, er det vanskelig å holde på publikum. Det er liksom litt begrenset hvor artig det er, både å lage filmen og å se, at jeg smører sykkelkjedet mitt i film nr 23.

Er litt usikker på hvor du vil med dette. Jakt er faktisk en forutsetning for at villreinstammene våre holdes på et nivå som beitegrunnlaget tåler. Siden villreinen er et svært sky dyr, kan de ikke krysse over til andre fjellområder, som de kunne før. Så nå står de isolert i minst 23 stammer. De har heller omtrent ikke naturlige fiender igjen (bortsett fra oss mennesker). I dag står en stor del av villreinstammen på Hardangervidda på sørsiden av Kvenna om sommeren. Dette er det området hvor DNT for 100(?) år siden bestemte at de ikke skulle ha hytter. Men dette er et for snørikt område til at dyrene kan finne vinterbeite. Det må de over 10000 villreinene øst på Vidda for å få. At noen av de som er engasjert i bevaring av villreinen også jakter er ikke underlig, og diskvalifiserer i alle fall ikke disse som vernere. Det er mer bekymringsfullt at DNT, kiterne og bestyrer på Sandhaug ikke er blant dem som engasjerer seg i vern av denne arten som Norge har påtatt seg et internasjonalt ansvar for. Det er svært godt dokumentert gjennom forskning hvilken påvirkning de ulike aktivitetene har på dyrene, og det er dette som brukes som kunnskapsgrunnlag for forvaltningen. Vi kan ikke ha en håndsopprekking blant de som vil bruke Vidda for å bestemme hva som skal være lov i nasjonalparken. Da havner vi på ville veier. Men jegerne må selvsagt også holdes i ørene. Den vanvittige flyaktiviteten til Lier-Hansen og hans rike kompiser er milevis over streken, og veldig bra at det ble eksponert.

I helgen var jeg på tur med en kompis i Vikerfjell. Etter ikke så altfor mange km på ski måtte vi slå opp teltet da det begynte å bli mørkt. Morgen etter våkner jeg rundt 05-05:30 fordi jeg måtte på do, jeg åpner opp teltet"døra" til ytterteltet og alle tingene som lå der (sekker, pakkposer, sko, bager osv) er borte kun en skisko lå igjen. Jeg tar på meg skoen og går litt forvirret ut. Der ser jeg alle tingene ligge godt spred utover, skjønner forsatt ikke hva som skjer men jeg går bort for å tisse. Når jeg snur meg ser jeg en rev som står omtrent 3 meter unna meg med en grønn pakkpose i munnen, det er pakkposen med all maten min (den var ikke veldig tung siden vi kun skulle sove ute i 2 netter). Jeg prøver å skremme reven så den skulle slippe posen, men den løp avgårde med posen i munnen. Pakkposen med mat var godt surret igjen, alt av mat i posen var uåpnet. Etter vi fikk våknet litt og sett oss litt rundt så ser vi at den også har åpnet en lomme på hoftebeltet på sekken og spist en snickers som lå der (den var også uåpnet), bitt flere hull i teltet, vi fant ullsokker ca 100 meter unna teltet, løpelina til hunden som var med var tygd over, flere pakkposer var tygd over rett ved klipsen. Hunden vi hadde med på tur ikke reagert og vi har ikke våknet. Noen som har opplevd noe lignende?

I can understand your concerns, as I’ve been in this situation many times after landing at an airport. Phone the petrol station first, to make sure they have what you’re looking for, and ask them to put the gas aside for you, with your name on the bag/box. Circle K Økern: 0047 22 72 00 05 If you’re not familiar with Oslo’s T-Bane (subway/métro), you have to be careful with line number 5. From Jernbanetorget (which is the métro station below Oslo S – the main railway station) you have to take an Eastbound train, but DO NOT take number 5 in the direction of “Ringen via Storo”. Take instead the number 5 in the direction of Vestli. This is because line number 5 splits after Carl Berners Plass. If you find yourself in Sinsen after Carl Berners Plass, then you are on the wrong branch.

Hei Jeg så ikke denne før nå og vet ikke om det er interessant for deg lenger, men det er en del utfordringer med hensyn til merking hvis man tenker å gå helt uten kart (jeg vil på ingen måte anbefale å gå uten noen form for kart bare så det er sagt). Det er noen strekninger der merkingen er (var i 2019) gammel og falmet og enkelte steder (ikke mange) der hogstfelt hadde ødelagt deler av stien og merkingen helt. Det var også steder der skilt var falt ned og der noen var forsøkt satt opp igjen, men pekte feil vei, så man må følge med. Men har du kart (GPS eller 1:50k papir+kompass) er det vel egentlig ingen steder du ikke lett finner tilbake til stien lenger framme om du skulle miste merkingen. Går du for papirkart har DNT en egen kartpakke. Selv hadde jeg lagt inne hele ruta på forhånd på GPS-en (papirkartene lå som reserve i ryggsekken). En del av DNT-hyttene har mulighet for lading. Jeg husker ikke i farta hvilke, men det vet vel DNT tenker jeg. Antakelig finner du ut en del på ut.no også. Der pleier det å stå om den enkelte hytta har lademulighet. Jeg opplevde ikke dette som noe problem, men jeg hadde da tatt med nok batterikapasitet til at jeg kunne klare meg til de stedene der jeg visste at det skulle være lademulighet. Jeg synes det gikk veldig greit. En ting man bør studere litt nærmere er hvor man får tak i vann underveis på strekningene etter Lygna til før man nærmer seg fjellet, særlig over Kvitingen/Glåmhaugen, men også på strekningene etter dette. Ved Kjerringfred finner du vann (kokte det for sikkerhets skyld, alternativt rensetabeletter). Ut over dette med vann er det ingen særskilte vanskeligheter. Et sted det kan være krøkkete å finne overnatting hvis man som jeg satset på hytter og annet er ved Skyberg (jeg hadde ikke med annet enn en fjellduk som nødovernatting og overnattet for det meste i hytter og noen få gapahuker). Det er foreslått en gapahuk like ved kraftlinja, men det lønner seg å gå ørlite lenger (noen hundre meter) og ta av til høyre opp mot Venholhøgda. Et stykke oppe i lia er (var i 2019) en gapahuk (Tusseplassen, bilde på peakbook) med bedre ly mot vær og vind og også mye koseligere enn nede ved kraftlinja. Det er ikke mange meterne fra stien og opp, kanskje 3-400 meter. Jeg var innom og så på gapahuken, så jeg vet hvordan den ser ut og jeg ville opplagt valgt denne framfor den foreslåtte. Selv ordnet jeg meg imidlertid med ei slags campinghytte jeg leide på det som kalte seg "Drømmegården" på AirBnB. På kartet heter gården Heggerusta (Skybergvegen 469) og ligger noe øst for Venholdhøgda, ca. en km østover fra Jotunheimstien. Veldig koselig sted hos veldig hyggelige folk. Vær obs på at både Liomseterhytta og Fehytta (selvbetjeningsalternativet like ved) er stengt begge to i perioden fra og med 16. mai til og med 20. juni. Jeg leide Liumseterhytta 100 meter unna av Gausdal fjellstyre via iNatur.no siden jeg var der i akkurat denne perioden.

XXL har følgende tre forslag til binding på fjellskiene Åsnes Finnmark. Er det noen som har noen innspill på hva som fungerer best og hva man eventuelt bør tenke på? Eventuelt om de samme bindingene vil fungere på Breidablikk. Rottefella 75mm med kabel. Rottefella Xplore Backcountry off track 23/24. Rottefella Backountry manual.

Jeg har brukt mye tennvæske og white spirit, men det beste er kanskje F34, eller kanskje ikke??? https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2024/03/05/195986973/drivstoff-som-brukes-i-forsvaret-kan-fremkalle-kreft Vi puster jo inn både damper og avgasser, i hvertfall hvis vi bruker det i teltet. Hvordan er risikoen hvis vi sammenligner med bensinprimusser på alkylatbensin, eller butan/propanbrennere? Lett å bli skremt av nyheter!

I had my partner send the depot boxes when I walked the Nordlandsruta as part of an NPL in 2019. Is it possible for your wife to do the same? I sent one to Coop in Sulitjelma. I think that you could try and call them to extend the time the package lies with them, if you go that route. You could try the hotell in Lönsdal. Otherwise, you could also have the package sent to Rognan and take the train back and forth from Lönsdal. I think the terrain is "normal" mountain terrain, while Kungsleden is very easy. There are some climbs of 3-450 meters along the route. It depends on your shape and how heavy your backpack is. My feeling is that it should be no problem for you with 20-25 km per day.

Forberedelser Endelig – efter flere års tørke ble det tur til en ny nasjonstopp. Jeg har flere ganger i årene før pandemien vært i kontakt med Mouflon Tourism, et lokalt reiseselskap som holder til i Tamanrasset, helt syd i Algerie, nærmest midt i Sahara. De har hver gang svart at toppen er utilgjengelig, og at det ikke er mulig å komme dit, uten at jeg har fått noen konkret forklaring på hvorfor. På peakbagger.com er det tidligere kun logget 2 bestigninger av Tahat, i 1987 og 2006, en lite besøkt topp er alltid en fristelse. Så gikk det noen år med et relativt utilgjengelig utland, før jeg igjen kontaktet selskapet. Da var det plutselig mulig, og det var på tide å starte planleggingen. Petter, Runar, Jon og Mère Brimborion ville være med. Reiseselskapet sendte oss invitasjon, og vi måtte bestille audiens i den algirske ambassaden. Her er det meget begrenset åpningstid, og man må i tillegg ha forhåndsavtale. Da vi endelig kom inn der, ble vi mottatt som grever, og fikk god hjelp til å fylle ut skjemaene. Her var en helt annen vennlighet enn den man møter for eksempel på den kinesiske eller russiske ambassaden. Visum fikk vi alle etter en stund. Vår lokale turoperatør operatør gratulerte oss med visum, en noe uvanlig kommentar. En tur til Algerie er med andre ord noe som må planlegges i god tid. Reisen til Algerie Vi møttes på formiddagen på Gardermoen, fikk en svært hompete tur til Paris med Sas, flybytte på den mest rotete storflyplassen i verden og videre til Alger som tok imot oss med noen kraftige regnskyll, det regnet godt enkelte plasser innendørs faktisk. Derfra var det over på innenriksfly til Tamanrasset med ankomst 02:30 om natten. Lange overgangstider på grunn av få fly som gikk og ikke gjennomgående billetter, men vi kom da greit frem. På flyplassen i Tamanrasset så vi frem til å bli hentet og kjørt direkte til hotellet, før alle de andre passasjerene, siden vi alle reiste med kun håndbagasje. Slik gikk det ikke. Ved ankomst med innenriksfly i Tamanrasset ble vi bryskt avkrevet passene våre og måtte vente ganske lenge på at politiet skulle registrere oss som ankomne utlendinger. Flyplassen var tom for andre folk før vi kunne reise derfra. Om vi ble tatt imot som grever på den algirske ambassaden i Oslo, ble vi tatt i mot som presidenter i Tamanrasset. Transporten inn til sentrum foregikk med politieskorte, politi med blålys både foran og bak de 2 sivile bilene vi kjørte i. En litt overraskende start, men god stemning. Turdag 1: Ved avreise fra hotellet ble vi hentet av 2 velbrukte Landcruisere, med 2 sjåfører, 1 kokk og en turguide. I tillegg stilte det algirske militæret med 6 karer og 2 stk Gelendewagen. Disse 10 menneskene var med oss på hele rundturen. De er jo helt normalt at man trenger 4 terrengbiler og 10 personer for at 5 fjellvante utlendinger skal på tur. Tilstedeværelsen av forsvaret var obligatorisk for alle utlendinger i Tamanrasset-området. Gratis sørvis fra den algirske staten, som hverken vi eller reiseselskapet betalte for. De grønne mennene hadde helt sikkert noen fine dager, en grei avveksling fra å surre rundt i en militærleir. Vi kjørte inn til Assekrem, der grunnleggeren av Tamanrasset by hadde hytta si, nesten på toppen av fjellet. Underveis var det litt bading i rennende vann, kikking på helleristninger og jettegryter. En rolig start. På kvelden gikk vi opp på toppen av Assekrem for å se solnedgangen, som var litt overskyet og hytta til Foucauld . Fjellet ble målt til 2733 moh i følge egen GPS, mot 2780 på kartet. Overnatting i en liten steinbu. Assekrem er Algeries nest høyeste fjell, ca 10 km i luftlinje fra Tahat Avreise fra hotell i Tamanrasset Digre jettegryter - akkurat som i Norge Bading i elven - akkurat som i Norge Malerisk landskap En pause i ørkenen Perfekt mat hver dag Ved fjellpasset på Assekrem, der vi overnattet Petter oppe på Assekrem - med sikteskive Turdag 2: Noen av oss tok turen opp på en lokal knaus for å bivåne soloppgangen før frokost. Kjøring til foten av Tahat, men veien var såpass dårlig at vi gikk minst halvparten av turen, mens bilene kom efter, men ikke stort mer en gangfart på dem heller. Efter en god lunch i basecamp, startet vi turen opp på Tahat, og det var en grei fjelltur, ca 2 timer opp. For en gangs skyld ble Petter hengende igjen bakerst, med sitt nyopererte kne. Heldigvis gikk det bra med ham, han slapp å komme i en situasjon der han måtte velge mellom å ofre toppen eller kneet. På toppen brukte vi lang tid med de sedvanlige aktivitetene som fotografering, kondorering, gratulering, kransekakespising og akevittsuping. I tillegg ble det bokbad med Mère Brimborion og Ibsen-deklamering ved Jon. Vår lokale turguide Osmane var med på notene, men syntes nok kanskje vi brukte lang tid på toppen. GPS viste her en høyde på 2899 moh, som er lavere enn kartmålinger på 2918 etc. På enkelte eldre kart vises en høyde på 3004 moh. På toppen var det et metallskrin med gjestebok, flagg og bønneteppe. I følge boken er det ikke så sjelden at det er folk på toppen, men det er stort sett lokale folk. Vi møtte faktisk ingen andre utlendinger på vår reise i Algerie. De få andre turistene vi møtte var algirere, botsatt i landet eller i Frankrike. Litt gråvær på toppdagen, men fint rundskue likevel til alle de andre fjellene i Hoggar-området. Tahat er ikke et spesielt høyt fjell, men med relativt høy primærfaktor og sekundærfaktor. På veien ned igjen kom det noen regndråper, og det begynte å mørkne da vi ankom basecamp. En herlig middag med couscous og kamelkjøtt ventet oss ute i ørkenen, mens ørkenrevene lusket omkring i utkanten av leiren og håpet på noe restemat. Overnatting i telt. Soloppgangen på Assekrem Kamelmøkk ble brukt til å lage et uttrekk som ble drukket under pandemien, derfor ingen covid-krise i dette området. Siste steget til toppen Felleskjøpet skal alltid promoteres De norske tuaregene på toppen, med medbragt kake Kondorering Kamelen kikker mot Stetind? Matlaging i BC Det algirske forsvaret var med oss og passet på så vi ikke fant på noe galt Petter på toppen med dårlig kne Vår lokale fjellfører, Osmane Toppen sett fra området ved BC. Herfra 2,3 km i luftlinje opp, ca 700 høydemeter Død Mouflon Turdag 3: Vi fikk en god vandring langs et kameltråkk fra basecamp, frem til en bratt knaus som så ut som et norsk troll. I munnen på trollet var en fin hule der det var skygge for solen. Her satt vi en stund og slappet av, mens bilene kjørte en lengre vei rundt. Nok en herlig lunch i ørkenen, før vi fortsatte med bil et lite stykke forbi klatretoppen Ilamane. Vi ruslet en kveldstur i nærområdet og så på sære steinformasjoner, mens middagen ble tilberedt. Uti kveldinga kom det en bil kjørende. De hadde kjørt i flere timer fra Tamanrasset for å levere ferskt brød til oss. Sørvisnivået skal man ikke klage på. Overnatting under en stjerneklar himmel midt i Sahara måtte oppleves, så jeg lot teltet stå ubebodd. Matlaging over bål Fra vandreturen langs et kameltråkk Vi led på ingen måte noen nød Enkelte grønne vekster var det å se Jammen dukket det ikke opp et norsk troll! I hula, som var munnen på trollet Tahat sett gjennom et hull i trollets bakhode Runar fant noen fine steiner som kunne brukes til sherpatrappa på Hakallestranda, men dessverre reiste vi med kun håndbagasje, så vi får hente det en annen gang. Gjerdestolpe-fjellet. Her var naturlige gjerdestolper i mengder, firkantet i motsetning til de sekskantede formasjonene som finnes en plass i Nord-Irland, Giants castaway.. Ilamane, en klatretopp. Det går visstnok en boltet rute opp på venstre side. Er det Hufsa som har tatt seg en tur fra Mummidalem montro? Siste camp i ørkenen Eller var det en madonna-figur dette? Turdag 4: Nok en dag der vi ruslet et godt stykke, mens bilene kjørte en annen rute. En kamelflokk rulset rolig foran oss. Etter en stund tok bilene oss igjen ute på en slette, og vi kjørte i retning Tamanrasset. En liten visitt hjemme hos familien til den ene sjåføren, før vi fortsatt til lunch under et akasietre, og besøkte på et lite museum med masse helleristninger i området. Vi fikk en liten tur i Tamanrasset by, med omvisning i fortet som Charles de Foucauld bygget for mange år siden. Foucauld var en fransk soldat, geograf, munk, etnograf og eneboer i tiden da han bodde i hytta si på Assekrem. Fortet virket veldig sprøtt, man kunne knapt ta på noe som helst uten at det smuldret opp. Denne bygningen ville ikke kunne takle masseturisme! Her møtte vi en av Foucoulds etterkommere, som viste oss rundt. Sen middag på Mouflon turisme sitt sted i utkanten av Tamanrasset, før vi ble kjørt sent om kvelden til flyplassen med politieskorte for hjemreise klokken 01:25 neste dag. Flytidene i Tamanrasset er direkte ukristelige, og fly til Alger går stort sett bare en gang daglig. Hjemreisen samme rute, med nok en interessant opplevelse på CDG i Paris, fortsatt en svært forvirrende plass. Her er det best å ha god tid til neste fly. Fra broen over "elven" i Tamanrasset. Her regner visstnok litt i juli/august. Siste skikkelige regntid var i 2015... Fra fortet i Tamanrasset, der 42 mennesker bodde. En av etterkommerne til Foucould viste oss rundt Oppsummering: En lett fjelltur med en kronglete adkomst – til et land der vi ble svært godt mottatt av alle vi møtte. Her er det ingen fare for å møte naboen på ferie!

Her kommer siste iterasjon av Aust-tarpen min. Denne gangen gikk jeg for sandfarget silpoly. Det oppleves ganske likt som silnylon når man syr, og jeg har god erfaring med å bruke Rasant 75-tråd i kombinasjon med en 90/14-nål. Dette er en bomullstråd med polyesterkjerne som trutner og blir «vanntett» når den blir våt, slik at man sjeldent trenger sømforsegling. I tillegg har jeg erfart at en teflonfot på symaskinen gir mindre friksjon og eliminerer forskyving av de to panelene når de sys sammen langs midtsømmen. Denne har 23 bardunfester slik at den kan settes opp på utallige vis, blant som på bildene under. Forsterkningsstoffet til bardunene midt på panelene ligger på utsiden slik at man kan sømforsegle fra innsiden om man ønsker. Bardunene er 3 m x 1,7 mm dyneema/polyester. Jeg valgte å legge til o-ringer til bardunfestene for å minimere slitasje på båndet, og for at bardunene skal gli lettere. De kan også brukes i kombinasjon med en gåstav for å løfte tarpen. Vekten landet på 500 g alt inkludert. Kom gjerne med tilbakemelding på hva dere synes, og ikke minst hva dere ser etter i en tarp.

Ferdig fortommer er ok selv om jeg knyter mine egne :;-) . Selv lager jeg løkke i enden mot fluesnøre (for enket å bytte) og kapper av spissen og knyter på en 1,5mm ring i enden. Da kan jeg bytte spissen uten å kappe fortom stadig kortere. For mer avansert, lage egen fortom: https://flyalfscreek.wordpress.com/2021/02/23/take-me-to-your-leader-2/

Forholdene i starten av juni varierer fra år til år. Vi var en runde i Femundsmarka tidlig i juni '23, isen på vannet hadde akkurat gått. Elvene hadde ganske høy vannføring, men vi så ikke noe snø og bakken tørker fort opp. Vi fulgte spent med på satelittbilder og is, da vi skulle padle Hävlingen fra Sverige tilbake til Norge. Fin tur i starten av juni. Lite folk å se inntil vi kom til Krokåthåen og Øvre Roasten. Ingen plagsomme insekter og heller ingen fisk... God tur

https://www.outnorth.com/no/varemerker/trangia/25-23-ul-d-62699-P204-0066 Duossal er 25-21 og 25-23. Forskjellen er stekepannen, den er enten i duossal eller non-stick. Modeller som har "GB" i betegnelsen er med gassbrenner. UL=ubehandlet aluminium, vanskeligst å rengjøre. HA=Hard anodisert, behandlet aluminium med belegg, er sterkere og lettere å rengjøre. Non Stick="teflonbelagt", som grytene hjemme, lettest å rengjøre, må bruke plast/tre redskap. Grytene er generelt tynne, så må være litt forsiktig med varme (på tomme gryter). Vindskjerm kan godt være UL, men grytene velges i dette kun om budsjettet ikke tillater de andre materialene.

Jeg har for mange tarper og selger derfor denne jeg har sydd selv for 800,-. Den er nesten kvadratisk på 3x2,9 m, har «catenary cut» (svak bue) langs kantene som gir et stramt oppsett og har 23 bardunfester fordelt langs kanten, ridgelinen og på panelene. 15D ripstop silnylon, 570 gram inkludert seks Helsport-barduner på 1,8 mm x 4 m. Her er flere detaljer:

Etter flere iterasjoner har jeg kommet frem til et tarpdesign jeg liker godt. Det er en nærmest kvadratisk tarp med målene 3x2,9 meter. Kantene har en catenary cut med dybde 5 cm for å sørge for at tarpen kan få et stramt oppsett [1]. Tarpen har totalt 23 festepunkter for barduner, hvorav 16 er plassert langs kantene, 3 er langs ridgelinen og 4 er fordelt midt på panelene. Er du tarpnerd ser du kanskje likhetene til Slingfins NFT tarp [2]. Med seks barduner veier tarpen i posen 570 g på min kjøkkenvekt. Materialer: Tarpen er sydd i 15D ripstop silnylon, hvor oversiden er ren silikon og undersiden er en blanding av PU og silikon. Dette gir høy vannsøyle og god rivestyrke. Festepunktene er forsterket med 40D silnylon som er orientert etter ripstopmønsteret til hovedmaterialet. Selve festepunktet er 25 mm grosgrain (kantebånd) som er sydd med boks-x-sting, festet til seks Helsport-barduner (1,8 mm, 4 m). Konstruksjon: Jeg har brukt en polyestertråd med et ytre av bomull (Amann Rasant 75) som trutner når den blir våt, slik sømmene blir "vanntette" [3]. Stinglengden er relativt høy slik at det totalt er færre hull i stoffet. Ridgelinen er sydd med en toppsydd fransk søm som blant annet er anbefalt av Yama Mountain Gear [4]. Jeg fant ut at en teflonfot ga minimalt med forskyvning av de to panelene når de skulle sys sammen. Jeg brukte en 90/14-nål. Kantsømmen er foldet dobbelt for å skjule råkanter. Ved flere festepunkter er det løkker orientert utover for feste av barduner, og en løkke innover for feste av bivy bag eller liknende. I tillegg er det ekstra fester langs kantene som er sydd inn i selve kantsømmen (og forsterket med sikksakksøm), i tillegg til forsterkede festepunkter langs ridgelinen og midt på panelene. 1. https://dutchwaregear.com/2017/07/21/diyers-guide-to-cat-cuts/ 2. https://www.slingfin.com/products/nft 3. https://www.nortent.no/blog/trd-og-sm 4. https://yamamountaingear.com/pages/french-seam Illustrasjon med mål og festepunkter. Stiplede linjer viser catenary cut. Pakket pakkposen som er romslig og kan komprimeres til halv størrelse. Festepunktene i hjørnene og på halvveis langs kantene har løkker som vender utover for feste av bardun, og innover for feste av bivy bag og liknende.

Det mest naturvennlige partiet, er det minst næringsvennlige. Den altoverskyggende majoritet vil ha vekst, derfor fortsetter alt som før. 3 prosent vekst, som er målet, dobler forbruk og produksjon på 23år (2046). Så dobles dette igjen på 23 år (2069). Det kalles eksponensiell vekst, og naturressurser, naturarealer og energi forbrukes i takt med dette. Samtidig skal dominerende politikere ha oss til å tro at vi skal kutte utslippene med 55% innen 2030. Derfor må vi bygge ut masse fornybar energi, som bare slukes av veksten. Og som ødelegger det siste vi har av større uberørte naturområder.