Søk i nettsamfunnet

"Jeg kunne jo skrevet en liten turrapport på fjellforum da" - men den ble visst nokså lang Leses på eget ansvar! Lenge har jeg tenkt på en solotur på vinteren, men vært redd både for mørket, det å fryse og bruk av brenner i teltet. For noen uker siden ble jeg overraskende inspirert av noen flotte turdamer på Instagram, og bestemte meg for at nå fikk det bare briste eller bære. Turhelga ble valgt med bakgrunn i at mannen hadde arbeidshelg, og en stund så det ut til at det ikke skulle bli så altfor kaldt. Et par dager før avreise viste værmeldinga brått -16, og jeg ble derfor litt nervøs for om soveposen min med komfort på -12 ville gjøre susen. Jeg bestemte meg derfor for å sy en innerpose, i håp om at den skulle berge meg gjennom natta dersom det skulle bli for ille, i tillegg til at værmeldinga så litt mer lovende ut dagen før avreise. I dagene før avreise begynte det å hope seg opp med turutstyr i stua, og jeg var stadig ute i hagen for å øve med primusen. Da strømmen tilfeldigvis gikk en dag, fikk jeg til og med ordna meg med litt lunsj Turfeberen hadde for alvor satt inn, og jeg gleda meg som bare det! I tillegg til litt turinspirasjon, hadde jeg også sett noen kule oppskrifter på deilig "primus-pizza" og noen fristende bilder av sveler til frokost, så det ble med i matposen. Endelig kom dagen for avreise. Jeg hadde med meg alt jeg kunne komme til å trenge av utstyr, og litt ekstra for kosens skyld. For det var jo hele poenget - å kose seg på tur, alene for første gang Været var helt fantastisk, og vi starta morgenen med strålende sol. Pulken endte opp med å veie mer enn jeg hadde sett for meg, og de første kilometerne gikk vi i stigning. Det var nok tyngre for hunden enn for meg, og til slutt koblet jeg han av for at han skulle spare litt krefter. Jeg har tidligere vært plaga med gnagsår i fjellskiskoa mine, men i god tro tenkte jeg at dersom jeg satte på gnagsårplaster før jeg gikk ville det sikkert gå fint. Det gjorde det for det aller meste også, men da jeg nærmet meg dagens første stopp kjente jeg at det begynte å bli sårt i skoen. Det passet derfor ypperlig med en stopp på Heggelia, hvor vi ble tatt så godt i mot - selvsagt skulle hunden få være med inn Dermed fikk jeg justert på gnagsårene, spist litt og hunden varmet seg foran peisen. Jeg ble likevel litt engstelig da verten kunne fortelle at det hadde vært -18 da han hadde åpnet i solskinnet samme morgen. Han syntes derfor at det var veldig tøft å skulle ligge ute i telt, og inni meg tenkte jeg at det kanskje kom til å bli i tøffeste laget! Vi kom oss avgårde igjen, og en drøy kilometer senere fant vi oss en flott teltplass ved et lite vann. Betjeningen på Heggelia hadde opplyst om at det blåste surt fra nord, så jeg forsøkte å finne en fin plass i ly. Da oppdaget jeg også at kartet og kompasset lå igjen hjemme..... Teltplassen kom på plass likevel Senere på kvelden angret jeg på at jeg hadde spadd ut forteltet, da teltet plutselig hadde flyttet seg 15 cm den veien, og soveposen min hang i fritt fall Heldigvis var den nokså enkelt å dra teltet en liten halvmeter andre veien, i og med at det er selvstående. Etter at teltet hadde kommet på plass, var det på tide å fyre bål med all veden som jeg hadde drasset med meg ei mil inn i skauen (!!) Jeg tenkte at det var greit å grave bålplassen ned, slik at bålet ikke skulle forsvinne i snøen. Lite ante jeg at snøen var like dyp som jeg er høy, og derfor gravde jeg nokså lenge for å få en fin plass Hunden var lagt til rette, og endelig kom det deilig varme fra bålet. Sola begynte å gå ned, og det samme gjorde temperaturen! Det jeg hadde glemt var hvor redd hunden min er for bål, og det ble derfor altfor "intimt" nede i ei slik grop - den fikk brått panikk, pila inn i teltet og nektet å komme ut igjen. Så da satt jeg der da, mutters alene i kulda og fyra bål. "Kose-faktoren" sank i takt med sola, og etter å ha forsøkt å få ned litt bålniste, kom jeg meg inn i teltet jeg også. Da jeg landet i soveposen begynte det å synke inn hvor langt jeg hadde gått, hvor lite mat og drikke jeg hadde fått i meg, og at telefonen min så ut til å dø av kulde raskere enn jeg hadde sett for meg. Før jeg skulle fyre i teltet hadde jeg planlagt å lage middag, så jeg begynte med det. Pizzadeig ble laget, og diverse garnityr funnet frem. Men så, tenkte jeg at det hadde jo vært lurt å fylle primusflaska med brennstoff før jeg skulle i teltet for kvelden. Men hvordan var det nå jeg fikk ut trykket igjen? Herregud som jeg kløna! Bensin overalt, kalde fingre og en rekke banneord... Banneorda skulle nok mest kompensere for at jeg begynte å bli litt stressa - tenk om jeg ikke fikk liv i primusen igjen? Til og med bikkja hadde begynt å hutre på dette tidspunktet. Liv ble det heldigvis i primusen, og noen likfingere senere ble det også pizza! I tillegg skapte jeg også et minne for livet - da jeg underveis i matlagingen brant meg på litt kakao jeg akkurat hadde laget, og bare skulle ta litt snø i munnen for å kjøle ned den brente tunga. Lite tenkte jeg på at jeg tok fra samme snøen som jeg akkurat hadde dynket med bensin Det smakte rett og slett alt annet enn nydelig!! Pizzaen var god, men samtidig smakte det ikke med mat. Et sikkert tegn til meg selv om at jeg hadde ventet for lenge med å spise! Etter mye om og men fikk jeg også primusen inn i teltet, og bikkja sluttet å hutre. Det var deilig med varme i teltet, men samtidig var jeg utrolig utilpass. I boka jeg hadde med meg, leste jeg den samme siden ganske mange ganger mens jeg fulgte med på brenneren. Til slutt klarte jeg heller ikke å holde meg lenger, og måtte bite i det "kalde" eple for å ut på do. Der kom likevel bålgropa til sin rett, for den var perfekt å gjemme seg i for å tisse når man er over snittet mørkeredd Vel tilbake i teltet spiste jeg litt frossent smågodt, og til slutt tok både hunden og jeg kvelden. I løpet av natta var jeg takket være den nye innerposen overraskende varm, men livredd for at kompanjongen min skulle fryse. Jeg våknet derfor med jevne mellomrom for å sjekke temperaturen i posen hans Da vi begge våknet neste morgen, var alt glemt.. Sola var på himmelen, og alle nerver glemt! Svelene til frokost ble likevel et litt for ambisiøst prosjekt i kulda, og kostet definitivt mer enn det smakte. Aldri har jeg lengtet så etter en pose real turmat! Nedpakking av teltplassen gikk supert, hvis man ser bort fra noen sporløst forsvunnede potesokker... Også på veien hjem stoppet vi på Heggelia, og til vår store glede var vertskapet det samme som dagen før. De siste kilometerne tilbake til bilen ble seige - hunden var lei, kald og sliten, og saftige gnagsår et faktum! Bilen var så kaldt at da vi hadde parkert hjemme, var den enda ikke varm Men det var heldigvis sofaen! Og der ble vi værende resten av kvelden, mens vi satte til livs resten av godteriet som var blitt for frossent til å spise på tur..

Jeg er amatør på alt dette, og dette her blir helt teoretisk sånn inntil videre, men jeg vil prøve meg på denne varianten når jeg omsider kommer ut på tur. Og funger ikke dette så kan jeg jo prøve noe annet som er blitt vist på youtube. Det jeg liker med denne løsningen, er at det er god skjerming i de fleste retningene. Med myggnetting over åpningen så skal resten av flatene på duken være tildekket. Inngangen er vel sånn kvatratisk i form, ca 1,16cm bred og høy. En uting, vil være at jeg risikerer å ende opp med rifter i duken hvis det er noe på bakken som stikker litt opp, og enda verre når man legger på vekt ovenfor som igjen trykker ned mot bakken. En nødløsning vil være å unnlate å bruke duken/tarpen på bunn, men da forblir jo en større del av duken ubrukt på denne måten hvis man bare ruller sammen duken inntil baksiden inne. En annen uting vil være regn som vil regne inn åpningen. En løsning da vil å sette opp en mindre duk/tarp utenfor åpningen, hvor man også kan sitte der på en stol. Varmen vil nok bli luftet ut, men dette skulle vel gi en del ly vil jeg tro, så sant det ikke blåser inn åpningen. Hm, det vil nok være mulig å ordne med et ekstra festepunkt midt på baksiden, for å få litt bedre takhøyde, usikker på hvordan akkurat dét vil se ut til slutt. Man kan bruke en rund sten i duken, og binde på tau og strekke ned til festepunkt og banke ned teltplugg. Denne duken/tarpen jeg skaffet meg har 12 festepunkter, 3 i den ene retningen og 4 i den andre. Dette går opp i opp med dette oppsettet, og man har en relativt lav "ridgeline" som går på tvers over åpningen. Det vil være festepunk i alle hjørnene her, og man skal kunne stramme denne folden på hver side av innsiden av døra opp mot tauet som holder alt oppe. En slags skalamodell nedenfor: Hvis man ligger med bena mot det lave hjørnet, så kan man ligge med hodet mot veggen nær åpningen for å unngå å ha hodet stikkende utenfor åpningen. Er fristende å ogsåbanke ned noen påler med tversoverstokk på baksida for å hindre elg å komme trampende gjennom baksida. Men, tja, kanskje et rep kan også duge som "gjerde" i en viss grad. Sånn apropos duk/tarp oppsett, man bør nok være forsiktig med å lage små rom uten noen ventilasjonsåpning tror jeg. Er et duk/tarp-oppsett jeg har sett som jeg aldri ville forsøkt å sove i selv, der åpningen er så godt som lukket til. Er kanskje ikke farlig for noen timer (eller kanskje det ér det, jeg vet ikke), men hvis man har dette satt opp i flere dager så blir det kanskje livsfarlig tenker jeg hvis det ikke er noen ventilasjonsåpning.

Å slipe dem slik at de blir lengre har jeg aldri lært meg Måtte ta en runde med måleredskaper jeg også, dette begynte jo å bli interessant på en nerdete måte. Når jeg måler det samme "innvendige" målet som @tubbs viste på sitt bilde, ser det faktisk ut til at mine ganske nye Trail på de minst slitte piggene har lengde på bare rundt 6 mm - jeg tviler litt på at de har vært 1,5 mm lengre da de var helt nye. De minst slitte piggene på mine gamle Light er 10 mm nå, og formen antyder at de kan ha vært et par millimeter lengre da de var ny (men aldri i verden 4 mm) - ellers er de mest slitte piggene nå nede i bare 7-8 mm. Generelt er piggene under forfoten betraktelig mer slitt enn under hæl - det kan nok ha noe med min måte å gå/løpe på. Da ser det ut til at Pro ligger rundt 14 mm, Light rundt 12 mm og Trail rundt 7 mm i faktisk pigglengde på nye brodder. Protester, anyone? Hvis ikke, er det jo greit å vite slikt når man skal velge.

På en helgetur, 2 -3 netter så er nok komfort og isolasjon viktigere enn å holde difusjon, svette og damp, inne i posen. På så kort tid blir nok ikke posen så fuktig at det vil være noe å bry seg med. Hvis du i tillegg bruker trekk utenpå posen, f.eks. Mammut grevling, så flytter du kanskje litt av fuktigheten over fra soveposen til dette trekket. Det finnes jo både sengetøy og lakenposer av flanell. Disse er veldig behagelige å ligge i. Ellers har jeg, på så korte turer, brukt en gammel vanlig tre sesongers sovepose, Ajungilak Iglo, med en vanlig tynn sommersovepose, Helsport Lom, inni. (Helsport lom, mitt dårligste soveposekjøp. Den er så tynn at den holder til å ligge inne med, men da bør helst ikke vinduet være åpent.) Denne kombinasjonen har jeg brukt ute under åpen himmel i temperaturer ned til -10o C, og det fungerer helt fint. Ellers husker jeg fra min barndom at vi hadde ulltepper til bruk i senga om vinteren. Når jeg overnattet hos mine besteforeldre om vinteren, i et hus bygget tidlig på 1900 tallet som kun hadde vedovn i stua, så var det alltid slike tepper i senga, og i tillegg til en dundyne som ble varmet foran en sprakende vedovn før leggetid så kunne ikke en konge legge seg i en bedre seng. Snakk med noen som har levd en stund, kanskje de har noen slike gamle ulltepper liggende som du kan få og sy innerpose av. Disse teppene er nok litt tunge, men sannsynligvis litt tova etter lang tids bruk, og sikkert noe av det beste du kan få tak i. Jeg fant et bilde av et teppe av denne typen og en side på nettet som viser slike tepper. http://langmyra.blogspot.no/2012/02/pledd.html

Jeg bærer omkring 17-18 kg på solo-helgetur på vestlandet, hvor også tshansen bor. Da har jeg 3-manns «solotelt» på 2,7 kg, exped chair kit på 500g, samt syntetisk hodepute på 250g. Mye vekt man kan spare der. Ikke pleier det å være så gysla kaldt her heller, så den største soveposen og dunjakken kan ligge hjemme. Jeg ser at du skriver at «sekk på lengre turer er tungt», og jeg er enig, men det er også tungt med pulk i terreng som er så kupert. Ett pariserbrett, også spesielt med taudrag, det tror jeg kan være ett bomkjøp for bruk på vestlandet, ihvertfall nær bergensområdet. Det finnes sikkert mindre områder som egner seg for pulk her, men da tenker jeg at fast drag nesten er ett must. Om noen har tips til flott pulkterreng nær Bergen, uten å ta toget til Finse, tar jeg gjerne imot forslag. Hamlagrøosen - Vending turisthytte er det eneste området jeg kan se for meg at det går an å bruke pulk her, men da er det motbakke absolutt hele veien, og utforbakke hele veien tilbake. Ingen særlig større flate partier. Dessuten er der flere fine turisthytter man kan bruke om man vil.

12-åringen har Osprey Ace 38 og 9-åringen har Deuter fox 40. Begge sitter godt på, men jeg synes Osprey sin er bedre å pakke så jeg liker Osprey-sekken best. Eldstemann har hatt sin sekk siden han var 9, til en tenåringen tror jeg jeg heller ville gått for 50-literen. Jeg kan gå litt med sekkene til ungene her, men veldig behagelig er det ikke da den blir for kort til meg - jeg er ikke spesielt høy (164).

Mountain Hardwear sparer ikke på dunkvaliteten https://www.mountainhardwear.com/ghost-whisperer-20f--7c-sleeping-bag-1765651.html?cgid=equipment-sleepingBags-5to20&dwvar_1765651_variationColor=011#start=17 Ser meget bra ut, men det koster å være kar eller kvinne For kvinner med 0 grader T-comfort er det mer en sommerpose.

Hei, Har brukt Vokse pose til begge ungene våre det første året de var med på tur. Nå finnes det jo flere varianter av Voksi poser. Men mine erfaringer er positive. Eneste aberet er at det ikke er noe god mulighet for å få "lukke" posen. Har på de kaldeste nettene brukt dunvesten min rundt posen øverst, for å "lukke" den. Begge ungene mine har sovet dupp ute i "alle" slags vær. Og vi har vel vært ned mot et par minus på telttur med Voksipose. Som regel så har de vært så varme at de har krøpet seg litt ut av posen. Reduserte mengde klær, og begge to lå fint i posen. Har strammet hetten litt så de ikke aker seg ut av den. De kaldeste nettene så har jeg lagt en jerven duk over begge ungene. Hva T-comfort er. hakke peil. Men trolig 10-12 minus uten problemer.

Flere som har benyttet anledningen til å teste utstyr, ser jeg. Hadde to netter ute på verandaen forrige uke, med litt forskjellig oppsett. Har ikke ekstrempose (Tyin winter, minus 15 komfort, 17-18 kalde utenfor posen), så jeg prøvde ei natt med fleeceliner inni og ei natt med en tynn dunpose oppå. Funket like bra begge deler. Exped downmat 9 DLX, rett på snøen.

Er vel bare arbeidstøy og de tykke militære jakkene i bomull, som er av de mest slitesterke. Vadmel er nok både slitesterkt (har 3 jakker, men lite brukt) og tåler glør godt godt, men de er ganske varme for allsidig bruk. Den jakka jeg har brukt mest, er en tykk militærjakke i tettvevd bommull, ble kjøpt i Nordamerika, i 1968. Mener det er en amerikansk M67 model, ensfarget grønn. 4 store utvendige lommer og med hette i krage. Utover 70-tallet og til litt inn på 80-tallet, brukte jeg den (som aktiv konkuranseskytter), ca 4 d/uke, året igjennom. Fra ca 84 begynte jeg også med kanopadling og jakka var en natulig ytterbekledning og har vel vært med på ca 350 - 400 dager bare med kano. Og hvor mange hundre dager den har vært brukt i fjellet (på jakt og noe tur) fra 85 vet jeg ikke. Den ble jo også brukt en del på jakt i skogen, de første årene. Men spessielt for skogsjakt, så har jeg kjøpt en del andre jakker, som har vært brukt mer. Var først for ca 8 - 10 år siden, at jeg kjøpe min første dress i gore tex, men den/de blir fremdeles lite brukt. Den M67 jakka har vært pensjonist, de siste 10 - 12 årene fra jakt og lengere turer. Men blir fremdeles tidvis brukt hjemmlig. Utvendig er det lite slitasje å se, bortsett fra på ryggen. Stoffet der har fått antydning til slitasje etter div, sekker, både "tunge" rammesekker og div andre mindre og lettere sekker. Lommene er fremdeles intakte. Inv. har foret blitt slitt i stykker nederst, ellers ok.

Jaja, så lenge jeg får det nedi kanoen eller festet utenpå sekken er det lite nok Skulle som sagt helst kjøpt ett Exped Megamat 12 MW, men det er litt dyrt for å bruke en gang i året. Og liggekomforten er nok ikke bedre enn biltemamadrassen vil jeg tro. Men det kan fort bli litt trangt for oss andre når hun får ett 73 cm bredt underlag Og så var det spørsmålet, om man må legge ett skumunderlag over denne luftmadrassen...

Som pute bruker jeg Hagløfs Apus Pillow, veldig god! For sidesovere kan Sea to summit Aeros preimum pillow kanskje være bedre. Låner tråden med ett relevant spørsmål: Min kone kan ikke fordra å sove i telt, men hun skal være med meg og ungene på en overnatting før ferien. Før jeg investerer i ett exped Megamat 12 Lite MW til henne, lurte jeg på å prøve en luftmadrass fra biltema. Spørsmålet er om det trengs ekstra skumunderlag sammen med denne når nattetemperaturen ikke blir under 10 grader? Og må skumunderlaget ligge øverst, eller vil det gi effekt under 22 cm med luft? Madrassen: http://www.biltema.no/no/Fritid/Campingvogn-og-bobil/Bo-og-sove/Luftmadrass-2000036329/ Vekt/volum spiller ingen rolle enda.

I fare for å spore veldig av så er jo flåttsykdomer og spesielt borreliose et svært omstridt fagfelt med mange uenigheter. De faktiske tilfellene som utvikler seg såpass at de blir til lammelser og MS er heldigvis veldig sjeldent om man skal ta den seriøse forskningen på alvor. Forøvrig er det i år skjedd noen nye gjennombrudd på diagnostikk relatert til flåttbitt og nye og bedre metoder for diagnostikk og behandling kan komme - det er jo bra for de få som måtte bli rammet https://forskning.no/helsepolitikk-helsetjenester/2018/02/gjennombrudd-i-testing-av-flatt-sykdommer-borreliose-mikrochip

Ser ikke helt problemet med norgeskart. Det er kartverket sine kart, de er vel ikke akkurat dårlige? Informasjonen tilgjengelig på kartene er vel ikke noe spesielt dårligere enn kart du kjøper. "Kartet du skriver ut via Mitt turkart, får en utforming og detaljrikdom som tilsvarer Kartverkets kjente kartserie «Norge 1:50 000». " https://www.kartverket.no/Kart/lag-turkart-for-utskrift/ Når du skriver ut via norgeskart så velger du jo selv målestokk. Vet du målestokken har du også ekvidistansen. Misvisning kan du finne ut på nett. Misvisningen er vel størst i nord, i de fleste områder er den såpass liten at du ikke trenger å ta hensyn til den. Når du lager turkartet får du opp muligheten til å huke av for "tegnforklaring" hvor du får et eget A4 ark med tegnforklaringer. Sted 2007 2016 Bergen -2° +1° Stavanger -1° +1° Kristiansand 0° +2° Oslo +1° +3° Trondheim +1° +3° Tromsø +6° +8° Kirkenes +11° +15° Jan Mayen -12° -9° https://no.wikipedia.org/wiki/Misvisning Her kan du regne ut misvisning basert på koordinater eller velge land+by - https://www.ngdc.noaa.gov/geomag-web/#declination

Mine på 10 og 12 har disse: https://www.xxl.no/neomondo-akalla-2-layer-pant-jr-caviar-black/p/1122938_2_style og virker veldig fornøyde. Både når de er ute å leker og vi er på tur. Mulig dette er en nyere versjon av buksa: https://www.xxl.no/neomondo-nybro-2-layer-pant-skallbukse-junior/p/1141339_1_style

12 åringen har brukt opp en jegern dress fra magasinet nå og det blir nye slike til begge. Men de er litt varme og tunge for sommer turen. Satser nok på vanlig turbukser og regntøy i sommer

Hei noen som har tips til rimelig skallbekledning til 4 og 12 åring. Eller er det like greit å gå for lett regntøy i sekken på tur

Det er en god tradisjon å bruke flagget, hvor som helst og når som helst. Du skal være stolt av flagget vårt og bære det og bruke det med respekt. Flagget er det eneste symbolet vi har som symboliserer alt landet vårt står for. Ser vi oss rundt i verden så er det ikke en selvfølge å ha det som oss. Kanskje jeg er litt gammeldags, men jeg plukker opp flagg som ligger igjen på bakken etter 17 mai tog eller feiring og jeg reagerer litt når flagget brukes til bordduk, klesplagg eller lignende, og jeg reagerer også når noen butikker, selvfølgelig en svensk, selger flagg med feil farge. Selv etter at jeg flere ganger har gjort Jula oppmerksom på at de selger flagg med feil farge og de har lovet å fjerne disse, så fortsetter de å selge dette søppelet. Og da er det vi nordmenn som må gå rundt på landets nasjonaldag og se på disse kvasiflaggene. En oppfordring fra meg er at alle som liker å "riste litt" i de som ikke følger god norsk tradisjon sender en mail til Jula og ber dem fjerne dette flagget fra hyllene sine. https://www.jula.no/catalog/hage/utemiljo/hagedekorasjon/flaggstenger-og-flagg/flagg-792032/

Snakket med XXL og de bekrefter at det er en ny 18 modell. De har delvis begynt å selge den. Var innom XXl utenfor Bergen i dag og der hadde de flere 18 modeller av 2 manns utgaven men bare 17 modeller av 3 utgaven som jeg er interessert i. De bekrefter at ventiler er nye samt andre mindre endringer.

Dagens tur gikk opp til Ulvanosa i Kvinnherad. Må ikke til Jotunheimen i påsken. Er jaggu fint her blant baroner og havutsikt også. 17 km og nesten 1000 høydemeter. Ulvanosa er på 1200 meter. Men i dag lærte jeg meg mer om snø og at snø ikke bare er hjertehjertesmilefjes, men at snø blir isglatt betong når sola ikke varmer mer for dagen. Og betongsnø har jeg lite kontroll på nedover. Men når man har utsikt ut mot havet og knallblå himmel hele dagen, så spiller ikke usamarbeidsvillig snø så stor rolle. Baron @Terka

Hei! Tyri er et produkt av at soppen "Tyritoppsopp" angriper et åpent sår i furua. Soppsporene forsøker da å ringe treet, og kan trenge inn opptill 12 cm i veden. I denne prosessen økes kvaetransporten til det angrepne området og terpin konsentreres i området. De angrepne området er ofte mørkt, nesten sort, med et hvitt belegg utenpå. Stammens snitt kan ofte se ut som den er sammentrukket, og at yteveden er krympet. Tyri finnes kun i furua, og er spesielt egnet til opptenning. Bunter med tyriflis ble tidligere brukt som byttevare i Norge, da det sikret at flammen førte til varme, uten mye kluss. Det er også tradisjon for å utvinne både tjære og terpentin fra tyri i en tjæremill. Den enklere varianten er å fyre et tyribål, for deretter å holde sine treski eller gjerdestolper over røyken. Jeg har selv eksperimentert med å produsere tyri på egne furutræ. Det som gav suksess var å økse store sår i treet, samtidig som jeg hang opp en angrepen tyristamme i det skadde treet. Jeg har forøvrig med meg skolebarn ut i naturen 15 timer i uka, og det få ting som fasinerer dem som tyri. Terje

*Høyde i midten 😅 Pyramidetelt/minilavvo frister (Robens green cone anyone?), men med tanke på at jeg ikke har mye å gå på med ståhøyde i helsports varanger 8-10 eller 12-14 (huske ikke helt. Fellesturer i studietida) er det kanskje urealistisk å forvente frihetsfølelse inni en liten lavvo.

2,5 kilo for en solobolig du trives godt i er helt innafor i min stue 👍 Må du ned i vekt, og skal bytte ut teltet av den grunn, er ikke 500 gram noe å rope hurra for tenker jeg. Du merker ikke mye forskjell på 17 kg, eller 17,5 kg vil jeg tro. Jeg ville nok savnet mer plassen enn gledet meg over 500 gram lettere sekk. Er totalvekten akseptabel, så synes jeg ett stort nok telt gjør mye for trivselen

Jeg tok og kompa flere bilder inn i ett bilde på maks 1600 px bredt og maks 1000 px høyt. Bruker photoshop til å kontrollere filstørrelsen på bildene så godt det lar seg gjøre. Igjen så ble det til at jeg tok "HDR" bilder med kameraet mitt, men det ser Ikke bra ut med det grønne, så flere bilder måtte sorteres bort pga. dette. Bildene kan forstørres noe, ved å klikke på første bilde, og så bla fram med piltastene. Under: Det er bare å begynne å traske bort skogsveien etter skansebakken bussholdeplass. Etterhvert så forsvinner lett bebyggelse og antydning til strømlinjer ved veien. Storebekkbua er visst stengt på sommerstid tror jeg. På veien hjem så drakk jeg av elva her, like ved denne brua som er litt Øst for Storebekkbua. Vannet var klart og det smakte godt. Under: Omsider så kommer man til denne brua hvor elva går under. Elva kommer fra demningen ved Søndre Heggelivann. Her er vannet klart og det smakte godt. Under: Ved brua avbildet over, så tok jeg til venstre og gikk opp en umerket "skogsvei", som går hele veien opp til et åpent felt lenger oppe. Det er bare dumt å gå utenom denne "skogsveien". Maurtua var over en meter bred. Under: Det er litt utsikt herfra, ved denne åpne plassen inne i skogen litt opp i skråninga fra veien nede ved brua. Er vel blitt forstørret en del her med kamera. Under: Litt Nord og Nord-Vest, sånn 50-100 meter i det åpne feltet, så er det skog, og en del skråning. Helt greit, opp til de siste 10 meterne opp til plassen jeg tilfeldigvis kom over da jeg spontant bare ville opp det bratteste partiet her. Best å ikke falle bakover med tung sekk. De to siste bildene under viser plassen hvor jeg overnattet. Under: Det var forbausende enkelt å sette opp hengekøye for første gang. Her har jeg likevel i starten feil helning på køya, da jeg vil ligge med hodet på venstre side i køya her. Så skal visst bena helst ligge litt høyere slik at man ikke så legg glir ned mot midten i køya når man skal ligge der. Under: Det ble raskt nødvendig å få opp den 3,5 x 3,5 m store duken jeg hadde med meg, for å skygge til mot sola, for det ble varmt etterhvert. Under: Så her er altså "treehugger" delen på hengekøya. Rundt treet er det kun en løkke, rundt en eh løkke. Altså, ikke noen metall del her å fomle med som jeg først trodde da jeg bestilte køya. Under: Myrvann, i bekken, ble kokt, men fargen forsvant ikke som jeg hadde håpet på. Smake helt ok, litt skogssmak og svakt syrlig. Jeg hadde med meg b.la. ferdigstekte koteletter som var vakumpakket, og som lå i et par 5L store kjølebagger. Disse to kjølebaggene ble lagt i en større pose og plassert ned i bakken, med torvlokk. Temperaturen ble målt til mellom 10 og 12 grader, noe som er ca 15 grader kjøligere enn om de stod over bakken i skyggen tror jeg det var. Kjøleskapideen med vannslange tror jeg ikke hadde noen særlig effekt. Hullet i bakken hadde stein nederst, og hullet var ikke dypt nok. Hadde jeg giddet, så skulle jeg ha laget et lokk med pinner som torvlokket kunne ligge på, for å unngå litt griseri på plastsekken jeg hadde maten i. Jeg hadde med meg bl.a. 4 purreløk og 16 champignon. Under: Kort tid etter soloppgang. Denne posen var en dårlig ide, for den lå for langt ned, og lå i veien. Iflg. Dutchware over epost til meg, så skal man kunne legge myggnettingen over "ridgeline" (jeg la den under), men dette tenkte jeg ikke på, og seinere så var jeg usikker på om det var designet slik at nettingen skulle ligge over "ridgeline", jeg syntes kanskje at det ville bli litt stramt. Under: Jeg forsøkte meg på eh gran te, eller hva man skal kalle det. Friske skudd i varmt vann. Smakte litt bittert og litt som frukt-te syntes jeg. Under: Det ble etterhvert litt irriterende med all flytrafikken, for det tok tid før ulyden dempet seg. Under: Småkrypa var egentlig veldig greie å ha med å gjøre. Myggnettingen var så flott å ha, men ellers så var småkrypa ikke engang masete. Det kan se ut som om jeg slapp unna med kun ett myggstikk på turen. Under: Sett fra nord mot sør, sånn cirka. Under: Jeg fant etterhvert ut at jeg likte nok "gryterett" varianten best, med vakumpakket og ferdigstekt karbonadedeig. Blandet sammen med meksikansk tomatsuppe. Smakte veldig godt. Under: Jeg trakk en laaang snor bort til et tre, for jeg gadd ikke å sette opp noen pinne på siden her for duken. Så dette ble en slags klessnor. Under: Jeg fant ut at det var lurt å ta med gryteunderlag i kork, som hjelper mot varmen, slik at jeg kan holde i eh kjelen her mens jeg sitter og spiser rett fra kjelen. Jeg satte på et tau på Suunto kompasset, for å klipse det til buksa. Under: På dag 4 så ble det til at jeg gikk gjennom skogen fra der jeg var, og jeg gikk Nord Vest, hele veien opp til Søndre Heggelivann. Ganske greit egentlig og ikke bratt noe sted der jeg gikk. Jeg tror jeg fant myra som vannet i bekken min kom fra. Under: Jeg kom på toppen et sted og så var det litt utsikt sørover i Oslo. Under: Jeg fulgte en "skogsvei" og kom ned til en skikkelig grusvei som går sør for Heggelivannet og vestover. På bildet øverst til høyre, er Bærumskollen tror jeg det het. Fra avstand så så det ut som om at det var ganske bratt der, og tett med busker og trær. Under: Så vel framme ved vannet så syntes jeg at jeg måtte sjekke ut vannkanten, så jeg gikk langs en god del av kanten av vannet på sørsida, men holdt litt avstand til utleiehytta i området. Her på vestsida, fantes det et par bålsteder, og på et sted var det også et sittested. Myggen her i vannkanten virket stor og flertallig, sånn sammenliknet med dem der jeg overnatta i skogen. Jeg tok smaksprøve av vannet, og vannet var klart og smakte godt. Under: Jeg liker ikke varme så godt, så jeg tenkte det holdt med fem dager ute. På dag nummer 5 så var det overskyet heldigvis, noe som gjorde det mer svalt å gå hjemover. Kvelden før så kom det litt regn. På veien hjem så ble det til at jeg drakk mye vann, og det var jo litt artig å kunne fylle på vannflaske langs veien, med elva like ved. Under: Så var det bare litt igjen til skansebakken bussholdeplass. Under: Dette var første gang jeg tilfeldigvis kom gående og kunne se bussen vente her. Denne bussen kjører en runde til Røa T-bane stasjone og stopper her på Skansebakken bussholdeplass i flere minutter, før den igjen tar en ny runde til Røa. Er gjerne 56 minutter før timen at bussen kjører avgårde. Tror det er slik at bussen også går 26 minutter etter timen, en gang etter kl 1300 eller noe sånt.

Fin bloggpost. 👍😃 Jeg hadde selv med barna inn Bondhusdalen 17.mai i år, i stedet for å gå i tog i asfaltjungelen på østlandet. 😊