Vinnerliste

To netter i samme leir i nærområdet. Temperaturer på 12-20 kuldegrader. Gikk fem timer på fuglejakt med rifla på ryggen, først i skogen og så på fjellet, men kom tomhendt tilbake til leir hvor hundene lå og dorsket. Unghunden er blitt habil pulktrekker. Valpen skal få prøve seg snart. Gamlemor virker glad for å slippe denslags.

Første tur på fem uker, endelig! Var meldt fint på lørdag, og det ble stjernekart og såvidt frost. Ikke fullt så trivelig vær å dra hjem i i dag, men angrer selvsagt ikke på at jeg dro. Godt å komme hjem til varm dusj og tørre klær. Som vanlig gikk turen innover fra Maridalen. Vanligvis er det mange syklister i Maridalen i helgen, men i dag så jeg ingen, skjønner ikke helt hvorfor...

Jeg vil gjerne få presisere dette med "har du mange bilder" - prøv å hold deg til et bilde eller to. For mer info:

Ny dag, og fikk muligheten til å ta en skøytetur på Tyrifjorden. Ble en fin solnedgang Klar is Denne har gjort sitt.. Selvlysende alger IMG_3275.mov Litt filmer IMG_5717.mov IMG_5711.mov IMG_5693.mov

Det er fortsatt bittelitt motstand igjen mot komplett vinter her nord:

Da er turskøytesesong kommet til mitt nærområde som er rundt Hønefoss🤩 NVE Isvarslingas ukevarsel er et bra sted å begynne! Jeg er isobservatør og godkjent turleder på turskøyter i flere foreninger. Det hadde snødd hjemme og i Nordmarka, men nesten ikke noe på Holleia. Magisk flott is Tykk nok for de med kompetanse. Det er ikke tur uten bål og ostesmørbrød 🥳 Rare striper i isen Isroser dji_fly_20251122_121418_0007_1763826695527_video_beautify.mov Hvordan vi sjekker isen med isstaven. IMG_5506.mov Sjekk av isen ved å bruke et ben og tyngden din! IMG_5511.mov Her er lyden viktig, noen har bedre skøyteteknikk enn andre😇. God hørsel er viktig når det kommer til den nye stålisen, den synger i ulike toner avhengig av tykkelsen. att.fJLZFg64RTzUprkFpfrVr1SbJzwW8cQ3r-sPDoXIdA4.mp4 Artig kanal

Takk til alle som svarte! Jeg bestemte meg til å lære nedkjøring på den tryggeste måte så fikk jeg bakkeski/alpinski. I dag var det den første gang på bakken siden jeg var et barn! De på Jølster skisenter hadde en liten del åpent i dag. Jeg hadde veldig lave forventninger men det gikk kjempebra. Ved de første kjøringene var det ikke så bra, men en snill fyr så på meg og ga meg noen forslag, deretter var det mye bedre og jeg fikk mer og mer kontroll på skia. Jeg begynte med ´pizza´ posisjon og masse sakte svinger, og litt etter litt blir jeg raskere og etter fire timer var jeg på min første ´parallell´ skikjøring. Jeg tror at den her er veien. Jeg skal fortsatt å bruke fjellski for å vandring og samtidig jeg skal fortsatt å øke skiferdighetene mine på bakken med bakkeski. Ha en fin dag!

Damtjern på Krokskogen nå i kveld 🤩, Tilnærmet helt nedsmeltet, har fin overflate -1 ° og måneskinn! Nesten ikke til å skjønne, men det må ha tørket opp i all vinden. Alle steder jeg gikk/målte var isen farbar. Se iskart.no og Skridsko for mer info. NB: Mye bulder og brak i isen, så den legger på seg. IMG_5994.mov Marmoris.

Hilleberg - The tentmaker

Jeg mener at 5R isoleringsevne er tilstrekkelig i lange baner for all bruk. Hvis man i tillegg supplerer med et tynt, og kanskje bare et halvt skumliggeunderlag i bunn er man enda høyere oppe i isolering. Det er uansett fornuftig som en "idotsikker" backup. På et punkt vil merkbar forskjell i høyere R-verdi bare være marginal. Vekt og volum står høyt hos meg. +200g for noe man kanskje ikke merker forskjell på er mye i min bok. Det med høyde på matten er generelt lite snakket om. Spesielt i sammenligning med innertelthøyde, selv om de to tingene resulterer i akkurat det samme.

Ja, plass. Dels i sekken, dels i teltet. En del telt bli veldigt lave i enden hvis man har liggunderlag som er typ 7-8 cm. Hilleberg Akto er et eksempel, men det finns mange andre som får samme problem.

November Rain - Nothin' lasts forever And we both know hearts can change And it's hard to hold a candle In the cold November rain Det finnes fantastiske forhold for de som tar sjansen på turskøyter i Ringeriksdistriktet - riktig kledd blir det fantastisk opplevelser! På tross av regnværet.😇

Har gått opp fra Heavvojohka til Bosmiidjavrrit. Fulgte ruta over Leassucearru som anbefalt i tidligere innlegg. Krysset Bosmiidjohka halveis og og gikk nord for elva siste del. Dette var en grei rute å gå. Padlet ned Bosmiidjohka seinere, og stømmen er såpass sterk hele veien at det vil være håpløst å padle motstrøms. Legger ved en link til flickr, usikker på om den virker. Jeg må høyreklikke og "åpne i ny fane". Det første bildet i albumet inneholder en link til GPS spor i Google Maps. Opp Anar

Jeg syns det er et middels artig ordspill, og langt mindre plagsomt enn "November tilbud" og "Sale". Så det.

Til sånne type turar som Josten synes eg både Gamme og Nansen er gode alternativ. Eg har ein del mil med båe, inkludert nokre runder på/langs/over Josten og synes det funkar godt. Eg held eigentleg ein knapp på Nansen, men tenkjer at Gamme kanskje supplerer skiparken din eit hakk betre.

Jeg synes det er moro å kjøpe og selge litt brukte telt på finn. Jeg har hatt tre telt fra Helsport (som har mange av de samme løsningene som Barents), to fra Fjällräven, fem fra Hilleberg, ett fra Tarptent og ett fea Tentipi. Jeg er ikke i tvil om at Hilleberg jevnt over har bedre gjennomtenkte løsninger og design. Det betyr på ingen måte at de andre teltprodusentene i toppsjiktet lager dårlige telt - tvert om. Jeg er ikke veldig begeistret for disse ettstangsteltene (selv om Snota forsåvidt har to). De er gjerne kresne på plasseringen fordi de krever mange plugger for å stå stramt, man får gjerne store flater som blafrer mye i vind og takhøyden er så som så der teltene skrår helt ned i bakken. Av de du foreslår hadde jeg valgt Akto, fordi jeg har en preferanse for Hilleberg og fordi de rette veggene i endene vil gi bedre romfølelse. Kan ellers støtte meg på at Unna er et fantastisk telt, men til 3-sesongsbruk har du Niak. Det ligner veldig, men har ventilasjon nede ved bakken og litt tynnere materialer. Sammenlignet med 1-stangsteltene får du et hav av plass, et mer plasseringsvennlig telt som trolig blafrer mindre i vind. Vekta på 1,7 kg er hyggelig å bære

Ørret og Ørretfiske av Tore Qvenlid ble hentet på biblioteket i dag. Litt å lese på i helga.

Jeg har et Exped Downmat 7 dlx (tror det er det samme som Exped Duna 6R LW?) som jeg har brukt sommer som vinter i 16 år. Jeg har aldri opplevd noe problem med at det har blitt for varmt, og for så vidt heller ikke at det har blitt for kaldt. Jeg har brukt dette i mellom -25°C til + 25°C. På det kaldeste har jeg brukt det i kombinasjon med Bamse. Har ikke turt å ta sjansen på å kun bruke oppblåsbart underlag i den kulda, og det ville vært helt uavhengig av 5R eller 8R. Begge kan punktere. I mine øyne handler det om vekt og pris, og hvilken versjon du skal ha. Jeg vil anbefale en W(ide) utgave, kanskje MW, avhengig av hvor lang du er. Og så vet jeg ikke nå, men da jeg kjøpte mitt, var det en gjengs oppfatning av at du lå mer komfortabelt på en Downmat 9 enn 7. Dette fordi man kunne fylle litt mindre luft i underlaget, uten å være borti bakken.

Nå kjenner jeg ikke til Pinnacle og eventuelle begrensninger i programmet, men jeg kjenner veldig godt til hva en underdimensjonert PC eller Mac kan slite med når det kommer til videofiler. Spesielt da om du tar opp i HVEC format, som er H.265 også kjent som high efficiency filer. Det er en codec som er ganske resurskrevende å decode når man skal ha klippet på tidslinjen og redigere det. Det er flere måter man kan løse dette på, men siden du er såpass dårlig på data er det vanskelig for meg å forklare enkelt gjennom en forumpost. Men det du kan prøve først er proxy. Skape små enkle filer i proxy format som du jobber med på tidslinjen, så slipper du å bruke unødvendig med resurser på arbeidet, da er det bare eksporteringen som tar tid. Jeg tror faktisk det er egne proxy settinger i Osmo Action camera. Som lagres på minnekortet. Som du egentlig ser når du ser igjen filmene dine på kamera. Det er ikke full 4K, det er en ørliten proxy fil.

https://www.graveniid.no/categories/hele-butikken har svært varme tovede ull produkter. Kan benyttes med tynt undertøy mot huden.

For stillesitting er jeg litt usikker, hadde du sagt bevegelse ville jeg uansett anbefalt Brynje eller Aclima ullnetting innerst med høy hals og så lag på lag utenpå. På jobb (stillestående ute) fungere slikt ypperlig.

Mine tanker går fort til Brynje her da

Det dukket opp en lite brukt Omnilite Ti med pumpe, kjele og stekepanne på Finn til en meget fin pris... Måtte jo bare slå til. Ikke fordi en fjerde Omnilite i hus er nødvendig, men da har jeg en bra julegave å gi til noen som behøver å frelses av "riktig" brenner 🤪

Jeg skulle kjøpe RAB Xenair men likte ikke ytterstoffet. Så det blev en Jotunheim Bessfjellet i stællet. Vældigt nøjd med den. Ganska lang også så den går ned over arslet da man sitter i stolheisen.

Sportsnett har nå medlemstilbud på noen Fjällräven telt... KEB Dome 2 til kr 4999 (før 11.999) KEB Edurance 2 til kr 5499 (før 11.999) KEB Edurance 3 til kr 5999 (før 11.999) Abisko Edurance 2 til kr 8999 (før 11.999) https://www.sportsnett.no/fjallraven?t&utm_medium=cpc&filter=genders%3Aunisex

Ble en siste tur til Lifjell på fredagen, siste toppturen i år vil jeg tippe mtp snøen som er meldt fra nå av… Gikk fra Jønnbu - Øysteinnatten tur / retur, var glatt noen steder ellers bra oppi fjellet. Var rundt -1 nede ved parkeringsplassen når jeg gikk og var -4 på toppen + en del vind som gjorde det kaldere, men fortsatt veldig behagelig. For meg som ikke går på ski, så håper jeg inderlig at vinteren blir kort🙈😁

Tur i tåke og sol på Havrefjell og Ormfjell (Gjerstad/Agder) forrige søndag. Kun rolig tur, 11km 3t50min. Litt ekstra vekt i sekken, som ikke ble brukt..

Noen ganger er det fint å dra til et vakkert sted og slappe av uten campingutstyr eller hyttereservasjoner – uten engang å kjøre bil for å komme dit. Bare hopp på en buss/tog/skip/taubane og nyt den vakre naturen. Jeg bestemte meg for å ta en slik tur 5. november til et sted som heter Brunnen i det sentrale Sveits, men jeg overså at dette var en spesiell dato i den sveitsiske kalenderen, nemlig Rütlischiessen. Det er da skyttere fra skytterforeninger over hele Sveits tar veien til Rütli-engen og deltar i en masseskytefestival. Tradisjonen markerer den (antatte) hendelsen i 1307 da representanter for tre kantoner rundt Vierwaldstättersee (Lake of Lucerne) kom sammen på Rütli-engen og sverget en solidaritetsed med hverandre mot Habsburg-dynastiet. Hendelsen regnes symbolsk som fødselen av den sveitsiske nasjonen, selv om det sveitsiske føderale charteret fra 1291 er blitt vedtatt som det offisielle grunnlaget for landet. Den enkleste måten å komme seg til Rütli på er med båt over Vierwaldstättersee fra Brunnen, så dagen for besøket mitt var spesielt travel ved skipsbryggen. Unnskyld at jeg har lagt ved noen bilder av det som skjer ved bryggen – selv om det ikke har noe med friluftsliv å gjøre. Det var bare en tilfeldighet at denne hendelsen var samme dag som besøket mitt i Brunnen. Tidlig morgenstemning. Utsikt sørover fra vannkanten ved Brunnen over Urnersee, den sørlige armen av Vierwaldstättersee (Lake of Lucerne): En gruppe borgere, hver bevæpnet med en nåværende eller historisk våpen eller pistol fra den sveitsiske hæren, går tålmodig inn i skipet for å krysse innsjøen: Innsjøenskipet «Schwyz» med sine tungt bevæpnede passasjerer nærmer seg landingsbryggen ved Rütli: «Schwyz» legger av gårde fra Rütli for et annet reisemål. Det vil ikke ta lang tid før lyden av masseskyting starter: Morgenlyset kryper sakte over Urnersee: Innsjøenskipet «Winkelried» med nok en last bevæpnede passasjerer nærmer seg Rütli-bryggen: Barn pleier å oppføre seg veldig bra når mamma er bevæpnet: Den ærverdige Karabiner 31 (K31) var standardvåpen som ble utstedt av den sveitsiske hæren fra 1933 til 1958. Den er fortsatt veldig populær blant sportsskyttere – og er fortsatt veldig presis!: Noen utsikter ned mot innsjøen fra Urmiberg/Timpel 1139 moh, som nås med en taubane fra Brunnen: De to «Mythen» sett fra Urmiberg – Grosse Mythen til høyre, Kleine Mythen til venstre. Disse dominerer utsikten over store deler av det sentrale Sveits. Toppen av Grosse Mythen er tilgjengelig via en sti fra den andre siden (Alpthal): Middagslys på Urnersee:

Hei igjen, Har lagt ved en printscreen, så du kan se spes. på laptopen min. Nå har jeg justert til riktig FPS. Filmen hakker jevnt. Takk for hjelp

Sjarmen med forum er at man ofte får andre svar enn man etterspør, derfor: Barents Stetind 2 🙂 Bytta ut mitt Unna med dette da jeg ikke trenger den «fjerde sesongen». God boltreplass i innerteltet til 1 pers. To fortelt.

https://www.xxl.no/helsport-rago-pro-down-x-trem-vinterdunpose-rod/p/1160435_1_Style?gtmProductListName=personalized 3999 kr nå, trur det er vanskelig å finne bedre vintersovepose for den prisen.

Kjenner jeg blir matt av informasjon rundt R - verdi på ligge underlag, samt hvilke temperatur som passer til hvert ligge underlag. Prinsipielt kan du bruke egnet ligge underlag for både vinteren og på sommeren i Norge. Tenker at R-verdi kan være litt lurt å tenke på om du skal campere i litt varme strøk enn i Norge. Ligge underlag med lav R verdi kan være greit om det er glovarmt om natta Men, personlig hater jeg mer å campe når det er varmt, type over 18 grader enn å campe når det er under minus 20. Har ikke peiling på hvilke R verdi mitt oppblåsbare ligge underlag som jeg bruker på vinteren. Men av gammel vane, så har ekstra skum underlag, både sommer og vinter. Sommeren får å ha under og for å ha over på vinteren. Jeg mener at Exped flex ligge underlag bør være det første "friluftsutstyret" man anskaffer seg og henge fast på sekken om enten drar på langtur eller på dagstur. Det jeg kjøpte for 8-10 årsiden kom med gult overside og sølvfolie variant på den andre siden. Denne holder på varmen! og er digg å ha med selv på dagsturer i surt og kaldt vær. Så ser jeg f&!n meg at Exped flex kommer med ørten varianter og temperatur verdier.... Men Exped flex matta jeg har er bombe sikker, så lenge bikkja ikke tygger den, eller jeg uheldig med øksa eller kniven.

Plass er ikke noe problem for min del, hverken i teltet eller i sekken. Men det er jo ett godt poengt generelt. Jeg er primært ute etter å kjøpe ett liggeunderlag som jeg kan bruke til alle turer. Jeg føler det er unødvendig pengebruk å kjøpe ett nå også måtte suplere emd ett annet hvis det blir for kaldt. Godt innspill med muligheten til å kombinere, særlig på vinterstid når du vill ha ekstra beskyttelse mot punktering. Hvis det av erfaring hodler til ned mot -25 så tviler jeg gidder å være på tur i mye laver temp enn det. Den beste løsningen er nok R5 + det gode gamle bamse liggeunderlaget. Så får man letter pakning som tar mindre plass på sommeren når du ikke trenger høy R-verdi også får du en mer robust løsning på vinteren med tilstrekkelig R-verdi.

Jeg har alltid vært en støvelperson, og da jeg var barn hadde jeg alltid støvelskille midt på leggene. I vår/vinter kjøpet jeg et par Muckboot Derwent II Mid med halvtykk neopren (ikke gummi). De har jeg brukt under fisketurer i sommer, såvel som vedstabling og utelek med ungene i -20°C. Har også brukt de på korte / raske elgjaktturer i høst. Jeg er utrolig fornøyd med de, og jeg har brukt støvler MYE!

Virker som jeg får teste Gere ut, virker som ei vel gjennomført bukse. Takk for tips så langt!

Link til NRK

Lanulva har ribbestrikket ullundertøy, som med sine kanaler og pustende hull fungerer litt a la Brynje. De har forskjellige tykkelser og ift aktivitetsnivå. Men Brynje tåler bruk over tid bedre

De fleste Ull undertøy vil fungere så lenge antall gram ull er over 200. Brynje har en serie som har både helsetrøye og tjukk ull i samme plagg, men de koster en halv nyre på mørke nettet. Andre alternativ er å ha flere lag, dette vil også fungere like godt, koste mindre og siden du nevner at du skal sitte stille er vel ikke flere plagg utenpå hverandre for plagsomt, som om du skulle gått mye. Termodress og Ullundertøy fungerer til det meste etter min erfaring. Men det er ikke like hippt som en dress fra Arcteryx 😆

Jeg bor nå i området, det er allerede snø rundt Tyin og inn mot Eidsbugarden, null ide om hvor mye det er men jeg kan garantere at den blir værende frem til våren og at det bare kommer mer. Det er spådd greit med nedbør bare i løpet av de neste 10 dagene og grei sannsynlighet for nedbør de neste 21 dagene i strekk. Normalt rundt juletider har du minimum 60-100 cm snø i Tyin området så det skal ikke være noe problem å få gått på ski. Selv om jeg ikke har noen oversikt over hvilke krav som stilles for løypenett.

Jeg har laget en side med mine erfaringer i bruk av turkartapper for mobiltelefon (ment for en side for nybegynnere, men er interessert i erfarne turgåeres erfaringer også). Kom gjerne med andre erfaringer som svar! Det finnes ingen "ordentlige" tester ute på nettet av dette. Både nybegynnere og erfarne turgåere har de siste årene fått et nytt og veldig praktisk hjelpemiddel: turkart på mobil! Der man før har måttet lese ut av papirkartet hvor man er hen, kan man nå enkelt gå inn på mobilen sin og se hvor man er til enhver tid. GPS kan selvsagt avhengig av terrengforhold ikke fungere 100%, men min egen erfaring etter snart to års bruk er at dette virker minimum 99 % av tiden. Da med veldig nøyaktige stedsanvisninger. Noen få ganger har det skjedd at den viser feil, men da har det sagt seg selv at dette ikke kan stemme. Setter man mobilen sin over i flymodus og kun har på GPS-funksjonen (heter ‘Sted’ på noen mobiler) med offline kart, bruker mobilen lite strøm og varer lenge. Har du samtidig med powerbank på tur er du veldig godt dekket mot at batteriet går tomt. Hvis mobilen mot formodning skulle slutte å virke mens du er på tur, kan du uansett ta fram turkartene du har med deg. Husk at om du er på tur i høyden eller i ukjent område bør du uansett ha med deg et fysisk kart som reserve. Dette får du tak i hos den lokale turistforeningen, på bokhandel - eller du kan skrive ut fra nett. For noen nybegynnere er fysisk kart noe de ikke har eller kan tenke seg å ha med seg på tur – mens de uansett har med seg mobiltelefonen - da er turkart på mobil en ekstra god ting å ha tilgjengelig! Husk at om man har noen hjemme som liker å følge med på hvor man er f eks i Endomondo, vil de ikke ha muligheten til det hvis flymodus er satt på. Da kan man f eks «logge seg på» en gang i timen for å vise hvor man er. Disse vil selvfølgelig uansett ikke ha mulighet til å følge med om man er i et område uten mobilsignaler. «Vanlig» GPS har selvsagt vært tilstede i flere år, men så lenge man har smartmobil mener jeg at man kan droppe dette. Og da særlig i tørt og fint vær. For mange er det uansett ikke aktuelt å kjøpe inn GPS, mens ‘alle’ samtidig har en velfungerende mobiltelefon som kan tas i bruk. Det er selvsagt en fordel å ha en telefon som er mer eller mindre vanntett, og kan brukes ute uten bekymringer – men i tørt og fint vær er dette ikke noe tema. Å bruke mobil med våte fingre er enda dessverre ganske så umulig – her har nok vanlige GPS-enheter en fordel. Om vinteren er det en fordel å ha mobilen nært kroppen for å holde den varm. Høydekurver i kart vises som koter (streker). 20-meters-kote betyr f eks at det er 20 høydemeter imellom hver strek. Har du mobilkart med stor zoom kan det vise helt ned i 5-meters-koter. Jeg har på de ulike appene sett på hvor god spor-funksjonen er (innspilling av ruter / GPS-spor). Er det enkel import og eksport av GPS-spor, både egne og andres? Har appen automatisk opplasting til Dropbox eller lignende? Hvordan føles det å zoome i kartene, går dette raskt? Er det enkelt å laste ned kart til offline bruk, og er kvaliteten bra? Enkel vurdering av ulike apper Telefon brukt: Sony Z5. Operativsystem: Android Norgeskart Norgeskart har lenge hatt en klar ulempe: kartene man laster ned forsvinner etter to uker. Nå har de tilgjengelig en pro-versjon som koster 40 kr pr år hvor man får beholde kartene man har lastet ned – det er denne jeg har på min mobil. Erfaringen min er likevel at dette ikke er stabilt. Det har skjedd at alle kartene jeg har lastet ned plutselig har forsvunnet. Lignende har alle sporopptakene jeg har gjort også forsvunnet. Nedlasting av offline kart er rimelig enkelt. Men selve funksjonen har en håpløs funksjon: du må ha mobilen oppe med Norgeskart visende for at nedlastingen skal skje. Ringer f eks tlf og tlf blir brukt til noe annet, må du senere åpne appen og fortsette nedlastingen da. Irriterende. Norgeskart har tilgjengelig flere typer temakart over ulike deler av Norge som de andre appene ikke har. Zooming av kart går fort unna så lenge de er lastet ned. Kartene ser litt uklare ut – noe som er merkelig, og et klart minus med Norgeskart. Av en eller annen grunn har Norgeskart ikke det alle bruker klart mest på førstesiden: still inn kartet på der du er nå! Her må du først trykke på et ikon før du får dette valget opp, noe som føles veldig unødvendig. Strek som viser avstand vises kontinuerlig, noe som er bra. Det er ikke mulig å laste opp eller ned GPS-spor fra Dropbox eller andre tjenester, noe som er et minus. Her må du gå via Norgeskart sin egen kartportal, som for øvrig er et flott tilbud. Innspilling av spor og merking av punkter fungerer fint med appen – bare husk å overfør disse til web-tjenesten før de kanskje forsvinner. Norgeskart har med andre ord mange mangler – og kan ikke helt konkurrere med Locus Pro og Mytrails - men er likevel en flott app, som ikke minst er norskprodusert! Vi får håpe den blir løpende forbedret – potensialet er jo der. Locus Map Pro – Outdoor GPS Pro-versjonen av Locus Map koster ca 60 kr å laste ned (engangskostnad). Dette er en app med veldig mange funksjoner. Zooming i nedlastede kart går fort unna, og kartene ser bra ut. Innspilling av spor fungerer flott og er veldig stabil. Det er fort gjort å koble til din egen Dropbox-konto for både å eksportere og importere spor. Uansett hvilken zoomgrad du har vises det en strek som viser avstander på kartet. Veldig bra! For tiden har Locus en funksjon kalt ‘Live sporing’ i Beta-versjon. Det hadde vært morsomt å ha muligheten til å følge familiemedlemmer på tur "live" med ordentlige turkart. Dette er jo mulig i dag med Endomondo, men kartene der er virkelig håpløse utenfor bebodde områder – så jeg gleder meg til å teste ut dette med Locus. Totalt sett er Locus Map Pro en veldig bra app med få mangler. Den har også mange muligheter som jeg enda ikke har testet ut. Minuset er (i likhet med andre apper) at det er noe vanskelig å laste ned kart. Kart for Norge ligger ikke klare, du må inn på Locus-butikken og legge dem til (gratis). Begrensningen på 5000 kartblad hvert døgn gjør også at det tar tid å laste ned større områder. Men når alt dette er gjort har du en suveren følgesvenn på tur! Mytrails Mytrails er den appen hvor bruk av nedlastede kart føles best ("smooth"). Zoomingen går utrolig raskt – og kartkvaliteten på skjermen virker rett og slett bedre enn f eks Norgeskart. Pro-versjonen koster en engangskostnad på ca 30 kr. Heller ikke i Mytrails er det spesielt enkelt å laste ned kart, men etter mye trykking fram og tilbake vil nok de fleste klare det. Det er ikke noe begrensninger i kartblad for hvert døgn – en klar fordel i forhold til f eks Locus. Strek som viser avstand er på plass. Eksport og import via Dropbox (eller andre tjenester) fungerer flott – du har muligheten til å sette opp at nye spor automatisk lastes opp etter at de er lagret. Innspilling av spor er stabil og nøyaktig. Totalt sett er Mytrails en veldig bra app. Viewranger Viewranger går etter det jeg skjønner for å være den beste turkart-appen tilgjengelig – blant annet brukt av diverse redningsteam. Den har suverent mest nedlastinger av turkart-appene jeg har sett. Denne har jeg likevel ikke testet av en enkel grunn: du må betale over 1100 kr for kart over Norge! Dette er da samme kart som Locus, Mytrails og Norgeskart har gratis tilgjengelig for alle. Endomondo Endomondo er en flott aktivitetsapp for å spille inn dine turer. Her kan du følge med «live» hvor vennene dine er hen (de må da ha påslått mobilsignaler og være innenfor dekning). Kartene som brukes holder imidlertid kun mål i bebodde strøk. I terrenget viser de så godt som ingenting. Dette er synd – siden ordentlige kart hadde gitt appen en ny dimensjon. Men dette er kanskje ikke meningen? Geoviewer – «Hele Norge rett i lomma» Ved å bruke ca 5 gb lagringsplass på telefonen din kan du ha hele Norge rett i lomma – med høy kvalitet! Hvis en f eks er ute på kjøretur og lurer på hva ‘det fjellet’ heter, eller hvordan terrenget er bak den knausen - er Geoviewer perfekt å ha tilgjengelig. På fjellturer og andre turer i naturen er Geoviewer også en perfekt turkamerat. Appen er veldig stabil og feiler sjelden. Du har ikke tilgjengelig kart med zoom ned på 5-meters-koter i Geoviewer. Slik at om du er i en bymark med stier på kryss og tvers – er det bedre å bruke en av de appene hvor dette er mulig, siden det er begrenset med hvilke stier som er tegnet inn. Det vises ikke hvor langt en kilometer er i kartet, men du har muligheten til å måle avstander. Du har muligheten til å laste ned kart i normal og høy kvalitet – her anbefaler jeg at du laster ned kart med den beste kvaliteten. Du laster ned fylkesvis. Du kan ikke spille inn eller se GPS-spor med Geoviewer. Som på andre turkartapper: selve installeringen av kartene er ikke av de enkleste. Det anbefales å bruke pc som ‘mellomstasjon’, og klippe og lime dem inn i en bestemt folder – for deretter å legge dem til i appen. Men når du har gjort det har du en super og gratis app på telefonen. Geoviewer finnes også i en pc-versjon. Her kan du finne områder fra hele Norge, med den zoomen du selv vil – og laste ned kartet til din pc som jpg. Veldig praktisk. Lage turkart på nett Norgeskart har en veldig flott funksjon ved at alle kan gå inn på internett og lage sine egne turkart til nedlasting som pdf. Her kan du velge om kartene skal ha målestokk 1:25000 eller 1:50000. Kartene får rutenett over hver kilometer og blir flotte kart. Har du tilgang på fargeprinter kan du med andre ord skrive ut turkart over hele Norge. Avslutning Totalt sett har det de siste årene vært en rivende utvikling innen mulighetene man har for å skaffe seg sine egne turkart – både på mobil og som utskrift. Det er en del jobb å sette opp appene – men når du har gjort det har du et fantastisk hjelpemiddel på tur. Selv bruker jeg Geoviewer mest på fjellturer og kjøreturer, mens den ikke blir så mye brukt på nærturer. Den siste tiden har jeg vekslet imellom Locus Map Pro og Mytrails på alle turer – siden de har kart med 5-meters-koter ser man mer av terrenget på kartene på disse appene. I tillegg spiller jeg inn rutene jeg går med disse appene. Hvis dette hadde vært en test hadde disse to appene vært vinnerne - med Mytrails som en knepen nr 1. Norgeskart har mange mangler – men har helt klart potensiale til å ta opp kampen mot disse om det satses på utvikling. En ting jeg selv ønsker, er at man kan få tilgang på mobil (gjerne ved å betale) til Norges mange ulike turkart som kommuner og friluftsråd har gitt ut på papir. Dette er ikke mulig i dag, noe som er synd. Karakterer i Google Play pr mai 2016: Locus Map Pro: 4,8 Mytrails: 4,5 Norgeskart: 4,4 Viewranger: 4,2 Geoviewer: 4,0 Det finnes selvsagt mange flere lignende apper der ute – men det er disse som jeg har hatt tid til å teste. Jeg har heller ikke prøvd appene på Apple-produkter, men vet at Geoviewer og Norgeskart i hvert fall er tilgjengelig til disse. Jeg er usikker når det gjelder de andre appene og Apple.

Helt enig. Døde trær er viktige for biologisk mangfold i skogen, så det er tragisk at folk sager ned døde trær overalt. Hva med å ta på seg mer klær og varmere sovepose, så får man nøye seg med et lite bål av småtteri man finner på bakken for hyggens skyld?

Første gang jeg var på rassletinden (en av mine førsta ski-topp-turer) så var jeg en av få som kjørde med randonée-utstyr. Noen hade telemarkski og plasstøvler. Alle andre var på fjellski med fjellskisko. Alle kom seg ned, æven om det ikke var så elegant alle ganger. Folk har gått på toppturer i decenier, på fjellski. Det går det og. En klar førdel om du kan gjøre telemarksvinger... De topptur-ski jeg har er vansklig å kjøre med i løyper. Skall du kjøpe typ randonée-ski så låt ikke noen lure på dig noen super-lette ski. Disse er som regel vansklige å kjøre i løyper og ibland krevende rent gjenerellt. Men som sagt, det går fint at gå tuppturer på fjellski. Og det finns folk som kjører skjorta av de flesta, på fjellski, uansett hva de andre har før utstyr.

Det er et godt tips å leie utstyr så du får prøvd før du kjøper. Da kan du også dra rett på tur og finne ut hva du syns om utstyret og hva du trenger av trening. Det er jo både lett og tyngre utstyr å velge i. Ta en snill tur først. Det viktigste er uansett sko som er gode på føttene. Det spørs også helt på skiferdighetene dine, men du får _mye_ mer mengdetrening i og utenfor bakkene i et alpinanlegg. Jeg har sett en del som kjører temmelig dårlig på rando, bruker mye tid ned og sliter med litt bratte bakker, så utstyret er bare begynnelsen.

Hei, Det er bare å komme seg på tur. Det går an å leie utstyr før man kjøper selv. Man trenger litt utstyr for å gå på topptur og det kan bli ganske dyrt. Å finne en lett/enkel topp uten rasfare er nok beste måten å starte. Det er tungt å gå opp og man kan være gele i beina på tur ned. Da blir ikke nedkjøring slik man ser på tv og man har mere enn nok med å komme seg ned. Har noenganger kjørt ned med fellene på i svært bratte områder (men det er kanskje ikke noe man sier høyt). Finnes mange lokale fb grupper hvor man kan få gode råd fra lokalområdet og kanskje finne noen å dra på tur med. Blir du bitt av basillen så kan man kjøpe utstyr i alle prisklasser. Mange som selger lite brukt utstyr på finn. Jeg liker atomic backland. Lett utstyr man kan få billig på finn. Skredkurs er det også greit å få tatt etterhvert. Disse kursene har en praktisk del og da kommer man seg ut på tur med erfarne folk. Tore

Vært lite posting her inne siste halve året, selv om det har blitt en del dagsturer til kjente områder. Har savnet overnattingsturer, og kom meg endelig til Lifjell en tur forrige helg, med utgangspunkt fra Grimås. Det har vært mye dårlig vær de siste helgene, og ukene før denne turen, men denne helgen meldte Yr lett overskyet og sol, så da var det bare å pakke sekken! Men Yr tok feil fant jeg ut av på vei opp fra Grimås. Ble 2t gange i regn. Men var heldig og det ble både oppholds og sol når jeg nærmet meg planlagt teltplass ved Store Holmetjønn. Og glad jeg tok valget med å gå med høye fjellsko, og ikke lave Salomon Speedcross, denne gang, for de fleste som har vært på Lifjell vet det er vått, men denne gangen var det ekstra vått, og mange stier var blitt til små bekker og søledammer. Kun mobilbilder denne gang, selv om det lille turkameraet var med. Men pga fuktig vær, så ble det igjen i sekken. Dag 1 - Lørdag: Startet i greit vær nede på Grimås, men det var lite vind og høy luftfuktighet. Sekken veide 19,5kg. Regn oppe ved Øvre Tvitjønnan - Hadde tidlige søkt ly under et grantre i håp om at det skulle gå fort over. Men det gjorde det ikke, så da ble det å få på seg regnponchoen. Regnponchoen ble nesten like vått på innsiden av ponchoen som på utsiden... Det er slike opplevelser man kan få når man får "dårlig vær" på tur, og det er jaggu verdt det. Og passende at det var her jeg skulle telte også, ved Store Holmetjønn. Brukte ca 2,5t opp hit fra Grimås, med et par pauser og prat med andre turfolk. Teltet er oppe - fikk testet Hilleberg Soulo for første gang. Var det eneste fornuftige teltvalget mitt denne helgen, da jeg vet det kan bli fort værskifte på Lifjell (og Yr ofte tar feil...) Veier kanskje litt mye for noen som solo-telt(2,4kg) men jaggu så enkel og kjapt å sette opp og ta ned, til og med i forhold til Unna, som jeg også har. Mye fisk som vaket, prøvde å fiske, men ikke et eneste tegn til at de var interesert i slukene jeg prøvde utover kvelden... Så litt insekter, men ikke mye - men tok ingen sjanse med tanke på lite vind og at det hadde regnet mye... de få som var der ble ganske innpåslitne. Sen og enkel middag i solnedgangen... Soulo i solnedgang Litt kveldskos Dag 2 - Søndag: Våknet rett før soloppgang, men la meg til å sove litt til, hadde ikke noe planer om å haste noen vei i dag.. slik jeg ofte gjør på tur. Bilen og turen hjem får vente, denne søndagen skulle nytes på Lifjell til det fulle! Morgen fra teltet. Selv om sola skinte på teltet, ble det ikke så varmt innvendig som Unna har blitt tidligere. Kanskje pga kortveggen sto mot sola..?! Men vått, ja ytterduken var våt av kondens både på innsiden og utsiden, men kanskje ikke så rart, så vått det var på bakken. Skotørking i sola, NRK P1 på radio, forsiktig lyd av småbølger som traff land og varm kakao... fjellkos! På vei til bilen, men i feil retning. Gikk fra Store Holmetjønn og opp til Blomtjønneggin og ned eggen man ser rett fram, for å dreie mot venstre og mot Store Tjorbu. Gikk til de mindre vannene mellom Blomtjønneggin og Vesle og Store Tjorbuvatn. Prøvde å fiske, men det var ikke tegn til noe som helst... null fisk! Været skiftet til mørke skyer, så fant meg en fin plass for å ta sen frokost/lunch mens det enda var oppholdsvær. Men heldigvis, selv med mye mørke skyer som passerte rett over, kom det ikke en eneste regndråpe resten av dagen! Ikke noe fisk å få her heller... helt dødt overalt. Hytta ved Vesle Tjorbuvatn: Etter å ha brukt 5 timer på turen tilbake, var det nesten litt kjipt å komme til bilen - Krysser fingrene for at man kunne fått en fin høsttur i telt her igjen snart før sesongen er helt over!

Grov ørret i Sunndalsfjella.En velkomst for spesielt interesserte.Etter det som føles som en evighet i grov steinur, finner jeg omsider en grønn flekk hvor teltet kan stå. Det er ikke lett å finne teltplass her – terrenget er kupert, goldt og vilt. Etter at jeg forlot DNT-stien, har jeg kjempet meg opp gjennom bratt ur med altfor tung sekk. Svetten renner, beina verker – men humøret er på topp. Det er herlig å være på tur igjen. Å bruke kroppen, kjenne forventningene, føle mestringen. Jeg ante ikke at terrenget skulle være så krevende, men nå skjønner jeg hvorfor så få tar turen hit. Det er dette jeg vil ha. Det skal koste litt å komme seg hit. Utsikt nedover Torbudalen. Turen er i gang! Krevende terreng.Sliten fjellfisker!Jeg er ganske kjørt nå – ikke bare fysisk, men også mentalt. Det koster mer enn man tror å bevege seg i dette terrenget. Hvert steg må tas med omhu. Én løs stein, og turen kan være over. Med tung sekk og en kropp som har passert sine glansdager, ville det vært en brå og kjip slutt. Jeg er ikke akkurat lysten på å debutere i sesong tre av Reddet. Sunndalsfjella tok ikke imot meg med åpne armer, men nå er jeg her. De neste syv dagene skal jeg utforske denne nasjonalparken. Jeg vet at flere av vannene huser grov ørret – markert med små kryss på kartet. Og det er mange kryss. Allerede nå, mens jeg speider utover vannet, ser jeg et par grove vak. Et godt tegn. Den røffe velkomsten er glemt. Endelig kan fiskeutstyret lades. Turen er i gang. Bratte partier rundt vannet. Endelig fremme.Hvor er fisken?Dagen har gått forbi uten så mye som et napp. Det blir en tidlig kveld i soveposen. Neste morgen, med kaffekoppen i hånda og sola i teltåpningen, kjenner jeg litt på presset. Skal jeg virkelig kave meg opp hit – og ende uten en eneste fisk? Uaktuelt. Dagens plan: Jeg skal jobbe meg systematisk gjennom tre vann. Det skal fiskes hardt. Jæskla hardt. Og nytes litt underveis. Game on! Morgenstund i teltet. Ett av tre vann som skal utforskes i dag.Stemmer i hodet!Jeg fisker gjennom det første vannet – ikke et napp. Jeg kaver over steinur, tar flere ufrivillige bakkeløp for å nå neste vann. Nye kast. Ny skuffelse. Ikke et napp der heller. Fasiken da! Jeg hører allerede latteren til turkompis Jan Erik – med den forbaska romsdalsdialekten: «Fekk du ikkje fisk der heller? Hahaha!» Jeg vurderer å legge opp. Begynne med drageflyging. Cross-yoga. Hva som helst. Men noe må gjøres. Til slutt går jeg det siste stykket opp til det øverste vannet. Nå er jeg over 1550 moh, og kjenner nesten høydesyken ta meg. Det er helt stille. Vannet ligger krystallklart foran meg. Da hører jeg en annen stemme i hodet. Aner ikke hvor den kommer fra: «Lykke til med å få fisk her, din gjøk!» Man kan bli innlagt på psyk av mindre. Men jeg gir ikke opp. Ikke helt ennå. Det jobbes! Her er det muligheter!Fast fisk!Jeg fisker meg langs østsiden av vannet og kommer til et langt nes som ser lovende ut. Her smalner vannet, og jeg når lett over med kastet. Av erfaring vet jeg at slike plasser ofte har strøm i vannet – perfekte forhold for ørreten som venter på drivende insekter. Jeg knyter på en Aura Flake – en gjenganger på fjellet. Kaster slik at den lander femten centimeter fra land på andre siden, og drar den rykkvis og forsiktig tilbake. Da ser jeg den: en stor ørret følger etter. Jeg stopper et sekund. Sveiver. Pang! Den sitter. Yes! Teori og praksis – endelig hånd i hanske. Fem minutter senere ligger en smellfeit, dausliten fjellørret i håven. Vekten viser 970 gram – men det snakker vi ikke høyt om. Kilosfisk er det åkkesom. Magen er proppfull av fjærmygglarver, og kjøttet er knallrødt. Ren magi! "Kilosfisk" Magen full av fjærmygglarver. Lykkelig fisker.Ketchupeffekten!Ikke lenge etter, som rosinen i baconpølsa, lander jeg en ny ørret på rundt åtte hekto – like rød i kjøttet som den første. Skuldrene senkes. Balansen er tilbake. Middagen er sikret: nærmere en kilo fisk, uten tilbehør. Her jåles det ikke med potetmos eller ris, makan. Jeg blir mett i dag! 800 gram. "Grei" kvailtet. Middag for en enkel fjellfisker.Mysteriet om Storfiskvannet.Det finnes et vann langt inne i Sunndalsfjella som jeg har siklet etter i mange år. Det går rykter om virkelig stor fisk – kanskje det beste vannet i hele nasjonalparken. Fordi det ligger så utilgjengelig til, har jeg aldri kommet meg dit. Vannet har fått et mytisk preg. Men nå er jeg endelig i posisjon til å finne ut av mysteriet. Planen er å gå over et pass på rundt 1700 meter og følge ei stor snøfonn ned til et fjellfiskers drømmevann. Men sånn går det ikke. Jeg står ved starten av stigningen. Ti centimeter nysnø dekker steinura jeg skal følge oppover. Magefølelsen sier med én gang at dette ikke er lurt. Steinur, snø og tung sekk er en kombinasjon som roper trøbbel – særlig når jeg er alene. Av og til må jeg også være kjedelig og fornuftig. Jeg lytter til magefølelsen. Rister av meg skuffelsen. Legger en ny plan. Mysteriet om Storfiskvannet forblir uløst – i hvert fall for nå. Kanskje neste år. Utsikt fra ura – dit og ikke lenger. Noen mysterier får vente.En ny plan.Jeg bryter leir og fortsetter oppdagerferden i Sunndalsfjella. Til morgenkaffen studerer jeg kartet, og en ny plan tar form. Jeg pakker sammen alt pikkpakk og setter kursen lenger inn i fjella. Et skar ser lovende ut på papiret – men først venter nok en runde med grov steinur og krevende navigering. Etter hvert som kilometerne glir unna, endrer terrenget karakter. Det golde steinlandskapet gir plass til grønt og frodig terreng – reinlav, myrull og lyng dekker bakken. Himmelen er blå, og det er vindstille. Det knaser tørt under fjellskoa. Solstrålene bryter gjennom myrulla, og det føles som å gå rett inn i et postkort. Jeg angrer ikke på at jeg la om ruta. Pakket og klar. Ny runde i ura. Terrenget blir mer grønt og frodig. Det føles som alt dette er mitt og bare mitt.Idyll ved Langtjønna.Ut på ettermiddagen når jeg Langtjønna og finner en perfekt teltplass ute på et nes – flatt, lunt og med vannet rett utenfor åpningen. Etter en sen lunsj planlegger jeg å fiske rundt hele vannet. Dette blir en kveld jeg aldri kommer til å glemme. Jeg kaster i en vid vifteformasjon. Igjen og igjen. Etter hvert glir jeg inn i en transe. Bekymringer og tanker kastes ut med sluken. Hodet tømmes. Jeg sanser bare. Jeg tar inn varmen, solen og stillheten. Lytter til vakende ørret som forsiktig plasker i vannskorpen. Jeg nyter det grønne rundt meg, myk lyng under føttene og fjærmyggens summing rundt hodet. Alt er stille. Ikke et vindkast. Slike forhold er sjeldne på høyfjellet. Helt stille kveld.Fisken biter.Det napper godt i Langtjønna – fisk etter fisk finner veien opp på land. Den største veier kanskje seks hekto. Noen er litt tynne, så her bør det nok fiskes mer for å tynne ut bestanden. Men jeg klager ikke – det er skikkelig kjekt når det er så mye liv i vannet. Hit skal jeg ta med barna på neste familietur. Men da må de jaggu bære sekken sin selv! Den eneste bekymringen som sniker seg inn før jeg kryper til køys, er hvordan det har gått med Brann i kveldens Europaliga-kvalik. Ingen dekning her ute, så jeg får smøre meg med tålmodighet og vente til jeg kommer hjem. Men når det er det største problemet jeg har akkurat nå, kan jeg ikke klage. Heia Brann! Perfekt leirplass. Litt tynn fisk i Langtjønna? Solen går ned bak fjellet og det er på tide å si god natt.Overdose av endorfiner.Neste morgen våkner jeg til sol og stillhet. Et iskaldt bad river meg ut av dvalen. Jeg legger meg i lyngen og lar sola tørke kroppen. Jeg håper ingen kommer forbi akkurat nå – det hadde blitt et sjokk. For oss begge. Jeg kjenner på en overdose av endorfiner. For en tur! Alt samles i ei mental bok – bilder, lyder, lukter. Øyeblikk jeg kan hente fram en vinterkveld med ei kald pils. Eller når jeg møter motgang. Blir lei. Lengter hjem til fjellet. Alt handler om det nære. Her og nå. Jeg er her. Hjemme. Fri. Jeg unner alle jeg er glad i – og alle jeg kjenner, og ikke kjenner – å oppleve dette. Dette er min lykkepille på blå resept. Skulle nesten tro jeg hadde tatt psykedeliske rusmidler. Men det sterkeste jeg har med meg, er koffein og snus. (Ikke si det til noen.) Kanskje er kaffien litt for sterk? Morgenbad. Morgenidyll!Svarthammerholet!Langtjønna har vært en opptur fra første stund, men nå bryter jeg leir og setter kurs mot neste kryss på kartet. Neste stopp er Svarthammerholet – som, interessant nok, ikke bare er ett vann, men tre. Ett tilhører visst Sunndal fjellstyre og de to andre Lesja – eller kanskje omvendt? Jeg vet ikke. Informasjonen er tynn, og jeg aner ikke engang om det finnes fisk her. Etter noen timers bedagelig trasking er jeg framme. Som så mange ganger før er det en tålmodighetsprøve å finne teltplass – stein overalt. Etter mye om og men finner jeg et egnet sted opp i terrenget. Herfra har jeg panoramautsikt over vannflata – full oversikt. Ørreten kan ikke engang slippe en fjert uten at jeg legger merke til det. Utpå kvelden tar jeg en runde med stanga. Noen napp blir det, så fisk finnes – men størrelsen er fortsatt et mysterium. Etter hvert blåser det opp, og jeg kryper ned i soveposen med boka. Der oppe ligger neste "kryss". Skjellbreitjønna. Ny leir er etablert! Vindfull natt og flytting.Jeg ligger i teltet og kjenner vinden rive i duken. Regnet trommer brutalt, men jeg koser meg – tørr og varm, med bok og kaffe. Selv om det bare er morgengry, har dagen allerede vært innholdsrik. Jeg har flyttet leir to ganger i løpet av de siste par timene. I natt blåste det kraftig opp. Vinden rev så hardt at pluggene løsnet, og et øyeblikk var jeg sikker på at teltet skulle lette. Det føltes ikke trygt å bli værende. Første forsøk på ny teltplass ble en fiasko – vinden sto rett på. Jeg pakket sammen igjen og ruslet videre på jakt etter trygg grunn. Andre forsøk gir full klaff – lenger nede i lia, ti minutters gange fra vannet. Nå står teltet trygt bak en morenerygg som tar av for vindkastene. En sterk kontrast til for bare noen timer siden. En hektisk start på dagen, får vi si! Vinden tar så sterkt at pluggene løsner. Kunne ikke bli værende her heller. På andre forsøk ble det bingo!Turkompis.Husker du han? Han med den imaginære hånlige latteren da jeg ikke fikk fisk. Ingen fornærmelse, Jan Erik. Vi har en løs avtale om å møtes omtrent her, omtrent i dag. Med været som det er, tviler jeg på at han faktisk dukker opp. Men der tar jeg feil. Utpå dagen får jeg øye på en skikkelse som kjemper seg oppover i motvind og pøsregn. Det kan ikke være noen andre. «I he gode nyhete!» sier han idet han rekker fram lanken. Vi klasker sammen nevene i en ungdommelig high five. «Vinden ska roe se, og sola kjæm tebake i mårå.» Må være en av de få gangene jeg blir genuint glad for å høre romsdalsdialekt. Snakk om å få en innsprøytning rett i åra! Det er utrolig kjekt å få noen dager på fisketur med Jan Erik igjen – nesten nøyaktig ett år siden sist. Det betyr mye kaffe, fisking og skitprat. Etter flere dager alene er det godt å prate med noen andre enn seg selv. At han har med seg bedre vær i sekken, er en solid opptur etter gårsdagens styr. Sist, men ikke minst: han kommer med flere gode nyheter – Brann er kvalifisert til Europaligaen! Selv om det er godt med pause fra sivilisasjonen, er jeg ikke mer komplisert enn at en Brannyhet tas imot med begeistring og åpne armer. Nå venter to dager med fullt fokus på fisket. Besøket er på plass! Kaffi og skitpreik er obligatorisk.The same old story!Det er rart hvordan noen historier har en tendens til å gjenta seg. Utpå kvelden, når vinden endelig roer seg, tar vi en fiskerunde. Og – som så mange ganger før – er det selvfølgelig Jan Erik som trekker det lengste strået: to fine halvkilosfisk på land, selv om den ene er litt skrinn. Jeg? Jeg ender opp med to napp, floke på snøret, null fisk – og en knekk i selvbildet som bare dobbel dose snus og en stor kopp ingefærte kan bøte på. Er det dette som kalles déjà vu? Sent på kvelden stilner det helt. Vi sitter ute med varm kakao mens mørket siger nedover dalen. Det klarner opp, og kvelden topper seg med en storslått stjernehimmel – det jeg, i all beskjedenhet, vil kalle en ti av ti-kveld. Selv om du kan le hånlig: det er kjekt å ha deg på besøk, Jan Erik. Din kødd! Jan Erik i aksjon! Snakk om å være frekk! Mørket legger seg og vi er ferdig med fisket for i dag. Siste kast.Dagen etter prøver vi igjen – med fornyet optimisme og pågangsmot. Men fjellet har bestemt seg, og han er en sta jævel: Vi fisker fra morgen til kveld, uten et eneste napp. Litt rart, egentlig. Forholdene er jo perfekte – et lite vinddrag fra sør, passe temperatur og klar luft. Men det er nettopp dette som gjør fjellfiske så fascinerende: det er umulig å bli klok på. Av og til vil bare fisken ikke bite, uansett forhold eller hva du prøver. Helt dødt. Jeg kunne fort tenkt at de to øverste vannene her oppe er fisketomme – og kanskje er de det? Én ting er sikkert: Jeg har i hvert fall ikke blitt noe klokere på området. Jeg kan ikke konkludere med noe som helst – annet enn at jeg skal tilbake og prøve igjen. Det er helt sikkert. Men det gjør egentlig ikke så mye. For det handler ikke bare om fisk. Det handler også om alt som skjer mellom kastene. Det er i hvert fall det jeg prøver å overbevise meg selv om når fangsten uteblir. Siden matlageret begynner å bli slunkent, blir kveldsmaten potetmos som hovedrett – uten tilbehør. Kanskje ikke den mest kulinariske opplevelsen jeg har hatt, men den gjør jobben. Nye muligheter! Finnes det fisk her? Det gjelder å sette pris på det som skjer mellom kasta. Lite menneske i storslått natur.Farvel til fjellet – for denne gangNeste morgen rusler vi hjemover. Jan Erik går først, jeg noen meter bak. Det passer meg fint – da får jeg tid til å reflektere over dagene som ligger bak. Det er nesten utrolig hva ei uke på fjellet gjør med meg. Som om brikkene faller på plass, og jeg igjen er klar for veien videre. Følelsen av å være oppdager. Eventyrer. Å se nye landskap, nye fiskevann og elveoser, nye linjer i terrenget jeg kan følge. Jeg tror det ligger dypt i oss mennesker – denne dragningen mot naturen. At den er nødvendig for balanse og velvære. Naturen gir oss noe grunnleggende: ro, perspektiv og en påminnelse om at vi er en del av noe større enn oss selv. Dessverre svekkes den tilknytningen for mange. Verden går stadig fortere. Teknologien pumper inn informasjon, og kravene til effektivitet og prestasjon fyller dagene. Vi får sjelden tid til å senke skuldrene, lytte til stillheten – og bare være til stede. Men når vi klarer det, skjer det noe. En dyp indre ro, en mental nullstilling som gir ny energi og nye perspektiver. Det er som om naturen åpner en dør inn til en del av oss selv vi har glemt. Jeg håper på flere turer. Lengre turer. Nå mangler bare lottogevinsten – så kan jeg bli fjellfant på heltid. Drømmen lever. Inntil da pakker jeg sekken når sjansen byr seg – og prøver igjen på storørreten. Shallabais! Se hele artikkelen

Ikke enkelt selv for eksperter dette med miljø. Her er det en professor med 50 års erfaring på området og han er ganske tydelig. Han får gode spørsmål underveis i intervjuet som kan være oppklarende for mange! https://www.khrono.no/baerekraft-legende-mener-universitetene-ma-omstille-seg-og-det-kjapt/985046 Jeg er en av de som tror på forskning. Men forskning er slik jeg kjenner forskning prøving og feiling satt i system. Det betyr helt enkelt at det som er riktig i dag ikke trenger å være helt riktig i morgen. Rammeverket er satt og man må etterprøve alle hypoteser. Om det ikke stemmer må man lage en ny hypoteser. Dette er den enkle versjonen og den gjelder ikke alltid da mye av informasjonen som genereres må tolkes. Tolkninger av informasjonen er subjektiv og da kan det bli ganske rart. Ingen tolker informasjonen likt og derfor kan det se ut som forskere er ganske uenige. Men høyre er fortsatt høyre og venstre er fortsatt venstre. Dataene sier at temperaturen går opp og så får man høre på alle ulike tolkninger av disse dataene. Ekspertene er i stand til å vurdere dataene og diskuterer for og i mot. Det gjør ikke en vanlig mann eller dame. Vi leser overskrifter og ikke de 2000 sidene med forbehold. Poenget er at det er vanskelig. Vi diskuterer tolkninger og mulige årsaker og da kan temperaturen bli høy i topplokket på de fleste uten at en bli enig. Skal vi slutte å diskutere? Eller finne frem popkornet og ta det som underholdning. Hva skal den yngre generasjonen lære av oss gamle grinebitere? Politikk? Miljø er politikk? Da blir det enda værre. Tore

På lørdag 30. august så gikk jeg fem av de syv Søstre i Alstahaug kommune. Først Botnkrona i øst og deretter Grytfoten, Skjerdingen og Tvillingan. Startet litt sent, kl. 14.00, så jeg måtte gå ned siden det begynte å bli mørkt. Lengde ca. 13 km, brukte 8 timer. Det blir nok en tur senere for å ta de to som jeg mangler. De syv Søstre, her representert ved tre av dem. Fra venstre Botnkrona, Grytfoten og Skjerdingen: Botnkrona 1072 moh. sett fra Grytfoten: Grytfoten (1019 moh.) og Skjerdingen (1037 moh.) sett fra Botnkrona: Skjerdingen sett fra Tvillingan: På tur ned fra Tvillingan:

De dagene jeg forbanner DNT opp og i mente for storpolitikken sentralt, så prøver jeg å huske på alle de flinke ildsjelene som legger ned tusenvis av dugnadstimer, slik du gjør. Takk for innstasen du gjør, som alle vi andre får nyte godt av. Og takk for en flott rapport, gode bilder og morsom lesing. (dette er ikke et forsøk på å starte en DNT diskusjon! Bare sette pris på innsats og engasjement) De neste som kommer på hytta får seg nok en god overraskelse.