Søk i nettsamfunnet

Kanskje du burde gå for E109/Ingstad? Nå har jeg E99 med BC-binding. Jeg renner bortimot aldri nedover, så de fungerer over all forventning form meg. Bindingmessig ser jeg at flere av de folka jeg kjenner som bruker fjellskia til litt kjøring har Rottefella Riva 3-binding, men Rottefella Chilli fungere nok også, kanskje du burde se litt på disse også?

Ja, vi brukte kano nesten ned til E45, Piteälvsbroen for å være nøyaktig. Øystein Køhn har beskrevet ruta i "100 padleperler i Norge" (selv om akkurat den gikk i Sverige - det er en del bæring, og jeg tror man skal være langt dyktigere enn vi var om man skal bære så lite som Køhn legger opp til), med gode forhold skal det være mulig å komme til Piteå, men jeg må innrømme at om (mest korrekte er vel når) jeg skulle gjort det igjen, ville jeg heller brukt mer tid høyere opp, før Tjeggelvass fremfor å padle videre. Bladet "Friluftsliv" har også en reportasje hvor de padler til Arjeplog. Jeg ser fiskekortet mitt er kjøpt på www.svenskafiskevatten.se , men det er da sikkert blitt mulig via inatur.se. Og vi fisket, største røya var på rundt 3 kg, ellers greit med matfisk, vi prioriterte det grunnet forflytning. Så var det kartet, det går stier begge steder. Det går en sti fra Pieskehaurestugan mot Vájmok (der er det også ei turisthytte), går sammen med vintermarkert løype en periode, ned i Tarradalen, møter Padjelantaleden (kryss) og går ned mot Kvikkjokk (som til noens skuffelse kommer av samisk "Guojkkajåhkkå" som betyr fossbakken) forbi Tarraure og gjennom Pärlälvens fjällurskogsreservat. (Kartet er forøvrig BD 14 Kvikkjokk - Jäkkvik fra Läntmäteriet, tror også at BD 10 kan være en fordel, da det kanskje er noen småvann nord for BD 14, jeg finner ikke mitt BD 10 nå, så jeg er ikke sikker.) Is: Kjørte opp mot Låmivatnet 21.06 og da lå det 2 meter snø i veien før man kom fram, men isen var begynt å blautes opp. Da vi kom opp for begynne turen 2. uka i juli, var det helt greit, men jeg mener at det lå godt med snø ned til et vann på 1000 m.o.h. vi gikk til en hviledag. Har ikke skrevet noe om det, lite pr-kåt, dessuten er det ikke så sensasjonelt, men skal holde et bildeforedrag for Bodø og omegns turistforening 21.04.

Må vel kalle det knallhard prioritering... Har ikke så mange andre store tidsfordriv, utenom fotball på 3.Divisjonsnivå som tar litt tid. Bortsett fra noen lange "lunsjpauser" kombinert med tidlig arbeidsstart på turer i nordfylket er det lite fleksitid. Burde helst vært uføretrygdet eller lottomillionær får å fått ordentlig fortgang i turene. Har mål om å ta minimum 80 nye topper i år, det er bare såvitt 1,5 i uken. Har en mistanke om at det blir noen flere... Det er mange plasser man kan få med seg 3-4-5-6-7 topper på samme turen. Det har det ikke vært så mye av flertoppsturer nå i den kaldeste tiden, men satser på å ta noen ordentlige jafs på topplisten når dagene blir lengre og temperaturen blir såpass høy at lysten til å sove i telt kommer

Skia eg har er Blizzard titan cronus 123/88/109 med marker baron.Scarpa sko. Dette blir nok rett opp og ned tur.Eg og er litt slik at eg learning by doing men tips er alti greit : ) Nå har eg små unger så det blir lite tid til øving før turen.Men greit å ikkje drite seg heilt ut for dei andre fjellvandte

Om du trenger hælløfter til BC-binding kan følgende brukes: G3 8 mm Climbing Heels hælløfter F.eks. Oslo Sportslager har den: http://www.oslosportslager.no/produkt/8-mm-climbing-heels-hallofter-5750.aspx Jeg monterte et par slike på mine Fischer E109, og synes de fungerer bra. De bygger kun 8mm, og har to ulike høyder.

Dette er en fin tur som ikke er "farlig" på noen som helst måte. Dette bekreftes jo av at den kvistes av Turistforeningen. Men det har forekommet i snøfattige vintre at det har vært en bregleppe øverst på Styggehøbreen. Det nevnes ovenfor at det trengs feller. Jeg har nå gått den mange ganger uten. På 80-tallet og tidligere gikk nesten ingen i fjellet med feller.

Så igjen, etter to tidligere bomturer.. http://tinderanglerne.blogspot.com/2010/01/en-god-gammeldags-skitur.html https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=19586 ..på vei mot Lauvkollen (704), Modums kommunetopp skulle vi prøve oss igjen. Sikre kilder sa at den visstnok ikke var ubestigelig, så det var fortsatt von i eit hengande snøre. Det var meg, Øyvind og Erling som møtte opp på «On the run» i Hokksund og satte kursen mot Rognåsen, nord i Finnemarka. Det var så vidt vi kom oss opp med den gamle Passat 97-modellen min, snøen var supersleip, men vi karret oss opp ved at en av oss satt foran på panseret. Her var det heller ikke mange snumuligheter, så det ville blitt en laaang ryggetur om vi ikke hadde klart bakkene. Fra Rognåsen var det kjørt opp spor til Breiliflaka, toppen som mange tror er den høyeste i Finnemarka og Modum. Men det er Lauvkollen/Brennåsen en kilometer lenger sør som vi tror er Drammensmarkas tak, dog med dårligere utsikt. Det er visstnok ganske omstridt hva som er høyest av Lauvkollen eller Breiliflaka. Nuvel, greit å ha vært oppom begge. Praten går som alltid lett når tre fjellglade karer er i lag, man har hele tiden noe interessant å snakke om. I dag var det tåkete og fuktig snø, noe som ikke ga den store gliden. Heldigvis er det mye raskere å nå toppen fra denne siden enn fra Røine, der vi har startet tidligere i år. Ute i terrenget var snøen kram og fast, selv langrennsskiene fløt greit oppå. Fulgte GPS-navigasjon slavisk helt til vi kom opp på en liten kolle som var toppen (nordlig punkt 32V 6648283 563261) ENDELIG!! Det ble tid til et toppbilde før vi begynte å tenke på returen mot bilen. Vi tok en løype lenger vest som var fin å gå. Mørket falt på akkurat da vi ankom bilen, glade og fornøyde etter drøyt 2 timer og 14 km. Nå skulle det bli fint å trille ned til Vikersund og komme seg hjem til en varm dusj samt middag. MEN, etter en knapp km lyser olje- og batterilampa på bilen, servostyringen svikter og bremseforsterkeren skrur seg av. Amatør som jeg er med biler tenkte jeg at det var for lite olje. Stanset bilen, men olje var det greit med. Deretter fikk jeg ikke start på bilen igjen. Kanskje batteriet er gåent eller noe tenkte vi. POKKER HELLER! Det var jo kanskje det verste stedet noe slikt kunne skje. På en nærmest enveiskjørt, lite fremkommelig skogsbilvei langt inne i Finnemarka. Hvordan i all verden skal en bergingsbil klare å hente oss og deretter snu? Jeg kjente at jeg ble stresset og forbanna. Mobildekningen var dårlig, jeg tenkte på at vi ikke ville få bilen ned igjen, skulle vi trille den ned?? Vil kanskje verkstedregningen bli enorm? Hva om en bergingsbil kommer for å hente oss, men selv ikke kommer seg ned igjen? Alle tanker strømmet gjennom hodet. Ringte først til pappa som mente vi måtte undersøke om det er noe sted en redningsbil kan få snudd, men innerst inne visste alle vi at DET er et stykke unna. Så ringte jeg til NAF-sentralen. Der ble jeg møtt av en hissig dame som gjorde vår situasjon bare verre. Hun fikk oss til å føle at vi hadde dummet oss skikkelig ut i stedet for å roe oss ned. Skal ikke si mer om den samtalen... Heldigvis ble vi etter hvert satt over til en kar i NAF Drammen, og du kan tro jeg ble lettet og glad. Mannen som jeg snakket med bodde tilfeldigvis i Breiliveien, der vi stod fast. Han snakket behersket og optimistisk, alt kom til å gå helt fint, vi skulle bare vente 15-20 minutter. Dagens helt! Nå forsvant den medisinballstore klumpen i halsen på no time. Erling var rastløs og gikk på ski nedover veien for å møte NAF-mannen. Jeg og Øyvind satt inne i bilen og småhutret (glad det ikke var -20 i februar, noe å lære av dette!), men Øyvind fortalte så mange spennende og morsomme historier at jeg sluttet helt å fryse. Så kom redningsmannen ryggende (!) opp til oss. Han hadde rygget 7 km, opp disse bratte bakkene! Virkelig imponerende. Noe som var ekstremt pinlig var at mannen fant ut at vi bare hadde gått tom for diesel... for en amatør jeg er!! Han kjørte oss ned til Vikersund der vi fylte på tanken. Deretter kunne vi reise hjem, glade og lettet over å slippe verkstedregninger eller å forsove oss på jobben neste dag. Tusen takk for en litt vel spennende tur Øyvind og Erling, turer til Lauvkollen byr alltid på dramatikk. Punktum finale!

Kjøpte den minste backpacker-ovnen. Valgte den miste, da den veier lite og sånn sett er mest praktisk å ta med på tur. Den blir raskt varm (under 90 sekund) og sånn sett så er det jo bare å steike ting i flere omganger. Kosta 85$ komplett inklusive frakt, via PayPal. Hva den endelige prisen blir, er uviss. Brian som selger ovnen virker i alle fall veldig seriøs, så er ikke redd for å handle av han. Kan poste en brukererfaring når ovnen er testa ut. Gleder meg!

Jeg har ikke erfaringer med dette merket, men en skalbekledning fra 24 var med i en test i nest siste nummer av bladet Friluftsliv. Testen kan leses her: http://www.klikk.no/helse/friluft/article557116.ece

- Bedre sent end aldrig - her en lidt forsinket turrapport. Ankomst til Bessvatnet torsdag den 9. maj. Onsdag aften den 8. maj 2002 kl. 22 tager vi 10 voksne danskere fra København mod Jotunheimen til en vårtur i Kristi Himmelfarts-dagene. Gruppen varierer fra ingen erfaring med skiløb og fjellheimen til megen erfaring. Der vælges en tur med en basecamp model. Torsdag formiddag ankommer vi til Bessheim, hvor vi får lov at parkere bilerne. Der pakkes og vi går derfra ca. 400 højdemeter op til Bessvatnet, og slår 4 telte op på sneen. Hen på eftermiddagen tages en tur for alle over søen til Bandet, som flere ikke havde set. Det er jo et imponerende udsigtssted, og det var første gang jeg stod her om vinteren. Udstyret synes at fungere godt – også for en nybegynder på ski, som heldigvis var godt sportstrænet. Fredag - tur til Besshø Fredag er det også pænt vejr dog med nogen vind, og vi vælger alle at gå på Besshø. Alle har fælder på skiene. Den eneste lidt vanskelige passage for nybegyndere er det lidt smalle stejle stykke vest for Besshøbreen. Fantastisk udsigt fra toppen. Da vi kom tilbage til teltlejren mødte vi en overraskelse. Eet telt var helt væk. Eet telt stod stadig pænt og to andre hang og flagrede i enkelte snepløkker og bagagens vægt i teltet. Heldigvis blev det forsvundne telt fundet ca. 200 m derfra. Afsmeltningen af sne havde været været omkring 30 cm i løbet af dagen på grund af vind og sol. Men under teltene var ingen væsentlig afsmeltning. Det lærte os lidt om at lange snepløkker ikke altid er tilstrækkelige – der må også gerne sten til. Heldigvis gik det godt denne gang. Lørdag – langtur til Surtningssui Lørdag valgte vi tre at gå til Surtningssui af en lidt utraditionel rute via brearmen sydøst for Surtningssui – se foto heraf. Det var igen pænt vejr, men vi kom desværre sent af sted – kl. 11. Vi løb på Bessvatnet til Bandet op langs sommerstien mod Memmurubu. Vi kiggede ned til Øvre Russglopet af en stejl sneflanke lige øst for 1562, men vi vovede ikke at køre ned her og tog en omvej ca. 1 km mod vest og ned. Ved starten af breen bandt vi os ind i tov. Brearmen op var stejl men rimelig let gået i venstre side, hvor der lå en del sne. Jeg har ikke på nettet kunne læse om den passage, men måske kan andre bidrage med noget fra anden litteratur. På toppen af breen gik vi over mod snefanen ca. 400 m nord for toppen for at komme os op. Her valgte vi at sikre med sneankre, da faldet mod Blåbreen er virker faretruende. Opgangen her kan sikkert variere fra år til år. Og herfra er der kort til toppen – igen med strålende udsigt. Vi tager samme vej tilbage og ned på toppen af breen. Det er nu blevet relativt sent og kulden sætter ind, med skare på vej ned af Surtningssuoksli. Det er godt med stålkanterne, men det tærer alligevel på kræfterne i lårene. På de sydlige skråninger ned mod Russvatnet er megen af sneen smeltet og synes ikke nem at passere. Imidlertid er der megen sne langs Blåtjørnåi, som også er en rivende elv, og det er nu ganske mørkt. Det sætter nogen krav til at styre skiene, så man ikke ender i elven. Vi kommer dog vel ned til Russvatnet og er naturligvis lidt forsigtige i valg af rute ud på isen her med den megen vandføring. Der ligger fugtig blød sne på isen. Nogle steder står der vand oven på isen især i den østlige ende af søen, hvor vejvalget må kigges lidt nærmere ud. Og til slut går turen langs stien tilbage op til teltlejren, som vi når ca. kl. 2 om natten godt slidte. Og rigtige venner bød her på middag og øl – super! Jeg er dog sikker på at mere flinke nordmænd på ski kan gøre en sådan tur væsentligt hurtigere. I løbet af lørdagen er der også kommet nogle steder med vand oven på isen af Bessvatnet. Rig på oplevelser pakker vi sammen Søndag og tager tilbage til København.

Tydeligvis var det et stort forfall fra 80- til 90-tallet - jeg lærte ikke å lage bål i militæret. Vi hadde masse vedovnfyring, men tørr bjørkeved kombinert med underholdningsverdien ved overforbruk av parafin var alt for stor til at det var noen læring i forhold til skikkelig bålfyring. Jeg er enig i Adler at uhemmet bålfyring i populære utfartsområder er en uskikk. Den norske mentaliteten med hver mann sin bålplass har ødelagt mange fine områder. På Snekkestø (Lista) er det nær sjøen kun EN flate som egner seg som leirplass. Gammel planert parkeringsplass på om lag 100 kvadratmeter, steinete men padde flatt. Lenge var det en bålplass der (steiner i ring), og alt var såre vel. Så kom noen idioter, slo opp teltet og fant ut at bålplassen lå jo helt feil i forhold til teltet... så de laget en ny. Etter den tredje bålplassen var det fritt fram for en bråte med bålplasser - og ingen steder man kunne slå opp teltet pga griseriet, bålringer og bålrester over alt! Jeg fyrer gjerne på "etablerte" bålplasser, men hvis jeg skal lage en ny så er det enten i et område det ikke sjenerer noen eller på et sted der skaden uansett er minimal. For eksempel ikke på svaberg. Kanskje vi skulle slå noen slag for å ta med en bålpanne? Det går fint å fyre bål i en bøttegrill eller i en stålpanne. Jeg tar med ved i bynære strøk uansett hvis jeg planlegger bål i marka (litt fordi jeg er for lat til å springe og sanke ved på en ettermiddagstur og mye fordi det er litt for mange vedsankere på litt for liten plass). Leter etter en bålpanne som kunne passe.

Jeg kjøpte siste generasjon av Nova tidlig i mars 2010 og fikk prøvd den nå i påska. Tidligere har jeg brukt første generasjon av Nova i snart 10 år, og den har fungert knirkefritt så langt. Forbaulselsen var derfor stor når jeg skulle slokke brenneren ved å snu flaska på (slik jeg alltid har gjort, og som bruksanvisningen sier jeg skal gjøre), og brenneren ikke ville slokke/brenne ut. Normalt tar dette inntill ett min, men på den nye brenneren gav jeg opp etter 15 min..... de siste 10 minuttene virket det som den skulle slikke flere ganger, men fikk nytt drivstoff "i siste liten" utallige ganger På meg virkere det som det kan være en lekkasje rundt drivstoffslangen der den går inn i pumpa, slik at det presses drivstoff inn i slangen som går til brenneren så lenge det er trykk på tanken og såpass mye drivstoff at pumpa står "under vann". Er det noen andre som har opplevd noe av det samme I tillegg sliter jeg med koblingen mellom drivstoffslange og pumpe - hurtigkoblingen. Det går forholdsvis greit å koble til slangen, men jeg må bruke mye makt på å demontere den igjen. Etter tre dagers bruk ser jeg at pakningen må skiftes Noen som har lignende erfaringer, eller gode råd til hvordan dette kan ordnes? Jeg må innrømme at jeg har mest lyst til å te den med til for handler og bare si "fiks det!", men er usikker på om noe slikt kan dekkes av garanti, eller om man må regne med dette.

En ting (borttsett fra at 7D er mye mer solid bygget og er bedre rent teknisk), er størrelsen. Og da mener jeg positivt ift at 7D er større. Jeg har prøvd begge og jeg må si at for "nordiske" hender så faller 7D mye mer i smak. 550D er og blir for lite og knotete. Dårlig feeling. En annen ting er søkeren. på 7D er den stor og fin, men det på 550D blir som å snu en kikkert når du titter inn i søkeren.

i tillegg er vel 7D fullformat slik at du slipper crop factor....om det skulle ha betydning for valget

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i jaktåret 2008/2009 ble påkjørt 2372 elg i Norge - 300 flere enn året før. 1433 ble påkjørt av bil og 940 av tog. Hedmark er det fylket i landet med flest elgpåkjørsler (575). Deretter kommer Nordland (350), Nord-Trøndelag (334), Oppland (197), Sør-Trøndelag (188), Buskerud (188), Akershus (156), Telemark (99), Østfold (80), Aust-Agder (50), Troms (49), Vest-Agder (35), Finnmark (24), Oslo (20), Vestfold (13), Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal (10), Rogaland (6) og Hordaland (4). I vinter har tallene vært enda høyere. I Hedmark var nær 130 elg og rådyr påkjørt siden nyttår. Da skrev vi 21. januar.

Samboeren min har brukt Osprey xenon 85 på en 2 måneder lang backpacking tur og er veldig fornøyd. Denne sekken er vel for "stor" for 10-12 kg, men erfaringen er at Osprey lager gode sekker. Osprey lager egne jentesekker i alle størrelser, og det kan være en fordel for å få god passform. Jeg tipper at Osprey Ariel 55 eller 65 kan være gode alternativer. Disse kommer også med formbart hoftebelte som kanskje kan bidra til å avlaste ryggen. Her er en link til sekken: http://www.ospreypacks.com/Packs/2010ArielSeriesWomens Som du sier er det viktigste at sekken passer. Det er viktig å prøve den i butikk med en del kg oppi. Dersom butikken ikke har sandsekk/lodd kan man putte oppi et par soveposer e.l. Lykke til med valg av sekk! Mads

Jeg sitter selv i samme diskusjonen med meg selv, men uansett hva jeg leser så havner jeg tilbake på gass. Først og fremst fordi jeg ikke er ute om vinteren, så jeg trenger ikke noe som takler mange minusgrader. Enkelheten og driftssikkerheten med gass er høy, selv om gass koster litt. Så nå gjenstår det bare for meg å velge en god gassbrenner så er jeg i mål Foreløpig er det EtaPower som ligger best an hos meg .. Link: http://www.xxl.no/villmarksliv/turmat-turutstyr/kokeapparater-/etapower-ef-1043446

Nuvel... Momsen varierer sterkt inad i EU. Fra 15 til 25%.

Med solfylte værmeldinger og turglade venner tok jeg toget til Finse for å få snø under skia. Det er alltid trivelig å ta toget og det er plass for å brette ut kartet for planlegging over en øl. Fremme på Finsehytta var det mange andre solhungrige fjellturister. 60 personer måtte ligge på madrass, men det la så visst ikke noen demper på stemningen. Lørdag Morgensola tittet inn over Finse og vimpelen hang rett ned. Selv om temperaturen hadde krøpet ned i -13 °C var det godt å komme ut. Vi startet vestover mot Fagernut. Føret slet hardt på smurningen, så det ble lagt på klister og voks på skia med gjevne mellomrom. Videre fra Fagernut gikk vi inn Larsdalen. Sola varmet etter hvert godt, så mye drikke og lettelser i tøyet ble påkrevet. Når vi kom inn i Såtadalen fant vi en fin solhelling som lunsjplass. Etter lunsj satte vi kursen østover forbi Såta og videre mot Geiterygghytta. Snøen bløtere og klabbene hissigere. Dette krevde diverse omsmøringer av skia igjen for å finne en brukbar smøremiks. Det meste av dagen gikk vi nesten uten å treffe folk. Vel fremme ble en flott dag toppet med en fortreffelig reinsdyrsteik med reinsdyrkjøttkaker. Søndag Det var fortsatt fint vær søndag morgen og planen var å gå gjennom Kyrkjedøra mot Finse. Dagen ble så fin at jeg nesten fikk tårer i øynene og huden fikk en hissig rødfarge av solbrenthet. Det var relativt folksomt i kvistaløypa og alle vi traff hadde det samme solfylte fjellgliset. Vi fant en lun lunsjplass i Kyrkjedøra og koste oss. Man kan bli religiøs av mindre. Ettersom det var lenge til toget skulle gå tok vi en sving oppom Kyrkjedørsnuten også. Det er godt å komme opp av dalene og få litt perspektiv på fjellene. Nedkjøringen til Finse var deilig og det gjorde godt å få litt fartsvind som kjølte ned solbrente og overopphetede kropper. Det ble akkurat tid til øl, mat og dusj før toget gikk ned til byen og pollenslippet.

Tips fra en sofakriger. Prøv ut forskjellige sekker med 25kg og finn den som passer din kropp best! Gått ifra VikingII til Bora80 og er kjempefornøyd selvom det gikk utover volum, men sparte 800g og gikk opp i bærekomfort! Arcteryx Bora systemet er brukt av USMC, produsert av Propper, de trengte en sekk som tålte 50kg oppakning. Ser ikke noen forskjell på bæresystemet mellom min Bora 80 og ILBE sekkene. Gåstaver er en god ting både til trening, tur og du har bare et sett knær... Tøy skikkelig ut etter sekketrening. Styrketren "korsettet" og knær. Ville sjekket ut Bushbuddy/bushcooker fordi det er kos med bål(lukt), og på lengre turer er det endel drivstoff dere slipper å bære. Å få støpt innlegg såler hos Intersport, Footbalance er nok 600 vel anvendt. Få rutiner på fotpleie. Villmarksboka av Lars Monsen. 2mil per dag høres mye ut. Ville lagt lista lavere.

500fjell da! Alle vet jo at ett kilo bly er MYE tyngre enn feks ett kilo bomull?! Trodde du visste dette? Og på samme måte gir løping med 80% puls MYE bedre kondis enn sykling ved tilsvarende intensitet.

hei! vi er tre gutter som planlegger en skitur 14.-17. mai, men vi vet ikke hvor. vi trenger derfor noen tips til steder der vi kan spenne på oss skiene ved parkeringa, og labbe avgårde. vi har følgende "krav": - max 3-4 timer kjøring fra værnes. kan vi ta tog til stedet spiller ikke avstand noen rolle egentlig. - vi foretrekker å gå med pulk, og det er derfor fint om vi kan gå på ski rett fra parkeringa - turen skal helst være en rundtur. vi er ikke i utgangspunktet ute etter toppturer - steder hvor det er mulig å fiske litt på isen er selvfølgelig interessante områder vi har tenkt på er børgefjell, sylane og trollheimen, men vi er lite oppdatert både på ruter i disse områdene og snøforhold. noen med tips? på forhånd, takk!

Hvor defensiv er det lov til å være! http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article1478568.ece I sine rapporter konkluderte SFT med at stoffene kan medføre skadelige langtidseffekter på økosystemet. Dette er noen av punktene i rapportene: * Stoffene kan tilføre miljøet et toksisk, lite nedbrytbart og akkumulerende stoff som kan representere en fare, særlig for bunndyrfauna og krepsdyr. * Stoffene påvises fortsatt i havbunnen, selv seks måneder etter tilføring. * Stoffene kan karakteriseres som potensielt bioakkumulerende og slike stoffer kan opphopes i næringskjeden. * Bruken av disse stoffene synes ikke å oppfylle kravene om miljømål for norsk oppdrettsnæring om effektivitet og god biotilgjengelighet av legemidler for fisk. Utslippene representerer særlig en fare for krepsdyr og bunnfauna som viktige organismer i næringskjeden. Inkompetanse eller bare politiker? Eller begge deler....?

Jeg kjøpte fra Jakri jeg også, for å teste hvordan det var å sove i hengekøye, så da skriver jeg selv den informasjonen jeg var nysgjerrig på etter å ha ligget ute inatt i en av nyervervelsene For å besvare mitt eget spørsmål først: Det var ikke glidelås, kun åpning midt på litt kortere enn totallengden. Køya holdt vekta mi fint (oppunder 100kg). Den var nok litt i korteste laget for meg som er 195cm lang, men det fungerte greit. Våknet etpar ganger med lite blod i det nederste beinet, men det gjør jeg i telt også. Temperaturen var ned mot null inatt. Hadde vanlig celleplast liggeunderlag og min trofaste anjungilak sovepose oppi der pluss lue, ullsokker, joggebukse og komagenser for sikkerhets skyld, hehe. Posen var vel såkalt -18C når den var ny for 15-20 år siden. Jeg frøs overhodet ikke og kunne sikkert klart meg med endel mindre bekledning. Alt i alt kjempefornøyd. Absolutt verdt prisen synes jeg. Hadde det vært insekt-tid hadde jeg nok savnet myggnetting. Med tid og stunder blir det nok en Hennessey isteden siden jeg nå vet jeg kan sove greit i ei hengekøye og Hennessey ser ut som hengekøyenes Rolls Royce. Litt kjedelig om jeg hadde gjort bom-kjøp på en såpass dyr sak. Jeg får vel prøve å slite ut de 2 fra Jakri først nå. Noen kjappe bilder med mobilkamera ble det også. -Frikk

Har ikke teltet så jeg kan ikke gi deg noen tips. Men her er hjvertfall en link til en test av slike telt hvor "ditt" telt bl.a er med http://www.klikk.no/helse/friluft/article549594.ece