Vinnerliste

Da var det vist på tide med Krokfots julekalenderbidrag. Planen var å krote ned nokre gloser etter ein tur i helga men den planen gjekk skeis på grunn av julebordsesongen og ein påfølgjande tungt indisponibel tilstand. Etter å ha dykka litt i turarkivet kom eg oppatt med ein tur frå November 2010. Det året hadde snøen latt vente på seg og utolmoda hopa seg opp. På frilyt.no fant eg ein turartikkel med pudderkøyring på Fanaråki og dimed var det lett å rekruttere eit par til som turfølgje. Værmeldinga var stabil men bikkjekaldt og med fullmåne for helga kom forslaget om overnatting på toppen. Dagen før avreise fant eine turfølgje det forgått å skamfere seg noko med ein kniv så plutseleg var det berre eg og ei veninne att. Værmeldinga lova fortsatt femogtjuge blå, null vind og blå himmel så vi drog likevel. Teltet for anledninga var mitt femten år gamle Helsport sumartelt og snøplugger stogga vi å spikka på vegen... Parkerte på Turtagrø og i eit idiotisk forsøk på å framstå galant enda vist både telt, kjøkkenutstyr, mat, teltpluggar og brensel i og på min sekk (Kvinnfolk: Vær så snill å les dette som eit råd til seinare turar der kavaleren forsøker å ta all vekt for å tøffe seg, berg litt av sjølvrespekta vår ved å ta litt vekt og redd oss frå den audmjukinga vi blindt utsett oss for berre for å imponere dykk...). Snøen frå friflytrapporten mangla innover Helgedalen så det vart skibæring innover og oppover anleggsvegen. Men toppen var kvit så vi rekna med å finne føre etterkvart. Håpe sank derimot når vi byrja å ta høgde og fortsatt ikkje fant noko skiføre. Eit stykke etter at vi forlot anleggsvegen foreslo eg at vi skulle sette att skia til returen da det nok ikkje vart nokon bruk for dei likevel. Som sagt så gjort og eit parhundre høgdemeter seinare nådde vi skiføre. Vi diskuterte litt men klokka gjekk og vi hadde ikkje tid til å hente dei å fortsatt ta toppen. Dermed framover. No vart tempoet noko redusert da eg, i utgangspunktet adskillige vektklassar over turfølgje og i tillegg supplert med ein sekk som lettpakkarmafiaen her på forumet ville hatt mareritt om i mange år framover, til tider vassa i snø til livet mens turfølgje kosa seg oppå skaren. Det var allereie tunge tak og for å gjere ting perfekt kom det også vind, mykje vind. Vi trøysta oss med at yr.no fortsatt hadde litt rett da sikten var grei men ikkje lenge etterpå kom skylaget drivande og i skylaget kom også snø. Kraftig vind, snø, ingen sikt og snart ville også mørkje gjera ting verre. Vi diskuterte og vart einige om å fortsette. For meg var det stort sett ti meter, pustepause, ti meter, pustepause oppover så mørkje kom kjapt. Sumarteltet mitt var no ubrukeleg men nede på Turtagrø hadde vi prata ved ein kar som sa det stod ei ope bu på toppen så vi satsa på overnatting der. Terrenget flata ut til slutt og plutseleg fekk vi auga på eit bygg langt, langt borte i snøføyka. 20 meter seinare stod vi ved hytta. Etter ei inspeksjonsrunde fant vi eit bygg med slåer for døra. Slåane var isa fast men etter ein del ishakking kom vi oss inn i det som viste seg å være matlageret. Dette var ikkje dagen å være storforlangande på standarden så vi var storfornøgde til tross for skøytebane på golvet. Kokkelerte litt mat og gjekk raskt til sengs mens vinden vart verre og verre utanfor. Det vart lite søvn. Det piska og slo, knirka og knaka heile natta gjennom. Eg låg og vurderte forskjellige evakueringscenario når vinden reiste med herberget vår. Midt utpå natta ein gong kom det nokre svært distinkte og karakteristiske bankelydar som om nokon ville inn. Eg er i liten grad av den overtruiske typa men klarte ikkje la vær tenkje på episoda med ein stakkar som fraus ihjel på Fanaråki, godt mogleg i den bua vi låg i, nokre år tidlegare. Tankespinnet mellom øyrane mine gjekk frå dårleg til utriveleg dårleg. Men alle dårlege net har ein ende, så også denne. Fyrste spørsmålet eg fekk om morgon var om eg hadde høyrt bankelyden om natta. Eg kunne bekrefte det og da eg fortalte om han som fraus ihjel var turfølgje svært glad for at ho ikkje kjente til den detaljen tidlegare. Vi ordna oss frokost og beundra utsikta. Det var svært kaldt og kraftig vind ute men eit fantastisk ljos med skyer som dreiv forbi og ga oss trolske syn av fjella rundt. Ljoset på denne årstida er av det finaste ein kan oppleve på tur og dette var vel verdt alt slitet på oppturen. Etter ein del fotografering og pakking la vi i veg nedover att. Spora frå oppturen var forlengst borte men vi hadde grei sikt nedover og sjølv om eg datt gjennom heile vegen er ikkje det noko problem på nedturen. Nede att på Turtagrø viste termometeret i bilen 28 kaldegrader. Det hadde vært ein av dei verre fryseturane mine men samstundes ein av dei finaste om enn litt vel spanande til tider.

Noko paranoid og i etterpåklokskapens ljos temmeleg sært, men min einaste tanke var irritasjon over at breøksa stod parkert mot sekken utanfor rekkevidde i andre enden av rommet. Til mitt forsvar må det kommenterast at døra kunne berre stengast med slåer frå utsida. Vi hadde berre stabla opp nokre matkasser mot døra på innsida så den som ville inn hadde lett kome inn. Skal også nemnast at å opne ein god, varm sovepose når det er grusamt kaldt ute krevjar litt meir viljestyrke enn eg hadde der og da. Dessutan hadde eg lagt ut ei dørmatte med teksta: Stå ikkje der å frys, gå heller heim! Så det så.

Heisann @anders panders, Flott å se noen øve på utstyrsrapporter! Føl gjerne fritt for å skrive noen for Fjellforum også. Øvelse gjør mester! Det første som slår meg allerede i tittelen på denne tråden er at du må være observant på norsk særskriving. Det er tipper lærerne dine også hadde satt pris på om du sa at du gikk på villmarkslinja framfor "villmarks linja". Når det kommer til selve innholdet så får jeg inntrykk av at du har skrevet den topp til bunn. Her er et forslag til deg. Lag et ark med tittelen til hver seksjon, så fyller du inn de separat. Bakrunnen til dette forslaget er at allerede i første seksjon, "Hvorfor jeg kjøpte denne sekken?" begynner du å diskutere egenskaper ved sekken og på grunn av dette så har du blitt nødt til å lage en ny seksjon som har nesten samme tittel. Du har en seksjon for hva du likte, men ikke en seksjon for hva du ikke likte, det har istedet blitt spredt litt utover. Hva med å samle det i en seksjon? Du blander ending av seksjonstitler ( : og ? ). Hva med å ha med noen forutsetninger? Hva skal den brukes til? Hva er maks bærevekt for sekken? Ellers så synes jeg språket ditt var lettlest og underholdende, men som sagt, mange særskrivingsfeil.

Det går an å ha to tanker i huet, ingen her som legitimerer dårlige forhold i fattige land med sin motstand mot pels ol. Noen kjemper mot dårlige arbeidsforhold i slike land andre igjen mot pels ol, begge leire(om det i det hele tatt er berettiget til å kalle det det) kan være mot både pels og dårlige arbeidsforhold mm i fattige land - men vi trenger folk med kompetanse på hvert sitt felt. Noen er bedre på det ene enn det andre. Dessverre blitt kostbart å produsere noe her til lands pga grådighetskulturen vi har; høyere lønn og hytte på sjøen og fjellet - kanskje vi skulle hatt andre verdier i livet slik at vi kunne produsert vårt eget friluftstøy til en fornuftig penge slik at det blir mer attraktivt å velge produkter tilvirket her istedet for i land med dårlige arbeidsforhold? Men hva om arbeidsforholdene deres blir enda verre om produsentene trekker seg ut av de landene (noe som neppe kommer til å skje)? Det er ikke enkelt...

Folk snakker så fint om hvordan de fant veien og kom frem i tide og aldri kunne tenke seg å rope på helikopter. Vel, de går glipp av turopplevelser av et mer opprinnelig og naturlig slag enn hva vi får fra oppgåtte stier med merking for hver meter. Bare tenk på hvor mange som må ha rotet seg bort for å komme til Norge. Jeg vil gjerne slå et slag for vimseturer hvor du legger bak deg alt maset om å passe klokka og nå et mål og den perfekte turen. En god vismsetur gir rik anledning til filosofiske betrakninger rundt livet, døden og redningstjenesten. Zen-meditasjon er for pyser. Hva er lyden av en kompassnål i fri dressur? Vi vet at vi blir våte og kalde hver gang vi krysser en elv og gir blaffen i at den ikke er den samme som for en time siden. Lager en gråtende turgåer lyd i skogen? Svar: Ikke nok til å bli servert kakao og vafler med bringebærsyltetøy under et skilt i myggfri sone hvor det med store, vennlige bokstaver står: Du Er Her. Så, noen tips for gode metoder for å komme seg langt ut på viddene. For Grønnskollinger Bystier I nærheten av våre byer er det gjerne tett med stier, tømmerveier og gamle ferdselsårer. Disse har det med å komme og gå på få år. Enkelte observatører hevder å ha sett stier i forsvinne fra ett minutt til ett annet, men dette er foreløpig ikke dokumentert. Dersom du våger seg inn i Sonen mellom by og land med et håp om å komme seg fra A til B, så er sannsynligheten stor for at du vil tilbringe minst tre timer innen hundre kvadratmeter og når frem til C. Folk med litt fartstid holder seg til veier anlagt i forrige århundre, aller helst kongeveier. GPS Et fantastisk instrument. Så ufeilbarlig at du bare trenger å vite hva en av/på-knapp er. Men det siste leddet i systemet er det rotete veikrysset i hjernen hvor «navigasjon» og «teknologi» møtes. Nybegynnere stoler blindt på teknologien. De som har gått en tur før og lest manualen veit at navigasjon funker som før med litt ekstra krydder som radiobølger, datamaskiner og atomur i bane. Og skjønner selvsagt begge relativitetsteoriene. Tåke Tåke gjør ikke forskjell på folk - villsken blir du uansett. Ta en vandring i tåkehavet, kjenn på kulden og fuktigheten og filosofer over hvor kom jeg fra for fem minutter siden. Der nybegynnere går runde på runde, vil erfarne turfolk finne en fin leirplass og ta en riktig lang lunsj. Eventuelt vite retningen på en prikk, jf første tips for viderekommende. Målestokker Ta en bunke kart i 1:50.000 og 1:100.000. Stokk godt og legg ut på tur. Er du heldig, kommer du frem til målet fire timer tidligere enn planlagt og i fantastisk form. Inngåtte støvler Stol på retningssansen Alle skikkelige turgåere vet hvor nord er, uansett vær, føre og promille. Medfødte instinkter finslipt på tur etter tur til alle årstider. Kart, kompass, himmelhvelvingen, maurtuer og GPS er for folk som aldri har vært ute av sofaen. Eller for de som gått seg langt inn i en gnagende følelse av at noe er riv, rav, ruskende galt. Skaff deg fiender i Kartverket og DNT Da får du stier som forlengst har grodd igjen, myrer som har blitt til beverparadis og merking som er akkurat nok til å lokke deg langt ut på tynn is eller dyp myr. Når alle kart og veibeskrivelser er i mot deg, får du rik anledning til å lete etter troll. Rambo Dette krever planlegging og du skal være sta for ikke å rope på mamma etter et par døgn. - terreng med myr og blandingsskog - helst tre-fire dager etter at solen har gjort sitt beste for å tørke opp etter siste regnskyll - legg igjen netting og tryllemidler hjemme - kummerlig overnatting - hjemmelaget bivak av et par søppelsekker er perfekt - glem underlag - sekk og fottøy på tverke - Ole Lukkøye er opptatt på annet hold når alt fra nakken til lilletåa verker - gå til det er godt og mørkt og du ikke orker annet enn å stupe i posen - skap et monster - siden «sovepose», «telt» og «liggeunderlag» ikke er med; god plass til alt som er tungt og kantete - vær kreativ! Etter tre-fire døgn vil landegrenser, gjerder og større vann bli som smør i solveggen. Poeng for hver hallis og våkedrøm. Bonuspoeng hvis du husker dem. Til sist - uansett hva som får deg ut på bærtur eller på viddene - feil vei gir minner!

All den tid du ikke sitter å tenker på de kummerlige forholdene, lever du i et vakuum? Er det helt uaktuelt å bruke energi på andre ting? Hobbyer? Venner? Friluftsliv? Eller er det tenkelig at det går an å engasjere seg i mer enn én ting? Er det slik at de som er opptatt av dyrevelferd, automatisk blir likegyldig til menneskevelferd? Jeg kan jo ikke snakke for alle dyrevernere, men svært mange er opptatt av velferd uavhengig av om du er ku, katt eller menneske. Heldigvis finnes det flere turklær-merker som er opptatt av begge deler

"Pels fra vilt skutt vill i naturen er ganske enkelt etisk forsvarlig fullt ut på alle tenkelige vis". Kunne du vært litt mer bastant? "Fuskepels er uansett ikke å anbefale til friluftsliv under barske forhold vinterstid!". Veldig uenig. Er enig i at ekte pels er fantastisk bra produkter (selvom jeg ikke bruker det lenger), men fuskepels er defintivt å anbefale, det også. Under barske forhold!

Nå skal vi ha en fjelltur i midten av januar på Dovrefjell. En mulighet er jo at du slenger deg med http://www.fjellforum.no/forums/topic/37582-vintertreff-dovrefjellhjerkinn-22-24jan-2016/ Nå var det litt off topic, men du kan jo hente erfaringer fra der

Har brukt 8 liters drybag fra biltema, funker perfekt..fyll med skitne truser, sokker og varmt vann og litt såpe, rull sammen toppen og kna posen med føttene mens du drikker en øl eller to. Veldig skitne klær krever nok en ekstra øl. skyll og heng opp.. Posen fra BT får du til en hundrelapp

Noen Onkelbarn av mine kalte alle uvante veier mellom to punkt for snarveier når de var i tidlig skolealder. De hadde absolutt skjønt det: de lengste "snarveiene" var oftest de flotteste, syntes de

Jeg og noen i klassen har ett blogg prosjekt der vi skal skrive utstyrsrapporter. Jeg har alt skrevet en førsteinntrykks rapport av den nye sekken min, og jeg vil gjerne ha litt konstruktiv kritikk fra dere som har mye erfaring med å teste utstyr Førsteinntrykk av Fjällräven Kajka 85 liter sekk final.docx

Det meste kom fra snarefanget ulv fra Canada etter hva jeg har fikk med meg da jeg kastet pelskragen en gang rundt 1980, og vi skal vel alle være glade for at de dagene er (så godt som) slutt. Jeg er heller ingen Monsen-fan, særlig ikke etter flåttgreia, men jeg skjønner ikke koblingen mellom Canada Goose-ungdommen og friluftslivet, for de jakkene (med ungdommene inni) kommer ikke nærmere villmarka enn at man kan gå på lave sko tilbake til pappas Audi. Monsen har aldri vært noen helt for dem. For mye snørr og illeluktende underbukser..

Enkelte påstår at det er umulig å utrydde rødrev, men hver dag blir det utrydda arter over hele verden - ved hard nok jakt er det mulig. Vi var nær ved å utrydde feks ulvebestanden, og på tross av reguleringer ift jakt foregår det ulovlig jakt av kriminelle "jegere" som legger et ytterligere press på en sårbar bestand. Ved fornuftig forvaltning så blir ikke arter utrydda, stort sett er forvaltninga heldigvis relativt fornuftig her til lands. Med visse unntak. Å undervurdere fredning for dumt, etter fredning så har Hubrobestanden tatt seg opp, det samme med Vandrefalk og flere arter - at det samme ikke skulle skje med rypebestanden er usannsynlig. Tråden sklir litt ut i jakttema innimellom her, men ift jaktmetoder så berører jo det dyrevelferd.

Bomull er ikke vanntett. Det kan gjøres vannavvisende med impregnering. Gore-tex er i prinsippet vanntett. Tørt stabilt vintervær - bomull. I vestlandsvær - Gore-tex.

Helt klart. Man skal være diskret om små, sårbare steder. Nettet er åpent, og det sprer seg fort dersom et "gullvann" publiseres med navn på nett. Da tar det ikke lang tid før du har "rette karan" der med garnlenker, gummibåt, traktor og sprengstoff. Så tilbakeholdenhet gjelder. Går fint an å skrive flotte rapporter og vise bilder uten at man røper gullvannet.

Auda, nå har jeg lært noe nytt, jeg er ingen skikkelig turgåer, det hører faktisk til sjeldenhetene at jeg instinktivt vet hvor nord er. For å være helt ærlig så har det vel aldri hendt. Dessuten har jeg funnet ut at det ikke var en ubetinget fordel å vokse opp på en øy langs en fjord som går strakt øst/vest, jeg blir skikkelig forvirret over retningen når andre fjorder går mer på skrå den ene eller andre veien, og det gjør jo fjorder rett som det er. Ellers må jeg nok innrømme at min bedre halvdel har bedre retningssans enn meg, stort sett. Men han får sent glemme at undertegnede hadde 100 % rett angående retningen i høst da vi var i Børgefjell. Sta er jeg også, og dermed slapp vi å streve oss opp på et ganske bratt og høyt fjell bare for å oppdage at vi slett ikke skulle opp dit. Forøvrig er Børgefjell helt fantastisk og ganske så fritt for stier så her er mulighetene for å vimse seg bort ganske bra om man går inn for det. Vi var imidlertid ganske proffe da tåka senket seg, vi stoppet og tok pause og fisket litt i det vi antok var et vann. Tusen takk for et lærerikt og underholdende adventsinnlegg!

https://www.instagram.com/larsjaas/ Mest bilder av bikkja. Samlingen oser ikke av "friluftslivets år" akkurat Jeg er litt sein av meg, så tar det neste år i stedet

Det er sikkert ikke bare jeg som synes det er interresant og lærerikt å lese rapporter. Godt det endte bra denne gangen Snøskredulykke Rasletind