Vinnerliste

Skulle en tur på Holmshatten Bindal med gutten i dag, men vinden var for voldsom. Gikk i stedet en tur opp i mot Heilhornet. Bjønnstien. Snudde ved myra ca 300 moh. Hadde håpt at snøen bar men det var tunge forhold og tidvis mye vind. Ikke rette dagen for tur men litt dagslys var det no.

Ja, jeg undrer mig alltid over å møte folk med diverse øreplugger i naturen uten kontakt verken med hund eller barnevogn. Perleuglen på den annen side av vannet hører de heller ikke?! Elgen

Hvis årets vinter er noe mal for neste år og du ikke bor langt fra hovedstaten kan jeg foreslå "Østmarka rundt" på egen navigering og tilfeldige rute. Eller bare en større runde i marka-områdene generelt. Det er mye fint å ta av. Jeg gjorde mitt første for meg da "store" solo-eventyr i Østmarka en påske. Minnene sitter fremdeles sterkt. 6 dager, relativt korte dagsdistanser og på den tiden nesten ikke et eneste menneske å se. Det var litt mye snø i liggende igjen i skyggepartiene da jeg gjorde min tur, men sånn det var i år var det vel helt snøfritt i hele Østmarka i april og fullt mulig å gå til fots uten å irritere seg over knedyp snø. Stemingsbilde fra turen, her ved Børtervanna, som isen hadde begynt å slippe opp på:

Ut i Trysil's skoger helgen som var på jakt etter skogsfugl. Fint med frost i bakken så det ikke ble så altfor vått! Snøen kom først i gode mengder på søndagen.

Første tur på fem uker, endelig! Var meldt fint på lørdag, og det ble stjernekart og såvidt frost. Ikke fullt så trivelig vær å dra hjem i i dag, men angrer selvsagt ikke på at jeg dro. Godt å komme hjem til varm dusj og tørre klær. Som vanlig gikk turen innover fra Maridalen. Vanligvis er det mange syklister i Maridalen i helgen, men i dag så jeg ingen, skjønner ikke helt hvorfor...

Jeg beholdt mitt gamle telt også kjøpte jeg meg et Barents Finse Polar 4. Bedre plass enn i Helsport teltet og ca. samme vekten. Er jo Helsport folkene som står bak merket. Med 2 telt har jeg fleksibiliteten til å velge når jeg skal på tur.

Ikke en nylig tur akkurat, men gode minner. I påsken 2013 var jeg på tur opp mot Skaget i Øystre Slidre. Føret var fantastisk og vinteren var snørik. Parkerte på p-plassen ved oppkjøringen til Kjølafjell, som er så langt man kommer inn med bil på vinteren, og gikk inn derfra. Skareføret gjorde turen veldig behagelig med pulk. Første overnatting ble nedenfor Skagstrøne og andre natten på oppe på Skagstrøne. Husker natten som relativt kald med temperaturer ned mot -20. Fine temperaturer for gode fotoforhold og fint lys. Bildene taler for seg selv.

Veldig! Brukes ofte på tur! Mest til rundstykker og pizza, men også feks lasagne og annet.

Hvis noen har en polarhund som røyter og setter pels til avtalt tid så er jeg veldig interessert i å bruke den til avl 😛

Votter er forbruksvarer for min del, har opptil 100 turer på vinteren. Og disse Norrøna Arktis Gore-Tex Mittens Ousland Edition, har lenge stått på ønskelista. Men er ute av produksjon og ny pris er 3999kr🤢. Men har hatt en ønsket kjøpt annonse på finn i laaaang tid. I dag fikk jeg napp! Til finn pris🤩

På vidda er stillheten en av de fastboende, og i dag går jeg ut for å håndhilse på den. Jeg lar den føre meg hvor den vil; reker hit og dit uten mål og mening, bare for å se hva som hender.

Stillheten som ensom postjeger har gitt meg naturopplevelser som overgår alt annet jeg har opplevd i naturen. Det at jeg har beveget meg ut i marka mens det enda er mørkt, og så satt meg ned for å vente på dagslyset, har lagt tilrette for intense opplevelser. Å se de første fuglene begynne næringsøket, svarttrosten er alltid først, og faktisk oppleve ( en gang) at den lander på capsen. Å oppleve uglen, som tydeligvis trodde luedusken min var noen snadder til frokost, der den så vidt viste over steingjerdet jeg satt ved. Heldigvis så den tidsnok at det som var under luen var større enn den kunne svelge. Hadde den hadde satt klørne gjennom luen og inn i skalpen min den gangen, ville kanskje ikke gitt meg hjertestans, for jeg var en ung mann da, men truseskift kunne vært nødvendig. Å oppleve reven i grålysningen bevege seg med nesen mot bakken langs steingjerdet jeg sitter ved, og nesten gå på meg før den støkker til og forsvinner i mørket. Grevlingen er også ute da og leter etter mat da. Og andre dyr også. Det sies at når man setter seg ned i naturen , vil det etter 30 minutter være som om man aldri har vært der. Å være spøkelse i skogen vil gi gode opplevelser. skremmer livet av meg når den dukker ned mot strikkeluen min

Damtjern på Krokskogen nå i kveld 🤩, Tilnærmet helt nedsmeltet, har fin overflate -1 ° og måneskinn! Nesten ikke til å skjønne, men det må ha tørket opp i all vinden. Alle steder jeg gikk/målte var isen farbar. Se iskart.no og Skridsko for mer info. NB: Mye bulder og brak i isen, så den legger på seg. IMG_5994.mov Marmoris.

Helt uenig. Selv om det hadde vært juridisk innenfor så er det moralsk feil. Nå var prisen så hinsides feil at det heller ikke var juridisk innenfor. Og det er jo åpenlyst for absolutt alle at dette var en «IT feil». Også de som forsøkte å handle. Ikke prøv å si noe annet. Den var ikke «mistenkelig lav». Den var åpenbart feil. «bevisst luretilbud»? Det tror du ikke på selv engang. Og det viser jo dialogen her før flere forsøkte å kjøpe også. Det er ikke snakk om at man ikke vil bruke sin «dyrebare tid» (really??!!) på oppdragelse av selgere. Det handler om at de aller fleste har et moralsk kompass som gjør at de i stedet for å forsøke seg på tull og tøys heller hadde brukt 10 sek på å sende de en epost om at de sannsynligvis har en feil på nettsiden. Dette blir bare latterlig.

Jeg ville tenkt meg om to ganger. Du har prøvd å lure deg til et par sko for 1,- NOK på linje med et par andre her inne. For å sitere Atle Antonsen.... Ta dere sammen!

Det synes jeg bare du skal droppe. Det er også et moralsk aspekt her. Dette var åpenlyst en feil, og det man burde gjort var å tipse de om feilen i stedet for å forsøke å lure seg til et par gratis sko.

Tropp 4 hvor de i årets sesong har makkerpar, med en forelder og et «barn» har mye fine innblikk i tursammenheng. Kanskje ikke «far» alltid skal starte bålet og «mor» navigere! Link til årets motivasjonstale Det er helt rørende å se hva kaptein John Hammersmark faktisk kan få til! 🤩 Jeg tror det blitt et nytt uttrykk: «fløtt, deg jeg skal sage»

Og jeg som skrev i hva har du ikke kjøpt-tråden at jeg ikke skulle kjøpe Omnilite Ti. 🫣

Funker som bare rakkern det. Omnilite kan justeres meget lavt på bensin hvis man vil. Det tar litt tid å finne effekt-sweetspoten for de beste resultatene med Hajkaen. Middels minus effekt er vel det jeg har hatt best hell med.

Digresjon: Denne sammenligningen kan funke som en "grovsortering", men jeg tror det er mye å hente i "premium" dunprodukter der materiale, kammere, søm og passform er lagt flere tanker bak under produktutviklingen og ikke minst håndverket under produksjon. Dårlig passform og hette kan være nok til å gjøre den jakka som "på papiret" mht. FP og fyllvekt scorer best kan være en "kaldere" jakke enn en med "dårligere" spesifikasjoner. Selvfølgelig er dette nesten umulig å vite noe om på forhånd, siden det ikke finnes noen standard for testing av isolasjonsplagg (??) sånn som man har på f.eks. soveposer. Det hadde vært noe!

Første fyllik til sydpolen - vi som er vokst opp med KLM, fikk oppleve mye artige klipp. Sikkert ikke helt politisk korrekt i dag.🙈 Ut i vår hage- Sydpolensekpedisjon Det er et tilsvarende innslag i programmet ut i vår hage «Sydpolensekspedisjonen.»🫣 Av gode egenskaper de har er: Vant til å fryse Greie seg med lite mat. Finnes det flere slike? Noen som skal til Nordpolen?

Amundsen light er i nettbutikken til oslosportslager. De finnes i lengdene 180 og 200, er produsert 100 par. Koster 6 lakser.

Jeg må innrømme at terskelen for å ta med folk på tur – spesielt skøyteturer jeg arrangerer – har blitt betydelig høyere. For å bli med på de litt mer avanserte turene krever jeg nå at folk har tatt kurs og vært med på en begynnertur før de får være med på en viderekommen tur. Det er som regel på disse viderekomne turene at den viktigste læringen og kunnskapen blir overført. Resultatet er dessverre at flere heller går alene, ofte med for lite kunnskap. Men som turleder kan jeg ikke ta den risikoen. Jeg må fylle ut både risikoanalyse, dynamisk risikoanalyse og andre skjemaer, og i tillegg er god turutlysning og ferdaråd helt avgjørende. For min del er det viktig at kunnskapen jeg sitter på blir overført til yngre generasjoner. Vi «gamle» (de over 50) har mye erfaring, men i noen tilfeller er vi i ferd med å gå litt ut på dato. Vi vokste opp på en helt annen måte, med mye fri lek. Nå ser vi mange som har svært liten basiskunnskap, og kombinasjonen av dette og lite selvinnsikt… ja, det er krevende. Vi har skapt noen generasjoner av barn, ungdom og unge voksne som ikke er vant til å tenke selv. 🫣🙈

Denne saken er jo så langt bare en sak hvor noen har vert villig til å ta det for retten, ikke en sak hvor noen faktisk har blitt kjent ansvarlige. Samtidig som de som tok det for retten har blitt pålagt å betale saksomkostninger. Og dissensen er jo som andre sier en meddommer uten juridisk kompetanse. Men hvis det ankes til en høyere instant kan ting bli intressant med tanke på å få avklaringer opp mot ansvaret man egentlig har som turleder. Som i det hele tatt kan gjøre ting mer ryddig.

Rasteplassen ved FV714 Våvatnet (veien til Hitra) og gå innover mot Omfjellet. Det er forsåvidt bedre parkering et par hundre meter lenger vest i krysset FV714/KV6432, men bedre å starte med pulk fra rasteplassen. Innbyr ikke på en lang ekspedisjon, men det er ikke alt for bratt opp i starten (regner med du har investert i langfeller?). Man runder vanligvis på vestiden av Novaberget og så blir det litt nedover på et myrområde hvor det er fint å telte og så kan man ta seg en utflukt uten pulk til Omnfjellsvarden Vekta i Selbu, inn mot Prestøyhytta og Skarvan Ongdalen inn fra Steinkjer. Stor utfartsparkering på østsiden av Lustadvatnet. Som oftest skuterspor mot DNT Setertjønnhytta/Skjækervatnet, derfra kan man labbe inn i Skjækerfjella (Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Storli gard / Bortistu Gjestegård eller Bårdsgården i Storlidalen. Trollheimen. Fjell i alle retninger, kanskje snillest pulkterreng innover Tovatna. Skiløypen inn mot Tovatna har kanskje Norges beste skiløypeutsikt.. Trolltindvegen opp fra Jordalsgrenda litt vest for Sunndalsøra. Parkeringen ligger på snaufjellet. Det bruker å gå skiløype opp til Nordmørsskaret, men man får nok litt mer privatliv inn mot Erstadbotnen, siden det er mange som skal på Trolltinden og Ryssdalsnebba når det er finvær. Det er litt bratt å kjøre bil opp der, så sjekk Trolltindvegen og/eller Trolltind Veglag på Facebook for føremeldinger. Fra Kvikne så kan man kjøre et stykke opp i lia mot Ydalen til en vinterparkering, derfra går det skiløype til nasjonalparkgrensa (Forollhogna NP) Det skal visstnok gå an å kjøre opp fra Nåverdalen mellom Innset og Kvikne også til en parkering hvor det starter litt skiløyper som går mot nasjonalparkgrensa, der har jeg ikke vært vinterstid. Innst i Stordalen i Meråker kan man parkere ved DNT Bjørneggen og labbe inn mot Skarvan og Roltdalen nasjonalpark eller sørover mot Sylan. Mellom Røros og Brekken kan man kjøre opp mot gården Pantslåtten og parkere et par hundre meter før denne. Her kan man gå en liten rundtur i delvis snaufjell og delvis glissen bjørkeskog. DNT Marenvollen ligger der inne Feragen, også mellom Røros og Brekken, her kan man parkere der Ljøsnåvollveien starter. Rundt en mil inn til Ljøsnåvollen på snødekt grusveg. Ljøsnåvollen er ikke DNT, men er betjent husvære om sommeren og de har en åpen ubetjent del om vinteren. Videre sørøstover i Femundsmarka nasjonalpark går man i skjæringa mellom bjørkeskog og snaufjell Det var det jeg kom på i farten som blir nærmest Trondheim. Dovrefjell kan forresten være vel avblåst om vinteren og litt kjipt å trekke pulk i, så lurt å sjekke føret her. En alternativ parkering til Hjerkinn er Grønbakken en liten mil lenger nord. Stor utfartsparkering på østsiden av E6.

View 2 blir litt i en annen type igjen enn disse tunnel-ish enmannsteltene imo. Det er et flott telt, og vi har det i boden selv (selv om det ikke blir brukt kjempemye). Hvis jeg skulle foreslått et annet telt, basert på de trådstarter nevner ville jeg heller foreslått Abisko Lite 2. Der får du et stormdyktig tunneltelt, som også egner seg på vinterstid på rett rundt 2000g. I det får man som solo-vandrer plenty med plass. Dog om man er høy ville jeg ikke brukt så høye liggeunderlag med tanke på den sittende takhøyden. Vi (2+hund) gikk Norge på Langs med et Abisko Lite 3 i år og det var det helt rette valget for balansen mellom noe man kan stole på i de fleste forhold, god ventilasjon, plass og vekt.

Kan noen ha laget den selv av en Helsport sovepose?

To netter i samme leir i nærområdet. Temperaturer på 12-20 kuldegrader. Gikk fem timer på fuglejakt med rifla på ryggen, først i skogen og så på fjellet, men kom tomhendt tilbake til leir hvor hundene lå og dorsket. Unghunden er blitt habil pulktrekker. Valpen skal få prøve seg snart. Gamlemor virker glad for å slippe denslags.

At den er slappere, enn ei ny billig-lykt, er ikke nødvendigvis så rart. Teknologien har gått framover. Så, om den har blitt dårligere, synes jeg ikke er så lett å si noe om, utfra sammenligningen. Jeg har led-lykter som er, minst, 12-15 år gamle, som jeg oppfatter som, i hvert fall tilnærmet, like gode i dag, som da de var nye.

Lure til seg? Hvor har du det fra, og når ble du så moralsk? Det er lett å sitte bak et tastatur og anklage andre, men jeg regner med at du gjerne handler på salg som alle oss andre. I denne saken så skrev @Kjell Iver at dette var noe de (butikken) hadde gjort før Det lå fra min side derfor en forståelse av at dette kunne være en taktikk denne butikken bruker for å bli kvitt restlager. Nå har butikken trukket salget og betalt ut mitt utlegg, så da tenker jeg den saken er ute av verden.

Ja, ja. Enig blir vi ikke, og det er greit. Og for ordens skyld, jeg er helt enig i at de som har bestilt denne varen burde være åpen for muligheten at dette var en feil, og at de ikke kan forvente å få varen til den prisen hvis det faktisk skulle vise seg å være feil. Derfor skriver jeg også at en klage i denne sammenhengen bør være motivert av å få selger til å skjerpe seg, ikke for å oppnå egen gevinst på noen andres feil. Så vidt jeg forsto på en tidligere kommentar så var det ikke første gang denne selgeren hadde det samme tilbudet, eller feilprisingen. I så fall er det enda mindre grunn til å mistenke feil, og enda større grunn til å varsle at kvalitetskontrollen deres ikke holder mål. Såpass grove feil som dette er veldig lett å fange opp før publisering, så det finnes ingen unnskyldning. Og hva skal egentlig til for å si at en pris er opplagt feil? Hvis dette er en vare som de sliter med å bli kvitt, så hvorfor ikke dra til skikkelig og få litt oppmerksomhet på kjøpet? Noen hundre kroner er uansett en billig måte å kjøpe oppmerksomhet. Og det funket jo, hvis man skal bedømme utfra responsen her på forumet. I sommer skulle jeg kjøpe bussbillett fra Otta til Gjendesheim på EnTur-appen. Jeg prøvde flere ganger, for prisen jeg fikk på 10 kroner var i mine øyne en såkalt opplagt feil. Og en feil jeg ikke hadde noen intensjon om å utnytte til egen vinning, men etter flere forøk, med både utlogging, restart av telefon m.m. så mente jeg at min "due dilligence" var ivaretatt, og at jeg hadde forsøkt så godt som det kan forventes å få betalt riktig pris. Nå viste det seg til slutt å være en sommer-kampanje, og at prisen var helt rett, men det skjønte jeg ikke før jeg satt på bussen og så reklameplakaten ombord.

Dette kameraet har DX format og dermed optikken også antar jeg. Et søk på nettet viser at Nikon Z30 er det som er best egnet for video formål med DX format. Vær obs på at da trenger du en FTZ adapter mellom optikken du har og kamerahuset. Jeg benytter optikk med F fatning på mine Z6,er via FTZ adapter og det fungerer utmerket. Alt fra manuell AI til AF-S autofokus optikk. https://www.nikon.no/no_NO/product/cameras/mirrorless/z-30 https://www.nikon.no/no_NO/product/cameras/mirrorless/z-50

Jeg så ikke før nå at dette var en gammel tråd. En annen gammel tråd tar for seg Pro vs Extreme. Der skriver @Marius Engelsen at det er små forskjeller mellom de to. Hvis det stemmer så vil kanskje hans tips om doble stenger og nye stangkopper være tilstrekkelig? Stormmatter tror jeg ikke er veldig viktig, men om man vil ha det så kan jeg ikke se for meg at det er veldig vanskelig å sy på selv om man finner ut at man trenger det. Jeg ville ikke latt mangel på stormmatter stå i veien for en vintertur rundt Finse.

Har ett par slike stående som venter på å bli testet enda, mangler bare tid til å ta de med på tur, virker som veldig fine og raske fjellski, men litt smale om det blir dyp snø vil jeg tro, har som sagt ikke fått testet enda. Men for de som bor i Oslo så hadde de noen par stående for salg hos Oslo Sportslager sist jeg var innom, så kan være verdt turen om man er på utkikk etter ett par raske fjellski.

Ser litt på de tekniske målene som Allak 2 er oppgitt på, mtp høyde og muligheter for fyring med primus. Er ikke veldig mye fortelt på Allak 2, kun 70 cm. Dette kombinert med skrått tak (litt ovalt?), som kan føles klaustrofobisk. Sett i lys med samme erfaring du har med FH X 3 (Fjellheimen). Kjøpte meg LY 1 tidligere i høst som har større fortelt enn Allak 2, som jeg følte funka bra, men kunne ikke tenkt meg mindre fortelt av den grunnen. Tunneltelt er også mye bedre å fyre primus i er min erfaring. Fyra en del da jeg testa LY1 og hadde forventa at det skulle bli badstu varmt, men det ble det ikke, selv om temperaturen var rundt -5 til 2 grader. Liker heller ikke å fyre i innerteltet, men på tur i fjor med temperatur ned mot -30 grader, så måtte jeg gjøre det i mitt FH X3 for å få noe lunde varme. På lengre turer og blå kalde dager under minus 25, vil jeg vurdere å ha med to primuser for fyre med. Da trenger man plass , Ser en del filmer på youtube. Dette med fyring av primus i telt og tunneltelt føler jeg er veldig norsk og muligens skandinavisk. Ser mann på amerikanske/canadiske og til dels britiske som drar på tur vinterstid, er dette med fyring i telt fy/fy. Skal man ha varme i telt, så er det telt med vedovn som gjelder. Sett filmer hvor gutta sitter utenfor teltet i 20 blå og koker vann og tilbereder mat på gass. Har den siste tiden sjekka en opp en del telt og hva som finnes der ut, er det snakk om tunnelt telt over dammen, er det stort sett Hilleberg telt. Allak 2 er nok tenkt på et slik marked og funke for oss i Norden som ett sommertelt.

Første uka i april. Nokså vanskelig å spå så langt frem i tid. Skal du planlegge turen allerede nå, vil jeg ha satsa på kystnære strøk og tur hvor du ikke går høyere enn 200 moh. Påsken ifjor var nokså begredelig og tur mulighetene på barmark var enorme. Snøen begynte å forsvinne allerede i slutten av mars. At det blir slik i år også, er toppen 50/50 om du er heldig. Ikke uvanlig med at det kan bli både kaldt og komme mye snø i starten av April. Skal du på barmarks tur i starten av april og har behov for å planlegge, så ville jeg heller satsa på sør-Sverige, type mye sør for Jønkøping. Her kan våren komme ett par uker før Østlandsområdet. Pluss det er bare noen timer kjøring fra sentrale strøk i østlandsområdet.

Hmm..jeg må nok puste med magen her, jeg kommer nok ikke til å investere 50 store med det første , men jeg skal absolutt sjekke litt rundt. Nå har jeg jo fått et par ord inn i vokabularet, RTX og Ryzen, det er da noe, hehe

Selv har jeg eid både Snota 1, Stetind og Unna. Snota 1 har sine lure løsninger, men det var et mareritt å finne plass å slå det opp mtp alle bardunene som må brukes for å få det stramt. Samtidig er innerteltet på Snota 1 akkurat bredt nok til liggeunderlaget mitt samt at jeg er av den større typen. Dette resulterte i at både jeg, liggeunderlag og sovepose stadig var i kontakt med veggene som igjen førte til fuktig sovepose og liggeunderlag. Det å komme seg ut av Snota teltet er heller ingen grasiøs oppgave. Det fine med Snota er det store forteltet du får selv med lukket yttertelt. Unna er for meg et allround 1-mannstelt, funker til alt uten at det er perfekt på noen punkt. God takhøyde, særdeles god plass innvendig, lett å sette opp hvor enn du er, tåler en trøkk og du kan lage et lite fortelt om du vil. Minuset er jo da så klart at det i utgangspunktet ikke er noe dedikert fortelt. Kunne vært noe bedre lufting til de varmeste sommerdagene (om du vil ligge med lukket duk). Åpner du teltet helt på en godværsdag på en plass med utsikt så har du det rimelig bra. Stetind 2 er teltet jeg vurderte til å erstatte Unna teltet mitt (når Snota 1 ble solgt videre), men etter å ha prøvd det så fant jeg ut at Unna blir mitt 1-mannstelt og jeg kjøpte et Stetind 3 for de koslige turene med bra folk. Konklusjonen min: Ja det finnes kanskje telt som er bedre, avhengig av hvilke kriterier du har, hvis du ikke er HELT avhengig av et stort fortelt med masse plass så er Unna fra Hilleberg et særdeles godt valg som vil gi deg mange fine turer i flere tiår fremover. Ønsker du derimot noen dedikerte fortelt, flere innganger etc så ville jeg sett på Stetind.

Alto er godt nok 3 cm højere på midten, men er så 5 cm lavere i hver ende, længde på innertelt er den sammen. jeg syntes romfølelse i teltet er bedre i Abisko end Akto, prøvede begge i butik før køb, jeg havde dengang et 10 cm højt ligge underlag og der er de 5 cm i hoved og fod ende en stor forskel. har forsøgt med en lille skitse, den røde streg er Abisko og den hvide er Akto.

Stasjonær er i alle fall mitt foretrukne valg. Men jeg har sett litt på laptop,er til formålet som jeg kan ha med meg når jeg er på reise og jeg ser at det lett går med 25.000,-. Jeg bygde stasjonær selv. Det vil si min eldste gjorde dette siden dette er utenfor mitt kompetansefelt. Prislappen kom på 37.000,-. Så kommer det en god skjerm i tillegg som helst er kalibrert. Der går det for 10.000,- alene. Sjekk hva som ligger på finn.no før du investerer.

Det er det! De står i hjørnet her, var på foredrag med ham på tirsdag. Ref Honorificabilitudinitatibus Tråden og Fjellsportkveld - AK Teigland til Sydpolen Men er vel mer herda snø på Sydpolen. Dit har jeg ikke budsjett til å reise (koster røft 1 mill🤢)

Jeg er veldig opptatt med å prøve å lære bort den kunnskapen jeg har til yngre generasjoner. Men er ikke helt enkelt. Veldig dumt når en tur ender opp med at det er «Bilde» som er viktigst! Vi som kjører MC på både bane og grus, opplever veldig mye som aldri blir lagt ut. Vi har fokus på øyeblikket, og utstyret gjør at det er relativt tungvint å lage noe fornuftig innhold uten at du må jobbe mye med det i etterkant. @tshansen sin YouTube kanal er verdi en titt!

Kjøpte ikke primus omnilite ti «kit» selv om det viser seg at jeg får en god pris, 2000, gjennom jobben. Jeg har to msr-brennere fra før. Selv om det hadde vært «digg» å lette 150 gram så får jeg vente til msr-brennerne tar kvelden. (Jeg tar nok kvelden før dem. Ikke at jeg merker 150 gram mindre i pulken uansett)

Hvis du ikke allerede har handlet så er Tarptent Double Rainbow DW et svært godt alternativ. Veldig god plass innvendig, to vestibyler, mulighet for å gjøre det selvstående (med enten vandrestaver eller ekstra stenger fra produsenten), og veier 1,2kg. Prisen er også svært god ift hva du får (439USD + 50USD i frakt og 25 % norsk moms). Der har du også "porch mode" som gjør at du kan gjøre om vestibylen til en Tarp, for å få litt skygge eller når det regner. Den er ganske fin å bruke. Det er et godt design-trekk ved teltet at du bare må ha flat mark på arealet som bunnduken dekker, slik at arealet som vesibylene dekker kan være litt skjevt - ettersom vestibylen "svever" over bakken. Ikke alltid lett å finne teltplass i Norge. Har selv fire telt fra Tarptent (Notch Li (620g), Double Rainbow DW (1,2kg), Stratospire 2 (1,2kg), og Arcdome 1 (1,6kg)), og er utrolig fornøyd med alle som for meg har hver sin bruk. Skulle jeg bare hatt ett av de gjennom 3 sesonger (ikke vinter) ville det vært Double Rainbow DW. Her er en set-up video, og det er fra 4:13 (fly first) som er den mest relevante - selvom man kan ta av ytterduken for å kikke på stjerner også; Det tåler en god del vind - se bl.a. denne videoen hvor eieren har Dyneema-utgaven og carbonstenger (jeg anbefaler aluminium 9,3mm). Han har ikke forsterket teltet med vandrestaver slik man kan når vinden drar hardt til; .

Del 1: Besettelsen!En gang på slutten av nittitallet hang jeg og mine «homies» i skogkanten og smugrøykte ved ei gammel hytte det visstnok spøkte i. Til vår store glede fant vi et gammelt Vi Menn-blad – sånn var det den gangen: Du kunne gå ut i skogen og finne blader med nakne damer og det som verre er. For en æra. Mellom en annonse om en massemorder og ei erotisk novelle sto det en artikkel om et bortgjemt fjellvann på Sunnmøre. Ørreten der skulle visstnok være i størrelse dobbelt D – og helt uten silikon. Jeg måtte dit. Det ble en besettelse. Årene raste forbi. Søvnløse netter. Tips som ledet til ingenting. Tvilsomme møter i bakgater som luktet gammel urin. Og alkohol. Masse alkohol. Jeg holdt på å gå under. Men en dag skjedde det: en SMS fra et uregistrert kontantkort. Kun koordinater – og ett ord: Vi Menn-vannet. Vi menn-vannet. Bildet er AI generert.Del 2: Rekrutten! Etter å ha sett altfor mange dårlige skrekkfilmer, var det helt uaktuelt å dra alene. Derfor rekrutterte jeg Guttorm – evig optimist og akkurat passe naiv. Han ble straks gira på opplegget og sverget at han aldri skulle røpe beliggenheten til Vi Menn-vannet. Vi avtalte å møtes 27. september klokka 08.00 sharp. Da vi endelig var klare til å gå, dro Guttorm fram en caps med påskriften «I ❤️ Latinas». I alle dager. Han forklarte fortvilet at det ikke var et bevisst valg – «nei asså, berre nåke gammalt eg fann i boda – skulle kastast. Fann ikkje turcapsen, så eg tok den her.» Når jeg så på de uskyldige dådyrøynene til Guttorm, kombinert med den milde Lepsøya-dialekten, skjønte jeg at han snakket sant. Den kombinasjonen var umulig å stå imot, og knakk til og med en kynisk jævel som meg – jeg bare måtte tro på ham. Likevel… en caps med «I ❤️ Latinas» – blodharry, ja. Men med tanke på turens Vi Menn-tema? Innafor. Så vidt. På vei opp fjellet traff vi en barnefamilie på søndagstur. Jeg har aldri sett Guttorm så rask på labben; før jeg rakk å si «Latinas», var capsen borte fra hodet og plassert trygt i sekken. Der ble den værende resten av turen. Bildet er ikke AI generert, dessverre. Del 3: Kan det være her? Fire timer senere sto vi og speidet ned mot et mørkt vann som lå som ei gryte tett inntil en bratt fjellvegg. Her var det bare skygge – sola slapp ikke til. Et kaldt gufs krøp nedover ryggen. Vannet lå der – mørkt, stille, bunnløst. Et sted som ikke akkurat inviterte til besøk. «Kan det virkelig være her?» sa jeg til Guttorm idet jeg trykket en dobbelposesnus under leppa. Guttorm så skeptisk ut. Plutselig skvatt vi til av en lyd som brøt stillheten brutalt. «I helv…?!» ropte jeg.«Hjort i brunst!» svarte Guttorm kjapt – og det var mange. Fra høyden vi sto på kunne vi se minst fire hjortedyr i bjørkeskogen på andre siden av dalen, og det hørtes ikke ut som hjorten var spesielt begeistret for besøk av mennesker. Men det var ingen vei tilbake nå. Vi snek oss ned mot vannet – og håpet på det beste. Fotograf Guttorm KjærstadDel 4: Fiasko!Det er ingen overdrivelse å si at tenningsnivået var skyhøyt da det første kastet skulle tas. Tankene raste gjennom hodet: Har jeg endelig funnet Vi Menn-vannet? Skal flere års lidelse endelig ta slutt? Nå gjelder det! Sluken lander med et tilfredsstillende plask, og det tar ikke lang tid før det strammer i sena. «Fisk!» roper jeg til Guttorm. Kan det virkelig skje nå? Men så … «Dette er den slappeste kilosørreten jeg har kjent noen gang.» Og det stemmer. Når jeg får den opp, viser «kilosfisken» seg å veie 200 gram, være tynn som ei flis og generelt usjarmerende. Vi prøver noen kast til. Ingenting. Fadesen er et faktum. Vi går slukøret tilbake til teltene. Nå må det drikkes hardt for å komme over skuffelsen. Fiasko! Del 5: Kanelsnurrmysteriet!Da vi kom tilbake til teltene, så vi – til vår store forskrekkelse – at det lå én kanelsnurr oppå duken på hvert vårt telt. Noen hadde vært der. Var det en advarsel? En hilsen? Ikke godt å si. Guttorm tok naturligvis på seg oppgaven med å smake først. Han tygde lenge. «Neiss, den smakte heilt vanlig,» sa han. Ingen tegn til forgiftning heller – i hvert fall ikke umiddelbart. Jeg likte det ikke. Var dette et tegn på at vi var på riktig sted? Eller et tegn på at noen fulgte med? Uansett fikk jeg en dårlig magefølelse. Guttorm fikk spise min snurr også, hvis det skulle være lov å si. Jeg tok ikke sjansen. Aldri hadde jeg vært så skeptisk på grunn av en kanelsnurr. Men én ting var sikkert: Vi er ikke alene… Guttorm går slukøret tilbake til leirplassen.Del 6: Når alt stemmer!Natta ble lang. Jeg sov dårlig. Hver gang jeg duppet av, våknet jeg brått av at jeg ropte «Kanelsnurr!» Jeg holdt på å tørne. Neste dag dro vi tilbake til det angivelige Vi Menn-vannet. Vi måtte gi det et siste forsøk. Det ble mange resultatløse kast, igjen. Tvilen meldte seg. Hadde vi blitt lurt? Hvem sendte egentlig den meldinga? Og sist, men ikke minst – burde Guttorm ta på capsen igjen? Men så skjer det noe. Vinden stilner. Et svakt trekk kommer fra sør, som en varm eim av sigaretter og alkohol. Stillheten legger seg tett over oss – til og med hjorten er stille. Så bryter sola gjennom skylaget. Skyggene trekker seg tilbake. Alt som var grått og kjølig får plutselig farge. Det som nettopp virket kaldt og uvelkomment, blir varmt og vennlig. Det er som om noe klikker på plass; forbannelsen som har ligget som et tungt slør over oss, slipper endelig taket. Magien treffer oss. De neste minuttene kommer vi aldri til å glemme. Ørret på seks hekto. Sju hekto. Åtte hekto. Ni hekto! Alt i løpet av tjue minutter. Og til slutt – en helt nydelig ørret på 1,1 kilo. Tatt av meg, selvsagt. Idet skylaget legger seg igjen og sola forsvinner bak fjellveggen, er det kalde trekket tilbake. Fargene forsvinner. Som om ingenting har skjedd – mørkt, kaldt og uvelkomment. Ikke en lyd. Ørretbonanzaen er over. Vi er stille. Ingen sier et ord – helt til Guttorm klarer å stavre fram noen få, velvalgte setninger: «Ka i helsikkens skjedde der?» Vi fant Vi Menn-vannet. 1,1 kg. Fotograf Guttorm Kjærstad 9 hekto! For en K-faktor! Fotograf Guttorm Kjærstad 8 hekto, prakteksemplar. Fotograf Guttorm KjærstadDel 7: Over og ut!For en opplevelse dette har vært – på tide å vende hjemover. Da vi kom fram til bilen, stoppet vi brått. Midt på panseret lå det en kanelsnurr. I helsikke… noen hadde vært her. Hva prøvde han (eller ho) å fortelle? En advarsel? Likbleike så vi på hverandre. Vi ble enige om at Vi Menn-vannet aldri skal besøkes igjen. Det fikk bli med den ene gangen. Kartet brennes. Alle spor på mobilen slettes. Vi fant Vi Menn-vannet, men det hadde sin pris. Etter flere års slit og besettelse satt jeg igjen med en tomhetsfølelse – som et arr i sjela. Alt jeg hadde gått glipp av, og alt jeg hadde neglisjert på grunn av denne forbanna fiskedrømmen – barna, fruen, venner, huslånet, jobben – alt kom plutselig tilbake til meg som en bølge av dårlig samvittighet. Guttorm hadde skjemt seg ut med den helsikkens capsen, og vi hadde nesten blitt overfalt av en hjort i brunst. Sist, men ikke minst: kanelsnurren. Hvem den syke kanelsnurrjævelen er, forblir et mysterium. Over og ut. Se hele artikkelen

Jeg har tre dager til sammen i skisenter med ski på bena. Den ene gangen med Åsnes Rago (forgjengeren til Amundsen). Ellers har jeg bare stått på snowboard i skianlegg. Som fjellrypejeger har jeg vært i nokså heftig terreng med vanlige fjellski, men så har jeg vokst opp med ski på beina. Jeg er fundamentalt uenig med vennene dine som sier at du må stå 1-2 sesonger i skisenter. Ja, et par turer for mengdetrening og trygghetsfølelse - helt topp hvis du bor i nærheten og har mulighet, men det er ikke noe must. Siden du skriver at du har fjellski ville jeg bare begynt med å bruke de. Øk vanskelighetsgraden. Dra på tur med fjellskiene, for å kjøre nedover. Oppsøk kupert terreng. Det gjør jeg stadig vekk den dag i dag, selv om jeg eier bra topputstyr, så er fjellskiene mer tilgjengelig og man kommer raskt ut på ettermiddagsturer. Når du behersker fjellskiene godt, vil det bli en drøm å ta på seg toppturski for første gang, i alle fall nedover. Tørr å utfordre deg selv. Det er ikke farlig å falle. Det er bare et tegn på at du presser deg litt. Riktig/god fallteknikk er også viktig den dagen du skal i "tøffere" terreng. Når guttungen på 8 kommer hjem fra skitur og sier "jeg kjørte ned hele bakken uten å ramle", så skryter jeg først over hvor flink han var, før jeg svarer litt spydig "da ploga du for mye".

Støttar denne 100 %. Både eg, som har leia grupper på hobbynivå, og andre som eg kjenner som arbeider meir profesjonelt med guiding, held ferdaråd på "automatikk". Så varierer det litt korleis eit slikt ser ut, i ulike grupper og avhengig av ansvar. Men ferdaråd, absolutt i bruk! Og veldig fornuftig, på så mange plan. Men, eg har også fleire gonger opplevd å ta initiativ til ferdaråd der eg har fått rare blikk. Dette har vore i grupper utan ein særskilt person med ansvar, då eg synes det kanskje spesielt då er viktig. Og enno viktigare om ein ikkje kjenner kvarandre. Både for å vurderer forholda saman, og ikkje minst samordne utstyr. Treng ein verkeleg 10 førstehjelpskrin? Eller, korleis går det utan eit einaste skrin? Kor mange spader har ein? Osv. To gonger har eg opplevd å vere på tur der nettopp den gjennomgangen, og vurderingane vi gjorde saman, har berga oss, om ikkje frå noko så dramatisk som døden så i alle fall frå stort ubehag 😅. Og ein gong har ein person med klaprande tenner og glukogentomme lager takka for nettopp den gjennomgangen som førte til at vi hadde med nok og rett utstyr og mat til å greie oss gjennom Ragnarok (ein tur for venners venner der ingen hadde særskilt ansvar). Tilbake til temaet om formelt ansvar. For ein del år sidan så tok eg turleiarkurs både sommar og vinter gjennom Dnt, og har leia nokre turar for dei. Har også fått stifte kjennskap til dei særleg omfattande HMS skjema som vert brukt. I FORKANT av turen. Som forsovidt er greie for å bevisstgjere og fremje scenariotenking. Eg meiner likevel at deling av vurderingar og kommunikasjon undervegs er noko av det viktigaste tryggleiksarbeidet ein gjer på tur, og at det er menneska som utgjer det viktigaste leddet i tryggleikskjeden. Den kjeden krev løpande vurderingar. Dette krev ferdigheiter og erfaring. Og det er vel kanskje der utfordringa ligg. Kor strenge krav skal ein stille til ein organisasjon med friviljuge turleiarar? Skal det bli umogleg for ein organisasjon å invitere til fellestur utan ein skolert og utdanna fjellførar med ørten års erfaring? Eg synes ikkje det skal vere slik. På eit eller anna tidspunkt må folk ta ansvar for seg sjølve. Det får vere grenser for "pampering", for å bruke eit godt norsk uttrykk. Men, eg meiner også at Dnt sitt utdanningsløp for turleiarar har litt å gå på (hadde i alle fall, mogleg det er endra no). Hugsar at eg den gong då tenkte at eg synes den turleiarrolla med ein "stolt gangar" i front eller bak eller begge deler, var meget utdatert. Og sakna at Dnt vektla meir den turleiarrolla der kommunikasjon og informasjonsdeling er ein naturleg løpande prosess. Eg veit at ein del turlag som gjennomfører tøffe turar i krevjande/alpint terreng har rutine for å ringe til kvar deltakar i forkant for å bli betre kjent og prøve å danne seg eit bilde av om vedkomande er tilstrekkeleg rusta for turen. Slik kan ein kanskje unngå dei største blemmene. Det minkar dog ikkje behovet for ferdaråd og løpande kommunikasjon, med deling av informasjon, observasjonar og vurderingar.

Jeg har solgt ett pent brukt Helsport Ringstind telt. Det har beskyttet meg mot regn og vind på flere turer. Dessverre kunne jeg ikke se ut når jeg satt oppreist i det. Ble litt sprø av å gni hodet i innerteltet. Nå er jeg en lykkelig eier av Hilleberg Unna. Nå kan jeg sitte oppreist med full åpning, og nyte utsikten.

Det ble tid til å koke litt kaffe i helgen.

Har du veid tremannsteltet til 4450 gram? Når jeg hadde det samme teltet (nyeste utgaven) for et par år siden veide det nemlig 4900+ gram. Har du evt. vurdert fjellheimen pro 3 eller barents trollheimen 3? Da får du like stort, men lettere telt. I praksis vil det også være nesten like sterkt som fjellheimen extrem. Kun under de ekstreme forholdene vil det være ønskelig med 10 mm stenger istedenfor 9 mm.