Søk i nettsamfunnet

Jeg er godt fornøyd med Xplore på Ousland. Sist påske gikk jeg en liten slak topptur med de, og byttet til hard fleks, strammet lissene på skoene og kortet inn stavene før jeg kjørte ned. Det var litt krevende føre og vanskelig å sette telemarksvinger, men jeg fikk til en del og jeg syns det fungerte bra. Midtbredden på Ousland er 52mm, og jeg målte konas Rago til 57mm. På flatt underlag så kan jeg vinkle Ousland bortimot 60 grader før bindingen tar nedi og jeg tror det skal holde. Det er uansett mye bedre enn 75mm med mindre de monteres på plater, og selv da tror jeg Xplore er minst like bra. Vi har dog ikke 75mm bindinger på ski lengre, så jeg får ikke til å sammenligne nå. Sønnen og jeg kjørte ned en dal denne påska hvor det var skrått ned mot et juv og en liten elv. Det var temmelig bratt (30+ grader) og ganske hard snø, men bindinger, ski og sko satt greit. Det var selvfølgelig forsiktig kjøring og ingen telemarkssvinger der. Resten av turen var det fast, raskt og fint føre og sønnen brukte sine MR Jr. Turen over var utenfor oppkjørte skispor, men jeg går også fra hytta på Os/Røros og ser at bindingen av og til tar litt borti kantene i nylig kjørte spor. Jeg føler dog ikke at bindingen bremser noe og at tuppen på Ousland virker som den største kilden til motstand, men skiene fungerer greit for turer som går både i og utenfor sporene. Hadde jeg skulle kjøpt ski igjen til slike turer så hadde jeg antagelig valgt Mountain Race 48 med NNN og kombisko (eller lignende fra Madshus/Fischer/Rossignol), for da stikker ikke bindingene ut og jeg kan bruke skoene også med vanlige langrennsski for turer som bare/mest går i oppkjørte spor. Alternativt så kunne NNN-BC vært aktuelt hvis jeg hadde det på andre ski. Jeg og kona er veldig fornøyde med kombinasjonen av Ousland/E99 og Falketind 62 med Xplore og Skaget, så hvis du også liker å gå turer hvor det er mest oppover og så nedover, så kan vi anbefale en slik kombinasjon. Det finnes også stødigere sko som Alfa Free og Crispi Futura Pro/CXP som er fine med slike ski på hardere/brattere turer. Jeg tror også Xplore er en fordel på bredere fjellski som Ingstad eller Rossignol XT 100 o.l. Hvis du går for Xplore så må du lære deg å vri på skoen litt fra side til side slik at pinnene sitter fast i hullene før du begynner å gå, for selv om det er enkelt å tråkke inn og man hører klikk så er det ikke sikkert begge pinnene sitter fast. Dette er enkelt og går raskt, men hvis det ikke gjøres så vil du noen ganger begynne å gå uten at skien sitter fast. Standardfleksen funger er bra til det meste, mens den harde fleksen er veldig fin nedover, men ubrukelig oppover eller bortover syns jeg. "Free pivot plate" er fin på rene toppturer med feller. Skruene som er med Xplore som standard er korte og etter å ha montert konas Rago ville jeg anbefalt de lange skruene, i hvert fall på de to bakerste av de 4 hoved-skruene. Lykke til med hva du enn velger.

Da står jeg og pakker pulken igjen, til samme tur som for 3 år siden. Jeg tar toget på Lørdag. Forutsetningene er ganske like som sist. 1: Alt av turfølge har meldt avbud, så det blir solo-tur, igjen. 2: Det er meldt mye vind igjen, denne gangen også mest rett imot (jeg går fra Finse til Haukeliseter. Jeg har vurdert å snu ruten, men fa får man til gjenjeld mer stigning. Det er jo også ukult. 3: Det meste av utstyr er akkurat det samme. Det som har endret seg er: 1: Formen er ikke helt på topp på grunn av en forkjølelse som ikke er over enda. Noe skal det alltid være 2: Denne gangen får jeg kanskje ett nytt element på turen, de første dagene. Det kalles regnvær. MEN jeg er Bergenser, så det går vel knapt an å ha bedre forutsetninger til å takle regn. Faktisk, kanskje det er best om det regner hele turen 😜 3: Teltet og stengene holdt jo sist, og jeg tar med samme telt og samme stenger. Men jeg spanderer i tillegg 600 gram ekstra på å sette inn 3-sesongs stengene også. Så da har jeg altså dobbelt stangsett denne gangen. Det kjennes ihvertfall psykisk godt, og det skal ikke undervurderes. 4: Jeg er 3 år eldre. Så jeg tar med en Helinox Ground chai. Da kan jeg sitte godt i teltet på kveldene 5: Mulig jeg spanderer på meg en vindjakke, i tillegg til goretexjakken. 6: Jeg har laget meg noen snøplugger av tre, på 80cm. De ville løst problemet jeg hadde sist, med hoppende telt som napper opp teltpluggene langs duken under oppsett i stiv kuling. 7: Jeg endrer brenner. Jeg hadde med MSR XGKII sist, og den fungerer selvsagt helt upåklagelig. Men jeg tar heller med 111T stillebrenner denne gangen. Den er bedre beskyttet i kassen sin, og er veldig stille. Jeg planlegger å fyre litt mer for varme i teltet denne gangen. Drivstoffet er en del drøyere i bruk, så jeg tar med 3 liter tennvæske, og fyller brenneren med 3 dl før avreise. (3,3 liter). 8: Ingen camelback denne gangen. Jeg har 1-liters Nalgene i termotrekk (den dobler som varmeflaske), en 0,5 liters termos-drikkeflaske, og en kaffekopp til bruk i teltet. 9: Kommer trolig til å bruke taudraget mer denne gangen, men det stive draget er også med. Blir det forjævlig med sidevind, eller er nedkjøringer som er vanskelige, synes jeg det stive draget er gull. 10: Fjellskiene er nye. Dvs. Åsnes Nansen, som sist, men også med smørefritt belegg denne gangen. Mon tro om jeg får gått deler av turen uten feller 11: Felleutvalget ekspanderes, på grunn av mildværet og påfølgende frost. Jeg hadde med langfeller og kortfeller i mohair sist tur, men med fare for isete føre denne gangen tar jeg med ett par litt smalere syntetfeller også. 12: Kart. Sist skrev jeg ut 1:50 000 for hele turen, på A4 ark. Denne gangen har jeg med ett 1:100 000 turkart, og bruker dette sammen med GPS med innlagt rute. Om jeg må endre på planen har det vist seg at det er en stor fordel å kunne brette ut ett stort kart, framfor å bla i en masse A4 fliser.

Pulk-for-tog. Hvorfor ikke. Som julegave hadde far spandert hotellweekend i Oslo og billett til eventyraften med foredrag av Børge Ousland og Erling Kagge. Årets vintereventyr var gitt. Her var det bare å spenne på seg ski og pulk på Dovrefjell og sette kursen sørover i retning hovedstaden. Det ble en tur full av opplevelser som bare norsk natur i januar kan varte opp med. Oppturer og nedturer. Kulde, baksing i bjørkeskog og pulkvelter. Mange pulkvelter. Noen av dem vakre og i solnedgang. Nattraid på Pellestova, tabber og feilvurderinger. Og den største skuffelsen av dem alle: en blokk med Melange. Her følger turapport fra 17 dager sørover på tur fra Hjerkinn på Dovrefjell til Jaren på Hadeland. Kart som viser ruta er vedlagt som pdf. Turen ble gjennomført 3-19 januar 2024. God lesing! Hilsen Haavard Haaskjold Dag 1: Hjerkinn Stasjon – Hagesæter En mann på snart 46 kan vel ikke lenger skylde på ungdommelig overmot. Overmot eller ikke, beslutningen om å ta snarveien langs sommerstien gjennom bjørkeskogen fra Hjerkinn stasjon mot Hagesæter var fremdeles like dårlig, og alene på tur var det ingen turkamerat til å påpeke denne åpenbare tabben. Bunnløs snø i bjørkeskog er jo tross alt kryptonitt for oss pulkfolk og fremdriften måtte bli deretter. Fem timer og to kilometer senere var E6 krysset og ikke lenger etter var teltet slått opp i lia like overfor Hagesæter. De andre passasjerene på toget fra Trondheim hadde nok for lengst ankommet Oslo S når jeg krøp ned i soveposen, men jeg kunne tross alt se frem til 17 dager foran meg på tur gjennom norsk januarvinter. #pulk-for-tog. Bilde 1: Løssnø og bjørkeskog fra Hjerkinn Stasjon. Dag 2: Hagesæter – Veslhjerkinnstjønnin (1246) En skikkelig kuldebølge lå over Midt- og Sør Norge denne første uken i Januar og det ga en frisk start på turen. Med mat og fuel for sytten dager i pulken og 300 høydemeter å forsere denne morgenen gikk det ikke fort oppover fra Hagesæter. Omsider over toppen fikk jeg besøk av to F35 jagere som øvet i luftrommet over. De kunne vise til vesentlig høyere forflytningsevne der de i en times tid gjennomførte akrobatikk over hodet på en enslig mann med pulk som neppe utgjorde det mest mobile bakkemålet for pilotene. Inne på platået hvor elva flater ut dreide jeg direkte østover mot Veslhjerkinnstjøninn (1246). Terrenget her inne var lettgått og jeg fant en fin teltplass ved det sørligste av de to små vannene. Det var kjølig med 35 minusgrader og litt trekk så det var godt å komme i teltet og fyre opp brenneren. I kulda hadde plastikk-koppen på termosen regelrett sprukket i løpet av dagen. På sånne kalde dager bruker jeg forøvrig å gå med MSR pumpa på innerlomma sånn at pakningene ikke blir for kalde for å være sikker på at det går raskt å få brenneren i gang når teltet er kommet opp. Tiden i teltet med primus er skikkelig kvalitetstid så jeg bruker å ta med litt godt med fuel sånn at jeg kan unne meg litt kosefyring i teltet hver kveld. Få ting slår en kopp kakao til lyden av XGK når nordlyset danser over teltet før en kryper i soveposen. Bilde 2: Artig å få besøk av to jagerfly som gav en liten oppvisning i luftakrobatikk Dag 3: Veslhjerkinnstjønnin (1246) – Mesetermyre i Grimsdalen Nok en nydelig dag med høytrykk og herlig klarvær. Fremdeles skikkelig kaldt, og Folldal rapporterte om 42 minusgrader på radioen. Jeg fortsatte å holde høyden mens jeg gikk sørover på vestsiden av Mehøe og Pikhetta. Holdt godt overfor Barthuset opp mot Fallfosshøe for å holde trygg avstand til de bratte områdene rundt Fallfossen og Tverråe. Etter hvert begynte nedstigen mot Grimsdalen, noe som ble en aldri så liten komedie. Litt slurvete navigering gjorde at jeg bommet på traseen nedover bjørkeskogen og fikk en ny runde med noen timer baksing i løssnø mellom bjørketrær. Heldigvis skulle jeg nedover, så med litt hjelp fra tyngdekraften gikk slalomturen sakte men sikkert nedover bjørkelia med utallige pulkvelt der jeg dro pulken med håndmakt mellom bjørketrærne. Heldigvis uten tilskuere. Vel nede i Grimsdalen var klokka blitt 16 og det var på med hodelykta mens jeg fulgte jervesporene på grusveien nedover dalen under en helt magisk stjernehimmel. Når klokka ble 19 slo jeg leir i mørket like ved Mesetermyre. Bilde 3: Slalåmrenn gjennom bjørkeskogen ned mot Grimsdalen Dag 4: Mesetermyre i Grimsdalen – Nord av Ellandkollen Nok en god natt i posen. Til tross for at den begynner å bli noen år gammel holder den kraftige vinter-soveposen min godt på varmen (innerpose av dun, ytterpose av kunstfiber). Jeg har gjennom årene blitt vant til å bruke dampsperreplast i posen når jeg går turer tidlig på vinteren. Det kan sikkert diskuteres om det er nødvendig, men for en 17 dagers vintertur i januar med minimale muligheter for tørking synes jeg det greit å holde kontroll på fuktigheten og gjør som Børge Ousland skriver i Ekspedisjonshåndboka si. Apropos fuktighet så blir det jo også på solotur en god del kondens å skrape fra teltduken om morgenen. Heldigvis er det ikke så altfor lenge før is-skrapinga er unnagjort og duften av morgenkaffe siver gjennom teltet til den herlige lyden av brenneren. Turen gikk videre et stykke nedover Grimsdalen før jeg dreide mer sørover over myrene og vann (879) ved Grimse hvor jeg så fire reinsdyr og masse jervespor. Her måtte etterhvert elva som kommer ned fra Heverdalen krysses og det ble en liten tålmodighetsprøve. Elva var fremdeles mye åpen, og det var langt mellom snøbroene, samt et kronglete terreng rundt elveleiet. Alene på tur er jeg ekstra forsiktig når det kommer til denne type krysninger så jeg tok meg god tid til å lete etter et krysningspunkt. Videre oppover mot Døråldalen trakk jeg opp i høyden og gikk langs vestsiden av dalen siden terrenget nede langs elva som kom fra Dørålstjønin virket knudrete og kronglete. Jeg slo omsider leir et lite stykke nord av Ellandkollen. I løpet av disse første dagene røk begge langfellene mine. Det var selve gummien lengst fremme på fellene som røk tvers av mens jeg gikk. Mulig at det kan skyldes de kalde temperaturen, for jeg har brukt samme ski og feller på lange mange vinterturer tidligere uten trøbbel og fellene var helt uskadde når jeg startet turen. Uansett, litt improvisasjon måtte til og jeg fikk reparert dem i teltet på en måte som gjorde at de holdt resten av turen. En liten kime til bekymring var forbruket av AAA batterier som var urovekkende høyt. Antall timer med hodelykt måtte reduseres om dette skulle holde helt frem. Bilde 4: Reparasjon av langfeller i teltet Dag 5: Nord av Ellandkollen – Bergedalen Dagen startet som vanlig kl 05.00 sånn at jeg var klar til å gå 07.30. Det blir lyst først i halv-nitida så tidlig på året så den første timen går mens det gryr av dag. Jeg synes lyset er spesielt flott akkurat på denne tida når natt blir til dag. Kursen gikk oppover Dørålen, og jeg gikk via Øvre Dørålseter for å krysse bekken som kommer ned fra Stygghøin. Så tidlig på året var det ingen liv å se i hyttene og det var veldig snøfattig og steinete i området. Videre oppover Dørålen blir det trangere og det er relativt bratt ned til elva så det er få krysningspunkter. Vinterruta til DNT er jo ikke merket så tidlig på året, men på kartet krysser dem elva like sørvest for Pikjtønne hvor det er mulig å komme seg ned til elva. Elva var også her delvis åpen, men etter en times rekognosering i området fant jeg trygge snøbroer og kunne krysse trygt. Oppover moreneryggene som markerer inngangen til Bergedalen var det så snøfattig at skiene måtte av og turen fortsatte til fots noen timer i det mest steinete områdene. Stakkars fjellpulken 😊. Oppover Bergedalen ble terrenget isete med mange bratte skavler og skrenter, så når mørket kom for alvor slo jeg leir. Terrenget var såpass krevende at jeg ikke var komfortabel å fortsette alene her kun med hodelykt. Bilde 5a: Snøfattig i nordre del av Rondane, Her bilde tatt nederst i Bergedalen i retning mot Dørålen Bilde 5b: Magiske Rondane Dag 6: Bergedalen – Fremre Gjetarbue Vinden hadde tatt seg skikkelig opp i natt og det blåste friskt så jeg måtte en tur i løpet av natta for å justere barduner og fjerne litt snøfokk . Stappet plugger i ørene og sov greit resten av natta. Jeg ventet litt i teltet denne morgenen til vinden løyet litt og lyset kom. Det var uansett greit å ha ordentlig dagslys i dette området. Etter en drøy times marsj nådde jeg toppen av Bergedalen og dreide kursen nedover Rondvassdalen. Jeg var veldig spent på hvordan isforholdene var ved innløpet til Rondevatnet. Nedover Rondvassdalen var bekkene helt åpne så pulken fikk bade litt på veien nedover, men ikke verre enn at det gikk fint. Soveposen lå for øvrig pakket i en vanntett Ortlieb pose nede i pulken selv om jeg bruker Arctic Bedding. Jeg bruker å veksle litt mellom å ha soveposen i beddingen eller nede i pulken avhengig av terrenget jeg går i og været. I området hvor jeg hadde gått så langt på turen var det greit å ha posen i pulken for å holde tyngdepunktet lavt og minske mengden pulkvelt litte grann. I tillegg var det greit å ha soveposen i vanntett pose når jeg måtte over åpne elver og bekker. Heldigvis hadde kuldeperioden sikret at det var trygg is til å komme inn på selve Rondevatnet. I dette området hadde det snødd mye mer enn i Døråladen og Bergedalen. Når jeg passerte Rondvassbu var det snødekte fjell på alle kanter. Et mektig skue. Kursen fortsatte sørover godt oppe i høyden øst for Storula, mens jeg gradvis dreide østover mot Fremre Gjetarbu. Etter å ha krysset elva her fortsatte jeg litt opp i høyden hvor jeg slo opp teltet mens det blåste relativt bra. Fremdriften var fremdeles ikke all verden målt i kilometer, men markant lenger enn de foregående dagene. Første strekket fra Hjerkinn til Rondvassbu hadde vært ganske krevende og tatt tid. Nå som Rondane snart var passert lå det forhåpentligvis litt enklere terreng og ventet lenger sør. Bilde 6a: Nederst i Rondvassdalen mot Rondvatnet, mange åpne bekker Bilde 6b: Langs Rondvatnet Dag 7: Fremre Gjetarbue – Svartkampen (1099) I løpet av natten hadde vinden fortsatt å ta seg opp så jeg var nøye med å sikre utstyr når jeg pakket ned camp om morgenen. Kuling fra nordvest ifølge yr og det var skikkelig surt å gå oppover mot passet mellom Skjerrelfjellet (1502) og Steinbudalshøa (1387). Det blåste såpass at vinden ved flere anledninger tok tak og regletrett blåste pulken overende. Det fortsatte også å blåse godt etter hvert som jeg gled nedover østsiden av Steinbudalen også. Her var jeg nøye med å holde god høyde tett på Nørdre Eldåkampen for å unngå det knudrete terrenget som ventet lenger ned hvor elva Eldåa møter Djupbekken. Det blåste såpass denne dagen at matpausene ble gjennomført inne i vindsekken som ligger lett tilgjengelig i pulken. Kulden hadde sluppet taket og blitt erstattet av lavtrykk med mildere temperaturer og vind. Her sør for Rondane hadde det vært en snørik sesong så langt og etter hvert som jeg nærmet meg Eldåbu ble det mer og mer brøyting i bløt og tung snø. Teltet ble slått opp dyp snø like ved Svartkampen (1099). En god dag tross alt og fornøyd med at antall kilometer per dag sakte, men sikkert øker. Bilde 7: Nederst i Steinbuddalen høyt over Eldåa med utsikt mot Søre Eldåkampen (1224) Dag 8: Svartkampen (1099) – Flågamyrin Dagen startet med å brøyte spor videre vestover mot Svartåa i retning av Venabgygdfjellet i tung snø. Gleden var derfor stor når det dukket opp noen gamle skispor siste biten oppover mot Klopptjønna (1034). Dette var første tegn til andre skiløpere siden jeg forlot Hjerkinn for en ukes tid siden. Etter Klopptjønna forsatte jeg stigningen oppover mot Uksam hvor en ny gledelig overraskelse ventet – Skiløype! Her hadde det vært løypemaskin fra Spidsbergseter og kjørt spor helt ned til Rondevegen. Langfeller ble erstattet av kortfeller mens jeg spiste kilometer nedover mot Øygardssætrin. I løypa traff jeg et hyggelig par og det var artig å slå av en prat med andre mennesker for første gang siden Hjerkinn. Etter å ha krysset Rondvegen var det slutt på skiløypa og noen timer senere nådde jeg Dørfallet. Her fulgte jeg traseen til «Trollløypa». Selv om den ikke er kjørt så tidlig på året gjør det navigeringa enkel. Etter Dørfallet dreide jeg sørøst i retning av Flågåmyrin. I en blanding av bjørkeskog og myrterreng ble snøen stadig dypere og fremdriften sank tilsvarende. Siste timen frem mot camp bestod av utallige pulkvelt på paddeflatt terreng. Etter hvert som pulken graver seg ned i snøen legger den seg gradvis over på siden. En klassisk kilde for frustrasjon blant oss pulk-fundamentalister. Dagen ble avsluttet med en annen klassisk utfordring: «Fastfrosset støvel i BC binding». Jeg er for så vidt nøye med å jevnlig rense bindingen (BC Magnum) for is og snø og har fast rutine om å ta av skia i pausene for å rense binding med Leatherman som ligger i jakkelomma. Men i løpet av siste etappe i dypsnøen på Flågamyrin hadde det sneket seg inn så mye is at det ikke var sjans å få opp bindingen når jeg slo leir. Løsningen ble til slutt å få på campskoa og ta med ski med støvel inn teltet for opptining og med fjerning av is. Når sant skal sies så foretrekker jeg den enkle 75mm bindingen og har liksom aldri blitt helt venn med BC bindinger på vinterturene mine. Men, skiskoene jeg har med 75mm binding er dessverre ikke like gode og varme som de store alfa polarstøvlene mine med BC og jeg hater å fryse på beina 😉 Bilde 8: «Pulkvelt i Solnedgang» - Mye fotografert motiv over Flågamyrin Dag 9: Flågamyrin – Vest av Røytjønnet (974) Dagen startet som den forrige sluttet med hyppige pulkvelt, men etter hvert ble Flågamyrin tilbakelagt og lenger fremme ventet den øvre delen av elva Søråa. Elva var fryst og grei å krysse, selv om det var litt baksing opp de bratte sidene ut av elvefaret. Ruta dreide så nitti grader sørover og oppover søkket mellom Brentfjellet (1102) og Store Skinalia. Terrenget var greit og etter hvert nådde jeg vestsida av Kvannslåmyrin. Her ventet nok en hyggelig overraskelse med skispor. Kilometerne forsvant like fort som sjokoladebitene under pausene når jeg suste (?) ned skiløypa mot Øksendal på kortfeller. Noen timer senere var teltet slått ikke langt fra Røytjønnet (974) en liten mil sørøst av Øksendalen. Disse timene i teltet hver kveld er virkelig noe jeg setter pris på. Min egen lille boble med god varme fra primusen, litt radio eller musikk til snøsmeltinga og skriving i dagboka. Livet på tur er rett og slett herlig. Og enkelt, ikke minst. Bilde 9: Inne i boblen Dag 10: Vest av Røytjønnet (974) – Byrysvollen -(Goppollen) Etter en liten time i herlige skiløyper var det slutt på moroa. Traseen videre sørover mot Vetåbu hadde ingen gått så langt i vinter og «Trolløypa» som består av preppa skispor fra Lillehammer til Rondane kjøres ikke før senere på vinteren. Det betydde fire kilometer i bunnløs snø gjennom skog og myr. Eneste måte å komme frem på var å sette igjen pulken, tråkke spor 100-200 m for deretter å gå tilbake og hente pulken. Syv (!) timer tok det å tråkle seg frem disse fire kilometerne, mens tankene hentet frem minner fra bunnløs sukker-snø i Stabbursdalen i Finnmark noen år tidligere. Skikkelig dritt, men en form for mental trening er det jo. Det går tross alt fremover. Bare fryktelig sakte. Uansett, utpå ettermiddagen var jeg fremme ved Vetåbu. Det fristet lite å fortsette i samme tralten videre øst over Goppollmyrene og veien som går nedover fra Vetåbu vikket forlokkende. En god beslutning. En drøy time senere var 7km tilbakelagt på snøbrøytet vei uten å treffe en eneste bil før jeg nådde skiløypa som går øst-vest gjennom Byrusvollen. Her ble teltet slått opp så nært som overhodet mulig til løypa og nok en vel gjennomført dag ble feiret med Drytech Pasta Bolognese med kakao til dessert. Bilde 10: Brøytebil Dag 11: Byrysvollen (Goppollen) – Hafjell Dennis aka «The Flying Dutchman». Jeg gledet meg virkelig til å treffe Dennis den dagen. Han på nordlig kurs fra Lillehammer for å gå meg i møte. Jeg ble kjent med Dennis for noen år siden da vi krysset Grønland og vi har møtes jevnlig siden da. En herlig kar fra Nederland som deler fasinasjonen av det enkle liv med pulk og telt. Planen var å gå sammen siste strekket sørover og vi utvekslet stadig posisjonsmeldinger mens jeg suste (?) i skiløypene sørover mot Hafjell. Her dukket stadig flere skiløpere opp med skøyteski og pannebånd og beskjeden var tydelig. Her var det pulkfolket som har vikeplikt for skøytende skiløpere som skal rekke hjem til hytta for biff og rødvin så her var det bare å holde seg helt ytterst på skulderen av skiløypa. Gleden var derfor stor når jeg plutselig oppdaget enn artsfrende, et menneske med pulk og fjellski, komme gående imot meg midt i skiløypa. Det er flere av oss med pulk som har forvillet oss inn i dette habitatet av rumpetasker, raske briller og Swix effekter! Og enda bedre, det var jo Dennis. Gjensynsgleden var stor da vi omfavnet hverandre og gleden ble ikke mindre når Dennis høytidelig overrakte fire nye pakker med sårt trengte AAA batterier medbrakt fra Lillehammer. Med pulken full av batterier fant vi fort en teltplass så nært skiløypa vi kunne under lyset fra hodelykter med rykende ferske batterier. Bilde 11: Gjensynsglede når Dennis «The Flying Dutchman» blir med på siste del av turen Dag 12: Hafjell – Igletjernet I ly av mørket lusket vi oss forbi Swix-folkets høyborg – selve Pellestova. Med dempede hodelykter snek vi oss frem mot søppelcontainerne. Fristelsen om å avlaste vekten på pulken ble for stor. I et nøye planlagt raid ble tom realturmat-emballasje sortert og effektivt matet inn i containere før en eneste gjest på Pellestova hadde nytt sin første kopp Cortado til frokosten. Ivrig etter å komme oss avgårde fra åstedet satt vi full fart mot Lillehammer. Her manglet det ikke på bratte kneiker nedover og ikke lenge etter ga jeg ufrivillig min nederlandske venn en oppvisning av den klassiske fallteknikken «engelsk brems» Ansiktet ble plantet i snøen mens pulk og ski lagde en gordisk knute til stor glede for hyttefolket på Hafjelltoppen som fulgte ivrig med fra frokostbordet. Stoltheten var heldigvis det eneste som tok skade i fallet og vi kunne fortsette kursen videre mot Lillehammer og Birkebeiner skistadion. Forrige gang jeg var her var i Februar 1994 hvor jeg så ung Ole Einar Bjørndalen gå inn til 36 plass på 20km skiskyting. Tretti år senere var inngangspulsen lav når vi entret standplass for å innta lunch fra hver vår snackpose. Det ble ingen strafferunder og neste mål var Moelv. Her fulgte vi diverse gangveier, skogsveier og skiløyper som til sammen dannet et noenlunde sammenhengende nettverk av en trase i høydene på østsiden av Mjøsa. Etter en trivelig dag på ski fant vi en fin teltplass ikke langt fra Igletjernet nord for Brøttum. Bilde 12: Idyllisk (?) pause i boligområde i Lillehammer Dag 13: Igletjernet-Bråstad Kirke Kupert. Et enkelt ord som beskriver terrenget langs Mjøsas østside. I hvilken grad dette er rett eller gal side av Mjøsa skal dog forbli usagt. Uansett, en artig dag ble det, ikke minst takket være de hyggelige menneskene vi møtte på veien lang disse skogsveiene. Høydepunktet var å passere barnehagen ved Nordvang hvor skiløypa gikk rett gjennom selve barnehagen. Artig for to skiløpere med pulk å passere til stor jubel fra de lokale barna! Vel nede i Moelv var det på tide å krysse Mjøsa. Med D/S Skibladner trygt fortøyd for vinteren ble løsningen Moelv Taxi som fikk plass til både pulker og skiløpere. Over på andre siden av Mjøsa satt vi opp camp på et jorde ca 151 meter fra bebyggelsen ved Bråstad. To turgåere med refleks-vest og lommelykt stusset fælt på hvorfor det var kommet opp telt i nabolaget, mens jeg fortalte Dennis hvor heldig vi er her i Norge som har allemannsretten. Bilde 15: Utsikt fra Biskopåsen sørover mot Mjøsa. Moelv fremmet til venstre. Dag 14: Bråstad Kirke – Nord av Skumsjøen (432) En artig dag som startet med litt stigning oppover mot skistua overfor Gjøvik. Det var relativt kaldt med tretti minusgrader denne dagen og på vei nedover traff vi en hyggelig skiløper som inviterte oss inn på en kopp kaffe i kulden. Det viste seg å være en ivrig pulk-entusiast som vartet opp med krumkaker og kaffe mens praten satt løs. To timer senere var det på tide å komme seg videre og vi satt kursen mot Skumsjøen (432) hvor vi satt opp teltene våre side om side. Terrenget her på Toten bestod mye av opp-og-ned over koller langs skogsveier og skiløyper. Få av skiløypene var preparert så tidlig på året, men de dannet en noenlunde sammenhengende trase sørover som vi kunne følge mot Lygna. Bilde 14: Camp like nord for Skumsjøen Dag 15: Nord av Skumsjøen (432) - Lunnasæthermyra Yr varslet om et voldsomt snøfall på Østlandet denne natten og det slo til for fullt. Vi våknet til nedsnødde pulker og det som verre var, et fullstendig nedsnødd skispor. Det fortsatte å snø hele dagen og vi byttet jevnlig på å brøyte spor opp og ned koller på Toten. Den gode fremdriften fra dagen før var blitt erstatt av museskritt og når dagen var omme hadde vi ikke gjort unna mer enn en mil. Heldigvis lovet meteorologen at snøfallet skulle gi seg og vi kunne se frem til høytrykk og klarvær resten av turen. I boka «På ski over Grønland» beskriver Fridtjof Nansen hvordan de opplevde en voldsom «smørhunger» når de krysset innlandsisen i 1888. Nå var nok ikke denne hungeren etter smør like stor for en 46år gammel amanuensis på ski gjennom Toten som for en fremadstormende Dr. Nansen over innlandsisen på Grønland. Men jeg hadde uansett gledet meg til å fortære denne smørklumpen som Dennis hadde kjøpt for meg når vi passerte Kiwi Moelv dagen før. Skuffelsen var derfor stor når jeg innså hvilken tabbe det hadde vært å sende en stakkars nederlender alene inn på Kiwi for å handle uten påfølgende kvalitetskontroll. Tappert måtte jeg skjule skuffelsen når jeg satt tennene i 200gram Melange! Bilde 15a: Toten Bilde 15b: Skuffelsen - Melange Dag 16: Lunnasæthermyra – Lysingsmyra (vest av Einafjorden) Var det en drøm? Vi stod opp 05.30 og jeg kunne ikke vente med å kikke ut teltåpningen for å se bort til skiløypa. I løpet av natten var jeg sikker på at jeg hadde hørt den gjenkjennelige lyden fra «PistonBully» - Løypemaskina. Og der var det. Like bortenfor teltet. Ny-preppet skiløype. Etter frokosten rev vi av oss (lang)fellene og suste nedover åsen med kurs mot Eina. Etter hvert fulgte vi skinnene til den nedlagte Valdresbanen hvor det går skispor om vinteren. Vi diskuterte hvordan kurvatur og stigningsforhold på en jernbane er drømmeforhold for oss med pulk mens vi dampet av gårde sørøstover. Under lunch-pausen kom vi en prat med en særdeles hyggelig, og ikke minst sprek, 66-åring. Han var på treningstur til skiløpet han skulle gå senere i vinter. Nordenskioldsløpet fra Jokkmokk, visstnok verdens lengste skirenn på 220km hvor en må gå på 21timer for å få merket. Fremdeles 9 mil fra oslo, mente han at vi lett kunne burde kunne gå dit på en dag… Vi takket for tilliten, men påpekte høflig at med pulk, feller og fjellski var nok dette litt overkant av forventet dagsetappe, selv for Dennis The Flying Dutchman Det å prate med folk en møter underveis på tur er noe jeg setter stor pris. Samtidig er det også en gullgruve i form av å få tips og råd fra lokalkjente. Enten det er reindriftseiere i Finnmark eller treningsnarkomane på Toten så er jeg takknemlig for informasjonen de gir og deler. De forteller om koordinater til private koier på Gallokvidda eller enkleste vei sørover langs Einafjorden. Angående det sistnevnte så fikk vi her tips om det var veldig kurant å følge bilveien på vestsiden fra Eina noen kilometer ned til Sæthervika så slapp vi å gå på vannet hvor det var mye overvann nå. Veien var som lovet snødekt og lite trafikkert så det var et trygt og lurt tips. Fra Sæthervika fortsatte vi sørover inn i skogen og følgte skiløupa oppover fra Sønstebygrenda mens vi klatret oppover mot Strandhøgda hvor vi slo opp teltet på Lysningsmyra like nedenfor. Dag 17: Lysingsmyra (vest av Einafjorden) – Jaren - Oslo S. Siste dag på tur. Det er alltid en spesiell følelse å pakke ned camp siste dag når en vet at eventyret er over for denne gang. Det var fredag og vi hadde avtale om å møte min far i Oslo som hadde spandert helg med hotellovernatting og billetter til Eventyraften i julegave. Dagen startet med litt klatring oppover mot høgkorset (757) før vi kunne gli ned mot Lygna i ny-preppete skispor. Her var det norgescup i Langrenn og et yrende liv av skiløpere. På veikroa ved bensinstasjonen ble det full tank og vi tok oss rikelig tid til å nyte karbonadesmørbrød og lade opp mobiltelefoner. Turens siste etappe ble også den letteste der vi rant ned 400 høydemeter fra Lygna til Jaren ved Randsfjorden. Her var planen å hoppe på Gjøvikbanen. Nede i Jaren kom vi en prat med en dame som guidet oss hele veien gjennom sentrum ned til stasjonen og med hennes hjelp rakk vi akkurat frem til perrongen i det toget kom. Hun fortalte på veien at hun hadde flyktet fra krigen i Ukraina og bodde nå her på Hadeland. Hennes historie setter jo turen vår litt i perspektiv og minnet oss på hvor utrolig privilegerte og heldige vi er som kan dra på en slik skitur bare fordi vi har lyst. Apropos god hjelp, så var tog-personellet fra Vy på Gjøvikbanen også særdeles hjelpsomme der de hjalp oss med å demontere og løfte om bord pulker. «Selvfølgelig skal dere få være med oss. Vi hjelper dere, bare slapp av» var beskjeden fra en smilende konduktør. Nå ventet tog-for-pulk-for-tog. Vel fremme på Oslo S ventet sjarmøretappen til Hotel Opera. Dette må ha vært den tregeste 200meteren på hele turen, inkludert etappen over dypsnøen på vei til Vetåbu. Bunnløs sukker-snø, bjørkeskog og åpne elver var ingenting mot storbyens svingdører, rulletrapper og smale heiser 😉 Bilde 17a: Full tank på Lygna Bilde 17b: Siste etappe Bilde 17c: Ikke helt klart for storbylivet enda Haavard_rute.pdf

NNN-BC er billigere og ligner mer på det du har fra før, så kan være greit å gå for. På en såpass smal ski så er det ikke så mye vits i Xplore, med mindre du også har eller tenker å kjøpe noe bredere og vil/kan bruke samme sko. På Rago og smalere/lignende er det også mulig å gå andre veien og montere vanlige NNN-bindinger og bruke skiene med stødige kombi- eller skøytesko, men da vil jeg si det er for lik bruk både i og utenfor oppkjørte spor. Det viktigste er uansett å finne sko som passer foten, samt bruken din. Hvis du tenker å montere selv så kan du skrive ut monteringsmal fra Rottefella, skru av bindingen din og se om den passer med hullene: https://rottefella.com/media/sparsh/product_attachment/Paper_jig_Rottefella_BackCountry.pdf Det ser ut som det blir noen nye hull og hull som må plugges ut fra bildet ditt. Monteringsvideo fra Åsnes: https://asnes-academy.com/velg-riktig-utstyr/montering-av-binding-pa-fjellski/ Gorilla Glue brunt er polyuretanlim og kommer i mindre pakning enn Cascol. Langtidsherdende epoxy er et sterkere limalternativ, men Åsnes anbefaler/krever PU-lim. Jeg har Rottefella Xplore med Alfa Skaget på både Åsnes Ousland og Falketind, samt turskøyter og et par gamle Fischer E109. For to år siden konverterte jeg etter 30+ år på 75mm, siden jeg uansett ville/måtte ha nye sko, og jeg er veldig fornøyd så langt. Jeg har ingen erfaring med NNN-BC, men vurderte det til turskøytene siden 75mm bindingen tok nedi isen ved kraftige fraspark og NNN-kombisko har glatte plastsåler, men så kom Xplore og jeg gikk for det. Kona var også 75mm blodfan, men konverterte til Xplore i fjor pga. at skoene hennes var blitt for små. Hun prøvde en del skisko, men endte til slutt også på Alfa Skaget med Xplore, på E99, smørefri Rago, Falketind og turskøyter. Hun skryter veldig av både sko og binding, samt skiene. Alt er ikke perfekt, så les gjerne litt om Xplore hvis du vil gå den veien. På turskøytene måtte jeg bore opp nye hull og gjenge, men det finnes også turskøyter som Xplore passer direkte på. Prisen på bindingene, samt på noen av skiskoene, er største grunn til ikke å gå for Xplore syns jeg.

@banan dette var vanlige langrennsski med SNS, så jeg byttet til NNN. Butikken byttet gratis når jeg kjøpte nye bindinger og sko, så aner ikke om hullene matchet. For fjellski står vel valget i praksis mellom BC og Xplore. Det er nok noen iboende fordeler med Xplore over BC (finnes egne tråder om Xplore hvis du vil lese mer om andres erfaringer), men om du ikke har veldig store krav så ville jeg først og fremst fokusert på å finne en sko som passer godt og montert den bindingen som passer til skoen.

Har breidablikk med bc magnum og et par med Explore. Skiene er brede type ingstad og combat. Explore har jeg hatt i 2 sesonger, bc noe lengre. Spor er ikke ikke utelukket da du kommer nedi med litt motstand. Null feste sidelengs på skare og is uten stålkant. Explore er gode når du får dem på. Sliter fortsatt med å trø inn i bindingen og bruker litt tid på dette. Men når de sitter er de gode og har ikke fallt av når jeg går. Når jeg trår inn og vrir hele foten så får jeg på Skiene etterhvert. Men de faller av et par ganger før de sitter. On det er sko eller binding vet jeg ikke men det er akkurat nok til at jeg er usikker på hele bindingen om jeg skal stå langt inne på fjellet. En fordel med explore systemet er sålen på skoene. Den er som vanlige sko og nesten behagelig å gå på uten ski. Tore

Hei Litt avhengig av hvor du vil på tvers kan det i slutten av juni bli alt fra ganske bra varmt sommervær til meget regnfullt! Det kan også være snøflekker her og der og nattemperatur ned til 0 C. Støvler skal først og fremmest PASSE og gås noe inn, så du unngår gnagsår og blemmer. Et par lei/vadesko er bra Crocs/piratutgaver av disse. Ha et sett tørrt undertøy og et sett gå-undertøy (blir vått/fuktig av svette eller regn!) Evt plus et sett "teknisk" sybtet hvis du orker å bære. Velg hva du er vant og komfortabel med å bruke. Man kan kombinere syntet innerst/ull ytterst, hvis det er kalt. Skalljakke - ja ok men man svetter noe i de uansett. Tynn lett vindjakke + en lett regnjakkke elle nevnte poncho kan være et bra alternativ. Vandrethights har vel litt trange lommer ellers ikkert OK og tørker sikkert rask. Dunjakkke en våt sommer?? Nei! heller dobbelt undertøy + tynne genser + fleecejakke under den nevnte lette regnjakke/vindjakke. En våt dun jakkke varmer IKKE og blir ikke tørr igjen på en telttur. Evt en fiberfyllt jakke. Jeg har ikke varmejakke med på sommertur, men hiver på hva jeg har av ekstra klær. lett Regnbukse = bra! Ullshorts bruker jeg bare vinter. SE langtidsværmeldingen innen du drar. Zippoffbukser kan være alternativ til vandre thights, hvis sol og varme. Jeg liker å gå i kortbukse. Osprey sekker er bra men ganske dyre vanlegvis. Teltet er vel OK, hvis du kan leve uten sittehøyde. Jeg kan ikke! Så jeg må ha telt med sittehøyde > 1 m! Hvis du ligger bra på et bamseunderlag er det slitesterkt, varmt nok, rimelig i pris og gnistsikkert ved bål. Da jeg var ung lå jeg bra på Bamse og tilsvarende. Senere er jeg blitt mer komfortabel. Ordentlig stormkjøkken er bra og gir læ og bedre varmeutnyttelse enn løse gassbrennere. Og du kan gjøre ordentlig mat på de, hvis du fanger fisk elller vil bruke noe rimeligere enn frysetørket, FX diverse Toro suppleret med tørket kjøtt, spekemat. ølpølse i stumper mm. Havregrøt: havregryn er tørre fra fødselen + tørrmelk + rosiner + sukker + kanel + smør i hotelpakninger overheldesbare med kokende vann. Du trenger ikke koke grauten som mama sier, men bar la den stå og trekke. Oppvaken blir sp mye lettere og grauten ikke lettbetong. Enn trenger ikke kjøpe dyr frysetørket graut. Soveposen er varm nok, men ganske tung. Du kan finne syntet poser med tilsvarende varme knap 500 g lettere. Hat/caps til å skygge og holde regnhetten opp/ut er bra. Kan gjerne suppleres med et myggenett. Spørsmålet er: hvor mye har du av dette eller må du ut og kjøpe?? Det viktigste for gamle fjellmenn i falmet anorakk er en bra sekk, bra støvler. Så kan den vinntette grilldressen fra -90-tallet og genser, fleecejakke + regnklær fungere utmerket. Så må du velge passe telt- og liggekomfort til din kropps alder. Ellers sjekk her på Selges Fjellforum, på Finn, bruktbutikker. God tur Elgen

Hei, Jeg har et par Åsnes Rago fjellski hvor det er montert Salamon snx ax bindinger. Passer «vanlige» BC sko til disse? Mener å ha lest at disse bindingene ikke lenger selges, så litt usikker på hvilke sko som kan passe…..

Vært ei uke i Dividalen som ble avsluttet brått da metallbøylen på BC skiskoa ble revet ut. Ble noen seige mil ned fra fjellet på ei ski, med mye kløning og sledekræsj som resultat. Men du verden det er fint i fjellet!

Om jeg er i samme kategori som deg mtp svai er jeg litt usikker på (Jeg har også en del svai, men kanskje ikke like mye). For min del har jeg truffet godt med Osprey Xena 85 (Faktisk damemodellen ja). Osprey sine sekker legger jo mye av poenget i å flytte sekken ut fra ryggen med airflowteknologi eller hva de kaller det samt kraftige hoftebelter. Ikke sikkert de passer deg, men jeg ville sjekket de ut

Spør butikkene, send en epost og beskriv problemstillingen. Så finner du noen butikker du kan handle fra som har fri frakt og retur. Prøv noen, se hva som passer. Det er også greit å stikke innom forskjellige sportsbutikker og prøve utvalget de har for å se hva som eventuelt passer deg. Feks kan en 85 og 100l sekk være nesten identisk med tanke på rygg, så har de den en størrelse vil de gi en god pekepinn angående de andre. Og til slutt, last sekken, minimum 8-10 kilo når du tester.

Er Gerber som laget knivene til Bear Grylls, så kvalitetsmessig er de like. Like «kule» som Ramboknivene var på 80-tallet.🙃🙃🙃

Jeg lurer på om noen har erfaring med en solid sekk hvor den nederste ryggputen bygger ut en del? Området 80-100 liter da jeg bærer for meg selv og barn. Jeg er ikke lengre enn 173, så sekker som kun leveres i lang modell utgår nok. Grunnen til spørsmålet mitt er fordi jeg har ganske mye svai i ryggen og føler jeg får litt lite kontakt med sekken. Hadde for noen år siden en Klattermusen Tor 60l sekk som gjorde akkurat det og hadde den beste bære komforten jeg har opplevd. Denne er ikke lengre til salgs. Sekker jeg har hatt er Bergans Alpinist, Klattermusen Tor, Fjellreven Kajka.

15° ja. Da er du 261 meter lenger unna der du tror du er for hver eneste kilometer du går. Da kan du fort ende på feil vann ja.

Takk for tips, skal hugse på det. Skal bli artig å bruke den. Er ikkje like kvass på orienteringa som eg var tidlegare så det kan nok bli bruk for den av og til. I forrige veke skulle eg til eit fiskevatn inn på vidda sør for Varangerfjorden. I farten gløymde eg å korrigere for misvisinga som er ca 15 grader. Enda opp ved feil vatn og visste ikkje kor eg var. Men det var fin fisk der. Skjønte kor eg hadde vore når eg gjekk tilbake neste dag. Men der og då hadde ein InReach vore fin å ha.

Som @aico sier står dette på alle kart til turbruk som jeg har sett her i Norge. Men på norske kart vil det normalt stå EUREF89 (eller bare EU89) som er det samme som ETRS89. Elipsoiden/sfæroiden vil likeledes ofte betegnes WGS84, men det er i praksis det samme som GRS80. Selv setter jeg bare WGS84 på både datum og elipsoide/sfæroide. Det har ingen praktisk betydning å benytte noe annet med mindre du driver med geodetiske målinger eller presisjonssystemer. Unøyaktigheten i en håndholdt GPS er mye mye større enn forskjellene i disse to datumene (og for elipsoiden tviler jeg på at GPSen har nok oppløsning i tallene i regnestykkene sine til å representere forskjellen mellom WGS84 og GRS80). Når det gjelder koordinatsystemet på kartet ser jeg at de ofte blander mellom MGRS og UTM i beskrivelsen på turkartene. De bruker akkurat samme rutenett (med mindre du er syd for 80° S eller nord for 84° N) men MGRS bruker en bokstavkombinasjon for 100 km-ruter der UTM buker tall. For eksempel vil UTM-koordinaten 32 V 463562 6833873 betegnes 32V MP 63562 33873 der tallene 4 og 68 er erstattet med koden MP. En av fordelene med MGRS er at det da kan skrives helt uten mellomrom siden sifrene fordeles med like mange siffer til nord og øst, altså er det entydig å skrive 32VMP6356233873). En annen forskjell er at MGRS bruker samme system fra pol til pol mens UTM bare brukes mellom 80° S og 84° N. Nord og syd for denne sonen benyttes UPS (det vil derfor ofte hete UTM-UPS i stedet for bare UTM når du skal velge koordinatsystem). Mitt forslag er at du alltid bruker enten latitude/longitude eller UTM når du gir fra deg posisjon (for eksempel til redningstjenesten). Husk å få med sonenummer (32V i eksemplet) og 100-tusen meter tallene (4 og 68). Disse står vanligvis i superskript med ørsmå tall foran de store tallene i margen på kartet, som oftest bare på de linjene der tallet skifter til neste tall (4->5, 68->69). De UTM-koordinatene jeg oppgav har nøyaktighet ned til en meter. Det er ikke enkelt å lese av med så stor nøyaktighet i et 1:50000 papirkart, men man kan bare kutte av siffer i bakkant av nord og øst, like mange i hver, for eksempel 32V 4635 68338 for 100 meters nøyaktighet. Man kan eventuelt slenge på nuller for å gjøre det helt klart: 32V 463500 6833800. Det er viktig å få med sonenummeret med mindre de som mottar koordinaten vet omtrent hvor du er på forhånd (32V eller hva det nå er der du er) fordi i en god del sammenhenger benytter man sone 33 for hele Norge for enkelthets skyld for å slippe å forholde seg til flere soner (for eksempel later norgeskart.no som at hele Norge ligger i sone 33 når du søker med UTM-koordinater, og har du koordinater fra sone 32 vil du havne på helt feil sted, for eksemplet over langt borte i Sverige). For et gitt punkt vil tallene etter sonenummeret bli helt forskjellige hvis man oppgir dem i forhold til to forskjellige sonenummer. Oppgir du ikke sonenummeret er det derfor vanlig å anta at du har gitt koordinatene i sone 33. Håper dette var mer til oppklaring enn til forvirring.

Hei Thomas. Takk som deler. Jeg synes virkelig at videoene dine er av høy kvalitet. Du har fantastiske bilder, du klipper bra, og har også på en fin stemningsmusikk. Voice over eller ikke har jeg ingen spesiell mening om. Du kan jo veksle mellom dette fra film til film? Denne siste videoen din syntes jeg passet fint med voice over og hvordan du forklarer hva tiden på hytta betyr for deg. Den andre filmen du nylig slapp om en rolig helg på hytta syntes jeg var like fin uten voice over. Jeg abonnerer ikke på mange Youtube kanaler. Da føler jeg bare jeg mister oversikten. Har akkurat ryddet litt, men stort sett abonnerer jeg på 10-12 kanaler. 15 maks. Har lagt til din kanal nå 😀 Som sagt: jeg liker veldig godt det du holder på med her. Keep the films coming! Nydelig natur! Tør jeg spørre hvor i landet dette er?

Jeg har Lundhags Guide Expedition BC. Veldig fornøyd med disse. Ser derfor etter tilsvarende vinterstøvler, det er vel de som heter Skare II, tror jeg. Kjekt med avtagbart for ala kartank, for tørking. Alfa skistøvler gir meg gnagsår, men Lundhags passer min fot veldig bra. Gode og varme er de også.

Dersom det er 75 mm binding, så har desse ofte meir bøyemotstand enn BC. Dette kan gi eit anna drag i sener og musklar i foten både ved gange og fall

Takk for svar og oppklaring @ASI og @Marius Engelsen 😀 Fikk prøve noen gamle «vanlige» ski som hadde en eller annen form for kabelbinding forrige helg. De er noen år gamle, men hadde sånne sko som er litt «firkantet forran» for at de skal passe i bindingen. Jeg hadde et fall og opplevde da at det ble mer vondt i tærne siden de ble strukket mer enn når skoen kun er festet fremme på tuppen med en metallstang (BC binding?). Er dette en «vanlig» problemstilling med slike bindinger, eller er det fordi skoene (som også har en god del bruksår bak seg), var veldig myke?

Hei alle. Noen som har fått testet Crispi futura xp GTX ? +/-? Testet skoene i butikken. Fikk et godt første inntrykk. Har brukt svartisen bc i mange år, aldri hatt noen problem med disse. Litt skeptisk til levetid på borelås løsning. K.A

Brukt skiene 3 turer nå. 1: I slalombakken i går på påskeføre. Gøy å kjøre telemark, men litt slitsomt i lengden. 2: Siden jeg hadde så god selvtillit etter telemarkssvinger i slalombakken tok jeg de med på en topptur. Med bristende skare over 10-15 cm tung nysnø ble det selvsagt komplett umulig å svinge og styre farten. Og siden det er kupert terreng med hauger, bekkedaler og skog, ble det «survival mode» hele veien. Kun i solvendte hellinger hvor solen hadde myket opp skaren var det mulig å svinge. Kortfellene grep også ganske dårlig siden det var løst under skaren, så armene fikk kjørt seg skikkelig. Savnet randoskiene noe sinnsykt, både på vei opp og ned. 3: I dag var jeg en tur i langrenndløypen og i ganske flatt terreng utenfor løypene. Overflaten var slush-aktig, og det smørefrie belegget kom virkelig til sin rett! Gliden nedover ble lite redusert av smørefritt belegg, så jeg ser egentlig bare fordeler med smørefritt belegg på fjellski. Helt topp å ha ett «ekstra verktøy» å bruke når man er på skitur, og slippe evt. smurning for å få den gode flyte uten feller.

Hei. Har vært uheldig å fått et hull i gamarsjen på mine skisko. Tips til firma eller metoder for å reparere dette hadde jeg satt stor pris på. Crispi selv utfører ikke reparasjon dessverre. Bør helst bli så tett som mulig etterpå da gamarsjen er vel den som holder vann borte. Mvh Tom-Erik Mathisen

Litt inn på fordeler med waxless igjen: På tur i går var det ordentlig våt og drit snø som klabbet opp fellene skikkelig. Det viser seg å være da waxless skinner som best. Fellene ble dratt av og jeg gikk ca 15 km i stigende terreng resten av dagen uten noe under skia. Litt tungt i enkelte bakker hvor festet slapp litt, men bedre enn å gå med store klumper på fellene hele dagen.

Det burde ikke være noe problem å gå denne i september annet enn at du kan bli overrasket av kuldegrader og snøvær. Min sekk veide 35 kg, men er lett å komme ned i vekt hvis du baserer deg på å sove og spise på DNT hytter. Er sikkert lurt å sette av 17 dager til turen.