Vinnerliste

Og nylonstrømper. Ikke glem nylonstrømper.

- 3FUL Gear - Lanshan 1, 2021 versjonen, med 3-sesongs innertelt(myggnetting). - Naturehike titan stekepanne, Ø175mm. Teltet var så billig(sammenlignet med Hilleberg Unna som jeg har fra før...) at jeg klarte ikke å la være å handle et for å teste det i sommer. Enten funker det, eller så funker det ikke. Mest skeptisk til lengden, da jeg er 186cm høy, men ligger sjelden rett som en stokk når jeg sover, så vi får se... Og funker det, så er planen at innerteltet kan kombineres med en tarp, og droppe ytterteltet, om man vil ha en mer åpen og luftig løsning med myggnett og gulv. Vekt rett ut av eske, slik det er på bildet, er 928gr.

Amerikanske sigaretter og fransk brennevin. Så kan man bytte til seg det man trenger i løpet av apokalypsen😁

Kommer et stykke på vei med fiskeutstyr, 10 kilo hurtigris og en boks gastromat.

En tur i lågheiene. Det har blitt en del turer i det siste. I følge «boka» har jeg gått 10 turer i halve mars. Disse turene er på tilsammen over 100 kilometer. Det har vært mange flott og kjekke turer, og vi er jo ikke ferdig med mars ennå. Det er ikke så veldig mange årene siden jeg «oppdaget» turområdet rundt Sælandsskogen. Til å begynne med, ble det opp og ned til Bjødnali gjennom Urdådalen. Etter hvert ble den turen utvidet med å gå om Sjelset. Så kom «omveien» om Blåfjell. Turen ble også utvidet med en å gå rundt Engjavatnet og Breilia når det måtte passe. I fjor kom Ristølnuten med som et nytt «tillegg», og det ble også noen turer over Ristøl til Lauvlia og så til Breilia – før turen avsluttes på vanlig måte langs veien til Sjelset og videre tilbake til Sælandsskogen. Den siste turen har vært kjekk og jeg har tenkt på denne turen som et godt alternativ til andre litt lengre turer. Det er et stykke «hei» mellom Lauvlia og Breilia, som er vel verdt å få med seg – på en fin dag. Vi har hatt mange solrike, men blåsende dager. Marka er tørr og selv om det blåser og er kaldt, så har det vært gode forhold for tur. Det var samme været denne dagen også. Helst kaldt i starten, men jeg blir i hvert fall varm oppover bakkene. Det var noen biler på parkeringsplassen i Sælandsskogen. Det var andre som ville på tur. Denne gang valgte jeg å gå opp Urdådalen mot Bjødnali i stedet for over Blåfjell. I Urdådalen er stein, mye stein, som blir glatt i regn, og det er ikke mye bakke. Denne dagen var tørr, og bakke ville jeg få på vei mot Ristøl. Det satt tre karer ved stien. Det ble en liten stopp og hyggelig prat. De skulle runden til Bjødnali og Sjelset. To ganger (av tre) har jeg møtt folk på turen til Ristøl og Lauvlia, og så tatt igjen de samme folkene på veien tilbake til parkeringsplassen. Jeg lurte på om jeg ikke ville se disse karene sener – på vei mot Sælandsskogen. Siden det ikke var så lenge siden jeg hadde gått opp til Ristølnuten, hadde jeg ingen problemer med å finne fram til gjerdeklyveren øverst mot Ristøl. Stien er ikke god å se i myrene, men det er noen nødlinger som viser vei. Bakken ned til Ristøl er fortsatt bratt, men jeg kom ned denne gang, uten å få vann i skoene. Videre mot Lauvlia har jeg tidligere gått i traktorspor mot reaktorveien fra Snorestad til Lauvlia – med en liten snarvei rett mot traktorveien. Denne gang satte jeg kursen rett over myra. Det er under en kilometer fra Ristøl til Lauvlia – i luftlinje. I solskinn, selv uten kart, ville det ikke være mulig å rote seg vekk. Nå er det myrene som lager problemer. Det er ikke helt greit å krysse rett over våte myrer. Denne dagen var det tørt. Jeg fant delvis sti og der stien ikke var tydelig, så var det «spor» etter sti. Jeg kom helt greit fram, men da jeg ikke så selve Lauvlia, da jeg kom over en kant, ble jeg litt overrasket. Det viste seg at jeg hadde kommet for langt og litt høyt, og rett på stien mellom Lauvlia og Breilia. Det var bare å fortsette mot Morstjørn og Dabelen og bakken ned mot «Skogen» og Breilia. Jeg valgte å ta rundt Engjavatnet denne gangen. Det blir litt mer tur utenfor vei, og litt kjekkere. Rett etter «Skogen» møtte jeg igjen de tre karene fra Urdådalen. De var også på vei rundt Engjavatnet. (Jeg hadde anbefalt denne turen). Siden de ikke hadde gått der før, tok jeg følge med karene, og vi fikk en flott og hyggelig tur helt tilbake til Sælandsskogen. Selv med «omveien» rundt Ristøl og Lauvlia, så er denne turen ikke mer enn vel 12 kilometer. Nå går en del av dette i bakker og ute i terrenget, og det går derfor noe mer tid en den vanlige runden. Det er likevel en virkelig kjekk og din tur. En tur i lågheia. En heiatur i midten av mars.

Arcteryx på tilbud https://www.brukas.no/kampanje?fbclid=IwAR1hLnbKnIpifNqTyZQixb8vL_z5pnT_fBvf-SYin_A3g27ZTEI3s9o5gUg#/pageSize=8&viewMode=grid&orderBy=11

Det er en fin tur. Noe værutsatt i Sølasundet, men helt greit. Vega rundt gjorde vi den gangen på en eneste dag - inklusive overnatting på en holme. Altså samme ferja på retur som vi kom i dagen før. Så en uke høres kanskje litt mye ut, men man kan jo ta en tur til Trollvasstinden e.l. fra Vegdalen om man vil. Her er noen bilder fra den gang da https://kjiver.no/vega rundt.htm

En beretning om isfiske, sesongens siste jakt, fjelliv, kaffedrikking og mektig fjellviddenatur i Skibotn i Troms. "Kaffe, kruttrøyk og trege røyer".

Hva med Kaitum 2? Veier 3,1 kg, 2 fortelt og rett fotende. Syns det er et glimrende solotelt, men fungerer helt fint for 2 personer. Går helt fint å koke i forteltene. Det eneste jeg syns er litt negativt er at det kan være litt kronglete å komme inn og ut, men det er jo likt på Nammatj også. Mitt drømmetelt vill være et Kaitum med Nalloåpning i den ene enden.

Abisko Dome er det jeg inntil videre har landet på som mitt neste telt på listen. Dog til et litt annet formål enn deg, da jeg allerede har et Abisko Shape 2 og Endurance 3 som er mine go-to høyfjellstelt. Dome'n blir mer helårs for 2 personer i lavlandet, men virker ganske så perfekt funksjonsmessig men til noe høy vekt. En ting jeg liker veldig godt med Fjällräven-telt, litt i motsetning til meningene lenger opp her er at pakkposene kan bli veldig kompakte med strammestroppene, uten at det er noe vanskelig å få teltet ned i posen. Bare dette er veldig stor nok grunn til at jeg fortsetter å velge Fjällräven-telt.

Steike! Der var det mye mateiraler, løsninger og komponenter som var gjenkjennbare fra et annet telt 😄 Ikke noe gærnt det altså.

Helsport pakker ikke mindre, de har bare mye trangere pakkpose. Det er noe erfarne turfolk gjerne synes er lite hensiktsmessig da det er rimelig strevsomt å få teltet ned i posen under mindre ideelle omstendigheter. Edit: Litt trøtt. Ser nå at Kjell Iver skriver noe av det samme over her...

Muligens en litt annen diskusjon, men jeg liker de rommelige pakkposene til Hilleberg. Romslig god plass - det betyr ikke noe at pakkposen er stor for min del. Når det er i sekken kan man jo bare stappe det mer ned i pakksekken og rulle litt i toppen av posen evt. Syns det er mye verre når pakkposen er for liten. Helsport er akkurat såvidt at det greier seg i størrelsen. Samme "problem" har pakkposene til exped sine liggeunderlag. Alt for dårlig plass og en hel videnskap å få pakket ned liggeunderlaget. Jeg har ikke opplevd kondensproblem med mitt Nallo GT heller for øvrig.

Mye Mountain Equipment på salg hos Piteraq i Sandvika. Kjøpte selv en Helium 600 sovepose til 2400,-.

Jeg har også Nallo 2 GT og det er favoritten. Jeg har heller ikke opplevd at kondens er noe problem og at posen blir litt fuktig i ytterstoffet i fotenden har aldri plaget meg, men jeg gjør jo de vanlige/generelle tiltakene som å vente med å pakke ned posen til etter frokost, evt hive posen over teltet eller staver/ski ute til tørk hvis det er finvær...

Hva endetidslister gjerne mangler er krydder. Med litt salt og pepper kan maten bli ganske mye bedre på smak. La linser ligge i bløt over natten, kok dem opp, bland inn tunfisk og en dråpe olivenolje. Strø over en klype salt og karri - finfin middag. Bonusoppskrift: alle Realturmat poser + en klype chillipepper = 100% bedre smak.

Sist høst trodde jeg at jeg hadde funnet det ultimate enmannsteltet, nemlig et Tarptent Notch. Men akk, denne uken ble det lagt ut for salg. (HINT: LINK) NÅ DERIMOT - NÅ! har jeg endelig funnet meg det ultimate enmannsteltet. I dag kom et splitter nytt Durston X-Mid 1 v2 i hus. Plukket opp på Finn, en kar som hadde kjøpt to, men bare skulle beholde den ene. Ut fra det jeg leser bør X-Mid 1 versjon 2 ha svart ut en del av "manglene" på versjon 1, innerteltet er strammet opp og har blitt større, det er flere bardunfester, og selv om det er kun mesh i veggene i innerteltet går ytterteltet helt ned til bakken hele veien rundt. Denne videoen viser godt frem teltet: https://youtu.be/FomD5Pdru58. Kjenner at jeg gleder meg som en unge til jeg kan få prøvd det ut.

Her er min beredskapskasser for drikke. Jeg må visst fylle på litt i kassene. Og en bærepose med Real frysetørret. Buffer av knekkebrød og pålegg (hermetikk)

Jepp! Det fungerer utmerket. Romslig og fleksibelt innvendig, føles solid, oppfører seg pent og forutsigbart i vær og har, så langt, tålt alle barnåler. Det eneste jeg egentlig har å utsette på det er at det ikke er en hengekøye 😄