Vinnerliste

Ikke helt avslutningen på turåret som jeg hadde tenkt, men det blir det aldri heller. Jeg siktet meg inn mot 100 utenetter for året, og det hadde gått om jeg ikke fikk influensa siste helgen før jula, og en litt avkappet romjulstur. Jeg får nok ikke den sjansen igjen så mange ganger i livet. Fornøyd med 96 uansett for året! For siste tur nå i romjula måtte det selvfølgelig også komme et voldsomt uvær. Vel jeg skulle ut uansett! Jeg gikk fra Fagerheim til Krækkja, siden det virket som på snøkartet at det skulle ligge mest snø den retningen. Fremdeles litt stusselige snøforhold på Hardangervidda, og absolutt ikke noe bra snø å sikre teltet i. Værmeldingen fortalte om vindkast på 25-27-32 ms i kastene utover natten og neste morgen. Jeg la meg bak en stor container ved Krækkja turisthytte. Værmeldingen traff ikke helt på vindretningen, så containeren gjorde ikke så mye nytte for seg som jeg håpet. Jeg var uansett ganske klar på at leir _måtte_ brytes før det verste uværet på morgenen. Enten for å gå i været eller for å søke tilflukt et annet sted. Jeg landet på det fornuftige sistevalget. Etter en kjapp rekogneseringsrunde kvelden før det dro seg til fant jeg ut at det ene lille vindfanget på Krækkja var ulåst. Det ble fluktplanen da jeg etter noen få timer søvn i 05-tiden fant ut at nu er det dags, og teltet begynte å kjempe skikkelig mot en litt skråstilt vind som ifølge Yr da lå rundt 18(25) ms. Ganske uryddig og hektisk nedpakking av telt, men som alltid god trening. Ingenting ødelagt, men jeg presterte på idiotisk vis å miste teltposen til vinden, og den var langt bortevekk før jeg rakk å blunke... Så om noen finner en DCF teltpose et eller annet sted Sør-Øst for Hardangervidda kan det være min... Det ble noen kummerlige timer på gulvet i vesle vindfanget på Krækkja. Der var det ikke tett, så jeg ble passe føyket ned der jeg prøvde å få noen timer på øyet i jervenduken og på liggeunderlagene. Først i 11-12 tiden hadde det løyet passelig nok til å bevege seg ut. Med en form som ikke var helt på topp fremdeles etter sykdomsrunden tok jeg turen tilbake bilen og avsluttet turen istedenfor å ta en natt til. Det er fint å kjenne at man lever litt i blant, men jeg klarer meg fint uten 30-tallet i vindkast på tur sånn ellers! I hvert fall når man ikke har mulighet til å grave seg nødbivuakk!

Romjulsmandag, nydelig sol og flott å gå på barfrosten. Det ble en tur i ganske-nær-området for å slippe lang reise. Krysset kommunegrensen Oslo/Bærum og rastet ved det som er Oslos vestligste vann, Store Hvitsteinvann, 348 moh. Pinnebrenneren sørget for varmt vann til lunsjteen. Solo Stove: Flott rasteplass - eller for overnatting:

Fra Sørlandet! Hytteferie er ikke feil! Ønsker alle FFere et riktig godt nytt turår som kommer! Kanskje ses vi der ute!

Et av første juledags delmål var å finne en spesiell julekurv i Lillomarka i Oslo, uthengt i regi av Kjentmannsmerkets venner. En førjulsreise var foretatt på www.kjentmannsmerket.org, som absolutt kan anbefales. I tillegg kunne vi logge en nærhengende geocache. Stedet kalles Angstkleiva. Opprinnelsen til navnet er uklar, mer kan leses på nevnte nettsted. Underveis møtte vi flere i samme ærend, på denne smale sti blant bratte skrenter, et stykke flott lillomarknatur. Deretter lunsj og varm drikke ved pinnebrenneren. Kjentmannsposter er forøvrig - tidvis - en stor bestanddel i undertegnedes turliv. Som geocacher; utmerket turkrydder.

Om du sett deg litt meir inn i hans fagbakgrunn, vil du oppdage at han ikkje er ein fagmann på hjortevilt eller viltforvaltning. Å kalle han for en fagkapsitet framfor andre som har via livet til å tileigne seg kunnskap på feltet, på same vis som han har tileigna seg kunnskap på infeksjonssjukdom og zoologi relevant for infeksjonssjukdom og tropemedisin, vert i mine auger heilt snodig. Han må gjerne ytre sine meiningar, og andre må gjerne vere samde, men å tillegge det tyngde på bakgrunn av at han signerer misvisande og out of place titlar i eit kvart stykke han skriv, vert feil. Det er også verdt å notere seg at han er generell motstandar av jakt, og går inn i dei fleste diskusjonar rundt viltforvaltning med sin agenda om at all jakt burde vore forbode. Blir litt som når Berit Nordstrand overalt vert omtala som lege i same åndedrag som ernæringsråda hennar vert omtala....Ho er lege med spesialisering innanfor farmakologi, rus og avhengigheit.

Snøen kommer 🥶, så det gjelder å utnytte tida best mulig! Da ble det en fellestur til Øyangen ved Ringkollen i Nordmarka. Meget bra is, sur vind! Turskøyter er sosialt og vi har alltid bålpause. Når turen var over fikk jeg med meg en til å se om Steinsfjorden var gangbar! Perfekt stålis 🥳, så da ble det utlyst en fellestur i morgen. For det er meldt snø ❄️

Ny dag - ny utlyst fellestur denne gangen for Nybegynnere på Turskøyter. Dette er ei gruppe som ofte sliter litt med å komme igang. Enten for at de er for forsiktig, og Vipps så er den fine isen borte i snø eller våren er der! Så viktig å sette av tid til desse også- ble 4 timer i dag😇. Flott is og -9 grader ved start Skøytetur uten bål er ikke bra😂. Sosialt og fint å gå på skøyter. Siste rest av kaffen ble brukt til å varme isskruen slik at jeg fikk målt isen. NVE - Varsom trenger data/info om isen. NB: Vi ble passert av 2 stk i dag i rasen fart, tok de snart igjen, førstemann tok julebadet i et kjent og veldig synlig innos. Gikk greit men de fikk en kort tur… Nyttig læring for de på nybegynnerturen med innlagt iskunnskap.

Jeg har flere pinnebrennere og lufter dem sammen eller hver for seg. Jeg klarer ikke å lande på hvilken jeg liker best (les: beholder hvis jeg bestemmer meg for å desimere bestanden). Hører gjerne andres erfaringer. Solo Stove: Picogrill: Den tredje er firkantet og vel den letteste og minste, og det beste ved den er at den er sidematet:

Dagens tur ble på det jeg kaller «Pedagogisk is». Røsholmstranda er superlang og veldig grunn. Et perfekt sted for å lære sprekkmønster ved for tynn is! Meget hyggelig selskap også 🤩 Husk lyd, den er viktig 🤩. Ingen ble våte 😇

I dag fløy det en liten spurveugle inn i vindusruta, mens jeg enda var i julenattdrakten! Flaks for meg fløy den opp i nærmeste busk, og poserte så flott som bare ugler kan gjøre! Litt småkjipt fotolys ga en del forstyrrelser, men klarte å redusere noe av dette i Lightroom.

Vår gode mann Mads har laget en veldig god og forklarende film rundt problematikken med CO og hvor raskt dette inntreffer i telt. Veldig god visuelt eksempel på hvor fort det kan gå og hvor lett det er å tro at man har kontroll. Anbefales for alle som telter!

Potesokker og potesalve er topp, spesielt i starten på en lengre tur. Det er ikke bare skaresnø og is som kan være en påkjenning for hundens poter. Busker og igjengrodde kratt i fjellet er etter min erfaring verre enn mye annet terreng. Mener da potesokker om underlaget blir veldig røft, og salve på kvelden. Det er fordel å trekke potesokker utenpå smurte poter også, så blir det ikke slikket av med en gang, og det blir ikke salvemerker overalt i teltet Det er ikke uvanlig å ta med hund i taulag. Det var null problem for oss opp til feks Galdhøpiggen i store turist-taulag. Jeg hadde heller fokusert tid mot undersøkelse av eventuelle større elvekryssinger på ruten. Det er ikke bare bare med en hund om vannføringen er stor nok til at hunden ikke rekker nedi, og strømmen er sterk. Om hunden går med kløv ville jeg vurdert å ta med en sele i tillegg, eller lære deg å lage en improvisert sele av båndet, så den kan krysse elver litt lettere uten kløv.

Utlyst fellestur på Fjorda hvor jeg var leder På grunn av meldt nordavind opp mot 18 m/s valgte vi oppmøte i sør, ved Haukfjorden. Gikk stort sett i le og medvind på flott, ny stålis – fungerte veldig bra. Medvind hjemover 😇 Hyggelig gruppe med 6 deltakere, litt isprat og testing av sprekkmønster i utosen. Totalt ble det 29 km, i jevnt tempo rundt 14–15 km/t. Turskøyter er et fantastisk flott middel å komme seg rundt i dette kano/kajakk-eldoradoet. Bålpause med solid påskestemning 🐣

Julegave til meg selv: Hilleberg Nammatj 2p. ble det ikke. Har lenge hatt lyst på dette, men er ikke noe jeg strengt tatt "trenger" - så da syns jeg det blir litt dyrt. Så da ble det heller til at jeg pakket opp et Barents South Pole 2 Polar, demobrukt utstillingsmodell (kun innendørs). Et pulktrekk (pulkpose) ble det også.

Noen har vært veldig snille i år og fikk julepresangen på forskudd, lov til å ta en skøytetur på formiddagen🤩 under perfekte forhold på Vælsvanna nord for Hønefoss God jul 🎄 og godt nyttår 🥳

Etter dagens plikter var gjort, tenkte jeg meg på skøytetur, der hvor jeg var i går, men det har snødd litt….🥶 Men en reddende engel ringte meg å sa at han hadde trolig funnet flott ny is uten snø🤩, bare vært noen meter utpå men kunne være magisk 🥳 Det ble magisk, og jeg traff et par andre som jeg gikk sammen med og fikk noen gode råd av. Det er ikke dekning i området, så jeg lurte først på om det var de jeg hadde sett spor etter (en bil og litt spor), men de hadde gått en annen vei. Dog ikke som i dag🥱, men for en opptur! Eller Topptur - bortsett fra få høydemeter 😂

Lunsjbål vestafor Vettakollen i Nordmarka, Oslobyen i bakgrunnen. Gåtur opp bratte Korketrekkeren, snøfri akebakke, og ned en annen vei etter båling og spising. Fint med dagslystur mens hordene vandrer rundt på selgesentrene.

Det finnes et fjellvann langt inne i Reinheimen, omgitt av massive fjellformasjoner, med en isbre som glir ned fjellsiden og ender i et bratt, mørkt berg som reiser seg rett opp fra vannkanten. Det sies at fjellet svarer her inne. Roper du mot den massive veggen, kommer det som regel noe tilbake, da gjelder det bare å stille det riktige spørsmålet. Fiskevannet så uforskammet spennende ut på kartet. I flere år hadde det ligget der i frontallappen og skapt en rastløshet, en trang til å utforske, en trang til å oppleve og finne svar. Klok av skade visste jeg at dette kunne gå begge veier. Jeg kunne ikke bære den potensielle skuffelsen alene. Jeg trengte noen som kjente til konseptet «bomtur» og kunne dele på byrden. Det måtte bli Hoffen, stakkars mann. Fjellet som svarerVi er på vei!Vi startet marsjen på Rånå og fulgte Asbjørnsdalen nordover, i det som skulle vise seg å bli en strevsom etappe. Hoffen og jeg har tilbakelagt noen mil i fellesskap. I 2010 dro vi på langtur sammen på Ifjordfjellet, en tur som i ettertid har vist seg å definere mye av friluftslivet mitt. Der gjorde jeg erfaringer jeg har hatt nytte av siden, og som ikke minst skapte dragningen mot lange vandringer med fiskestang og telt i villmarka. Jeg tenkte mye på den turen mens vi ruslet langs Asbjørnsåe, og på hvordan livet har forandret seg de siste femten årene. Den gangen hadde vi ingen forpliktelser, ingen ansvar å ta hensyn til. Friheten var total. Nå er det annerledes. Ansvar og forpliktelser følger oss også hit, og det er ikke like lett å gi helt slipp. Kanskje er det heller ikke mulig å oppleve den samme grenseløse friheten igjen, slik vi gjorde den gangen. En følelse av både glede og melankoli satte seg i brystet. Men mest av alt kjente jeg på en takknemlighet for villmarkseventyret – og for alle turene som har kommet siden. Jeg visste også at dette langt fra var over. Mer ventet der framme. Vi har kommet over tregrensen etter start fra Rånå. Unge og lovende karer på Ifjordfjellet.Det skjer alltid noe på tur med Hoffen. Den gangen på Ifjordfjellet kjøpte vi feil gass og måtte snu før turen egentlig hadde begynt. Det endte med to ekstra netter i telt bak rutebilstasjonen i Lakselv. På en annen tur, i Stølsheimen, glemte vi primusen. Nok en gang måtte vi snu og finne veien til nærmeste sportsbutikk for å skaffe en ny. Denne gangen gjorde vi en klassisk feil, vi tok til venstre da vi burde ha fortsatt rett fram. Det kostet oss både ekstra slit og dyrebare krefter. Mørket innhentet oss, og vi måtte slå opp teltet ved Asbjørnsåe og ta natta der, før vi kunne gjøre det som etter hvert bare ble omtalt som «toppstøtet» dagen etter. Som om ikke det var nok, rev jeg et stort hull i soveposen da jeg la den på en stein for å tørke. Leir med Asbjørnsåe. Reparering. Dette fungerte uforskammet bra! Tapen holder enda.FremmeDet ble bratt klyving før vi nådde fram. Skuldre og bein sa sitt da vi kom over kanten, en påminnelse om at vi ikke er ungfoler lenger. Der lå fjellvannet, stille og avventende. Vi sto der en stund og speidet utover. Isbreen speilet seg i vannet, og den mørke, massive fjellveggen sendte ut et signal som var vanskelig å tolke. Det var noe med dette stedet. Som å se tilbake i tid. Slik har det sett ut her i hundrevis av år, kanskje tusenvis. Vi tok oss god tid. Fikk opp teltet, satt på en kjele med kaffe. Satt barføtt på reinlaven og så utover det klare vannet, på leting etter et vak, et lite tegn – noe som kunne fortelle at det var liv der nede. Vi ble sittende slik en stund, uten hastverk. Det føltes feil å skynde seg her. I det siste dråpet kaffe ble inntatt, kunne vi se de karakteristiske ringene, i ei vik på andre siden. – Den var stor, sa Hoffen. Det ble ikke sagt så mye etter det. Men vi visste begge hva det betydde. På tide å rigge fiskestengene. Siste steg før vi er fremme Ser du et vak?Det første svaretHoffen har en egen evne til å få den viktige førstefisken – den som forteller oss at her finnes det muligheter, at dette ikke blir noen bomtur. Vi visste særdeles lite om hva som ventet oss her oppe, og hadde få forventninger å lene oss på. Vi trengte ikke vente lenge. Det tok ikke lang tid før det strammet til i snøret hos Hoffen. Vannskorpa var ikke lenger like rolig, og snart sprellte en blank og fin ørret i lyngen. Gleden var umiddelbar, gjenkjennelig. Den samme gleden vi har delt mange ganger før. Noen ting forandrer seg ikke. Heldigvis. Og som om ikke det var nok, bare noen få minutter senere, satt den igjen. Denne gangen var fisken litt større. Vekta stoppet på 800 gram. Mer enn nok. Nå kunne alt skje. Mer enn nok.Fjellet girDe to fiskene til Hoffen ble lunsj for karer som visste å ta imot når fjellet ga. Ørreten var knallrød i kjøttet, feit og fin. Stekt i rikelige mengder meierismør, med litt salt og pepper for det lille ekstra. Vi fråtset. Spiste oss stappmette, ble døsige og måtte restarte kroppen med en ny kjele kaffe. Vi nøt tilværelsen der oppe. Et måltid av naturens egne råvarer føltes riktig. Alt stemte. Vi tok en ny runde med fiskestanga. Denne gangen var det min tur. 800 og 900 gram ble fasiten. Hoffen bidro igjen, enda et eksemplar på 800 gram. Fjellet fortsatte å gi. Tilbake i leiren kunne middagen klargjøres – alt medbrakt ble liggende i sekken. Vi stekte all fisken og fråtset igjen. Kroppen måtte vekkes til live på nytt, og denne gangen krevde det sterkere lut. Hoffen snek fram to iskalde pils. For en dessert – å slukke tørsten med en iskald fatøl, høyt til fjells. Kveldsfisket sto for tur. Alle forventninger var allerede innfridd, men vi klarte ikke å stoppe. Det gikk mot kveld, og vi fant oss et passende sted helt inne mot den bratte fjellveggen som stupte ned i vannet. Her ble vi stående. Kast for kast, fisk for fisk. Vi var i sona. Praten gikk. Ekkoet av latter slo tilbake fra fjellveggen. Vi bekymret oss ikke for å skremme fisken. Vi mimret, og planla nye turer. Så ble det stille. Råvarer av høy kvalitet. Så var det min tur. Hoffen med nok et prakteksemplar. Vi vender tilbake til med håven ful. Fjellet gir!Et svar som må ventePlanen var å fortsette videre innover fjellet alene. Jeg hadde tinget Skurveosbue for noen dager, sett for meg rolige vandringer, utforske fiske og kvelder foran vedovnen. Timer og dager i eget selskap, langt fra alt annet. Men så var det dette med å gi helt slipp. Rett før vi forlot bilen i Rånå, fikk jeg en melding fra kona. Vannkoppene hadde meldt sin ankomst hjemme. Samvittigheten fikk styre. Det viktigste først. Skurveosbue og alenetiden fikk vente til en annen gang. Det er godt å ha noe å se fram til, og kanskje er det like greit at mystikken rundt det ukjente der oppe får leve videre. Kanskje er det ikke alltid man trenger et svar. Takk for turen min venn! Vi vender hjemmover. Se hele artikkelen

Det engelske språk har ord og uttrykk for det meste, og KI'en til Google er ikke vond å be når man lurer, som jeg gjorde nå...finnes det et begrep eller en beskrivelse for slik adferd? hadde ikke annet å gjøre just nå... Btw fenomenet er viden kjent, er stadig noen som signerer sin meninger med en tittel som ikke alltid er relevant for det de uttaler seg om.

Link til Artikkelen Da er Bærum kommune på rett vei. Det er bedre å lære opp folk enn å drive med sperringer. I området har det til å med vært brukt politisperrebånd.

Ja. Disse aktivitetene blir strengt forbudt på vidda. Untatt for jegere da de kan selvsagt kjøre så mye snøskuter, traktor eller helikopter de vil på vidda.... De tar mange tusen kroner per dyr felt pluss innlosjering og transport av jegerene og å frakta ut dyrene etter de er blitt skutt. Det er over 1500 helikopterlandinger på Hardangervidda i året i forbindelse med jakt. Selvsagt ligger det mye penger i dette for grunneierne og andre i denne virksomheten. Grunneier Einar C. Nagell-Erichsen sier villreinen tidligere ikke har latt seg påvirke av verken helikopter eller snøskuter, men at det kun var mennesker til fots som skremte reinen. https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/sier-ja-til-mer-enn-1500-helikopterlandinger-pa-hardangervidda-1.17702613 En relevant artikkel fra aftenposten fra en fagmann (zoolog) som vel burde være minst like tungtveiende som synsing og meninger fra "eksperter" i rapporter som er blitt lagt fram i denne tråden som beviser: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/JO1jm6/det-er-paa-tide-at-det-norske-folk-staar-opp-mot-reinjegerne-jakt-paa-villrein-boer-forbys Forby villrein jakt.

Testet min nye brenner i dag: Soto Stormbreaker. Ikke at jeg har enormt erfaring med brennere, men må si at den er den enkleste multifuel brenneren jeg har brukt til nå. Eneste er at jeg føler kanskje flammen var litt for "gul", eller er det normalt litt gul flamme i tillegg til blå, eller skal den være helt blå? Må kanskje pumpe mer.. Jeg kjørte den på renset 4-taktsbensin fra Jula. Hvordan kjører dere vedlikehold på slike? kjører dere puss etter hver bruk? Hva innebærer en slik puss? Husker såvidt vi pusset de gamle primus brenneren med twist og rødsprit i Forsvaret. Men det er vel kanskje ikke lurt å gjøre på en slik? - Hvordan er det med oppbevaring? Kan jeg la flasken stå lagret med bensin og pumpen inni? Eller bør jeg tømme bensinen over i en annen beholder og lagre pumpe og flaske uten noe væske inni? (Mange dumme spørsmål, men fikk brenneren som en b-vare uten instruksjoner. 😅)

Ny dag - ny muligheter🥳 Med det været vi har nå, er det et skikkelig I-landes problem å velge hvor man skal gå på skøyter 😂 Det ble nok en dag med opplæring, vi skulle vært flere, men ei ble dessverre syk. Hvilken dag, klar is. Glatt is! Varm lunsj på kvistbrenner og påskeforhold. I dag var Vestfjorden utenfor Sandvika stedet å nyte isen. Dog litt vind, men det synes ikke på bildene 😂

https://www.dnt.no/hytter/betjente/fannarakhytta/breforing/ Er det denne turen du tenker på? Der står det at man kan ha med hund. Jeg har ikke hatt med hund på så lang tur før, men har hørt om poteproblemer fra andre. Dette var på en pyreneer på en mye kortere tur. Pyreneer er notorisk vanskelig å bære med seg. Opptrening og potesokker er sikkert lurt.

Enhver tur man kommer uskadd fra, men har lært noe er en god tur🤩

Dagens tur var opplæring/kurs hvor jeg er instruktør i Turskøyting/iskunnskap i praksis. Det er da du faktisk lærer! «Pedagogisk is» tur/opplæring i sprekkmønster når isen er på grensa 😇 Våren er kommet til Tyrifjorden! Varm is snakker ikke til deg, og Vipps så er du gjennom isen.. heldigvis er Røsholmstranda langgrunn og jeg bruker den som kursarena. Så vi fant grensa 😇 IMG_3455.mov Dag H, tok denne filmen av meg, viktig å gå på ei skøyte! 🥳

Mittet "fotposer" og ullkartanker fra Saraduodji, https://saraduodji.no/produkt/hoyekartanker/ Komboen er også å få som pakkeløsning med ekstra bred såle.

Bra pris ja. De hadde satt ned med 40%, og så ga de 10% ekstra i outlet. Det vil 46% av 11.000. Hilleberg Nammatj 2 får man nå til 12.999. Jeg betalte 5940 for mitt South Pole 2. Da "sparte" jeg 7059 med å kjøpe South Pole 2. Gjør det lettere å rettferdiggjøre kjøpet for meg selv på den måten . Barents sa nylig at de vil selge ut årets telt-modeller på salg da de skal bytte myggnett i alle modellene. Hvorfor sa de ikke (vel, de sa at de skal endre farge på de, men sa ikke hvorfor). Tipper ellers at hun som gikk til sydpolen med South Pole 2 modellen nok hadde noen tilbakemeldinger som de kanskje vil ta hensyn til i neste versjon (men da spekulerer jeg) Jeg så røverkjøps posten din om de snøpluggene ja. Bra pris det der, ellers tar butikkene f.eks nå rundt 1000 for 6 stk tilsvarende fra Hilleberg. Har noen av disse selv, også noen "no name" fra Ebay som så langt har funket greit. Barents var utsolgt for takhylla nå, men skulle snart sy opp nye sa hyggelige Audhild der, Fortsatt God Jul!

Nok en flott dag på turskøyter- nå var det gangbar is der hvor vi ikke kunne gå i går! -10 grader og klart vær gjorde susen 🥳 Det ble ikke felles bålpause i dag, da pliktene trådte til for de andre. Men fant et par familier og fikk laget ostesmørbrød 🤩 etter Twist- metoden. Du legger aluminiumsfolie ♦️slik og da får du ører til å holde i. Ikke bruker du mer folie heller 🤓

Kanskje vi skal begynne å stille krav om bevis på sertifisert opplæring av ungene før de får komme ut på banen for å spille fotball eller hockey på "løkka" også? Eller en vakt som sjekker at folk har med seg kortet for skøyteopplæring, og kortet for plumpingskurs før de får lov til å sette ut på islagte vann med skøyter? Og å la folk sette utfor i alpinbakken uten sertifisert opplæring, og årlig sikkerhetskurs er jo galskap... De kan jo drepe både seg selv og andre....

Hei folkens! Pga familieforøkelse har jeg nylig gått til innkjøp av et 4-manns telt. Valget falt på Barents Outdoor sitt "Dindalen 4" . Teltet skal brukes på lavterskel turer med 2 voksne og 2 barn. Teltet har praktiske løsninger og jeg vet at Barents har et godt renommé. Vanligvis finner man jo en drøss av informasjon og tester av forskjellige telt, men jeg finner ingen om dette, sannsynligvis siden det er nytt i år. Er det noen som har teltet og vil dele sine erfaringer? Jeg tenker mest på vindstabilitet og robusthet til materialene. Teltet er jo ganske lett for størrelsen. Bilde fra hjemmesiden til Barents. Det anbefales en tur innom outleten deres nå. Et Børgefjell 2 frister også veldig!

Turer på turskøyter er utrolig artig syns jeg, og håper hver høst på en periode med fin is før det blir skiføre. Skøyteis er dog ferskvare som må utnyttes mens den er der, og det skal nesten ikke snø til før det ikke er fint lengre. Snøen dekker også alle tegn på overganger i isen med forskjellig tykkelse og kvalitet, så sikkerheten blir også dårligere. Ispigger er alltid på, og isstav, klesskifte m.m. er nødvendig hvis man skal gå på tynnere is. Jeg har gått på ca. 4 cm is, men da har vi veldig lite margin før isen sprekker og jeg trives ikke så godt. 6-8 cm og mer er fint, men man må uansett følge med. Istykkelsen varierer som nevnt i den andre tråden, og tildels mye. Jeg har gått på is tykkere enn 10 cm mens det var åpent under trær. Du finner mange videoer på nett med info. Her er en video som ildsjelene i Blyberget Frileik i Trondheim har laget:

Hei! Jeg planlegger å gå massiv til sommeren sammen med hunden min. Har gått en del i fjellet før, men aldri så langt alene, så hun er en mye trengt kompanjong. Hun er en Cobberdog og relativt sprek, men ser at det likevel bys på noen utfordringer! Jeg synes det er vanskelig å finne info på nett om noen som har gått denne ruten med hund tidligere.. Hva gjør man på de etappene der man går i taulag? Har noen erfaringer med dette og eventuelt forslag til ruter slik at man unngår det. Planen er å sove i telt og kommer nok til å ha litt tung oppakning i utgangspunktet, så vil gjerne unngå å måtte bære henne🫠 Tar veldig gjerne i mot gode tips til dette, men også andre råd og erfaringer om turen!

Primus motor for Fjellforum har nok sett Nesnalobben og kanskje blitt kjent med brukervennlighet. Stødig...veldig gode å gå og stå i for foten(trøndersk; fotan), varm i kulda og sykt kul. Design fra 1955, Helgeland. Ullfilt med plast/ gummi i sålen. Veier kiloen med såler i str 43. Brukes på hytta og nærturer. Ellers har jeg prøvd meg på dun"tøfler" i fotposer a la lange fra Helsport, som nevnt over. Tøfler av dun får litt juling på tur over tid, så utgår. Ja...uansett hva man putter i de fotposene, så sklir og glir det bra...selv om underlag tilpasses som såle. Men endte opp med det, bare at hjemmesnekra kartanker er fast tilbehør. Komboen her bra. Man kan droppe å ta av seg skoa, og trekke fotposer på når forhold krever det( luner bra), eller at man i tillegg har virkelig varme saker på fotan med kartanker i soveposen. Ullkartankene funker godt i minus og snø når man må ut en tur. Ristes, men ikke å ha i pose etterpå. Så var det Forsvarets fotposer. Noe lavere, men med gummisåler med noe mønster. Topp og i noen pluss...snødekt myr. Klassikeren er å strekke dem mot bålet, og synes at alt er varmt og godt. Mange smelta fotposer opp igjenom åra. Ja...veier litt med Helsports knehøyde fotposer, såle av tykt underlag/ sitteplate og kartanker av ull. Men er faktisk et must vinterstid, slik at støvler/ skisko kan få tørka seg litt i mellomtiden. Duntøfler tenker jeg er mest for de som går hytte til hytte, eller har dem kun i sovepose.

Tilfeldigvis det teltet jeg kjøpte tidligere i desember, men avbestilte og gikk for en Barents Finse 3 demomodell i stedet. Ser veldig kjekke ut begge teltene!

Pakker til nyttårstur for å få med meg det første snøfallet her sør i Agder. Fant ikke noe størrelse på ullkartankene. Men det er en blå merkelapp rett ved hempen. Kan kanskje det er en størrelsesindikator? Ellers så blir det camp boots fra WM som blir med på turen .

Jeg kjøpte en ny genser for 2 år siden eller så med denne lukta. Nå opplevde ikke jeg denne lile ubehagelig som deg, men den forsvant etter noen uker med bruk og en vask.

Her er mye god kunnskap 👏🏻 Anbefalingene som kommer når isen er trygg er jo bunnsolide, men det som overrasker meg mest er hvor lite is som faktisk kan bære. Jeg har vært på en del overflate redning, hvor vi må løpe ut til folk som er gått gjennom isen, eller i et råk. Jeg blir like overrasket hver gang.

Mine er ikke trange rundt leggen i det hele tatt. Vet ikke om det er noe størrelseslapp på dem. Fikk de i 2006, så vet ikke om det kommersielle salget av dem var så utbredt da. Ser for meg at jeg har samme størrelse som jeg bruker i fotposene, str (45/46). De er av den typen på dette bilde. Ser at hun selger pakketilbud: (https://saraduodji.no/produkt/pakketilbud-fottoy/). Men jeg liker ikke den nye utgaven av fotposen (her på bildet). Den skal være lettere å ta på, men en ny vanntett glidelås gjør at punktet hvor vann kan trekke inn er mye lavere nå. I tillegg er det en klaff med borrelås foran glidelåsen. Borrelås vinterstid, nede med skoene er ikke en god kombinasjon. Den tettes av snø og mister funksjonen raskt. Jeg skal ta en tur ned i boden i morgen å se om jeg finner størrelsen.

Jeg aner ikke størrelsen, mine kartanker handlet jeg på villmannsmessen på Strømmen for noen år tilbake. Sjekket de, men det står ingen størrelse. Men de er tykke og går godt oppover leggen

Jeg bruker exped bivvy boots med enten intuition liner, samme som jeg bruker i skistøvlene, exped syntettøfler eller wm expedition booties inni. jeg kjøpte western Mountaineering bootiesene på Finn og det er de som er minst brukt. Det blir litt overkill i soveposen. Intuiton liner eller exped-tøfler med en tjukk sokk i er varmt nok.

Mye bra her. Jeg har tre nivå på camp boots: For de mest ekstreme turene: Forsvarets fotposer med liggeunderlag i bunn og ullkartanker fra Saraduodji med neversåler oppi. + god ullsokk Kortere turer, der jeg kanskje også pakker lett: Western Mountaineering Expedition Boot (1299kr i 2013) + middels ullsokk Barmark og turer der jeg må krysse elv: VJ xspeed Når det gjelder WM så er de kanskje ustabile og foten flytter seg litt når man går. Men det funker å gå litt rundt og de er lette å børste. De er også veldig varme, så der er faktisk fort gjort å svette litt oppi dem hvis man er mye i aktivitet eller at det er varmt. Med fotposer og ullkartanker så har man litt mer å gå på, da de evner å binde litt mer fuktighet uten at det går ut over isolasjonsevnen.

Jeg har ikke kjøpt/forhåndsbestilt den nye "Lars Fält EDC kniven" til Casström. https://www.casstrom.com/en-world/products/lars-falt-edc-coffee https://www.casstrom.com/en-world/products/lars-falt-edc-raven mulig jeg har fått...julefeber.

Tradisjonen tro og for tiende år på rad tok vi julefrokosten i skauen og som alltid med pannekaker på menyen. Kom brått på alle de stedene jeg har lest at XGK kun er til smelting og vannkoking så jeg ville ta et bilde av mine ganske perfekt stekte pannekaker. På en standard XGK EX, alkylat såklart, med en bbbbillig og lett Ikea-panne, uten tilpasning av trykket, holde panna over eller andre triks. Veldig glad i den brenneren.

I etterkant av forrige innkjøp (ref posten over her) så har man fått sensur på en masteroppgave (Input snikskryt, ble en B 👨‍🎓) noe som må feires. Samtidig har batteriet på min gjennom mange år trofaste Apple Watch bestemt seg for å sende halvparten av kapasiteten sin på ferie på ubestemt tid og derav drastisk økt behovet for lading. På toppen av det hele går man inn i julen med mulig brukket finger.. Da glede/trøsteshopper man litt. Da kom VPG på banen og smalt til med en grei deal på den klokken man har siklet på en stund. Så nå er følgende på vei i posten: Garmin Fenix 8 Amoled Sapphire 51mm. (Om noen trenger en nyre i nærmeste fremtid så har jeg av økonomiske årsaker kanskje en god deal tilgjengelig). Nå får jeg ikke lov av meg selv til å shoppe noe før tiiiiidligst neste år.

Hei Du har flere fine muligheter med kano i Femundsmarka eller nærliggende områder. Blir det vanskelig for turpartner å bære noen strekninger så finnes det andre alternativer enn inne i selve Femundsmarka og Rogen. Hva med turen ned tømmerrennene? Jeg har også padlet på Sølensjøen og Isteren. Flotte opplevelser! Her finner du mine turer i dette området.

Var en god episode, samt fint å få ett annet perspektivt på BAB, enn bare "Barstad" perspektive :-), selv om det er knall. Mye på youtube nå, veldig bra Blir intressant å følge med hvor veien går etterpå 2000 dager prosjektet. Om han kommer seg på butikken selv. 2000 dager prosjeket, minner meg litt om Forrest Gump filmen og running a cross America. Hvor slutte, når man kan like greit springe tilbake

Skal man forstå tiltakene som tråden sikter til, må man også forstå hvorfor de trengs. Arealtapene i forbindelse med kraftutbygging (med tilhørende anleggsveier og 400 kV-kabler) har preget hele den norske villreinheimen, utenom i nasjonalparkene. I tillegg har veibygging, jernbane, hytteutbygging, alpinanlegg, m.m. tatt sin bit av fjellarealet. Kraftutbygging er bare en del av det, men det er ikke noe tvil om at det har hatt stor negativ effekt på villreinbestandene. Det er derfor vi har kommer i den situasjonen at disse kontroversielle tiltakene er foreslått innenfor enkelte områder. Kanskje vil det ha større effekt å reversere hyttebygginga. Hvem sender brev til Sel kommune om at de kan rive halvparten av kommunens 2100 hytter, fremfor å stenge parkeringa på Spranget?

Har vert i gjennom sikkert 50 sett med Devold undertøy (jobbsammenheng over mange år) og har aldri kjent noe lukt på de jeg har brukt. Det sagt så går de fryktelig fort i oppløsning.

I utgangspunktet er telt en helårsbolig. Den skal tåle alle de værforhold som du finner på fjellet, ved sjøen og innlandet. Selv om vinden snur, er dette normalt ikke noe problem for et telt, for eksempel et ekte tunneltelt, som bardunert riktig. Et bra telt, har gode ventiler som kan reguleres i både yttertelt og innertelt. Teltduken går også helt ned til bakken, dette for at insekter og snø ikke skal komme inn. Ventilene må ha myggnetting, som kan fjernes for å få bedre ventilasjon. Myggnettingen har to funksjoner, insekter om sommeren, snøføyke om vinteren. Det bør også være myggnetting i både innerdør, og ytterdør, slik som Hilleberg keron serien har det. Det sørger for at du kan få en god ventilasjon selv på varme dager. Siden det ofte er stein i grunnen, der hvor teltet skal settes opp, er det viktig at det finnes justeringer og strammemuligheter for pluggfester. Når teltet blir vått, blir også Duken litt lenger, slik at du må stramme i festen, for å få et stramt og fint telt. Det må være god avstand mellom innertelt og yttertelt, uten dette vil de kunne komme i kontakt med hverandre og du kan få fuktighet inn. Derfor er et riktig strammet telt viktig. Det bør heller ikke være store rette flater, da er teltet mer utsatt for vind. Et bra telt har også liten avstand mellom hver til stang, det sørger for at du kun har et bra feste, og ikke kan blafre så mye. Har du i tillegg tynn duk, vil det bli mere blafring. Alle teltstenger bør også i utgangspungtet være like lange, for at det ikke skal bli lave områder i telt. Bunnduken bør også tåle en del slitasje, og mange steder kan du ikke velge helt hvor du skal sette opp teltet. Det vil være steiner eller røtter, kongler, kvister, barnåler og is. Edit: Glidelåser som tåler at det iser og lar seg åpne uten å bli ødelagt Teltpluggene må kunne tåle å bli slått ned i hard mark. De må ikke bøye seg med en gang de får litt belastning, enten når de blir satt ned, eller ved at det blir store krefter i bardunene. Har du et telt som er laget slik som jeg har skrevet over, vil du få en god telt opplevelse og det vil gjenta turen. I kampen for å få et lettere telt, blir det større avstand mellom teltstengene, færre teltstenger, tynne teltstenger, ventiler som ikke kan reguleres, manglende myggnetting, manglende justering av pluggfester, lite barduner, liten avstand mellom inner og yttertelt, svake barduner, for svake teltplugger, store rette flater, tynn teltduk, tynn bunnduk, små glidelåser, så korte som mulig. Total resultatet er et superlight telt. SL er et telt du kan brukes til ganske mye og hvor du mister veldig mye komfort og styrke. Har du erfaring, kan du fint velge et SL telt, da du vet at du må ta mye mere hensyn, til hvor, og hvordan teltet settes opp, og du vet at det i mange tilfeller ikke blir helt optimalt. Unntaket er vel fine dager, uten vind, regn eller andre påvirkninger, ofte da mange velger å reise på telttur. Da fungere SL telt bra. Tanken var å bruke det som solotelt mesteparten av tiden, og da kan jeg ligge på diagonalen, og sette stoltrekket på tvers.