Vinnerliste

Det finnes flott is i nærområdet! Magisk fine flobelter 🥳 for oss på turskøyter. Ut fra jeg har funnet ut, er jeg den eneste som har funnet fin is og gått på skøyter i dag😇 Men isen er nå varm og har våriskarakter langs land, så det krever kompetanse. For mer informasjon, se iskart.no og Skridsko.net. Naturens eget kunstverk!

Hvis årets vinter er noe mal for neste år og du ikke bor langt fra hovedstaten kan jeg foreslå "Østmarka rundt" på egen navigering og tilfeldige rute. Eller bare en større runde i marka-områdene generelt. Det er mye fint å ta av. Jeg gjorde mitt første for meg da "store" solo-eventyr i Østmarka en påske. Minnene sitter fremdeles sterkt. 6 dager, relativt korte dagsdistanser og på den tiden nesten ikke et eneste menneske å se. Det var litt mye snø i liggende igjen i skyggepartiene da jeg gjorde min tur, men sånn det var i år var det vel helt snøfritt i hele Østmarka i april og fullt mulig å gå til fots uten å irritere seg over knedyp snø. Stemingsbilde fra turen, her ved Børtervanna, som isen hadde begynt å slippe opp på:

Skulle en tur på Holmshatten Bindal med gutten i dag, men vinden var for voldsom. Gikk i stedet en tur opp i mot Heilhornet. Bjønnstien. Snudde ved myra ca 300 moh. Hadde håpt at snøen bar men det var tunge forhold og tidvis mye vind. Ikke rette dagen for tur men litt dagslys var det no.

Og flere kan du finne på Youtube kanalen hans, som han nå har blåst liv i. https://www.youtube.com/@Bengt-AreBarstad2000dagerute/videos De som er litt "knivgale" (som han, og meg, og noen til her inne), finner nå et par tre videoer som omhandler knivene hans, inkl stell/bryning/sliping. Fulgt han på Naturkanalen til tider. Satt serien på opptak en tid, men de ble noe oppstykket da hver "episode" fikk med seg mye reklame og andre innslag i samme opptak.

På generelt grunnlag er selvinnsikt noe av det siste vi mennesker lærer. Det finnes jo et uttrykk: «Med alder kommer visdom, men noen ganger kommer alder alene.» For min del har jeg et lite register over uønskede hendelser, og det typiske er spreke menn i alderen 40–70 år som er uerfarne i det vi driver med. De står for nesten alle uønskede situasjoner. Jeg tror ikke det i praksis er mulig å lage et opplegg som er helt kvalitetssikret uten at det legges ned svært mye arbeid. Og dersom deltakerne mangler selvinnsikt, blir det vanskelig uansett. Dagsformen spiller også inn. Det vil derfor alltid være en restrisiko – alternativet er å slutte å arrangere åpne turer, og det strider mot hele den norske modellen. Jeg håper denne saken har vist hvor lista bør ligge. Samtidig har jeg stor medfølelse med de etterlatte og den sorgen de står i. ❤️

Jeg beholdt mitt gamle telt også kjøpte jeg meg et Barents Finse Polar 4. Bedre plass enn i Helsport teltet og ca. samme vekten. Er jo Helsport folkene som står bak merket. Med 2 telt har jeg fleksibiliteten til å velge når jeg skal på tur.

Tropp 4 hvor de i årets sesong har makkerpar, med en forelder og et «barn» har mye fine innblikk i tursammenheng. Kanskje ikke «far» alltid skal starte bålet og «mor» navigere! Link til årets motivasjonstale Det er helt rørende å se hva kaptein John Hammersmark faktisk kan få til! 🤩 Jeg tror det blitt et nytt uttrykk: «fløtt, deg jeg skal sage»

Ikke en nylig tur akkurat, men gode minner. I påsken 2013 var jeg på tur opp mot Skaget i Øystre Slidre. Føret var fantastisk og vinteren var snørik. Parkerte på p-plassen ved oppkjøringen til Kjølafjell, som er så langt man kommer inn med bil på vinteren, og gikk inn derfra. Skareføret gjorde turen veldig behagelig med pulk. Første overnatting ble nedenfor Skagstrøne og andre natten på oppe på Skagstrøne. Husker natten som relativt kald med temperaturer ned mot -20. Fine temperaturer for gode fotoforhold og fint lys. Bildene taler for seg selv.

Veldig! Brukes ofte på tur! Mest til rundstykker og pizza, men også feks lasagne og annet.

Hvis noen har en polarhund som røyter og setter pels til avtalt tid så er jeg veldig interessert i å bruke den til avl 😛

Votter er forbruksvarer for min del, har opptil 100 turer på vinteren. Og disse Norrøna Arktis Gore-Tex Mittens Ousland Edition, har lenge stått på ønskelista. Men er ute av produksjon og ny pris er 3999kr🤢. Men har hatt en ønsket kjøpt annonse på finn i laaaang tid. I dag fikk jeg napp! Til finn pris🤩

Vi på turskøyter har fantastiske opplevelser! Men det krever kunnskap og les gjerne varslene på Iskart.no for å øke din kompetanse! Is er ferskvare 🤩

Barentsoutdoor.no gir 40% ut dagen til sine nyhetsbrev-abonnenter, samt 10% på det som ligger i outlet. De ga dette på en Live sending i Torsdag, og inkluderte tilbudet til sine nyhetsbrev-abonnenter i går. Skulle bare gjelde ut dagen i går, men så glemte de å inkludere rabattkodene i mailen de sendte, så de sendte en ny og forlenget tilbudet ut dagen i dag. Heldig for meg som ikke så dette før i dag...og heldig for dere som er på nett og ikke på vidda uten dekning nå :). LIVE40 BRUKT10

Hadde egentlig lyst på Halite overbag, men kjøpte Falkenberg sin da den var på tilbud til 699. Virker helt grei, men at den skal gi 15 grader ekstra komfort kjøper jeg ikke. Den er veldig tynn og ganske dårlig kvalitet på stoff og glidelåser. Altså får man det man betaler for. Min ble sendt i retur.

Med ei skildring som seier "ekstra krevende" så har ein satt terskelen høgt. Men kva ansvar har arrangøren for at deltakarane faktisk har kompetanse til ein "ekstra krevende" tur? Utgangspunktet for frivillige organiserte turer må jo vera at deltakerene sjølv vurderer sin kompetanse opp mot skildring av turen. Ettersom det på denne typen fjellturer ikkje finnes noko sertifisering slik det er på klatring eller kajakk så er det ikkje mogleg å ha formelle krav. Då må deltageren sjølv vurdere og videreformidle sin kompetanse, og arrangøren har i liten grad moglegheit til å kvalitetssikre denne.

Ja jeg er enig med deg. Det kan så være en fin måte å tømme et lager på og samtidig skape fuzz rundt sin egen butikk. Det er jo nettopp dette Black Friday handler om - vi husker alle bildene fra USA på hvordan denne dagen ergentlig skulle være, med køer og slossing om de beste tilbudene når dørene åpner. I denne saken er det foretatt et reelt salg med kroner 1,- men i fjor solgte de fjellstøvler til kroner null. Man betalte bare frakten -da er det kanskje mer tvilsomt at man har noe å stille opp med om de kansellerte ordren men det gjorde de ikke. En kompis av meg bruker de støvlene. Ikke at jeg tror at man har noe å stille opp med nå heller, men dette med at det er "moralsk feil" er bare tøv. Hvor skal grensen gå neste gang man ser et tilbud? Denne artikkelen omhandler en sak der Elkjøp annonserte noe Apple Mac saker til 4000 mens prisen skulle være 9000 I denne saken er det annerledes - her har de faktisk reklamert direkte med 100% innsparing og cyberweek, så vel vel - umoralsk var det i hvertfall ikke.

Lure til seg? Hvor har du det fra, og når ble du så moralsk? Det er lett å sitte bak et tastatur og anklage andre, men jeg regner med at du gjerne handler på salg som alle oss andre. I denne saken så skrev @Kjell Iver at dette var noe de (butikken) hadde gjort før Det lå fra min side derfor en forståelse av at dette kunne være en taktikk denne butikken bruker for å bli kvitt restlager. Nå har butikken trukket salget og betalt ut mitt utlegg, så da tenker jeg den saken er ute av verden.

Helt uenig. Selv om det hadde vært juridisk innenfor så er det moralsk feil. Nå var prisen så hinsides feil at det heller ikke var juridisk innenfor. Og det er jo åpenlyst for absolutt alle at dette var en «IT feil». Også de som forsøkte å handle. Ikke prøv å si noe annet. Den var ikke «mistenkelig lav». Den var åpenbart feil. «bevisst luretilbud»? Det tror du ikke på selv engang. Og det viser jo dialogen her før flere forsøkte å kjøpe også. Det er ikke snakk om at man ikke vil bruke sin «dyrebare tid» (really??!!) på oppdragelse av selgere. Det handler om at de aller fleste har et moralsk kompass som gjør at de i stedet for å forsøke seg på tull og tøys heller hadde brukt 10 sek på å sende de en epost om at de sannsynligvis har en feil på nettsiden. Dette blir bare latterlig.

Jeg ville tenkt meg om to ganger. Du har prøvd å lure deg til et par sko for 1,- NOK på linje med et par andre her inne. For å sitere Atle Antonsen.... Ta dere sammen!

Det synes jeg bare du skal droppe. Det er også et moralsk aspekt her. Dette var åpenlyst en feil, og det man burde gjort var å tipse de om feilen i stedet for å forsøke å lure seg til et par gratis sko.

Og jeg som skrev i hva har du ikke kjøpt-tråden at jeg ikke skulle kjøpe Omnilite Ti. 🫣

Funker som bare rakkern det. Omnilite kan justeres meget lavt på bensin hvis man vil. Det tar litt tid å finne effekt-sweetspoten for de beste resultatene med Hajkaen. Middels minus effekt er vel det jeg har hatt best hell med.

Digresjon: Denne sammenligningen kan funke som en "grovsortering", men jeg tror det er mye å hente i "premium" dunprodukter der materiale, kammere, søm og passform er lagt flere tanker bak under produktutviklingen og ikke minst håndverket under produksjon. Dårlig passform og hette kan være nok til å gjøre den jakka som "på papiret" mht. FP og fyllvekt scorer best kan være en "kaldere" jakke enn en med "dårligere" spesifikasjoner. Selvfølgelig er dette nesten umulig å vite noe om på forhånd, siden det ikke finnes noen standard for testing av isolasjonsplagg (??) sånn som man har på f.eks. soveposer. Det hadde vært noe!

Amundsen light er i nettbutikken til oslosportslager. De finnes i lengdene 180 og 200, er produsert 100 par. Koster 6 lakser.

Jeg må innrømme at terskelen for å ta med folk på tur – spesielt skøyteturer jeg arrangerer – har blitt betydelig høyere. For å bli med på de litt mer avanserte turene krever jeg nå at folk har tatt kurs og vært med på en begynnertur før de får være med på en viderekommen tur. Det er som regel på disse viderekomne turene at den viktigste læringen og kunnskapen blir overført. Resultatet er dessverre at flere heller går alene, ofte med for lite kunnskap. Men som turleder kan jeg ikke ta den risikoen. Jeg må fylle ut både risikoanalyse, dynamisk risikoanalyse og andre skjemaer, og i tillegg er god turutlysning og ferdaråd helt avgjørende. For min del er det viktig at kunnskapen jeg sitter på blir overført til yngre generasjoner. Vi «gamle» (de over 50) har mye erfaring, men i noen tilfeller er vi i ferd med å gå litt ut på dato. Vi vokste opp på en helt annen måte, med mye fri lek. Nå ser vi mange som har svært liten basiskunnskap, og kombinasjonen av dette og lite selvinnsikt… ja, det er krevende. Vi har skapt noen generasjoner av barn, ungdom og unge voksne som ikke er vant til å tenke selv. 🫣🙈

Denne saken er jo så langt bare en sak hvor noen har vert villig til å ta det for retten, ikke en sak hvor noen faktisk har blitt kjent ansvarlige. Samtidig som de som tok det for retten har blitt pålagt å betale saksomkostninger. Og dissensen er jo som andre sier en meddommer uten juridisk kompetanse. Men hvis det ankes til en høyere instant kan ting bli intressant med tanke på å få avklaringer opp mot ansvaret man egentlig har som turleder. Som i det hele tatt kan gjøre ting mer ryddig.

Om noen ønsker å lese en kjempelang turrapport fra Norge på langs ligger det en bok i PDF format på Nasjonalbiblioteket her. Turen beskriver i stor detalj en rotur med en enkel trebåt fra Nordkapp til Lindesnes på begynnelsen av 2000 tallet. Boken kom vel i 2005. Forfriskende å lese om navigering kun med NAF veibok og kompass, manglende navigasjonskunnskaper (prøver å lære navigasjon på hurtigruteturen fra Tromsø og nordover). Mangelen på sikkerhetsutstyr er påtagende - kun en mobiltelefon og klær og utstyr har han i en sekk.

Rasteplassen ved FV714 Våvatnet (veien til Hitra) og gå innover mot Omfjellet. Det er forsåvidt bedre parkering et par hundre meter lenger vest i krysset FV714/KV6432, men bedre å starte med pulk fra rasteplassen. Innbyr ikke på en lang ekspedisjon, men det er ikke alt for bratt opp i starten (regner med du har investert i langfeller?). Man runder vanligvis på vestiden av Novaberget og så blir det litt nedover på et myrområde hvor det er fint å telte og så kan man ta seg en utflukt uten pulk til Omnfjellsvarden Vekta i Selbu, inn mot Prestøyhytta og Skarvan Ongdalen inn fra Steinkjer. Stor utfartsparkering på østsiden av Lustadvatnet. Som oftest skuterspor mot DNT Setertjønnhytta/Skjækervatnet, derfra kan man labbe inn i Skjækerfjella (Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Storli gard / Bortistu Gjestegård eller Bårdsgården i Storlidalen. Trollheimen. Fjell i alle retninger, kanskje snillest pulkterreng innover Tovatna. Skiløypen inn mot Tovatna har kanskje Norges beste skiløypeutsikt.. Trolltindvegen opp fra Jordalsgrenda litt vest for Sunndalsøra. Parkeringen ligger på snaufjellet. Det bruker å gå skiløype opp til Nordmørsskaret, men man får nok litt mer privatliv inn mot Erstadbotnen, siden det er mange som skal på Trolltinden og Ryssdalsnebba når det er finvær. Det er litt bratt å kjøre bil opp der, så sjekk Trolltindvegen og/eller Trolltind Veglag på Facebook for føremeldinger. Fra Kvikne så kan man kjøre et stykke opp i lia mot Ydalen til en vinterparkering, derfra går det skiløype til nasjonalparkgrensa (Forollhogna NP) Det skal visstnok gå an å kjøre opp fra Nåverdalen mellom Innset og Kvikne også til en parkering hvor det starter litt skiløyper som går mot nasjonalparkgrensa, der har jeg ikke vært vinterstid. Innst i Stordalen i Meråker kan man parkere ved DNT Bjørneggen og labbe inn mot Skarvan og Roltdalen nasjonalpark eller sørover mot Sylan. Mellom Røros og Brekken kan man kjøre opp mot gården Pantslåtten og parkere et par hundre meter før denne. Her kan man gå en liten rundtur i delvis snaufjell og delvis glissen bjørkeskog. DNT Marenvollen ligger der inne Feragen, også mellom Røros og Brekken, her kan man parkere der Ljøsnåvollveien starter. Rundt en mil inn til Ljøsnåvollen på snødekt grusveg. Ljøsnåvollen er ikke DNT, men er betjent husvære om sommeren og de har en åpen ubetjent del om vinteren. Videre sørøstover i Femundsmarka nasjonalpark går man i skjæringa mellom bjørkeskog og snaufjell Det var det jeg kom på i farten som blir nærmest Trondheim. Dovrefjell kan forresten være vel avblåst om vinteren og litt kjipt å trekke pulk i, så lurt å sjekke føret her. En alternativ parkering til Hjerkinn er Grønbakken en liten mil lenger nord. Stor utfartsparkering på østsiden av E6.

View 2 blir litt i en annen type igjen enn disse tunnel-ish enmannsteltene imo. Det er et flott telt, og vi har det i boden selv (selv om det ikke blir brukt kjempemye). Hvis jeg skulle foreslått et annet telt, basert på de trådstarter nevner ville jeg heller foreslått Abisko Lite 2. Der får du et stormdyktig tunneltelt, som også egner seg på vinterstid på rett rundt 2000g. I det får man som solo-vandrer plenty med plass. Dog om man er høy ville jeg ikke brukt så høye liggeunderlag med tanke på den sittende takhøyden. Vi (2+hund) gikk Norge på Langs med et Abisko Lite 3 i år og det var det helt rette valget for balansen mellom noe man kan stole på i de fleste forhold, god ventilasjon, plass og vekt.

Dunning–Kruger-effekten er når personer med lite kompetanse overvurderer egne ferdigheter, mens de som kan mye ofte undervurderer seg selv. Den er ikke til å spøke med, er også på en del Førerutviklings kurs på MC. På en lukka bane lærer mange veldig fort, at de ikke har det nivået de trodde. Opplever også personer som er veldig uenig i instruktørene sine meninger! Det er en noen tilfeller vanskelig å avdekke før noe uventet skjer. Ei alvorlig ulykke har sjelden bare en veldig konkret årsak. Slike saker blir komplekse, og ting er sjelden sort/hvit. De frivillige turlederne trenger ikke mer støy, og antall er nedadgående etter det jeg har hørt på landsbasis. De unge som er fremtiden er i mindre grad interessert i å ta på seg slike oppgaver. Så denne saken er veldig viktig prinsipiell.

At den er slappere, enn ei ny billig-lykt, er ikke nødvendigvis så rart. Teknologien har gått framover. Så, om den har blitt dårligere, synes jeg ikke er så lett å si noe om, utfra sammenligningen. Jeg har led-lykter som er, minst, 12-15 år gamle, som jeg oppfatter som, i hvert fall tilnærmet, like gode i dag, som da de var nye.

For å gå over til spilløse kamera med Z-fatning, så behøver du en FTZ adapter. Den fungerer helt utmerket. D3500 har ikke innebygd motor for styre autofokus i objektiv som trenger det, så da er det en bekymring mindre. Du kan se etter det Nikon Z kamera som passer ditt budsjett og bruk, og gå for det. Sjekk inngang for Mic, men det antar jeg de fleste av Nikon sine kamera har.

Skrevet en del spesifikt om dette i denne tråden Kommer fortsatt til å bruke FHX3 på turer, men var ute etter ett kompakt, letter og telt som er enkelt å sette opp. FHX3 teltet tar ofte opp mot 1 time til å sette opp og ta ned. Samt at det også krever mye plass til å sette opp. Her er LY1 genialt, tar kun 5 min å sette opp, krever omtrent halvparten av plassen og tar 5 min å ta ned. Jeg var også på jakt etter en enkelt telt jeg kunne bruke på dagsturer. Jeg driver med hundekjøringer og under trening, så kan det være behov for 1 - 3 timer med pause og foring før treningen fortsetter med ny runde/etappe fortsetter. Har prøvd meg på ulike varianter som tarp, fjellduk og ulike nødbivuakker. Det er greit med komfor og ha mulighet til å tørke klær osv, spesielt når det er surt eller veldig kaldt. Fått testa det 4 netter til nå og jeg er rimelig sikker på at dette teltet blir med på mange turer i vinter. Sett en del på Nammatj 2 GT og tenker at dette kan faktisk være en grei erstatning til til FHX3, men er ikke like begeistret på takhøyden. 95 cm er litt lavt og helst ha takhøyde på 105 cm.

Jeg er tror nok at om dette hadde kommet til Høyesterett (noe det ikke gjør...) så hadde retten utalt noe sånt som "Hadde lovgiverene ment at noen som driver med frivillig ubetalt arbeid er "en ansatt", så hadde det vært nevnt i loven". Så får vi se hva en eventuell anke gir.

De (klm) stjal vel ganske uhemmet fra Monty Python. Noen små likhetspunkter med denne:

Så du slo ikke til på outlet-prisene altså? Mener jeg sendte tips, hehe Jeg gikk for de samme fra Norrøna outlet-en i str M for Kr 1999 i august. Fremdeles dyrt, men i likhet med de andre Arktis-produktene virker de ekstremt gjennomsyret i kvalitet og funksjonalitet. Gleder meg til første testtur med de for meg kommende helg. Vottesystemet er sannsynligvis altfor varmt for meg 80-90% av tiden, men det er en ganske lett pakke i forhold til lærvottene/hanskene med vindvott jeg vanligvis har brukt, så jeg tillater meg å ha med litt flere typer lette hansker for ulik temperatur og bruk.

Har opplevd at mine har røyta pels tidlig på vinteren. Det vokser ut, så vil ikke ha stressa med det om det er snakk om vanlig "røyting". Det er nokså varmt for hunder med mye pels om dagen. Det skulle helst vært -20 og ikke pluss grader. Pelsen kommer fort tilbake om det blir kaldere vær, så ville heller ikke ha vært bekymra for at de fryser om det blir kaldt igjen. Om det er kaldt på våren, så kan det ta lengre tid før de "slipper" vinter pelsen. Har en som er syk og har vært inne i flere uker, han røyter ganske bra om dagen.

Nevner et telt jeg lenge har vurdert: Fjällräven Abisko View 2. Brutto 2700 g, netto 2350 g. Ved å bytte til 9 mm stenger (standard er 9,6 mm) kan man nok presse det ned med 100 gram til. Et lite hopp opp i vekt fra Snota/Enan/Akto, men lettere enn Stetind.

Hmm..jeg må nok puste med magen her, jeg kommer nok ikke til å investere 50 store med det første , men jeg skal absolutt sjekke litt rundt. Nå har jeg jo fått et par ord inn i vokabularet, RTX og Ryzen, det er da noe, hehe

Jeg bruker Nikon Z6 og Z6II når jeg lager filmer. I tillegg brukes det en DJI Osmo Action 4. På Z6 serien kan du koble til DJI mic'en din. Og det fungerer bra. Om kameraet du har er med F fatning er det bare å bruke en FTZ adapter om du velger å kjøpe et kamera med Z fatning. En del av klippene i filmen jeg linket til er filmet med Z6 og Z6II. Det ligger flere av de på finn.no for rundt 10.000,-

Ja, jeg undrer mig alltid over å møte folk med diverse øreplugger i naturen uten kontakt verken med hund eller barnevogn. Perleuglen på den annen side av vannet hører de heller ikke?! Elgen

Jeg har både Soulo og Unna. Jeg vil ikke si at jeg er mer fan av den ene foran andre. Jeg liker begge, men de har ulike kvaliteter. Og ut fra TS sitt beskrevne bruksområde anbefaler jeg Unna. Begrunnelsen gitt i mitt svar over. 🙂

Hadde jeg hatt fri 10 dager i desember og flybillet til Alta ville jeg dratt tilbake til området vi gikk i i sommer, nemlig fjell-og viddelandskapet mellom Alta og Reisadalen, men da med ski og pulk! Der finner du et skikkelig digert landskap. Enkelte områder er evig flate, men nærmere Reisadalen er det store slake terrengformasjoner. Fort gjort å lese seg litt blind på kartet med tanke på høydemetere, men det er aldri skikkelig bratt selv om det kan bli noen seige motbakker. Tar du en taxi ut på E45 er det bare å starte turen rett fra veien omtrent om det er snø opp grus/ATV-veien opp mot Vuossagalvarri. Området jeg tenker på, i kart:

Del 1: Besettelsen!En gang på slutten av nittitallet hang jeg og mine «homies» i skogkanten og smugrøykte ved ei gammel hytte det visstnok spøkte i. Til vår store glede fant vi et gammelt Vi Menn-blad – sånn var det den gangen: Du kunne gå ut i skogen og finne blader med nakne damer og det som verre er. For en æra. Mellom en annonse om en massemorder og ei erotisk novelle sto det en artikkel om et bortgjemt fjellvann på Sunnmøre. Ørreten der skulle visstnok være i størrelse dobbelt D – og helt uten silikon. Jeg måtte dit. Det ble en besettelse. Årene raste forbi. Søvnløse netter. Tips som ledet til ingenting. Tvilsomme møter i bakgater som luktet gammel urin. Og alkohol. Masse alkohol. Jeg holdt på å gå under. Men en dag skjedde det: en SMS fra et uregistrert kontantkort. Kun koordinater – og ett ord: Vi Menn-vannet. Vi menn-vannet. Bildet er AI generert.Del 2: Rekrutten! Etter å ha sett altfor mange dårlige skrekkfilmer, var det helt uaktuelt å dra alene. Derfor rekrutterte jeg Guttorm – evig optimist og akkurat passe naiv. Han ble straks gira på opplegget og sverget at han aldri skulle røpe beliggenheten til Vi Menn-vannet. Vi avtalte å møtes 27. september klokka 08.00 sharp. Da vi endelig var klare til å gå, dro Guttorm fram en caps med påskriften «I ❤️ Latinas». I alle dager. Han forklarte fortvilet at det ikke var et bevisst valg – «nei asså, berre nåke gammalt eg fann i boda – skulle kastast. Fann ikkje turcapsen, så eg tok den her.» Når jeg så på de uskyldige dådyrøynene til Guttorm, kombinert med den milde Lepsøya-dialekten, skjønte jeg at han snakket sant. Den kombinasjonen var umulig å stå imot, og knakk til og med en kynisk jævel som meg – jeg bare måtte tro på ham. Likevel… en caps med «I ❤️ Latinas» – blodharry, ja. Men med tanke på turens Vi Menn-tema? Innafor. Så vidt. På vei opp fjellet traff vi en barnefamilie på søndagstur. Jeg har aldri sett Guttorm så rask på labben; før jeg rakk å si «Latinas», var capsen borte fra hodet og plassert trygt i sekken. Der ble den værende resten av turen. Bildet er ikke AI generert, dessverre. Del 3: Kan det være her? Fire timer senere sto vi og speidet ned mot et mørkt vann som lå som ei gryte tett inntil en bratt fjellvegg. Her var det bare skygge – sola slapp ikke til. Et kaldt gufs krøp nedover ryggen. Vannet lå der – mørkt, stille, bunnløst. Et sted som ikke akkurat inviterte til besøk. «Kan det virkelig være her?» sa jeg til Guttorm idet jeg trykket en dobbelposesnus under leppa. Guttorm så skeptisk ut. Plutselig skvatt vi til av en lyd som brøt stillheten brutalt. «I helv…?!» ropte jeg.«Hjort i brunst!» svarte Guttorm kjapt – og det var mange. Fra høyden vi sto på kunne vi se minst fire hjortedyr i bjørkeskogen på andre siden av dalen, og det hørtes ikke ut som hjorten var spesielt begeistret for besøk av mennesker. Men det var ingen vei tilbake nå. Vi snek oss ned mot vannet – og håpet på det beste. Fotograf Guttorm KjærstadDel 4: Fiasko!Det er ingen overdrivelse å si at tenningsnivået var skyhøyt da det første kastet skulle tas. Tankene raste gjennom hodet: Har jeg endelig funnet Vi Menn-vannet? Skal flere års lidelse endelig ta slutt? Nå gjelder det! Sluken lander med et tilfredsstillende plask, og det tar ikke lang tid før det strammer i sena. «Fisk!» roper jeg til Guttorm. Kan det virkelig skje nå? Men så … «Dette er den slappeste kilosørreten jeg har kjent noen gang.» Og det stemmer. Når jeg får den opp, viser «kilosfisken» seg å veie 200 gram, være tynn som ei flis og generelt usjarmerende. Vi prøver noen kast til. Ingenting. Fadesen er et faktum. Vi går slukøret tilbake til teltene. Nå må det drikkes hardt for å komme over skuffelsen. Fiasko! Del 5: Kanelsnurrmysteriet!Da vi kom tilbake til teltene, så vi – til vår store forskrekkelse – at det lå én kanelsnurr oppå duken på hvert vårt telt. Noen hadde vært der. Var det en advarsel? En hilsen? Ikke godt å si. Guttorm tok naturligvis på seg oppgaven med å smake først. Han tygde lenge. «Neiss, den smakte heilt vanlig,» sa han. Ingen tegn til forgiftning heller – i hvert fall ikke umiddelbart. Jeg likte det ikke. Var dette et tegn på at vi var på riktig sted? Eller et tegn på at noen fulgte med? Uansett fikk jeg en dårlig magefølelse. Guttorm fikk spise min snurr også, hvis det skulle være lov å si. Jeg tok ikke sjansen. Aldri hadde jeg vært så skeptisk på grunn av en kanelsnurr. Men én ting var sikkert: Vi er ikke alene… Guttorm går slukøret tilbake til leirplassen.Del 6: Når alt stemmer!Natta ble lang. Jeg sov dårlig. Hver gang jeg duppet av, våknet jeg brått av at jeg ropte «Kanelsnurr!» Jeg holdt på å tørne. Neste dag dro vi tilbake til det angivelige Vi Menn-vannet. Vi måtte gi det et siste forsøk. Det ble mange resultatløse kast, igjen. Tvilen meldte seg. Hadde vi blitt lurt? Hvem sendte egentlig den meldinga? Og sist, men ikke minst – burde Guttorm ta på capsen igjen? Men så skjer det noe. Vinden stilner. Et svakt trekk kommer fra sør, som en varm eim av sigaretter og alkohol. Stillheten legger seg tett over oss – til og med hjorten er stille. Så bryter sola gjennom skylaget. Skyggene trekker seg tilbake. Alt som var grått og kjølig får plutselig farge. Det som nettopp virket kaldt og uvelkomment, blir varmt og vennlig. Det er som om noe klikker på plass; forbannelsen som har ligget som et tungt slør over oss, slipper endelig taket. Magien treffer oss. De neste minuttene kommer vi aldri til å glemme. Ørret på seks hekto. Sju hekto. Åtte hekto. Ni hekto! Alt i løpet av tjue minutter. Og til slutt – en helt nydelig ørret på 1,1 kilo. Tatt av meg, selvsagt. Idet skylaget legger seg igjen og sola forsvinner bak fjellveggen, er det kalde trekket tilbake. Fargene forsvinner. Som om ingenting har skjedd – mørkt, kaldt og uvelkomment. Ikke en lyd. Ørretbonanzaen er over. Vi er stille. Ingen sier et ord – helt til Guttorm klarer å stavre fram noen få, velvalgte setninger: «Ka i helsikkens skjedde der?» Vi fant Vi Menn-vannet. 1,1 kg. Fotograf Guttorm Kjærstad 9 hekto! For en K-faktor! Fotograf Guttorm Kjærstad 8 hekto, prakteksemplar. Fotograf Guttorm KjærstadDel 7: Over og ut!For en opplevelse dette har vært – på tide å vende hjemover. Da vi kom fram til bilen, stoppet vi brått. Midt på panseret lå det en kanelsnurr. I helsikke… noen hadde vært her. Hva prøvde han (eller ho) å fortelle? En advarsel? Likbleike så vi på hverandre. Vi ble enige om at Vi Menn-vannet aldri skal besøkes igjen. Det fikk bli med den ene gangen. Kartet brennes. Alle spor på mobilen slettes. Vi fant Vi Menn-vannet, men det hadde sin pris. Etter flere års slit og besettelse satt jeg igjen med en tomhetsfølelse – som et arr i sjela. Alt jeg hadde gått glipp av, og alt jeg hadde neglisjert på grunn av denne forbanna fiskedrømmen – barna, fruen, venner, huslånet, jobben – alt kom plutselig tilbake til meg som en bølge av dårlig samvittighet. Guttorm hadde skjemt seg ut med den helsikkens capsen, og vi hadde nesten blitt overfalt av en hjort i brunst. Sist, men ikke minst: kanelsnurren. Hvem den syke kanelsnurrjævelen er, forblir et mysterium. Over og ut. Se hele artikkelen

Måtte teste ut et par blanke nyinnkjøp i solsteiken her om dagen. Stjerna i oppsettet må nok sies å være min nyervervede Optimus 8 (ikke-R, med «nøkkel» i stedet for ratt), sannsynligvis fra seint på 1950-tallet 😄 Suser og går aldeles nydelig.

Fikk besøk av en nysgjerrig (eller kaffetørst?) smålom under en kaffepause fra fiskinga.

Jeg har solgt ett pent brukt Helsport Ringstind telt. Det har beskyttet meg mot regn og vind på flere turer. Dessverre kunne jeg ikke se ut når jeg satt oppreist i det. Ble litt sprø av å gni hodet i innerteltet. Nå er jeg en lykkelig eier av Hilleberg Unna. Nå kan jeg sitte oppreist med full åpning, og nyte utsikten.

Det ble tid til å koke litt kaffe i helgen.

Jeg har litt forskjellig. Det lages vel litt forsjkellige steder. Nå selges vel mye på Sportoutlet etter de la ned egne butikker. Men f.eks Magasinet har noe som ikke selges på Sportoutlet. Det ulltøyet fra aclima bl.a. Så selger vel Monsen noe selv på Femund Lodge, bpde ting på Sportoutlet og annet. Tar det i tilfeldig rekkefølge. Ulltrøye Zip fra Aclima Fornøyd med den. Eneste jeg savner er at hals hadde gått litt lenger opp under haka. Ullongs Aclima Har 2 stk og synes den er veldig bra. Fin passform og longs er dobbel på knær, skritt og rumpe. Ingen "fisehøl" i de enda. Woolshell bukse og jakke. Kan brukes både som ytterplagg og mellomplagg. Bukse er helt super til dagstur i marka 0-5 grader istedenfor bukse og longs. Jakka er også god å bruke. Ganske dyre disse men kjøpte de for et par år siden. Kan se litt grilldress ut men ikke så ille som første versjon, "klovnebuksa" Samme fåes kjøpt i Aclima branding som er billigere Yukon skjorte God og varm og greit vindtett. Eneste var at knappene er litt små så de hadde en tendens til å sprette opp når jeg tok av sekk etc. Jeg liker uansett best trykknapper så jeg kjøpte et knappesett på Biltema og skiftet ut knappene i front. Synes det settet passet fint til skjorta. https://www.biltema.no/bygg/arbeidsklar/arbeidsbelte/trykknapper-10-stk-2000033177 Skjorte Den som er myggsikker. Veldig ok hvis det er insekter og så er den fin hvis det er varmt men en del vind da den demper mye av vinden. Folldal ullgenser Helt grei ullgenser. Belte Har et slikt. Til å være rullelås synes jeg det virker greit solid. Hatt en del andre med rullelås fra militær utsalg etc mens synes de har blitt fort slitt så beltet ikke holder stramming.

Godt spørsmål om 2 eller 3. Jeg har Fjellheimen X - 3 fra 2017. Fikk testa og skulle egentlig kjøpe Svalbard X-3, men syntes Fjellheimen var bedre med tanke på størrelse på forteltet og fotenden. Jeg bruker teltet alene også. Mer en nok plass for meg Men jeg hadde ikke gått for 2. Grunnen til dette er at jeg alltid har med ekstra saker og ting i pulk. Dette er ting og tang jeg fint hadde lagt hjemme om jeg skulle ha gått med sekk. Da hadde kanskje 3 blitt for stort. Jeg føler at jeg har med en palass på tur med fjellheimen X-3. Jeg kjører konsekvent doble stenger, selv om dette er strengt tatt ikke er nødvendig på de fleste turene. Vektforskjellen er jo ikke så stor fra 2 til 3, og om du er villig til å ha 3 på ryggen og har du også en fin fin telt i til pulken også.