Vinnerliste

Ut i Trysil's skoger helgen som var på jakt etter skogsfugl. Fint med frost i bakken så det ikke ble så altfor vått! Snøen kom først i gode mengder på søndagen.

Del 1: Besettelsen!En gang på slutten av nittitallet hang jeg og mine «homies» i skogkanten og smugrøykte ved ei gammel hytte det visstnok spøkte i. Til vår store glede fant vi et gammelt Vi Menn-blad – sånn var det den gangen: Du kunne gå ut i skogen og finne blader med nakne damer og det som verre er. For en æra. Mellom en annonse om en massemorder og ei erotisk novelle sto det en artikkel om et bortgjemt fjellvann på Sunnmøre. Ørreten der skulle visstnok være i størrelse dobbelt D – og helt uten silikon. Jeg måtte dit. Det ble en besettelse. Årene raste forbi. Søvnløse netter. Tips som ledet til ingenting. Tvilsomme møter i bakgater som luktet gammel urin. Og alkohol. Masse alkohol. Jeg holdt på å gå under. Men en dag skjedde det: en SMS fra et uregistrert kontantkort. Kun koordinater – og ett ord: Vi Menn-vannet. Vi menn-vannet. Bildet er AI generert.Del 2: Rekrutten! Etter å ha sett altfor mange dårlige skrekkfilmer, var det helt uaktuelt å dra alene. Derfor rekrutterte jeg Guttorm – evig optimist og akkurat passe naiv. Han ble straks gira på opplegget og sverget at han aldri skulle røpe beliggenheten til Vi Menn-vannet. Vi avtalte å møtes 27. september klokka 08.00 sharp. Da vi endelig var klare til å gå, dro Guttorm fram en caps med påskriften «I ❤️ Latinas». I alle dager. Han forklarte fortvilet at det ikke var et bevisst valg – «nei asså, berre nåke gammalt eg fann i boda – skulle kastast. Fann ikkje turcapsen, så eg tok den her.» Når jeg så på de uskyldige dådyrøynene til Guttorm, kombinert med den milde Lepsøya-dialekten, skjønte jeg at han snakket sant. Den kombinasjonen var umulig å stå imot, og knakk til og med en kynisk jævel som meg – jeg bare måtte tro på ham. Likevel… en caps med «I ❤️ Latinas» – blodharry, ja. Men med tanke på turens Vi Menn-tema? Innafor. Så vidt. På vei opp fjellet traff vi en barnefamilie på søndagstur. Jeg har aldri sett Guttorm så rask på labben; før jeg rakk å si «Latinas», var capsen borte fra hodet og plassert trygt i sekken. Der ble den værende resten av turen. Bildet er ikke AI generert, dessverre. Del 3: Kan det være her? Fire timer senere sto vi og speidet ned mot et mørkt vann som lå som ei gryte tett inntil en bratt fjellvegg. Her var det bare skygge – sola slapp ikke til. Et kaldt gufs krøp nedover ryggen. Vannet lå der – mørkt, stille, bunnløst. Et sted som ikke akkurat inviterte til besøk. «Kan det virkelig være her?» sa jeg til Guttorm idet jeg trykket en dobbelposesnus under leppa. Guttorm så skeptisk ut. Plutselig skvatt vi til av en lyd som brøt stillheten brutalt. «I helv…?!» ropte jeg.«Hjort i brunst!» svarte Guttorm kjapt – og det var mange. Fra høyden vi sto på kunne vi se minst fire hjortedyr i bjørkeskogen på andre siden av dalen, og det hørtes ikke ut som hjorten var spesielt begeistret for besøk av mennesker. Men det var ingen vei tilbake nå. Vi snek oss ned mot vannet – og håpet på det beste. Fotograf Guttorm KjærstadDel 4: Fiasko!Det er ingen overdrivelse å si at tenningsnivået var skyhøyt da det første kastet skulle tas. Tankene raste gjennom hodet: Har jeg endelig funnet Vi Menn-vannet? Skal flere års lidelse endelig ta slutt? Nå gjelder det! Sluken lander med et tilfredsstillende plask, og det tar ikke lang tid før det strammer i sena. «Fisk!» roper jeg til Guttorm. Kan det virkelig skje nå? Men så … «Dette er den slappeste kilosørreten jeg har kjent noen gang.» Og det stemmer. Når jeg får den opp, viser «kilosfisken» seg å veie 200 gram, være tynn som ei flis og generelt usjarmerende. Vi prøver noen kast til. Ingenting. Fadesen er et faktum. Vi går slukøret tilbake til teltene. Nå må det drikkes hardt for å komme over skuffelsen. Fiasko! Del 5: Kanelsnurrmysteriet!Da vi kom tilbake til teltene, så vi – til vår store forskrekkelse – at det lå én kanelsnurr oppå duken på hvert vårt telt. Noen hadde vært der. Var det en advarsel? En hilsen? Ikke godt å si. Guttorm tok naturligvis på seg oppgaven med å smake først. Han tygde lenge. «Neiss, den smakte heilt vanlig,» sa han. Ingen tegn til forgiftning heller – i hvert fall ikke umiddelbart. Jeg likte det ikke. Var dette et tegn på at vi var på riktig sted? Eller et tegn på at noen fulgte med? Uansett fikk jeg en dårlig magefølelse. Guttorm fikk spise min snurr også, hvis det skulle være lov å si. Jeg tok ikke sjansen. Aldri hadde jeg vært så skeptisk på grunn av en kanelsnurr. Men én ting var sikkert: Vi er ikke alene… Guttorm går slukøret tilbake til leirplassen.Del 6: Når alt stemmer!Natta ble lang. Jeg sov dårlig. Hver gang jeg duppet av, våknet jeg brått av at jeg ropte «Kanelsnurr!» Jeg holdt på å tørne. Neste dag dro vi tilbake til det angivelige Vi Menn-vannet. Vi måtte gi det et siste forsøk. Det ble mange resultatløse kast, igjen. Tvilen meldte seg. Hadde vi blitt lurt? Hvem sendte egentlig den meldinga? Og sist, men ikke minst – burde Guttorm ta på capsen igjen? Men så skjer det noe. Vinden stilner. Et svakt trekk kommer fra sør, som en varm eim av sigaretter og alkohol. Stillheten legger seg tett over oss – til og med hjorten er stille. Så bryter sola gjennom skylaget. Skyggene trekker seg tilbake. Alt som var grått og kjølig får plutselig farge. Det som nettopp virket kaldt og uvelkomment, blir varmt og vennlig. Det er som om noe klikker på plass; forbannelsen som har ligget som et tungt slør over oss, slipper endelig taket. Magien treffer oss. De neste minuttene kommer vi aldri til å glemme. Ørret på seks hekto. Sju hekto. Åtte hekto. Ni hekto! Alt i løpet av tjue minutter. Og til slutt – en helt nydelig ørret på 1,1 kilo. Tatt av meg, selvsagt. Idet skylaget legger seg igjen og sola forsvinner bak fjellveggen, er det kalde trekket tilbake. Fargene forsvinner. Som om ingenting har skjedd – mørkt, kaldt og uvelkomment. Ikke en lyd. Ørretbonanzaen er over. Vi er stille. Ingen sier et ord – helt til Guttorm klarer å stavre fram noen få, velvalgte setninger: «Ka i helsikkens skjedde der?» Vi fant Vi Menn-vannet. 1,1 kg. Fotograf Guttorm Kjærstad 9 hekto! For en K-faktor! Fotograf Guttorm Kjærstad 8 hekto, prakteksemplar. Fotograf Guttorm KjærstadDel 7: Over og ut!For en opplevelse dette har vært – på tide å vende hjemover. Da vi kom fram til bilen, stoppet vi brått. Midt på panseret lå det en kanelsnurr. I helsikke… noen hadde vært her. Hva prøvde han (eller ho) å fortelle? En advarsel? Likbleike så vi på hverandre. Vi ble enige om at Vi Menn-vannet aldri skal besøkes igjen. Det fikk bli med den ene gangen. Kartet brennes. Alle spor på mobilen slettes. Vi fant Vi Menn-vannet, men det hadde sin pris. Etter flere års slit og besettelse satt jeg igjen med en tomhetsfølelse – som et arr i sjela. Alt jeg hadde gått glipp av, og alt jeg hadde neglisjert på grunn av denne forbanna fiskedrømmen – barna, fruen, venner, huslånet, jobben – alt kom plutselig tilbake til meg som en bølge av dårlig samvittighet. Guttorm hadde skjemt seg ut med den helsikkens capsen, og vi hadde nesten blitt overfalt av en hjort i brunst. Sist, men ikke minst: kanelsnurren. Hvem den syke kanelsnurrjævelen er, forblir et mysterium. Over og ut. Se hele artikkelen

Første tur på fem uker, endelig! Var meldt fint på lørdag, og det ble stjernekart og såvidt frost. Ikke fullt så trivelig vær å dra hjem i i dag, men angrer selvsagt ikke på at jeg dro. Godt å komme hjem til varm dusj og tørre klær. Som vanlig gikk turen innover fra Maridalen. Vanligvis er det mange syklister i Maridalen i helgen, men i dag så jeg ingen, skjønner ikke helt hvorfor...

To netter i samme leir i nærområdet. Temperaturer på 12-20 kuldegrader. Gikk fem timer på fuglejakt med rifla på ryggen, først i skogen og så på fjellet, men kom tomhendt tilbake til leir hvor hundene lå og dorsket. Unghunden er blitt habil pulktrekker. Valpen skal få prøve seg snart. Gamlemor virker glad for å slippe denslags.

Ble en siste tur til Lifjell på fredagen, siste toppturen i år vil jeg tippe mtp snøen som er meldt fra nå av… Gikk fra Jønnbu - Øysteinnatten tur / retur, var glatt noen steder ellers bra oppi fjellet. Var rundt -1 nede ved parkeringsplassen når jeg gikk og var -4 på toppen + en del vind som gjorde det kaldere, men fortsatt veldig behagelig. For meg som ikke går på ski, så håper jeg inderlig at vinteren blir kort🙈😁

Skulle en tur på Holmshatten Bindal med gutten i dag, men vinden var for voldsom. Gikk i stedet en tur opp i mot Heilhornet. Bjønnstien. Snudde ved myra ca 300 moh. Hadde håpt at snøen bar men det var tunge forhold og tidvis mye vind. Ikke rette dagen for tur men litt dagslys var det no.

Da er turskøytesesong kommet til mitt nærområde som er rundt Hønefoss🤩 NVE Isvarslingas ukevarsel er et bra sted å begynne! Jeg er isobservatør og godkjent turleder på turskøyter i flere foreninger. Det hadde snødd hjemme og i Nordmarka, men nesten ikke noe på Holleia. Magisk flott is Tykk nok for de med kompetanse. Det er ikke tur uten bål og ostesmørbrød 🥳 Rare striper i isen Isroser dji_fly_20251122_121418_0007_1763826695527_video_beautify.mov Hvordan vi sjekker isen med isstaven. IMG_5506.mov Sjekk av isen ved å bruke et ben og tyngden din! IMG_5511.mov Her er lyden viktig, noen har bedre skøyteteknikk enn andre😇. God hørsel er viktig når det kommer til den nye stålisen, den synger i ulike toner avhengig av tykkelsen. att.fJLZFg64RTzUprkFpfrVr1SbJzwW8cQ3r-sPDoXIdA4.mp4 Artig kanal

Jeg har kjøpt ny turvenn, ni uker gammel mellompuddel. Foreløpig er det mest alo og minst tur, men han virker bra så hvis jeg bare klarer å være tålmodig nok så blir dette bra. Kajakken er ikke prøvd ennå, men når det blir mildere i været så skal den i hvert fall prøvesittes.

På vidda er stillheten en av de fastboende, og i dag går jeg ut for å håndhilse på den. Jeg lar den føre meg hvor den vil; reker hit og dit uten mål og mening, bare for å se hva som hender.

Tur i tåke og sol på Havrefjell og Ormfjell (Gjerstad/Agder) forrige søndag. Kun rolig tur, 11km 3t50min. Litt ekstra vekt i sekken, som ikke ble brukt..

Lenge siden mitt forrige innlegg, så nå er det på tide; Skikkelig oval helg på fjellet med denne sesongens første skiturer. De første dagene denne helgen på Beitostølen kunne varte opp med tåke og noe nedbør, men også 40-50cm snø i terrenget og gode preppa løyper med greie forhold. I dag startet det også med tåke, men det ble mer sporadisk etterhvert og vi fikk en fantastisk tur, bra vær og gnistrende føre. Her er vi i ferd med å forlate bjerkebelte med solens siste stråler og flott utsikt opp mot Bitibua. Dagens gode vær gjør at vi legger inn en ekstra runde om Grønolsbue og Smørkoll før vi setter kurs mot Bitibua med vinden i ryggen. Blåtimen er i ferd med å innhente oss når vi nærmer oss Bitibua. Vi får også litt nedbør som vinden bringer med seg fra vest, mens himmelen får fine farger i syd med noe skyer og tåke over Slettefjell.

Det finnes flott is i nærområdet! Magisk fine flobelter 🥳 for oss på turskøyter. Ut fra jeg har funnet ut, er jeg den eneste som har funnet fin is og gått på skøyter i dag😇 Men isen er nå varm og har våriskarakter langs land, så det krever kompetanse. For mer informasjon, se iskart.no og Skridsko.net. Naturens eget kunstverk!

Vinterstemning fra Skoganvarre, Finnmark. 3 reinsdyr var de eneste som hadde rukket gjennom pudderet før vi kom med ski og pulk...

Damtjern på Krokskogen nå i kveld 🤩, Tilnærmet helt nedsmeltet, har fin overflate -1 ° og måneskinn! Nesten ikke til å skjønne, men det må ha tørket opp i all vinden. Alle steder jeg gikk/målte var isen farbar. Se iskart.no og Skridsko for mer info. NB: Mye bulder og brak i isen, så den legger på seg. IMG_5994.mov Marmoris.

Sportsnett har nå medlemstilbud på noen Fjällräven telt... KEB Dome 2 til kr 4999 (før 11.999) KEB Edurance 2 til kr 5499 (før 11.999) KEB Edurance 3 til kr 5999 (før 11.999) Abisko Edurance 2 til kr 8999 (før 11.999) https://www.sportsnett.no/fjallraven?t&utm_medium=cpc&filter=genders%3Aunisex

Ikke ofte jeg har tid til bilder lenger (3-åring), men i dag når vi var ute på tur og lagde mat på bål, kom denne rakkeren ut av intet og tok en ostebit når jeg satt med kameraet. At dette ble tatt med manuell fokus på en makro-linse må nevnes. 😅 SOOC- rett ut av kamera jpg dette.

Hvis årets vinter er noe mal for neste år og du ikke bor langt fra hovedstaten kan jeg foreslå "Østmarka rundt" på egen navigering og tilfeldige rute. Eller bare en større runde i marka-områdene generelt. Det er mye fint å ta av. Jeg gjorde mitt første for meg da "store" solo-eventyr i Østmarka en påske. Minnene sitter fremdeles sterkt. 6 dager, relativt korte dagsdistanser og på den tiden nesten ikke et eneste menneske å se. Det var litt mye snø i liggende igjen i skyggepartiene da jeg gjorde min tur, men sånn det var i år var det vel helt snøfritt i hele Østmarka i april og fullt mulig å gå til fots uten å irritere seg over knedyp snø. Stemingsbilde fra turen, her ved Børtervanna, som isen hadde begynt å slippe opp på:

Ja, jeg undrer mig alltid over å møte folk med diverse øreplugger i naturen uten kontakt verken med hund eller barnevogn. Perleuglen på den annen side av vannet hører de heller ikke?! Elgen

Ny dag, og fikk muligheten til å ta en skøytetur på Tyrifjorden. Ble en fin solnedgang Klar is Denne har gjort sitt.. Selvlysende alger IMG_3275.mov Litt filmer IMG_5717.mov IMG_5711.mov IMG_5693.mov

Det er fortsatt bittelitt motstand igjen mot komplett vinter her nord:

Brukbar pris på Coop nå - 2 real for 99,-

Da har jeg vært på AK sitt meget bra foredrag om rekordforsøket til Sydpolen hos DNT Oslo. Ble nok tilpasset publikumet. Rå og flott prestasjon og turer hvor målet ikke blir nådd- da kan du lære enda mere😇 Tok en del bilder og litt film, og fikk en hyggelig prat med ham i pausa. Lager nok et lite innlegg på bloggen min når jeg får tid. Fikk også slått av en prat med Anders Brenna!

Takk til alle som svarte! Jeg bestemte meg til å lære nedkjøring på den tryggeste måte så fikk jeg bakkeski/alpinski. I dag var det den første gang på bakken siden jeg var et barn! De på Jølster skisenter hadde en liten del åpent i dag. Jeg hadde veldig lave forventninger men det gikk kjempebra. Ved de første kjøringene var det ikke så bra, men en snill fyr så på meg og ga meg noen forslag, deretter var det mye bedre og jeg fikk mer og mer kontroll på skia. Jeg begynte med ´pizza´ posisjon og masse sakte svinger, og litt etter litt blir jeg raskere og etter fire timer var jeg på min første ´parallell´ skikjøring. Jeg tror at den her er veien. Jeg skal fortsatt å bruke fjellski for å vandring og samtidig jeg skal fortsatt å øke skiferdighetene mine på bakken med bakkeski. Ha en fin dag!

November Rain - Nothin' lasts forever And we both know hearts can change And it's hard to hold a candle In the cold November rain Det finnes fantastiske forhold for de som tar sjansen på turskøyter i Ringeriksdistriktet - riktig kledd blir det fantastisk opplevelser! På tross av regnværet.😇

Har gått opp fra Heavvojohka til Bosmiidjavrrit. Fulgte ruta over Leassucearru som anbefalt i tidligere innlegg. Krysset Bosmiidjohka halveis og og gikk nord for elva siste del. Dette var en grei rute å gå. Padlet ned Bosmiidjohka seinere, og stømmen er såpass sterk hele veien at det vil være håpløst å padle motstrøms. Legger ved en link til flickr, usikker på om den virker. Jeg må høyreklikke og "åpne i ny fane". Det første bildet i albumet inneholder en link til GPS spor i Google Maps. Opp Anar

Jeg vil gjerne få presisere dette med "har du mange bilder" - prøv å hold deg til et bilde eller to. For mer info:

Har kjøpt et pent brukt Nikon D7200 på Finn. Nydelig oppgradering fra mitt gamle D80.

Var en god episode, samt fint å få ett annet perspektivt på BAB, enn bare "Barstad" perspektive :-), selv om det er knall. Mye på youtube nå, veldig bra Blir intressant å følge med hvor veien går etterpå 2000 dager prosjektet. Om han kommer seg på butikken selv. 2000 dager prosjeket, minner meg litt om Forrest Gump filmen og running a cross America. Hvor slutte, når man kan like greit springe tilbake

Vi på turskøyter har fantastiske opplevelser! Men det krever kunnskap og les gjerne varslene på Iskart.no for å øke din kompetanse! Is er ferskvare 🤩

Hadde egentlig lyst på Halite overbag, men kjøpte Falkenberg sin da den var på tilbud til 699. Virker helt grei, men at den skal gi 15 grader ekstra komfort kjøper jeg ikke. Den er veldig tynn og ganske dårlig kvalitet på stoff og glidelåser. Altså får man det man betaler for. Min ble sendt i retur.

Og flere kan du finne på Youtube kanalen hans, som han nå har blåst liv i. https://www.youtube.com/@Bengt-AreBarstad2000dagerute/videos De som er litt "knivgale" (som han, og meg, og noen til her inne), finner nå et par tre videoer som omhandler knivene hans, inkl stell/bryning/sliping. Fulgt han på Naturkanalen til tider. Satt serien på opptak en tid, men de ble noe oppstykket da hver "episode" fikk med seg mye reklame og andre innslag i samme opptak.

På generelt grunnlag er selvinnsikt noe av det siste vi mennesker lærer. Det finnes jo et uttrykk: «Med alder kommer visdom, men noen ganger kommer alder alene.» For min del har jeg et lite register over uønskede hendelser, og det typiske er spreke menn i alderen 40–70 år som er uerfarne i det vi driver med. De står for nesten alle uønskede situasjoner. Jeg tror ikke det i praksis er mulig å lage et opplegg som er helt kvalitetssikret uten at det legges ned svært mye arbeid. Og dersom deltakerne mangler selvinnsikt, blir det vanskelig uansett. Dagsformen spiller også inn. Det vil derfor alltid være en restrisiko – alternativet er å slutte å arrangere åpne turer, og det strider mot hele den norske modellen. Jeg håper denne saken har vist hvor lista bør ligge. Samtidig har jeg stor medfølelse med de etterlatte og den sorgen de står i. ❤️

Jeg beholdt mitt gamle telt også kjøpte jeg meg et Barents Finse Polar 4. Bedre plass enn i Helsport teltet og ca. samme vekten. Er jo Helsport folkene som står bak merket. Med 2 telt har jeg fleksibiliteten til å velge når jeg skal på tur.

Tropp 4 hvor de i årets sesong har makkerpar, med en forelder og et «barn» har mye fine innblikk i tursammenheng. Kanskje ikke «far» alltid skal starte bålet og «mor» navigere! Link til årets motivasjonstale Det er helt rørende å se hva kaptein John Hammersmark faktisk kan få til! 🤩 Jeg tror det blitt et nytt uttrykk: «fløtt, deg jeg skal sage»

Ikke en nylig tur akkurat, men gode minner. I påsken 2013 var jeg på tur opp mot Skaget i Øystre Slidre. Føret var fantastisk og vinteren var snørik. Parkerte på p-plassen ved oppkjøringen til Kjølafjell, som er så langt man kommer inn med bil på vinteren, og gikk inn derfra. Skareføret gjorde turen veldig behagelig med pulk. Første overnatting ble nedenfor Skagstrøne og andre natten på oppe på Skagstrøne. Husker natten som relativt kald med temperaturer ned mot -20. Fine temperaturer for gode fotoforhold og fint lys. Bildene taler for seg selv.

Veldig! Brukes ofte på tur! Mest til rundstykker og pizza, men også feks lasagne og annet.

Rasteplassen ved FV714 Våvatnet (veien til Hitra) og gå innover mot Omfjellet. Det er forsåvidt bedre parkering et par hundre meter lenger vest i krysset FV714/KV6432, men bedre å starte med pulk fra rasteplassen. Innbyr ikke på en lang ekspedisjon, men det er ikke alt for bratt opp i starten (regner med du har investert i langfeller?). Man runder vanligvis på vestiden av Novaberget og så blir det litt nedover på et myrområde hvor det er fint å telte og så kan man ta seg en utflukt uten pulk til Omnfjellsvarden Vekta i Selbu, inn mot Prestøyhytta og Skarvan Ongdalen inn fra Steinkjer. Stor utfartsparkering på østsiden av Lustadvatnet. Som oftest skuterspor mot DNT Setertjønnhytta/Skjækervatnet, derfra kan man labbe inn i Skjækerfjella (Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Storli gard / Bortistu Gjestegård eller Bårdsgården i Storlidalen. Trollheimen. Fjell i alle retninger, kanskje snillest pulkterreng innover Tovatna. Skiløypen inn mot Tovatna har kanskje Norges beste skiløypeutsikt.. Trolltindvegen opp fra Jordalsgrenda litt vest for Sunndalsøra. Parkeringen ligger på snaufjellet. Det bruker å gå skiløype opp til Nordmørsskaret, men man får nok litt mer privatliv inn mot Erstadbotnen, siden det er mange som skal på Trolltinden og Ryssdalsnebba når det er finvær. Det er litt bratt å kjøre bil opp der, så sjekk Trolltindvegen og/eller Trolltind Veglag på Facebook for føremeldinger. Fra Kvikne så kan man kjøre et stykke opp i lia mot Ydalen til en vinterparkering, derfra går det skiløype til nasjonalparkgrensa (Forollhogna NP) Det skal visstnok gå an å kjøre opp fra Nåverdalen mellom Innset og Kvikne også til en parkering hvor det starter litt skiløyper som går mot nasjonalparkgrensa, der har jeg ikke vært vinterstid. Innst i Stordalen i Meråker kan man parkere ved DNT Bjørneggen og labbe inn mot Skarvan og Roltdalen nasjonalpark eller sørover mot Sylan. Mellom Røros og Brekken kan man kjøre opp mot gården Pantslåtten og parkere et par hundre meter før denne. Her kan man gå en liten rundtur i delvis snaufjell og delvis glissen bjørkeskog. DNT Marenvollen ligger der inne Feragen, også mellom Røros og Brekken, her kan man parkere der Ljøsnåvollveien starter. Rundt en mil inn til Ljøsnåvollen på snødekt grusveg. Ljøsnåvollen er ikke DNT, men er betjent husvære om sommeren og de har en åpen ubetjent del om vinteren. Videre sørøstover i Femundsmarka nasjonalpark går man i skjæringa mellom bjørkeskog og snaufjell Det var det jeg kom på i farten som blir nærmest Trondheim. Dovrefjell kan forresten være vel avblåst om vinteren og litt kjipt å trekke pulk i, så lurt å sjekke føret her. En alternativ parkering til Hjerkinn er Grønbakken en liten mil lenger nord. Stor utfartsparkering på østsiden av E6.

Votter er forbruksvarer for min del, har opptil 100 turer på vinteren. Og disse Norrøna Arktis Gore-Tex Mittens Ousland Edition, har lenge stått på ønskelista. Men er ute av produksjon og ny pris er 3999kr🤢. Men har hatt en ønsket kjøpt annonse på finn i laaaang tid. I dag fikk jeg napp! Til finn pris🤩

Stillheten som ensom postjeger har gitt meg naturopplevelser som overgår alt annet jeg har opplevd i naturen. Det at jeg har beveget meg ut i marka mens det enda er mørkt, og så satt meg ned for å vente på dagslyset, har lagt tilrette for intense opplevelser. Å se de første fuglene begynne næringsøket, svarttrosten er alltid først, og faktisk oppleve ( en gang) at den lander på capsen. Å oppleve uglen, som tydeligvis trodde luedusken min var noen snadder til frokost, der den så vidt viste over steingjerdet jeg satt ved. Heldigvis så den tidsnok at det som var under luen var større enn den kunne svelge. Hadde den hadde satt klørne gjennom luen og inn i skalpen min den gangen, ville kanskje ikke gitt meg hjertestans, for jeg var en ung mann da, men truseskift kunne vært nødvendig. Å oppleve reven i grålysningen bevege seg med nesen mot bakken langs steingjerdet jeg sitter ved, og nesten gå på meg før den støkker til og forsvinner i mørket. Grevlingen er også ute da og leter etter mat da. Og andre dyr også. Det sies at når man setter seg ned i naturen , vil det etter 30 minutter være som om man aldri har vært der. Å være spøkelse i skogen vil gi gode opplevelser. skremmer livet av meg når den dukker ned mot strikkeluen min

Kjøpte null turutstyr på svart something tilbud i år. Pleier vel stort sett å havne noe i handlevogna på denne tida av året, men i år kunne jeg ikke komme på noe som mangler i utstyrsboden.

Jeg kjøpte meg visst nytt vanntett kompaktkamera, Olympus TG-7. Ikke vært billigere siden forrige november, og så følger det med gavekort på fotobok som jeg uansett må bestille, og siden jeg bestilte beskyttelsesdeksel så bikket det over en grense sånn at jeg også får gavekort på veggbilde, så ikke veldig langt unna to tusen i gavekort på noe jeg uansett skal ha så ble det jo ikke så dyrt kamera likevel... Enkel matte, som neppe ville gitt bestått på skolen, men fungerer fint i min verden. 😁

Jeg har Unna, har hatt Soulo, og har også hatt Niak (lettere versjon av Unna). Det høres ut som du trenger et allround-telt for tresesongsbruk. Av de du foreslår hadde jeg utelukket Soulo. Det er et fantastisk bra telt, men jeg synes det ideelle bruksområdet er litt smalt. Det er et bomberom. Men til normale fjellturer vår-sommer-høst er det stort sett overkill. Unna gir mye bedre plass innvendig og er raskere å slå opp, samtidig som det veier mindre og fortsatt funker fint til lettere vinterbruk. I den typen vær hvor man heller vil ha Soulo enn Unna så synes jeg uansett Soulo gir litt liten plass innendørs. Da snakker vi gjerne høyfjellet vinterstid og man skal ha plass til å smelte snø og lage mat inne og man har en stor vintersovepose. Rogen er mer begrenset som rent barmarkstelt, ettersom det har ventilasjon nede ved bakken. Puddersnø vil blåse rett inn. Det blir nok også mer trekkfullt på senhøstturer når gradestokken kryper godt under null. Unna bruker du fint hele året. Med din størrelse gir det et hav av plass. Jeg er 176 og kan fint dele mitt med stor hund vinterstid. Det er kun i høyfjellet på vinteren jeg synes Unna kommer til kort, fordi jeg ønsker bedre plass. Edit: Kan føye til at jeg bor i Nordland og drar mye i områdene du planlegger turer til.

Hilleberg - The tentmaker

Ja, plass. Dels i sekken, dels i teltet. En del telt bli veldigt lave i enden hvis man har liggunderlag som er typ 7-8 cm. Hilleberg Akto er et eksempel, men det finns mange andre som får samme problem.

Jeg syns det er et middels artig ordspill, og langt mindre plagsomt enn "November tilbud" og "Sale". Så det.

"Vinder over Sárevuopmi" - en sensommerberetning fra Dividalens dyp.

https://tv.nrk.no/program/KOID75000121 Fantastisk filming og naturbilder med gode refleksjoner. Allmennkringkasteren er best!

Jeg har tre dager til sammen i skisenter med ski på bena. Den ene gangen med Åsnes Rago (forgjengeren til Amundsen). Ellers har jeg bare stått på snowboard i skianlegg. Som fjellrypejeger har jeg vært i nokså heftig terreng med vanlige fjellski, men så har jeg vokst opp med ski på beina. Jeg er fundamentalt uenig med vennene dine som sier at du må stå 1-2 sesonger i skisenter. Ja, et par turer for mengdetrening og trygghetsfølelse - helt topp hvis du bor i nærheten og har mulighet, men det er ikke noe must. Siden du skriver at du har fjellski ville jeg bare begynt med å bruke de. Øk vanskelighetsgraden. Dra på tur med fjellskiene, for å kjøre nedover. Oppsøk kupert terreng. Det gjør jeg stadig vekk den dag i dag, selv om jeg eier bra topputstyr, så er fjellskiene mer tilgjengelig og man kommer raskt ut på ettermiddagsturer. Når du behersker fjellskiene godt, vil det bli en drøm å ta på seg toppturski for første gang, i alle fall nedover. Tørr å utfordre deg selv. Det er ikke farlig å falle. Det er bare et tegn på at du presser deg litt. Riktig/god fallteknikk er også viktig den dagen du skal i "tøffere" terreng. Når guttungen på 8 kommer hjem fra skitur og sier "jeg kjørte ned hele bakken uten å ramle", så skryter jeg først over hvor flink han var, før jeg svarer litt spydig "da ploga du for mye".

Hei, Det er bare å komme seg på tur. Det går an å leie utstyr før man kjøper selv. Man trenger litt utstyr for å gå på topptur og det kan bli ganske dyrt. Å finne en lett/enkel topp uten rasfare er nok beste måten å starte. Det er tungt å gå opp og man kan være gele i beina på tur ned. Da blir ikke nedkjøring slik man ser på tv og man har mere enn nok med å komme seg ned. Har noenganger kjørt ned med fellene på i svært bratte områder (men det er kanskje ikke noe man sier høyt). Finnes mange lokale fb grupper hvor man kan få gode råd fra lokalområdet og kanskje finne noen å dra på tur med. Blir du bitt av basillen så kan man kjøpe utstyr i alle prisklasser. Mange som selger lite brukt utstyr på finn. Jeg liker atomic backland. Lett utstyr man kan få billig på finn. Skredkurs er det også greit å få tatt etterhvert. Disse kursene har en praktisk del og da kommer man seg ut på tur med erfarne folk. Tore

Hadde uoppdaget farvann som måtte sjekkes ut.. Delvis uoppdaget. Dagens spor passer fint med siste fem års utflukter Til vanns altså, sykkel og fot er tilbake fra 2012