Søk i nettsamfunnet

Da er Abisko Lite Trekking zip-off buksa kommet, og sammenligninger gjort. Jeg har sammenlignet med følgende bukser: - Vidda Pro, 50 Long. - Keb, 50 Long (versjon 2, 2019-2023). - Keb 52 Reg. v2. (Jeg er 186høy og ca 86kg. Strl 50 sitter bra på meg, men må ha belte, kan dra buksa ut ca 1-2cm i livet) Har kommet fram til følgende: - Ganske lik til Keb over leggene og nede ved anklene, dvs ikke så løs og luftig som Vidda Pro 50L, så smal passform, men ikke tettsittende. - Ikke fullt så tettsittende på lår og knær som Keb50L, men heller ikke som Vidda Pro, så mer tilsvarende Keb v2 en størrelse opp, til 52. - Litt løsere rundt lår og hofter enn Keb50L, men heller ikke der så løst som Vidda Pro, også mer som Keb52. Er enklere å få hendene/mobilen i lommene i Abisko Lite Trekking zip-off 50L enn Keb v2 strl 50L.. Kanskje den nye utgaven av Keb (2024) og Abisko Lite Trekking Zip.off er mer like? Konklusjonen for min egen del er at jeg er fornøyd med 50 Long, og hadde nok blitt det med 52 Long også, selv om den hadde blitt større i livet og satt løsere som shorts, der 50 passer perfekt som shorts nå. Har en Keb Gaiter i 52 Long også, som passer greit, så Abisko Lite Trekking zip-off i samme størrelse hadde nok ikke gjort noe om det var den jeg hadde bestillt. Nå gjenstår det bare å få testet buksa på tur!

I juli 23 gikk jeg gjennom Dørålsglupen. Der lå det fremdeles mye snø. Bratt på begge sider av den store snøfonna. Alle hadde gått over den. Fristende å labbe over som alle andre. Men gjorde meg noen tanker om at jeg ikke ville falle gjennom, hørte at det rant vann under snøfonna. Er det noen som har noen lure tanker om skryssing av snøbroer og -fonner? Hvordan ivareta hms-en?

Kom over denne tråden og tenkte jeg kunne skrive en bitteliten selverfart "review" av Urberg Dome 2 G3 teltet som jeg kjløpte for ca. 2 uker siden. Dette skal sies er en review med et ganske vagt grunnlag. Teltet er slått opp og tatt ned to ganger på plenen samt at jeg har sovet i det en natt. Jeg testet også vantettheten med å spyle vann på ytterduken. Ca. 5 minutter med ganske intens spyling med strålen satt til "shower" for å imitere regndråper. Teltet koster i skrivende stund 2.399,- hos fjellsport.no, men jeg kjøpte det på tilbud for 1.500 kroner. Først noen bilder av teltet: Det skal sies at jeg har liten eller ingen erfaring med teltlivet fra før. Jeg er heller inkke noen typisk friluftsmenneske. Teltet er kjøpt for at det skal bli med på MC turene mine. Stort sett i fint vær og kun sommerstid. Uansett... mitt førsteinntrykk av teltet er at det er veldig bra. Lett og sette opp, selv for en grønnskolling som meg. Alt funker som det skal. Jeg sov i teltet natt til i dag og det var 17 grader klokken 01:00 på natten. Kanskje ikke det mest utfordrende været og sove i og ikke fikk jeg testet soveposen min heller da det var alt for varmt, men jeg merket en lett bris inne i teltet, noe jeg likte godt. Virket som om luftingen var veldig god. Det var heller ikke en eneste dråpe vann som lakk igjennom når jeg sprutet ganske heftig på det med vannslangen over tid. Bunnduken skal ha vannsøyle på 10.000 og ytterduken 3000. Teltet går lett ned i den medfølgende pakkposen etter bruk. Det er lett og fyre opp primus i "forteltet" mens man ligger i teltet og koke morgenkaffen Til 1.500 kroner (eller 2.399,-) synes jeg det så absolutt er verdt prisen.

En dag igjen av mai, og slik ser det ut...snømessig (skal sies at satelitt bildet er en uke gammelt(oppdateres sånn pø om pø på denne linken); https://browser.dataspace.copernicus.eu/?zoom=13&lat=62.31249&lng=9.27668&themeId=DEFAULT-THEME&visualizationUrl=https%3A%2F%2Fsh.dataspace.copernicus.eu%2Fogc%2Fwms%2Fa91f72b5-f393-4320-bc0f-990129bd9e63&datasetId=S2_L2A_CDAS&fromTime=2023-11-23T00%3A00%3A00.000Z&toTime=2024-05-23T23%3A59%3A59.999Z&layerId=1_TRUE_COLOR&demSource3D="MAPZEN"&cloudCoverage=20&dateMode=MOSAIC Om du "tør" ta ruta gjennom "Moskusland" fra Kongsvold(tog stopper der), og går opp til Reinheim DNT hytte (har ikke sjekka sesongåpning), er det først en liten kneik, men siden slakt oppover. Siden krysser du/ dere sørover, og finner kanskje rødmerka løype. Så er det bare å finne fotfeste oppover i røysa, samt ikke ha astma( røyket eller drukket heftig dagen før), da det kan merkes ift høydemetere. På denne tiden ville jeg ikke ha fortsatt videre i steinrøys X 2 i nordvest enden, for å nå Åmotdalshytta. Selv ikke i regnvær. Om du stopper på Hjerkinn, så går det nok ikke skyttelbuss før om en måned. By the way...hadde ikke kødda med moskusfar og nyklekka avkom, ved å ta den veien der. Er en grunn for at skyttelbussen går. Men de har fjærna alle minene og blindgjengere fra skytefeltet, som Forsvaret hadde der i noen gode år. Så det er jo hyggelig! Vel...er en grunn for at hyttene åpner sent. Reinen ikke minst...med skjøre forhold for bestanden. Link til UT.no; https://ut.no/kart#10.51/62.3124/9.3794 Good luck;) !... eller vente litt kanskje, og få seg en øl og stiv en, etter artig busstur inn, hvor man kan knipse bilder av moskusbarn.

https://browser.dataspace.copernicus.eu/?zoom=11&lat=59.0061&lng=6.53922&themeId=DEFAULT-THEME&visualizationUrl=https%3A%2F%2Fsh.dataspace.copernicus.eu%2Fogc%2Fwms%2Fa91f72b5-f393-4320-bc0f-990129bd9e63&datasetId=S2_L2A_CDAS&fromTime=2024-05-19T00%3A00%3A00.000Z&toTime=2024-05-19T23%3A59%3A59.999Z&layerId=1_TRUE_COLOR&demSource3D="MAPZEN"&cloudCoverage=35&dateMode=SINGLE Copernicus har oppdaterte bilder. Det bildet er fra 19.5 så en uke gammelt, har smeltet mer nå. https://browser.dataspace.copernicus.eu/?zoom=13&lat=58.96838&lng=6.44217&themeId=DEFAULT-THEME&visualizationUrl=https%3A%2F%2Fsh.dataspace.copernicus.eu%2Fogc%2Fwms%2Fa91f72b5-f393-4320-bc0f-990129bd9e63&datasetId=S2_L2A_CDAS&fromTime=2024-05-22T00%3A00%3A00.000Z&toTime=2024-05-22T23%3A59%3A59.999Z&layerId=1_TRUE_COLOR&demSource3D="MAPZEN"&cloudCoverage=35&dateMode=SINGLE 22.5 men dårligere bilde. Lite snø og is i området.

Snø og sommer og flott vær. I mer enn tredve år har jeg på vårparten, først talt måneder, så uker og tilslutt dager, til første gang jeg kan vandre innover til Blåfjellenden. Til å begynne med teller jeg måneder fram til månedskiftet mai/juni. Det er som oftest da første turen går innover. I mai blir det mer og mer klar hvor mye snø der ligger i fjellet og da begynner jeg å se etter tegn til snøsmelting. Da blir det telling av ukene, og når det er klart at det kan bli tur, teller jeg dager. Snøsmeltingen kan skje fort, som i år, eller ikke komme i gang før helt i slutten av mai, som i 2015 og 2020. I 2019 gikk vi innover så tidlig som 13. mai. Vi, det vil si Bestyrerinnen og jeg, hadde da nysnø og frost, men ikke mer snø enn normalt på første turen. Selv om første turen går tidlig som i 2019 eller virkelig sent som i 2015 (19. juni), så viser foto at det er omtrent like mye snø på omtrent de samme plassene. Det er litt forskjell nede i ved Blåfjellenden og ved parkeringsplassen. Noen år er det snø nesten ved veien, mens andre år er det ikke snø før mye lengre oppe. Oppe i høyden er forskjellen liten. Slik var det på første turen innover for sommeren 2024. Det var lite snø nede, men ellers så ble det å krysse de samme fennene som alltid. Vanligvis velger jeg å gå innover i bra vær om det er mulig. Dette året var det vanskelig å unngå strålende vær. Det har vært sol og blå himmel i en lang periode, og snøen smeltet kjapt. Ulempen med slikt godvær, er at bekker og va blir store. Det er en skikkelig bekk mot Blåfjellenden. Fossebekken brysket seg dette året, men heldigvis så har jeg nytte av mange års erfaring, og kunne krysse tørrskodd over. Jeg lurer på hvordan de andre, som tok turen innover, klarte seg akkurat her. Det var familier med unger og de minste måtte antakelig bæres over Fossebekken. Det gode været hadde lokket folk på overnattingstur. Noen var nok ganske overrasket over all snøen som fortsatt ligger igjen. Nå ligger det ofte fenner helt ut i august, og september i 2015. Oppe i heia ble jeg også dette året møtt av gamle venner som Grepplyngen, og nede ved hytta fant jeg multeblomst. Det er virkelig kjekt å se at sommeren er på gang. Rett før bakken nedover mot Blåfjellenden, fant jeg også spor av elg. Nå er det ikke første gang jeg ser elgspor nettopp her. Jeg har kommet over ferske spor her noen ganger. Engang så pass ferskt at jeg fortsatt kunne kjenne lukta fra elgen. Nede ved hytta var det bare å få fylt opp bøtta i elva, før jeg igjen kunne sitte utenfor i hytteveggen med te og skoleboller – i sola, og med bare en lett bukse på kroppen. Det var sommer og sol. Mange varmegrader utenfor døra, men heller få varmegrader i elva. I det flotte været var det andre som også ville på tur. Vi ble ganske mange etter hvert. 3 ungdommer kom til hytta ganske sent. De hadde startet fra Skåpet samme morgen og gått via Flødalen til Blåfjellenden. En skikkelig lang tur, og dagen etter ville de ned Fidjadalen, som heller ikke er noen kort tur. Det ble ikke mørkt den natte. Månen lyste, og jeg hadde problemer med å finne stjernene på himmelen. Morgenen kom kjapt. Noen var tidlig ute og trakk opp gjøken. Den gol borte i lia slik at det var umulig å få sove. Det ble litt jobbing ut over dagen, men i femtiden fant jeg ut at det var på tide å komme seg avgårde mot Hunnedalen. Jeg traff foreldre og unger på vei innover, og det ville bli mer folk denne natta enn forrige. Siden jeg valgte å gå litt sent på dagen, var det løs-snø på fennene og elva var større enn dagen før. Snøsmeltingen er langt fra helt over. Det tar litt på å gå på slik våt snø, og jeg kunne kjenne at det hadde brukt litt andre muskler enn vanlig. Det hadde vært en skikkelig flott og kjekk første tur innover for sesongen. Nå håper jeg bare sommeren fortsetter slik den har begynt – med flott være og gode forhold.

Kan legge med en link til Copernicus: https://browser.dataspace.copernicus.eu/?zoom=13&lat=60.54601&lng=6.14367&themeId=DEFAULT-THEME&visualizationUrl=https%3A%2F%2Fsh.dataspace.copernicus.eu%2Fogc%2Fwms%2Fa91f72b5-f393-4320-bc0f-990129bd9e63&datasetId=S2_L2A_CDAS&fromTime=2024-05-20T00%3A00%3A00.000Z&toTime=2024-05-20T23%3A59%3A59.999Z&layerId=1_TRUE_COLOR&demSource3D="MAPZEN"&cloudCoverage=63&dateMode=SINGLE Linken viser isforholdene som var i går, jeg skal til Voss på onsdag og lurte på å ta en overnatting i telt ved et fiskevann men jeg er ikke kjent med vannene i området. Men det jeg ser er at: * Hamlagrøvatnet med isfritt i løpet av de siste 2-3 dagene, så trenger nok dessverre minst 10 dager til før fisket tar seg opp. * Lønavatnet, Oppheimsvatnet, Myrkdalsvatnet og liknende har vert isfritt en stund, usikker på hvordan det er med fiske der. * Krokavatnet ser veeeldig fint ut, så noen bilder fra området. Men snittstørrelsen på ørreten det var visstnok under 100 gram og det holder ikke... * Grønlivatnet med nylig isfritt, men det er bomvei opp og jeg er usikker på om veien er åpen? * Svartetjerni? Høyt oppe, isfritt, ligger ved veien. Kan være aktuelt? Er det noen som er lokalkjent nok til å gi noen anbefalinger?

Det ble 23 km på beina i dag. Gikk fra Gransherad over Heddalsåsen tilbake til Notodden. Fantastisk vær for å gå i. Prøver som vanlig å sette sammen litt lyd og bilde i løpet av helgen på min YouTube kanal "GubbePaaTur".

Helt siden 1960-tallet, da den utsatte villreinstammen på st.Matthews Island eksploderte i antall og så døde ut i løpet av et par år, har man visst at reinen ikke klarer seg uten beskatning av predatorer eller jakt. Våre 23 (eller 24) villreinpopulasjoner er fanget på samme måte som om de var på isolerte øyer. Vi har hatt gode overvåkningsprogrammer for lavbeite og bestander siden 1980-tallet, og sammenhengene er klare. Hvor har du det fra at forskere og fagpersoner er samstemte i at stammene ikke trenger å reguleres? Jeg er veldig interessert i å lese om et annet syn på dette. Ingen av de villreinforskerne jeg har snakket med hevder et sånt syn. Har heller ikke sett det nevnt i publikasjoner. (Når det gjelder det andre hjorteviltet er situasjonen en annen.)

Er definitivt ingen gram-jeger, men med alderen så vil kroppen gjerne ha litt mer komfort (lettere sekk) på ukesturer. Det går i Excel her også, men liker det å kunne se totalvekta før sekken pakkes fysisk. Mye kjekt å ha kan nok ligge igjen. Kommer jeg meg ned på 25 kg inkl. packraft og sikkerhetsutstyr så er jeg fornøyd. Ukestur uten packraft bør komme på rundt 18-19 kg, da er jeg veldig fornøyd. Legger ved min pakkliste. 01. Pakkeliste_MAL_UKESTUR med ryggsekk_inkludert VEKTBEREGNING.xlsx

Du kan ta en titt på denne brosjyren for Pressfit-stenger fra DAC (brosjyre for Featherlite NSL, og brosjyre for Featherlite NFL), der ligger det et diagram med oversikt over bøyestivhet og vekt for de ulike stangtypene med de ulike diametrene. Under er da vist for ø10,2 mm Pressfit (blå horisontal linje), ø10,25 mm Featherlite NSL (rød linje) og ø9 mm Featherlite NSL (oransje linje). Det er ikke veldig stor forskjell mellom de to førstnevnte (blå og rød), og begge er vel betraktelig stivere enn sistnevnte (oransje), som er det som følger med Lofoten Pro 4 Camp (ut fra 2019-katalogen til Helsport). Om det er 9,6 mm NSL som fulgte med Lofoten-teltet så er disse noe stivere. I samme katalog kan man se at det er 10,25 mm NSL-stenger som har fulgt med X-Trem-teltene, delvis supplert med 9,6 mm NSL på enkelte modeller. Jeg mener at Helsport har levert DAC Featherlite NSL med alle X-Trem-teltene sine en stund (den siden der dette sto tidligere gir 404-feil i dag, men kan finnes her) : DAC Featherlite kommer vel ikke i 9,8 mm, og Lofoten Pro 4 Camp er beskrevet med 9 mm-stenger i en 2019-katalog fra Helsport som nevnt over, så jeg antar det er den stanga du mener? Jeg tror ut fra det som er vist over at det ikke er veeeldig mye å hente på å gå over til 10,2 mm Pressfit (244 vs. 220). Den store forskjellen kommer nok når man passerer 10,2 mm, da Pressfit-stengene leveres i større diametre enn NSL, som leveres med største diameter 10,25 mm. Mine X-Trem-telt er av noe eldre modell, så jeg har ikke stålkontrolll på stangtypene i disse, men det er nok ikke DAC-stenger i det hele tatt.

Villreinen er sterkt truet. Bestanden må reguleres, siden dyrene ikke kan flytte seg mellom de 23 ulike områdene de nå står i. Det er mangel på vinterbeiter siden dyrene skremmes bort fra å flytte seg dit de vil. Jakt er måten man i dag regulerer stammene på. Om dette heller gjøres med andre virkemidler har ikke jeg sterke meninger om. Det kan for eksempel gjøres med avskyting av SNO. Aktivitet som legger ytterligere press på villreinen må begrenses. Turisme osv har dokumentert negativ effekt. Dette er hensyn som går foran allemannsretten. Her lages det en stråmann som man hevder uthuler allemannsretten. Allemannsretten har aldri gitt rettigheter til å ferdes i naturen på en måte som truer dyrelivet. Nå handler det om å finne nivåer for tilgang som er akseptable for både folk og rein.

Stort sett enig i at det ikke trenger å være for varmt. Men er fornøyd om det blir mindre regn en vi hadde i 23...

For å bokstavlig talt helle litt kaldt vann på ideen.. Du må huske at vannene er rundt 1500 meter, og du sier tidlig Juli. Her er området 24-6-23. Som du ser, mye is og snø, lite fiskemuligheter. Mens dette bildet er fra 9-7-23. Full isløsning Men fisket er normalt sett dårlig under isløsing og rett etter, det må gå ca 2 uker etter at isen går før ørreten våkner skikkelig. Det vil si at godt fiske først dukket opp i slutten av Juli 2023. Hvis du vil ha en fin tur i begynnelsen av Juli så bør du holde deg lavere. 1200 meter vil være et tryggere valg. Dette er området rundt Tyin 24-6-23. Som du kan se har snøsmeltingen rundt Tyin kommet lengre, det samme gjelder Steinbusjøen som du kan se til høyre i bildet, og Øyangen. Men selv der så er ikke isløsingen helt ferdig. Du kan feks fremdeles se is på vannet. Men jeg ville fremdeles ha anbefalt dette området over det du har valgt deg ut fordi det er lavere. Du kan feks parkere ved Tyin og gå til Steinbusjøen og rundt, kanskje videre opp i fjellene, det er et fint og ganske så urørt område. Og hvis du er skikkelig heldig så er vannstanden i Steinbusjøen og Øyangen lav, og du kan fiske i de små kulpene som ligger i mellom. Det kan gi et heeelt fantastisk fiske siden fisken trekker mot områder med varmt vann. I begynnelsen av Juli vil dette være et mye tryggere valg.

Hei Litt OT, men jeg er (som vanleg) enig med Dompappen mht Malamute. Se bare på TV-serien med frilufts Tonje? i Canada med malamute som krangler, biter og må sys flere ganger - og det innenfor samme flokk. Har både lest og vært i kontakt med Gisle Uren, som har noen helt klare retningslinjer for valg av Grønlandshunder ( og andre hunder) både til flokk og avl. I flokken helst i samme familie = ulveflokken; til avl selvfølge IKKE av hensyn til innavl. Derfor var jeg selektiv med 2 ny AH som skulle være enten brødre eller vokset opp i samme flokk. Det ble det siste og de 2 hannhunder på nå 5 år krangler aldri sammen, og de kan gå løs sammen i hundegården!! Gisle boken står bak meg på reolen og er meget leseverdig!!! Men de fleste her på forum er godt kjent med selve lejrlivet mm. som han også skriver om. Jeg bruker samme anorakk og gjenbruker den slitte "kontorgenser" som ull-undertrøye likesom Gisle, så vi er visst ganske på linje.🙂 Grønlandshund er trekhundenes "traktor", hvor Alaska husky er sportsvognen. Sibir vel et sted i mellom. Grønlandshund har nok en sterk "ulveflokk" mentalitet, så nykommere må innordne sig i rangordenen, hvilket ikke altid er en enkel sak. Endelig trives både de, Sibir og AH nok best flere sammen dvs. minimum 2 stk. Bra at Tessatroll derfor har 2stk. som sikkert er meget snille! Og det er altså på Grønland hunder som ikke betenker sig på å gå løs på en Isbjørn!! Til Malin: Har du tenkt over om det skal være hann eller tispe?? Tisper har løpetid 2 ganger i året, men det er egentlig ikke noe problem, bortsett fra noen av de blir mer kranglevorne eller tar en pause på ca. 3 uker og blir matvrak og legger på sig i den tro de skal ha valper!? Tispen her i huset har 2 x 3 ukers pause i året fra noe trekkvillighet. Men det er hannen som har "løpetid" og går på veggene og spiser ikke i ca. 10 dager under høydepunktet. Det kan bli litt slitsomt - nettopp ferdig med en løpetid!! Men andre tisper er helt motsatt!! Tisper er heller ikke nødvendigvis mer fredelige: - tispe kan være tispe værst - og så kan det bli ganske alvorligt og langvarigt. Men fullsstendig individ avhengig. Jeg har kennelklubbber ( ikke spesiellt norske) litt i vrangstrupen: Bare se BBC utsendelsene om innavls sykdommer fx. Schæfer: De skal med død og makt iflg rasetandard ha et fallende bakparti, som ved lang avl har medført hoftedysplasi, kalvbeinhet mm. så de enn ikke kan hoppe opp i en politibil! Politiet bruker derfor nå andre raser eller fra særlige linjer av schæfer. En "skjønhetsdommer" hos Cruft , England, ble konfrontert med dette av en veterinær: Hunden var nærmest invalid, men "sådan skulle den se ut". Ingen ulv, husky eller tilsvarende har sådan bakparti! Vi har venner med Schæfer nr. x. Det er grenseløst, hva de har vært til veterinær med!! (Værre enn hest, hvor man like gjerne kan la vet flytte inn (spat, fnat, snave, snive, kolikk, shaking head, halt, hoste, ringorm mm) Har også sett utstillinger i "småhundeklassen", hvor det viktigste var å være bra damefrisør før utstillingen - og de hvite hunde ble pudret med talkum, så de så hvitere ut!! Det sammme med alle flatsnuter mm. Min egen buhund hadde en ekstra tann i munnen. Den kunne vi bare trekke iflg. avlerne, (som i øvrigt var frosset ut av buhundeklubben, fordi svarte buhunde ikke var korrekte på det tidspunkt), så ville vi ha en bra utstillingshund - javel, men genet for ekstra tann ble vel ikke trukket med ut mht avl?? På et tidspunkt (1960-tallet??) ville noen i Grønlandsmiljøet importere noen hunder fra Grønland for å få ny gener til en liten populasjon, men fik nei fra Kennelklubb miljøet, for nå hadde man endelig fått så fine ensartete "Grønlandshunder" i Norge. Det er forbudt med andre hunder på Grønland! Presten, legen mv evt fra Danmark kan ikke ta sin "teppetisser" med!! For Inuitterne sin del kan Grønlandshunden likne på en hyene - bare den trekker og år på isbjørn! Danmarks TV DR har en serie om "siriuspatruljen" hvis man vil se grønlandshund. Mine 2 gamle huskyer er mye polarhunde med stå ører, bra pels mm. De 2 ny AH har "flappører" og i 35 kg klassen og noe hyene aktige. De er meget snille, men ville foran noet bevegeligt. De trekker som bare det. I noenlunde føre over ca. 2 mil: ca. 12 kmt i snitt og 23 kmt topphastighet og det bare med 2 hunde. I tungt føre forleden var vi ned på 6,5 kmt i snitt med en dårlig slede. Til Malin vil jeg stadig mene at en av "mellom-spissene" fx islandsk fårehund eller en av lapphundetypene evt elghund/AH blanding kan være et bra valg til alle typer ture med kløv - og noe trekk, særlig snørekjøring, hvis en av de større og tyngre. Samojed får det sikkert lett varmt om sommeren og noen er altså avlet bort fra trekk til "hvite pudderkvaster" evt inkl. eksempotentiale som flere andre "hvite" hunderaser. Elgen

Kjøpte to av disse https://www.fjellsport.no/herreklaer/undertoy/underdeler/aclima-lw-shorts-long-man-jet-black Jeg planlegger en tur til sommer, og litt usikker på hvordan jeg skal tolke (dette er hentet fra Aclima sine nettsider og ikke fjellsport) "LightWool Shorts long er en lang boxershorts som er godt egnet til aktiviteter i sommerhalvåret, eller som baselayer på vinterstid. Stoffet er strikket i myk merinoull og egner seg som innerste lag mot huden." Mulig jeg er dum nå, men tolker det dit hen, at denne kan brukes alene når det er varmt? Er det "innafor" og gå med baselayer alene uten noe utenfor, det er bare for å spare vekt, så jeg slipper å pakke egen shorts. De kaller jo denne shorts: https://www.aclima.no/aclima/122002001-06/lightwool-140-boxer-m-s-jet-black-l Mens denne for shorts https://www.aclima.no/aclima/122322001-05/lightwool-140-shorts-long-m-s-jet-black-m

Jeg hadde en Stetson Cowboyhatt. Tålte fint fukt/regn, men ble litt svett i hodet da den var ganske tett. Skriver i fortid, da den ble glemt igjen i Langsua på sensommer '23. Tok av meg hatten under en pause for å lufte håret, og da ble den igjen. Ligger fortsatt der, om ikke noen har funnet den. https://jerven.no/products/5333454-traveller-hat-waxed-cotton

Hei godtfolk, Jeg vil begynne med å takke for et utrolig flott forum. Jeg har lest en del og lært mye her de siste årene. Det deles mye god informasjon og det er en fin tone mellom brukerne. Beklager at det blir en lang innledning før mitt spørsmål her. Jeg har lyst til prøve friluftslivet til sommeren etter ikke å ha vært på telttur siden jeg var barn. Jeg har vurdert nye og brukte soveposer og når Exped Mountainfire dukket opp på tilbud til 1799,- bestemte jeg meg for å slå til. Posen ser ut til å ha gode spesifikasjoner, men det var bortimot umulig å finne informasjon eller erfaringer på nettet. Jeg fant heller ikke noe på nettsiden til Exped. Via et kontaktskjema fikk jeg vite at posen er laget spesielt for Fjellsport.no og derfor ikke var å finne på deres sider. Soveposen beskrevet på Fjellsport.no: Exped Mountainfire er en ekte trekkingorientert soveposeserie for alle eventyr. Den har samme den baffelkonstruksjonen som finnes i Exped sine dyrere poser hvor hvert kammer har sin egen dunfylling og dimensjoner, samt 3D-footbox som leverer varme og plass for god søvnopplevelse. Formen er mer termisk effektiv og gir komfort uten å føles stram. Sesong: Vår, sommmer og høst T-Comfort: -0°C T-Limit: -6°C T-Ekstrem: -23°C Max personlengde: 180cm Fyllvekt: 580g Fyllmateriale: RDS-sertifisert gåsedun, 700 cuin/oz 90/10 Vekt: 920g Link: https://www.fjellsport.no/turutstyr/soveposer/soveposer/exped-mountainfire-5-navy-lagoon-m Er det noen som har erfaring med eller synspunkter på denne soveposen og, er det noe spesielt jeg som helt blank bør være oppmerksom på? Jeg er for øvrig 1,70 høy og vaker rundt 90 kg. Jeg finner også posen beskrevet hos https://www.bergfreunde.eu/exped-mountainfire-5-down-sleeping-bag/ Der beskrives den som "Spacious", så da passer den forhåpentligvis min kropp. Tusen takk.

Føler ikke at jeg har så veldig mye matnyttig å bidra med, synes du har mye bra film og lyd og klipping er også veldig bra, som mange allerede har nevnt. Jeg har vel mer en generell observasjon, eller en fallgruve en del YouTubere kan / har havnet i. Det synes å ha en sammenheng med at kanalen går godt og antall abonnenter og seere stadig øker. Men på et eller annet tidspunkt flater det kanskje ut, eller man til og med mister noen abonnenter. Da tror jeg det etterhvert vil "føles" som et press å produsere, bare for å holde på seernes interesse. Ekstra ille tror jeg det blir for de YouTubere som også merker dalende interesse på lommeboka. Det blir om å gjøre å produsere et eller annet, samme f hva det er.... Når kreativiteten utfordres av monotoni, eller press og gleden ved å fortelle ikke lenger er troverdig, er det vanskelig å holde på publikum. Det er liksom litt begrenset hvor artig det er, både å lage filmen og å se, at jeg smører sykkelkjedet mitt i film nr 23.

Er litt usikker på hvor du vil med dette. Jakt er faktisk en forutsetning for at villreinstammene våre holdes på et nivå som beitegrunnlaget tåler. Siden villreinen er et svært sky dyr, kan de ikke krysse over til andre fjellområder, som de kunne før. Så nå står de isolert i minst 23 stammer. De har heller omtrent ikke naturlige fiender igjen (bortsett fra oss mennesker). I dag står en stor del av villreinstammen på Hardangervidda på sørsiden av Kvenna om sommeren. Dette er det området hvor DNT for 100(?) år siden bestemte at de ikke skulle ha hytter. Men dette er et for snørikt område til at dyrene kan finne vinterbeite. Det må de over 10000 villreinene øst på Vidda for å få. At noen av de som er engasjert i bevaring av villreinen også jakter er ikke underlig, og diskvalifiserer i alle fall ikke disse som vernere. Det er mer bekymringsfullt at DNT, kiterne og bestyrer på Sandhaug ikke er blant dem som engasjerer seg i vern av denne arten som Norge har påtatt seg et internasjonalt ansvar for. Det er svært godt dokumentert gjennom forskning hvilken påvirkning de ulike aktivitetene har på dyrene, og det er dette som brukes som kunnskapsgrunnlag for forvaltningen. Vi kan ikke ha en håndsopprekking blant de som vil bruke Vidda for å bestemme hva som skal være lov i nasjonalparken. Da havner vi på ville veier. Men jegerne må selvsagt også holdes i ørene. Den vanvittige flyaktiviteten til Lier-Hansen og hans rike kompiser er milevis over streken, og veldig bra at det ble eksponert.

I helgen var jeg på tur med en kompis i Vikerfjell. Etter ikke så altfor mange km på ski måtte vi slå opp teltet da det begynte å bli mørkt. Morgen etter våkner jeg rundt 05-05:30 fordi jeg måtte på do, jeg åpner opp teltet"døra" til ytterteltet og alle tingene som lå der (sekker, pakkposer, sko, bager osv) er borte kun en skisko lå igjen. Jeg tar på meg skoen og går litt forvirret ut. Der ser jeg alle tingene ligge godt spred utover, skjønner forsatt ikke hva som skjer men jeg går bort for å tisse. Når jeg snur meg ser jeg en rev som står omtrent 3 meter unna meg med en grønn pakkpose i munnen, det er pakkposen med all maten min (den var ikke veldig tung siden vi kun skulle sove ute i 2 netter). Jeg prøver å skremme reven så den skulle slippe posen, men den løp avgårde med posen i munnen. Pakkposen med mat var godt surret igjen, alt av mat i posen var uåpnet. Etter vi fikk våknet litt og sett oss litt rundt så ser vi at den også har åpnet en lomme på hoftebeltet på sekken og spist en snickers som lå der (den var også uåpnet), bitt flere hull i teltet, vi fant ullsokker ca 100 meter unna teltet, løpelina til hunden som var med var tygd over, flere pakkposer var tygd over rett ved klipsen. Hunden vi hadde med på tur ikke reagert og vi har ikke våknet. Noen som har opplevd noe lignende?

I can understand your concerns, as I’ve been in this situation many times after landing at an airport. Phone the petrol station first, to make sure they have what you’re looking for, and ask them to put the gas aside for you, with your name on the bag/box. Circle K Økern: 0047 22 72 00 05 If you’re not familiar with Oslo’s T-Bane (subway/métro), you have to be careful with line number 5. From Jernbanetorget (which is the métro station below Oslo S – the main railway station) you have to take an Eastbound train, but DO NOT take number 5 in the direction of “Ringen via Storo”. Take instead the number 5 in the direction of Vestli. This is because line number 5 splits after Carl Berners Plass. If you find yourself in Sinsen after Carl Berners Plass, then you are on the wrong branch.

Hei Jeg så ikke denne før nå og vet ikke om det er interessant for deg lenger, men det er en del utfordringer med hensyn til merking hvis man tenker å gå helt uten kart (jeg vil på ingen måte anbefale å gå uten noen form for kart bare så det er sagt). Det er noen strekninger der merkingen er (var i 2019) gammel og falmet og enkelte steder (ikke mange) der hogstfelt hadde ødelagt deler av stien og merkingen helt. Det var også steder der skilt var falt ned og der noen var forsøkt satt opp igjen, men pekte feil vei, så man må følge med. Men har du kart (GPS eller 1:50k papir+kompass) er det vel egentlig ingen steder du ikke lett finner tilbake til stien lenger framme om du skulle miste merkingen. Går du for papirkart har DNT en egen kartpakke. Selv hadde jeg lagt inne hele ruta på forhånd på GPS-en (papirkartene lå som reserve i ryggsekken). En del av DNT-hyttene har mulighet for lading. Jeg husker ikke i farta hvilke, men det vet vel DNT tenker jeg. Antakelig finner du ut en del på ut.no også. Der pleier det å stå om den enkelte hytta har lademulighet. Jeg opplevde ikke dette som noe problem, men jeg hadde da tatt med nok batterikapasitet til at jeg kunne klare meg til de stedene der jeg visste at det skulle være lademulighet. Jeg synes det gikk veldig greit. En ting man bør studere litt nærmere er hvor man får tak i vann underveis på strekningene etter Lygna til før man nærmer seg fjellet, særlig over Kvitingen/Glåmhaugen, men også på strekningene etter dette. Ved Kjerringfred finner du vann (kokte det for sikkerhets skyld, alternativt rensetabeletter). Ut over dette med vann er det ingen særskilte vanskeligheter. Et sted det kan være krøkkete å finne overnatting hvis man som jeg satset på hytter og annet er ved Skyberg (jeg hadde ikke med annet enn en fjellduk som nødovernatting og overnattet for det meste i hytter og noen få gapahuker). Det er foreslått en gapahuk like ved kraftlinja, men det lønner seg å gå ørlite lenger (noen hundre meter) og ta av til høyre opp mot Venholhøgda. Et stykke oppe i lia er (var i 2019) en gapahuk (Tusseplassen, bilde på peakbook) med bedre ly mot vær og vind og også mye koseligere enn nede ved kraftlinja. Det er ikke mange meterne fra stien og opp, kanskje 3-400 meter. Jeg var innom og så på gapahuken, så jeg vet hvordan den ser ut og jeg ville opplagt valgt denne framfor den foreslåtte. Selv ordnet jeg meg imidlertid med ei slags campinghytte jeg leide på det som kalte seg "Drømmegården" på AirBnB. På kartet heter gården Heggerusta (Skybergvegen 469) og ligger noe øst for Venholdhøgda, ca. en km østover fra Jotunheimstien. Veldig koselig sted hos veldig hyggelige folk. Vær obs på at både Liomseterhytta og Fehytta (selvbetjeningsalternativet like ved) er stengt begge to i perioden fra og med 16. mai til og med 20. juni. Jeg leide Liumseterhytta 100 meter unna av Gausdal fjellstyre via iNatur.no siden jeg var der i akkurat denne perioden.

XXL har følgende tre forslag til binding på fjellskiene Åsnes Finnmark. Er det noen som har noen innspill på hva som fungerer best og hva man eventuelt bør tenke på? Eventuelt om de samme bindingene vil fungere på Breidablikk. Rottefella 75mm med kabel. Rottefella Xplore Backcountry off track 23/24. Rottefella Backountry manual.

Jeg har brukt mye tennvæske og white spirit, men det beste er kanskje F34, eller kanskje ikke??? https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2024/03/05/195986973/drivstoff-som-brukes-i-forsvaret-kan-fremkalle-kreft Vi puster jo inn både damper og avgasser, i hvertfall hvis vi bruker det i teltet. Hvordan er risikoen hvis vi sammenligner med bensinprimusser på alkylatbensin, eller butan/propanbrennere? Lett å bli skremt av nyheter!