Søk i nettsamfunnet

Har du vært i Tyskland, Saxony for langtur? Malerveien er basert på kulturhistorie av Kunst. Tallrike kunstnere tok seg opp over malerveien - en turvei i Elbsandsteingebirge. Caspar David Friedrich brukte motiver fra Bastei i sitt bilde Felsenpartie im Elbsandsteingebirge. Dette er mitt julkaleder innlegg. Regler: Å sove ute, ingen bålbrenning, bare kjøkkenutstyr, og bare liggeunderlag pluss puse. Drikkevann bare fra kilder eller fra elver. Og minst 3 til 4 mil per dag. Det var kjempe flott med nesten UL-ryggsekken: 13 kg hel inklusiv Planlaget var 5 dager med temperaturen -1 / +2 grader og ett dag regn. Vi begynte turen i byen Wehlen, 40 km øst fra Dresden og gikk over Festning Königstein og Squirl, til Pfaffenstein. Ikke så værst med 2.4 mil og 5 timer med pauser. Etter 12 timer pause med lukket øyene gikk reise videre. Så lang så mulig. Og vann fra hunde-kilden var fantastisk Andre dagen gikk vi helt sti sørsida elva, ganske lang ser GPSen. Med 1200 hm opp og 600 ned og 3.2 mil. Trede dag gikk vi hele nord-vest side og hadde faktisk blå himmelen. Vi bestemmte oss etter 8 timer at vi er nok frisk å gå i mørketida til en stor vegg av naturlig sandsein som heter Teufelsmauer. Der var vi over natt i nasjonalparkens "boofe". Detter er steder med tillatelse til sove ute i parken. Det var lengste tur idag med 4.2 mil. 4. dag kommet vi til fine plass som heter Brand. På tysk betyr Brand å har mye Øl- tørst. Deretter gikk vi igjen 1000 hm opp og 300 ned med 3.6 min . 5. dag litt våt været men ganske var med 6 grader, når vi kommet opp til turiststedet nummer 1 : BASTEI. - etter 1.6 mil vi kommet til start igjen og fyllte 15 mil - 150 km TAKK for turen!

Hei folkens! Jeg er så heldig at jeg har en fammilie som deler min begeistring for friluftsliv. Vi har iår besluttet å dra til fjells fra 16. til 18. mai Ungene ,som er 10 og 14 er henrykt over å slippe maset og tjaset i bygatene denne helga. Ønsker alle en flott tursesong fisk så får du fisk!

En langtur nær byen Fredagskveld betyr dypdykk i værmeldingen. Denne gang var Yr og Storm enige. Det ville bli lite vind muligheter for litt regn, men ikke sol. Og det ville være best vær ute langs kysten, mer nedbør lengre inne. Og det måtte, om mulig, bli en litt lengre tur enn bare 2-3 timer. Bynuten var et alternativ, men det dukket opp fjerne minner fra fjorårets tur rundt Resasteinen, Lifjell og tilbake til Dale om Bymarka. Det er i hvert fall en lang tur. Halvannen time i tillegg til den vanlige tiden rundt Li. Turen går opp mot Dalsnuten på gammel gardssvei, og det er fortsatt mulig, enkelte plasser å se hvordan de i gamle dager la til rette for folk som skulle opp eller ned bakken. Dagens turister lager sin egen sti, uten om kulturminnene. Litt unødvendig, men så får vel arkeologer en gang i framtiden noe å bryne seg på. Det er en drøy bakke oppover mot Resasteinen, som må være en gammel lega med ly for en person. Videre går det opp og ned til Jødestafjellet. Enkelte plasser går stien helt ute langs brinken med god utsikt over Dale. For enkelte er nok stien også litt luftig. Bakken ned til Dalevann er i hvert fall bratt, og luftig øverst. Og som så ofte før, jeg var spent på hvordan det ville gå med årets første langtur. Holder knærne, er formen god nok til å komme opp bakkene, og blir jeg stiv det siste stykket. Etter 25 år skulle jeg kjenne meg selv godt nok til å vite at en slik tur ikke byr på problemer, men det er fortsatt spennende. På Dale var det ikke mye folk, en bil og ikke spor av folk i stien. Nå var ikke det egentlig uventet. Lørdag er ikke den stor turdagen. Det hadde vært litt regn på ruta innover mot Dale. Jeg fikk heldigvis opphold opp de første bakkene. Ved Resasteinen både blåste det og regnet, men i det jeg tok fatt på veien videre mot Jødestadfjellet var det noen hvite filler som kom ovenfra. Ingen hadde nevnt snø. Nede ved Dalevann ble det en liten drikkepause. Det var også en familie som tok en pause. Det var mor og far sønn på 7 og minstejenta på 5. Det er godt gjort å få med seg ungene opp bakkene, og de skulle videre. Jeg traff de igjen nede på veien, De hadde gått opp bakken og ned til Øksendal, og derfra ned Revesdal. Guttungen hadde gått helt ned til bunn av Revesdal og så opp bakken. Det ble mye opp og ned. Tøft gjort. Men før jeg traff familien, måtte jeg jo opp til toppen av Lifjell, ned til Bymarka og videre langs sjøen. Jeg har tatt denne turen noen ganger opp gjennom årene. Og har alltid kjente det. Langs sjøen, på slutten av turen går stien litt opp og ned over svabergene. Det blir fort tungt selv om bakkene ikke er lange, men bakken fra Revesdal og til stidelet, har alltid gått skikkelig tungt. Jeg var nok stiv og det kjentes i beina på slutten, men det var ikke verre enn det hat vært tidligere. Så selv om det nok går senere totalt, får jeg igjen for all treningen. Så det ble en skikkelig positiv opplevelse. En fin tur – en opptur. Nå ble det ikke noe særlig, men snø…… Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

En ”skadeskutt” utflukt. Denne gangen var det ikke ”kånene” som bestemte turmålet, men rygg og fot. Jeg strever fortsatt litt med ryggen, og når broderen også var usikker på om bakfoten holdt en hel fjelltur, fikk vi snu på flisa og ta en enklere tur. Enklere enn rundt Synesvarden og Steinkjerringå er vanskelig å finne. Nå utvidet vi turen litt med å starte fra Tovfdal. Og vi ble litt overrasket over å se en del andre biler også. Det pleier ikke å være mange som starter her, mens parkeringsplassen ved Holmavatn kan være smikkfull. Det var lovet bedre vær på søndagen enn på lørdagen. Det var både litt sol og høyere temperatur på gang. Men som alltid, så er det litt rått og kaldt ved start. Ikke langt oppe i bakken blir det imidlertid varmt, og lua kan stappes i lommen – for resten av turen. Vi møtte selvsagt en del folk med jakken godt kneppet opp i halsen. Når vi da går i skjorteermene og uten noe på hodet, blir det litt kontrast. Bakkene opp mot Synesvarden er akkurat så bratte at det er mulig å holde tempoet oppe, uten å komme helt opp i puls. Slik jobbing på eller opp mot syreterskelen skal være god trening, så det får bli litt ”trøsten” og erstatning for en noe kortere tur enn vanlig. Nede ved Holmavatn ble det en kort stopp for å hive innpå en liten hvit. Det hjalp ikke vesentlig, men det er jo bare å gå på. Vondt men ikke farlig, er håndterbart.Vi så folk i det vi kom over kanten og kunne se bortover flatene. På toppen før Steinkjerringå tok vi igjen kjentfolk. Det ble til at vi tok følge et stykke nedover til stidelet. Vi tok av, opp mot Synesvarden. I le av ryggen oppover var det skikkelig bra temperatur og når så sola titter så vidt frem igjen, blir det så avgjort levelig. Vi hadde ingen egentlig pause på turen. Normalt blir det en stopp ved kjerringå, men denne gangen gikk vi bare videre. Nå var ikke turen verken så lang eller tung at vi trengte påfyll, men det er ikke så mange årene siden det så avgjort var nødvendig med både pause og påfyll av saft og kalorier på slike turer.Nå ja, mange år… det er vel en 10-12 år siden… Tiden går. Selv om farten har minket, så kan det virke som om vi har blitt mer vant med å gå uten nettopp påfyll. Sauebjellene fulgte oss et godt stykke på veien. Oppe i heia hører vi normalt bjellene fra sauene fra juni til september, men her nede har de sauene ute stort sett hele året. Det gir litt sommerfølese, og en liten utsettelse av vinteren. Nede ved bilen, var det ikke vanskelig å være enige om at det ”tross alt” hadde vært en fin tur, og så får vi heller ta de lengre og tyngre turene når det kan passe. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Kristtorn og litt ekstra. Det har etter hvert blitt en fast oppgave – nesten en tradisjon - å hente kristtorn i Bymarka rett før jul. Bestyrerinnen bruke kristtornene i juledekorasjoner, og disse må selvsagt lages i god tid før høytiden. Men mørkt er det disse førjulsdagerne. Og det blir ikke bedre inne i skogen og med overskyet vær. Men det første stykket går i åpent terreng og denne dagen gikk vi ”oppe” i henget utover fjorden. Om vinteren, med is eller snø, er det lettere å gå nede langs sjøen, selv om det gjør turen noe lenger. Det er en plass, rett før stien svinger inn i Bymarka, hvor det står noen skikkelig fine Kristtorn. Rundt om er det en mengde småplanter, men det er bare denne ene store som har bær av betydning. Det var tydelig at også andre har vært ute i samme ærend. Det var tydelig merke på marka rundt treet, og jeg måtte strekke meg for å komme opp til grener med bær på. De greiene er skarpe, og så avgjort ikke å ta med bare never. Vi fikk med oss en passe bukett, Greinene stikker ut av sekken øverst, så det er tydelig hva vi har vært ute på. Denne dagen var det broderen som hadde en tung dag. Han følte seg ikke helt på topp, og vi måtte ta det med ro. Nå ble det ikke så mye roligere enn vanlig. Et jevnt tempo – som vi holdt denne dagen – gjør at det likevel går unna. Vi møtte to gutter oppe på toppen. De fortalte at de hadde tenkt seg rundt samme rute som oss. De var nok ikke like heldige som oss. Da vi gikk nedover ble det både vind og haggel, og i det vi var kommet inn i bilen ble det skikkelig regn. Og etter hvert sludd. Temperaturen kan ikke ha vært mye over null. Det gir sure forhold. Nedover bakkene fra Dalevann mot bilen, inne i skogen og med regn/sludd, var det så pass mørkt at det ble vanskelig å se skikkelig. Det er heldigvis ikke ofte det er så pass mørkt. Nå ja, det er en kjapp tur rundt, men det passer godt slik rett før jul. Og langt nok til at det kjennes i beina. Det er jo vitsen med disse turene. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg trenger nye skistøvler til den kalde årstiden vi nå går inn. Er det noen som har erfaringer med Alfa Gaiter BC GTX? http://www.alfa.no/index.php?option=com_k2&view=item&id=53:gaiter-bc-gtx&Itemid=294 Kondens? Hvordan er de å tørke? Er det komplisert å ta av, og ta på gamasjen? Hvordan er de å gå i? (bevegelighet) De blir nok for varme, fra mars og utover, men til det har jeg andre sko

Hei folkens, det var en knall sesongstart på Valdresflya i dag, med 8 deilige kuldegrader, faktor 30 og 5+3km pent oppkjørt løype. Og omtrent 200 nordmenn og 20 hunder;-) Men... oppdaget etter turen at bindingen hadde knekket, se vedlagt bilde. Plastikken har faktisk brudd på begge sidene rundt feste for skoen. Spørsmålet er: gjenkjenner folk dette, er det et kjent svak sted og dermed en velkjent uhell, eller er det noe rart? Bindingen er forresten kjøpt dette året. Takk på forhånd!

Eg har lenge brukt Canon sitt 450D til å ta bilete med, men har kommet så langt at eg føler eg treng ein oppgradering. Eg har litt pengar å legge i dette, og først falt valget mitt på størstebroren innan cropkamera, Canon 7D. Etter å ha lest og sjekka ut dette på nettet har eg funnet ut at mange meiner 650D er eit like bra kamera reint biletemessig, og dette er det som veg mest for meg. Det at kamera veg mindre og samtidig er noko billigare gjer at dette fort blir like aktuelt. Eg veit at lågare vekt og lågare pris må vegast i mot treigare serieopptak, dårlegare værtetting og dårlegare søkar, men særleg vekt og størrelse peiker mot 650D for meg som går mykje på tur. For å oppsummere: For 7D: Robust, raskt, god søkar og lang batteritid For 650D: Vekt, størrelse, bedre fokus på video, må ikkje kjøpe CF-kort og pris. Planen var å investere i eit kamera eg kunne ha i mange år, men ikkje gå over til fullformat. Det skurrer likevel litt i hovudet mitt at det beste alternativet er ein nyare versjon av same kamera når det finnes to dyrare seriar. Er det nokon av dykk som har peiling på dette som kan seie om eg har tenkt rett, eller om dei større og dyrare kameraene har noko meir å by på?

Noen andre som har erfaring med at spennene på kompresjonsreimene spretter opp ved maskulin kompremering? Gikk over fra Bergans Viking og må si skuffelsen var stor, to av seks spenner spretter opp når jeg drar skikkelig til.

Hei friluftslivfolk! Grattulerer med dagen på etterskdd! Vi var fem stykker som tok oss opp på Tromsdalstind, den såkalte "bytinden" i Tromsø. Det var utrolig fint vær, skyfri himmel og varmegrader rundt 20-tallet. : Vi gikk opp sommerruta og tok en modifisert utgave av vinterruta ned igjen. Snøforholda var gode, muligens litt løst og tungt visst det er lov å være kresen, men svinger, fart og fall ble det, så da er vi fornøyd! Vi hadde en utolig fin dag! Håper dere også hadde det, og fortell gjerne litt om det her!

Som mange andre hadde vi et fantastisk vær på turen fredag/lørdag. Vår tur gikk (som vanlig) i Frafjordheiene. Det var fortsatt sørpe og vått, og øverst var det et lite lag snø, Alt dette ble oppveid av et fantastisk vær på tilbaketuren lørdag. Skikkelig champanjeluft, klar og frisk, og det var mulig å se milevis. Det hadde vært kjekt om andre kunne legge ved noen bilder, slik at vi fikk et bilde av forholdene rundt om denne helga.

Jeg har klart å ødelegge storsekken min, og trenger en ny. Jeg var innom XXL i et annet ærend, og prøvde raskt Bergans Trollhetta 95 liter på ryggen, og den kjentes ut til å sitte godt. Med to masete unger var det dessverre ikke tid til å teste med last. For 1800 kroner framstår denne sekken som et godt kjøp for meg. På nett finner jeg veldig mye omtale av Trollhetta 95, men så vidt jeg kan se er det bare navnet som er likt på de forskjellige generasjonene. Det jeg finner er derfor i liten grad relevant for nyeste versjon. Derfor lurer jeg på om det er noen som har noe erfaring med nyeste utgave (med rumpetaskelokk i stedet for dagstursekk, og Spine Adjustable bæresystem.) Mitt behov: Eneste operative tursekk jeg har i dag er Norrøna Trollveggen 45 l. Fornøyd med den, men den blir for liten for enkelte turer. Jeg ser for meg er at jeg kanskje vil bære over 20 kilo på korte turer med ungene, der jeg bærer for flere, men at jeg stort sett vil holde meg under dette hvis det blir lengre turer. Jeg trenger en sekk som tåler bruk, men ikke nødvendigvis noen ekspedisjonssekk. Turfrekvensen er dessverre ikke høyere enn at en sekk som tåler 100 turdøgn sikkert vil vare i ti år minst. Ellers er jeg relativt gjennomsnittlig bygd og rager 179 cm over terrenget, så jeg trenger neppe noe lang eller kort utgave, eller lignende. (At magebeltet ikke kan strammes nok, som jeg leste i en gammel test, er dessverre heller ikke noe problem.) Så da er spørsmålet ganske enkelt. Er denne noe å satse på, eller er det noen som har innvendinger og alternativer.

Ble så inspirert over tråden http://www.fjellforum.no/topic/35834-hva-gj%C3%B8r-man-p%C3%A5-17-mai/ - alle skal jo på tur! Så i anledning dagen/helgen syns jeg dere må ta med fotografiapparatene og finne et brukbart motiv. Regler (kan endres): Bildet må være tatt i fra i dag og til 17 Mai 2015 kl 24.00 Kun ett bilde. Det må være tatt i friluft. Det må ha med minst et norsk flagg. Det må ha med ett annet element som man vanligvis forbinder med 17 Mai Post bildet her - så lager vi en avstemning etter helgen som kun går en dag eller fem. Håper @Phaser stiller opp Bildet med flest Likes innen Søndag 24 Mai vinner Premie: 12 pakker med Real Turmat og selvsagt stor ære - så oppfordringen er klar. Ta bilder der dere er!

Dame på 1,60 og vurderer MH Lamina -15 som vintersovepose.(telt i skogem\n, ikke ekstrembruk). Noen som har prøvd denne posen? Hvordan er den mtp komforttemp: ?

    Ned mot 40 minusgrader kan du bare glømme. Ikkje fordi det er forskjell på teori og praksis, men fordi du ikkje har forstått teorien godt nok. At nokon ynskjer å bruke alskens triks for å bruke gass i kuldegrader, har eg også vanskeleg for å forstå, ettersom det er andre brennstoff som fungerer heilt utan slike triks i kulda. Ikkje minst fordi ein kan vera veldig i beit den dagen brennaren ikkje fungerer lenger. Når ein er avhengig av å smelte snø for å få seg drikke og til matlaging, forstår eg ikkje kvifor nokon vil gamble med dette. Men det er sjølvsagt langt utanfor temaet for denne tråden, ettersom det her er spørsmål om brennar for sumarturar.

Er det noen som har sett en av disse til salg i Norge i det siste? Ser ut til å være ganske billige og varme synt poser som ikke veier ett tonn og er på størrelse med en elgkalv. Det jeg finner av erfaringer tilsier at de burde være av bra kvalitet. Om de må kjøpes utenfor Norge,,,, hvor? og Alternativer utenom Mammut og Isbjørn?

Hei alle sammen. Våren 2015 spenner jeg på meg skiene og drar ut i villmarken på Nordkalotten. Eventyret kan du følge på www.eventyreren.com og https://www.facebook.com/85dager Ta gjerne en titt og fortell meg hva dere synes, og gi turtips! Hensikten med turen er å besøke noen av Skandinavias største villmarksområder - og jeg håper turen inspirerer andre til å komme seg ut av sofaen og ut på tur!

Hei. Vi er er 3-4 gutter på 17 år som ønsker å dra på en 10 dagers kanotur i Norge. Vi bor i Follo og vil helst ikke kjøre mer enn 8 timer, eventuelt kollektiv transport lengre. Det er litt vanskelig å starte opp når vi aldri har gjort noe slikt før. Vi ønsker en greit slitsom tur - ikke noe puslete, men heller ikke at vi blir utslitt hver dag. For å ramse opp det som må stemme for at vi skal kunne gjennomføre: - Det må være mulig å padle kano der i 10 dager. - Det må være mulig å leie kano. - Det må være mulig å komme seg dit kollektivt eller med bil innen rundt 8 timer. - Det må være mulig for oss uerfarne å gjennomføre, med tanke på stryk. Ingen av oss har padlet kano særlig mye. Hva tenker dere? Er dette i det hele tatt mulig? To tusen takk!

Åsnes Amundsen og alpina travers.ser det er tilbud på disse på xxl. Noen som har noen synspunkter om disse skoene Skal brukes på fjellet og i skogen. Kunne kanskje tenkt meg crispi sko men det er jo ikke noe xxl har inne her hvertfall men de kan kanskje bestille

Hei! Jeg skal kjøpe meg ny storsekk, og det står i utgangspunktet mellom Arcteryx Altra 75 eller 85. Jeg oppdaget imidlertid at Fjellsport opererer med vekt på henholdsvis 2380 og 2930 g. Jeg synes 550g forskjell høres veldig mye ut. Hvis dette stemmer blir det nok mindre aktuelt å gå for 85 L. Oslo Sportslager opererer på sin side med en vekt på 2400 og 2670 g, og dette høres mer sannsynlig ut. Er det noen som har disse sekkene, og kan verifisere vekten? En annen ting jeg lurer på er hva LT og AR betyr. Jeg ser 75-literen heter LT, mens 85-literen heter AR. Til slutt sniker jeg også inn at jeg har sett på Osprey Xenith 75 og 88. Er det noen som har noen tungtveiende argumenter for å velge Xenith fremfor Altra, rent bortsett fra prisen? Takker for svar!

Tilbrakte helgen i fantastiske Jordalen i Voss kommune rett ved grensa mellom Hordaland og Sogn og Fjordane. Jordalen er en sidedal til Nærøydalen. Et fantastisk utgangspunkt for toppturer. Ankom Jordalen, satte opp teltet og lagde mat. Deretter tok jeg min første tur mot Skarsnosi og Vardafjellet, begge på 1470m og begge toppene i Aurland i Sogn og Fjordane selvom turen startet i Voss i Hordaland . Grunnet betydelig snøskredfare kjørte jeg samme vei ned som jeg gikk opp. Underkant av 30 grader. Pudder opp mot knærne og tungt å gå, men du verden så gøy ned. Det begynte å snø, bli mørkt og sikten var heller dårlig. Hadde sjekket vindretning før jeg kom til dalen og da jeg ankom. Teltplassen ble derfor godt beskyttet mot vinden. Blafret knapt i teltet hele helgen. [gallery800x600] [photo=https://peakbook.org/gfx/images/c/3c/overlandscape_20170116_587c794773f74.jpg/overlandscape_20170116_587c794773f74-1.jpg][/photo] [photo=https://peakbook.org/gfx/images/9/96/overlandscape_20170116_587c793f2465c.jpg/overlandscape_20170116_587c793f2465c-1.jpg][/photo] [photo=https://peakbook.org/gfx/images/8/5d/overlandscape_20170116_587c79119e987.jpg/overlandscape_20170116_587c79119e987-1.jpg][/photo] [/gallery] Det hadde snødd en del i løpet av natten, men da jeg våknet lørdag hadde det klarnet. Gikk over teltet og sjekket om noe måtte strammes osv. Etter frokost la jeg i vei mot Øyastølsfjellet 1342m som ligger i Voss i Hordaland. Nydelig anmarsj før oppstigning. I denne sidedalen blåste det ganske mye da jeg ankom toppen. Hardere føre på dette fjellet, så nedkjøringen var ikke så gøy. Da jeg kom tilbake til teltet spiste jeg middag og leste litt. Senere lagde jeg en liten snølykt og da jeg var ferdig begynte månen å snike seg over Kråkenosi. Kvelden ble magisk da landskapet ble relativt lyst av måneskinnet mens himmelen var stjerneklar. [gallery800x600] [photo=https://peakbook.org/gfx/images/a/9c/overlandscape_20170116_587c791b797ce.jpg/overlandscape_20170116_587c791b797ce-1.jpg][/photo] [photo=https://peakbook.org/gfx/images/7/87/overlandscape_20170116_587c793940380.jpg/overlandscape_20170116_587c793940380-1.jpg][/photo] [photo=https://peakbook.org/gfx/images/7/fb/overlandscape_20170116_587c7925ea8d9.jpg/overlandscape_20170116_587c7925ea8d9-1.jpg][/photo] [photo=https://peakbook.org/gfx/images/1/a6/overlandscape_20170116_587c7932056ff.jpg/overlandscape_20170116_587c7932056ff-1.jpg][/photo] [/gallery] Søndag morgen var det -13 da jeg våknet. Følte ikke litt for å krype ut av soveposen og etterhvert ta på meg to frysebokser av noen toppturstøvler. Kom meg uansett opp etterhvert og lagde kaffe og suppe. Ikke noe var vått, så kulden plaget meg ikke. Fikk raskt varmen i støvlene og gikk en tur i finværet før jeg kjørte tilbake til Bergen.

Jeg har en Arcteryx Bora 95 liter ryggsekk kjøpt i 2009. Den har sittet som støpt på meg til i sommer hvor vi gikk en dag i regn. Hoftebeltet er så vid at jeg normalt strammer det nesten helt inn.Hoftebeltet ble etterhvert våt og myk, og begynte å gli ned over hoftene mine. Det blir tungt etter hvert når det er bare skuldrene som bærer ca 20 kg. Er det andre som har samme erfaring?

Rottefella BC Magnum vs Rottefella BC Manual, hvilke velger man til Åsnes Nansen og Åsnes Cecilie Skog? Jeg heller litt for Magnum, siden den ser bredere ut?

Etter tre uker i varmen (Frankrike og sørlandet) var det godt å komme hjem til mer normale temperaturer, regnvær og snøklatter på toppene. Det hadde ikke smeltet så mye snø, så kanskje det fortsatt var skiføre på Haukeli? Kone, barn (4 mnd og 2 år), 3 par ski, pulk, bæremeis og akebrett ble stuet inn i bilen, lykken er stasjonsvogn og skiboks! 5 mil hjemmefra, og ti runder med Kaptein Sabeltann-sangen var vi på gamleveien over Dyrskar. Anleggsveien inn til Middyr var sperret av en fonn etter 200 meter. Her startet neste runde i den logistiske utfordringen å ha med småbarn på tur: Mor flytter en sovende Vilde på 4 mnd over i pulken, mens Vetle hyler: "Min pulk, Vilde ikke ligge der!" Vetle bestikkes med rosiner og løfter om å kjøre fort på ski med han i bæremeisen. Etter 5 minutter er vi faktisk i gang, med ett sovende og ett smilende barn, gult klister under skiene(pluss litt på hender og staver). Som de fjellmennesker vi er, var vi anstendig antrukket i shorts, t-skjorte og ingen solkrem under 15 grader og flott sol. Våre ambisjoner var små i dag, vi håpet å kome noen hundre meter innover, før det var tid for pause pålagt av Vetle. Den gang ei! Gutten i meisen synes skilivet var lykke på jord, og det var gøy å se på høye fjell, sauer i solhellingen og fjellene som liknet på rare dyr. Verjesteinsnuten er for eksempel et Nesehorn! Hele 4 km kom vi, uten å ta av skiene en eneste gang, før Vetle synes det var tid for rosa saft og å kaste steiner i vannet. Her måtte han og prøve skiene, og det gikk over all forventning. Pappaen lærte at en gutt på 24 mnd er veldig mye bedre koordinert i føttene enn en på 20 mnd. Vi snudde nå, meget fornøyd over å ha kommet "langt inn i fjellet". Bonus til dere som har lest så langt: Videre innover mot Middyr er det så å si fullt snødekke, og muligheter for lange skiturer til godt inn i august. Tilbake igjen gikk det fortere, og Vetle hylte av glede i nedoverbakkene: "Pappa falle!" - Nei, da får vi så vondt! Oppsummering: 29 mil fra Oslo, 5 mil hjemmefra er det fortsatt masse fin bortoversnø. 8 km med to små barn er luksus! Noen steder vil du nok måtte ta av skiene om en ukes tid, men hva gjør vel det? Og, en ting til: Det er ikke noe som er bedre enn å ha en fornøyd to-åring i meis når man er i fjellet.

Hvorfor ikke kombinere fjellturen med en liten stans på Haukeliseter? Skandinavisk Folktonefestival arrangeres for 2. gang. Ta en titt på Haukeliseters hjemmeside:)