Vinnerliste

Det ble langhelg på meg forrige helg, og sesongens første fjellskitur med destinasjon Reineskarvet og omegn En tur med veldig mye forskjellige på agendaen. Nytt utstyr og systemer som prøves, pakking, spising og brennerbruk-rutiner som om det var langtur ala ca. en måned (med unntak av noe mindre mat). Selfølgelig, som med de fleste skiturer tidlig i sesongen får man seg en real virkelighetsorientering når det kommer til ambisjoner om tilbakelagt distanse og type terreng man vil ferdes i. Planen var egentlig å gå fra Bergsjøstølen, vestover langs Reineskarvet for så å gå opp på skarvet, langs toppen og ned på nord-østlige side. Det tok ikke mange minuttene med ski på bakken før jeg fant ut at den ambisjonen er bare å droppe med en gang. Det var en litt hard overflate på snøen, men rett under der, løst med mye undervegetasjon som gjorde at omtrent hvert skisteg falt igjennom. Selv de minste bakker blir en real utfordring med tung pulk hengende etter seg da. Litt høyere opp der det ikke var så mye kratt under snøen var det litt bedre, men også veldig tynt med snø. Planen ble uansett lagt til en runde som gikk ned på vannene og tilbake til Bergsjøstølen. Oransje rute var ambisjonen. Rød, lilla og grønn ble realiteten På lørdagen fikk jeg noen meget pene utsiker mot Hallingskarvet i gyllen morgensol Mitt nye "pulkrull"-system (Stort trekk rundt 2x RidgeRest liggende som et rør, med teltpose inne i "røret") in action: Natt til lørdag falt det ganske bra mengder snø som gjorde forholdene noe bedre, men natt til søndag igjen regnet det som bare det, og mye av den gode snøen forsvant igjen. Da ble det enklest å gå langs hytteveiene tilbake til bilen. Med sol som varmet skikkelig på søndag formiddag begynte jeg å få det litt travelt, for veien opp til Bergsjøstølen ble fort speilblank i de forholdene. Det var bare å komme seg ned før man eventuelt skulle havne i grøfta på vei ut Stakkars Falketind 62 Xplore-skiene fikk seg også noen ufortjente riper i møte med stein under tynt lag med snø enkelte steder... Og for første gang (!) hadde jeg reelle problemer med å løsne Xplore-skiene fra skoene. Jeg tror den veldig våte snøen jeg gikk i på lørdagen fylte alle kriker og kroker med slush som ble til is. Jeg måtte virkelig jobbe og helle vann mellom sko og binding for å få de av.

Lenge siden mitt forrige innlegg, så nå er det på tide; Skikkelig oval helg på fjellet med denne sesongens første skiturer. De første dagene denne helgen på Beitostølen kunne varte opp med tåke og noe nedbør, men også 40-50cm snø i terrenget og gode preppa løyper med greie forhold. I dag startet det også med tåke, men det ble mer sporadisk etterhvert og vi fikk en fantastisk tur, bra vær og gnistrende føre. Her er vi i ferd med å forlate bjerkebelte med solens siste stråler og flott utsikt opp mot Bitibua. Dagens gode vær gjør at vi legger inn en ekstra runde om Grønolsbue og Smørkoll før vi setter kurs mot Bitibua med vinden i ryggen. Blåtimen er i ferd med å innhente oss når vi nærmer oss Bitibua. Vi får også litt nedbør som vinden bringer med seg fra vest, mens himmelen får fine farger i syd med noe skyer og tåke over Slettefjell.

Lunsjbål vestafor Vettakollen i Nordmarka, Oslobyen i bakgrunnen. Gåtur opp bratte Korketrekkeren, snøfri akebakke, og ned en annen vei etter båling og spising. Fint med dagslystur mens hordene vandrer rundt på selgesentrene.

Jommen fikk jeg skvist ut litt mer av sesongen.. 08.11 - Fiskumvannet med någo attåt (egen tråd her), med en venn 09.11 - Snarøya, rundt Grimsøya og kriker og kroker på vestsiden av Fornebu og inn til Kadda 11.12 - Fra Nesset til bunns i Bunnefjorden, (faktisk gjennom røret som er under Nesodd-veien), opp igjen til Ormøya 13.12 - Vaterland, inne i Sørenga (ny kanal i nye blokker), Bleikøya, rundt Lindøya, inn gjennom Tjuvholmen og tilbake til Sørenga 20.12 - Hvalstrand, Bjerkøya, rundt Børsholmen og tilbake, med en venn. (Hun vil se vindmølle og elger.... og vi fikk se en bonus-sel) Og da kom frosten, så da er det slutt. 36 dager med padling, meget fornøyd. Mange nye steder, og mye hyggelig gjensyn. Bøtte-lista for neste år står klar på tavla på kjøkkenet. En promille av det jeg har fått oppleve:

I etterkant av forrige innkjøp (ref posten over her) så har man fått sensur på en masteroppgave (Input snikskryt, ble en B 👨‍🎓) noe som må feires. Samtidig har batteriet på min gjennom mange år trofaste Apple Watch bestemt seg for å sende halvparten av kapasiteten sin på ferie på ubestemt tid og derav drastisk økt behovet for lading. På toppen av det hele går man inn i julen med mulig brukket finger.. Da glede/trøsteshopper man litt. Da kom VPG på banen og smalt til med en grei deal på den klokken man har siklet på en stund. Så nå er følgende på vei i posten: Garmin Fenix 8 Amoled Sapphire 51mm. (Om noen trenger en nyre i nærmeste fremtid så har jeg av økonomiske årsaker kanskje en god deal tilgjengelig). Nå får jeg ikke lov av meg selv til å shoppe noe før tiiiiidligst neste år.

Kjøpte meg en brukt omnilite ti. Var spent på dette har ikke hatt brenner med silencer før. Har bare hatt en brenner tidligere, blir en litt lengre vintertur i vinter så kan jo være greit med en i reserve. Første prøvefyring sto til stryk i mine øyne. Etter en runde med full demontering og et lite sitronsyrebad ble det noe man kan leve bedre med. Den gamle trofaste omnifuelen fikk samme behandlingen selv om jeg egentlig synes den har brent fint men skal si det ble forskjell på den også. Så da kan vinteren komme og pulken pakkes.

Det finnes et fjellvann langt inne i Reinheimen, omgitt av massive fjellformasjoner, med en isbre som glir ned fjellsiden og ender i et bratt, mørkt berg som reiser seg rett opp fra vannkanten. Det sies at fjellet svarer her inne. Roper du mot den massive veggen, kommer det som regel noe tilbake, da gjelder det bare å stille det riktige spørsmålet. Fiskevannet så uforskammet spennende ut på kartet. I flere år hadde det ligget der i frontallappen og skapt en rastløshet, en trang til å utforske, en trang til å oppleve og finne svar. Klok av skade visste jeg at dette kunne gå begge veier. Jeg kunne ikke bære den potensielle skuffelsen alene. Jeg trengte noen som kjente til konseptet «bomtur» og kunne dele på byrden. Det måtte bli Hoffen, stakkars mann. Fjellet som svarerVi er på vei!Vi startet marsjen på Rånå og fulgte Asbjørnsdalen nordover, i det som skulle vise seg å bli en strevsom etappe. Hoffen og jeg har tilbakelagt noen mil i fellesskap. I 2010 dro vi på langtur sammen på Ifjordfjellet, en tur som i ettertid har vist seg å definere mye av friluftslivet mitt. Der gjorde jeg erfaringer jeg har hatt nytte av siden, og som ikke minst skapte dragningen mot lange vandringer med fiskestang og telt i villmarka. Jeg tenkte mye på den turen mens vi ruslet langs Asbjørnsåe, og på hvordan livet har forandret seg de siste femten årene. Den gangen hadde vi ingen forpliktelser, ingen ansvar å ta hensyn til. Friheten var total. Nå er det annerledes. Ansvar og forpliktelser følger oss også hit, og det er ikke like lett å gi helt slipp. Kanskje er det heller ikke mulig å oppleve den samme grenseløse friheten igjen, slik vi gjorde den gangen. En følelse av både glede og melankoli satte seg i brystet. Men mest av alt kjente jeg på en takknemlighet for villmarkseventyret – og for alle turene som har kommet siden. Jeg visste også at dette langt fra var over. Mer ventet der framme. Vi har kommet over tregrensen etter start fra Rånå. Unge og lovende karer på Ifjordfjellet.Det skjer alltid noe på tur med Hoffen. Den gangen på Ifjordfjellet kjøpte vi feil gass og måtte snu før turen egentlig hadde begynt. Det endte med to ekstra netter i telt bak rutebilstasjonen i Lakselv. På en annen tur, i Stølsheimen, glemte vi primusen. Nok en gang måtte vi snu og finne veien til nærmeste sportsbutikk for å skaffe en ny. Denne gangen gjorde vi en klassisk feil, vi tok til venstre da vi burde ha fortsatt rett fram. Det kostet oss både ekstra slit og dyrebare krefter. Mørket innhentet oss, og vi måtte slå opp teltet ved Asbjørnsåe og ta natta der, før vi kunne gjøre det som etter hvert bare ble omtalt som «toppstøtet» dagen etter. Som om ikke det var nok, rev jeg et stort hull i soveposen da jeg la den på en stein for å tørke. Leir med Asbjørnsåe. Reparering. Dette fungerte uforskammet bra! Tapen holder enda.FremmeDet ble bratt klyving før vi nådde fram. Skuldre og bein sa sitt da vi kom over kanten, en påminnelse om at vi ikke er ungfoler lenger. Der lå fjellvannet, stille og avventende. Vi sto der en stund og speidet utover. Isbreen speilet seg i vannet, og den mørke, massive fjellveggen sendte ut et signal som var vanskelig å tolke. Det var noe med dette stedet. Som å se tilbake i tid. Slik har det sett ut her i hundrevis av år, kanskje tusenvis. Vi tok oss god tid. Fikk opp teltet, satt på en kjele med kaffe. Satt barføtt på reinlaven og så utover det klare vannet, på leting etter et vak, et lite tegn – noe som kunne fortelle at det var liv der nede. Vi ble sittende slik en stund, uten hastverk. Det føltes feil å skynde seg her. I det siste dråpet kaffe ble inntatt, kunne vi se de karakteristiske ringene, i ei vik på andre siden. – Den var stor, sa Hoffen. Det ble ikke sagt så mye etter det. Men vi visste begge hva det betydde. På tide å rigge fiskestengene. Siste steg før vi er fremme Ser du et vak?Det første svaretHoffen har en egen evne til å få den viktige førstefisken – den som forteller oss at her finnes det muligheter, at dette ikke blir noen bomtur. Vi visste særdeles lite om hva som ventet oss her oppe, og hadde få forventninger å lene oss på. Vi trengte ikke vente lenge. Det tok ikke lang tid før det strammet til i snøret hos Hoffen. Vannskorpa var ikke lenger like rolig, og snart sprellte en blank og fin ørret i lyngen. Gleden var umiddelbar, gjenkjennelig. Den samme gleden vi har delt mange ganger før. Noen ting forandrer seg ikke. Heldigvis. Og som om ikke det var nok, bare noen få minutter senere, satt den igjen. Denne gangen var fisken litt større. Vekta stoppet på 800 gram. Mer enn nok. Nå kunne alt skje. Mer enn nok.Fjellet girDe to fiskene til Hoffen ble lunsj for karer som visste å ta imot når fjellet ga. Ørreten var knallrød i kjøttet, feit og fin. Stekt i rikelige mengder meierismør, med litt salt og pepper for det lille ekstra. Vi fråtset. Spiste oss stappmette, ble døsige og måtte restarte kroppen med en ny kjele kaffe. Vi nøt tilværelsen der oppe. Et måltid av naturens egne råvarer føltes riktig. Alt stemte. Vi tok en ny runde med fiskestanga. Denne gangen var det min tur. 800 og 900 gram ble fasiten. Hoffen bidro igjen, enda et eksemplar på 800 gram. Fjellet fortsatte å gi. Tilbake i leiren kunne middagen klargjøres – alt medbrakt ble liggende i sekken. Vi stekte all fisken og fråtset igjen. Kroppen måtte vekkes til live på nytt, og denne gangen krevde det sterkere lut. Hoffen snek fram to iskalde pils. For en dessert – å slukke tørsten med en iskald fatøl, høyt til fjells. Kveldsfisket sto for tur. Alle forventninger var allerede innfridd, men vi klarte ikke å stoppe. Det gikk mot kveld, og vi fant oss et passende sted helt inne mot den bratte fjellveggen som stupte ned i vannet. Her ble vi stående. Kast for kast, fisk for fisk. Vi var i sona. Praten gikk. Ekkoet av latter slo tilbake fra fjellveggen. Vi bekymret oss ikke for å skremme fisken. Vi mimret, og planla nye turer. Så ble det stille. Råvarer av høy kvalitet. Så var det min tur. Hoffen med nok et prakteksemplar. Vi vender tilbake til med håven ful. Fjellet gir!Et svar som må ventePlanen var å fortsette videre innover fjellet alene. Jeg hadde tinget Skurveosbue for noen dager, sett for meg rolige vandringer, utforske fiske og kvelder foran vedovnen. Timer og dager i eget selskap, langt fra alt annet. Men så var det dette med å gi helt slipp. Rett før vi forlot bilen i Rånå, fikk jeg en melding fra kona. Vannkoppene hadde meldt sin ankomst hjemme. Samvittigheten fikk styre. Det viktigste først. Skurveosbue og alenetiden fikk vente til en annen gang. Det er godt å ha noe å se fram til, og kanskje er det like greit at mystikken rundt det ukjente der oppe får leve videre. Kanskje er det ikke alltid man trenger et svar. Takk for turen min venn! Vi vender hjemmover. Se hele artikkelen

Nok en flott dag på turskøyter- nå var det gangbar is der hvor vi ikke kunne gå i går! -10 grader og klart vær gjorde susen 🥳 Det ble ikke felles bålpause i dag, da pliktene trådte til for de andre. Men fant et par familier og fikk laget ostesmørbrød 🤩 etter Twist- metoden. Du legger aluminiumsfolie ♦️slik og da får du ører til å holde i. Ikke bruker du mer folie heller 🤓

Eller -Et vidunderlig år for padling!- ... som heldigvis ikke er over. Kjapp oversikten over årets utflukter på vannet, så langt, forhåpentligvis er det flere muligheter igjen. * er enten helt nytt området/strekke, eller ny del av et et kjent området som Vansjø og Øyeren). Kjører ikke bil, men liker kollektivt, og eventuelt en taxi, som til Feiring, eller helt nord-øst i Vansjø. Kanskje noe av dette kan være til inspirasjon..... om noen ønsker bilder, kan jeg dele Google-disk-link fra de respektive turene, send privat melding. 22.03 - Enkel liten tur fra Vaterland ned mot Ulvøya, Langøyene og opp gjennom Tjuvholmen til Aker Brygge 06.04 - Minitur fra Drøbak til Håøya for å ekspedere litt med en turvenn. 03.05, - Starta på Vulkan, ned Akerselva, padla inn Alnaelva under Ekebergåsen, ut på fjorden igjen og rundt Nakholmen, gjennom Tjuvholmen, og bort til baksiden av Munchmuseet 11.05 - Skjerva, Skjellbreia og Våja på Hadelandsåsen med en turvenn* 31.05 - Sværsvann, Bråtatjern, Setertjærn og Rolandssjøen, Øst og Sørmarka* 12.06 - Årnes til Sørumsand, og med det har jeg tatt hele strekket fra Skarnes til Fetsund (eller faktisk til Gansvika og Årnestangen.* Har tatt fra Rånåsfoss to ganger før. Og legger man til at jeg har tatt strekket fra Eidsvoll til Årnes, og Sand i Odalen til Skarnes (to ganger). Begynner sporet i BaseCamp å bli langt.. Har sjekka ut en fint sted å sette ut båten mellom Kongsvinger og Skarnes, så skal sjekke ut fra Kongsvinger til demningen på vei mot Skarnes. 18.06 - Slattum til Tangen sør for Lillestrøm. Skulle egentlig starte på Bjertnes, men for lavt vann, kombinert med at der jeg har pleid å sette ut var grodd igjen… ble det buss til Slattum. Tatt maange turer på Nitelva i ulike varianter. 11-12.07 - «symbolske» miniturer på hytta ved Kynna 19.07 - Feiring til Eidsvoll, med mye attått* Taxi fra Eidsvoll til Feiring, ri på kose-medvindsbølger til Minnesund, og masse kule evjer/jungelelver på vei ned Vorma. 20.07 - Øyeren. Starta på Skøien, og over til østsiden, og inn alle tilsig så langt det gikk. Skikkelig kult. Vestover igjen, og innerst i vika til Børter E-verk.* Har tidligere tatt fra Sandstangen til Solbergfoss (med en sveip rundt på Øyeren på veien, ned til Gansvika fra Borgen bru, og to turer i Naturreservatet, samt til Årnestangen) 24-27.07 - Setten og Mjermen* Fire herlige dager med båt og køye. Tips fra bekjent som henta meg på Bjørkelangen, og kjørte meg tilbake dit. Tok hele «skiten», med masse koseloffing underveis. 10.08 - Tredje besøk på Rømua, på ulike turer, denne gang med turvenn, starta på Hammeren. Planen var å ta solo ned til Fetsund og fyre opp primus der, men vinden ville ha meg til Sørumsand. Skikkelig kule medvindsbølger. 15-17.08 - Nordmarka «not-so-classic». Gjerdingen-Tverrsjøen-langs Pershusfjell-Katnosa, Vesle Sandungen-Fyllingene-Bjørnsjøen-Rott/Gåsl/Øyungen. Gjerdingen og Fyllingene eneste nye vann. Veldig lav vannstand, i tillegg var Fyllingen nedtappa.. måtte bære rundt brua mellom dem. Ville gjerne loffe litt rundt på Fyllingene når teltet var slått opp, men blåste ganske mye, så da gikk jeg opp på Kikuttoppen i stedet. 06-08.09 - Vansjø-Moss* Starta helt oppe i nord-øst, fikk med de tre elvene som renner inn så langt det gikk, Tredje overnattingstur på Vansjø, andre gang inn til Moss. 17.09 - Liten etterjobbstur på Lut og Nøklevann 21.09 - Fra Vaterland, runda Søndre Skjælholmen, opp til Gressholmen, og i land på Malmølya 26.09 - Halv dag på jobb. Starta på Aker Brygge, bunna Bygdøykilen, i land bak Munchmuseet 27.09 - Hobølelva tur/retur Bjørnerødvannet med en turvenn. Ca 6 opp, før vi snudde. Jeg kune gjerne tatt mer, men turfølge måtte hjem. Brukte begge båtene mine. 17.10 - Sandvika til Vollen i Asker. Vært en god del inne fjorden der. Prøvde meg på en tut til Slemmestad i fjor, men det begynte å blåse opp litt, såp måtte da i land på Konglungen. 26.10 - Bruelva og Langen og til Våg. Klassiker, sjette tur her i en eller annen variant. 27.10 - Sjølyst-Sandvika, tok på yttersiden av Ostøya. 31.10, - Vaterland, inn i Ekebergåsen igjen, dobbel hodelykt denne gang, rundt Gressholmen og inn til Sjølyst 02.11 - Vaterland, langs kaia til Tjuvholmen, Dyna fyr, og inn til Munch. Legger ofte opp til å ta padlepauser for rusle rundt på øyer, eller opp til topper etc. Liker også å loffe rundt når jeg har slått opp leir på overnattingsturer. Siste turene har blitt ren padling, da jeg må la beina få hvile seg litt. Pleier å si at ved siden av kåken, er packraft noe av det beste jeg har investert i.

Så så ... For meg som verken er kjent i Kristiansand eller var kjent med forslaget om å doble strafferammen var alt i innlegget du svarer på kjærkomne opplysninger. Vedkommende spekulerer ikke i hvem som ble anmeldt, men tilfører mer kontekst som medfører at man ikke kan dra en slutning om hvem det var - verken den ene eller andre veien.

Hei Det av og til sakt negativt om Klarna. Jeg har aldri opplevd det annet enn ganske ryddig. Så derfor betaler jeg med Klarna, hvis mulig og med de 30 dages? gratis kreditt. Så er det foreløpig ikke mine egne penger som er i faresonen. Hvis jeg ikke får varen, eller feil, eller retur anmeldes det hos Klarna, som fryser betalingen inntil forholdet er ordnet. Det har fungert så langt for min del. I dette tilfelle kunne det være anmeldt som ikke levert vare hos Klarna. Elgen

Det første du gjør er å kontakte via Helsport sitt kontaktskjema. https://support.helsport.com/hc/en-us/requests/new Om de svarer eller ikke er likegyldig, du får en kvittering på at du har forsøkt å kontakte dem. Behold de varene du fikk som var feil, i esken, ikke gjør noe mer med det. Kontakt samtidig banken, informer dem om at du har motatt feil pakke fra Helsport og at du ikke har fått svar enda. Kanskje vil reklamere, og vil vite reklamasjonsfristen. På den måten får du en konkret dato samt at du har varslet banken om problemet. Finn også gjerne detaljer fra posten. De har logg på hvor mye pakken du mottok veide og hvor stor den var, om det var en veldig liten lett pakke som ikke realistisk sett kunne ha inneholdt det du bestilte så er jo ting bankers. Du finner info i Posten-Appen. Men en "for liten" pakke er det mest konkrete beviset som finnes på at noe var feil. Men dette regner jeg med at ordner seg helt fint, Helsport kommer til å finne en løsning slik at du får det du har bestilt. Men hvis ikke må du ta det via forbrukerrådet. Slapp av, dette går helt fint til slutt. Finn også gjerne den eposten du sendte tidligere i utboksen din, slik at du vet hvor du har den. Datoen når du sendte eposten kan være viktig.

Endelig en dag uten tykk tåke i Holebygda. Bildet er tatt ved Kronprinsen utsikt på 413 moh og 350 høydemeter over Tyrifjorden. Vi skimter Vikerfjell med snø på i horisonten. Yr tekstvarsel: Østlandet Vestlig bris, på kysten frisk bris, som minker. For det meste oppholdsvær og perioder med sol. Mulighet for lokal tåke.

Det må så fall være aktiviteter som hundekjøring, Kiteing eller kjøring med snøskuter/elsykkel. Om du pakker sekken din og drar på fottur tvers over Hardangervidda vil du ikke bli straffet for det. Men det er planer om så kalt frednings soner i begrenset periode som kan ha ferdsels forbud. Så lenge du holder deg borte fra disse områdene, så er det fritt fram. Sikkert flere grunneiere på Hardangervidda som er søkk rike, men ikke på kommersiell aktivitet i nasjonalparken. Mye av inntektene ligger i fallrettigheter til vannkraft på områder som regulerte. Ja det er mulig å selge svindyr jakt og fiskerettigheter til noen rike Oslofolk, men mange millionær blir du ikke. Eneste jeg har hørt som har tjent fett med penger på Hardangervidda er Stein Lier-Hansen, men spørs om det blir så mye jakt der i gården fremover, med forbud eller ikke. Noe særlig rik blir han heller ikke, får håpe de ikke stikker av med hele pensjonen hans.

Snø er en ting. Sent nok på sesongen der den fortsatt ligger er det ikke noe problem å gå på den, siden den er så kompakt. Det som blir verre er elvekryssinger i områder det ikke er bruer. I år var vel sommeren litt sent ute i nord, og vi fikk noen skikkelig hissige elver på grunn av massiv snøsmelting når sommeren først tok på (og den tok på med hetebølge i flere uker). Det er lurt å ha en halv tanke på ruten eller område du tenker å gå på tur i med tanke på dette med elver i hvert fall.

Jeg tok den frem, skulle helle av white gas, sølte bensin i furteboda, som.. er i huset, fikk kjeft av kona og rakk ikke teste. Kommer tilbake når jeg får testet XD edit: kjeften var fortjent, sånn for ordens skyld.

Jeg har de der. Bruker dem i teltet når jeg oppholder meg lenge inne. Fine når jeg sitter med beina i arbeidsgropa/kuldegropa i forteltet. Når jeg går litt rundt i leiren er de veldig ustødige fordi foten sklir rundt nedi dem. Men det er for meg uvesentlig. Varme og gode. Jeg ville kjøpt dem igjen. Fjellsport har solgt WM produkter i mange år men har litt tynt utvalg. XCSports.no (Sjur Mørdre står bak) har som regel flere produkter inne. edit: Kom på at jeg ofte har Helsport fotposer utenpå disse fra WM når jeg er utenfor teltet.

Turskøyter er magisk- plutselig er isen der, og nedtellingen til snøen dekker den har laget en egen regel, Oddvin Lunds: Gå på skøyter når du kan, gå på ski når du må! Men det krever kompetanse- ellers blir du våt og kald 🥶

Testet «3f UL Conical Alcohol Stove Cooking Kit» 0.5L vann gikk fra 10 grader til kokende på ca 17min. Ute-temp var 4-5 grader. Den brukte 15gram rødsprit på jobben. Uten sprit veier hele greia 180 gram og får plass i kokekaret. Passer fint til solo-turer, spesielt på sykkel når pakkevolum er alfa og omega. Siden det er en spritbrenner er jeg så freidig og legger ved et bilde etter at den var tatt i bruk. Man ser jo uansett ikke flammen, noe lukten av brent hår fra håndbaken er et bevis på. 😅

Helsport er nå et av varemerkene til Brav, sammen med Lundhags, Swix, Ulvang og Toko. Du finner et telefonnummer til Brav på nettsiden til Brav: https://brav.com/contact-us Hvis du trenger det i tillegg til kontaktskjemaet som Gabs88 lenket til. Men det kan jo være at de bare henviser til kontaktskjemaet for denne typen henvendelser, som nok er felles for alle merkene. Helsport skriver at de vanligvis svarer i løpet av 2-5 dager. Men de sier i tillegg at de fortiden har stor pågang, og at henvendelser derfor kan ta lengre tid. https://helsport.com/no/info/kundeservice Varene sendes fra et felles lager som Brav har på Lillehammer for alle merkene sine. Det er en mulighet her at adresselapper har blitt forbyttet og klistret på feil pakker. Så det kan være en annen som har fått tilsendt teltet ditt i stedet for skismøringen vedkommende bestilte.

Wow! Dette var storveis....kart funksjonen hos Yr har nå utvidet "vær-radar" fra halvannen time til tre døgn. For min del er nedbør greit å ha kål på, så selv om varselet er grøvere pixel-messig, så vil jeg tro det blir til stor hjelp fremover. Under 3 dagers varsel...; ...kontra 90 minutter; Blir vått, ja!!!

Jeg tror dette bildet oppsummerer temaet på en meget god måte.

Du har selvfølgelig rett, men det er deilig å ha den muligheten til å skru lyskasteren på maks... Og man trenger ikke å benytte muligheten hele tiden.

Sitter faktisk med en følelse av at værmeldingen og slike varsler faktisk hindrer mange i å dra på tur. De venter til det er perfekte forhold og får betydelig mindre tur/opplevelser av den grunn. Sies med fare for å være 3G: Gretn Gamle Gubber. Dessverre er 3G Faset ut 😂 En annen ting er at det som faktisk funker er Yr sitt tekstvarsel som er skrevet av en meteorolog og stemmer betydelig bedre enn det som er regnet ut av en datamaskin!

Det er bare en værtjeneste som duger....lookoutthewindow.com Man skal ikke ha bodd lenge på vestlandet for å forstå at 3 dagers værvarsel er toppen av naivitet. Men hva man bruker av virkemiddel for å lure seg selv til å dra på tur er vel opp til hver enkelt 😅

Bruker Allak bare om vinteren. Jeg bruker bensinbrenner i Allak, dog nesten utelukkende bare til matlaging/snøsmelting etter at leirplass er etablert og før leg legger meg. Fyrer sjelden bare for kosen. Kan nevne at Allak har blitt brukt til NPL vintertur av flere (baryshnikov, vinter 23 og marmo, vinter24).

Flott turrapport! Er ikke springpin mekanismen i støvlene fulle av grease, kommer det vann inn og dette fryser. Jeg opplevde dette på nye støvler i fjor. Så i realiteten er det vedlikeholdsintervall på mekanismen. På Rottefella sin nettbutikk ligger greastube med påføringsstuss til kr 0,- du får ikke fraktkost heller, de sender den som brevpost om du bestiller. Du "tømmer" først mekanismen for vann ved å la støvlene ligge på siden en stund, så dytter du opp påføringsstussen fra undersiden og vannet kommer ut. Kan med fordel åpne/tuben foreta vedlikeholdet i lavlandet, jeg tok med tuben til fjells, og trykket i tuben gjorde at det kom ut ganske mye grease når jeg åpnet den.. Siste tips, skaff deg en "sardinboks nøkkel", da blir det lettere å presse grease inn i mekanismen, særlig når tuben begynner å gå tom.

Jeg ønsker i hvert fall ikke noe mer amerikanisering av turaktiviteter i Norge. Verken for DNT eller andre. Jeg vil ikke måtte signere annsvarsfritagelse skjemaer for å gå på tur, jeg vil ikke måtte ha forsikringer i hue og ræva, jeg vil ikke ha kurs og sertifiseringskrav for alt mulig, jeg vil ikke ha naturen gjerdet inn. Det vil drive både pris og terskel for å komme seg på tur opp noe ekstremt. Jeg syns allerede det er blitt for ille når man kommer med krav til våtkort for å padle kayak, krav om kurs for å drive med buldring og klatring, osv. Jeg vil ikke komme dit at man må ha et IKO sertifisert kursbevis for å få lov til å kite fra en strand i Norge, eller få snøkite på fjellet.

Støttes. Disse treffer veldig godt på både pris, funksjonalitet og "driftssikkerhet". Enkle lykter med utskiftbare batterier som lyser bra nok for de aller fleste som ikke behøver lyskaster på hodet for å kjøre pudder i skogen på kvelden. En ting jeg liker ekstra godt er at de kan dimmes veldig langt ned. Det er både pluss og minus med at de tar engangsbatterier. Bruker man hodelykten mye kan det føles som litt vel miljøsvineri å hele tiden bytte ut engangsbatteriene, men for en lang tur hvor det "gjelder" velger jeg Spot-en over den oppladbare Nitecore NU25-lykta jeg har (som for øvrig lyser _mye_ dårligere enn Spot 350).

Vi på turskøyter har fantastiske opplevelser! Men det krever kunnskap og les gjerne varslene på Iskart.no for å øke din kompetanse! Is er ferskvare 🤩

Vi parkerte ved innkjøringen til gården Storløenget, brøytet vei sluttet her og det var greit å parkere. Jeg sjekket eget spor og det samsvarer med skiløypen som ligger på sporet.no Jeg ser også på sporet.no at det ikke er markert parkeringsplass der vi sto, men man må jo kjøre inn samme vegen for å komme til parkeringen de kaller Snarbekken, pluss at det virket som at det var en vanlig søndagstur for folk i bygda å gå skiløypa langs Plassæterveien inn til tregammen ved Svartsjøen. Man kan jo ha Snarbekken som backup, det er en stor lomme på begge sider av vegen der ser jeg på kartet. Eget spor: Utsnitt fra sporet.no : Rykende fersk løype innover mot nasjonalparkgrensa i romjula for noen år siden:

Jeg syns det er et middels artig ordspill, og langt mindre plagsomt enn "November tilbud" og "Sale". Så det.

Hei jeg er begyndt at have min nevø med på tur, indtil videre kun i Danmark, men vil gerne introducere ham for sommer fjellet. Jeg har selv vandret flere steder i Norge gennem de sidste mange år, men er lidt i tvivl om hvor jeg finder et barne venligt område, men korte distancer mellem lejrpladserne. Det må meget gerne være i det sydlige Norge, så køreturen ikke bliver alt for lang. han er flink til at gå og i Danmark går vi fint 5-6 km uden at han syntes det bliver surt. Defter er det så også goddis pause 😃 Vi havde en tur i området med Råbjergmile(Danmarkji høsten og en tur på skærgårds øerne ved Gøteborg i sommers.

Fryspåsar 3-5 L beroende på din storlek. Packar du mat i plastpåsar så får du ju nya när du förbrukar maten.(på sommaren har jag tunna påsar till mat men även de håller minst 1 dag) Sy egna påsar efter ev sett på fabrikstillverkade för tips (köp på öppet köp eller sprätta isär beg som är sönder och tag mått)täta med sömntätning eller silikonon med"silnylontyg". Jag hade plastpåsar på fötterna efter vad nu i "somras"i Breeheimen där det var flera vad på raden och du inte längre hade torra microdukar att torka fötterna torra med längre pga det regnade så mkt.(även efter att kängor blivit våta när man chansat på att komma över ett vattendrag och vattnet runnit in i kängorna) De RAB i 70 D måste väl vara väl kraftiga spec om sömntätnings tejpen släpper 30-40 D måste räcka väl(på HB unna är det 70d i golv det tål ju grusunderlag i veckor)

Spændende model, men den er i stål og det er jo slet ikke retro nok til min undskyldning for at ønske mig et svea123 😄

En lille lørdags tur i lokal området. sjømands kål efterfulgt af kaffe og jule goddis.

Takk, men... trengte jeg den? 😎

Altså engangsbatterier? Det er noen år siden jeg har kjøpt det, men de havner i en fjernkontroll e.l. hjemme så de kan raskt erstattes med oppladbare når de er tomme. Har ca 150-200 oppladbare AA/AAA i rotasjon.

Takk for mange tips! Jeg ikke har vært på noen fjell/skogsturer nord for Trondheim, så er veldig spent på hvordan det er oppe i nord. Valgte Pasvik og Finland etter å ha sett hvor snøen gir seg først. Får følge med på snømengder og smelting og legge ruta etter det. Når turen blir såpass lang, så blir en del av ruta lagt underveis tenker jeg. Har ikke dårlig tid så kan utsette start til ut i juni Spennende, gøy å lese om de turene! Har dere tips om andre turområder i Nord-Norge? Kommer til å kjøre bil, så mange muligheter for flere korte turer også.

Har den på døgnet rundt når jeg er på isfisking. Har den og i sekken på jaktturer, men som du sier blir den for varm å gå i. På skiturer med ungene er den perfekt, da tempoet ofte er lavt. Ja, det blir også mye daglig bruk på de kaldeste dagene. For min del er det ikke et sekundært plagg. Tykk dunjakke er det plagget jeg bruker aller mest i vintermånedene, som her strekker seg fra oktober-mars.

Jeg må si meg uenig i det, selv om poenget er OT. Jeg brukte et telt i 100 % bomull for første gang i sommer og ble veldig overrasket over å oppdage hvor vanntett det var. Produsenten anbefalte å la teltet bli vått først, før det tas i bruk for alvor, slik at stoffet krympet og dermed blir vanntett, men advarte om at noe vann ville trenge gjennom ved første eksponering for regn. Her hvor jeg bor, fra midten av mai til omtrent midten av august kan vi få veldig kraftige tordenvær, vanligvis om kvelden etter en varm og tørr dag. Jeg satte opp teltet i den første uken i juni på en varm dag, og ganske riktig, kvelden brakte kraftig vedvarende regn og minst to tordenvær i løpet av natten. Jeg sov ikke mye, da jeg trodde jeg kom til å bli gjennomvåt og måtte løpe for å finne ly til dusjbygninen. Jeg ble imidlertid positivt overrasket over å oppdage at selv om noe vann sivet gjennom kalesjen, falt det ikke vann på soveposen min eller på gulvet i teltet. Merk at dette var et “single-skin” telt – uten overtelt/innertelt. Siden den gang har jeg bodd på et fjellhotell som hadde et lignende telt (dvs. single-skin duk) satt opp utendørs som «spillover»-innkvartering, og en campingplass i Ticino som hadde to av dem spikret til treplattformer og satt opp «semi-permanent» som utleietelt for hele sommersesongen. Denne typen telt tåler tydeligvis de kraftige tordenvær som er typiske i Sentral-Europa om sommeren. Min første erfaring med teltet ble rapportert her (med bilder) i forumet: https://www.fjellforum.no/topic/63920-sibley-canvas-tent/

Ex 3 har ok takhøyde men jeg synes teltet ble for stort for en person.

Funker da utmerket også på parafin? Jeg har flere av BernieDawgs dempere til alt fra Svea123 til Omnilite og Nova. Kjører alle på parafin

Nå er det vel ingen produsenter som setter et skille mellom "vintertelt" og "helårstelt". På folkemunne er dette det samme, men der "vinter/helårstelt" gjerne har noen egenskaper som gjør det litt mer egnet til bruk på vinterfjellet i Norge.

Utfra hvordan jeg tolker denne artikkelen så kan man forvente at LED gir 70% effekt etter ca 50 000 brukstimer. Det er jo ca 4 timer hver dag i 35 år. Jeg vil heller tro at det er irr på kontakter eller annen elektronikk i lykten. Jeg er veldig fornøyd med Black Diamond sine Spot-lykter.

Salt, eddik og laurbærblad er vel greia jeg har brukt. Kokt ørret er supert og gir mer fiskesmak enn stekt.

Jeg kan dessverre ikke uttale meg om to stk. Exped LW, men har Allak 2 og har brukt mye med ett stk. MW. Til bruk med to personer som gjerne vil ha brede underlag hadde jeg nok tenkt Allak 3 eller noe annet. Allak 2 blir kanskje litt knapt. Men ellers dr det et topp telt.

Pakkbarheten på den har gjort at jeg tar den med på overraskende mange turer med sekk også Veier litt, men det er bare god trening.

Rasteplassen ved FV714 Våvatnet (veien til Hitra) og gå innover mot Omfjellet. Det er forsåvidt bedre parkering et par hundre meter lenger vest i krysset FV714/KV6432, men bedre å starte med pulk fra rasteplassen. Innbyr ikke på en lang ekspedisjon, men det er ikke alt for bratt opp i starten (regner med du har investert i langfeller?). Man runder vanligvis på vestiden av Novaberget og så blir det litt nedover på et myrområde hvor det er fint å telte og så kan man ta seg en utflukt uten pulk til Omnfjellsvarden Vekta i Selbu, inn mot Prestøyhytta og Skarvan Ongdalen inn fra Steinkjer. Stor utfartsparkering på østsiden av Lustadvatnet. Som oftest skuterspor mot DNT Setertjønnhytta/Skjækervatnet, derfra kan man labbe inn i Skjækerfjella (Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Storli gard / Bortistu Gjestegård eller Bårdsgården i Storlidalen. Trollheimen. Fjell i alle retninger, kanskje snillest pulkterreng innover Tovatna. Skiløypen inn mot Tovatna har kanskje Norges beste skiløypeutsikt.. Trolltindvegen opp fra Jordalsgrenda litt vest for Sunndalsøra. Parkeringen ligger på snaufjellet. Det bruker å gå skiløype opp til Nordmørsskaret, men man får nok litt mer privatliv inn mot Erstadbotnen, siden det er mange som skal på Trolltinden og Ryssdalsnebba når det er finvær. Det er litt bratt å kjøre bil opp der, så sjekk Trolltindvegen og/eller Trolltind Veglag på Facebook for føremeldinger. Fra Kvikne så kan man kjøre et stykke opp i lia mot Ydalen til en vinterparkering, derfra går det skiløype til nasjonalparkgrensa (Forollhogna NP) Det skal visstnok gå an å kjøre opp fra Nåverdalen mellom Innset og Kvikne også til en parkering hvor det starter litt skiløyper som går mot nasjonalparkgrensa, der har jeg ikke vært vinterstid. Innst i Stordalen i Meråker kan man parkere ved DNT Bjørneggen og labbe inn mot Skarvan og Roltdalen nasjonalpark eller sørover mot Sylan. Mellom Røros og Brekken kan man kjøre opp mot gården Pantslåtten og parkere et par hundre meter før denne. Her kan man gå en liten rundtur i delvis snaufjell og delvis glissen bjørkeskog. DNT Marenvollen ligger der inne Feragen, også mellom Røros og Brekken, her kan man parkere der Ljøsnåvollveien starter. Rundt en mil inn til Ljøsnåvollen på snødekt grusveg. Ljøsnåvollen er ikke DNT, men er betjent husvære om sommeren og de har en åpen ubetjent del om vinteren. Videre sørøstover i Femundsmarka nasjonalpark går man i skjæringa mellom bjørkeskog og snaufjell Det var det jeg kom på i farten som blir nærmest Trondheim. Dovrefjell kan forresten være vel avblåst om vinteren og litt kjipt å trekke pulk i, så lurt å sjekke føret her. En alternativ parkering til Hjerkinn er Grønbakken en liten mil lenger nord. Stor utfartsparkering på østsiden av E6.

I fjor var vi på årlig langtur. Den gang i Tafjordfjella. Det gav mersmak! Så i år satte ut på en litt lenger tur. Denne gang fra Brøste på Bjorlisiden til Zakariasdammen. Turen startet med gnistrende flott vær og vi spiste vafler og drakk kaffe på Bjorli før en hyggelig kar kjørte oss til Brøste, hvor turen startet. Slakt og fint terreng med nokså hurtig preg av litt høyfjell og mangel på trær var en fin kombinasjon. En veldig myk start, som fra Brøste tok ca 4 timer. Vel fremme, satte vi opp telt og spiste oss god og mette på erter, kjøtt og flesk. Boklesing i solveggen og hyggelige samtaler med de andre folka på hytta. Dag 2 startet med helt annet vær enn Dag 1 sluttet. Sideveis kastevind og byger med regn. Vi brukte ikke lang tid på nedpakk og frokost, for vi visste at mye av styggeværet kom litt utpå dagen, og med denne etappen visste vi at det var en del steinur. Steinura var lang og krevde konsentrasjon, men utsikten var upåklagelig der oppe når vi kom såpass at vi såg mot Tjønnebu. Fremtidige drømmer om ski og pulk og ikkeeksisterende steinurer dekket av tykke lag med snø ble fødte den dagen. Den fine elva som snor seg gjennom røysa på vei ned mot Veltdalen og de mange blomstrene som klamrer seg til en liten flekk med reinsdyrskit blant all steinrøysa gav en tur som var vill og vakker, kastevind og regn til tross. En god del stigning til å begynne med. Deretter nokså jevnt tråkk. i totalt ca 6 timer. På Veltdalshytta var der mange besøkende. Været var dårlig i år som i fjor når jeg var der, men vaflestekende hyttevert hjalp veldig på. Vi valgte å sove inne på hytta på grunn av været, men angret dypt på det når folka på hytta klokka 00:40 fortsatt var fulle og laget bråk. Jeg stilte opp som sint mann i trusa og stilte vanskelige retoriske spørsmål om stilletid på DNT-hytter og det hjalp. Ja, ihvertfall nok til at det ble mulig å sove. Dag 3, så var det fortsatt litt kastevind og noe regn i lufta, men vi spiste en rolig frokost, pakket ned sakene, vasket oss ut av soveriet på loftet og satte i vei mot Fieldfarehytta. Fieldfare gikk vi glipp av i fjor på grunn av det episke dritværet, så vi var glade for å kunne ta turen denne gangen. Det er gjenoppreist og ikke helt som det var under krigen, men det gav likevel litt tanker om hvor heldige vi er for å leve i fred, hvor mange ulike måter man kan drive motstandsarbeid på og hvor nødvendig det er med dristighet. Turen videre var, som i fjor aldeles majestetisk. Veltdalen ned mot Reindalseter er noe av det vakreste jeg vet om. Man ser ikke alltid stien hvor man skal gå lenger fremme, men det snor seg langs fjellsiden nedover, og om man snur seg for å se hvor man gikk er det nokså ofte at man ikke ser hvor man har gått sånn uten videre. Gjennom bart fjell, ned mot lyng, fjellbjørk og til sist mose og furuskog er turen en glede. Ankomst etter ca 4 timer. Reindalseter er jo en smaragd og rømmegrøt og kald øl ved ankomst der er aldri feil. Med teltene oppsatt og en varm dusj var vi klare for treretters middag. Bra var det at vi hadde spist rømmegrøt, for her vanket det blomkålsuppe, Lammeskank og creme brulee. Et skikkelig festmåltid med rause porsjoner. Sprekkmette og fornøyde trakk vi tilbake til teltene etter litt hygge i peisestua med de andre folka vi hadde rukket å stifte kjennskap med på Veltdalshytta og Reindalseter. Vi la oss sprekkmette i både mager og hjerter. Dag 4 var litt vemodig å våkne til; Turen er omme. Vi tok oss god tid ved frokosten som serveres på reindalseter og spiste både godt og lenge med masse kaffe. Litt hygge i peisestua og litt boklesing senere og det var plutselig på tide å pakke ned sakene og sette snuten mot sivilisasjonen. Stien nedover fra Reindalseter er veldig godt brukt og tydelig både bredere og mer slitt enn i fjor. Det er godt å se at mange har fått gleden av å besøke Reindalseter, for det er et eksepsjonelt vakkert sted. Høstfargene hadde så smått gjort sitt inntok, men det var stadig sensommer, bær og noen få insekter her og der når vi kom ned mot zakariasdammen. Ca 2 timers gange. En aldeles fantastisk tur i godt selskap. Jeg kan anbefale den på det sterkeste.