Vinnerliste

Sasta Anton ulljakke til halv pris. Har hatt lyst på denne lenge som enten en hverdagsjakke eller båltur-jakke, men tror jeg bør ha L. Bruker du OUTLET-15 får du 150,- ekstra avslag. https://www.fjellsport.no/sasta-anton-jacket-dark-grey.html EDIT: Husk sporingslenka lederst på siden

Jeg har en downmat UL og ville ikke lagt den på bakken. Mulig det går bra men oppfatter det som risikosport...

Etter drøye 35 år med egenstyrt friluftsliv, og etter å ha gått «hele runden» med de fleste vanlige brennere, brenner- / koke-systemer og brensel, har jeg de siste årene «stabilisert meg» på det jeg startet min frilufts-karriere med – Trangia stormkjøkken fyrt på sprit. Det er ganske mye negativ omtale å finne vedrørende bruk av sprit i stormkjøkken, og blant mange er det ansett som totalt uegnet, spesielt om vinteren. Jeg ønsker med denne tråden å balansere ut det jeg mener er et urettmessig dårlige rykte ved å belyse de positive sidene. Håper dere som ikke har noe positivt å komme med, enten kan danne en egen tråd eller bare slå dere til ro med at det allerede finnes nok av den slags der ute. En liten ansvarsfraskrivelse må vel uansett til i disse hysteriske tider😉; Jeg minner derfor om regelen «kjenn din brenner». Mine erfaringer er basert på hva jeg vil kalle et ganske allsidig friluftsliv, under alle årstider og værforhold, samt de fleste Norske (Nordiske?) naturtyper. I alt fra hverdagslige middagsutflukter og overnattinger, til helgeturer og uke-lange utflukter. Til fots, med sykkel, med kano, med kajakk, med ski og med klatresele. I snitt over de 10 siste årene har jeg mellom 80 og 100 overnattinger ute pr. år. For meg handler det ikke om kun å smelte snø, og/eller koke opp vann raskt og effektivt. Jeg vil i tillegg ha muligheten til å koke meg en skikkelig 4-kornsgrøt på morgenen, nyte nykvernet kokekaffe, og gjerne kunne koke en suppe med nudler og litt kjøtt til middag. Jeg vil også ha muligheten til å kunne steke meg et «pannebrød», pannekaker/lapper og gjerne frese opp noe Chorizo, charlott-løk, hvitløk, chilli og ingefær som smakstilsetning i en suppe eller gryterett. I tillegg vil jeg ha muligheten til å kunne fyre litt moderat i teltet for lett tørk av utstyr. Etter drøye 2 år nå, hvor jeg har gjort et prosjekt ut av å tilnærmet kun benytte mitt Trangia 27 med sprit som brensel uansett tur, slår det meg gang på gang hvor effektivt, funksjonelt, letthåndterlig og driftssikker denne løsningen er. I tillegg opplever jeg det vel så trygt og forutsigbart som det meste andre der ute. Det er og interessant at en del av de rundt meg bemerker hvor kjapt og effektivt jeg både smelter snø og steller i stand varm mat og drikke. I begynnelsen ga de meg et forsprang slik at vi skulle være ferdige omtrent likt, men det viser seg lite behov for dette forspranget. Ofte er jeg ferdig før de andre, også vinterstid. Om man evner å se det store og totale bildet, så erfarer jeg at dette er det mest effektive som finnes der ute. OK, i noen tilfeller kanskje litt tregere i selve oppkoket, men driftssikkerheten og forutsigbarheten veier opp for dette big-time, slik at totalt sett ender vi opp meget positivt. Følgende er mitt favoritt oppsett pr. i dag. Jeg skal kunne klare meg resten av livet kun med dette: Trangia 27-4 HA (150274) stormkjøkken. (Eloksert overflate for enklere renhold og mindre aluminium i maten(?). Stekepanne med non-stick belegg.) Trangia Vintertillsats (500021) til forvarming av brenner. (Forvarming HELT nødvendig når gradestokken kryper ned mot og under null grader. Forvarmingen går RASKT! og kan gjøres på andre måter.) Trangia Leirkjele 2,5 liter (501252) (smelting av store volum snø, kokkelering på bål og av større mengder mat.) Trangia 0,5 liter Brenselflaske (506005). (ingen søling, finnes i flere størrelser.) Dette fungerer når jeg er alene og inntil to personer, er vi flere som deler på koke-system velger jeg Trangia 25 (det store). Jeg bruker primært Kemetyl Finfyr som brensel, ingen smak- og lukt- slik noen er vant med fra Rødsprit. Noe av det positive jeg erfarer: - Meget raskt og effektivt til både oppkok av vann og til smelting av snø. Du finner absolutt løsninger som går raskere hvis du kun isolerer tiden til smelt/kok. Men, totalt fra du stopper pulken/slenger fra deg sekken, til du har kokt opp vannet, så vil du med riktig teknikk og fremgangsmåte se at det går ganske så raskt. (Liker ikke å telle sekunder på tur, så har ikke brukt stoppeklokke, men sammenliknet med forskjellige turpartnere så viser dette seg gjentatte ganger.) - Lydløst. For meg er bare dette grunn nok til å velge en slik løsning. - Robust – tilnærmet umulig å ødelegge. - Driftssikkert – fungerer alltid under alle forhold(?) fra nå og inn i evigheten. Ikke behov for å ha med reservebrenner for sikkerhets-skyld på vintertur. - Kan håndteres selv med litt tykkere hansker på. - Trygt – stødig løsning, relativt skjermet flamme, forutsigbart, lett å slukke. - Miljøvennlig. Både fordi selve stormkjøkkenet har tilnærmet uendelig levetid, men også fordi brenslet er mindre miljøbelastende å produsere enn annet brensel. - Mindre helseskadelig. Både å få på huden, og å få i seg via svelg og luftveier. Vel å merke at man velger en fornuftig/trygg type alkohol/sprit. - Det er lett å se hvor mye brensel som er igjen i brenneren og hvor mye du har igjen på flaskene. - Multifunksjonelt. Kjeler og panner kan også brukes på bål og andre varmekilder. - Fleksibelt. Legg til eller trekk fra antall kjeler og utstyr du trenger, alt etter behov og type tur. - Lett. Igjen, om du evner å se det store bildet, så mener jeg at dette kan kategoriseres som relativt lett. - Billig. Selv nytt i butikk er det billig å regne. Kjøper du brukt, så gjør du lett et kupp! Husk, ingen stoler på en med skinnende nytt og ubrukt utstyr. Kjøp brukt, så ser det i hvert fall ut som om du har erfaring, selv om du ikke skulle ha det. Negativt, farer, begrensninger og hva man må være oppmerksom på: - Etterfylling av varm sprit-brenner forbudt! Kan du ikke holde brenneren med fingrene dine, så må den kjøles ned ytterlige. (Sannhet med modifikasjoner; det kan gjøres trygt og kontrollert, men krever noen rekvisitter og litt erfaring, så vi sier no-go!) De fleste ulykker med sprit-brennere ser ut til å være forårsaket av etterfylling av varm brenner! - Sprit brenner med en blå nesten usynlig flamme, og du hører den knapt – dette er det viktig å være klar over. - Det kan være utfordrende å regulere varmen frem til du har funnet de rette triksene og kjenner stormkjøkkenet godt nok – da blir det plutselig veldig lett å regulere varmen, og du ser på løsningen som lett å regulere/kontrollere i forhold til andre. - Brenneren har et begrenset volum og dermed begrenset brenntid. Skal du virkelig langkoke noe, må du kanskje etterfylle brenneren og den må da være kald. Har du det travelt kan en praktisk løsning kan være å skaffe seg en ekstra brenner som du har stående klar til å bytte med. Koster lite og veier lite. - Hvis du mot formodning virkelig tukler det til så inni granskauen at du velter stormkjøkkenet slik at det renner sprit ned på underlaget, og dette antennes, ja da kan det bli litt spennende. Selvfølgelig avhengig av hva underlaget er,,,, Har aldri klart å tukle det til slik, ikke bikkja, eller ungene mine heller, så har med overlegg gjort dette for å se hva som skjer. Ofte skjer det svært lite. - Du mister all interesse for andre brennere og deres problemer. Du gleder deg ikke lenger over tekniske nyvinninger og revolusjonerende nyheter som slippes på brenner-markedet. - Du ender bare opp med dette ene problemfrie koke-systemet og får alt for mye fritid både på tur og hjemme. - Du blir sett på som sær en outsider – det er jo kult. - Du sliter med å bruke brenneren i land hvor Islam er hoved-religion. Tips og triks: - Kjenn din brenner, nok en gang! Bruk tid i trygge omgivelser på opparbeiding av erfaring. - Oppbevar selve brenneren i en plastboks med tett lokk. Selv om o-ringen under lokket er tett, så kan litt svetting forekomme i skjøten der hvor brenneren er satt sammen. Jeg bruker en boks den lokale sushi-sjappa leverer syltet ingefær i. Den passer akkurat i den minste kaffekjelen, selv med vintertilsatsen påmontert under brenneren. - Forvarm brenner når det er +5 grader eller kaldere. Og lær deg til hvor mye/hvor lenge du trenger å forvarme – lite som skal til. Mer forvarming jo kaldere det er, selvsagt. Vintertilsatsen er en løsning, men et te-lys, en lighter, noen dråper sprit i lokket (uten o-ring) eller noe som fungerer som veke kan også være gode alternativer. - En multidisk er helt unødvendig, men kan samtidig være behagelig og hendig. Som lokk, som skjærefjøl, som dørslag, som beskyttelse for teflonbelegget i stekepanna. - Ett oppbevaringstrekk er kjekt å ha, men heller ikke nødvendig. - Skal du har varme i teltet, kan du med fordel bruke en stekepanne (helst ikke non-stick) som lokk. Reduser gjerne også effekten med simmer-ringen/strupe-ringen, så har du varme i drøye 40 minutter. - Søk opp og les @Memento mori sine tips vedr. pakking og bruk av 27 serien (dog ikke brukt med sprit). Mye bra tips, bilder og informasjon der. - Bruker du sprit som brensel i undervisningssammenheng, sørg for god opplæring og tilstedeværelse. Brente barn ødelegger ryktet ditt og ryktet til spritkjøkken generelt! Vel, da har jeg kommet ut av skapet! Litt skummelt å dele det men samfunnet er jo i forandring. Inkludering er i tiden og det er lov å være annerledes, eller,,,? Uansett, velkommen etter dere andre, når alt håp er ute og tiden måtte være inne

Jo, men det forutsetter at gassboksen brukes opp ned hele veien. Dersom man tar med seg en halvtom boks som har vært brukt med f.eks en toppmontert brenner så vet man ikke lenger hvordan forholdet er mellom gassene som er igjen. Man er også alltid nødt å "forvarme" med gassboksen "riktig" vei, så man vil nok forbruke noe mer av gassen med lavest kokepunkt. Når det er sagt så er det helt fint mulig å bruke å gass vinterstid, men man må være litt obs på hvilken gassblanding man kjøper, at man tar med seg bokser som fortrinnsvis er helt full og at man har en brenner med forvarmingsrør, som gjør at man kan bruke gassboksen opp ned. I mine øyne er vintergass bortkastet. Selv så foretrekker jeg gass rett og slett fordi det tar mindre plass og veier mindre enn en bensin/parafin-brenner, men dette gjelder fortrinnsvis toppmonterte, små brennere. Forskjellen er ikke så veldig stor mellom min MSR Windpro 2 gassbrenner og min MSR XGK klone.

Men @Freebird, er det ikke dette en unngår hvis en brenner fra gassboksen opp-ned. Da vil man tappe fra væskefasen og såsant tettheten på de ulike gassene (i væskefasen) er lik slik at en unngår at den tyngste væskefasen legger seg nederst og dermed tappes først. Risikoen for å få forskyvninger i %-ballansen mellom gassene er da minimalisert. Ved fyring rett veg på boksen vil en under kalde forhold stort sett forbruke propan i gassfase. Etterhvert som boksen kjøles ytterligere ved fyring vil mer av gassen (Iso-/N-butan) kondenseres til væskefase. Både ved at butan kondenseres ved avkjøling pga fyring og at propan forbrennes, gjør at gassen over væsken består av mer og mer propan etterhvert som temp minker og boksen tømmes. Og en kommer i den situasjonen du beskriver. I tillegg vil trykket avta med fallende temp.

Jepp, så lenge man ruller spiller det nok liten rolle. Jeg pleier å stappe teltene mine i pakkposen og ha stengene for seg selv.

Ja, jeg er fornøyd. Har hatt Moment DW og var storfornøyd. Nå har jeg Notch Li og er fornøyd med det også. Se under. Vet ikke om noen generelle negative sider, men som med alle telt må du vite hva du kjøper. Nei, se under. Jeg har hatt Moment DW med både mesh og tett innertelt. Kulde/vind/snø/støv som blåser inn i teltet er et større problem i vindutsatte områder enn kondens. Det er en glipe mellom teltduk og bakke, så det vil blåse rett inn. Jeg ville valgt tett innertelt. Du vil oftere få temperaturer hvor du setter pris på å være mer beskyttet mot vind enn du vil få situasjoner hvor du setter pris på mer lufting i innertelt. Generelt er Moment DW mer luftig enn telt hvor duken går helt til bakken, så det er merkbart mindre kondens enn f.eks. Scarp. Scarp holder til gjengjeld mer vind ute. Mesh-innertelt er topp på veldig varme sommerdager hvor du vil ha maksimal luftgjennomstrømming, men de er det (dessverre?) ikke så mange av her i Norge, hvertfall ikke på høyfjellet. Jeg har nesten motsatt erfaring angående de integrerte stengene. Når jeg pakker teltet tar jeg utgangspunkt i stengene i den ene enden, drar de inntil hverandre og ristet teltet for å bort mest mulig vann. Deretter tar jeg tak i stengene i andre enden og samler så alle stengene sammen. Da er det veldig enkelt å rulle sammen. Veldig lett å rulle sammen pga de stengene.

Jeg har scarp2 med både netting og vanlig innertelt. Netting er gull på varme turer, hadde det blant annet på Korsika i sommer. Med de to dørene åpne og netting innertelt er det behagelig selv på de varmeste morgener. Jeg har de to eksterne stengene, men har knapt brukt dem. Etter at jeg fikk satt på noen ekstra barduner og lærte meg å bruke teltet skikkelig, har det ikke vært noe behov. Det vil nok også si at jeg velger andre telt hvis jeg forventer alt for ruskete vær. Ellers er jeg litt enig med Freebird at det er litt knot å pakke med de integrerte stengene, men det går greit nok.

Jeg er godt fornøyd med mitt Scarp 1, men har ikke prøvd innerteltet av netting ennå. Men jeg elsker to innganger selv om teltet er så pass lite, spesielt på varme sommerdager. Nå har jeg bardunene i enden sånn at jeg bare trenger to plugger der også, så det er utrolig kjapt og enkelt å få satt opp.

Jeg hadde et Tarptent Scarp 2 en periode. Egentlig så var jeg strålende fornøyd med teltet, men jeg solgte det fordi jeg ble lei av at det var knotete å pakke med integrerte stenger i duken. Det er ikke unikt for Tarptent, Hilleberg har samme løsning på sine telt med ligendende form. Duken er tykkere og fremstår som langt høyere kvalitet enn Helsport sin superlight-duk. Søm-tetting eller seam sealing er en helt OK jobb å gjøre selv. Jeg brukte white spirit og silikon, lot teltet henge i garasjen i noen dager etterpå og all lukt var borte. Jeg hadde helt innertelt, altså ikke mesh og opplevde ingen problemer med kondens, men så hadde jeg heller aldri teltet ute på noen vintertur. Når det er sagt så skal vel mesh innertelt i teorien føre til mindre kondens enn hel duk, ettersom at luftgjennomstrømmingen blir bedre. Jeg valgte å bytte ut de medfølgende spikerpluggene fra Easton med noen billige Y-plugger. Jeg synes de medfølgende pluggene var strålende, så lenge underlaget var fast, men hvis det var antydning til løs grunn så satt de ikke i det hele tatt. Jeg byttet også ut den medfølgende stangen fra Easton med en fra DAC fordi jeg klarte å bøye et stangledd. Man får kjøpt nye stangledd hos Tarptent, men frakten gjorde at det ble så dyrt at det ikke var lønnsomt. Dette var ikke på grunn av dårlig kvalitet på den medfølgende stangen, men en tabbe fra min side. Jeg hadde ikke montert bardun på stangkanalen (noe jeg synes burde fulgt med teltet forøvrig), når været da slo om fra en rolig sommerbris til mer kraftfulle kast om morgenen, så endte det slik:

Det går sikkert greit vanligvis, men det skal ikke mye til å få ett mikrohull i de. Beskyttelsestrekk, chairkit eller ett tynt skumunderlag under ville jeg anbefalt. De billigste kjipeste tynneste skumunderlagene veiee under 200 gram. En vanlig synmat er svært mye mer slitesterk. Thermarest xtherm virker å være noe midt i mellom.

Langtur alene. YR har blitt mye brukt i det siste. Det er bare enkelte dager med fint vær, og de må benyttes til tur. Denne gang var det fredag som så ut til å bli en slik fin dag. I hvert fall bra nok. Torsdag var ikke fullt så bra, snarere tvert i mot. Ned mot null, med vind og nedbør – i form av sludd og snø. Fredag morgen var det fortsatt hvitt ute i hagen, og på veien bak huset var det bilspor i snøen. Likevel viste termometeret over null. Skikkelig bløtt og fortsatt kaldt, men himmelen var blå, og det var ikke bevegelse i toppen av trærne. Det kunne se ut som om det ville bli en fin dag – som meldt av YR. Jeg hadde sett fram til en lengre tur denne dagen, men var ikke helt sikker på hvor turen skulle gå. Med hvitt på bakken og med termometeret bare så vidt over på rødt, måtte det bli den vanlige turen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård. En tur på opp mot to mil, men uten spesielt mange høydemeter. Det er noen bakker og kneiker, men for det meste rimelig flatt. I gamle dager, før årtusenskiftet, gikk denne turen unna på marsjmerke-tempo. Jeg regnet med å bruke «noe» lengre tid denne gangen. Tre -fire timer på tur med godt vær og nesten uten vind.? Det var noe å se fram til. Jeg pleier å starte i nord, å ha sola i ansiktet på vei «nedover». Slik ble det også denne gangen. Det var andre biler på parkeringsplassen, men det var ikke spor foran meg. Men bløtt var det. Det var omtrent som å vasse enkelte plasser. Det lå fortsatt litt hvitt rundt om, men lite utenom på baksiden av steiner og nede i søkk. På vei mot Obrestad fyr, fikk jeg sola i ansiktet. Det ble varmt – godt over null, og det ble skikkelig kjekt å være på tur. En flott dag. Den gode turfølelsen snek seg inn og jeg kom i godt humør. I le for den lille trekken som jeg hadde i mot, ble det vårlig. Jeg bestemte meg for å prøve uten jakken. For omtrent første gang dette året. Det gikk helt greit å gå i bare ullblusen, men på hjemvei måtte jakken på igjen. I Obrestadbukta var det ikke vanskelig å se at det hadde vært uvær. Den opparbeidete stien, med grus og sand på toppen var helt borte. Pukken som var lagt ut som grunnlag, lå strødd innover jordet. Det var ikke mye vei igjen. Det var ikke vanskelig å hilse pent på de som kom i mot. Rett over Komedelen kom det to karer. Vi stoppet for en liten prat. Selvsagt var vi enige om at det var en fantastisk dag, og at det var kjekt å være på tur. Etter noen minutter fortsatte de mot prestegården og jeg mot Kirkegården. Jeg hadde ikke tenkt å sette noen rekord denne gangen. Jeg tok meg tid til å stoppe opp for å se meg rundt, og for å ta bilder. I nordre enden av Reimebukta står det et gammelt sjøhus. Det trenger etter hvert noe «vedlikehold» for bli stående. Det ser så pass gammelt ut, at det etter min mening bør tas vare på. Men av hvem. Det skyet til. Ved kirkegården var det litt sol, men på vei tilbake var det mørke skyer bak meg. Jeg kunne kjenne noen få dråper, men det hold seg tørt. En flott tur i flott vær, i hvert fall den ene veien. Det var kjekt med en langtur, selv om jeg kunne kjenne det i beina etter hvert. Les hele artikkelen

Jeg har ikke kildeverifisert linken @Marius Engelsen 😄 Personlige observasjoner: Ski på 1,5 kg pr ski er lettere å gå 1000 høydemeter med enn ski på 2,9 kg (begge inkl binding i vekt.) Jeg har skallbukser som veier halvparten av andre jeg har, og er mykere og lettere å gå med. Kroppen veier per nå 9 kg mer enn det som var "normalvekta" i mange år. Jeg velger likevel å bruke de tyngste toppturskia og de tyngste skallbuksene når tur/aktivitet gjør at jeg foretrekker egenskapene de har. Siste punkt virker å være det jeg definitivt sparer mest vekt på å endre, men som virker tyngst å få endret. 😄

De fleste blir nok skuffet når de for første gang skal bruke truger i løs snø. Av de trugenestørelsene du vanligvis får kjøpt vil du alltid finne løs nok snø til at en voksen person syker igjennom. 75 eller 120 kg, det varierer bare hvor løs snøen er. Jeg har de største Tubbs Mountaineer (36") og har vadet tungt i løssnø med disse. Jeg har også de største MSR Lightning Accent (30") med ekstra forlengelse bak (ca 5"-6" ekstra), og har også sunket igjennom i løs snø med disse. Løssnø er generelt tungt. Men ett år det er skikkelig med løssnø (1-2 m) og du synker til knærne med trugene på, prøv å ta dem av deg og se hvordan det går da. De hjelper nok uansett. Selv pleier jeg å si at du skal kjøpe trugene så store som du klarer å få tak i og klarer å gå med hvis det er løs-snø du skal gå i. Men er det skareføre, pakket snø eller skiløyper du skal gå i, der du synker igjennom med sko, så vil et par mindre truger være bedre siden det ikke blir så mye å slepe på. Så jeg vil si at du bør ha minst to størrelser hvis du skal trives skikkelig i flere snøforhold. Behold derfor de du har og kjøp et par ekstra store for løssnø. De du har nå vil være fine under mange forhold med litt hardere snø/snøoverflate. Ellers er det ofte mye bedre å bruke skistaver i tillegg synes jeg. Hvis du ikke har prøvet det, så prøv det. Og ikke mist motet. Truger er mye morsommere enn ski - synes nå jeg. Turen blir liksom en helt annen. Og den dype snøen gir j.... god trim!

Støtter og gjenkjenner det Fuglehundmann skriver over.

Blir jo litt motsatt av siste forrige debattant, men jeg foretrekker nesten alltid drag (også ved bruk av 2 hunder). Unntaket er faste spor. De fleste hunder mister litt trekkvilje i løs snø, især hvis det kun er 1 hund, men trekker greit pulk i skisporet bak eieren. Mange hunder har videre litt vansker med å holde rett linje på fjellet uten spor å gå etter, det blir mye "pendling" i tauet (nordisk), og kan likeledes profittere på drag. Har du i tillegg en god sekk, kan du veksle på å ta vekt i pulk vs sekk etter forholdene. Især med hund synes jeg pulk er bedre enn parisepulk, men smak og behag kanskje.

Jeg har begge alternativene. Min erfaring er at hundredrag er suverent i oppkjørte løyper hvor jeg snørekjører bak pulken (nordisk stil). I fjellet har jeg prøvd det også, men synes faktisk jeg har mer igjen for å snørekjøre med pulken hengende bak meg. Spesielt ved innslag av fjellbjørk blir svingradiusen veldig stor med hundedrag og det er langt fram til bikkka. Snørekjører jeg kan jeg også la henne gå bak meg i unnabakker og bremse mer effektivt selv.

Lokal her. På sommeren er det fullt mulig å krysse Alaosen på sykkel, syklende. På våren kan det nok være lurt å vasse og trille sykkelen. Legger ved bilde av Alaosen august 2019.

Jeg har H.vidda som ett av alternativene til sommeren, etter et par uker i Femundsmarka som er rimelig spikret. Jeg kunne godt tenke meg å ta med Ally på vidda. Trolig da med utgangspunkt på Tinnhølen.

Etter å ha vært satt ut av spill store deler av 2019 grunnet belastningskade i hofte og fot, er jeg nå fit for fight.. Det blir en tur på loffen i Vikbekk området og så har jeg lyst til å gå DNT's Massiv IV Hardangervidda..