Vinnerliste

I dag så ble det tur til Sandhorntinden 993 moh. i Gildeskål kommune. Oppstart ved havnivå, lengde t/r ca. 10,2 km, tok nesten 5 timer. Utsikt fra toppen, havtåka kommer lurende:

Hyggelig besøk av to spreke vandrende forumere npl’s i går Litt vått i dag og - god tur videre @sneakyowl

Oppdatering, nå har jeg testet knuten. Den gikk helt superfint å knyte, hurra. Videre fikk jeg for første gang ever faktisk en sjøørret/laks/pukkellaks på kroken! Til alt overmål mens jeg dorget i kajakken. Regner egentlig med at det var en pukkellaks, siden det er "sesong" for den nå, men i forfjamselsen over at jeg faktisk fikk fisk på, og den var stor og satt så godt at den holdt selv om jeg både måtte fiske baklengs og den hoppet flere ganger i lufta og i det hele tatt, så fikk jeg ikke sett skikkelig på den før den til slutt var revet løs. For jeg hadde overhodet ikke tenkt på hva jeg skulle gjøre hvis jeg faktisk fikk fisk. Så det ble en slags ufrivillig catch and release. Knuten derimot, den holdt. 👍

Må bare si meg enig i denne og slå et slag for terrengløpeskoa. Etter mange år med fjellstøvler, tok jeg steget over til terrengløpesko (mesh, ikke vanntett) for noen år siden, inspirert av langdistansemiljøet i USA, og har aldri sett tilbake. På en og annen loffetur i nærskogen, kan jeg finne på å bruke fjellstøvler for å holde meg tørr på beina, men de blir aldri med på langtur igjen. Jeg går med medium tung sekk (telt + mat for 1 uke av gangen) og har gått i det meste av terreng, inkl. lange etapper i ur. Jeg liker: - Bedre sensorisk feedback fra underlaget - LETTERE - Jeg er kliss blaut hele dagen uansett, så kan nå slutte å lete etter den tørre veien rundt elver og myrer og bare plumpe tankeløst over - Pga. mesh pipler vannet ut igjen og det lite ubehag knyttet til å bli våt på beina, sammenlignet med å skvalpe rundt i "skobadekar" som når man uheldigvis blir våt i vanntette støvler. - Null gnagsår og blemmer Nå skal jeg ikke si at det ene er bedre enn det andre, men at det er en preferansesak. Og at ulike typer fottøy krever ulike måter å bruke beina på. Den seiglivede myten om at "godt fottøy i fjellet" er ensbetydende med stive støvler over anklene, tenker jeg er verdt å pirke litt i ja 🙂 Forrige langtur med skoa var på 600 km.

Luna 4 år. White swiss shepherd/ evt hvit gjeterhund som de kaller den i Noreg.

Samme her i nord. Jeg har aldri planlagt teltplasser på forhånd. Jeg har gjerne sett for meg vannene/elvene jeg skal fiske i, og så finner jeg meg en egnet teltplass i nærheten. Skal jeg "opp i ura" er det som regel så eksponert for vær og vind, at jeg ikke ser noe poeng med å telte der i utgangspunktet. I de tilfellene blir det ofte dagstur opp og ned, eventuelt at jeg legger igjen sekken lengre ned i terrenget og går med dagstursekk til topps. Når jeg går på lengre fjellturer følger jeg ofte daler, og her er det frodig, med vann i dalbunnen. Den feilen som jeg ofte gjør, er at jeg ikke tar høyde for midnattssola, som plutselig lyser på teltet i 1 tida.. Da vet man at man har en lang natt foran seg! 😅 Det er nok stor forskjell på disse fjellene, hvor toppene ligger mellom 1300 og 1800 moh, og feks Jotunheimen. Dette kunne vært 90 % av mine teltplasser:

Takk for det! Været videre ble heldigvis mye bedre enn meldt, så vi kom ganske tørre frem i leir for dagen😁 Og takk for både husrom og mye god inspirasjon for ruten videre i nord!

Camping på Lifjell sin onde tvillingbror; Mælefjell. Mye spennende stein her oppe. Heldigvis en hyggelig teltplass ved Flisetjønnene.

Hvis det er lov å si.. 😆 Haha

Jeg padler nok havkajakk mer enn de fleste. Egentlig ca. hver dag nå om sommeren. Jeg har padlet fra Bergen til Sandnessjøen. Stykket fra Bergen til Selje var i en kajakk med ror (Norse Freyja): Resten av strekningen i en kajakk med senkekjøl, en Njord som jeg har laget selv: De som sier at ror er dritt, eller senkekjøl er dritt, prater bare dritt. Det må du ikke høre på, begge deler fungerer like bra, og har litt fordeler og ulemper. ———- Freyja kunne aldri hatt noe annet enn ror, for det er en retningsstabil kajakk som reagerer svakt på kanting. Den trenger ror for å svinge i vind og varierte forhold. Kan fint padles med roret oppr når man padler mot vinden eller det er vindstille. Njord reagerer bra på kanting. Den har for så vidt nok retningsstabilitet til at et ror kan fungere, men da må man padle med svakt skråstilt ror i eks. sterk sidevind og sidestrøm, så her er senkekjøl det rette og utvilsomt mest energieffektive. Den er relativt nøytral i vinden, men dras selvsagt litt imot vinden. Med senkekjølen kan jeg finjustere kursen, og den går snorrett uten å kante mot vinden. Jeg vil ikke anbefale hverken det ene eller det andre (ror vs. senkekjøl), fordi begge deler fungerer helt eksemplarisk i alle forhold når det er montert på den rette kajakken! Du blir en like god padler med begge deler. ———— Når det gjelder stabilitet: ikke bekymre deg for det. Omtrent Alle vanlige havkajakker med bredde over 50 cm er så stabile at du blir vant med kajakken din uansett. Jeg har 51 cm bred kajakk, og tar både bilder og spiser lunch i urolig sjø. Rundbunnete havracere kan nok være utfordende. ————- Det jeg kan si er at jeg anbefaler absolutt å velge en kajakk som har passelig volum for deg. Ikke for stort! Med din vekt og høyde, og ønske om en rorkajakk, kan jeg varmt anbefale Norse Freyja. De er relativt lette i vekt, selv for glassfiberkajakker å være (finnes og i carbon). Den er rask, har smalt åreisett og lavt fordekk, glir gjennom krappe bølger uten å miste fart og rett og slett en utrolig god havkajakk for både tur og trening! Bagasjeplassen er ikke den største (fordi den har lavt volum). Men jeg klarer å pakke alt jeg trenger for en liten uke på tur i den, medregnet mat og 10 liter vannpose (fyller vann hver tredje dag, har da 2 liter camelbak på ryggen i vesten, og en liten drikkeflaske til bruk i camp og ved pauser ila dagen slik at jeg slipper å dra fram hele vannsekken når jeg skal lage mat/kaffe underveis). Den er dog veldig retningsstabil på godt og vondt. Skal du bare sitte og humpe og bumpe i bølger, og ikke er ute etter å komme så langt avgårde, er nok en kortere og mer manøvrerbar kajakk bedre. Da kan eks. søsteren, Norse Idun, være et godt valg. Den er kortere, mer lettsvingt, reagerer bra på kanting, og har derfor senkekjøl. Den går mer over bølgene enn gjennom, så det blir mer opp og ned som gjør at du ikke får like god framdrift mot korte krappe bølger, men så dykker den heller ikke like lett i medsjø. Den surfer enormt lett i medsjø, noe som er gøy. Har også noe mer volum og bredere åreisett. Ikke samme glid og effektivtet som den mye lengre og litt slankere Freyja. Gode kajakker begge to, men jeg liker personlig Freyja best av de to. For jeg liker å komme langt avgårde med minst mulig energiforbruk og ha en effektiv padlestilling. Det er nok mange andre merker som har lettsvingte kajakker som er minst like gode som Idun, utvalget her er ganske bra. Men det er ikke mange lavvolum-kajakker som er både raske og effektive på lange distanser som slår Freyja, synes jeg! 😀

Bla bla bovaer bla bla. Jeg er så lei av å høre på slik. Vet du at (omtrent) alle melkeprodukter på butikken kommer fra kyr med metanhemmere i seg? Alle driver og syter angående Bovaer, men metanhemmere har vært i bruk lenge i form av Agolin. Det har ikke Facebook mafiaen fått med seg, som nå boikotter Tine og skifter til Røros meieriet. Dessuten står verden ovenfor en klimakrise. Ja, mesteparten av utslipp kommer fra industrien, men vi kan fortsatt gjøre vår del. Og ja, metanhemmere er en del av det. Kyr tar ikke skade av det. Metanhemmere vil ikke redde verden, men alle monner drar.

Er dette Se & Hør? Jeg hater rykter. Og hører aldri på slik sladder. Som en instruktør sa når vi møtte på opptak i Forsvaret og ryktene gikk om «helvetesuka»: «rykter er ubrukelige og du kan velge å gjøre en av to ting: enten drite i de eller doble innholdet og sende det videre til nestemann. For det har sannsynligvis han som fortalte de til deg gjort også».

......et enda enklere tiltak ville være å ikke legge igjen mat i teltet.

I denne saken står det om han som fikk bot for å filme med drone i Børgefjell. https://www.nrk.no/norge/bjorn-erik-ble-anmeldt-for-a-ta-denne-videoen-1.14520613 Nederst står det: "NB: Det hører med til denne historien, at også NRK er anmeldt for å ha fløyet drone i Børgefjell Nasjonalpark. Vi glemte å sjekke at vi hadde tillatelsene på plass". Det var i forbindelse med Kvernmo-serien. De hadde tillatelse fra nasjonalparkforskriften, men på grunn av at Kvernmo måtte utsette siste del av turen, ble det fløyet utenfor det tidsrommet de hadde fått dispensasjon for. Tillatelsen kan man finne på Miljøvedtak: https://www.miljovedtak.no/Registrering/LastNedFil?FilId=0b08c0a6-3712-e811-80e7-005056b95dcf NRK har ikke gått ut i full offentlighet med hva som skjedde med den droneanmeldelsen deres, i motsetning til han som lagde flere saker på YouTube om dette. Når det gjelder Monsen-serien har NRK hentet inn alle nødvendige tillatelser til droneflyging. Med et postivt vedtak settes det vilkår om det er områder som skal unngås med hensyn til dyreliv, forstyrrelse på andre turgåere, eksponering av sårbare områder og tidspunkt for flyging.

Drytech fikk ny rammeavtale på stridsrasjoner til Forsvaret for den delen hvor det er krav om at rasjonene skal produseres i Norge: https://www.fma.no/aktuelt-og-media/2025/drytech-as-skal-levere-arktiske-stridsrasjoner-til-forsvaret I følge et intervju i Forsvarets forum i forbindelse med den nye avtalen kommer det også noen nye retter både til Forsvaret og det sivile markedet: https://www.forsvaretsforum.no/anskaffelser-drytech-mat/drytech-fortsetter-a-levere-feltproviant-til-forsvaret/446125 Det er ennå ikke avklart hvem som får den andre rammeavtalen hvor det ikke er krav til produksjon i Norge. Hensikten er å ha flere leverandører med tanke på forsyningssikkerhet.

Jeg er stor fan av Katadyn sine Befree filtre. Lett og enkelt. I de større pose-modellene har de en dobbel funksjon som vannpose når man skal slå leir der det ikke er vann tilgjengelig og heller kan bære med seg litt ekstra. Filteret er kompatibelt med Hydrapak sine vannposer (Hydrapak produserer også Befree-posene for Katadyn), om man vil ha enda større utgaver. På langtur bruker jeg en Hydrapak Seeker 4L pose i kombo med Katadyn-filteret. Katadyn sine filtre blir til slutt veldig trege, men fornuftig bruk og skylling etter bruk holder liv i de ganske lenge. Nå på Norge på Langs byttet jeg ut det første filteret ca. halvveis på turen (~50 dager). Det fungerte fremdeles fint nok, men det var veldig stor forskjell på flyten mot det nye filteret som skal vare ut resten av turen. Minus: Litt dyrt, men lav pris å betale for å være litt mer sikker på å unngå rennaræv på tur 😁

Hvis man ikke er så besatt av å ligge «ved vannet» finner man stort sett teltplass. At bakken jeg ligger på er flat og at jeg ikke blåser bort er mye viktigere for meg enn så og si alt annet.

Jeg har pleid å bruke flyfoto, og da har jeg ofte funnet fram til noe som ser ok ut. Det pleier å stemme langs kysten i hvert fall. Ellers er fjellene på vestlandet (bergsdalen, stølsheimen) veldig enkelt å finne teltplass. Jeg pleier egentlig bare å se meg rundt når jeg går, og da blir jeg kjent nok med topografien til at jeg får en formening om hvor jeg bør gå for å finne teltplass. På flyfoto ser man gjerne noe som kan ligne på gressmatter nedi dalene, skoggrensen og ved vann. Oppe i bratt steinur er det hel lite hensiktsmessig å stoppe for en overnatting.

Ikke uenig i dette. Matsikkerhet er beredskapslagre, men det er mer også. Det handler om ivaretakelse av dyrkbar jord, hindre nedbygging, trygghet om at maten er ren, antibiotikabruk osv.

Det er også av stor betydning hvilket telt du har. Et lite selvstående kuppeltelt av typen Hilleberg Unna får jeg lurt inn nærmest overalt. Har du 3-manns tunelltelt med stort fortelt trenger det mye større plass og krever bedre underlag til plugger. Jeg bruker forøvrig også Norge i bilder når jeg planlegger turer, men det er ikke alltid virkeligheten stemmer med den imaginære perfekte teltplassen jeg har sett meg ut.

Jeg vet at Agolin har vært brukt en stund, men langt ifra hos alle. Nå har staten gått inn å sagt at dette SKAL brukes av alle som skal ha støtte. Med andre ord, ingen vei utenom. Jeg er like lei av å høre om at alle monner drar. Vi snakker musepiss i havet her som skaper milliard industri for få og risikerer å forsøple maten vår. Men det er greit, skal man ta denne klimakrisen seriøst er det faen meg på tide at de tar tak i de tingene som virkelig kan gjøre en forskjell først. Mener jeg.

@Luftig, @thomas christensen Jeg la merke til det samme. Det sto i en føremelding at Larsbu var lagt ut, men det er ikke registrert i brooversikten. Jeg har nå ringt litt rundt: Finsehytta: Broene mot Kjeldebu er lagt ut. Larsbu er allerede registrert, så mot Krækkja skal også være greit. Sandhaug: Broene mot Litlos er lagt ut Litlos: Litlosbroa er lagt ut. De 3 neste, sørover mot Hellevassbu kommer ut på tirsdag. I morgen er det kontortid igjen, så kanskje DNT oppdaterer da..

Jeg har drevet mye og ofte friluftsliv( lengre turer) i bjørneland ,og de siste 25 år , har jeg møtt bjørn over 20 ganger, med hund. Bjørn løper unna og skyr mennesker som pesten er min erfaring. Jeg ferdes bevisst i områder med rovdyr, da det kjennes nærmest meningsløst å drive friluftsliv uten nærver av ulv, gaupe, bjørn eller jerv. Dette gir for meg friluftslivet en ekstra dimensjon. Når det gjelder episoden fra Finnmark ryktes det at vedkommende person trente hunden sin på bjørn ved å slippe den bevisst på stedet hvor binna m 3 unger lå og spiste på ett elgkadaver. Det var også satt ut viltkameraer ved kadaveret. Lignende episoder har skjedd i Jamtland ( Sverige) hvor bjørnejegere trener sine hunder på våren, hvor bjørn løper etter enslige hunder. Hele bygda i Finnmark visste at det lå ett kadaver akkurat her og at ei binne m unger hadde tilhold her. Viltkamera bilder var spredt til allt og alle over lengre tid Hvorfor kan vi ikke la ville dyr få fred i en sårbar tid, under båndtvangen?

Fiske er min hoved-hobby, og som et resultat av det knyter jeg palomar-knuten hundrevis av ganger hvert år og jeg gjør det på både braid, monofilament og multifilament, det fungerer helt fint. Forøvrig testet Berkley forskjellige typer fiskeknuter for noen år siden, og resultatene fra de testene er lagt ut på denne nettsiden: https://www.knotsforfishing.com/knot-strength-chart/ Score ble gitt i henhor til hvor mye styrke knuten klarte å oppnå kontra oppgitt styrke på snøret. Palomar knuten scorte 115.8% på monofilament, 100,7% på fluorocarbonog 113,5% på multifilament-line. Den knuten du la ut bilde av tidligere heter forøvrig trilene-knuten, score på den var 117.2% på monofilament, 99.8% på fluorocarbon og 106.4% på multifilament. Med andre ord, den er omtrent 1% sterkere enn Palomar-knuten på monofilament. Jeg vil tro at problemet ditt med palomar knuten er at du ikke strammer den nok på monofilament, på multifilament trenger du knapt å stramme den mens på monofilament så må du ta i skikkelig samt passe på at den sitter riktig rett over øyet. Men igjen, jeg kan 100% garantere at knuten faktisk fungerer godt på alle de 3 hovedtypene snøre, inkl monofilament. Og igjen, det er Berkley selv som utførte testene for mange år siden og lagde en videoserie de kalte knot-wars som de la ut på YouTube. Så produsenten av snøret ditt sier i praksis selv av Palomar fungerer. Til slutt kan jeg nevne noen små poeng: 1. Knutestyrke varierer etter snøretykkelse, den beste knuter på tynt snøre er ikke nødvendigvis den beste knuten på tykt snøre, selv når det er akkurat samme snøret. Palomar fungerer omtrent like godt på alle tykkelser, men det er mye vanskeligere å stramme Palomar-knuten når snøret er tykt. 2. Oppgitt dimensjon og styrke på snører er langt over det som er faktisk styrke i de fleste tilfeller. Line Laboratory (Nettside/YouTube) Tester faktisk styrke. Et snøre som sier at det feks tåler 20 kilo kan gjerne tåle 60 kilo. 3. Overall beste knuten jevnt over alle typer snøre er Berkley Braid Knot. Som faktisk er bedre på Monofilament og Flurocarbon enn den er på Multifilament..

En del delte meninger her i Ålesund men gondolen blir iallfall ikke bygget for de lokale.. Det er reiselivsbransjen som har bestilt dette da Outletsenteret i Langevågen vistnok kun kan kun overleve med hjelp av masse turister. Dette betyr igjen enda flere cruiceskip til Ålesundsområdet. Er det miljøvenlig? Bærekraftig? Om bygdene visner og dør så skal alltid medisinen være turisme, mer turisme. Noen voksne må dra i håndbrekket og det ser heldigvis ut til å ha skjedd no. Flere burde sikkert gjøre som Dompappen her og reist mindre. Vi flyr "aldri" på ferie selv men forstår jo at folk vil. Av alle merkelige klimatiltak som blir prakka på oss så burde kanskje en reisekvote vært en av de første. Co2 avtrykket er jo målbart og dokumentert så kanskje det skulle blitt priset etter kvoter der og?

Og her har det blitt kjøpt hytte i dag 😁

Ble en helgetur i flott vær til Sætervatn. Vatnet ligger i Sjunkhatten nasjonalpark, men på motsatt side av det området jeg ferdes mest i. Det er likevel den mest traffikerte delen av nasjonalparken. Ca. 3 km gåing og 2,5 km padling hver vei. Fant meg en flott liten øy i innerenden av vatnet.

Ble kanotur og strandliv. Spv i hengekøye uten tarp. Unghundens første kanotur men han skjønte raskt at det var en svært behagelig måte å forflytte seg på i sommervarmen. Samme utsikt midt på natta og midt på dagen. Ikke store forskjellen nord for polarsirkelen. Noen kaffekjeler ble det. Hadde en tråd om slangeprimuser før valget falt på MSR Dragonfly. Godt fornøyd med den.

Kjøpt å kjøpt, mine crispi hunter hadde begynt å gått opp i liminga på den «lista» som ligger mellom sålen og selve skoa. Fikk levert de inn på garanti men pga at den modellen var utgått kunne de ikke gi meg nye men fikk med meg et par crispi titan som egentlig var midt i blinken da jeg brukte hunter mindre å mindre da de er ganske stive, stivere enn hva jeg har behov for. Flott av magasinet og ordne det så kjapt. Det hadde jeg egentlig ikke forventa. 😁

Jeg tenker vi stopper denne tråden her nå, vi har jobbet oss godt vekk fra trådstartes tema.

Jeg ville heller a gått for Platypus QuickDraw. Denne har "vanlige" 28mm gjenger og kan skrus på en standard flaske, så kan du skvise vann over i en ren flaske, eller drikke direkte fra filteret. Platypus QuicDraw har relativt god flow, vesentlig bedre enn Sawyer

Jeg kan ikke påstå at jeg planlegger selv, men jeg tar da en kikk på flyfoto for å se hva som kanskje er aktuelt. Det er ikke alltid omgivelsene er såpass gjestmilde som i bildet du har lagt ut, og hvis det stort sett er steinrøys i alle retninger så kan det være greit å ha sett seg noen muligheter på forhånd.

Øyfjellet ved Mosjøen er vel staselig. om du kjører via rv 17 er nordre høyholmstinden flott fra Høyholm på Vevelstad. Blir litt søstertopp til de 7 mer berømte:) Torghatten er obligatorisk og Vega sin høyeste er også flott og lett tilgjengelig. Trollvasstinden 800

Jeg er så tjukk i hue at tinnfoliehatten ikke passer. Derfor finner jeg ikke noe merkelig i at vårt investeringsfond plasserer våre penger i forbedring av fremtidig matproduksjon. Ingen sier at dette redder klimaet, men det kan bidra til å redusere utslipp fra kjøtt- og melkeproduksjon.

Ja, da bør de komme med mer informasjon om hva som faktisk har skjedd ... Om hunden var løs var det både ulovlig og uforsvarlig i et område man visste det kunne være bjørn https://www.altaposten.no/meninger/i/vgoVEp/naar-dyr-ikke-engang-faar-forsvare-ungene-sine-har-det-gaatt-for-langt

Jeg tok en ny titt på denne i dag, og jeg ser at den dessverre bare er delvis oppdatert. Det er lagt ut bruer som i denne oversikten fremstår som om de ennå ikke er klare til bruk. Fra driveren på Finsehytta har jeg fått bekreftet at de la ut bruene ved Finseåi og Finsefetene 27. juni. I tillegg er sommerbrua ved Larsbu nord for Krækkja (retning Finse) lagt ut, det samme er brua som i oversikten er navngitt "Krækkja - V+S: Kjeldebu+Halne".

Vi endte opp med å gå fra Haugastøl til Krækkja, og videre derfra oppover mot Finse. Derimot fullførte vi ikke til Finse, da værmeldingen varslet 68 mm nedbør neste to døgn. Det ble tilfeldige turer i terrenget i stedet, dit blikket og nysgjerrigheten førte oss. Det var bart, med unntak av noen ytterst få snøflak her og der. Jeg snakka med to stykker som hadde planlagt å gå fra Finse opp til Geiterygghytta, og videre derfra ned Aurlandsdalen. Sommerbrua var ikke lagt ut, den kom først dagen etter. De så at noen hadde gått over ei snøbru i nærheten, selv vurderte den som så utrygg at de heller valgte å snu. Da de kom ned igjen til Finse var den nye planen å ta seg til Hallingskeid og videre derfra til Geiterygghytta, men de møtte noen som sa at dette ikke var gjennomførbart på grunn av snømengder (de var utstyrt for sommertur, hadde med seg to bikkjer, og var uten truger). For vår del ble det tre fine dager i terrenget mellom Krækkja og Finse, med flott turvær (en del vind, men den var bare svalende). Vi gjorde det enkelt for oss selv, og gikk tilbake samme vei som vi kom.

Unna er et utmerket telt til tur i Breheimen. Det er selvstående, så du er ikke så avhengig av å finne gode pluggfester, som du er med et tunneltelt, det er en fordel i Breheimen hvor det kan være mye stein. Og det er et romslig solotelt som takler det meste av vær. KI-oppsummeringen om Breheimen stemmer godt med min erfaring fra over 20 turer i Breheimen.

@solovandrer, ja jeg synes jeg får god kontakt med underlaget. Sålen er såpass myk at den føyer seg.

Du er inne på noe vesentlig her ... Å øke kunnskapen om hvordan man ferdes i bjørneterreng. Jeg gikk 1700 km i bjørneland sist sommer, møtte 10 bjørner, sikret maten et stykke unna teltet hver natt og hadde med bjørnespray. Mer informasjon og opplæring samt å tillate bjørnespray kan være en begynnelse. Det er lite detaljer om denne episoden. Gikk hunden i bånd? Ble bjørnen oppsøkt av en gneldrende hund? Det som ofte skjer er at hunden løper tilbake til eier med bjørnen etter seg. Om bjørner blir for nærgående bør de omplassere og gis noen dårlige erfaringer/skremmes skikkelig. De trenger å erfare at det er ubehagelig i nærheten av mennesker.

Disse ullnett-klærne opplever jeg som ganske ordinære i størrelsen, men det man må huske er at de blir slappe når de er brukt noen dager. Jeg er 199 og 87kg og bruker xl pga ben- og armlengde. Ville valgt L om jeg var 10 cm kortere.

Nå har det gått nesten ett år, og vi har fått en til som setter pris på teltturer og å lage mat på tur 😀 Jeg fikk tilbake primussen og han kjøper seg sin egen. Det var litt flaks, for nå hadde den gamle pakningen i lokket blitt veldig hard, så den byttet jeg, og jeg måtte stramme pakningen rundt reguleringsrattet litt mye. Jeg kom på at jeg hadde lest om å lage den pakningen selv av gjengetape, det funker bra så langt. Har fyrt opp litt over en tank og det funker supert! VID_20250627_195743.mp4

Jeg er ufattelig takknemlig for å bo i et land hvor man har så mye flott natur, både vernet og ikke-vernet, og med en så sterkt forankret allemannsrett. Ikke bare kan jeg gå, kjøre hundeskede, padle eller slå leir omtrent hvor jeg vil. I nesten alle våre vernede områder er det også åpnet for sportsfiske og jakt av ulike former, der det kan foregå bærekraftig. Vi kan også fritt sanke bær og sopp. I mange land er ikke noe av dette tillatt i nasjonalparker, og utenfor nasjonalparker er grunneier lokal diktator. Med noen begrensninger som båndtvang og bålforbudperioden (som også har sine unntak), så kan jeg altså drive tradisjonelt friluftsliv omtrent akkurat som jeg vil. Hvis droneforbud i vernede områder gjør at du ikke ser vitsen i å forlate sofaen, så stiller jeg meg sterkt undrende til hva slags friluftsliv du driver med. @ingen87 Takk for ryddig avklaring for de som måtte være usikker. @Ragnar N Fine turbilder! Det er ok å gjøre feil, spesielt når man tar lærdom av det. Det gjør vi alle innimellom.

Fikk med ett sånt som give-away på ett eller annet nettkjøp for mange år siden. Etter å ha ligget urørt i en skuff i 8-9 år bestemte jeg meg for å knyte det opp, fjerne spennene og legge det i bunken med vanlig snører. De som blir brukt. En ting må jeg si, mann bør huske å knyte opp disse før en havner i en alt for kjinkig situasjon, for det krevde både konsentrasjon, finmotorikk og ett snev tålmodighet. Så konklusjonen blir at det finnes definitivt mer praktiske måter å “pakke” snøre på, som er mye raskere både å kveile opp og rulle ut. Men at det kan være ett greit alternativ til strikking hvis en skal få tida til å gå, det kan jeg være med på

Det ble ei langhelg i Rago. Jeg har vært noen runder i Sørfoldfjell før, men selve nasjonalparken var ny for meg. Mye snø igjen i fjellene. Utsikt fra det vestre Sølvskarvatnet. Fossen nedenfor Storskogvatnet. I nasjonalparker er kvistbrenner ekstra fint. Her er den jeg fikk av @Tom42 for en del år siden. Utsikt fra Nordskaret. Godt turselskap. Godt med en strekk i lyngen etter å ha klatret opp og ned steinur i Ragos lettgåtte landskap. Gråvær.

Jeg var en av testerne til Bergans sommeren for 2 år siden. Jeg fikk tilsendt både bukse og jakke i serien du er interessert i. Buksa var for stor, så den fikk jeg aldri testet. Jakka derimot brukte jeg ca 30 dager på Hardangervidda Vest på turer med telt og fiskestang i all slags vær. Jeg ga jakka topp karakter i etterkant. Jakka er lett og pakker lite. Den holdt meg helt tørr på dager med mye regn. Under forflytning opplevde jeg at den også ventilerer bedre enn alt jeg har prøvd av tilsvarende produkter fra andre produsenter. Jeg ble også veldig glad i de to uvanlig store lommene i fronten. Den ene brukte jeg til oppbevaring av kart og kompass under forflytning. Ytterstoffet er bortimot lydløst og føles mykt og behagelig. Etter 30 dagers bruk så jeg ingen tegn til slitasje. Som en ekstra bonus kan du vaske jakka med Omo eller tilsvarende etter tur. Ikke noe hazzle med impregnering. For ordens skyld - jeg har ingen tilknytning til Bergans.

Det er ufattelig mange andre også som tyner reglene "bare litt" i sin fordel så lenge ingen ser det. Dermed blir det færre og færre som bryr seg også når det blir vist "feil" eller brudd på lover og regler. Jeg har egentlig en innebygget feil som gjør at man føler for å si fra om alle feil/mangler man oppdager (funger fint de dagene jobben sender en på kontrolloppdrag dog), men har med årene forsøkt å lære meg selv grensen mellom hva som er verdt å si fra om og ikke... På generell basis er jeg tilhenger av at man via tv-produksjoner på statskanalen og andre store aktører forsøker å enten gjøre alt ihht regelverk og evt informere grundig om de tilfellene det svikter. Det vanskelige punktet er at produksjonsteamet bak denne typen produksjoner vet mye mindre om regelverket innenfor det de presenterer enn "hovedpersonen". (Bilbelteregler unntatt kanskje ) Ellers så er jeg rimelig sikker på at Lov om laksefisk og innlandsfisk tidligere inneholdt en linje om at redskap ikke skulle forlates under fiske, men finner ikke dette igjen nuh. For noen år siden leste jeg alt for mye regler om jakt og fiske og det kan hende ordlyden henger igjen fra et annet regelverk. Ellers regner jeg med at gjedde fortsatt er eneste unntaket for fisk som kan skytes med hagle?

I fare for å dra diskusjonen litt langt fra topic: Nå ser jeg diskusjoner på Facebook fordi Isak ikke bruker setebelter i noen av sekvensene i sin serie. Tonje Blomseth bygde en ulovlig hytte og jakta rype utenfor jakttida i sin serie fra Alaska. Jens Kvernmo brukte drone og hadde løse hunder i kalvingsområde i Børgefjell. Anne Lindmo lager bål i et naturreservat med bålforbud. Dette for å lage underholdning til folket. Spørsmålet er jo hvor mye "ulovligheter" en TV-produksjon skal tåle? Bør ikke bransjen selv ta ansvar? Hvis det ikke blir givende å lage "frilufts-TV", der man følger regelverket, så bør man kanskje finne noe annet å holde på med. Da snakker jeg om de tilfellene der det er snakk om regelbrudd, og ikke ståsnøret til Lars Monsen (derfor varsel om off topic).

Bare av nysgjerrighet: Sitter du og vurderer motivene til alle som poster her? Det kan like gjerne være noen som bruker Monsen som eksempel for å spørre om de selv har lov til å sette ut et slikt snøre..

For et års tid siden kjøpte jeg et spann med 1000 makk. Denne bøtten ble først satt øverst i kjøleskapet, hvor det er ca 8c. Der ble den stående fra jeg kjøpte dem i mai og helt til november, når jeg endelig bestemte meg for å få kastet dem. Men til min store overraskelse så var makken fremdeles levende, men litt tynn når jeg sjekket bøtten i november. Da ble jeg i grunn intressert i å se om jeg klarte å holde dem i live. Og i mellomtiden har jeg forsøkt litt forskjellig, feks matavfall, grønnsaksrester, gress og liknende for å se hvordan makken klarte seg. Jeg har også forsøkt noen ulike beholdere for å se hvilken som fungerer best. Jeg kunne ha sagt mer om hva som fungerer og hva som ikke fungerer, men jeg tenkte i grunn bare å dele en enkel oppskrift på hvordan du kan holde makk i live i godt over et år. 1. Skaff en 15l boks fra feks Europris med god lås på lokket. Drill 3mm hull i lokket for å skape ventilering. Så lenge hullene er et stykke fra kanten så vil du ikke oppleve at makken klarer å komme seg ut, de kravler opp veggene men klarer ikke krype på taket. 2. Legg leca-kuler og plantejord i aluminiumsformer, og varm begge i 45 minutter på 90c. Ved å varme jorden og leca-kulene steriliserer du dem noe som gjør at det er mindre sannsynlig at andre innsekter, sopp eller planter blir med inn i boksen. 3. Legg leca-kuler nederst med jorden oppå, tilfør litt fuktighet men ikke for mye. Det vil alltid komme mer fuktighet inn med maten. 4. Mat dem med frossen rosenkål, feks First Price hvor man betaler 18 kroner for 600 gram. som er nok til over en måneds tid. Jeg har testet mye forskjellig mat men rosenkål er uten tvil det som blir spist fortest, er lett tilgjengelig og aldri har skapt problemer som feks mugg. Utendørs kan du fint mate med hva som helst, men innendørs må du være forsiktig ettersom maten kan ta med seg mugg eller andre innsekter som flytter inn i boksen din. Dette er ikke ment til å være en fullstendig guide og det finnes garantert mye annet du kan gjøre, men dette har vert nok til at makken min har overlevd i en bod som holder ca 16-22c gjennom et helt år nå. Noe som gjør at jeg har hatt den tilgjengelig til feks isfiske og tidlig vårfiske ved behov. Det har vert en god investering for min skyld. Og ikke bare har de overlevd, de har også formert seg og det var nå fullt av babymakk som kravlet rundt inne i spannet. Noe som tilsier at de har hatt det ganske så hyggelig der inne.