Søk i nettsamfunnet

Etter flere iterasjoner har jeg kommet frem til et tarpdesign jeg liker godt. Det er en nærmest kvadratisk tarp med målene 3x2,9 meter. Kantene har en catenary cut med dybde 5 cm for å sørge for at tarpen kan få et stramt oppsett [1]. Tarpen har totalt 23 festepunkter for barduner, hvorav 16 er plassert langs kantene, 3 er langs ridgelinen og 4 er fordelt midt på panelene. Er du tarpnerd ser du kanskje likhetene til Slingfins NFT tarp [2]. Med seks barduner veier tarpen i posen 570 g på min kjøkkenvekt. Materialer: Tarpen er sydd i 15D ripstop silnylon, hvor oversiden er ren silikon og undersiden er en blanding av PU og silikon. Dette gir høy vannsøyle og god rivestyrke. Festepunktene er forsterket med 40D silnylon som er orientert etter ripstopmønsteret til hovedmaterialet. Selve festepunktet er 25 mm grosgrain (kantebånd) som er sydd med boks-x-sting, festet til seks Helsport-barduner (1,8 mm, 4 m). Konstruksjon: Jeg har brukt en polyestertråd med et ytre av bomull (Amann Rasant 75) som trutner når den blir våt, slik sømmene blir "vanntette" [3]. Stinglengden er relativt høy slik at det totalt er færre hull i stoffet. Ridgelinen er sydd med en toppsydd fransk søm som blant annet er anbefalt av Yama Mountain Gear [4]. Jeg fant ut at en teflonfot ga minimalt med forskyvning av de to panelene når de skulle sys sammen. Jeg brukte en 90/14-nål. Kantsømmen er foldet dobbelt for å skjule råkanter. Ved flere festepunkter er det løkker orientert utover for feste av barduner, og en løkke innover for feste av bivy bag eller liknende. I tillegg er det ekstra fester langs kantene som er sydd inn i selve kantsømmen (og forsterket med sikksakksøm), i tillegg til forsterkede festepunkter langs ridgelinen og midt på panelene. 1. https://dutchwaregear.com/2017/07/21/diyers-guide-to-cat-cuts/ 2. https://www.slingfin.com/products/nft 3. https://www.nortent.no/blog/trd-og-sm 4. https://yamamountaingear.com/pages/french-seam Illustrasjon med mål og festepunkter. Stiplede linjer viser catenary cut. Pakket pakkposen som er romslig og kan komprimeres til halv størrelse. Festepunktene i hjørnene og på halvveis langs kantene har løkker som vender utover for feste av bardun, og innover for feste av bivy bag og liknende.

Jeg har skrevet om en del av turene som vi går fra Puerto Rico og innover i min blogg. Vi er stort sett nede i februar 2018, men i 2022/21 i november- Jeg håper dere finner noen opplysninger der, men det er uansett bedreå svare på speifikke spørsmål en rent generelt. (For de som ikke har problemer med høyde (stup til venstre og fjellvegg rett opp til høyre og en meter sti) så er turen fra "Mølla" med Norskeklubben en skikkelig opplevelse.) En enkel tur som også går utenom norskeplassen, er fra "Mannen med staven" til Veneguera med lunch og så ned til Mogan for buss tilbake, - en virkelig kjekk tur https://ojohnsen36.blogspot.com/

Hei - søker turer/selskap for randonee i jula Jeg er dansk og har lenge prøvd å komme i gang med randonee, det ble til en enkelt kursuke i Italia, så jeg kan de grunnleggende skredreglene, men jeg er ikke erfaren nok til å dra på tur selv - og Jeg trenger også noen å gjøre det med. Nå planlegger familien min juleferie i Norge (umiddelbart rundt Geilo, plasseringen er ikke fast enda, men ikke mye lenger enn 3-4 timer fra Oslo) og jeg hadde veldig lyst til å komme meg mer ut på randoneeski. Jeg har søkt på nettet etter turer du kan melde deg på, men har ikke hatt hell. Derfor vil jeg spørre om noen vet om guidede randonee dagsturer jeg kan melde meg på (i perioden 21-27.12)? Eller kanskje hvis noen vil ha selskab af en dansk randonee-noob? Jeg er (for dansk nivå) ganske god på ski, 32 år med høyt humør, jobber daglig med klimapolitikk i transportsektoren. Jeg har feller, søker og så videre. Hilsen Rasmus

Jeg bruker et 21 watt panel fra Xtorm. Er ganske godt fornøyd med det. Det veier rundt 450 g. Men en ting som er viktig å tenke på er at det veier like mye som powebanken min på 99wh. Med powerbanken kan jeg lade følgende: telefonen (17Wh x 4 = 68 Wh) kameraet (4,5Wh x 4 = 18Wh) GPS inreach (3,5 Wh x 2 = 7Wh) klokke (0,68 Wh x 8 = 5,4Wh) Dette er strøm nok til over to uker på tur for meg. Så skal det lønne seg med solcellepanel må vi enten være flere på tur, jeg må ha med meg mer elektronisk utstyr eller jeg må være over to uker på tur.

Ikke kjent med hvordan fisket er der, men ut fra Gule Sider kart (ofte litt lettere å se grunner i vann her enn f.eks. på Norgeskart) ser det ut som den på enkelte steder er dels langgrunn: Fant også et flybilde fra 2019 på norgeibilder.no hvor man ser konturene av bunnen ganske tydelig:

Forberedelser Endelig – efter flere års tørke ble det tur til en ny nasjonstopp. Jeg har flere ganger i årene før pandemien vært i kontakt med Mouflon Tourism, et lokalt reiseselskap som holder til i Tamanrasset, helt syd i Algerie, nærmest midt i Sahara. De har hver gang svart at toppen er utilgjengelig, og at det ikke er mulig å komme dit, uten at jeg har fått noen konkret forklaring på hvorfor. På peakbagger.com er det tidligere kun logget 2 bestigninger av Tahat, i 1987 og 2006, en lite besøkt topp er alltid en fristelse. Så gikk det noen år med et relativt utilgjengelig utland, før jeg igjen kontaktet selskapet. Da var det plutselig mulig, og det var på tide å starte planleggingen. Petter, Runar, Jon og Mère Brimborion ville være med. Reiseselskapet sendte oss invitasjon, og vi måtte bestille audiens i den algirske ambassaden. Her er det meget begrenset åpningstid, og man må i tillegg ha forhåndsavtale. Da vi endelig kom inn der, ble vi mottatt som grever, og fikk god hjelp til å fylle ut skjemaene. Her var en helt annen vennlighet enn den man møter for eksempel på den kinesiske eller russiske ambassaden. Visum fikk vi alle etter en stund. Vår lokale turoperatør operatør gratulerte oss med visum, en noe uvanlig kommentar. En tur til Algerie er med andre ord noe som må planlegges i god tid. Reisen til Algerie Vi møttes på formiddagen på Gardermoen, fikk en svært hompete tur til Paris med Sas, flybytte på den mest rotete storflyplassen i verden og videre til Alger som tok imot oss med noen kraftige regnskyll, det regnet godt enkelte plasser innendørs faktisk. Derfra var det over på innenriksfly til Tamanrasset med ankomst 02:30 om natten. Lange overgangstider på grunn av få fly som gikk og ikke gjennomgående billetter, men vi kom da greit frem. På flyplassen i Tamanrasset så vi frem til å bli hentet og kjørt direkte til hotellet, før alle de andre passasjerene, siden vi alle reiste med kun håndbagasje. Slik gikk det ikke. Ved ankomst med innenriksfly i Tamanrasset ble vi bryskt avkrevet passene våre og måtte vente ganske lenge på at politiet skulle registrere oss som ankomne utlendinger. Flyplassen var tom for andre folk før vi kunne reise derfra. Om vi ble tatt imot som grever på den algirske ambassaden i Oslo, ble vi tatt i mot som presidenter i Tamanrasset. Transporten inn til sentrum foregikk med politieskorte, politi med blålys både foran og bak de 2 sivile bilene vi kjørte i. En litt overraskende start, men god stemning. Turdag 1: Ved avreise fra hotellet ble vi hentet av 2 velbrukte Landcruisere, med 2 sjåfører, 1 kokk og en turguide. I tillegg stilte det algirske militæret med 6 karer og 2 stk Gelendewagen. Disse 10 menneskene var med oss på hele rundturen. De er jo helt normalt at man trenger 4 terrengbiler og 10 personer for at 5 fjellvante utlendinger skal på tur. Tilstedeværelsen av forsvaret var obligatorisk for alle utlendinger i Tamanrasset-området. Gratis sørvis fra den algirske staten, som hverken vi eller reiseselskapet betalte for. De grønne mennene hadde helt sikkert noen fine dager, en grei avveksling fra å surre rundt i en militærleir. Vi kjørte inn til Assekrem, der grunnleggeren av Tamanrasset by hadde hytta si, nesten på toppen av fjellet. Underveis var det litt bading i rennende vann, kikking på helleristninger og jettegryter. En rolig start. På kvelden gikk vi opp på toppen av Assekrem for å se solnedgangen, som var litt overskyet og hytta til Foucauld . Fjellet ble målt til 2733 moh i følge egen GPS, mot 2780 på kartet. Overnatting i en liten steinbu. Assekrem er Algeries nest høyeste fjell, ca 10 km i luftlinje fra Tahat Avreise fra hotell i Tamanrasset Digre jettegryter - akkurat som i Norge Bading i elven - akkurat som i Norge Malerisk landskap En pause i ørkenen Perfekt mat hver dag Ved fjellpasset på Assekrem, der vi overnattet Petter oppe på Assekrem - med sikteskive Turdag 2: Noen av oss tok turen opp på en lokal knaus for å bivåne soloppgangen før frokost. Kjøring til foten av Tahat, men veien var såpass dårlig at vi gikk minst halvparten av turen, mens bilene kom efter, men ikke stort mer en gangfart på dem heller. Efter en god lunch i basecamp, startet vi turen opp på Tahat, og det var en grei fjelltur, ca 2 timer opp. For en gangs skyld ble Petter hengende igjen bakerst, med sitt nyopererte kne. Heldigvis gikk det bra med ham, han slapp å komme i en situasjon der han måtte velge mellom å ofre toppen eller kneet. På toppen brukte vi lang tid med de sedvanlige aktivitetene som fotografering, kondorering, gratulering, kransekakespising og akevittsuping. I tillegg ble det bokbad med Mère Brimborion og Ibsen-deklamering ved Jon. Vår lokale turguide Osmane var med på notene, men syntes nok kanskje vi brukte lang tid på toppen. GPS viste her en høyde på 2899 moh, som er lavere enn kartmålinger på 2918 etc. På enkelte eldre kart vises en høyde på 3004 moh. På toppen var det et metallskrin med gjestebok, flagg og bønneteppe. I følge boken er det ikke så sjelden at det er folk på toppen, men det er stort sett lokale folk. Vi møtte faktisk ingen andre utlendinger på vår reise i Algerie. De få andre turistene vi møtte var algirere, botsatt i landet eller i Frankrike. Litt gråvær på toppdagen, men fint rundskue likevel til alle de andre fjellene i Hoggar-området. Tahat er ikke et spesielt høyt fjell, men med relativt høy primærfaktor og sekundærfaktor. På veien ned igjen kom det noen regndråper, og det begynte å mørkne da vi ankom basecamp. En herlig middag med couscous og kamelkjøtt ventet oss ute i ørkenen, mens ørkenrevene lusket omkring i utkanten av leiren og håpet på noe restemat. Overnatting i telt. Soloppgangen på Assekrem Kamelmøkk ble brukt til å lage et uttrekk som ble drukket under pandemien, derfor ingen covid-krise i dette området. Siste steget til toppen Felleskjøpet skal alltid promoteres De norske tuaregene på toppen, med medbragt kake Kondorering Kamelen kikker mot Stetind? Matlaging i BC Det algirske forsvaret var med oss og passet på så vi ikke fant på noe galt Petter på toppen med dårlig kne Vår lokale fjellfører, Osmane Toppen sett fra området ved BC. Herfra 2,3 km i luftlinje opp, ca 700 høydemeter Død Mouflon Turdag 3: Vi fikk en god vandring langs et kameltråkk fra basecamp, frem til en bratt knaus som så ut som et norsk troll. I munnen på trollet var en fin hule der det var skygge for solen. Her satt vi en stund og slappet av, mens bilene kjørte en lengre vei rundt. Nok en herlig lunch i ørkenen, før vi fortsatte med bil et lite stykke forbi klatretoppen Ilamane. Vi ruslet en kveldstur i nærområdet og så på sære steinformasjoner, mens middagen ble tilberedt. Uti kveldinga kom det en bil kjørende. De hadde kjørt i flere timer fra Tamanrasset for å levere ferskt brød til oss. Sørvisnivået skal man ikke klage på. Overnatting under en stjerneklar himmel midt i Sahara måtte oppleves, så jeg lot teltet stå ubebodd. Matlaging over bål Fra vandreturen langs et kameltråkk Vi led på ingen måte noen nød Enkelte grønne vekster var det å se Jammen dukket det ikke opp et norsk troll! I hula, som var munnen på trollet Tahat sett gjennom et hull i trollets bakhode Runar fant noen fine steiner som kunne brukes til sherpatrappa på Hakallestranda, men dessverre reiste vi med kun håndbagasje, så vi får hente det en annen gang. Gjerdestolpe-fjellet. Her var naturlige gjerdestolper i mengder, firkantet i motsetning til de sekskantede formasjonene som finnes en plass i Nord-Irland, Giants castaway.. Ilamane, en klatretopp. Det går visstnok en boltet rute opp på venstre side. Er det Hufsa som har tatt seg en tur fra Mummidalem montro? Siste camp i ørkenen Eller var det en madonna-figur dette? Turdag 4: Nok en dag der vi ruslet et godt stykke, mens bilene kjørte en annen rute. En kamelflokk rulset rolig foran oss. Etter en stund tok bilene oss igjen ute på en slette, og vi kjørte i retning Tamanrasset. En liten visitt hjemme hos familien til den ene sjåføren, før vi fortsatt til lunch under et akasietre, og besøkte på et lite museum med masse helleristninger i området. Vi fikk en liten tur i Tamanrasset by, med omvisning i fortet som Charles de Foucauld bygget for mange år siden. Foucauld var en fransk soldat, geograf, munk, etnograf og eneboer i tiden da han bodde i hytta si på Assekrem. Fortet virket veldig sprøtt, man kunne knapt ta på noe som helst uten at det smuldret opp. Denne bygningen ville ikke kunne takle masseturisme! Her møtte vi en av Foucoulds etterkommere, som viste oss rundt. Sen middag på Mouflon turisme sitt sted i utkanten av Tamanrasset, før vi ble kjørt sent om kvelden til flyplassen med politieskorte for hjemreise klokken 01:25 neste dag. Flytidene i Tamanrasset er direkte ukristelige, og fly til Alger går stort sett bare en gang daglig. Hjemreisen samme rute, med nok en interessant opplevelse på CDG i Paris, fortsatt en svært forvirrende plass. Her er det best å ha god tid til neste fly. Fra broen over "elven" i Tamanrasset. Her regner visstnok litt i juli/august. Siste skikkelige regntid var i 2015... Fra fortet i Tamanrasset, der 42 mennesker bodde. En av etterkommerne til Foucould viste oss rundt Oppsummering: En lett fjelltur med en kronglete adkomst – til et land der vi ble svært godt mottatt av alle vi møtte. Her er det ingen fare for å møte naboen på ferie!

Kom over denne anmeldelsen på "Bjørn og Solveigs turblogg" www.bstur.no/2023/01/23/helsport-lofoten-superlight-3-camp-telt-review/

Kan se ut som satelittdekningen for iPhone blir utvidet: https://www.macrumors.com/2023/09/01/spacex-emergency-sos-iphone-satellites/

I juni 2019, gjorde jeg et forsøk på å komme meg på toppen av Bleia i Lærdal. Etter litt feilnavigasjon, kom jeg ikke i mål der. September 2021, gjorde jeg et nytt forsøk, men etter bare et par timer, ga jeg opp pga. manglende motivasjon. Tredje gang er sjarmen. Eller? Ved ankomst parkeringsplassen var det mørkt. Derfor ble det overnatting i bilen. Neste morgen var jeg klar for action. Hadde planlagt en svært direkte rute mot Bleia. Kom meg over den lille skogen i starten. Bare stein, stein og mer stein videre fremover. Må kikke litt tilbake også for å se hvor langt man har gått. Et stille fjellvann. Etter flere timers gåing, kunne jeg endelig se Bleiaskarvatnet, som er et vann før man går opp til Bleia. Hadde planlagt at dette skulle være camp. Satte meg ned, tok av sko og sokker, og jammen kom ikke solen frem også. Fikk spist litt sen frokost. Ville ikke sette opp telt enda, tenkte at det er en sjanse for at jeg kan gå et stykke tilbake etter å ha vært på Bleia. Gjemte sekken min i en steinrøys, vet aldri hvem som kan lure rundt i fjellet. Tok med meg vannflasken i hånden, og startet turen opp mot Bleia. Det ble enda mer stein, stein og stein. Slitsomt når man ikke har en sti å gå etter, og må balansere på steiner hele veien. Begynte å kjenne at det ene kneet ikke var 100% bra. Men det gikk overraskende raskt å komme seg opp, trolig fordi jeg ikke hadde en tung sekk på ryggen. Etter ca. 5,5 timer siden start fra bilen, var jeg på toppen. Ble tid til noen bilder, før jeg tok fatt på turen nedover. Jeg har aldri vært den som sitter på toppen i timesvis, det er bare kjedelig. Men så er jeg alltid på tur alene. Kanskje mer hyggelig med pause på toppen hvis man er sammen med noen. Ikke vet jeg. Da jeg startet nedoverturen fra Bleia mot Bleiaskarvatnet, tenkte jeg at jeg kan trolig gå et godt stykke tilbake mot bilen allerede i dag, så blir det kortere å gå i morgen, og kommer meg raskere hjemover. Valgte en litt annen vei ned mot Bleiaskarvatnet, litt snillere rute (deler av veien), men litt lenger. Dessverre begynte begge knær å murre, det skjer som oftes på vei nedover. Gikk tregere og tregere. Kom meg endelig ned til vannet, da var det ingen sjanse for at jeg kunne gå videre. Knærne var ødelagt. Satte opp teltet, og la meg ned for å slappe av en stund før middag. Middag (og kveldsmat) ble luksus denne gangen: Pølse stekt i smør + potetmos med ekstra salt. Etter middag, var klokken bare 16:30. Resten av dagen ble brukt på å slappe av i et glovarmt telt med nettbrett (med mye serier lagret på minnekort), en iskald boks brus (som hadde ligget i vannet i en del timer) og litt nøttesnacks. Ikke noe mobilsignal i camp, og det hadde vært manglende signal stort sett hele turen, unntatt toppen av Bleia. Veldig rart å ikke kunne "sjekke noe veldig raskt" på mobilen. Litt slitsom natt, da luftunderlaget ble tomt for luft mange ganger, som betydde at jeg måtte fylle det opp igjen flere ganger i løpet av natta. Dette var egentlig det perfekte underlaget, ekstra bredt og mykt & godt å ligge på, når det var luft i det da. Neste morgen var det også flott vær. Pakket sammen og startet turen hjemover. Valgt en annen rute tilbake, som endte opp med å være mye snillere mot 2 dårlige knær. Var ikke så mye opp og ned, men litt lengre. Etter noen timer kom jeg inn på en sti som jeg fulgte resten av veien. Måtte over en elv. Fant ikke noe godt krysningspunkt, kanskje det var lengre oppe? Derfor vasset jeg bare over, uten å bry meg. Jeg ble klissvåt nesten opp mot knærne, skoene fulle av vann. Men brydde meg ikke, siden det ikke var så langt tilbake til bilen. Må innrømme at det var litt gøy å gjøre noe jeg normalt aldri ville ha gjort. Da jeg kom frem til parkeringsplassen, valgte jeg å ta en rask dukkert i elven ved siden av parkeringsplassen. ISKALDT! Kjempeflott å kunne vaske av seg den verste svetten og ta på seg rene klær, før man setter seg i bilen og kjører noen timer. Da kan jeg endelig krysse av Bleia fra listen. Dette hadde vært en fin dagstur om det ikke hadde vært for dårlige knær. (Turen fant sted 8. og 9. september)

Henter denne ydmykt frem igjen. Vurderer nytt solo-telt til fisketurer på Hardangervidden i perioden 01. juni- 30. september. Og gjerne Finmarksvidden, Børgefjell etc når den tid kommer, da også i denne tidsperioden. Står mellom Soulo, Unna og Niak. Det jeg er mest bekymret for er vind. Da ser jeg for meg at Soulo er best. Samtidig så er jeg 185cm, så litt redd for at det blir for lite om jeg må ligge værfast. Har lyst på lavest mulig vekt uten at det går ut over sikkerheten på de turene jeg skal på. Hva er deres erfaringer?

@JensMHøres ut som en superkombo det der Per idag har jeg en 7-21 grams Shimano Speedmaster (10 fot/3-delt) med Shimano Stradic Ci4+2500 RA-snelle. Bruker denne komboen mye; alt fra ferskvann til SØ og lett kyst generelt. Men, jeg trenger en lang stang for de lettere slukene, sånn cirka fra 6-7 til 10-12 gram @KimH Se der, ja - der har vi jo den tapte sønn av en stang Jepp, jeg avlyser turen til Finnskogen og får heller vende nesa sydover

Takk for svar og råd, @KimH Per idag har jeg to stenger; Shimano Speedmaster 10 fot 7-21 gram med Shimano Stradic Ci4 2500 RA-snelle, som jeg bruker til sjøørretfiske/fjellørret/lett kyst. Samt Fenwick Aetos 10 fot 8-32 gram med Shimano Exage 2500 FD-snelle for generell kystfiske. "Hullet i samlingen" er en 9-11 fots stang for lettere fiske, som beskrevet i innledningen. Ja, faktisk så jeg denne amerikanske Walton-stangen du nevnte inne på Finn, da i en 9 fots versjon. Du vil anbefale denne? Er den rimelig presis i kastene? Jeg så at den var beskrevet som en myk stang, uten at jeg helt vet hva det vil si...

Jeg er ganske nybegynner, men forsket meg frem til min første fiskestang i fjor, og skjønner hva @Jan Erik Hansen skriver. Jeg ville ha en allround Marka-/fjellstang som ville gi meg ørret, og endte på en Shimano Exage teleskopstang på 9' og 7-21 grams kastevekt. Snella var ikke større enn en 1000 BC. Og et monofilament snøre på 0.18 mm. Jeg fikk gode råd om å vente på vintersalget.

Vanskelig å si med så mange fiskestenger å velge mellom og så mange ulike områder å fiske i. Så for å være litt generell er mitt tips å starte med en "alroundstang" med passende snelle og snøre som vil fungere de fleste steder. Så når du får mersmak på fiske kjenner du litt mer til hva du skal se etter. En stang som fungerer bra til sluker, spinnere og duppfiske er gjerne beregnet på sluker 5-20 gram (Stenger oppgis i lengde og vekt på sluker de kaster best). Kjenner best til Shimano sine stenger, og der vil jeg si en stang med slukvekt 7-21 gram. Med en slik stang kaster du greit med sluker ned til 6-7 gram, de er gode med sluker på 12 gram som kanskje er det som fungerer best de fleste steder, og du kan kaste både dupp og tyngre sluker uten at stanga blir for spinkel. Lengden er litt smak og behag og avhengig av hvor du vil fiske. For små vann og der det er skog rundt vannet er kortere stenger best, og på store åpne vann der du gjerne vil kaste lenger er lengre stenger best. En god alrounder vil være 9 fot. Gjerne 8 om du ofte ferdes i skog og fisker i små vann, eller opp til 10 fot i høyfjellet og store vann. PS: Kortere stenger er ofte lettere å kaste med for den som ikke er så erfaren, og er litt mer presis på kortere kast. For en 8-10 fot stang som kaster sluker opp til 20-25 gram passer det best med en snelle i størrelse 2500. Noen bruker andre tall, så for f.eks. abu 30 snelle kan være passende. Angående vekt og styrke, så er gjerne en rimelig og tung stang mer robust enn en dyrere og lettere stang. Samtidig er det gjerne slik at lette, og kostbare, stenger gir en bedre følelse under fisket og ikke minst så er de mye mer behagelig å fiske lenge med om gangen. En god kombinasjon av lett vekt og styrke er Shimano sine Beastmaster stenger. Speedmaster er lettere og bedre å fiske med, men ikke like robust om den behandles litt røft. Så min anbefaling er en stang på 9 fot med kastevekt 7-21 gram og 2500 snelle. Tre ulike alternativ avhengig av pris kan være (Bruker Shimano alternativer, men tilsvarende stenger fra andre merker kan være like bra): 1. Forcemaster BX 270 ML 9 fot 7-21g, Sahara/Nasci 2500 snelle - rimelig og god kombinasjon. 2. Beastmaster CX S.T.C 270/300 ML 7-21g, Ultegra 2500 snelle - Transportvenlig, robust og meget god kombinasjon på tur. 3. Speedmaster BX 270 ML 7-21g, Stradic 2500 snelle - Lett og en drøm å fiske med for den som fisker mye og ofte. NB: Speedmaster og Forcemaster er mer robust. Alternativt om du vet du ferdes mest under skogen, og vil fiske i små vann er en stang 8 fot 2-15g kastevekt og 1000 snelle. Ta gjerne en kikk på ulike fiskesett, og se om du finner noe som frister. Om du ikke fisker ofte kan jeg nevne at det er overaskende hvor bra mange billige sett kan være.

Kom ned fra Rondane for noen dager siden og nå er jeg på tur i seilbåt nedover vestkysten i Sverige. Bilde tatt fra en topptur ca. 21 moh. akkurat nå.

Min første lettpakk hytte til hyttetur ble lagt til Hardangervidda, med start i Valldal. Jeg tok Haukeliekspressen til Røldal, hvor jeg bestilte taxien. Tok en pølse i brød før taxien kom. Fikk følge av to hyggelige lettpakkfiskere som skulle gå kvennavassdraget, noe som halverte min regning. Ved ankomst Valldal ble sekkene klargjort, samt nødvendig ærend unnagjort i skråningen😁 Fikk en omvei og noen ekstra høydemeter på en krøttersti da taxidamen rutet oss inn på en umerket krøttersti. Antar vi tapte 15 min. Tempoet var upåklagelig, men vi hadde tid til mat og flere fotostopp. Fulgte dem et stykke langs Holmavatn, hvor de slo leir. Siste delen gikk i komme frem fortest mulig tempo. Var litt bratt og litt vanskelig å gå fort langs nordvestenden av Holmavatnet. Nydelig natur. Kom til Litlos etter å ha gått i 5.47 og ish 23-24 km. Dagen etter startet jeg 10:25. Været var varmt og godt frem til Kvenndalen, og det ble ikke kjørligere før den bratte oppstigningen fra Kvenndalen var unnagjort - snøfonn også. Vel oppå fjellet var det en kald og herlig vind. Siste nedstigning mot Hellevassbu var vondt for en som har meniskskader. Hindret meg lite eller ingenting. Brukt 4.30 på de 16 kilometerne. Vel fremme ble det hurtigenergi og bad. Deretter lapskaus og to skvetter Løitens sprudlevann. Gutta hadde tatt rommene nede mens jeg badet. Selv havnet jeg på sovealkove med fire jenter👍 Til middag ble det lys lapskaus. Det ble en byttehandel med et par som fikk deler av min lapskaus siden de var to på ‘en boks og jeg alene om min. Fra Hellevassbu til Haukeliseter(21 km) startet jeg 07:20. Nydelig vær og mange fotomotiver, så det ble rundt 200 bilder på etappen. Mistet rytmen mang en gang, men bilder var viktigst. Gikk på den siste 1/3 av etappen. Kreftene ebbet ut, men viljen slo inn. Klokket inn på 6.10 på siste etappen. Middag og godt drikke som en fin avslutning på en vellykket lettpakktur med sekk på 8-9 kilo. Det var en kuppert tur med nydelig landskap og noen perler av teltplasser, som skal besøkes med telt og fiskeutstyr neste gang😊😊

Hei og velkommen til Fjellforum Det kommer helt an på hvilket fjell du skal gå i, mange steder er det totalforbud i disse dager, mens andre steder er det ok å bruke gassbrenner/bål etter de "vanlige" reglene. Sjekk hva som gjelder i kommunen(e)/områdene du skal være i. Mat som holder seg på tur: Spekemat, brødmat, i prinsipp alt som ikke oppbevares i kjøledisken på butikken. Ferdiggrillet kylling (ikke mange dager kanskje, men første eller andre dagen går) wraps laget i stand på forhånd. Ta med en termos, passerer du åpne buer eller hytter på turen kan du benytte muligheten til å koke vann (Real, potetmos, kaffe etc.). Skal du ha med noe som må holdes kaldt så er det greit å slå leir ved vann/bekk. her er også litt inspirasjon: http://www.tursostre.no/2018/06/03/tips-for-god-mat-uten-bal-eller-primus/

Klokket inn på 5:47 lørdag kveld fra Valldalen til Litlos via Holmavatn (23-24 km). Startet 17:00. Fikk litt ekstra høydemeter da taxisjåføren ledes oss inn på en litt lenger løype. Gikk langs Holmavatn. Brukte 4.5 timer til Hellevassbu(16 km) og nå på veg mot Haukeli😊, klokka inn på 6:10(21 km) Ble rundt 200 bilder på siste etappe.

Hei! Skal gå en liten tur i 2019, fra Lindesnes til nordkapp, så avslutte turen ved Grense Jakobselv. Satser på å fullføre turen etter en 5 månders tid?... Er fra nord i Norge, så det område er greit. Men da lite kunnskap om alt sør for Trondheim. Mulig noen her har litt og fortelle da Hvordan er Hardangervidda? starter siste uken i mai fra Lindesnes å er på vidda i Juni en gang da, har veldig lyst å ta turen til trolltunga før jeg vandrer videre nord og mot Galdhøpiggen. Regner med det er MYE snø som smelter i den tiden men er det mulig og gå den veien uten ski/truger? eller er det snø som dekker deg opp til brystet i retning trolltunga? Galdhøpiggen i Juni? hvordan er turen? Planen er å gå fra og til Spiterstulen. Finland? Noen som vet om en side der jeg kan skrive ut kart, som kartutskrift sin side? gå over finskegrensa er vel smertefritt? som i sverige? Har aldri tatt turen der før. Tusen takk 😃

Jeg lagde en tilsvarende av en fiskebolleboks og en mindre innvendig boks. Fungerte bra, men var mer plunder enn spritbrenner så den ble plassert innerst i skapet. Kan tenke meg det må etterfylles kvist ganske ofte i en så liten en. https://www.hengut.no/2017/01/22/farvel-fiskebolleovn/ Nå fikk jeg lyst til å ta den med ut og teste den igjen...

Virkelig kult å lese, @Bendikb - hjertelig takk skal du ha! Håper du gir oss et og annet ord/bilde om hvordan det går i 2019, det vil i hvert fall jeg gladelig følge interessert med på - og lykke til

Ennå klarer jeg 21 kg, men det holder. Har lenge tenkt (ca 10 år) på en slik stol, men det blir 800 gram til å bære. Men kommer jeg opp til Holken, trenger jeg ingen stol.

Alex, han som tar seg av pekingen på hengut.no stilte til valg i lettpakkerlauget i fjor. Kan høre med ham. http://www.hengut.no/2017/03/25/powerframe-gapahuk-og-alex-peker-pa-ting/ Når det gjelder vekt på utstyr, så har jeg kommet til at det ikke nødvendigvis er slik at komfortabelt = tungt, men at det ofte er slik at tungt = slitsomt.

Her er siste blogginnlegg om forberedelsene! https://appalachiantrail2018.wordpress.com/2018/01/30/3500-kilometer-uten-kart-i-merica/

Først en advarsel: Jeg er en amatør på friluftsliv og overnatting, og sånn sett bes alle ta dette jeg skriver, alt med en klype salt så å si. Denne soveposen 'Helsport Trollheimen' er visst en sovepose som var best i test en gang, og jeg likte spesielt at det nederste partiet ved bena var vanntett, og at man hadde en snor på innsida som trekker til rundt hals/skuldre slik at varmen ikke slipper ut så lett ("varmekrage"). Med en lengde på 185cm og 80cm bred, så ante jeg at dette ville bli litt trangt for meg som var 183cm høy. Mål rundt brystet mitt under armene er sånn 102 cm eller så. Det skal påpekes at dette rommet på undersida for å legge inn pute/tøy er litt tvilsom, da dette ikke virker spesielt slitesterkt i min mening, så putematerialet kan ikke være for stort. Trekket til posen har en slags lomme nederst, som man antagelig ikke skal bruke som håndtak for å dra trekket av posen, eller kanskje jeg fikk galt inntrykk av dette her første gangen jeg tok soveposen ut av trekkposen. Det finnes en lomme med glidelås på innsiden, nær glidelåsen, men like under der varmekragen starter, lomma er stor nok til å legge ei hånd i og sprike med alle fingrene. Til tross for at innetrekket er skjermet fra glidelåsen på innsida, så måtte jeg være varsom med å bare trekke opp glidelåsen. Første gangen jeg lukket glidelåsen, så gikk foret inn i glidelåsen. Kanskje med litt trening så vil det gå bedre for meg. Det virker litt trangt hvis jeg ligger på rygg og legger armene ved siden med klær på, eller hvis jeg folder armene over brystet, men det var rimelig romslig nede ved bena og føttene. Lengden på selve soveposen var også helt grei egentlig, ikke noe problem. Eneste ulempen, kunne være den bebrensede bredden rundt brystet. Forhåpentligvis er dette kanskje en god ting med tanke på å holde på varmen, hvis jeg kan bedrive litt ønsketenking her. Det var ikke meninga å kjøpe en 3 sesongs pose til vinterbruk, men jeg ville teste denne soveposen i kulda på balkongen nå som det er iskaldt i Oslo, med temperaturer på ca -15 grader C og med litt vind. Oppe i 5. etg. hvor jeg bor er det balkong på utsida, som er dekket til, fra rekkverket og videre nedover (med liten åpen glipe langsmed helt nederst) noe som ga litt ly for vind. Underlaget jeg brukte, var en mer tynn treningsmatte som likner mistenkelig lik vanlige liggeunderlag i skum. Jeg undres, om kanskje en grei løsning til mykt underlag, kunne være masse løs snø under "liggeunderlaget", men det er noe jeg kom til å tenke på først nå her jeg sitter og skriver dagen etter. Det var ubehagelig å ligge på en slik tynn skummatter, best å ligge på rygg men da blåser vind over fjeset. Å ligge på siden er best, men da gjør det gjerne vondt i skulderen. Jeg fylte en 1.8 liter stor varmeflaske med 90 grader varmt vann fra vannkokeren på kjøkkenet (en sånn vannkoker med div. temperaturinnstillinger), og jeg la flaska inni soveposen slik at den lå bak bena. Selv med et litet stofftrekk på varmeflaska, så var det i starten egentlig ubehagelig å ha varmeflaska like inntil bena. Etter en stund gikk jeg inn og hentet et tynt og lett teppe i mikrofiber stoff, som jeg la over det meste av posen på utsiden. Jeg var kledd med to gensere, lue, undertøy, langt undertøy i ull, samt vanlige sokker. Jeg var på toppen av balkongen eksponert for periodiske kalde vindgufs, så det hjalp å trekke lua nedover øyebryna, og enda lenger ned, for å dekke over øynene. Jeg la en pute fra stua under hodet. Jeg tror vinden i Oslo var registert som 10m/s eller noe sånt, blåste først litt mer nærmere 03-04 tida mener jeg å kunne huske. Resultat: Jeg tilbrakte over tre timer ute på balkongen fra ca kl 0230 til ca 0630, og termometeret viste hele tida -14 grader. Ikke på noe tidspunkt tenkte jeg tanken på å ville gå inn i varmen igjen, så det var lovende. Dette ble jo litt juks da jeg hadde med meg varmeflaske. Jeg la merke til at da jeg kom tilbake inn i boligen mer enn tre timer seinere og så helte ut vannet, så var vannet ennå merkbart varmt, kanskje fordi flaska ofte lå med den ene sida rett ned mot underlaget spekulerer jeg. Med kalde vindgufs, så kunne jeg merke at det ble kjølig over fjeset og deler av soveposen der kroppen presset mot stoffet i posen. Så denne soveposen var enten akkurat passe, eller litt trang for meg tror jeg. Det var ikke lett å snu seg rundt (praktisk talt umulig å snu meg hele 90 grader over til siden for meg vil jeg påstå, ble mer 45-60 grader føltes det ut som). Snora til å stramme til rundt halsen/skuldrene fungerte greit. Det var nok best å ligge med ryggen inntil husveggen for å gi litt mer ly mot ryggen der jeg lå på siden. Det slo meg at det var riktig så hyggelig til tross for -14 grader C, også ved fjeset, så sant det ikke var noe vindgufs som kom over fjeset, slik at det er jo en kjempefordel å være i ly, som f.eks inne i et telt. Forhåpentligvis vil gapahuken jeg har lyst til å sette opp, gi tilstrekkelig ly, så sant ikke vinden blåser rett inn åpningen. Ser på YR sine nettsider, at vindretningen i disse dager rundt Oslo synes å gjerne være fra øst og nord øst. Jeg har allerede bestilt et litt mer avansert liggeunderlag med aluminiums-overflate, men tror nok at jeg vil bli fristet til å omsider investere i et liggeunderlag av typen 'Exped MegaMat 10 LXW' (ca 2.300,-). Mer interessant er at jeg har også bestilt et stort luftig ullteppe (2kg) fra www.nordiskfritid.no, som jeg tenker vil varme godt når jeg sitter stille, og som også kan legges rundt soveposen. Forhåpentligvis så er ullteppet jeg bestilte nytt og ikke brukt, litt uklart egentlig. Jeg har også bestilt en bakalava, som burde helpe og gjøre ting mer behagelig mot evt. kalde vind gufs og generell kald vinterluft.