Søk i nettsamfunnet

Jeg har jo sett litt på disse i det siste, og brukbare radius 21, primus 210, optimus 00, optimus 111 har jeg sett massevis av til 300-800kr Men ett øyeblikksbilde er jo ikke så interessant egentlig? Hvorfor diskutere dette så mye? Jeg tok allikevel ett søk, så mye mer tid ofrer jeg ikke på dette, og dette er de øverste søkeresultatene på min finn Selv betalte jeg 300kr for min mest brukte brenner, optimus 111 bråk. Fin på dagsturer, turer i kajakk, turer i pulk og når det skal lages skikkelig mye mat

De er nokså like i design, og mer eller mindre identiske i konstruksjon. Brennerhodene kan byttes uproblematisk mellom ulike typer, og pumpehus, NRV, dimensjoner på gjenger etc er de samme. Mellom Primus 210 og Radius 21 er det nesten bare navnet som skiller. Det er ingen pakning på brennerhodet på min Optimus 00. Jeg bruker ikke fastnøkkelen som følger med når jeg monterer for bruk; jeg bare skrur til med håndkraft, metall mot metall, og har aldri opplevd lekkasje. Jeg har med en liten bit lær til å skru hardt igjen alle lokk før transport, men brennerhodet har mer enn nok grep til at du kan skru det på helt tett uten å bruke mye krefter. Jeg har en forkjærlighet for tank-designet på Optimus 00, men synes Radius har den beste løsningen for hvor man plasserer topplokket som tas av når brennerhodet skal på. Primus /Høvik har den svakeste der dette lokket bare henger og slenger i en liten lenke. Hipolito og Optimus m.fl. har gjenger på pumpehåndtaket, så man skrur lokket på der, men det krever to hender fordi pumpeskaftet selvsagt roterer. Radius har en liten gjengetapp som man bare skrur dette på når det ikke er i bruk, se bilde. Alle er for parafin, jeg bruker mine med tennveske eller white spirit, forvarmet med bioetanol eller rødsprit. Må under ingen omstendighet kjøres på bensin! De har en dyse og en konstruksjon som er mer enn solid nok til å være "multi-fuel", men konstruksjon og design gjør det umulig fordi flammen reguleres (med stor presisjon) ved å slippe ut trykk med skruknotten oppå tanklokket, så ville bensindamp lett antennes, mens med parafin så må det være over 38C for at dampen skal være antennelig, og det er det sjelden på vintertur. Bensin er som kjent kun ufarlig i dampform dersom temperaturen i teltet er under -45C. De er litt ulike i størrelse og design på tanken. Under er en Hipolito 0, en Radius 21, og en Optimus 00, som alle ser s.k. "one-pint stoves", men som i realiteten har et tankvolum på 0.7-0.8 liter totalvolum, men man fyller aldri tanken helt til tuten som en flaske, men hvis du fyller til der du ser overflaten stige til bunnen av påfyllingskanalen rett under tanklokket, så tar disse tre variantene (da med en liten luftlomme i "kuppelen" på tanken) hhv 0,65L, 0,61L og 0.59L. NB: For å tillate variasjoner i trykk og temperatur (uten å belaste pakninger og tank til det punkt der den "svetter" fuel) så er det en tommelfingerregel å aldri fylle mer enn 3/4 full. Dette kan relateres til totalt tankvolum inkludert kuppel, så min erfaring er at du trygt kan fylle 0.5L for transport, og mer ved refill og opptenning.

00 har pakning mellom tank og brenner, er den alltid sammenskrudd er det kanskje ikke så nøye. Skal den demonteres ofte, kan pakningen ryke eller komme på avveie. 210 har ikke pakning men kon/flens som tetter uten. 21, usikker, kanskje den bare mangler en 0.

Jeg har 7-21 så vidt jeg husker, gadd ikke gå i kjellern å se på den. Min har fungert fint. Kjøpte den på messa i 2019. Det er dog andre stenger jeg bruker oftere så derfor er det litt begrenset slitasje på den så langt. Hadde forgjenger som het Exage. Den holdt mange år. Knakk den ved uhell selv med å få den i klem på en rull sauegjerdet i bilen.

Hei. Har kjøpt meg en "Spot". Ferdes ofte i område med dårlig eller ingen dekning på mobil. Spoten har 3 funksjoner og det er særlig OK-knappen som jeg bruker. Den sender en posisjon og forhåndsbestemt melding til den eller de e-postene jeg har lagt inn på min profil. På denne måten kan jeg gi et hint om hvor jeg befinner meg. Spoten har også en knap som ber om hjelp. Denne funksjonen sender også kun til en e-post liste men den kan vær praktisk i f.eks en jakt situasjon hvor man har felt et større dyr og trenger hjelp med å få dyret i hus og man har avtalt at man møter på angitte position. Nød knappen sender direkte til en sentral i USA som så formidler hjelpen. Er ganske trygg på at hvis nødsignalet kommer fram til sentralen i US så blir det iverksatt det som er nødvendig for hjelp, jfr. erstatnings søksmål. under ser man hvordan noe av meldingen man mottar fra Spot Latitude:58.5479 Longitude:6.0659 Nearest Location: Helleland, Norway Distance: 2 km(s) Time:04/03/2008 09:58:50 (Europe/Oslo) http://maps.google.com/maps?f=q&hl=en&geocode=&q=58.5479,6.0659&ie=UTF8&z=12&om=1 Posistionen er nøyaktig og dette var en test fra en rasteplass i Rogaland

Dette tror jeg kankje ikke stemmer helt. Vil du ikke få samme virkningen som for en flyvinge? Vinden tvinges til å gå opp og over teltet, noe som gjør at vindens fart øker og dermed trykket vil minske over teltet. Siden trykket på undersiden og inni teltet ikke minsker (kanskje faktisk heller øker hvis det er åpninger inn i teltet) vil du få en kraft oppover som forsøker å rive teltet vekk fra bakken. Jeg mener du kan se det tydelig demonstrert i denne videoen av et Hileber Soulo i sterk vind. Souloen legger seg ikke særlig ned i sterk vind ser det ut til (kanskje avhengig av retning, men når du får den på langs som i videoen). Det at teltet legger seg ned kan kanskje være en fordel i veldig sterk vind, så sant ikke stengene brekker. Jeg har også lest om en ulykke der teltet med en person inni ble løftet av en trombe i fjellet i Sverige og en person utenfor som forsøkte å holde teltet nede, men ble løftet opp og ramlet ned og ble skadet for livet (https://www.arjeplognytt.se/2019/06/20/nannie-fredrikson-om-att-valja-att-leva-vidare/)

Den dagen Helsport slutter å bruke YKK-glidelåser må jeg ta en knipetang og klype meg knallhardt i armen. Finnes ingen virkelig seriøse produsenter av telt, spesielt vintertelt, som ikke bruker YKK. Den grovere typen med liten risiko for ising skal være av typen YKK Vislon. Overrasker meg veldig om de ikke bruker den på nyere versjonen av Patagonia. Har du bilde? Mener vitterlig at de bruker Vislon på alle extrem-teltene av nyere utgave. De brukte hvertfall det på mitt tidligere fjellheimen xtrem fra 2019.

Image is everything, ... Litt av problemet at man skal bygge et image og selge en story, og leve av det gjennom avtaler med sponsorer, media, osv. Da er det lett å "pynte litt" på fakta for å ha et bedt mulig produkt å selge. Brudd eller tøying av lover og regler som gjelder for alle er uansett ikke ok. Personlig har jeg mer sans for Vibeke Andrea Sefland, og andre som velger sin måte å leve på eller oppnå sine drømmer eller mål uten at det å selge det som et produkt veier tyngre en virkeligheten. Litt om Vibeke: https://www.tv2.no/a/10750187/ https://www.ht.no/nyheter/2019/01/31/Bistandsarbeider-og-klatrer-til-UiT-18380608.ece https://www.utemagasinet.no/magasin/bor-i-telt-paa-fulltid (Total avsporing fra min side ift serien på Sumo, som jeg ikke nok ikke kommer til å ivre etter å se.)

Hei! Jeg bestilte meg nye ski med rottefella bc manuell binding. Ser nå etter sko til disse. Jeg går ikke mye på ski, og vurdere dette tilbudet her: https://www.xxl.no/fischer-comfort-silver-21-22-markastovel-herre-svart/p/1150132_1_style vil disse passe i bindingen? har noen eventuelt andre anbefalinger å gå for? tenker budsjett opp til 2000,-

Week 8 (Feb.20. – 26.) is too early to expect the DNT markings. Easter Sunday 2023 is on the 9. April. I usually start my tours about 3 weeks before Easter and I have always found the routes to have been “sticked” by then. If you start the tour in week 12 (March 20. – 26.) you will almost certainly find that the routes have been marked, but it would nonetheless be better to ask the DNT about the exact dates shortly before the end of this year. I wouldn’t worry too much about “proper winter conditions” – you can get some pretty nasty winter weather on the Hardangervidda in March and April (don’t ask me how I know!). However, even if you decide to start the tour later when the sticks have been placed, it is important to know that there is an interruption in the marking close to Haukeliseter. This is due to an ongoing discussion between the landowner and the DNT and is intended to limit the disturbance caused to the reindeer. You should avoid setting up your tents in this area and the dogs should certainly be kept on a leash. I have skied the route (from Finse to Haukeliseter) in 2011, 2018, 2019 and also this year. There was no interruption to the sticks in 2011 and 2018, but there was in 2019 and this year. The DNT sticks ended at the motorable track which passes to the west of Slirdokkhølen and they reappeared near the tiny lake (1120m) to the south-west of Loftsdokktjønn. If these names mean nothing to you, the locations can be found easily by entering their names in the search-field of the online Norgeskart: https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=3&lat=7157709.44&lon=519799.76&p=searchOptionsPanel You can also download the GPX-files of the winter routes from the UT.no website: Haukeliseter to Hellevassbu: https://ut.no/rutebeskrivelse/135956/fra-haukeliseter-fjellstue-til-hellevassbu Hellevassbu to Litlos: https://ut.no/rutebeskrivelse/137033/fra-hellevassbu-til-litlos Sandhaug to Litlos: https://ut.no/rutebeskrivelse/136237/fra-sandhaug-til-litlos Stigstuv to Sandhaug: https://ut.no/rutebeskrivelse/136236/fra-stigstuv-til-sandhaug Krækkja to Stigstuv: https://ut.no/rutebeskrivelse/135981/fra-krkkja-til-stigstuv From Finsehytta to Krækkja only the summer route is given. Coming from Finse, this is the same as the winter route till just to the west of Store Hansbunuten. The winter route then goes almost directly south to Brattefonnvatnet where it then turns south east and goes right across Midnutevatnet and rejoins the summer route just to the north of Finnsbergvatnet. From there onwards to Krækkja the summer and winter routes are almost the same: https://ut.no/rutebeskrivelse/136624/fra-finsehytta-til-krkkja For a ski-tour like this it is always a good idea to have a GPS receiver with you. Hope this information helps. Sorry for the reply in English – my Norwegian is not (yet) good enough (but I’m working on it!).

Er det denne dere tenker på?: http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/01/28/456107.html

Morten, For utdyping les mitt innlegg Tir Jan 24, 2006 10:01

Du bør nok her spesifisere årstid, område (fjell/skog) og hvor mye mat "ikke...mye mat" egentlig er. Det er stor forskjell på lunsjmat for dagens vandring og mat for to dagers vandring der du ikke får kjøpt mat på hytta du overnatter på. Og slik jeg ser det så er det behageligere å ha en litt for stor sekk (gjerne en som man kan stramme inn) enn en litt for liten sekk som man må sprengstappe. Hvis du ønsker å gå i T-skjorte og shorts på varme sommerdager, så må jo alle de tunge klærne for kalde dager ligge i sekken. For lengre partier over tregrensa må du ha med deg for i verste fall sludd/snø, vind og kalde grader selv sommerstid. Vanskelig å si. Den sekken jeg brukte sist (juni 2019) på hyttevandring i fjellet var på 48 liter, men det var 9 dager i juni og jeg fikk kjøpt mat på alle hyttene utenom ei. Jeg ønsket ikke da at sekken var mindre for å si det sånn. Den var i grunnen passe, og det eneste jeg husker at jeg hadde med som jeg strengt tatt kunne lagt igjen hjemme var "A Walk in the Woods" av Bill Bryson. Det var forøvrig de siste 9 dagene på en tur som varte i 20 dager der jeg ble møtt av samboera for bytte av utstyr og sekk to ganger under veis fordi midtpartiet ikke var særlig bra dekket med hytter hele veien (6 dager, bar all mat + sovepose + liten presenning + enkelt kokeaparat, ca. 65-70 liters sekk). De første 5 dagene bar jeg forøvrig med meg all maten også i 48-liters sekken (ubetjente hytter i lavlandet), men det var i skogsterreng og mye enklere med hensyn til sikkerhet. Kunne jo egentlig bare komme meg ned i bygda og ta tog/buss/taxi hjem i fall planen skulle gå ad undas. Ikke mye hjelp å få til valg av sekk altså, men du bør kanskje finne ut mer nøyaktig hva du trenger/vil ha med deg?

Hadde en tur på 26 dager i 2019 med dunpose. Lå i ullundertøy og liner. Tørket aldri noe i posen! Luftet / tørket posen før nedpakking om været tillot det. Brukte bedding på pulken og om været tillot det åpnet jeg glidelåsen inn til beddingen. På finværsdagene ble lokket på beddingen trukket helt til side. Så enkelt klart jeg å holde dunposen tørr og varm gjennom hele turen. Enkle teltrutiner som Sig Man nevner tror jeg holder godt under normale forhold. Dampsperre er etter min mening for de ekstreme turene der du må ha stålkontroll på fuktigheten.

Etter å ha hatt min første lengre skitur på fjellski i Januar over Hardangervidda gjekk det ikkje mange dagane før eg byrja å fundere på ein ny tur til dette vakre fjellandskapet. Å gå med pulk var ei åpenbaring for meg under turen på Hardangervidda, så det var berre å finne ut korleis eg skulle få fri. Er så heldig å jobbe turnus, så då tok eg ut ei veke ferie og fekk tima det slik at eg fekk to veker fri. Då var det berre å planlegge kvar eg skulle reise. Tenkte på Finnmarksvidda, men det vart ikkje aktuelt då det krever litt meir logistikk og peng for å gjennomføre reisa frå Oslo. Valet fall på å gå gjennom Skarvheimen og over Hardangervidda til Haukeliseter, transporten vart buss. Det gjekk lettare å planlegge og pakke til denne turen enn Januarkryssinga over vidda. Det var berre å finne fram igjen utstyret og legge igjen det eg ikkje brukte sist for å spare litt vekt. Handla mat for totalt 2000kr: 12stk Real Turmat, sjokolade, nøtter, løfser og snop. Med bussbillettar som havna på totalt ca 1200kr, så har ein 14 dagars ferie for ca 3200kr. Ikkje så gale det. Etter å ha komt heim frå nattevakt 1. mars og sove to timar var det berre å bryte seg opp, få i seg ein kaffi og kle på seg turklea. Ein god kompis køyrde meg til Sandvika bussterminal for avreise. Fekk som vanleg dårleg tida, var framme 1min før bussen skulle gå, sprang over plassen der med pulken på slep og ski i handa. Heldigvis var den forsinka så rakk det fint. Etter ein busstur på ca 4 timar vart eg satt av på Tyinkrysset. Fantastisk veir, sol frå skyfri himmel og vindstille. Endelig i gong! Dag 1, Tyinkrysset - Forbi Tenlefjorden 7km. Starta å gå ca kl 15. Fann vegen greit bort til skisenteret. Spurte mannen i heisbuda om det er råd å få tatt skiheisa opp, men det var strengt forbode med pulk. Lagå, då var det berre å trakke i veg oppover ei temmelig bratt preppa løype med 40-50kg pulk. Skia vart lagt på pulken og fekk maura meg oppover. Sveitta rann, men det var fint veir. Ca 300 høgdemeter seinare kom eg meg endelig opp til toppstasjonen og fekk på meg skia. Framleis litt stigning i 100 høgdemeter til eg kom opp på Vesleåntjernet. Flott skiføre å gå på, hardt vindpakka og tidvis skare. Fantastisk utsikt mot Jotunheimen i nord. Gjekk vidare over Tenlefjorden før eg slo leir rett før stigninga opp mot Sulebu. Slo opp teltet, Helsport Patagonia og innlosjerte meg. Utruleg deilig med god plass i teltet. Imponert over liggelengda, 235cm liggelengde gjer at posen ikkje subbar i duken noko som gir litt betre komfort på natta. Vekta er likevel noko dryg, 6-7kg gjer at det kanskje er litt tungt som solotelt. Etter å ha ete Monsen turmat som låg igjen frå forrige tur og trykt i meg litt kakao og ei løfse sov eg godt. (Avreise frå Sandvika) (KLAR!) (Bratt og tungt, men flott veir og upåklagelig utsikt) (Utsikt nordover til Jotunheiemen og Uranostind) (Suletind og Suleskaret som er morgondagens etappe.) (Første leirplass) Dag 2, Tenlefjorden - Eldrevatnet, Hemsedalsfjellet 19km. Etter ein halvtimes slumring var det duka for oppstandelse kl 0630. Børsta litt rim frå duken før eg byrja å fyre i primusen. Kokte opp vatn for dagen og fekk i meg graut og tre koppar kokekaffi. Kom meg i gong til avmarsj 0915. Sol, men litt vind frå sør på starten av dagen. -15C. Var ganske frisk vind på Sulevatnet, men kjekt å kjenne litt på det. Fulgte skutersport heilt opp til Suleskaret. Bratte spor, snøskuter har ikkje høyrt om bauting. På sunnmøre er vi kjent med bautefenomenet, det gjorde det noko lettare oppover. I skaret tok eg ei lenger pause i sol og vindstille. Tok ut soveposen for å tørke i den deilige sola. Mykje meir bet i sola no enn i januar, utruleg deilig. Vidare mot Eldrevatnet byrja vinden å snu, tok seg opp frå NV. Tippa vindkasta var oppimot 20m/s, vart blåst bortover av vinden. Heldigvis fekk eg vinden i ryggen! Ca kl 15-16 var eg vel nede ved Eldrevatnet. Litt strevsomt å sette opp teltet åleine i kast på opptil 19-20m/s, men fekk det opp på eit vis. Fredag var det meldt 20m/s på jamna og opptil 25-27m/s i kasta oppe på Bjordalsbu. Det er ikkje noko serligt til fjellveir, så då vart dag 3 brukt til å ligge i teltet og sture, lese bok og drikke kaffi. Deilig det også, men litt kjedelig når det er så pass tidleg i turen. Måtte ut fleire gongar for dag og grave vekk litt snøfokk frå teltet. På kvelden stilna det og fekk ein fantastisk stjernehimmel med måneskin. (Løypene preppar seg ikkje sjølv, deilige trikkeskinner som var for smale for mine fjellski.) (Det går stort sett i sjølfie og landskapsbileter på solotur...) (Sulebu. Her var folk så eg rasa meg kjapt forbi. Vert fort folkesky.) (Suletind.) (Pause i Suleskaret, vindstille og fint i sola) (Det vart litt pulkvelt på turen, her er beviset.) (Vinden tok seg opp iløpet av dagen, kraftige kast frå NV. Litt snøfokk frå fjellet i biletet.) (Leir ved Eldrevatnet. Var veirfast her på dag 3) (Godt med graut til frukost, blir ikkje lei den faktisk) Dag 4, Eldrevatnet - via Øljusjø til Bjordalsbu, 15 km. Stod opp kl 08. Skodde og white-out så drøyde an litt i teltet med litt svart gull og ei løfse. Kom meg vel avgarde kl 11, grei vind. Berre 10m/s frå NV på Eldrevatnet, men det tok seg meir opp når eg trakka meg vidare oppover mot Øljusjø. Tok ei pause om lag midt på Øljusjøen, nøtter og sjokolade. Kaldt med vinden og -15C, men heldigvis god sikt. Skal seriøst vurdere dunshorts/dunbukse til neste tur, sikkert godt i pausene. Evt berre kjøpe ein jervenduk og ha klar på toppen av pulken. Gjekk opp til Hemsedalstjønna, gjekk litt feil så det vart 70 høgdemeter meir enn nødvendig. Kjekt med gratis trim. Opp ytterligare 150 høgdemeter til Bjordalsvatna der eg fekk vinden i mot. På med skibriller og kjempe seg oppover. Var bratt nok, oppimot 25-30 grader på det brattaste. Ansåg skredfaren som låg då snøen var ekstremt tettpakka og det var avblåst på alle hamrane som var ovafor meg. Tenkte likevel det er greit å opphalde seg kortast mogleg i potensielt skredterreng så gjekk oppover så fort eg klarte. Truleg 15-16m/s på det jamne oppover stigninga der og heilt til eg kom fram til Bjordalsbu. Kjente røyklukt når eg nerma meg hytta, og plutselig stod eg 10m frå hytteveggen. I natt er det greit å sove på hytte vel? Det frista med ananas og vaniljesaus. Inne på hytta var det 5 tyske skituristar, frå Stuttgart. Eg fekk ein støyt akevitt i det eg kom inn døra og fekk smake tysk couscous med ein saus til. Hyggelige folk altso! Fekk tørka opp sovepose og skisko på hytta. Det er vel lov å unne seg litt komfort på tur? (Kryssa vegen på Hemsedalsfjellet) (Frisk vind, godt med skibriller då!) (Opp brattå frå Hemsedalstjønna mot Bjordalsvatnet og Bjordalsbu) (Her ser ein at det bles greit) (Ananas på boks med vaniljesaus er ein herleg dessert etter nokre timar i litt dårleg veir. Den var fryst så måtte tine den i keilen, noko som ga ein god og søt smak under seinare snøsmelting.) Dag 5, Bjordalsbu - Iungsdalskaret, 25km. Denne dagen hadde vinden løya litt, men var framleis absolutt tilstades. Sola hadde likevel gløtta fram og skulle gjere dette til ein bra dag. Etter frukost på Bjordalsbu kom eg meg avgarde kl 09. 16km med herlig, slak nedoverbakke i stikka løype til Djupsvatnet. Ekstreme vindskavlar på vatna, nokre rakk med opp til kneet. Stilig å gå på. Ved Mjolgedalsvatnet møtte eg ein kar med pulk som hadde gått frå Finse og var på veg til Bjordalsbu. Han kunne anbefale karbonadesmørbrød til lunsj på Iungsdalshytta. Det høyrdes jaggu godt ut, så då var det berre å gønne på vidare utan pause heilt fram dit. Der vart eg tatt godt imot av ei hyggelig vertinne som serverte tidenes karbonadesmørbrød med sylta raudlauk. Himmelsk! 160kr for smørbrød og kaffi, vel verdt pengane. Etter å ha nydt varmen og ein god kaffi maura eg meg vidare framover Iungsdalen. Opp nye 400 høgdemeter i motvind. Stikkene går som vanleg rett opp, så gjekk litt ut frå desse i kjent bautestil. Nokre stader går stikkene i så bratt terreng at det hadde vore strevsomt å gå der med randoski med full helløftar. Ikkje alltid naturlege vegval for ein skiløpar… Kom meg etterkvart opp og la meg til i skaret, litt høgt i terrenget. Det var meldt kaldt på natta, -25C så då er det lurt å legge seg i høgda. Fekk opp teltet og kokte vatn til Real Turmat og fekk i meg ei løfse. Vinden stilna og det vart ein fantastisk måneskinshimmel, nesten fullmåne no! (Klar til avmarsj frå Bjordalsbu) (Sørover over Bjordalsvatnet. Måtte prøve å vere litt meir kreativ i val av motiv.) (Stikka løyper heilt til Finse herfrå.) (Det var lite moglegheiter for å kjøpe Stølsrumme her denne dagen... Var vel stengt.) ( (Innover mot Iungsdalshytta) (Beste karbonadesmørbrødet eg har smakt.) (Vidare innover Iungsdalen etter ei nydeleg pause) (Vart forferdelig varmt på beina, luksusproblem.) (Vinden nektar å gi seg denne dagen. Opp Iungsdalen var eg så heldig å få den rett i fleisen.) (Men humøret er bra!) (Leir i Iungsdalskaret.) Dag 6, Iungsdalskaret - Flakavasskaret, 25km. Nydelig dag, sol, vindstille og kaldt. Sola varmar utruleg godt! Gjekk vidare 1 t mot Kongshellaren. Der vart det jaggu ein kaffi i solveggen. Vidare mot Geiterygghytta møtte eg eit eldre par frå Canada som skulle til Kongshelleren. Møtte også ein ire nede ved Bolhovd. Utruleg mykje utlendingar i fjellet! Det var eg ikkje klar over. Sola varma godt, måtte lufte på skiskoa heile dagen. Når eg kom ned til Geiterygghytta møtte eg to sunnmøringar som anbefalte vaffelpause, og slik vart det. Nydelig vafle av god størrelse med mykje rømme og sylte smakar godt for ein stakkars fjellfant. Klokka halv seks traska eg meg vidare etter at sola gjekk ned. Fann ut at eg like gjerne kan gå litt lenger når det er så fin måne og klarveir. Kaldt, -20C og eit nydelig skareføre. Gjekk opp bak Kittilsbunosi og vidare gjennom skaret til Storfonnosi og Godfjell. Målet var å komme seg opp Flakavasskaret, men det såg litt bratt ut. Prøvde meg likevel oppover. Gjekk opp litt langt til venstre under nokre berg, det vart etterkvart litt vél bratt. Var litt i tvil om eg hadde gått meg fast. Måtte ta av pulken og gå litt fram for å sjå om det var mogleg å traversere med pulk. Det gjekk akkurat, med pulken hengande på sida og slepte den framover bratta på skaren til eg kom fram i ei litt slakare stigning der eg kunne baute opp til toppen av skaret. Der oppe fann eg den finaste teltplassen eg har hatt nokon gong! Heilt nydelig utsikt både sørover og nordover. Vindstille og eit magisk måneskin. Deilig å komme seg inn i teltet kl 21, ete ein real og sovne i kulda. ' (Det var kaldt på natta, truleg -25-30 ℃. Rima godt både ute og inne.) (Og i trynet.) (Joggesko er steikje kjekt å ha i pulken. Fint på hyttene og når ein skal ta bussen.) (Kaffi i solveggen, godt å kose seg litt.) (Sørover!!) (Framme på Geiterygghytta) (Deilig vafle med mykje rømme.) (Det var ein nydelig kveld for litt skilauping og god trim) (Endelig oppe i Flakavasskaret. Gode gamle Orion kom også på besøk og skulle helse frå universets ytterpunkt. Kan ein finne flottare leirplass??) (Fire in the pot turmat, Pulled Pork. Heilt grei smak, var faktisk ganske tørr den maten. Vil ikkje anbefale den, men grei smak. Var likevel godt etter denne dagen.) Dag 7, Flakavasskaret - Finnsbergskaret, 26km. Sov litt frampå, ca til kl 08. Var litt trøytt etter gårsdagens strabas opp motbakkane, så kom ikkje meg avgarde før kl 11. Like greit å vente til sola kjem høgt opp uansett. Gjekk over Flakavatnet og vidare mot Finse, der eg var framme litt over kl 12. Der skulle eg kjøpe suppe på hotellet, men bankkortet låg i Oslo, så spurte om dei tok Vipps. Det var ikkje mogleg å få til, litt rart? Møtte heldigvis ein trivelig guide som kunne legge ut for meg så eg fekk vippsa han. Suppa smakte herlig! Rallarsuppe med reinsdyr og lammekjøt. Så fantastisk deilig å ta lønsjen på hyttene i området her. Skikkelig luksus! Møtte eit eldre ektepar her, der mannen hadde vore med å spele inn Star Wars Episode V. Isplaneten Hoth er tydeligvis Hardangerjøkulen og rett nedanfor hotellet på Finse i snøstorm! Det var eg ikkje klar over. Stilig. Satt på Finse i ca to timar og nytte fineveiret. Sol og vindstille. Klokka to maura eg meg vidare, målet for dagen var Finnsbergskaret. Gjekk raskt å gå i stikka løype opp til Finnsbergvatnet. Kjapt føre og følte meg i grei form. Tok berre tre timar til Finnsbergskaret og då la eg meg til der. Nydelig tur! Åt middag, leste bok og slappa av før søvnen tok meg. (Graut i dag også gitt.) (Her stod det eit telt. Steike fin teltplass!!) (Utsikt frå teltplassen) (Litt stilig fjellformasjonar) (Flott foss.) ' (Jervespor. Såg mykje spor, men ingen jerv på den turen her.) (Isplaneten Hoth, også kjent som Hardangerjøkulen her til lands.) (Finse! Endelig halvvegs på turen!) (Litt rart med togskinner midt oppå fjellet) (Hotellet) (Takk til guiden som la ut for meg. Litt betre kost enn nøtter og sjokolade.) (Finnsbergskaret) Dag 8, Finnsbergskaret - Gunnarhøgda, rett sør for Trondsbu, 27 km. Opp kl 08. Litt meir vind igjen i dag, 10-12m/s frå NV og -15C. Litt sur start på dagen med ein uheldig toalettopplevelse. Dei som veit, dei veit. Treng vel ikkje seie meir enn det. Når eg starta å gå var kroppen ganske tung, tenkte at det går seg vel til. Det gjorde det ikkje. Når eg kryssa RV 7 ved Halne var eg temmelig nære på å gi meg. Det frista skikkelig å berre ta buss tilbake til Oslo og ta seg ein dusj og ei pils. Hadde ein lang monolog til kameraet mitt der eg funderte på kva eg skulle gjere. Måtte ha to kaffikoppar før eg konkluderte med at det er svakt å gi seg no, så det var berre å bite tenna saman og gå vidare. Alt var tungt denne dagen, sjølv om vinden stilna og det eigentleg var ein ganske fin dag. Såg ein gjeng som kita litt sør for Hætjørna, det såg ganske artig ut. Kanskje det er neste tingen ein skal prøve? Stikkinga stoppa etter Hætjørna, så det var litt finare fjellopplevelse å gå vidare. Føles ut som ein går på ein motorveg når det er stikka løyper, men det er jo ei tryggheit i det også. Vidare sørover til Lundhauketjønn og ned Loftstovedalen til Bjoreidalen. Gjekk så oppover mot Trondsbu. Terrenget er no kjent Hardangervidda stil, langt, slakt og flatt. På slutten av dagen telte eg steg for å ha noko å styre med og halde haudet litt opptatt. Kom vel oppi 1042 steg. Slo leir kl 18 rett før Gunnarshøgda. (Halnehøgda) (Kaffipause og monolog for å motivere seg sjølv til å gå vidare) (Folk som kitar. Ser eigentleg ganske gøy ut, kanskje det blir neste prosjekt?) (Berre iløpet av nokre få kilometer endrar landskapet heilt karakter. Klassisk Hardangerviddelandskap her, langt og flatt. Ganske deilig å gå i.) (Kom over spor frå ein diger reinsflokk! Kult å sjå!) Dag 9, Gunnarshaug - Sandhaug, 12km. Dette vart ein kortare dag. Sol og lett bris frå sør. Litt mildare, sikkert -12-13C. Såg mykje reinsdyrspor og jervespor ved Langvatnet. Møtte to snøskuterar. Såg ein ravn. Ellers ikkje noko vilt å sjå. Kroppen føltes litt betre i dag, så planen var å gå vidare frå Sandhaug, men når eg såg at her var sjølvbetent del vart fristelsen for stor med ei natt på hytte. Møtte ein trivelig sørlending her som var på tur i ein månad, sprekt! Vi sprengfyrte og satt begge pris på ei natt i varmen. Fekk tørka skoa og kvilt meg godt her. Vart berre 12 km men no har eg god tid, då er det berre å nyte resten av turen. Deilig å kunne ta inn på ei hytte og sleppe å vakne kl 05 og småfryse. På kvelden vart det kaldt, -25C men ein fantastisk stjernehimmel. (Sør for Sandhaug ser vi at landskapet blir meir kupert.) (Sandhaug) (Tok inn på den sjølvbetente hytta. Deilig å fyre i omnen.) (Det vart ein heilt fantastisk kveld. Beinkaldt så det var godt å sove inne) Dag 10, Sandhaug - Hellevassbu, 35km. Etter å ha inntatt frukost, kaffi og fått vaska oss ut gjekk sørlendingen nordover og sunnmøringen sørover. Sol, vindstille og rim i ansiktet. Fantastisk dag. Gjekk Austre Lakadalen, over til Hansbu. Vidare opp til skaret til Jakobsbudalen der eg tok ei lita pause med kaffi og tjukkløfse. Gjekk så ned til Nedste Bjørnavatnet, der eg såg ein raudrev i himmelsjå. Fekk traska meg opp siste stigninga til Uravatna. Der var det litt vanskeligare å navigere med mykje moreneryggar og små helningar, men det gjekk greit nok å finne vegen ned til Hellevatnet. Planen var å telte, men tenkte at eg måtte bortom Hellevassbu og sjå korleis der ser ut. Tenkte at dersom der er folk, så søv eg i telt. Når eg kom dit var hytta tom, så freistinga vart for stor. Låste opp med DNT-nøkkel og såg meg rundt. Vurderte telt eit halvt sekund, men det kjem vel ikkje folk hit så pass seint på kvelden vel? Klokka hadde passert halv sju. Søv her i natt! Fyrte opp og åt frå fellesmatlageret. Deilig med knekkebrød og leverpostei som folk hadde lagt igjen. Litt fast føde gjer vel godt for magen no. Låg lenge i senga på stova og las bok. Litt vemodig at turen snart er over. Først no eg har begynt å komme skikkelig inn i turbobla. Kunne fint hatt ei veke til i fjellet. Alt har ein ende, men pølsa har jaggu to. (Fekk pannekake til frukost med sørlendingen, hyggelig fyr!) (Sørlendingen går nordover, Sunnmøringen går sørover.) (Det var kaldt i dag også, rima godt i fjonbarten) (Snart framme med Hansbu) (Meir kreativitet i valg av motiv. Vinn vel ikkje prisen for årets naturfotograf her...) (Biletet til tross er eg faktisk ganske fornøgd med livet her) (Einaste åpne vatnet eg såg på turen. Ein må vere forsiktig i elveosar sjølv om det har vore minusgrader stort sett heile vinteren) (Nede ved Hellevatnet etter litt knøding med navigering på Uravatna) (Herlige fruktcocktail!) Dag 11, Hellevassbu - Haukeliseter, 23km Stod opp kl 09, brukte god tid med kaffi og fyr i omnen. Etter mykje forsking fann eg ut at utan kaffi hadde turens vanskeligheitsgrad auka med 92%, P=<0,001. Mildt, berre -8C, litt vind frå NV. Gjekk greit opp Simletindskaret og vidare nedover dalen. Rett før stigninga opp til Mannevatn møtte eg to karar på skuter som var ute og stikke løyper. Dei kunne meddele at pga grunneigarkonflikt fekk dei ikkje lov til å stikke frå Mannevatn og ned til Venaretjønn før palmehelga. Lagå, tenkte eg, er jo ikkje så nøye med den kvistinga. Stigninga opp til Mannevatnet og skaret ved Vesle Nup var steintung og bratt. Vinden tok seg opp og eg fekk den midt i fleisen. Det byrja å snø og sikta vart verre og verre før eg nådde skaret. Der oppe vart det ganske flatt lys. No skulle eg gjerne hatt stikkene, for no starta ei manøvrering i ulendt terreng med mykje hamrar og bratte kantar. Flatt lys og såg ikkje forskjell på opp og ned. Dette gjorde dei siste 5km av turen til turens mest krevande. Gjekk meg litt vill, plutselig var pulken på veg utfor ein hammar, snudde og gjekk fiskebein litt oppover igjen. Plutselig var eg nede ved eit vatn, som var Loftsdokktjønn. Forbanna greier, litt for langt aust. Dreia litt meir sørover. Måtte fram med Norgeskart appen for å sjekke posisjonen. Alt for langt aust. Heldigvis letta sikta litt og eg fekk etterkvart rent meg ned mot Haukeliseter. Den nedkøyringa var plankekøyring i forhold til frå skaret og ned til Venaretjønn. Såg tre ryper der som beita på ein lyngrabb som såvidt stakk opp. Var nære på å slå opp teltet når sikta var på det verste, men det frista for mykje med burger og øl på Haukeliseter. Vel framme var det berre å kaste eine pulkbagen inn på rommet eg leigde, rett i restauranten og bestille ein burger og ei pils. Nydelig tur! (Fint å gå nedover dalen forbi Simletind) (Simletind) (Nede i Slirdokkhølen møtte eg to karar som var ute å stikka løyper. Slo av ein prat her) (Etter to timar med baksing i snøkave og whiteout var det deilig å få sikt og kunne renne ned til Haukeliseter. For ein nydelig tur!) (Treng vel ikkje beskrivelse av dette biletet) (Det er mogleg at det vart ein tur i stampen og vidare afterski etter måltidet) Dagen etter pakka eg saman, sjekka ut og satt meg på ein glovarm, full buss til Oslo. Passasjerar som kom på etter meg ville ikkje sitte ved sidan av meg, lukta kleda så gale etter 11 dagar med solkrem og sveitte?

Takk for gode innspill - droppet kartet og kompasset siden jeg har både mobiltelefon og GPS med meg, samt er kjent i området fra tidligere turer. Dette er imidlertid første tur jeg tar hele greia i ett jafs på 21 dager. Buksene er jeg fornøyd med - kombinert langbukser og shorts, hvor bena er avtagbare synes jeg lett begynner å gnage under knærne etter noen dager. Shortsen veier uansett lite. Dunvest i tilfellet kaldt. Droppet gass og tenner for å spare vekt - koker vann på morgenen i DNT-hyttene og tar med en liten termos så jeg kan lage te underveis. Tar med én T-skjorte til å gå i og én til å ha inne på hyttene, først og fremst av hensyn til andre på hyttene. Etter 20 dager i fjellet i samme T-skjorta kan selv ikke merino-ull redde meg . Blir nok ikke vask med mindre jeg absolutt må. Planlegger gå (inkludert plenty av pauser i naturen), spise og sove - that's it Det er ikke solpanel på de selvbetjente hyttene, så jeg tar med powerbank for å sikre strøm til inreach for å være på den sikre siden. Takk for innspill!

Eg er heilt einig i at modellar som Primus 210/Radius 21/Optimus 00 er suverene når det gjeld enkelheit både i bruk og vedlikehald (med eit atterhald om at det er veldig krøkkete å demontere/montere dysa). Etter mitt syn, er desse modellane dei beste allround-kokeapparat som nokon sinne er laga. Det er ikkje tilfeldig at dette er ein modell som har vore produsert i nærmare 100 år (Optimus 00 forsvann rundt år 2000, men det er ikkje lenge sidan eg kjøpte ein tilsvarande modell frå Manaslu) Det einaste eg reagerte litt på, var at det såg ut som du påstod at brennaren hadde vore i bruk i 85 år utan driftsproblem. Mi erfaring med gamle, godt brukte brennarar, er at dei treng litt rens før dei fungerer optimalt. Men ikkje stort meir enn det virkar som moderne, fabrikknye brennarar treng (basert på utallige trådar på dette forumet) Felles for samtlige modellar, er at det er viktig å kjenne og forstå sin eigen brennar for å sikre seg uproblematisk bruk. Til tross for problem som bruksanvisninga har hoppa bukk over, har likevel trådstartar funne ut av det og fått viktig lærdom om brennaren sin. Og han har vore flink å beskrive det her til glede for andre med tilsvarande problem.

Lars Monsen vitser.... 1. Lars Monsen er den eneste som har drept en grizzlybjørn med dens egne tenner. 2. Lars Monsen har ikke med seg boksåpner på tur. Han spiser hermetikken hel. 3. Ulvene gjør opp bål for å holde Monsen unna. 4. Lars Monsen har hatt snøballkrig med seg selv i helvete. 5. Lars Monsen gjør opp ild med bare hendene. Også i regnvær! 6. Det eneste dyret Lars Monsen ikke kan lokke til seg med parringslyder er mammuter. Det er hovedsakelig fordi de er utryddet. 7. Det amerikanske forsvaret brukte Lars Monsen som fasit da de utviklet GPS. 8. Lars Monsen bygde varden på Kvigtind. Han kastet stein fra Tjokkelvatnet. 9. Lars Monsen får fisk i fisklause vatn. 10. Lars Monsen er født med ski på beina, sekk på ryggen og en hundeslede med 12 hunder. 11. Kvinner er fra Venus, menn fra Mars og Lars Monsen er fra Himalaya. 12. Lars Monsen sover ikke, han venter… på at fisken skal nappe. 13. Når Lars Monsen skal more seg, sitter han for seg selv midt på vidda, og forteller seg selv vitser han ikke har hørt før. 14. Lars Monsen har klatret opp Trollveggen. Med én hånd. 15. Lars har ugler i Monsen. 16. Lars Monsen er 1.83 m høy. Når han reiser seg på bakbeina blir han 5.27 m høy. 17. Lars Monsen kan telle til 10 med hundebjeff. 18. Lars monsen har nok energi til å drive Las Vegas’ belysning i 2 år. 19. Lars Monsen har ikke føtter. Han har fjellsko. 20. Naturkreftene fikk kreftene av Lars Monsen. 21. Det var Lars Monsen som gjorde opp ild på Sola. 22. En gang spilte Lars Monsen golf. Da fikk han 18 hole-in-ones, og 8 ørreter på over 3 kilo i sidevannshinderet. 23. En gang kom en bjørn inn i teltet til Lars Monsen og spiste maten hans. Da spiste Lars Monsen bjørnen. 24. Når Challenger II-ekspedisjonen nådde bunnen av Marianegropen fant de Lars Monsen med våtdrakt og strikkharpun, samt syv inntil da ukjente arter i fangstnettet. 25. Lars Monsen kan selge skinnet før bjørnen er skutt. 26. Lars Monsen har ikke hunder for å trekke pulken. Han har dem med som nødproviant. 27. Bjørnen går ikke i hi, den gjemmer seg for Lars Monsen. 28. Kompasset viser ikke nord. Kompasset viser Lars Monsen. 29. En gang, da Lars Monsen og Chuck Norris møttes i skogen, ropte Lars Monsen så høyt at Chuck Norris fikk rødt hår og fregner. 30. Lars Monsen har det verken for varmt eller for kaldt. Han bryr seg ganske enkelt ikke om temperatur. 31. Fjellvettreglene var en stiloppgave Lars Monsen skrev i første klasse på barneskolen, etter at O-fagslæreren hevdet å kunne mer om fjellet og skogen enn lille Lars. 32. Steve Irwin ble ikke drept av en piggrokke. Han døde i en kamp mellom han og Lars Monsen. Det var nemlig bare plass til en verdensleder. Det skal imidlertid også nevnes at det faktisk _var_ giftbrodden fra en rokke som drepte ham - Monsen hadde akkurat kvalt og flådd rokken da Steve kom og yppa seg. 33. Lars Monsen danser med ulver. 34. Lars Monsen er den eneste som alltid vinner stirrekonkurranser mot ugler. 35. Ingen vet hvorfor Lars Monsen har kniv. 36. Lars Monsen besto jegerprøven bare ved å møte opp. 37. Da det skulle letes etter vrakrester etter Titanic i atlanterhavet fant de en stein på bunnen hvor det sto "Lars Monsen var her" 38. Da Lars Monsen var marinejeger og dro på overlevelsesøvelse, kom han tilbake 7 kg tyngre enn når han dro. 39. Supermann har en Lars Monsen-tatovering på den høyre armen. 40. Lars Monsen er så konge at både Sonja og Ari Behn går ned på kne. 41. Elver og innsjøer utvikler is på vinteren. Dette er for å beskytte fisken mot Lars Monsen. 42. Ironisk nok tror ikke Lars Monsen på at det finnes utfordringer - det finnes bare pyser og tapere. 43. Grunnen til at Lars Monsen har med seg gevær på jakt er for å kunne skyte varselskudd og gi bjørnen en sjanse. Når det ikke er bjørn i området jakter han heller ved å snike seg inn på dyrene bakfra og knekke nakken på de. Det gjelder også ryper og harer. 44. Det er ikke tilfeldig at militæret bygger ned forsvaret i nord på samme tid som Lars Monsen har begynt å kjøre hundeløp der med jevne mellomrom. 45. Lars Monsen kan gjøre opp bål ved å kjefte på noen pinner til de tar fyr. 46. Da Lars Monsen kappåt mot trollet, vant han overlegent uten sekk på magen. Deretter spiste han trollet til dessert. 47. Lars Monsen er så rå at han lett kunne erstatte hele ferskvaredisken på Meny. 48. Lars Monsen hugger ved med flat hånd. 49. Det ryktes at Lars Monsen kom inn på 25. plass i årets finnmarksløp, men han var faktisk på sin femte runde. 50. Det finnes ikke ekko i fjellet, det er bare Lars Monsen som kødder med deg. 51. Lars Monsen tegna kartet til Eirik Raude. 52. Lars Monsen bruker sin egen pekefinger som jokkastikke. 53. Lars Monsen kan pisse i motvind. 54. IOC nektar Lars Monsen å stille i OL. Det ville blitt dei minst spennande leikane i historia. 55. Døden hadde en gang en nær Lars Monsen-opplevelse. 56. Da Lars Monsen deltok i Verdensmesterskapet i Poker vant hele greia med følgende hånd: Ett visakort, ett bibliotek-kort, en kvittering fra Spar, et fiskekort fra Finnmarksvidda og nøkkelkortet til hotellrommet. 57. Lars Monsen kan mette 5 000 med en kniv, 5 meter tau og en skog. 58. I 2001 vant Lars Monsen World Rally Championship på New Zealand. Med en elg. 59. En gang ble Lars Monsen bitt av en klapperslange. Etter 5 timer med uutholdelige smerter døde slangen. 60. Det var Lars Monsen som fortalte maurene at det å bygge maurtua på sørsida av treet var en god idé. 61. Når en bjørn møter Lars Monsen begynner den å prate og håper Lars vil forsvinne av seg selv. Hvis ikke legger den seg ned i fosterstilling med labbene over hodet, og spiller død. 62. Da Lars Monsen skulle feire julaften i Canada hadde han så lite mat at han koste seg med ferske rypespor til middag, is til dessert og en frostrøyk til kaffen. 63. Eskimoer kaller eskimo-Rulle for Lars Monsen-Rulle. 64. Om han hadde hatt interesse av det kunne Lars Monsen både fjerne himmelstrøk og fjerne østen. 65. Lars Monsen veit at bringebær bare er blåbær i forhold til jordbær. 66. Lars Monsen plantet Ibsens Ripsbusker og alle de andre buskvekstene. 67. Lars Monsen får aldri kalde føtter. 68. Lars Monsen står til Dovre faller. 69. Uten mat og drikke, duger bare Lars Monsen. 70. Lars Monsen vet hvor haren hopper. hentet direkte fra http://www.larsmonsenfacts.com

Da er det gjennomført en ny og langt mer omfattende aksjon på den samme boden. Nå er det ikke bare turutstyr her, men en god del. Første turkompis har vært innom og besiktiget herligheten, reaksjonen var "Wow! Nå ble jeg misunnelig!". Det er nesten så jeg er misunnelig sjøl. Utgangspunktet var altså (her bilde fra 2019, men det var samme greia fremdeles bare X antall flere kasser og mer greier stappet inn her) noe sånn her: Siden det bildet er det kommet opp et par gamle baderomsoverskap nærmest døra (der bildet tas fra) og de henger foreløpig ennå, men jeg har røsket ut det innerste skapet og fjernet bordet: Så er det laget hyller tilpasset kassene mine på det meste av langveggen. På enden er det satt opp ei plate, som jeg nok kommer til å henge en del greier på. (Må bare finne ut hva det er jeg skal prioritere å henge her.)

Robens Icefall I syntetpose som veier 1100g og har tcomf +1. Ble kjøpt til sommerferien 2019 da vi skulle på teltferie i de nord-norske fjellene, og da jeg kun hadde en 70L sekk. Veldig fornøyd med denne posen som har midtstilt glidelås. Brukes stort sett som dyne fordi jeg er en varm person, men når temperaturen nærmer seg 1 siffer er det godt å kunne snurpe igjen. Er brukt ned til - 1 og da frøs jeg. Hadde vel og merke lagt meg med den som dyne fordi det var pluss på kvelden, og så slo det kraftig om på morrakvisten. Da jeg våkna iskald i 5 tida var det ikke mulig å få varmen igjen selv om jeg snurpet meg inn. Helsport Rago winter vinterposen i dun. Kjøpt fordi den også fikk plass i 70L sekken jeg hadde før, og fordi den er romslig nok til at jeg kan ha dunklær inni. Var med Rago at jeg også opplevde hvordan en god sovepose skal kjennes ut, for den er helt suveren på komfort. Har tatt over for Robensen i høstmånedene når jeg forventer 1-sifret temperatur (da som dyne). Det gir meg en ekstra trygghet med den ekstra marginen denne soveposen gir i tilfeller hvor jeg måtte bli våt og kald, og har behov for litt ekstra varme. Pakker soveposen inn i en skikkelig tykk og vanntett pakkpose og er dermed ikke redd for våt pose.

Gøy å lese om soveposeerfaringene deres! @Myriameter takk for påminning om silkelakenpose, skal huske på den muligheten. Jeg synes det er litt gøy (og tankevekkende) at jeg i størsteparten av voksenlivet mitt (fra 21 år og til nå - og det har vært ganske innholdsrikt tur-messig!) i praksis har klart meg med to poser - WM Apache og Ajungilak Kompakt Spring. Spring-posen på sommeren, Apache vår og høst (og sommer på høyfjellet), og Spring-posen utenpå Apache om vinteren. Det trenger ikke være så avansert eller spesifikt, liksom - men i butikkene får man jo fort inntrykk av noe annet.

Og som et lite tillegg, forandre og redigere på bilder er ikke noe nytt... Det gikk fint med analog film og uten Photoshop også HISTORY OF PHOTO EDITING [1826-2019] https://fixthephoto.com/blog/retouch-tips/history-of-photo-retouching.html

The Gentrified Mora with Bin Steel? Morakniv Ash Series, Finn (Cedric & Ada Gear and Outdoors, Aug 4, 2023) https://youtu.be/5C1-apy9_60?t=1362 (orker du ikke å se hele videoen på 27 minutter, så begynner han å konkludere fra ca 21 min og ut)

Amerikanerne gir ikke med dørene når det gjelder dette. Jeg tok dette bildet nær Lake Tahoe i 2019. Det som var forbudt ute var også forbudt inne. Men så har de hatt noen episke branner...

Jeg bruker Exped Lyra II som mitt sommertelt. Funker fint i godvær, men tåler også regn over tid og vindkast. Er et tomannstelt, men jeg liker å ha god tumleplass og grei takhøyde. Bonus: To sideinnganger=god lagringsplass utenfor soveplass, samt mulighet for å skille sekk og matlaging fra hverandre. Totaltvekt: 2.055 gram. Link: https://bikeshop.no/exped/7640445457279/exped-lyra-ii-telt-215-x-130-x-110-cm-21-kg?gclid=CjwKCAiA3KefBhByEiwAi2LDHJbKH_1oRuyrLiF0gYhnxnRkHYQwBS_BeZwav4nbN8JVv3C6ozVmZBoCq8QQAvD_BwE