Søk i nettsamfunnet

Når vi var flere på tur i «gamle dager» fylte vi stort sett opp teltet/teltene med folk. Det var flott sosialt sett, men også utfordrende med for eksempel 4 svette karer der noen (de fleste) både snorket og prompa. Når karen i midten måtte ut å pisse i 4-mannsteltet midt på natta våknet jo alle. Det hadde uansett sin sjarm. Et annet aspekt her er at på den tiden var det begrenset utvalg telt å velge i. Økonomi var også en faktor, men kanskje mest at det ikke var en kultur for det. I dag bruker jeg solotelt selv på de fleste turene med andre, bortsett fra turer med egen sønn, samt en årlig tur med en gammel kompis. Synes fremdeles det er flott sosialt. På fellesturer bruker vi som oftest en tarp som det sosiale knutepunktet. Hvordan er det med dere, er det mange som sover alene i eget telt selv om man er på tur med andre? Alltid sover i samme telt med andre? Eller varierer det basert på bekjentskap/familie, sesong eller andre faktorer? Eller kan man nå snakke om at å sove solo nå er en etablert kultur nærmest uansett?

Det er min filosofi, mens andre mener at stor plass gjør at man lettere tar med seg unødig mye stæsj og vekt. Hvor stor sekk du trenger styres mye av størrelsen på telt og sovepose, da. Det nytter ikke med en 45l sekk om du skal ha med et 4p kuppeltelt og fiberpose som holder til 18 blå. Mens 90l fort blir mye dødvekt om du har et ultralett telt og liten dunpose på en kilo tilsammen.

Skoe blir utslitt av antall km og bruk og ikke på hvor gamle de er, når jeg har spasert over 600 mil med toppturer i røft terreng så er det ikke veldig overraskende at det ryker 2-3 par med ultra raptor sko. De har veldig myk såle som slites fort på hardt underlag, og så har de svake hemper som ofte kan ryke vis en strammer hardt til. Hadde jeg spasert lite og på mykt underlag så ville jeg hatt et par i flere år.

Har gått til innkjøp av West System Norge sin største kanotralle, Nordmarka XL. Justerbar bredde, og med god bakkeklaring. Ganske romslige dekk og. Den er nå til modifikasjon, slik at den i første omgang kan brukes som varetralle på fjellhytta, dernest til turbruk langs slep på Hardangervidda, samt kulturlandskap som i Trollheimen. Blir og å teste ut i mer terreng og med sykkeldrag. Ett par dudler til å spenne på hjula, for lettere å komme over myr og fonner, er og en enkel løsning å ha i bakhånd. Mener dette kan være kjekt, for også å få andre ut på tur med vond rygg. Å være litt i forkant av egen alderdom, er heller ikke dumt. Her vist med 95 cm bredde(klarer 75-102 cm) og variant med par staver, men kun for lettere oppaking. Tralla tåler 80 kg, veier 12. Sammenleggbar! https://www.westsystem.no/p/15829/nordmarka-xl (Bildet på nettsiden viser annentype hjulsett enn det jeg fikk. Lik lillebroren Nordmarka, men med 50 cm diameter på dekk.)

Handlet BO Stetind 3 manns UL med skjønnhetsfeil. Som ditt telt, så er det bare noe med fargebadet. Meget godt fornøyd, selv en natt hvor vi hadde stiv kuling rett på.

Endte opp med å gjøre noen impulskjøp da prisene var for gode til å stå over: Fotposer Alfa Overtrekksstøvel til 480 kr - spent på å prøve disse opp mot både Neos Navigator og forsvarets (gamle) fotposer Gummistøvler Viking Terrain II til 315 kr Piggsko Asics Gel-Fujisetsu 3 GTX til 570 kr Piggsko VJ Sarva XERO 5 til 585 kr I tillegg et par-tre Rapala Mini Fat Rap til 69 kr stykket. I tillegg en pent brukt Garmin Fenix 5X Plus Sapphire som skal brukes sammen med Alpha-en til høstjakta samt øvrige turer og trening for 1350 kr. Så når vinteren omsider kommer igjen har jeg i alle fall litt nytt fottøy som skal prøves (har også nytt fottøy til sommer- og høstsesongen om sant skal sies 😅 )

Staver til langrenn Bergans Vengetind HipPack 10 l. Osprey Tallon 18 l. (fylle på en fin fin stall av 🧡Osprey🧡-sekker) GPSmap 65 (supplement til Oregon)

Hei Mine 2 gamle snille huskyer er nå 11 og 12 år og dermed pensjonister og svært late foran en slede! Så jeg har fått 2 ny huskyer. spannhunder i løpsklassen: 30-35 kg, supertrent og umåtelig sterke. De er meget snille, men også meget ville! Og bare en vei: fremover!! jeg har bare hatt dem siden høsten, og de lyder ikke noen kommandoer noe særlig. Ved H/V må de stå og tenke sig lenge om! Det virker ganske komisk, men er upraktisk. Så de vil formentlig IKKE stoppe på noen kommando, hvis jeg faller av sleden. Her må mye trening til! Derfor kjøre jeg nå med et bredt "masteklatrer" belte med en sikkerhetsline (bit klatretau), så lang at jeg ved oppankring kan gå de 3 - 4 m frem og klare liner, når surrehuene har rotet det til. Belte, fordi det tross alt bare er 2 hunder, som nok ikke kan trekke meg (100 kg klassen med klær) og en evt veltet slede. Jeg ville jo nok prøve å få en vanlig 2x2 oppspenning til å fungere. Det bør det også i ubrøytet lende. Ellers 2 i front og 1 + 1?? Jeg kjører en hjemmebygget sprintslede som teknisk er ganske lik Danler sleden (som er en bra slede). Danler har bunnplate, så den bedre kan kjøre i løs snø. Før jeg bygget studerte jeg (industrispionasje) mye RSS sprintsleder. Felles for disse sprintsleder er en "bro" foran, hvor meier/ski kan vippe om en bolt, så skiene kan kantes ved skråkjøring og sving. Jeg bruker et par gamle, lette tur/langrennsski 205 cm som meier. De har litt innsving, så det blir litt styring ve kanting. Jeg gikk for lett vekt ( ca. 10 kg) så jeg har ikke bunnplate og er derfor avhengig av et skuterspor eller tilsvarende. Det er hele tiden tenkt vekt som på sykkel. Så det er 0 bagasjeplass utover å legge en mindre sekk med reservedeler, potesokker, snacks, termos ekstra klær/votter mm. Jg har dog vært på 3 dages telttur med den, da hundene var spreke. Jeg har en "storslede" som jeg er ved å bygge om til "halvtoboggan" dvs med bunnplate ca. 5 cm over meiene. Den består bare av meier, bunnplate, oppstander. Bunnplaten er så ganske (unødvendig) tykk: 10 mm, fordi den visst har vært brukt til passasjer. Jeg skal senere bytte den til ca. 5-6 mm. Det blir noen kg å spare her, for plastmaterialet har ganske stor egenvekt. Jeg vil anbefale å se litt på andre sleder også fx Bjørkis, Oinakka, ( noe rimeligere) google hundeslede. En del brukte på Finn også, men noen der er vrak. "Finnmarksvetterne" har sikkert hjulpet Kasin?? Jeg skal lese om det! Elgen

For å være helt presis: Ja, har en akilles som tidvis krangler. Lenge siden jeg har fått testen den på "langtur", så derfor spent på om den vil tåle 12 mil. Forhåpentligvis går det greit, men hvis jeg halvveis har store smerter er det kjipt å tyne seg igjennom, for så å ha flere uker/måneder med trøbbel i vente. Fram til Haugastøl er det jo greit, men da er jeg jo bare et par-tre mil på vei. Avtale med noen på forhånd er fint. Inreachen er også en god trygghet, men redd for å stresse livet av mine nødkontakter om jeg trykker på SOS-knappen. En annen mulighet kan jo være å sende vanlig melding til nødkontakten via inreach, forklare situasjonen og be de forhøre seg om bistand til uttransport.

Har i flere år hatt lyst på et Pentax K-3 speilreflekskamera, da jeg synes det er kjekt med solide saker som tåler litt vær, og som tar bedre bilder enn mobilen. Titta litt innom på Finn, og kom over et meget pent brukt Pentax K-3 Premium Silver Edition med tilhørende batterigrep (under 2000 eksponeringer). Er visst produsert bare 2000 av disse sølvfargede K-3-ene på verdensbasis, og jeg synes de er hakket stiligere enn de helsorte (smakssak). Visstnok dyrere i utgangspunktet av den grunn. Tilhørende kameraet fulgte også med ubrukt skinnreim som tilhører Premium Silver Edition, og adapter for å kunne bruke 6 × AA-batteri i batterigrepet. To originale batterier var også inkludert, ett i kamera og ett i batterigrep. Har supplert med litt annet småtteri som fjernkontroll, Peak Design Capture Clip V3 og Rollei karbon-tripod med ballhead, og har et lite utvalg med objektiver som skal dekke mine behov en god stund: SMC Pentax-DA 18-55mm F3.5-5.6 AL WR (Weather Resistant) SMC Pentax-DA 50-200mm F4-5.6 ED WR (Weather Resistant) SMC Pentax-DA 35mm F2.8 Limited Macro SMC Pentax-F 50mm F1.7 Blir nok brukt både på jobb og privat fremover, tenker jeg. Synes jeg har fått veldig mye for pengene i det minste!

Diskusjonene her var ikke helt det jeg hadde sett for meg ut fra overskrifta. For å spore tilbake til trådstart, ser jeg at denne tråden er fra 2020. Han jeg skal fram til var nok ikke blitt relevant sist denne tråden var oppe i dagen. Som småbarnsfar så må jeg si at Alexander Read virkelig har truffet meg. Hans lune humor, ekstreme tålmodighet, og lekenhet synes jeg er nydelig å se på. Dette forsterket seg da vi hadde han og Mina på Villmarksaften i anledning Junkerdal nasjonalpark sitt 20 årsjubileum. Der forklarte han en del mekanismer bak dette med å ta med seg Mina / Lilja på tur, og hva de søker etter i turene. Dette var både tankevekkende og inspirerende. Foredraget var så bra, at både min 4 åring og 6 åring, som kom rett fra barnehage og SFO, satt i ro under hele foredraget. Ellers var Monsen en favoritt, men jeg har mistet litt sansen for han. Mulig det er fordi jeg har blitt involvert med han gjennom jobb, på en annen måte enn slik man opplever han på TV

Kort sagt: 3 hunder der en husky er 14 år gammel, en belger er 1 år men operert i skulder og skal ikke ha det tyngste terrenget, en friskushusky på 8 år, meg, og kanskje typen (som hater å anstrenge seg og egentlig bare vil være med på tur fordi han vil vi skal oppleve ting sammen, men som ikke egentlig liker tur). Jeg ser for meg viddelandskap, men det må gå an å campe litt der man er, i tilfelle det blir for slitsomt for en av oss. Siden det er litt begrensa med dog power burde det ikke være for langt, ser for meg 3'ish dager? 🙂 Jeg har vært mye på tur, men ikke i Trøndelag, for da jeg vokste opp bodde vi jo allerede på fjellet, så vi tok bare dagsturer i nærområdet. Hvis noen andre skal på helgeturer utover våren i ulike kule landskap og vil ha selskap av meg og 1-3 bikkjer til opplæring i geografi og turområder, så er jeg veldig gira på å bli med for å bli mer kjent i skauen her! 😁 Bilder av bikkjene ☺️

Måtte sjekke raskt for 2-manns da vårt 3-manns oppleves som veldig lang liggelengde da jeg på 184cm som oftest har sekken i fotenden og fortsatt ikke skaller i motsatt ende, og ja; 2-mannsutgaven er også lang innvendig: Pro-utgaven er i fullpris bare en 1000-lapp billigere enn superligt, men til gjengjeld ca 1,2 kg tyngre. Den tusenlappen hadde jeg personlig ofret. Ville dog uansett sjekket ut kampanje rundt om før telthandler i den prisklassen. Selv 20% monner godt på totalen. Jeg har etter å ha sverget til tunnell-telt i årevis konvertert til Reinsfjell sommerstid da muligheten for åpen dør på hver side gjør noe med gjennomluftingen og sovekomforten sommerstid. Spesielt for oss som bor i midnattsolens rike der det stedvis er vrient å gjemme seg for sol på teltet det meste av døgnet....

Hva jeg anser som lav vekt er relativt til typen tur jeg begir meg ut på. Skal jeg likevel komme med en generell regel så er telt under 2 kg «lette» i min verden, mens telt mellom 2-2.5 kg er medium. Alt over det er tunge telt i min bok, men nå er ikke jeg noen gramjeger heller så jeg finner meg godt i å bære telt på 3 kg dersom typen tur legger opp til det. Å gå 10 mil fordelt over feks 4 dager etterfulgt av å slå leir i feks 5 dager før jeg vender hjemover vil eksempelvis skape et klassisk dilemma for meg og lede til et medium eller tungt telt. Faren for regnvær og mye innetid på leirplassen ville trolig ledet meg til å godta å gå 10 mil hver vei med et telt på minimum 2-2.5 kg i sekken. Romfølelse og plass blir da viktigere enn den ekstra kiloen når jeg går. Hva som konstituerer lett, medium og tungt telt er som du ser relativt. Svogeren min ville eksempelvis kalt alle disse teltene for «tunge telt». Hva er grensene/ preferansene dine når det kommer til vekt?

Såvidt jeg har fått med meg, er primusbensin ett produkt som kan variere en del i hva man får i flasken. Siden drivstoffet er beregnet til å bare bli brent i en primus, er det ikke slike strenge krav til spesifikasjoner som bensin beregnet på bruk i motorer (eks. 4-takt alkylat). Det kan forklare luktforskjellen. Så med alkylat vet man hva man får, med ganske spesifikke krav til innholdet. Men med primusbensin får man bare «noe som brenner» innenfor ett bredt spekter av spesifikasjoner. Begge deler brenner fint i en primus, men bare den ene kan også brukes i en motor.

Jeg har denne 3-14 gram og er kjempefornøyd iallfall. Brukes bare i ferskvann, fisker ikke etter stor laks i elver. Så ikke at den skulle brukes til sjøfiske også.

Har handlet et Barents Trollheimen 3 med skjønnhetsfeil til nær 1/3 prisen av fullpris. Flott telt med masse plass og fine løsninger. Skjønnhetsfeilen er virkelig ingenting å klage på. Bildene viser det fra sin verste side innendørs. Utendørs i skiftende lys et det nærmest usynlig. Gleder meg til å ta det med lenger enn hagen.

Takk for kommentar. Det som morbid nok er ganske trøstende er vissheten om at noen andre faktisk har det verre enn meg når det gjelder angst. Ikke at det hjelper så mye i det daglige, men det gjør noe med evnen til å stå i det, å godta tingenes tilstand. Godt å høre at småprat i hovedsak dreier seg om turliv, det demper nervene i forkant når hytta nærmer seg. Det er også min erfaring på de mange småturene jeg har hatt i nærområdet de siste ukene. Jeg har lært meg visse strategier på mine småturer nå. Om jeg tar meg ut og er sliten når jeg møter folk har jeg langt mindre angst. Det er vel en form for prioritering fra sentralt hold, altså hjernen, kroppens fysiske tilstand kommer først. Takk for linker. Den med matpriser var fin, nå vet jeg sånn cirka hvor priser på tilgjengelig mat ligger. Om jeg tar i og plusser på noen kroner på prisene budsjetterer jeg i alle fall innafor. Jeg har ikke all verdens råd, og det er ganske greit å vite hva ting koster før man står i kassa Som nevnt har jeg en god del utstyr, men jeg mangler fortsatt sovepose og liggeunderlag. Sovepose koster ikke skjorta, jeg trenger ikke 4-sesong pose nå. Jeg er ingen frysepinn og klarer meg godt med en billig pose. Underlag koster mer, har jeg sett. Det er visst kun Exped som gjelder. Noen erfaringer på det? Jeg vil putte kroner i å ligge godt, det er nok verdt det. Gps skal jeg også kjøpe, men må vente til skattefri trygd i juni, det koster fort et par tusen for en brukbar sak. Har sett litt på finn.no. Ellers er det kun småtterier som gjenstår. Det kan kanskje være en ide å følge noen turforslag fra DNT i første omgang? Fra hytte til hytte noen dager før jeg tar farvel med verden og slår opp eget telt. Er det mye folk på slike ruter? En ting; er det maur, edderkopper og annet småtteri over 1000 meter? Jeg har gått mange toppturer, men jeg husker faktisk ikke om det er liv i bakken Jeg takler alt av insekter og småkryp, unntatt edderkopper ... har en greie der, jeg er litt redd dem, for å si det sånn. Mygg og klegg og biller og sånt, det går helt fint, men er det mye av dem oppe i høyden? Finner man ved til bålet over tregrensa? Det er jo ikke så mange trær der så. Kan bli en utfordring med bål kanskje?

Hei! vi har to barn som nå er 3 og 1 år. Vi har lyst til å gå en skikkelig langtur enten neste sommer eller året etter, og har tenkt på Oslo-Trondheim. Noen som har gjort noe lignende og har tips til ruter eller andre erfaringer? Vi tenker å ta oss god tid, 2-3 mnd, og vi er nødt til å ha med sykkelvogn som trilles (men har ikke tenkt til å sykle). Finnes det en tur som hvor det er mulig, som også er fin å gå? Har ikke lyst til å bare gå langs bilvei 😅 Rondanestien utgår vel, men kanskje Pilegrimsferden er et alternativ? Tar også gjerne i mot forslag på andre turer om man har noen ideer. Vi holder til i Oslo. Er turvante, både voksne og barn, men med barna har det mest blitt turer i nærmiljøet i Oslomarka.

Da har jeg kommet til Sandhaug. Tar meg en kaffe her før jeg går videre. Toger mitt går Fredag kl 12:30, fra Finse. Det har vert mye vær hittil. Søndag var min værste dag på tur i hele mitt liv. Jeg gikk i dyp sørpe i ØS PØS regnvær. Skiene var under snøen, stavene gikk halveis ned i snøen, og skiskoene var helt fyllt med vann. Jeg tok inn på Hellevassbu og fikk tørket opp. Heldigvis blåste det som bare juling om natten, slik at all snøen som kom i løpet av natten ble blåst bort og det ble hardt føre på Mandagen. Det ble kanskje min beste dag på fjellski noensinne, selv om det blåste hardt. Jeg vikk vinden hovedsaklig i hekken, og det er helt nydelig. Fant en nydelig teltplass, og slo opp tørt telt og gravde meg ned til friskt overvann og slapp å smelte snø. Dagene som kommer byr på litt av hvert. Jeg bare håper jeg slipper det regnet, det er det aller verste. Jeg går via Dyranut og Kjeldebu, så jeg slipper å dreie mot være som jeg må hvis jeg går via Krækkja.

Takk Andrè ! Planen er å gå "Svensk flørt med Sverige ruten" i starten av Juni. Hvordan er forholdene der da ? Blir 3 dager i Norge og 3 i Sverige cirka. Blir å laste opp på youtube kanalen min "Nordish Wild" !

Hei. Jeg har en Alaskan Husky, tispe på to år. Vi går 100-150km i uken lokalt i Bergensregionen. Hjemme har hunden det ganske fritt. Hun har teppe i buret, men går gjerne inn til en av barna og sover på gulvet, eller kommer opp i sengen min for kos/vekking om morgenen. Hunden sover helst i samme rom altså, og er veldig «knytter til far». All oppdragelse på «hundespråk». Typ: Ved tigging «knurret jeg svakt, før jeg beit henne i øret når hun ikke sluttet å tigge (valp) - hun tigget aldri etter det. Sosialisert med hunder av mange sorter (masse hundegårder), og har fått møte hest, kyr, sau, katt, hjort, gris, etc. … og er lydig som få (får mye skryt av purk etc.). Kommer på innkalling om hun så har tatt etter en hjort i skogen (vi møter de ofte). Hunden har det nokså fritt når vi går i skauen/fjellet og så lenge hunden er ved min side på to innkallinger (plystring) er det ok. Har lært henne dette ved å avslutte enhver tur om jeg har måtte plystre tre/fire ganger. Da har jeg tatt henne i bånd og gått raskeste vei hjem. Samme om turen har vart i 10 min eller 2 timer. Hun lærte bemerkelsesverdig fort. Så ja, hunden har fått veldig mye frihet, men som med barneoppdragelse, under ansvar. Nå skal vi endelig tilbake til min katedral Åsedalen. Meg, hunden, og to døtre. De skal få oppleve hytte til hytte ved å gå trekanten for første gang. 34 km på tre dager, om vi ikke går tilbake til Selhamar for en ekstra natt. Jeg foretrekker å gå med telt, da slipper man mye styr.😅 Typ: kan jeg ha med hund hit-dit-etc. Hunden er vant til å ligge i fortelt eller inni teltet, men dette blir første gang hunden skal sove i DNT’s hytter. Hun er rolig, og bryr seg ikke nevneverdig om at det er andre hunder tilstede (f.eks 3 bur tett i tett på Selhamar). Dette ble alt for langt/mye, men jeg lurer på hvordan en så fri hund skal passe inn i å gå så lenge i bånd, og ikke få sove med far/barna. Kan jo risikere at hun uler/hyler etter oss når hun skal sove, og når hun våkner. Det jeg lurer på er, tar dere med underlag til hunden for å ha i buret? Må jeg overnatte med hunden i en hytte, og barna i hovedhytten? Barna er 9&12 filtered-717B667B-0E52-45A5-8098-7260B3A617F4.mp4 filtered-00A9F6F2-CFD0-4170-8E76-5D07B9F3CE03.mp4 MONK_1~7B899155-3AF2-4624-BE60-82727029D90B.mov filtered-1A502009-B6CE-46EB-9D70-0FD47F0A16BB.mp4 filtered-4A37C2B6-3D3B-46F5-9122-F2369DB78EC2.mp4

Jeg fikk testet stropper og spenner i 3 dager og spennene holdt veldig godt. Det var ikke antydning til at de gled opp i det hele tatt.

Jeg ser Åsnes har kommet med smørefrie fjellski med fellealås for kortfelle: https://www.asnes.com/produkter/waxless/ (Eller er dette gammelt nytt, og jeg som ikke har fått det med meg?) Børge Ousland prøvde en gang ut smørefrie ski som hadde smørefritt belegg under hele skien. Hans erfaring var at dette gav bedre glid enn en kortfell, og bedre grep enn en kortfell på hans type turer. (Kilde: Ekspedisjonshåndoka - Børge Ousland). Jeg går en del i kupert terreng, og der er grepet til fellene bra å ha, men gliden er ikke allverden. Etter at fellene er tatt av blir det en god del renning i unnabakker,, men jeg savner å ha litt grep til å komme meg over små hauger og langs flater før det bærer nedover i neste unnabakke. Jeg tar ikke å smører skiene med festevoks/klister i slike tilfeller fordi at fellene må stort sett på igjen, og det tar tid å smøre og skrape. Å ta feller over festevoks forringer limet mye fortere enn å ta de på en ren ski. Jeg tenker derfor at smørefrie fjellski med fellelås høres helt genialt ut! Man kan bruke kortfellene som før, og når man skal renne nedover har man samtidig godt nok feste til at man klarer små hauger og flater uten at man må på igjen med feller eller smøre skiene! I mitt tilfelle brukes helst tyngre ski til rene toppturer, så litt redusert glid nedover kan godtas om man får betydelig bedre fart på flatene sammenlignet med kortfeller, hvis grepet er godt nok til å være brukbart. 1. Hva er deres tanker og/eller erfaringer med slike ski? 2. Hvor mye reduserer det smørefrie belegget gliden? 3. Hvor bra grep får man egentlig med smørefritt belegg? 4. Hvilke type fjellskiski egner seg bra/dårlig til å ha ett smørefritt belegg? (Amundsen, Nansen, Ingstad, Mountain Race?) 5. Fischer har også slike ski, og jeg har fått intrykk av at deres smørefrie belegg ansees som bra. Vil Fisher være ett bedre valg enn Åsnes i dette tilfellet?

Noen kjappe tanker fra egne erfaringer: Med start på Sota Sæter er det 2-3 harde dager med mye steinur og kupert terreng. Fint å gjøre unna de verste strekkene tidlig på turen. Her er det en fordel å pakke lett, som nevnt. Dropp alt som er unødvendig, vær kritisk til egen pakking. Crocs er genialt til bruk i camp på kvelden og til vading. Ville beregnet minimum 14 dager på turen, når du kommer deg til Finse har du gått deg i form og kan fort knappe inn en dag eller to. Forvent mye mennesker på hyttene i sommer, spesielt på de store hyttene som Fondsbu, Geiterygghytta, Iungsdalshytta, Finse, Sandhaug osv. Dyrt blir det også, så telt er å anbefale.