Søk i nettsamfunnet

Er definitivt ingen gram-jeger, men med alderen så vil kroppen gjerne ha litt mer komfort (lettere sekk) på ukesturer. Det går i Excel her også, men liker det å kunne se totalvekta før sekken pakkes fysisk. Mye kjekt å ha kan nok ligge igjen. Kommer jeg meg ned på 25 kg inkl. packraft og sikkerhetsutstyr så er jeg fornøyd. Ukestur uten packraft bør komme på rundt 18-19 kg, da er jeg veldig fornøyd. Legger ved min pakkliste. 01. Pakkeliste_MAL_UKESTUR med ryggsekk_inkludert VEKTBEREGNING.xlsx

Jeg bestilte også 02. april. Min ble sendt 03. april, fra Sverige. Mottok hentemelding på eftan 08. april. Sentralt i Innlandet, for min del.

Hei, Tenker gå Dyranut - Rauhelleren - Sandhaug området 18.april - 21.april. Ville blitt overrasket, men; Noen som har vært der nylig/vet/har en formening om isen ikke er farbar i dette området i denne tida? Edit: I samme slengen; Er det noe problemer/noe man burde vite vedrørende parkering noen dager ved Dyranut?

Agawa Boreal 21: Har en fislete foldesag med 17cm blad fra før, og ønsket noe større. Så en stund på Silky Bigboy, men falt for denne pga bra reviews, at den bruker standard blader, og at foldemekanismen er veldig smart Spent på å få testet skikkelig. Senchi Designs Alpha 90 hoodie: Laget av Polartec Alpha Direct 90g/m2, som er et veldig spennende stoff. Veldig bra vekt vs varme ratio, og mye brukt i UL-miljøet. Jeg svetter mye, så spent på hvordan denne er under høy aktivitet.

Jeg har brukt mye tennvæske og white spirit, men det beste er kanskje F34, eller kanskje ikke??? https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2024/03/05/195986973/drivstoff-som-brukes-i-forsvaret-kan-fremkalle-kreft Vi puster jo inn både damper og avgasser, i hvertfall hvis vi bruker det i teltet. Hvordan er risikoen hvis vi sammenligner med bensinprimusser på alkylatbensin, eller butan/propanbrennere? Lett å bli skremt av nyheter!

Man trenger færre fluer enn de ca 20 boksene jeg har :-). Som kjent står ikke trær stille, men strekker seg etter fluene, så noe svinn blir det. Slitestyke avhenger veldig av type mænstre. Forslag under er svært slitesterke. Dersom du vil forsøke å imitere det som klekker forselår jeg å starte med noen få mønstre for ørret/røye/harr. Valg er også personlige, så andre vil velge anneledes , og i det øyeblikket noen forslår noe vil andre si at noe mangler. Tørr: Stor vårflue: Streaking caddis. Også god som streamer, og som generell atraktor. Kan stripes. Liten vårflue: Rakkelhanen. Døgnflue dun (voksen insekt på vannet): The Usual # 10 - 18. https://flyalfscreek.wordpress.com/2021/02/03/24/ Mygg tørr: Griffits gnat med snøharefot i løkke i stedet for hackle. Våt: Pheasan tail nymfe: #12 - 18 Hareøre: #8-16 Etter hvert vil mange oppdage spesielle fiskesituasjoner som krever andre mønstre. For meg: Airhead tidlig på seseongen, svømmende myggpuppe, døgnis klekker og en egen boks for Bornholm, egen boks for NZ, etc.

Forberedelser Endelig – efter flere års tørke ble det tur til en ny nasjonstopp. Jeg har flere ganger i årene før pandemien vært i kontakt med Mouflon Tourism, et lokalt reiseselskap som holder til i Tamanrasset, helt syd i Algerie, nærmest midt i Sahara. De har hver gang svart at toppen er utilgjengelig, og at det ikke er mulig å komme dit, uten at jeg har fått noen konkret forklaring på hvorfor. På peakbagger.com er det tidligere kun logget 2 bestigninger av Tahat, i 1987 og 2006, en lite besøkt topp er alltid en fristelse. Så gikk det noen år med et relativt utilgjengelig utland, før jeg igjen kontaktet selskapet. Da var det plutselig mulig, og det var på tide å starte planleggingen. Petter, Runar, Jon og Mère Brimborion ville være med. Reiseselskapet sendte oss invitasjon, og vi måtte bestille audiens i den algirske ambassaden. Her er det meget begrenset åpningstid, og man må i tillegg ha forhåndsavtale. Da vi endelig kom inn der, ble vi mottatt som grever, og fikk god hjelp til å fylle ut skjemaene. Her var en helt annen vennlighet enn den man møter for eksempel på den kinesiske eller russiske ambassaden. Visum fikk vi alle etter en stund. Vår lokale turoperatør operatør gratulerte oss med visum, en noe uvanlig kommentar. En tur til Algerie er med andre ord noe som må planlegges i god tid. Reisen til Algerie Vi møttes på formiddagen på Gardermoen, fikk en svært hompete tur til Paris med Sas, flybytte på den mest rotete storflyplassen i verden og videre til Alger som tok imot oss med noen kraftige regnskyll, det regnet godt enkelte plasser innendørs faktisk. Derfra var det over på innenriksfly til Tamanrasset med ankomst 02:30 om natten. Lange overgangstider på grunn av få fly som gikk og ikke gjennomgående billetter, men vi kom da greit frem. På flyplassen i Tamanrasset så vi frem til å bli hentet og kjørt direkte til hotellet, før alle de andre passasjerene, siden vi alle reiste med kun håndbagasje. Slik gikk det ikke. Ved ankomst med innenriksfly i Tamanrasset ble vi bryskt avkrevet passene våre og måtte vente ganske lenge på at politiet skulle registrere oss som ankomne utlendinger. Flyplassen var tom for andre folk før vi kunne reise derfra. Om vi ble tatt imot som grever på den algirske ambassaden i Oslo, ble vi tatt i mot som presidenter i Tamanrasset. Transporten inn til sentrum foregikk med politieskorte, politi med blålys både foran og bak de 2 sivile bilene vi kjørte i. En litt overraskende start, men god stemning. Turdag 1: Ved avreise fra hotellet ble vi hentet av 2 velbrukte Landcruisere, med 2 sjåfører, 1 kokk og en turguide. I tillegg stilte det algirske militæret med 6 karer og 2 stk Gelendewagen. Disse 10 menneskene var med oss på hele rundturen. De er jo helt normalt at man trenger 4 terrengbiler og 10 personer for at 5 fjellvante utlendinger skal på tur. Tilstedeværelsen av forsvaret var obligatorisk for alle utlendinger i Tamanrasset-området. Gratis sørvis fra den algirske staten, som hverken vi eller reiseselskapet betalte for. De grønne mennene hadde helt sikkert noen fine dager, en grei avveksling fra å surre rundt i en militærleir. Vi kjørte inn til Assekrem, der grunnleggeren av Tamanrasset by hadde hytta si, nesten på toppen av fjellet. Underveis var det litt bading i rennende vann, kikking på helleristninger og jettegryter. En rolig start. På kvelden gikk vi opp på toppen av Assekrem for å se solnedgangen, som var litt overskyet og hytta til Foucauld . Fjellet ble målt til 2733 moh i følge egen GPS, mot 2780 på kartet. Overnatting i en liten steinbu. Assekrem er Algeries nest høyeste fjell, ca 10 km i luftlinje fra Tahat Avreise fra hotell i Tamanrasset Digre jettegryter - akkurat som i Norge Bading i elven - akkurat som i Norge Malerisk landskap En pause i ørkenen Perfekt mat hver dag Ved fjellpasset på Assekrem, der vi overnattet Petter oppe på Assekrem - med sikteskive Turdag 2: Noen av oss tok turen opp på en lokal knaus for å bivåne soloppgangen før frokost. Kjøring til foten av Tahat, men veien var såpass dårlig at vi gikk minst halvparten av turen, mens bilene kom efter, men ikke stort mer en gangfart på dem heller. Efter en god lunch i basecamp, startet vi turen opp på Tahat, og det var en grei fjelltur, ca 2 timer opp. For en gangs skyld ble Petter hengende igjen bakerst, med sitt nyopererte kne. Heldigvis gikk det bra med ham, han slapp å komme i en situasjon der han måtte velge mellom å ofre toppen eller kneet. På toppen brukte vi lang tid med de sedvanlige aktivitetene som fotografering, kondorering, gratulering, kransekakespising og akevittsuping. I tillegg ble det bokbad med Mère Brimborion og Ibsen-deklamering ved Jon. Vår lokale turguide Osmane var med på notene, men syntes nok kanskje vi brukte lang tid på toppen. GPS viste her en høyde på 2899 moh, som er lavere enn kartmålinger på 2918 etc. På enkelte eldre kart vises en høyde på 3004 moh. På toppen var det et metallskrin med gjestebok, flagg og bønneteppe. I følge boken er det ikke så sjelden at det er folk på toppen, men det er stort sett lokale folk. Vi møtte faktisk ingen andre utlendinger på vår reise i Algerie. De få andre turistene vi møtte var algirere, botsatt i landet eller i Frankrike. Litt gråvær på toppdagen, men fint rundskue likevel til alle de andre fjellene i Hoggar-området. Tahat er ikke et spesielt høyt fjell, men med relativt høy primærfaktor og sekundærfaktor. På veien ned igjen kom det noen regndråper, og det begynte å mørkne da vi ankom basecamp. En herlig middag med couscous og kamelkjøtt ventet oss ute i ørkenen, mens ørkenrevene lusket omkring i utkanten av leiren og håpet på noe restemat. Overnatting i telt. Soloppgangen på Assekrem Kamelmøkk ble brukt til å lage et uttrekk som ble drukket under pandemien, derfor ingen covid-krise i dette området. Siste steget til toppen Felleskjøpet skal alltid promoteres De norske tuaregene på toppen, med medbragt kake Kondorering Kamelen kikker mot Stetind? Matlaging i BC Det algirske forsvaret var med oss og passet på så vi ikke fant på noe galt Petter på toppen med dårlig kne Vår lokale fjellfører, Osmane Toppen sett fra området ved BC. Herfra 2,3 km i luftlinje opp, ca 700 høydemeter Død Mouflon Turdag 3: Vi fikk en god vandring langs et kameltråkk fra basecamp, frem til en bratt knaus som så ut som et norsk troll. I munnen på trollet var en fin hule der det var skygge for solen. Her satt vi en stund og slappet av, mens bilene kjørte en lengre vei rundt. Nok en herlig lunch i ørkenen, før vi fortsatte med bil et lite stykke forbi klatretoppen Ilamane. Vi ruslet en kveldstur i nærområdet og så på sære steinformasjoner, mens middagen ble tilberedt. Uti kveldinga kom det en bil kjørende. De hadde kjørt i flere timer fra Tamanrasset for å levere ferskt brød til oss. Sørvisnivået skal man ikke klage på. Overnatting under en stjerneklar himmel midt i Sahara måtte oppleves, så jeg lot teltet stå ubebodd. Matlaging over bål Fra vandreturen langs et kameltråkk Vi led på ingen måte noen nød Enkelte grønne vekster var det å se Jammen dukket det ikke opp et norsk troll! I hula, som var munnen på trollet Tahat sett gjennom et hull i trollets bakhode Runar fant noen fine steiner som kunne brukes til sherpatrappa på Hakallestranda, men dessverre reiste vi med kun håndbagasje, så vi får hente det en annen gang. Gjerdestolpe-fjellet. Her var naturlige gjerdestolper i mengder, firkantet i motsetning til de sekskantede formasjonene som finnes en plass i Nord-Irland, Giants castaway.. Ilamane, en klatretopp. Det går visstnok en boltet rute opp på venstre side. Er det Hufsa som har tatt seg en tur fra Mummidalem montro? Siste camp i ørkenen Eller var det en madonna-figur dette? Turdag 4: Nok en dag der vi ruslet et godt stykke, mens bilene kjørte en annen rute. En kamelflokk rulset rolig foran oss. Etter en stund tok bilene oss igjen ute på en slette, og vi kjørte i retning Tamanrasset. En liten visitt hjemme hos familien til den ene sjåføren, før vi fortsatt til lunch under et akasietre, og besøkte på et lite museum med masse helleristninger i området. Vi fikk en liten tur i Tamanrasset by, med omvisning i fortet som Charles de Foucauld bygget for mange år siden. Foucauld var en fransk soldat, geograf, munk, etnograf og eneboer i tiden da han bodde i hytta si på Assekrem. Fortet virket veldig sprøtt, man kunne knapt ta på noe som helst uten at det smuldret opp. Denne bygningen ville ikke kunne takle masseturisme! Her møtte vi en av Foucoulds etterkommere, som viste oss rundt. Sen middag på Mouflon turisme sitt sted i utkanten av Tamanrasset, før vi ble kjørt sent om kvelden til flyplassen med politieskorte for hjemreise klokken 01:25 neste dag. Flytidene i Tamanrasset er direkte ukristelige, og fly til Alger går stort sett bare en gang daglig. Hjemreisen samme rute, med nok en interessant opplevelse på CDG i Paris, fortsatt en svært forvirrende plass. Her er det best å ha god tid til neste fly. Fra broen over "elven" i Tamanrasset. Her regner visstnok litt i juli/august. Siste skikkelige regntid var i 2015... Fra fortet i Tamanrasset, der 42 mennesker bodde. En av etterkommerne til Foucould viste oss rundt Oppsummering: En lett fjelltur med en kronglete adkomst – til et land der vi ble svært godt mottatt av alle vi møtte. Her er det ingen fare for å møte naboen på ferie!

Uten tvil, dette var grunnen til at jeg selv kjøpte meg Hilleberg Niak først, som veier 1,7 kg og er frittstående. (0.6 kg mindre enn Allak) Men jeg bestemte meg utover sommeren for å gi faen og prøve et Durston telt til kortere turer, min usecase for Durston-teltet var veldig klar, 36 timers fisketurer hvor jeg går til et vann om morgenen, setter opp telt, fisker utover dagen, kvelden og morgenen, for så å gå ned igjen dagen etterpå. Det blir også tatt med på dagsturer i tilfelle jeg trenger pauserom i dårlig vær. Og i Jotunheimen over 1200 meters høyde, hvor jeg stort sett ferdes, så er det ikke alltid enkelt å finne et godt sted. Og man ender gjerne opp med at man ikke får plassert teltet akkurat der man hadde plassert et frittstående telt. Det er ofte også slik at flat, fast bakke gjerne er steder med litt mose og fuktighet når man er såpass høyt oppe. Men så langt så har jeg alltid klart å finne et sted. For meg har trekking-pole teltet vert et flott tilskudd, men det har også vert nettopp det, et tilskudd. Det er et telt jeg velger, til turer hvor jeg regner med at det kommer til å passe godt. Eller til turer hvor jeg bare vil ha med meg teltet, i tilfelle det blir en uforutsett overnatting. Men hvis jeg skulle ha vert på tur i 14-21 dager i Norge, så hadde jeg valgt noe annet som feks Niak.

Digger Durston teltet mitt jeg. Men når TS snakker om turer på 14-21 dager så hadde jeg uten tvil valgt Hilleberg i stedet, hvis målet er å ha et telt som bruker vandrestaver så er jo Hilleberg Anaris (1,4 kg) et palass men da blir vekten såpass høy at man like gjerne kan velge et frittstående telt eller tunelltelt, og da er det Niak (1,7 kg, frittstående) eller Anjan (1,8 kg, tunell) som blir aktuelt i lettvektskategorien til Hilleberg. Akto hadde jeg ikke valgt over Anaris, Anaris veier det samme og er mye mer romslig. Vi er i Norge, ikke USA. Og selv om jeg er veldig glad I Durston så velger jeg kun det teltet dersom værmeldingen taler for at det kommer til å være en grei opplevelse.

Hei alle sammen, jeg ser for tiden på telt for solo fjellturer. Akkurat nå har jeg et Nordisk oppland 2 lw og Hilleberg Allak 2, men ønsker meg noe litt lettere for én person. Jeg kikket på Hilleberg Enan, men jeg er usikker på om det er bedre i sterk vind og alt annet fjellet byr på sammenlignet med det litt lettere og mye større Tarptent StratoSpire 1 (jeg bruker en 120L ryggsekk, så plass er ganske viktig i teltet mitt). Jeg er ofte på lengre fjellturer på 14-21 dager, i øde områder, og trenger derfor et 1-personers telt som jeg kan stole på. Men bare til sommerbruk Jeg er 180 cm.

https://www.widforss.no/trangia-bransleflaska-03-l-1

https://www.outnorth.com/no/varemerker/trangia/25-23-ul-d-62699-P204-0066 Duossal er 25-21 og 25-23. Forskjellen er stekepannen, den er enten i duossal eller non-stick. Modeller som har "GB" i betegnelsen er med gassbrenner. UL=ubehandlet aluminium, vanskeligst å rengjøre. HA=Hard anodisert, behandlet aluminium med belegg, er sterkere og lettere å rengjøre. Non Stick="teflonbelagt", som grytene hjemme, lettest å rengjøre, må bruke plast/tre redskap. Grytene er generelt tynne, så må være litt forsiktig med varme (på tomme gryter). Vindskjerm kan godt være UL, men grytene velges i dette kun om budsjettet ikke tillater de andre materialene.

Etter flere iterasjoner har jeg kommet frem til et tarpdesign jeg liker godt. Det er en nærmest kvadratisk tarp med målene 3x2,9 meter. Kantene har en catenary cut med dybde 5 cm for å sørge for at tarpen kan få et stramt oppsett [1]. Tarpen har totalt 23 festepunkter for barduner, hvorav 16 er plassert langs kantene, 3 er langs ridgelinen og 4 er fordelt midt på panelene. Er du tarpnerd ser du kanskje likhetene til Slingfins NFT tarp [2]. Med seks barduner veier tarpen i posen 570 g på min kjøkkenvekt. Materialer: Tarpen er sydd i 15D ripstop silnylon, hvor oversiden er ren silikon og undersiden er en blanding av PU og silikon. Dette gir høy vannsøyle og god rivestyrke. Festepunktene er forsterket med 40D silnylon som er orientert etter ripstopmønsteret til hovedmaterialet. Selve festepunktet er 25 mm grosgrain (kantebånd) som er sydd med boks-x-sting, festet til seks Helsport-barduner (1,8 mm, 4 m). Konstruksjon: Jeg har brukt en polyestertråd med et ytre av bomull (Amann Rasant 75) som trutner når den blir våt, slik sømmene blir "vanntette" [3]. Stinglengden er relativt høy slik at det totalt er færre hull i stoffet. Ridgelinen er sydd med en toppsydd fransk søm som blant annet er anbefalt av Yama Mountain Gear [4]. Jeg fant ut at en teflonfot ga minimalt med forskyvning av de to panelene når de skulle sys sammen. Jeg brukte en 90/14-nål. Kantsømmen er foldet dobbelt for å skjule råkanter. Ved flere festepunkter er det løkker orientert utover for feste av barduner, og en løkke innover for feste av bivy bag eller liknende. I tillegg er det ekstra fester langs kantene som er sydd inn i selve kantsømmen (og forsterket med sikksakksøm), i tillegg til forsterkede festepunkter langs ridgelinen og midt på panelene. 1. https://dutchwaregear.com/2017/07/21/diyers-guide-to-cat-cuts/ 2. https://www.slingfin.com/products/nft 3. https://www.nortent.no/blog/trd-og-sm 4. https://yamamountaingear.com/pages/french-seam Illustrasjon med mål og festepunkter. Stiplede linjer viser catenary cut. Pakket pakkposen som er romslig og kan komprimeres til halv størrelse. Festepunktene i hjørnene og på halvveis langs kantene har løkker som vender utover for feste av bardun, og innover for feste av bivy bag og liknende.

Masse gode tips her. Helt nydelig! Jeg ser at tids-planen min er helt feil ja. 2 uker med huset på ryggen er alt for lite. Jeg får ta en rådslagning med fruen vedrørende tiden dette vil ta....og i tillegg må jeg ta med i betraktning egen helse (hodeskade etter sykkelulykke i -21). Mange ting kan planlegges, men ytre faktorer må vi også legge inn. Men det er jo nettopp dette som er spennende - planlegge, vurdere, revurdere og planlegge på ny😄

Hei - søker turer/selskap for randonee i jula Jeg er dansk og har lenge prøvd å komme i gang med randonee, det ble til en enkelt kursuke i Italia, så jeg kan de grunnleggende skredreglene, men jeg er ikke erfaren nok til å dra på tur selv - og Jeg trenger også noen å gjøre det med. Nå planlegger familien min juleferie i Norge (umiddelbart rundt Geilo, plasseringen er ikke fast enda, men ikke mye lenger enn 3-4 timer fra Oslo) og jeg hadde veldig lyst til å komme meg mer ut på randoneeski. Jeg har søkt på nettet etter turer du kan melde deg på, men har ikke hatt hell. Derfor vil jeg spørre om noen vet om guidede randonee dagsturer jeg kan melde meg på (i perioden 21-27.12)? Eller kanskje hvis noen vil ha selskab af en dansk randonee-noob? Jeg er (for dansk nivå) ganske god på ski, 32 år med høyt humør, jobber daglig med klimapolitikk i transportsektoren. Jeg har feller, søker og så videre. Hilsen Rasmus

Jeg har skrevet om en del av turene som vi går fra Puerto Rico og innover i min blogg. Vi er stort sett nede i februar 2018, men i 2022/21 i november- Jeg håper dere finner noen opplysninger der, men det er uansett bedreå svare på speifikke spørsmål en rent generelt. (For de som ikke har problemer med høyde (stup til venstre og fjellvegg rett opp til høyre og en meter sti) så er turen fra "Mølla" med Norskeklubben en skikkelig opplevelse.) En enkel tur som også går utenom norskeplassen, er fra "Mannen med staven" til Veneguera med lunch og så ned til Mogan for buss tilbake, - en virkelig kjekk tur https://ojohnsen36.blogspot.com/

Jeg bruker et 21 watt panel fra Xtorm. Er ganske godt fornøyd med det. Det veier rundt 450 g. Men en ting som er viktig å tenke på er at det veier like mye som powebanken min på 99wh. Med powerbanken kan jeg lade følgende: telefonen (17Wh x 4 = 68 Wh) kameraet (4,5Wh x 4 = 18Wh) GPS inreach (3,5 Wh x 2 = 7Wh) klokke (0,68 Wh x 8 = 5,4Wh) Dette er strøm nok til over to uker på tur for meg. Så skal det lønne seg med solcellepanel må vi enten være flere på tur, jeg må ha med meg mer elektronisk utstyr eller jeg må være over to uker på tur.

...har jeg ikke selv, men har vært nevnt noen ganger her inne www.fjellforum.no/search/?q=SRK&quick=1&type=forums_topic&nodes=93 Kom til å tenke på denne da jeg leste en anmeldelse på "Bjørn og Solveigs Turblogg" i går. www.bstur.no/2023/08/09/cold-steele-srk-compact/ og ser at XXL selger begge versjonene til hhv kr 599,- (12,7 cm blad) og kr 699,- (15,2 cm blad). Til sammenligning går Mora Garberg nå for ca 1000. (på nevnte blogg ligger også en anmeldelse av Helle Temagami: www.bstur.no/2023/03/19/helle-temagami-kniv-brukererfaringer/ )

Kom over denne anmeldelsen på "Bjørn og Solveigs turblogg" www.bstur.no/2023/01/23/helsport-lofoten-superlight-3-camp-telt-review/

Kan se ut som satelittdekningen for iPhone blir utvidet: https://www.macrumors.com/2023/09/01/spacex-emergency-sos-iphone-satellites/

Jeg har fattet litt interesse for ulike brennere, både gamle og nyere – egentlig det siste året. For et drøyt år siden eide jeg omtrent 4–5 gassbrennere, men i dag har samlingen est noe ut. Per i dag er dette hovedsakelig det samlingen min består av (legger ikke ved bilder på alle, da blir innlegget fort i overkant langt): Gassbrennere Eagle toppmontert med piezotenner (Fire Maple FMS-102) En av mine første brennere. Har vært mest brukt på kortere dagsturer, kvaliteten er så som så sammenlignet med f.eks. Primus og Optimus. Brennerskallet har dels løsnet på min, men funker greit ved varsom håndtering. Får vel prøve å feste det igjen. Optimus Vega Min første slangebrenner, var for å kunne ha muligheten for å bruke gass vinterstid i og med at denne har forvarmingsbøyle og mulighet for å bruke gassboksene oppned. Relativt lett, min mest brukte gassbrenner. GSI Glacier Camp Stove Anskaffet for å ha i bakhånd hjemme i tilfelle strømutfall og lignende. Har litt bredere brennerhode enn de andre gassbrennerne jeg har, og er derfor godt egnet til litt større kasseroller på enn de andre toppmonterte brennerne med tanke på spredning av varmen. MSR PocketRocket 2 Kjekk liten sak som jeg gjerne tar med på korte dagsturer, pakket i titan-kokekaret sammen med en liten gassboks. Har i hovedsak tatt over etter Eagle-brenneren. Primus EasyFuel II med piezotenner Fikk denne veldig billig, og blir nok en «backupbrenner» til min Vega, da denne er noe større og tyngre å pakke med seg. Men virker som en veldig solid sak, og kjekt med piezotenner for spontane utflukter. Har forvarmingsbøyle, men regulatoren er utformet slik at bruk av gassbokser oppned er vanskelig. Har bestilt forlengerslange som skal muliggjøre dette, spent på å se om det funker. Trangia GB74 Ubrukt foreløpig. Fikk denne gratis sammen med et Trangia 25 UL-sett. Er vel i grunn samme brenner som Primus EasyFuel II, bare uten piezotenner og med feste for bruk i Trangia stormkjøkken. Samme greia med forvarmingsbøyle og bruk av gassbokser oppned på denne som EasyFuelen, ikke utforma for akkurat det. Multifuel-brennere 4–5 × Optimus 111 T Multifuel-utgaven av den legendariske 111-brenneren til Optimus, lenge brukt av Forsvaret og Heimevernet. Stillebrenner i kasse. Blir nok helst brukt for korte turer med lite bæring, da de er plasskrevende, og i tillegg i pulken vinterstid. Kommer nok på sikt til å redusere antallet her (eller øke, hvem vet...). 2 × Optimus 111 C Ikke veldig ulik 111 T, men noen forskjeller er det jo. Bruksområdet er dog identisk for min del. Samme brenner i disse og No. 11 som nevnt under. Justeringsratt på venstre side av kassa, motsatt at 111 og 111 T. Optimus No. 11 Explorer Ubrukt Optimus No. 11 Explorer. Denne kommer nok til å forbli ubrukt også, da det virker som det er relativt få av disse i omløp sammenlignet med andre brennere. På en måte litt synd at den ikke var brukt før jeg fikk den, da hadde terskelen for å ta den i bruk vært mye lavere 😅 Primus Himalaya MultiFuel MFS 3288 Slo til da denne kom til salgs på Finn. Hadde lyst på en litt eldre multifuel slik som denne, og hadde lest meg fram til at metallpumpene på disse skulle være bedre enn mange av ergopumpene som selges i dag, da de nye har en del plastkomponenter. Optimus Polaris Optifuel Hadde vært på utkikk etter en slik en, da jeg har god erfaring med Optimus Vega fra tidligere, og at jeg har lest en del bra om disse på nett. Trangia X2 Kom over denne ganske rimelig på Finn, og fant ut at det kunne være kjekt å ha mulighet for å bruke Trangia-kjøkkenet også med bensin/parafin i tillegg til gass og rødsprit. Er vel tilsvarende som Primus Omnifuel, bare med redusert effekt, om jeg har skjønt rett, men produsert for Trangia slik at den er tilpasset bruk i stormkjøkkenet. X2 har heller ikke justeringsratt ved brenneren, justeres kun ved pumpa. Primærdrivstoffet er vel beskrevet å være gass, men den fungerer også på bensin og parafin (sistnevnte er visst ikke å anbefale på denne). Parafin-brennere 2 × Optimus 111 bråkebrenner En klassiker som knapt trenger noen introduksjon. Kjekt å ha en kassebrenner hvor alt er i én og samme kasse, uten slanger og flasker. Og litt militærhistorie og (svensk) industrihistorie. Korte utflukter og pulkturer vinterstid. 2 × Høvik Verk Primus No. 210 En annen klassiker. Har en forniklet og en i messing. Per nå lite brukt, i hovedsak anskaffet fordi jeg liker gamle, driftssikre ting (og litt norsk-svensk industrihistorie). Var også tanken at disse kunne brukes vinterstid. 2 × Radius No. 21 Har vel strengt tatt ikke bruk for disse (heller), men har to forniklede utgaver (litt ulike, finnes vel flere versjoner/utgaver av No. 21) i fin stand. Mulig at jeg kan komme til å kvitte meg med disse for å redusere beholdningen noe etterhvert. Men fine å se på er de i det minste. Høvik Verk No. 41 Forniklet utgave i veldig god stand. Bytta ut asbest-pakningene med asbestfrie pakninger på denne. Norskprodusert brenner, såkalt «sportsapparat» mener jeg å huske. Blir nok ikke en brenner jeg tar med på tur, vil jeg tro, i alle fall ikke per nå. Kanskje på noen korte dagsturer vinterstid i så fall. Bensin-brennere PT-1 Turistskiy Enda et rimelig kjøp fra Finn. Ble fort nysgjerrig på Optimus 8R etter å ha lest litt om ulike brennere på nett, og dette er vel en russisk klone av nevnte brenner. Ganske kompakt bensinbrenner, morsomt konsept. Relativt liten tank, blir nok mest for koseturer, tenker jeg. Sievert/Optimus Svea 123 En Sievert/Optimus 123 som visstnok er kjøpt i USA på 1970-tallet ble jeg fortalt av forrige eier. Fikk den billig, og dette var absolutt en av brennerne jeg hadde øverst på ønskelista, dels på grunn av at jeg synes den er nokså stilig og elegant. Ut fra det jeg har funnet ut etter å ha søkt kjapt på nett, så er justeringsnøkkelen på denne lik den Sievert brukte på sine Svea 123 før Optimus kom inn i bildet. Denne har skråstilt regulator, og dermed ikke innebygd rensenål (derav 123, ikke 123R). Annet 2 × BCB FireDragon Folding Cooker Var såpass billig i innkjøp at jeg bare tenkte «skitt au», og kjøpte to med ekstra drivstofftabletter, ligger mest som backup. FireDragon-tablettene er alkoholbaserte, og avgir ikke skumle avgasser som Esbit-tabletter visstnok gjør. Ellers samme prinsipp som Esbit med en liten «blikkboks» som foldes ut. 3 × Trangia B25 rødspritbrenner Relativt selvforklarende, fulgte med det ene Trangia 25-settet jeg har. Rødspritbrenner som kan brukes i Trangia-vindskjermen, eller i en kvistbrenner. 2 × Trangia B24 gelbrenner Egentlig bare en aluminiumsboks for å kunne fyre med alkoholbasert gel i Trangia-settet. Kjøpt mest for kompletthetens del, blir nok ikke min mest brukte brenner akkurat.

Widforss har sommersalg, og det er nå i en begrenset periode 10 % ekstra rabatt på disse varene ved bruk av rabattkoden Eksempelvis får man da (fri frakt over kr 695): MSR XGK EX til kr 1628,10 Vanligvis koster denne i rundt 2000 kr eller mer, og er kjent for å være en veldig driftssikker brenner. Er uten fuelflaske. Trangia Stormkjøkken 25/21 UL Duossal til kr 852,30 (om man velger non-stick stekepanne koster det kr 746,10) Duossal-settene til Trangia har blitt populære, da de har rustfritt stål på innsiden og aluminium på utsiden. Kjøpt løst koster kjeler/stekepanne ofte imellom kr 250–300 stykket. Trangia Stormkjøkken 27/21 UL Duossal til kr 746,10 (om man velger non-stick stekepanne koster det kr 699,30) Samme som over, men 27-sett i stedet for 25-sett (altså litt mindre). De selger også indre og ytre kjeler samt stekepanne i Duossal til denne 27-størrelsen løst (på lager) til kr 179,10 per stykk. Trangia Vintertilsats til kjøkken 25 & 27 til kr 152,10 Koster ofte i størrelsesorden kr 250, og inkluderer rødspritbrenner, forvarmer og underlag til vindskjermen for å gjøre bruk av spritbrenner vinterstid mer effektivt.

De benytter seg av Globalstar-satelittnettverket (24 nåværende, 17 planlagte) som har dekning til ca 70 grader nord. Funksjonen har vært brukt mellom Noorvik og Kotzebue i Alaska, som ligger på ca 69 grader: https://www.macrumors.com/2022/12/01/iphone-14-satellite-sos-in-action/

https://www.theverge.com/2023/1/10/23547137/apple-iphone-crash-detection-emergency-sos-watch-snowboarding-skiing https://9to5mac.com/2023/02/03/iphone-crash-detection-criticism/ Får ikke søkt skikkelig her jeg er nå, dårlig dekning men kan hende jeg har husket feil for det jeg finner går på Crash Detection ikke satellitten.

En planlagt 4 dagers tur i Langsua ble kortet ned til 3 dager pga varslet tordenvær. Fasiten ble en 2 dagers tur. Ved Skardtjønna, der den opprinnelige planen var å ta første overnatting og fiske litt. Her regnet det såpass at jeg ikke gadd å stoppe for å spise lunch, men trasket videre for å se om det kom noen andre fine plasser å spise ved. Dette var også så langt inn i Lansgua som jeg har vært tidligere. Et nydelig område som fortjener flere turer. Det var mye regn på turen inn til Langsubua, så jeg gikk direkte, jeg hadde med tar og staver, men valgte allikevel å gå helt inn uten å søke ly. Hytta var veldig trivelig og rein innvendig, med romslige senger. Her kan minst 4 overnatte, litt avhengig av hvor gode venner man er. Fin utsikt fra hytta. Vannet kommer tilsynelatende rett ut fra fjellveggen, eller kanskje det er en bekk som følger en sprekk i fjellet? Ferden gikk videre i retning Storkvolvbua på DNT merket sti, denne skulle vise seg å ha ganske så slitte markeringer og tidvis langt mellom merkene. Plutselig var jeg over i ett dyretråkk. Men før det så passerte jeg denne steinbua. Når jeg oppdaget at jeg ikke lenger var på DNT stien mellom Langsubua og Storkvolvbua, så søkte jeg med ned mot en annen sti. Etter hvert fant jeg stien som er merket mellom Liomseter og Storkvolvbua, fulgte denne til jeg tok av mot Storkvolvtjønnet. Her gikk jeg rett på en perfekt teltplass. Det føltes godt etter 21 km på og utenfor sti. Det var multe i fjellet, men dessverre bare kart, så den måtte jeg la være. På torsdagen var planen å gå ned til Nonstjønnan, og tilbringe en natt der. Men stadig regnvær gjorde at jeg endret planen og vandret direkte til Liomseter og bilen. Stien fra Nonstjønna til Liomseter har mey vådområder, her burde det vært kloppet, folk vil selvsagt holde seg mest mulig tørre og lager nye stier rundt. Det var store åpne sår i disse områdene. Stien fra Liomseter til Langsubua har mye mindre fuktighet og var derfor bedre å gå, men nesten dobbelt så lang. Jeg var dyktig sliten ved ankomst Liomseter og jeg må nok vurdere litt næringsopptaket. Men fasiten ble en fin tur i veldig flott natur, jeg skal helt sikkert tilbake.