Søk i nettsamfunnet

T-Comfort: -0°C, hvor lav temp har du brukt den i?

Det er en enkel prosess, men ganske forskjellig hva man bruker som varmekilde. Jeg har et røykhus som er 70x70 cm utvendig og ca 140cm høyt. Der har jeg montert et grillelement på rist i bunn som gjør at jeg klarer holde varmrmyketemperatur. Til kaldrøyk i den kalde årstiden bruker jeg en termostat i tillegg for å holde ca 10 grader ved kaldrøyk. Uten termostat lager elementet 70-80 grader i huset. Jeg bruker Smokai røykgenerator på 1 liter til både kald- og varmrøkt. Det er passe størrelse til den størrelsen hus...

Noen dager på etterskudd men var på helgetur sist helg. Skisesongen er på hell i de lavereliggende områdene der jeg bor, så pakket lett sekk med hengekøye, 3-sesongs sovepose og kvistbrenner. Lar ikke hundene bære kløv på ski. Gikk halvtime før skiene ble spent på, så var det sikksakk og av og på en stund imellom barflekker og snø, til jeg tilslutt ga opp og gikk noen km til fots. Fant endelig skiføre lengre inn i en dal. Leiren ble ved en klukkende bekk mens vårsola skinte gjennom den glisne furuskogen. Fikk angre på soveposevalget når gradestokken krøp til -10 C på natta. Men det kom ikke nedbør, heldigvis. Neste dag gikk turen lengre opp dalen og ned en sidedal. Skiføret var for det meste av typen som er best egnet for "spesielt interesserte", eventuelt for folk som ikke liker å gå på ski i det hele tatt. Spørs hvordan man ser det. Neste leir ble ved et helt bart område, og det ble ny kald natt. Da var det godt med et varmende bål den siste morgenen. Hundene storkoste seg med å klø ryggen i lyngen. Heldigvis flere vann med trygg is så skiene kunne brukes litt igjen. En flott vårtur, men angrer på at jeg ikke tok vintersoveposen. De 800 ekstra grammene hadde jeg gladelig bært!

Og 50 cm snøplugger veier 95 gram uten noe ekstra, snøankrene sitter mye bedre. Og, som du sier, gir de ekstra lengde til bardunene som trengs når man må grave ned festepunktet. Plastankrene er også glatte, og det må de gjerne være for at man skal klare å få de opp dagen derpå uten å skrape for mye. Strekket går rett mot flaten, så det har ingen hensikt å gjøre de mindre glatte. De sklir hverken opp eller sidelengs om man sette de ca. vinkelrett i forhold til bardunen . Snorene ryker ikke, da ryker teltet først Jeg har brukt 1,8mm e-bay snor. Snorer på vanlige snøplugger blir ett virvar med floker. De sitter ikke i nærheten like bra, og er mer arbeid å sette ned. Jeg bruke kun slike langs teltduken, med en kort snor i toppen for å finne de igjen og ha noe å dra etter. Med snøakrene slipper man floker om man bruker en matchende pakkpose og legger de «lag for lag i posen». Enda en fordel som man ikke har med plugger med snorer

En lang men virkelig flott tur. Det hadde vært en kald tur lørdag, med vind og lave temperaturer- Når sola så sviktet, ble det en tur med glidelåsen på jakken helt under haka. Søndag skulle alt bli så meget bedre. Det var snakk om sol fra skyfri himmel, lite vind, og selv om det ville være kaldt fra morgenen av, så ville det bli varmere etter hvert. Siden det heller ikke hadde regnet siste døgnet, ville det også bli en ganske tørr dag. Det var fortsatt en vårtur jeg gjerne skulle ha tatt. Jeg hadde gått turen fra Sælandsskogen til Bjødnali over Håfjellet, for så å ta over fjellet til Ristøl og Lauvlia og ned til «Skogen», rundt Engjavatnet og tilbake til bilen tidligere i år. Jeg skulle gjerne ta den flotte turen en gang til – minst.. Det er bare noen få år siden første gang jeg gikk denne turen, og den har alltid hatt merkelappen «langtur». Normalt har denne tatt meg mellom tre og fire timer. Det har alltid blitt en god pause underveis, og i flott vær er det noe å se fram til. Forrige gang jeg gikk denne turen, begynte jeg å fabulere om å ta med Bjursfjellet i samme slengen. Det ville gjøre turen omtrent en time lengre. Den gang ble det ikke noe av «omveien». Da jeg kom rundt Engjavatnet, kunne jeg kjenne at det var nok med den vanlige turen. Det kunne jo være at jeg var klar for en tur til Bjursfjellet denne gangen. Det var mange biler på parkeringsplassen i Sælandsskogen da jeg kom. Det var ikke så underlig, med den flotte værmeldingen Yr hadde for dagen. Som vanlig tok jeg opp mot Stølssletta og Vindskaret. Det var spor oppover, og jeg kunne se noen på vei mot Håfjelltoppen. Det viste seg å være kjent folk, og vi tok følge fra toppen og nedover mot Bjødnali. Etter å ha tatt bildet av treet til broderen, tok jeg fatt på bakken opp mot gjerdeklyveren i skaret ned mot Ristøl. Stien oppover var godt synlig og fortsatt var det nødlinger som viste vei. Det må være flere folk som går opp til Ristølnuten enn da jeg la opp nødlinger for et par år siden. På Ristøl var det folk, og vi fikk (som vanlig) en hyggelig prat, før jeg tok over myrene mot Lauvlia. Hvor det også var folk, men denne gangen ikke noen jeg kjente. Fra Lauvlia til «Skogen» var jeg alene. Heldigvis var dyra fortsatt ute på marka, og jeg kom meg greit videre rundt Engjavatnet. Bortover mot Bukatoa og Solkjenn, kikket jeg oppover mot Bjursfjellet, og tenkte at dette egentlig var dagen for å se om det ville gå greit å ta med denne på turen rundt stølane. Det ble til at jeg tok over «den søta hålå» og oppover traktorveien mot toppen. I langsomt tempo. Det startet et par omtrent samtidig, og vi holdt nesten samme fart oppover, så det kan ikke ha gått veldig sakte. Opp mot toppen så jeg en hel gjeng som startet på turen nedover, og da jeg satt med te og kjeks, kom det opp flere folk fra Eikeland - den bratte veien. Det ble helst folksomt en stund. Nedover bakkene, tilbake mot «den søta hålå», gikk det greit, men det ble ikke til at jeg «slapp» meg nedover bakkene, så litt stiv og støl var jeg nok. Den siste bakken på turen, under Bukkanuten, på vei mot Jærbuskaret, laget heller ikke problemer, selv om jeg ikke helt fikk opp farten. De siste kilometerne innover mot parkeringsplassen er – heldigvis – temmelig flate, og de går på god vei. Jeg kan ikke helt si at jeg kunne tenke meg flere bakker og kilometer på beina, da jeg sto ved bilen, men likevel syntes jeg det hadde gått bra. Formen og beina var fortsatt brukbar. Etter 16 – 17 kilometer og en god del høydemeter, var det likevel helt greit å sette seg i bilen – etter nesten fem timer på tur.

Jeg synes det er flott at du legger ut bilder. Kanskje ikke 'likes' reflekterer det, men jeg tipper de fleste som frekventerer her inne tenker det samme. Så bare kjør på du 🖖 Fotointeressen dalte endel for min del for 10'ish år siden og da ble speilrefleks og mTF kameraene lagt bort i takt med at mobilkameraene 'tok over'. Men den våknet litt til liv i fjor høst da jeg gjorde et godt kjøp på ett Sony RX100VII i forbindelse med at eldste dattera mi ville ta litt gode bilder og spurte om råd om hvilket lite kamera som ville duge. Og for to dager siden åpnet jeg pakka med ett Olympus M.ZUIKO DIGITAL ED 7-14mm f/2.8 PRO til mitt gamle Olympus E-M5 mk1. Nå er det bare få brukt det 😅

Har eit par med craft hybrid, ikkje vanntette men grei temperatur alikevell i vottemodus når det er 3°C og horisontalt regn her på vestlandet.

Jeg var på sykkeltur i nord i fjor sommer med rekordvarme og skyfri himmel, faktisk dagstemperatur på 30 grader på Senja. Varme, midnattssol og månelandskap gjorde at jeg til tider måtte sove i skyggen av teltet istendenfor inni. 🥵 Jeg synes 10-15 grader er fin sommertemperatur når man skal være i aktivitet.

Dagens rypebilde: Jeg skal forsøke å ikke drukne dere med fuglebilder ut over våren, men dersom noen skulle spesiell interesse av å følge med på de fjærkledde jeg møter på tur i Finnmark så sortere jeg alle fuglebilder i eget album på Flickr: https://www.flickr.com/gp/espenorud/4XU0XcfBLy For de fotointeresssert så driver jeg og tester et Sigma 60-600 om dagen. Et billig, men ikke fullt så lyssterkt alternativ for komme nærmere på f.eks de fjærkledde. Foreløpig imponert detaljskarphet. Selvsagt ikke helt oppe og nikker med skarpheten til f.eks Canon EF 70-200mm f/2,8L IS III USM , men det forventer man heller ikke. Jeg synes det i godt lys gir veldig gode detaljer i fjærdrakt osv...

Du har vel teltet, eller er det kun bestilt? Så da kan du jo eksperimentere litt. Om man er på en campplass hvor man får flyttet denne bardunen opp pga. ett tre, en stein, oppoverbakke, eller lignende, vil man også oppnå det samme. Nederste bit av en fiskestang, eller ett repledd til en teltstang, veier svært lite, passer i stangposen og gjør kanskje nytten? Jeg ser ikke på dette som noe stort problem, for i 95% av været man er ute for vil ikke dette være noe viktig. Teltet virker tross alt svært bra ellers, synes jeg.

Har hatt sekken i 3 år og synes i det siste at uansett hvor høyt jeg fester hoftebeltet er det noe som siger ned og så si hviler på rævva mi. Har vært fornøyd med den før og vet ikke om den alltid har vært sånn eller jeg bare har blitt mere kresen. Skal uansett bytte den ut snart men må bruke den litt til. Merka rundt rødt på bildet der jeg føler den siger ned og presser på rævva. Det gjør det endel mere slitsomt og gå. Nederste på hoftebeltet er på høyde med det øverste på hoftekammen og allikevel får jeg følelsen av at det er noe som siger ned bak. Flere som har opplevd det? Er den rett og slett utslitt?

Jeg er ikke så sikker på at det utelukkende er miljøvern som er begrunnelsen for slike tiltak med å ta med avføringa ut av populære turistområder, men like mye helsemessige tiltak. NINA har gitt ut et temahefte om «Sporløs turisme» i Lofoten som omhandler dette, og de har tatt vannprøver i området i ulike situasjoner, og det viser seg (som forventet) at konsentrasjonen av E. coli i vannet på slike steder er relativt høy, som igjen øker sannsynligheten for at folk blir syke. Litt uappetittlig å drikke slikt vann selv om man fosskoker det, synes jeg. Visstnok er det en del turister i Lofoten som ikke tenker så mye på dette, og benytter vann fra bekkene som drikkevann. I slike områder hadde jeg aldri funnet på å drikke av vannet selv. Utafor «allfarvei», altså i mer øde områder, så er vel dette et mindre problem. Sporløs turisme: Vi testet hvordan vi kan redusere forsøpling og legge til rette for sporløs turisme i Lofotodden nasjonalpark Et utdrag fra temaheftet (s. 15): Tilhørende tabell:

Dette er jeg absolutt enig i. Mange sier «storm» om frisk bris med litt kuling i kastene. Forskjellen på 10-15ms vind er veldig stor. 15-20 er enda større. Og forskjellen mellom 20-25ms er enorm. Synes jeg da. Jeg antar jeg har hatt Unna ute i 17-18ms kastevinder, middelvind kanskje 12-13ms. Det tålte det bra, men det er mye bevegelse i teltet. Det har to store flater, men de barduneres jo ganske greit egentlig. Jeg tror det ville taklet 20m/s, det har jo blitt brukt under Sydpol ekspedisjon, har jeg blitt fortalt (men med hvilke stenger, aner jeg ikke). Unna kan brukes med tykkere stenger, (staika stangsettet?), og det er mange som visstnok er fornøyd med det, har jeg lest. Usikker på om doble stenger går i stangkoppene der, men jeg tror faktisk det. Det vil jo gjøre at teltet blir betydelig roligere. Jeg tror det vil være ett godt valg om det skal brukes i mye skittvær, for tykkere stenger på over 10mm er veldig mye stivere enn DAC Featherlite 9,X mm, som brukes. Solou derimot, er vel dokumentert bra i stor vindstyrke på Youtube.

Om skoene trenger å være stabile eller ikke er vel stort sett avhengig av hvor mange kilo hun skal bære. Er det snakk om rene dagsturer med lett sekk? Eller er det snakk om ukeslange turer i fjellet hvor hun skal bære mat, sovepose og telt? Uansett så er min første tanke de skoene her: https://www.zalando.no/adidas-performance-terrex-mid-gtx-unisex-fjellsko-steelgrey-threeimpact-orange-ad543c02d-c11.html?size=40&lang=no&otid=default&wmc=SEM470_NB_GO._8547063993_710858624_36657267065.&opc=2211&mpp=google|v1||pla-294505072980||9047236||g|c||163890259613||pla|AD543C02D-C110065000|294505072980|1|&gad_source=1 De er halvhøye Gore-Tex sko, så vanntette og pustende, som er kjent for å være veldig komfortable. Det er sko som vil fungere veldig bra både til dagsturer og til langturer med en lett til medium sekk på ryggen. Jeg har aldri brukt dem selv men det er flere jeg jobber med som skryter veldig av dem. Men man må selvfølgelig prøve dem på, sko må passe til foten. Det som er en god sko for en person kan være helt feil for an annen.

Jeg trodde ikke du brydde deg om slike detaljer jeg, @Marius Engelsen! Som @Måssåbjønn sier har ikke type tråd så mye å si dersom du skal sy webbing eller et sted hvor det ikke er strengt nødvendig at sømmen er "vanntett"/vannavvisende. I så fall tror jeg til og med Mara 100 i kombinasjon med en 80-universalnål vil fungere greit, og den selges i vanlige syforretninger som "Guterman sew all". Vil du imidlertid at sømmen skal være "vanntett" eller vannavvisende ville jeg helt klart valg en bomullstråd med polyesterkjerne som trutner når den blir våt. Dette bruker Helsport, Barents, Hilleberg, Nortent. Her er Aman Rasant 75 i kombinasjon med en 85 eller 90-nål et godt alternativ. Skal du sy i teltduk vil en lengre stinglengde på 3-3.5 mm være passende. Færre hull = sterkere søm.

Det er vel snakk om å sprette opp en søm på webbingen/reima for å smette innpå den doble stangkoppen, og ikke å sy i telduken? I så fall burde vel kanskje en universalnål i størrelse 90/14 med f.eks. Mara 70 (tex 40) eller Tera 80 (tex 35) være tilstrekkelig, tenker jeg, uten å være ekspert akkurat. Når du har valgt tråd er det gjerne en anbefalt nålstørrelse for den aktuelle tråden, da er det vel greit å forholde seg til den. Det er vel uansett kjekt å benytte en ny (skarp) nål. Når det kommer til å sy webbing er det vel vel så gjerne symaskina det står på – særlig nyere budsjettmasiner kan vel slite noe med dette, særlig hvis det er snakk om litt tykkelse på reimene. Hvis jeg er i tvil bruker jeg en av Husqvarna-maskinene mine med lavgir for litt ekstra «pønsj» på slikt. Jeg har Tera 80 liggende selv, og hadde nok derfor brukt det for min egen del, i og med at sømmen ikke får særlig påkjenning (hvis jeg tenker på rett søm), og brukt en nål i størrelse 70 til 90, litt avhengig av webbingen. For Gütermann-tråd (bl.a. Mara og Tera) kan man finne litt mer info om f.eks. anbefalt nålstørrelse i dette dokumentet fra Gütermann. Stinglengden kan det også være lurt å tilpasse til nålstørrelsen – tykkere nål kan nødvendiggjøre noe lengre stinglengde, slik at det ikke blir for kort avstand mellom hullene.

Jeg ville anbefalt å finne en plass hvor det er kjørt løype og gå i den. Ikke velg en populær rute, men antall skigåere har sunket betydelig etter påske og med det været som har vært. Da kan de skiene du har fungere fint hvis det ikke er for hardt og bratt. Stødige sko kan være greit dog. Jeg var på Oppdal i helga og der var det gjennomslag under 1000 m.o.h. samt over også avhengig av snødybde og hvor godt solen hadde tatt. Nå blir det dog kaldere med nattefrost så da kan flere muligheter åpne seg. Sjekk skisporet.no for kjørte løyper, og hvis det er mer enn to uker siden så klikk på sporet for å få opp info om når det er kjørt sist. Hvis det er lengre siden så er det antagelig færre skiløpere også. Du kan se på løypene øst for Feren og Funnsjøen i Meråker for kortere kjøretur. Grova skisenter er der: https://embed.metnet.no/?dash=Fh62OYQaAI Vennafjellet kan være et alternativ som ligger høyt og er nærme Trondheim. Det er sikker greit å satse på en kortere tur den første gangen du skal prøve deg. Jeg har ingen erfaring med pulk eller hund, så andre får komme med tips der. Jeg vet at det er greit med godt feste når man skal trekke pulk selv, så mulighet for godt feste kan være greit. Smale fjellski som Åsnes Finnmark fine på hardt underlag og når du skal gå langt i fastere snø, Breidablikk svinger bedre og flyter bedre i løsere snø, men jeg regner med at trekking av pulk i løssnø fungerer middels avhengig av vekt og hvor løs snøen er. Kongsvoll er litt bredere og flyter dermed så vidt bedre, men det er innsvinget det er størst forskjell på og gjør at den svinger raskere/bedre. Bredden på midten sammen med spennet bestemmer flytegenskapene på en ski, samt rocker og/eller myk tupp ved nedkjøringer/når man får litt fart. Jeg ser at noen er veldig glade i sko med integrert gamasje rundt telt-/leirplass, men du klarer deg nok helt fin uten. Angående binding så bruker jeg Xplore, både på Åsnes Ousland og Falketind 62X, samt et par gamle Fischer E109 og turskøytene. Jeg er veldig fornøyd og har skrevet en del på forumet om den, men har en lengre oppsummering her: https://www.fjellforum.no/topic/54116-ny-skibinding-rottefella-xplore/?page=3#comment-539921 NNN-BC er billigere og nok like stødig og god å gå med på smalere fjellski som Finnmark. Skoene er uansett det viktigste både for komfort, varme og støtte, og på ski som Breidablikk og bredere så merker man nok forskjellen på bindingene hvis skoen er stødig nok (jeg har ikke brukt NNN-BC selv, bare 75mm, Xplore og vanlig NNN). Jeg syns Xplore utmerker seg på de praktiske egenskapene i bruk, men bindingene er dyre hvis man skal ha flere. Jeg har kjøpt de på tilbud rundt 1500 +/- og kona og jeg har nå 8 par.. Jeg regner dog ikke med å kjøpe flere til oss to enn vi har nå. Ungene og vi deler også på smalere fjellski som Mountain Race 48/ Transnordic 59/ M50 med vanlig NNN og kombisko til turer som går både i og utenfor oppkjørte spor. Det finnes også mye brukt utstyr på finn.no hvis man vil spare penger og vet hva man er ute etter, men antagelig mindre av ski du er ute etter.

Bra deling. Igjen - Skuffende. Leste en del av kommentarene på Fellmandave sin video om flere som har end opp med knekte stenger på sine Vern. For øvrig fornøyd med å ha byttet ut bardunene på mitt, ref. video-kommentaren: "at the end of the guy lines there was also slight fraying where they touch the pegs". Jeg lurer litt på hvordan doble stenger i disse teltene fungerer i praksis. Det er jo ikke noen klips til overs på teltet til å feste en ekstra stang. Er det i så fall kun stang "sleevene" og bardun-reima som man surrer rundt to stenger som utgjør doble stenger her? Det høres i mitt hode ikke supersterkt ut, men det avlaster sikkert _litt_, Teltene ellers utenom stengene ser ut til å klare seg ganske bra, med relativt lite blafring og fleksing (alt ettersom) - Til sammenligning med Norrøna Falketind Dome teltet jeg hadde i en kort periode. Der var det villt mye fleks og blafring bare ved 13-15 m/s. Får vel bare vente og se om noen selger ferdige DAC-kits til disse og prøver ut i tilsvarende vindstyrker igjen 😅

For ett eventyr det var å krysse Hardangervidda, alene. Og for ett (u)vær det har vert! 😅 To dager før jeg reiste var det -19C og gnistrende vinterføre! Uken etter at jeg har kommet hjem skal det igjen være stabilt med kuldegrader, og tørr fin snø. Jeg pleier ikke å være så heldig med været, og har måttet håndtere det værste man kan få på vintertur: ØS PØS REGNVÆR! Hadde jeg ikke vert Bergenser, ville jeg dauet på vidda 😅 Dag 1 av 7: Haukeliseter - Mannevatn Distanse: 11km Temperatur: -2C - +2C Sikt: Stort sett whiteout* Vær: Snø, regn Vind: Rundt 1-5 m/s. Startet sent på ettermiddagen etter å ha gått av bussen ved Haukeliseter. Det hadde snødd i mage dager, så det var dyp snø. Det var rundt null grader, vindstille og snøvær. Det ble noen heftige høydemeter, med en tung pulk på slep. Jeg har jo med mat, utstyr og drivstoff for 7 dager på tur. Planen er å følge kvistet rute innover fjellet. Det var stort sett whiteout, så jeg ser ikke forskjell på himmel og bakke. Kvistene er fjernet deler av strekningen (på grunn av villreinen), og en gruppe som kom ned sa jeg burde snu fordi det var umulig å finne veien og se hvor man går. Jeg forsikret om at dette gikk fint, og fortsatte. Jeg orienterte meg etter GPS, og jeg kunne skimte stavhullene i snøen, og noen steder skispor, etter de som kom ned. Da går jeg ihvertfall ikke utfor en kant. Jeg følger disse så lenge det går, og slår leir om jeg ikke har spor eller kvister å følge. Det sluttet å snø, og gikk over til REGN! Det skal ikke REGNE på hardangervidda i begynnelsen av April! Litt forbi Mannevatn kom kvistmerkingen tilbake. Første leir ble etablert, og det ble brukt en del parafin på primusen for å tørke våte klær utover kvelden. På vintertur pleier ting å holde seg ganske tørt, så dette regnet, kombinert med kulde, snø og vind, skapte mye utfordringer utover uken. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rIrX4sLai/?igsh=cG04bDJvMWc2ZjRt Dag 2 av 7: Mannevatn - Hellevassbu Distanse: 14 km Temperatur: 0C - +2C Sikt: Tidvis god sikt Vær: ØS PØS REGN! Vind: 6-12m/s, kastevinder ca. 15-19m/s Da jeg kom ut å skulle ta ned teltet var ALT glasert! Ett tykt lag is dekket alt av telt, barduner, ski og pulk. Det var yr og kald vind, altså underkjølt regn. Etter å ha banket og skrapt is av alt utstyr, gikk det over til ØS PØS regnvær! Dette var helt feil til å oppdage at membranet i ski buksen min er utslitt. Jeg kjente vannet trenge gjennom langs bena, og fyllte opp skiskoene til randen med vann ganske fort… Det hadde også snødd mye om natten, så jeg gikk i dyp våt løssnø med sørpe på toppen. Skituppen var ofte under snøen, og hvert stavtak sank 40cm ned i snøen, og trinsen tok med ett halvt kilo sørpesnø opp for hvert tak. Jeg rakk å tenkte at med disse forholdene kommer jeg ALDRI til å nå Finse, før også vinden tok seg kraftig opp, og sikten ble dårlig. Vannet surklet i skiskoene, og jeg visste at teltet var pakket ned helt vått. Etter 14km i sørpesnø ankom jeg Hellevassbu, og var helt utslitt. UAKTUELT å sette opp telt nå, og bruke hele natten på å tørke ting. Her var flere som hadde søkt tilflukt fra uværet, og ikke hadde beveget seg ut i dag. Det ble fyrt i alle vedovnene, og alt ble hengt opp til tørk. Utover natten hadde jeg høy hvilepuls, og hørte uværet ta seg opp utenfor hytten. Jeg kvapp og våknet hver gang hytten ristet. Det var gått over til kraftig snøvær, og om det i det hele tatt er mulig å bevege seg ute i morgen, blir det blodslit gjennom dyp løssnø… Shit, jeg kommer meg aldri til Finse… BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rRtW1tlqN/?igsh=b2xnNWt5dnlwZDZn Dag 3 av 7: Hellevassbu - Bismarvatnet Distanse: 31 km! Temperatur: -4C - +5C Sikt: Stort sett veldig bra sikt. Vær: Mest sol! Og snøfokk Vind: Mellom 0-15m/s, kastevinder ca. 17-20m/s Alt utstyr og bekledning var tørket, og jeg var klar til å prøve meg ut. Jeg fant en søppelsekk til bagasjen, og laget en «regnskjørt» av en annen søppelsekk slik at jeg kanskje overlever i tilfelle mer regn på turen. Der blåste heftigere enn i går, og det føyket godt langs bakken, men vindretningen betydde medvind - så jeg prøver. En ting vind gjør, det er å lage bra SKIFØRE! All snøen fra natten hadde blåst bort, og regnet hadde fryst, så det var skareføre, og jeg kunne gå fort. Vinden bakfra er MYE bedre enn vind imot! Første par timene var det riktignok mye oppover. Og fokksnøen som kom bakfra smeltet når de traff bindingene som solen varmet opp, og det iste hele tiden mellom skosåle og binding. Isen og måtte fjernes ett par ganger i minuttet til tider. Aldri opplevd maken, men om det ikke fjernes kan man trakke ut bøylen av skotuppen, og da er turen over, for det er en av de få tingene som ikke går å reparere i felt. Fenomenet varte heldigvis bare en times tid. De fleste holder seg nok inne i dag på grunn av vinden, men jeg storkoste meg. Jeg så kun èn gruppe på tur, eller var fjellet folketomt. Jeg gikk innom Litlos Turisthytte og støttet de med å kjøpe meg en kaffe og noe attåt. Etter lunch ga vinden seg og Hardangervidda viste seg fra sin beste side! 😍 Etablerte camp på Bismarvatnet, og siden det kun har føyket snø i dag, og ikke regn, kunne jeg krype i posen varm og helt tørr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5sPcmFNQv3/?igsh=MWJ5NzN4NWVsZmRvMQ== Dag 4 av 7: Bismarvatnet - ved Trondsbu Distanse: 27 km Temperatur: -4C - +6C Sikt: Alt fra god sikt, til whiteout Vær: Skyer, litt tåke, og REGN (igjen)! Vind: 0-10m/s, kastevinder ca. 12-13m/s NYDELIG morgen! Kuldegrader og lite vind. Pakket ned leiren, og børstet alt omhyggelig fritt for snø slik at alt skulle pakkes tørt ned. I dag blåste det relativt lite, målt i «Hardangervidda-skala». Jeg traff på folk fra Sandhaug Turisthytte, de forteller at det skal komme regn i dag, og ekstremt mye vind i morgen. HVA!?! Jeg som trodde kampen mot uværet var over for denne uken! Jeg kom meg relativt kjapt og greit til Sandhaug. Føret var greit og jeg kunne til en forandring gå litt uten hette og slalombriller. Jeg gikk inn på Sandhaug for å sponse de med en kaffe. Været ble værre, og hytten ble fort fyllt opp av gjester som søkte tilflukt for været som skal komme de to neste dagene. Flere som prøvde å krysse vidda, tar to dager her og går hjem igjen, pga. uværet som kommer. Det begynte å regne i det jeg gikk fra Sandhaug. Skjørtet jeg laget av søppelsekken klarte å holde vannet ute av buksen, selv om det ser helt idiotisk ut. Heller tørr og teit, enn våt og kul. Den våte snøen gav etterhvert sugende føre og seig framdrift som sugde energi. Satt opp teltet litt forbi Trondsbu. Utstyret ble nøye tørket med klut før det ble tatt inn i innerteltet. Helt tørr bolig, men dagens klær var helt våte og ytterteltet var ikke ett blivende sted, fordi det regnet kondens fra ytterduken når den ristet i vinden. Primusen kom i gang, klær til tørk i taket, snøsmelting, matlaging og annet «husarbeid» tok resten av kvelden. God natt. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5seg2VtTaX/?igsh=MWxuc3Y5azhvemdxZA== Dag 5 av 7: Ved Trondsbu - Kjeldebu Distanse: 15 km Temperatur: -1C - 5C Sikt: Greit først på dagen, så totalt whiteout. Vær: Brutal vind, sol, skyer, snøfokk! Vind: 13-18m/s, kastevinder målt med vindmåler til 25m/s!!! Fikk pakket teltet relativt tørt, til tross regn i går. Det har blåst opp i løpet av natten og fryst på i dag. Kanskje er det slutt på regn? Skareføre og fokksnø leverte meget bra glid! Når jeg nærmet meg Dyranut økte vinden på kraftig, og kom rett imot. Så kraftig at kortfellene ikke gav godt nok feste på flatene lengre! Vinden tillot ikke å stoppe for å skifte til langfeller. Etappen til Dyranut Fjellstue ble derfor ett blodslit. Spiste lunch der og fikk skiftet til langfeller. Imens var det kolonnekjøring på veien. Planen var å gå ett stykke forbi Kjeldebu, med Kjeldebu som nødly om det skulle bli for ille. Vinden ble etterhvert så brutal at fokksnøen satt ned sikten til nesten ingenting. Jeg måtte gå forbi kvisten langs ruten, og søke etter neste kvist mellom bølgene av snøfokk. Brått blåste det så mye at vinden endret lyd fra skrikende uvær til dyp bass, og jeg så en tømmerstokk komme fykende rett over meg! (Trodde jeg). Men det var snøfokken som begynte å «rulle» i bølger over hodet på meg, og laget «tømmerstokk-skygger». Nå var det ikke kjangs å få satt opp telt lengre. Så plan B blir å grave en kantgrop, og vente der til det er mulig å campe. Men siden det ikke regner er jeg tørr, så jeg holder varmen godt. Jeg vet hvor jeg er, og hvor jeg skal: Kjeldebu! Jeg fortsetter! Ved Kjeldebu er det kaotisk! Jeg finner etter en stund døren til hytten, og må ta av skiene forsiktig for at de ikke skal fly avgårde. I det jeg skal ta tak i døren og kaste inn skiene stuper en mann ut. Han holder døren åpen med hele kroppen, mens det sitter en dame på huk og tar tak imot skiene og bagasjen. Det er umulig å høre hva de sier. Døren smeller igjen bak meg. Ikke overraskende så jeg ikke ett eneste menneske utendørs i dag. På dette tidspunktet melder NRK om at forholdene er så dårlige at kolonnen har kjørt seg fast på Hardangervidda! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5s6_XsMM99/?igsh=ZzU4aHJjMGNhbGRu Dag 6 av 7: Kjeldebu - Store Hansbunuten - Distanse: 23km - Temperatur: -1C - +4C - Sikt: 1km tidvis. Ellers tåke og yr - Vær: Regn, og sludd, igjen… - Vind: 8-13m/s, kastevinder 17-19m/s Utsikten fra hytten var nydelig, hadde det ikke vert for været… Vinden pisket nemlig våt nysnø, sludd og regn opp langs vinduene. Det ble ikke tatt ett eneste bilde under marsjen i dag. Det er ikke så enkelt, eller fristende, når alt er vått og kaldt. Bakken var dekket med myk bløt nysnø, men det var ikke sugende føre (enda), så framdriften var god. Vinden var rolig, foreløbig. Etterhvert tok vinden såpass mye at jeg måtte støtte meg på stavene i kastene, og det regnet og sluddet sideveis. Jeg ble pissblaut, skoene ble fyllt med vann, hanskene ble gjennomvåte, og det var mye motbakker. Føret ble sugende når snøen ble våtere. Jeg gikk hele dagen uten å ta pauser, det var for kaldt og vått til det. Slikt vær og føre krever mye energi. Oppsett av teltet var litt utfordrende i de sterke kastevindene som nok var minst 15m/s+. Men dette har jeg øvd på hjemme, så oppsettet gikk bra. Utpå kvelden måtte jeg ut igjen å grave snøankrene til bardunene dypere ned i snøen, for vinden dro de opp! Glidelåsen i ytterteltet ble jobbet opp av vinden, jeg måtte derfor improvisere med litt tråd og knyte igjen glidelåsdrageren. Resten av kvelden ble brukt til primusfyring og tørking av klær, mens teltet ristet ganske mye i vinden. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5taP9zIFv0/?igsh=MTYya2RjZXh6eWl2Nw== Dag 7 av 7: Store Hansbunuten - Finse! Distanse: 7 km Temperatur: -1C - +4C Sikt: God sikt Vær: Litt sol, og litt regn. Vind: 6-8m/s, kastevinder på 10-12m/s Siste dag! Kanskje for første gang har jeg tid til å gå ut av «planlegging og gjennomføringsmodus», og kjenner i magen at turen snart er over og at krysningen faktisk kommer til å bli gjennomført! Krysningen av Hardangervidda har ikke bare tatt 7 dager. For meg har den tatt 3 år, på en måte. Siden jeg for 3 år siden lå i teltet, i storm, utenfor Krækkja, og dro ned til Haugastøl dagen derpå med halen mellom bena, har jeg hatt ett ønske om å fullføre det jeg startet på. Men, dagen begynte nydelig, og med lite vind. Flekker med blå himmel, og gløtt med sol, kledde fjellene i området veldig godt. Etter å ha pakket campen, for siste gang, begynte jeg på sjarmøretappen ned til Finse. Enda en gang begynte det å regne, og blåse litt, men det plaget meg ikke i det hele tatt. Jo nærmere jeg kom Finse, jo sterkere ble mestringsfølelsen. Og enda sterkere ble den av at jeg hadde gjennomført turen alene, i dårlige forhold, og med mange uværsdager i løpet av uken. Planleggingen av turen har også krevd sitt. Siden jeg har gått alene, og må klare meg på egenhånd, utenfor mobildekning, har jeg alltid måttet ha plan A, B og C, i tilfelle det skjer noe uforutsett. Jeg har snudd ruten i forhold til været, og jeg har flere ganger i løpet av turen møtt på folk som gir opp på grunn av vær og forhold. Det har fått meg og til å tvile. Da jeg ankom Finse kjente jeg meg: ustoppelig! For ett eventyr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5t2buaIsZc/?igsh=MTZmZHloYzcyNm0xZQ== IMG_5221.mov 73445371019__C9E1479D-05FF-41C1-85AE-72883D66D23A.mov

For 3 år siden skulle jeg gå Høgruta i jotunheimen. Den ble avlyst pga. korona, men jeg ville ikke la friuken bli kastet bort på å gjøre nyttige ting hjemme. Hva som skjedde, og hvorfor turen ikke gikk som planlagt, kan leses her: Nå, 3 år senere, fikk jeg endelig fullført turen, til tross enda værre forhold! Noen av hovedgrunnene til at jeg kunne presse meg lengre i tøffe forhold nå var: 1: Jeg har mer erfaring med å gå i hard vind i fjellet. Primært etter turer i Jotunheimen. 2: Hyttene var koronastengt sist gang, men det var de ikke nå. Når jeg går alene, over hardangervidda, må jeg ha både plan A, B og C for at jeg skal ha muligheter dersom noe uforutsett skulle skje, eller uværet setter inn. Hytter gir en god ekstra sikringsmulighet.

190 er en fin lengde på ski for en på 173. Breidablikk er gode ski. Kongsvold er veldig brede, blir litt spesielt bruk. Du kan også vurdere Finnmark. De er litt smalere men veldig gode å gå med. Skisko må viktigst av alt være god på foten. Folk har ulike preferanser, men både Crispi, Alpina, Alfa og Lundhags lager gode skisko. BC er definitivt mest utbredt binding og er gode å gå med. Med BC-binding har stivheten til skoa en del å si. Jeg ville valgt en stiv sko, f.eks. Crispi Stetind, Alpina Alaska eller Lundhags Guide Expedition. Xplor binding har kommet siste årene. Det finnes en egen tråd her på forumet med erfaring rundt dette systemet.

Jeg bestilte også 02. april. Min ble sendt 03. april, fra Sverige. Mottok hentemelding på eftan 08. april. Sentralt i Innlandet, for min del.

Hei Du har nesten fått for mange bra innspill bl.a meget nyanserte fra Dompappen. De ulike mellomstørrelse-spisshunder: Islandsk Fårehund, finskle spisser, lapphunder mm er grovt sagt noenlunde lik i størrelsen omtrent mellom Buhund og opp mot Elghund. De kan alle fint lære å bære kløv, men er litt for små (lette) til å trekke tungt. Flere av dem er gjeterhunde og kan sikkert enklere lære å omgås sau på en fornuftig måte, dvs vil gjerne gjete, men ikke drepe! Men husk sauebonden på Jæren vil ikke se forskjel! Og en av dem skyter gjerne hund! Så etter min mening må ALLE hunder være i band i sauesesongen inkl en daff Golden Retriever. Du er tilrådet å spørre rasehundeklubbene. Ja, men de er altså ofte ganske fanatiske med akkurat egen rase, så ikke spesiellt objektive. Likesom å spørre på "hundesonen". Mange Kenneklubb raser er noe beheftet med sykdommer pgr av avl etter fastlagt utseende.Jeg har hørt om eksem hos Samojed, fordi de helst skal være så hvite pudderkvaster som mulig til utstilling. Og en del samojed er avlet såpass til utstilling, at de altså ikke er trekkhunder lenger, men stadig med varm pels. Her skal du ikke tenke 20 C men heller 10-15 C. Tenk på de mange sommerhverdager i Stavanger området, som jo er en lun plass. Så hvis Samojed, så vær i hvert fall meget selektiv med, at avler selv bruker de som trekkhund. Du er lærer, så det blir mange arbeidsdager, hvor hunden må være alene? hjemme. Hvilken type klarer det bedst?? Ingen hunder liker å være alene 6- 9 timer hver dag. Tenk på det! Islandsk fårehund er ganske aktive hunder og må stimuleres likesom Border Collie med ulike aktiviteter. Del gjelder nok alle gjeterhundene. Og flere av de gneldrer en del, men det kan avlæres i stort omfang. Nabo hadde Lapsk gjeterhund, som ble avlært etter stor innsats. Den var så veldig gode venner med min ene Alaska Husky! Min annen AH er halvt Sibir og har en evig jaktradar kjørende i hodet. Selv om hun er sterk og smart er den komplett uegnet som lederhund, fordi den vil springe ut av spannet etter alt jaktbart - og den kan altså spotte et ekorn i et tre på nesten 100m avstand! De jager altså begge for å drepe! Den har drept og spist 7 lemmen på en enkelt dagstur. Faren, helsibir har tatt 2 rådyr i skogholtet, hvor den bodde. Så det er alvor. Så har jeg 2 mere AH, som er yngre løpshunder enn de 2 gamle, nå pensjonister. Altså 4 AH i alt, som er megt ulike. Løpshundene har ikke så mye jaktinstinkt, men jeg vil aldri turde ha de løse - dessuten skal de jo trekke meg, hvilket de så gjør meget effektivt. Jeg har også hatt norsk buhund i mange år, som kanskje akkurat er hakket for liten til litt større kløv og i hvert fall til noe effektivt trekk. Malamut og grønlandshund er begge ganske store hunder, som bør bo ute i hundegård - og kan være ganske skarpe mot andre hunder og etter min mening ikke egnet, til det du ønsker. Laika er helt sikkert for mye jakt. Har bekjente som har Laika i stedet for Elghund - og helt gærnt noen med fetteren: Karelsk Bjørne hund! Du prioriterer barmarksturer med kløv og sjelden trekk. Så ville jeg velge enten den Islandske fårehund, som du tenkte på først (fine hunder det) eller en av de litt større mellom-spisser opp mot Elghundstørrelsen. Den vil kunne bære fonuftig kløv og trekke noe og ha passe pels med underull og dekkhår, som klarer en norsk vinter fint. Det medfører røyting 2 ganger i året i store mengder! Så ha en bra støvsuger, men det kan være enklere å suge ullhår bort enn stri hår fra en stikkelhåret hunderase. Endelig finner man noen ganger blandinger mellom Elghund /Alaska Husky mfl. som kan være nok så egnet til dit formål. Elgen

Jeg har puddel. Hadde storpuddel når jeg var ung og kjøpte en mellompuddel i 2017. Storpuddelen hadde vannskrekk men jeg gikk tretimers tur med den 3-4 ganger i uka. Veldig sprek og veldig allsidig hund. Har i dag mellompuddel. Og som Malin skriver er det pelsstell. Men ikke noe mer enn andre vil jeg si. Vi børster han ikke så ofte som vi kanskje burde som gjør at vi får litt mer jobb når han skal klippes. Men dette gjør vi fint selv. Polarhunder, ihvertfall om de skal være tidvis inne må/bør børstes en gang i blant, røyter mye og slipper også pelsen. Så man får en del arbeid med en polarhund også men ikke på samme måte selvfølgelig. Vi gikk etter størrelsen på hunden, 8-10 kg. Kommer fra brukslinjer så jeg har tilgode å slite han ut på 1-2 uker på fjellet. Nåværende hund elsker vann. Dykker gjør den og. Det er en utrolig allsidig hund. Bærer med seg sin egen frysetørket mat i kløv på tur. Er allergivennlig, røyter ingenting og man må ikke stelle pelsen hver uke. Men, og det er et vesentlig MEN: jeg anbefaler ikke puddel til folk som vil ha et aktivt liv vinterstid. Da tenker jeg lengre turer med pulk og overnatting i telt. Det er et styr å måtte kle på hunden, hunden trenger hvilen for å hente seg inn til neste dag så går energien med til å holde varmen. Man trenger sovepose, ulldekken osv. Pelsen er ikke optimal for snø om vinteren. Det klumper seg fort, et lag med hår gjør også at klumpene kan legge seg inntil huden og kan gi frostskader. Potene er veldig utsatt og veldig skjøre sett opp mot andre hunder. Jeg går ofte turer om vinteren. Og er ikke redd for en pulktur om tempen viser -30. Jeg har hatt med Ruffen på flere turer vinterstid men det er langt fra en vinterhund. Dagsturer ut fra hytta i jul, vinter og påskeferien er utmerket. Trekker godt, koser seg men sover inne. Jeg er uenig. Jeg tenker at en polarhund er utmerket for hennes del. Men selvfølgelig, kanskje ikke en Grønlandshund, Malamute eller Husky. Men det finnes flere hunder fra polarområdene/Nordkalotten som har samme egenskaper som de nevnt over bare de er fysisk mindre, mer familievennlige (fra gammelt av) og gjerne mindre jaktinstinkt. Jeg skal ikke avskrive puddel for andre, men jeg kan, med 15 års erfaring fra puddel si at denne hunden ikke er optimal for trådstarter sine kriterier.

Hmm, kan altså vare snø der oppe den tiden? 35 kilo. Det er en gedigen sekk det at gå med i 14-17 dager. Hva er det for sekk du bruker som klarerd 35 kilo inne i? Jeg har en Alpinist-sekk som skal vare sånn 130 liter eller noe. Når jeg begynte Norge på tvers veide den 30 kilo men da var den stoppfull. Hade ikke kunnet fylle opp denne sekken mer enn dette. Så intressant at vete hva for sekker folk kjør med som klarer så mye som 35-40 kilo. Har tidigere hørt om folk som gått med 35-40 kilo. Men i min sekk får jeg ikke ned så mye tror jeg. Hade nok tenkt gå med telt om jeg tar den turen, siden pengene er litt av et problem. Blir nok Hardangervidda på tvers, denne turen eller eventuellt noen tur i Jämtland i Sverige om det blir dåligt med penger og tid.