Vinnerliste

På vidda er stillheten en av de fastboende, og i dag går jeg ut for å håndhilse på den. Jeg lar den føre meg hvor den vil; reker hit og dit uten mål og mening, bare for å se hva som hender.

Skulle en tur på Holmshatten Bindal med gutten i dag, men vinden var for voldsom. Gikk i stedet en tur opp i mot Heilhornet. Bjønnstien. Snudde ved myra ca 300 moh. Hadde håpt at snøen bar men det var tunge forhold og tidvis mye vind. Ikke rette dagen for tur men litt dagslys var det no.

Ja, jeg undrer mig alltid over å møte folk med diverse øreplugger i naturen uten kontakt verken med hund eller barnevogn. Perleuglen på den annen side av vannet hører de heller ikke?! Elgen

Ut i Trysil's skoger helgen som var på jakt etter skogsfugl. Fint med frost i bakken så det ikke ble så altfor vått! Snøen kom først i gode mengder på søndagen.

Første tur på fem uker, endelig! Var meldt fint på lørdag, og det ble stjernekart og såvidt frost. Ikke fullt så trivelig vær å dra hjem i i dag, men angrer selvsagt ikke på at jeg dro. Godt å komme hjem til varm dusj og tørre klær. Som vanlig gikk turen innover fra Maridalen. Vanligvis er det mange syklister i Maridalen i helgen, men i dag så jeg ingen, skjønner ikke helt hvorfor...

Ikke en nylig tur akkurat, men gode minner. I påsken 2013 var jeg på tur opp mot Skaget i Øystre Slidre. Føret var fantastisk og vinteren var snørik. Parkerte på p-plassen ved oppkjøringen til Kjølafjell, som er så langt man kommer inn med bil på vinteren, og gikk inn derfra. Skareføret gjorde turen veldig behagelig med pulk. Første overnatting ble nedenfor Skagstrøne og andre natten på oppe på Skagstrøne. Husker natten som relativt kald med temperaturer ned mot -20. Fine temperaturer for gode fotoforhold og fint lys. Bildene taler for seg selv.

Veldig! Brukes ofte på tur! Mest til rundstykker og pizza, men også feks lasagne og annet.

Hvis noen har en polarhund som røyter og setter pels til avtalt tid så er jeg veldig interessert i å bruke den til avl 😛

Votter er forbruksvarer for min del, har opptil 100 turer på vinteren. Og disse Norrøna Arktis Gore-Tex Mittens Ousland Edition, har lenge stått på ønskelista. Men er ute av produksjon og ny pris er 3999kr🤢. Men har hatt en ønsket kjøpt annonse på finn i laaaang tid. I dag fikk jeg napp! Til finn pris🤩

Stillheten som ensom postjeger har gitt meg naturopplevelser som overgår alt annet jeg har opplevd i naturen. Det at jeg har beveget meg ut i marka mens det enda er mørkt, og så satt meg ned for å vente på dagslyset, har lagt tilrette for intense opplevelser. Å se de første fuglene begynne næringsøket, svarttrosten er alltid først, og faktisk oppleve ( en gang) at den lander på capsen. Å oppleve uglen, som tydeligvis trodde luedusken min var noen snadder til frokost, der den så vidt viste over steingjerdet jeg satt ved. Heldigvis så den tidsnok at det som var under luen var større enn den kunne svelge. Hadde den hadde satt klørne gjennom luen og inn i skalpen min den gangen, ville kanskje ikke gitt meg hjertestans, for jeg var en ung mann da, men truseskift kunne vært nødvendig. Å oppleve reven i grålysningen bevege seg med nesen mot bakken langs steingjerdet jeg sitter ved, og nesten gå på meg før den støkker til og forsvinner i mørket. Grevlingen er også ute da og leter etter mat da. Og andre dyr også. Det sies at når man setter seg ned i naturen , vil det etter 30 minutter være som om man aldri har vært der. Å være spøkelse i skogen vil gi gode opplevelser. skremmer livet av meg når den dukker ned mot strikkeluen min

Kjøpte null turutstyr på svart something tilbud i år. Pleier vel stort sett å havne noe i handlevogna på denne tida av året, men i år kunne jeg ikke komme på noe som mangler i utstyrsboden.

Da har jeg vært på AK sitt meget bra foredrag om rekordforsøket til Sydpolen hos DNT Oslo. Ble nok tilpasset publikumet. Rå og flott prestasjon og turer hvor målet ikke blir nådd- da kan du lære enda mere😇 Tok en del bilder og litt film, og fikk en hyggelig prat med ham i pausa. Lager nok et lite innlegg på bloggen min når jeg får tid. Fikk også slått av en prat med Anders Brenna!

Damtjern på Krokskogen nå i kveld 🤩, Tilnærmet helt nedsmeltet, har fin overflate -1 ° og måneskinn! Nesten ikke til å skjønne, men det må ha tørket opp i all vinden. Alle steder jeg gikk/målte var isen farbar. Se iskart.no og Skridsko for mer info. NB: Mye bulder og brak i isen, så den legger på seg. IMG_5994.mov Marmoris.

Og jeg som skrev i hva har du ikke kjøpt-tråden at jeg ikke skulle kjøpe Omnilite Ti. 🫣

Funker som bare rakkern det. Omnilite kan justeres meget lavt på bensin hvis man vil. Det tar litt tid å finne effekt-sweetspoten for de beste resultatene med Hajkaen. Middels minus effekt er vel det jeg har hatt best hell med.

Første fyllik til sydpolen - vi som er vokst opp med KLM, fikk oppleve mye artige klipp. Sikkert ikke helt politisk korrekt i dag.🙈 Ut i vår hage- Sydpolensekpedisjon Det er et tilsvarende innslag i programmet ut i vår hage «Sydpolensekspedisjonen.»🫣 Av gode egenskaper de har er: Vant til å fryse Greie seg med lite mat. Finnes det flere slike? Noen som skal til Nordpolen?

Amundsen light er i nettbutikken til oslosportslager. De finnes i lengdene 180 og 200, er produsert 100 par. Koster 6 lakser.

Jeg må innrømme at terskelen for å ta med folk på tur – spesielt skøyteturer jeg arrangerer – har blitt betydelig høyere. For å bli med på de litt mer avanserte turene krever jeg nå at folk har tatt kurs og vært med på en begynnertur før de får være med på en viderekommen tur. Det er som regel på disse viderekomne turene at den viktigste læringen og kunnskapen blir overført. Resultatet er dessverre at flere heller går alene, ofte med for lite kunnskap. Men som turleder kan jeg ikke ta den risikoen. Jeg må fylle ut både risikoanalyse, dynamisk risikoanalyse og andre skjemaer, og i tillegg er god turutlysning og ferdaråd helt avgjørende. For min del er det viktig at kunnskapen jeg sitter på blir overført til yngre generasjoner. Vi «gamle» (de over 50) har mye erfaring, men i noen tilfeller er vi i ferd med å gå litt ut på dato. Vi vokste opp på en helt annen måte, med mye fri lek. Nå ser vi mange som har svært liten basiskunnskap, og kombinasjonen av dette og lite selvinnsikt… ja, det er krevende. Vi har skapt noen generasjoner av barn, ungdom og unge voksne som ikke er vant til å tenke selv. 🫣🙈

Denne saken er jo så langt bare en sak hvor noen har vert villig til å ta det for retten, ikke en sak hvor noen faktisk har blitt kjent ansvarlige. Samtidig som de som tok det for retten har blitt pålagt å betale saksomkostninger. Og dissensen er jo som andre sier en meddommer uten juridisk kompetanse. Men hvis det ankes til en høyere instant kan ting bli intressant med tanke på å få avklaringer opp mot ansvaret man egentlig har som turleder. Som i det hele tatt kan gjøre ting mer ryddig.

Rasteplassen ved FV714 Våvatnet (veien til Hitra) og gå innover mot Omfjellet. Det er forsåvidt bedre parkering et par hundre meter lenger vest i krysset FV714/KV6432, men bedre å starte med pulk fra rasteplassen. Innbyr ikke på en lang ekspedisjon, men det er ikke alt for bratt opp i starten (regner med du har investert i langfeller?). Man runder vanligvis på vestiden av Novaberget og så blir det litt nedover på et myrområde hvor det er fint å telte og så kan man ta seg en utflukt uten pulk til Omnfjellsvarden Vekta i Selbu, inn mot Prestøyhytta og Skarvan Ongdalen inn fra Steinkjer. Stor utfartsparkering på østsiden av Lustadvatnet. Som oftest skuterspor mot DNT Setertjønnhytta/Skjækervatnet, derfra kan man labbe inn i Skjækerfjella (Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Storli gard / Bortistu Gjestegård eller Bårdsgården i Storlidalen. Trollheimen. Fjell i alle retninger, kanskje snillest pulkterreng innover Tovatna. Skiløypen inn mot Tovatna har kanskje Norges beste skiløypeutsikt.. Trolltindvegen opp fra Jordalsgrenda litt vest for Sunndalsøra. Parkeringen ligger på snaufjellet. Det bruker å gå skiløype opp til Nordmørsskaret, men man får nok litt mer privatliv inn mot Erstadbotnen, siden det er mange som skal på Trolltinden og Ryssdalsnebba når det er finvær. Det er litt bratt å kjøre bil opp der, så sjekk Trolltindvegen og/eller Trolltind Veglag på Facebook for føremeldinger. Fra Kvikne så kan man kjøre et stykke opp i lia mot Ydalen til en vinterparkering, derfra går det skiløype til nasjonalparkgrensa (Forollhogna NP) Det skal visstnok gå an å kjøre opp fra Nåverdalen mellom Innset og Kvikne også til en parkering hvor det starter litt skiløyper som går mot nasjonalparkgrensa, der har jeg ikke vært vinterstid. Innst i Stordalen i Meråker kan man parkere ved DNT Bjørneggen og labbe inn mot Skarvan og Roltdalen nasjonalpark eller sørover mot Sylan. Mellom Røros og Brekken kan man kjøre opp mot gården Pantslåtten og parkere et par hundre meter før denne. Her kan man gå en liten rundtur i delvis snaufjell og delvis glissen bjørkeskog. DNT Marenvollen ligger der inne Feragen, også mellom Røros og Brekken, her kan man parkere der Ljøsnåvollveien starter. Rundt en mil inn til Ljøsnåvollen på snødekt grusveg. Ljøsnåvollen er ikke DNT, men er betjent husvære om sommeren og de har en åpen ubetjent del om vinteren. Videre sørøstover i Femundsmarka nasjonalpark går man i skjæringa mellom bjørkeskog og snaufjell Det var det jeg kom på i farten som blir nærmest Trondheim. Dovrefjell kan forresten være vel avblåst om vinteren og litt kjipt å trekke pulk i, så lurt å sjekke føret her. En alternativ parkering til Hjerkinn er Grønbakken en liten mil lenger nord. Stor utfartsparkering på østsiden av E6.

View 2 blir litt i en annen type igjen enn disse tunnel-ish enmannsteltene imo. Det er et flott telt, og vi har det i boden selv (selv om det ikke blir brukt kjempemye). Hvis jeg skulle foreslått et annet telt, basert på de trådstarter nevner ville jeg heller foreslått Abisko Lite 2. Der får du et stormdyktig tunneltelt, som også egner seg på vinterstid på rett rundt 2000g. I det får man som solo-vandrer plenty med plass. Dog om man er høy ville jeg ikke brukt så høye liggeunderlag med tanke på den sittende takhøyden. Vi (2+hund) gikk Norge på Langs med et Abisko Lite 3 i år og det var det helt rette valget for balansen mellom noe man kan stole på i de fleste forhold, god ventilasjon, plass og vekt.

Kan noen ha laget den selv av en Helsport sovepose?

Jeg vil si at svaret er Nei! For å oppnå ære, eller æren som AI viser til. Det er gjort forskning på når mennesket i dag oppnår størst glede, endorfin rus eller rush i mangel på norsk ord. Før var det å stå på kanten av stupebrettet, rett før man bikket utfor kanten, eller stod på toppen av et fjell osv det som ga størst uttelling. I dag har det vist seg å være i det man trykker på upload knappen. Man får i dag (skal man tro forskning) samme "rus" av å laste opp en hendelse, eller noe man har gjort, som man før fikk av å utføre det. Det med ære er vel blitt rimelig utvasket med årene! Jeg er sikker på at mange ikke forstår hva ordet faktisk betyr i dag. Jeg tror at dette sykelige behovet for å dele er langt mer komplekst enn det å oppnå ære (ha et godt navn og rykte)

Jeg har heller ikke kjøpt noe. Det jeg hadde på ønskelista var ikke på tilbud. Har blitt mer og mer skeptisk til «svarte dager» 😳

To netter i samme leir i nærområdet. Temperaturer på 12-20 kuldegrader. Gikk fem timer på fuglejakt med rifla på ryggen, først i skogen og så på fjellet, men kom tomhendt tilbake til leir hvor hundene lå og dorsket. Unghunden er blitt habil pulktrekker. Valpen skal få prøve seg snart. Gamlemor virker glad for å slippe denslags.

Digresjon: Denne sammenligningen kan funke som en "grovsortering", men jeg tror det er mye å hente i "premium" dunprodukter der materiale, kammere, søm og passform er lagt flere tanker bak under produktutviklingen og ikke minst håndverket under produksjon. Dårlig passform og hette kan være nok til å gjøre den jakka som "på papiret" mht. FP og fyllvekt scorer best kan være en "kaldere" jakke enn en med "dårligere" spesifikasjoner. Selvfølgelig er dette nesten umulig å vite noe om på forhånd, siden det ikke finnes noen standard for testing av isolasjonsplagg (??) sånn som man har på f.eks. soveposer. Det hadde vært noe!

Skrevet en del spesifikt om dette i denne tråden Kommer fortsatt til å bruke FHX3 på turer, men var ute etter ett kompakt, letter og telt som er enkelt å sette opp. FHX3 teltet tar ofte opp mot 1 time til å sette opp og ta ned. Samt at det også krever mye plass til å sette opp. Her er LY1 genialt, tar kun 5 min å sette opp, krever omtrent halvparten av plassen og tar 5 min å ta ned. Jeg var også på jakt etter en enkelt telt jeg kunne bruke på dagsturer. Jeg driver med hundekjøringer og under trening, så kan det være behov for 1 - 3 timer med pause og foring før treningen fortsetter med ny runde/etappe fortsetter. Har prøvd meg på ulike varianter som tarp, fjellduk og ulike nødbivuakker. Det er greit med komfor og ha mulighet til å tørke klær osv, spesielt når det er surt eller veldig kaldt. Fått testa det 4 netter til nå og jeg er rimelig sikker på at dette teltet blir med på mange turer i vinter. Sett en del på Nammatj 2 GT og tenker at dette kan faktisk være en grei erstatning til til FHX3, men er ikke like begeistret på takhøyden. 95 cm er litt lavt og helst ha takhøyde på 105 cm.

Gøy å kunne utvide mulighetene på turmat, men det blir nok ikke noe jeg tar med over Hardangervidda - men perfekt i pulk, kano eller kajakk

Jeg må innrømme at jeg har laget en «fiktiv» rettssak mot meg selv. Dette for å tenke gjennom hva må jeg ha på plass for å ha «ryggen fri». Sett fra utsiden er dokumentert erfaring/formal kompetanse pluss at det er gjennomført en skriftlig risikoanalyse før turen, samt at utlysninga må stemme. Dette i kombinasjon med Ferdaråd (ting endrer seg fort i naturen) gjør at du står bedre i en rettssak. At du i tillegg dokumenterer turene du har både privat og utlyste turer gjør at du stiller mye sterkere om noe skjer. Men dette har en bakside: hva med de som skal starte opp, det blir mye «papirarbeid» og det gjør at en del vegrer seg for å «utlyse» turer. Det dannes heller små vennegrupper på Facebook eller lignende hvor turene blir avtalt. Mange av disse har utrolig høy kompetanse, men får den ikke videre til yngre og andre. Husk at det er di pårørende som saksøker i de fleste tilfellene.

Ja, det er god grunn til å undres på det. Flertallet støtter seg på en vurdering fra oppnevnte sakkyndige i saken, som har vurdert at samtlige turledere tilfredsstiller kravene til realkompetanse som er satt for denne typen tur i DNT-veilederen, og to av tre også formalkompetanse. De mener ifølge dommen at det er etter rettens syn klart at man ved turer i høyfjellet kan møte strekninger av varierende lengde hvor det fortsatt liger snø, også sommerstid, uten at dette kan innebære at turen skal klassifiseres som vintertur.

Ser litt på de tekniske målene som Allak 2 er oppgitt på, mtp høyde og muligheter for fyring med primus. Er ikke veldig mye fortelt på Allak 2, kun 70 cm. Dette kombinert med skrått tak (litt ovalt?), som kan føles klaustrofobisk. Sett i lys med samme erfaring du har med FH X 3 (Fjellheimen). Kjøpte meg LY 1 tidligere i høst som har større fortelt enn Allak 2, som jeg følte funka bra, men kunne ikke tenkt meg mindre fortelt av den grunnen. Tunneltelt er også mye bedre å fyre primus i er min erfaring. Fyra en del da jeg testa LY1 og hadde forventa at det skulle bli badstu varmt, men det ble det ikke, selv om temperaturen var rundt -5 til 2 grader. Liker heller ikke å fyre i innerteltet, men på tur i fjor med temperatur ned mot -30 grader, så måtte jeg gjøre det i mitt FH X3 for å få noe lunde varme. På lengre turer og blå kalde dager under minus 25, vil jeg vurdere å ha med to primuser for fyre med. Da trenger man plass , Ser en del filmer på youtube. Dette med fyring av primus i telt og tunneltelt føler jeg er veldig norsk og muligens skandinavisk. Ser mann på amerikanske/canadiske og til dels britiske som drar på tur vinterstid, er dette med fyring i telt fy/fy. Skal man ha varme i telt, så er det telt med vedovn som gjelder. Sett filmer hvor gutta sitter utenfor teltet i 20 blå og koker vann og tilbereder mat på gass. Har den siste tiden sjekka en opp en del telt og hva som finnes der ut, er det snakk om tunnelt telt over dammen, er det stort sett Hilleberg telt. Allak 2 er nok tenkt på et slik marked og funke for oss i Norden som ett sommertelt.

Ja, jeg har første versjon over og den fungerer fint i stormkjøkkenet vårt. Det er betydelig mer effekt og det soter ikke. Legg merke til at gass ikke fordamper så godt når kaldt, men man kan snu boksen, og brennerne over har bøyle for forvarming så gassen fordamper før den går inn i brenneren. Ellers så er gass veldig enkelt, renslig og uproblematisk i varmere vær. Det finnes også adaptere for multifule-brennere og de fungerer mer likt uavhengig av temperatur, men er ikke like enkle i bruk som gass.

De (klm) stjal vel ganske uhemmet fra Monty Python. Noen små likhetspunkter med denne:

Har opplevd at mine har røyta pels tidlig på vinteren. Det vokser ut, så vil ikke ha stressa med det om det er snakk om vanlig "røyting". Det er nokså varmt for hunder med mye pels om dagen. Det skulle helst vært -20 og ikke pluss grader. Pelsen kommer fort tilbake om det blir kaldere vær, så ville heller ikke ha vært bekymra for at de fryser om det blir kaldt igjen. Om det er kaldt på våren, så kan det ta lengre tid før de "slipper" vinter pelsen. Har en som er syk og har vært inne i flere uker, han røyter ganske bra om dagen.

Selv har jeg eid både Snota 1, Stetind og Unna. Snota 1 har sine lure løsninger, men det var et mareritt å finne plass å slå det opp mtp alle bardunene som må brukes for å få det stramt. Samtidig er innerteltet på Snota 1 akkurat bredt nok til liggeunderlaget mitt samt at jeg er av den større typen. Dette resulterte i at både jeg, liggeunderlag og sovepose stadig var i kontakt med veggene som igjen førte til fuktig sovepose og liggeunderlag. Det å komme seg ut av Snota teltet er heller ingen grasiøs oppgave. Det fine med Snota er det store forteltet du får selv med lukket yttertelt. Unna er for meg et allround 1-mannstelt, funker til alt uten at det er perfekt på noen punkt. God takhøyde, særdeles god plass innvendig, lett å sette opp hvor enn du er, tåler en trøkk og du kan lage et lite fortelt om du vil. Minuset er jo da så klart at det i utgangspunktet ikke er noe dedikert fortelt. Kunne vært noe bedre lufting til de varmeste sommerdagene (om du vil ligge med lukket duk). Åpner du teltet helt på en godværsdag på en plass med utsikt så har du det rimelig bra. Stetind 2 er teltet jeg vurderte til å erstatte Unna teltet mitt (når Snota 1 ble solgt videre), men etter å ha prøvd det så fant jeg ut at Unna blir mitt 1-mannstelt og jeg kjøpte et Stetind 3 for de koslige turene med bra folk. Konklusjonen min: Ja det finnes kanskje telt som er bedre, avhengig av hvilke kriterier du har, hvis du ikke er HELT avhengig av et stort fortelt med masse plass så er Unna fra Hilleberg et særdeles godt valg som vil gi deg mange fine turer i flere tiår fremover. Ønsker du derimot noen dedikerte fortelt, flere innganger etc så ville jeg sett på Stetind.

Jeg bruker Nikon Z6 og Z6II når jeg lager filmer. I tillegg brukes det en DJI Osmo Action 4. På Z6 serien kan du koble til DJI mic'en din. Og det fungerer bra. Om kameraet du har er med F fatning er det bare å bruke en FTZ adapter om du velger å kjøpe et kamera med Z fatning. En del av klippene i filmen jeg linket til er filmet med Z6 og Z6II. Det ligger flere av de på finn.no for rundt 10.000,-

Dette tilbudet på 2 Real Turmat til 99 kr dukket opp i den lokale Coop Extra i dag 😁 Noen uker etter Brønnøysund, men allikevel kjekt. Med utløpsdato 11.2029 (og de holder mange, mange år mer enn det) så ble det kjøpt inn rimelig mange ja. Da er jeg sikret på den fronten i noen år fremover 😛

Lærte et nytt ord i går 🤩. Noen her kan det sikkert allerede, spesielt om de kommer fra et møblert hjem! For at ingen skal måtte google det, legger jeg svaret her: Ordet var en del av AK Teiglands foredrag og fikk meg virkelig til å tenke 😇 Går vi på turer og ekspedisjoner – eller legger ting ut på SOME – for å oppnå honorificabilitudinitatibus? Tør vi egentlig å ta sjansen på å satse alt? Jeg ser i noen sammenhenger at folk lar være å melde seg på utlyste turer fordi de er usikre på om det blir en «vellykket tur». Til gjengjeld går de glipp av eventyrlige opplevelser. På turskøyter er kanskje 1 av 50 turer en «bomtur», men det er ofte de turene du lærer mest av 🥳 Det er veldig nyttig å se andres turer som ikke gikk som planlagt – og ikke minst at de tør å være åpne og «sårbare». Sjelden har jeg tenkt så mye på et foredrag som det i går. Det var en del ledige plasser, men da Karen Kyllesø holdt sitt, var det lang venteliste. Har vi blitt et folk som bare hyller «vinnerne» og ikke bruker tid på dem vi faktisk kan lære mest av?

Da mangler du bare dame til støvlene..

Jeg har en nabo som 3D printer deler i Titan, han er av de som har laget teltpluggene i titan som veier 5.3 gram og har egenskaper som en plugg på ca 12 gram. Så muligheten er der. Jeg irriterer med over bulker i flaskene. Noen type tåler veldig lite.. posten/postnord/helt hjem har bulket en del flasker for meg.

Jeg er veldig opptatt med å prøve å lære bort den kunnskapen jeg har til yngre generasjoner. Men er ikke helt enkelt. Veldig dumt når en tur ender opp med at det er «Bilde» som er viktigst! Vi som kjører MC på både bane og grus, opplever veldig mye som aldri blir lagt ut. Vi har fokus på øyeblikket, og utstyret gjør at det er relativt tungvint å lage noe fornuftig innhold uten at du må jobbe mye med det i etterkant. @tshansen sin YouTube kanal er verdi en titt!

Det er riktignok et veldig smalt tema, men jeg vil kommentere likevel. Jeg har to av flaskene du listet opp ovenfor, og vektene er nesten identiske med vektene du har oppgitt, nemlig: Primus 0,6L (uten kork): 131,5g Primus 0,35L (uten kork): 86,65g Jeg har ikke Trangia 0,6L drivstoffflasken, men jeg har en 0,6L flaske laget av SIGG, selv om jeg bare har brukt den til drikkevann, aldri til drivstoff. Vekten uten kork er 91,35g, så den er veldig lik din Trangia-flaske. Jeg mistenker derfor at Trangia-drivstoffflasken faktisk ble laget av SIGG. Du kan teste dette selv ved å finne en butikk som har 0,6L SIGG-flasken og ta med Trangia-flasken din til butikken for en side-ved-side-sammenligning. Merk at SIGG-flaskene bulker veldig lett, mens Primus-flaskene ikke gjør det. SIGG lager en 0,35-liters flaske, men den er ment som en drikkeflaske for barn, og jeg aner ikke om den er kompatibel med Primus Ergo-pumpen. Igjen, du må finne en butikk som selger den og sjekke kompatibiliteten selv. https://sigg.ch/products/kinder-trinkflasche-miracle-kids?_pos=1&_fid=58bc0fa94&_ss=c&variant=49804091130202 Den lille MSR-flasken, som har en litt større kapasitet enn den lille Primus (325 ml, sammenlignet med 300 ml), veier 88,35 g uten kork, så nesten nøyaktig det samme som Primus. Men hvis jeg husker riktig, var lekkasjen umiddelbart åpenbar da jeg prøvde den med Primus-pumpen. Når det gjelder å forbrenne bensin, er sikkerhet langt viktigere enn å spare noen få gram i vekt. Det står i Bibelen: «Gi keiseren det keiserens er, og Gud det Guds er.» Jeg tror de mener med det at man bør bruke MSR-flasker med MSR-pumper, og Primus-flasker med Primus-pumper.

Ikke at jeg har noe tips uansett, men det hjelper sikkert å skrive hvilket Nikon kamera / objektiv-fatning du har. Jeg skulle gjerne laget mer video selv, for det er ingen tvil om at man kan lage historier på en annen- og ofte mer fengende måte, men synes arbeidsflyt, lagringsbehov og utstyrsmengde er overveldende nok for foto.

Jag fick ju sämsta vädret av de de 3 i Norge på "gamla dar" och var nog bra val med HB unna fick 3 nätter på ej planerade platser 2 berg och en "pöl"bakom ett berg. Fick sitta på huk och sätta in stänger i stångkanalerna för att ej frysa och tältet skulle blåsa bort. Täckningen på mobil telenor var ju inte bra men gick ju på öppna höga ställen i övrigt fick Garmin 67i klumpen visa vädergissningar och sms meddelanden. Men ett annat fristående tält som ej har för stort vindfång hade nog gått bra. Optimus vega med MSR bytta från köks från 1750 möh "vald"tältplats pga dimma över snöfält så man ej såg ledmarkeringen på andra sidan samt att om man vill uppleva en tur är det ju en fördel med iaf några 100 m sikt och ej gå kompassgång. Nya Nemo AS var ju ok även på berg fast när man skulle vrida på sig och ej kana av fick man ont i armbågarna. Inte ens 30D väv tålde att ligga an mot stenmuren på utsidan av hyllan men bara knappnålshuvud i plast storlek som får lagas med tejp på tur och sys hemma med laglapp. Det gick hål på de tunna montagevantarna under stenröjningen ned till plan yta och rensning på klipporna runt omkring. På bild syns lösa linor pga snart uppbrott men låg runt stenarna och uppe på klippan framför ingång ca 70 cm toltalt bredare hylla än tält.

Jeg har både Soulo og Unna. Jeg vil ikke si at jeg er mer fan av den ene foran andre. Jeg liker begge, men de har ulike kvaliteter. Og ut fra TS sitt beskrevne bruksområde anbefaler jeg Unna. Begrunnelsen gitt i mitt svar over. 🙂

Jeg har Unna, har hatt Soulo, og har også hatt Niak (lettere versjon av Unna). Det høres ut som du trenger et allround-telt for tresesongsbruk. Av de du foreslår hadde jeg utelukket Soulo. Det er et fantastisk bra telt, men jeg synes det ideelle bruksområdet er litt smalt. Det er et bomberom. Men til normale fjellturer vår-sommer-høst er det stort sett overkill. Unna gir mye bedre plass innvendig og er raskere å slå opp, samtidig som det veier mindre og fortsatt funker fint til lettere vinterbruk. I den typen vær hvor man heller vil ha Soulo enn Unna så synes jeg uansett Soulo gir litt liten plass innendørs. Da snakker vi gjerne høyfjellet vinterstid og man skal ha plass til å smelte snø og lage mat inne og man har en stor vintersovepose. Rogen er mer begrenset som rent barmarkstelt, ettersom det har ventilasjon nede ved bakken. Puddersnø vil blåse rett inn. Det blir nok også mer trekkfullt på senhøstturer når gradestokken kryper godt under null. Unna bruker du fint hele året. Med din størrelse gir det et hav av plass. Jeg er 176 og kan fint dele mitt med stor hund vinterstid. Det er kun i høyfjellet på vinteren jeg synes Unna kommer til kort, fordi jeg ønsker bedre plass. Edit: Kan føye til at jeg bor i Nordland og drar mye i områdene du planlegger turer til.

Skoene viste seg å være for små så det gjorde ganske vondt å gå med de i bratte nedoverbakker med ryggsekk. Jeg hadde testet de tidligere, men ikke i like ulendt terreng som det er i Jotunheimen. På starten av dag nr 3 byttet jeg faktisk til et par joggesko da smertene ble for store, så det er vanskelig å gi en riktig vurdering av skoene synes jeg. Men de var stødige, vanntette og passformen var god. Generelt sett kan jeg anbefale skoene.

Del 1: Besettelsen!En gang på slutten av nittitallet hang jeg og mine «homies» i skogkanten og smugrøykte ved ei gammel hytte det visstnok spøkte i. Til vår store glede fant vi et gammelt Vi Menn-blad – sånn var det den gangen: Du kunne gå ut i skogen og finne blader med nakne damer og det som verre er. For en æra. Mellom en annonse om en massemorder og ei erotisk novelle sto det en artikkel om et bortgjemt fjellvann på Sunnmøre. Ørreten der skulle visstnok være i størrelse dobbelt D – og helt uten silikon. Jeg måtte dit. Det ble en besettelse. Årene raste forbi. Søvnløse netter. Tips som ledet til ingenting. Tvilsomme møter i bakgater som luktet gammel urin. Og alkohol. Masse alkohol. Jeg holdt på å gå under. Men en dag skjedde det: en SMS fra et uregistrert kontantkort. Kun koordinater – og ett ord: Vi Menn-vannet. Vi menn-vannet. Bildet er AI generert.Del 2: Rekrutten! Etter å ha sett altfor mange dårlige skrekkfilmer, var det helt uaktuelt å dra alene. Derfor rekrutterte jeg Guttorm – evig optimist og akkurat passe naiv. Han ble straks gira på opplegget og sverget at han aldri skulle røpe beliggenheten til Vi Menn-vannet. Vi avtalte å møtes 27. september klokka 08.00 sharp. Da vi endelig var klare til å gå, dro Guttorm fram en caps med påskriften «I ❤️ Latinas». I alle dager. Han forklarte fortvilet at det ikke var et bevisst valg – «nei asså, berre nåke gammalt eg fann i boda – skulle kastast. Fann ikkje turcapsen, så eg tok den her.» Når jeg så på de uskyldige dådyrøynene til Guttorm, kombinert med den milde Lepsøya-dialekten, skjønte jeg at han snakket sant. Den kombinasjonen var umulig å stå imot, og knakk til og med en kynisk jævel som meg – jeg bare måtte tro på ham. Likevel… en caps med «I ❤️ Latinas» – blodharry, ja. Men med tanke på turens Vi Menn-tema? Innafor. Så vidt. På vei opp fjellet traff vi en barnefamilie på søndagstur. Jeg har aldri sett Guttorm så rask på labben; før jeg rakk å si «Latinas», var capsen borte fra hodet og plassert trygt i sekken. Der ble den værende resten av turen. Bildet er ikke AI generert, dessverre. Del 3: Kan det være her? Fire timer senere sto vi og speidet ned mot et mørkt vann som lå som ei gryte tett inntil en bratt fjellvegg. Her var det bare skygge – sola slapp ikke til. Et kaldt gufs krøp nedover ryggen. Vannet lå der – mørkt, stille, bunnløst. Et sted som ikke akkurat inviterte til besøk. «Kan det virkelig være her?» sa jeg til Guttorm idet jeg trykket en dobbelposesnus under leppa. Guttorm så skeptisk ut. Plutselig skvatt vi til av en lyd som brøt stillheten brutalt. «I helv…?!» ropte jeg.«Hjort i brunst!» svarte Guttorm kjapt – og det var mange. Fra høyden vi sto på kunne vi se minst fire hjortedyr i bjørkeskogen på andre siden av dalen, og det hørtes ikke ut som hjorten var spesielt begeistret for besøk av mennesker. Men det var ingen vei tilbake nå. Vi snek oss ned mot vannet – og håpet på det beste. Fotograf Guttorm KjærstadDel 4: Fiasko!Det er ingen overdrivelse å si at tenningsnivået var skyhøyt da det første kastet skulle tas. Tankene raste gjennom hodet: Har jeg endelig funnet Vi Menn-vannet? Skal flere års lidelse endelig ta slutt? Nå gjelder det! Sluken lander med et tilfredsstillende plask, og det tar ikke lang tid før det strammer i sena. «Fisk!» roper jeg til Guttorm. Kan det virkelig skje nå? Men så … «Dette er den slappeste kilosørreten jeg har kjent noen gang.» Og det stemmer. Når jeg får den opp, viser «kilosfisken» seg å veie 200 gram, være tynn som ei flis og generelt usjarmerende. Vi prøver noen kast til. Ingenting. Fadesen er et faktum. Vi går slukøret tilbake til teltene. Nå må det drikkes hardt for å komme over skuffelsen. Fiasko! Del 5: Kanelsnurrmysteriet!Da vi kom tilbake til teltene, så vi – til vår store forskrekkelse – at det lå én kanelsnurr oppå duken på hvert vårt telt. Noen hadde vært der. Var det en advarsel? En hilsen? Ikke godt å si. Guttorm tok naturligvis på seg oppgaven med å smake først. Han tygde lenge. «Neiss, den smakte heilt vanlig,» sa han. Ingen tegn til forgiftning heller – i hvert fall ikke umiddelbart. Jeg likte det ikke. Var dette et tegn på at vi var på riktig sted? Eller et tegn på at noen fulgte med? Uansett fikk jeg en dårlig magefølelse. Guttorm fikk spise min snurr også, hvis det skulle være lov å si. Jeg tok ikke sjansen. Aldri hadde jeg vært så skeptisk på grunn av en kanelsnurr. Men én ting var sikkert: Vi er ikke alene… Guttorm går slukøret tilbake til leirplassen.Del 6: Når alt stemmer!Natta ble lang. Jeg sov dårlig. Hver gang jeg duppet av, våknet jeg brått av at jeg ropte «Kanelsnurr!» Jeg holdt på å tørne. Neste dag dro vi tilbake til det angivelige Vi Menn-vannet. Vi måtte gi det et siste forsøk. Det ble mange resultatløse kast, igjen. Tvilen meldte seg. Hadde vi blitt lurt? Hvem sendte egentlig den meldinga? Og sist, men ikke minst – burde Guttorm ta på capsen igjen? Men så skjer det noe. Vinden stilner. Et svakt trekk kommer fra sør, som en varm eim av sigaretter og alkohol. Stillheten legger seg tett over oss – til og med hjorten er stille. Så bryter sola gjennom skylaget. Skyggene trekker seg tilbake. Alt som var grått og kjølig får plutselig farge. Det som nettopp virket kaldt og uvelkomment, blir varmt og vennlig. Det er som om noe klikker på plass; forbannelsen som har ligget som et tungt slør over oss, slipper endelig taket. Magien treffer oss. De neste minuttene kommer vi aldri til å glemme. Ørret på seks hekto. Sju hekto. Åtte hekto. Ni hekto! Alt i løpet av tjue minutter. Og til slutt – en helt nydelig ørret på 1,1 kilo. Tatt av meg, selvsagt. Idet skylaget legger seg igjen og sola forsvinner bak fjellveggen, er det kalde trekket tilbake. Fargene forsvinner. Som om ingenting har skjedd – mørkt, kaldt og uvelkomment. Ikke en lyd. Ørretbonanzaen er over. Vi er stille. Ingen sier et ord – helt til Guttorm klarer å stavre fram noen få, velvalgte setninger: «Ka i helsikkens skjedde der?» Vi fant Vi Menn-vannet. 1,1 kg. Fotograf Guttorm Kjærstad 9 hekto! For en K-faktor! Fotograf Guttorm Kjærstad 8 hekto, prakteksemplar. Fotograf Guttorm KjærstadDel 7: Over og ut!For en opplevelse dette har vært – på tide å vende hjemover. Da vi kom fram til bilen, stoppet vi brått. Midt på panseret lå det en kanelsnurr. I helsikke… noen hadde vært her. Hva prøvde han (eller ho) å fortelle? En advarsel? Likbleike så vi på hverandre. Vi ble enige om at Vi Menn-vannet aldri skal besøkes igjen. Det fikk bli med den ene gangen. Kartet brennes. Alle spor på mobilen slettes. Vi fant Vi Menn-vannet, men det hadde sin pris. Etter flere års slit og besettelse satt jeg igjen med en tomhetsfølelse – som et arr i sjela. Alt jeg hadde gått glipp av, og alt jeg hadde neglisjert på grunn av denne forbanna fiskedrømmen – barna, fruen, venner, huslånet, jobben – alt kom plutselig tilbake til meg som en bølge av dårlig samvittighet. Guttorm hadde skjemt seg ut med den helsikkens capsen, og vi hadde nesten blitt overfalt av en hjort i brunst. Sist, men ikke minst: kanelsnurren. Hvem den syke kanelsnurrjævelen er, forblir et mysterium. Over og ut. Se hele artikkelen

Ikke ofte jeg har tid til bilder lenger (3-åring), men i dag når vi var ute på tur og lagde mat på bål, kom denne rakkeren ut av intet og tok en ostebit når jeg satt med kameraet. At dette ble tatt med manuell fokus på en makro-linse må nevnes. 😅 SOOC- rett ut av kamera jpg dette.

Fikk besøk av en nysgjerrig (eller kaffetørst?) smålom under en kaffepause fra fiskinga.