Vinnerliste

Med motivasjonen for å plukke litt mer alpine 2000-metringer pluss å få noen kule natt- og soloppgangsbilder i spenstig terreng ble det så jeg våkna tidlig på lørdag morgen for å sjekke om yr.no fortsatt hadde bevart den store sola og minimalt med vind for søndagen. Joda, det lovte godt det her, så kjørte fra Trondheim så snart sekken var pakka. Fikk med meg noen gode klær, soveposen og en pressenning (i tilfelle vind å snøfokk) i 65l-sekken. Startsted: Spiterstulen (1100m) Avstand: 26.9km Høydemeter: 2060m Gikk ut fra Spiterstulen og fulgte kjent sti opp Visdalen og inn Urdadalen. Ut fra kartet og det jeg hadde sett av bilder å slikt så det ut som det var best å legge seg til mellom Midtre (2339m) og Store Hellstugutinden (2346m), flotte motiv derfra, og kanskje kunne jeg lett bestige Midtre om natta i ett langeksponeringsbilde? Høstfarger ved Spiterstulen Snøfokk på Midtre Urdadalstinden (2060m) Snøen hadde lagt deg dypt, så jeg vurderte aldri å gå over Nørdre for å komme meg til målet for kvelden. Jeg gikk rett inn til den nordligste Urdadalstjønne og skrådde øst og rett opp. Lå allerede noe nysnø på 1400m, men det var fast snødekke fra 1600m. Det gikk greit helt til rundt 1800m da det plutselig ble ganske mye snø, stedvis knehøyde. Heldigvis fast snø nederst med pudder oppå, så det var fint feste. Men endel fall ble det da det ble vanskelig/umulig å se om det var stein eller sprekker jeg trampa på. Så turen opp ble slitsom og noe tidkrevende, men kom meg opp nederst på traversen mellom Midtre og Store. Fant fort ett perfekt sovested under en liten pinakkel på Midtre sin side, der det var noe overheng og i le for nordvestvinden. Skyer og litt snø kom inn på ettermiddagen og kvelden Endelig opp på traversen Midtre Hellstugutinden (2339m) sett fra Søre Hellstugubreahesten (2111m) Men før jeg la meg gikk jeg ut på breen og ned til Søre Hellstugubreahesten for å bare få plukka med meg den å i farta. Gikk fint å gå ned dit, men på returen opp igjen fant jeg ut at nå var det nok oppoverbakke for idag. Jeg la meg kl 21.00 å satte vekkerklokka på 03.00 før jeg rulla meg inn i soveposen og presenningen. Ble kanskje 4 timer med søvn, noe vind rundt midnatt holdt meg våken. Pga vinden ble jeg halvveis begravde i nysnø som hadde samlingspunkt der hvor jeg hadde lagt meg til, så jeg var våken litt for å holde presenningen i ro og orden. Vokna kl 03, overasket over at jeg hadde sovet som ett barn de siste to timene. På med klær og noen bilder av sovestedet før jeg fortsatte med å ta ett bilde mens jeg gikk opp på toppen av Midtre. Det var nesten fullmåne, så natta var lys og klar som bare det, hadde ikke trengt hodelykt om det ikke var for at jeg skulle lage lysbane i bildet jeg tok! Camp og Store Hellstugutinden bak Nattbestigning av Midtre Månelys fra fullmånen Hurrungane nattestid Da jeg var ferdig med Midtre og noen bilder var det bare å sette seg ned å vente på soloppgangen. Fikk i meg noe mat og smelta opp 2l vann. Sola sto etterhvert opp og det var helt vanvittig flott. Utsikten fra disse toppene er noe av det fineste jeg har opplevd må sies! Venta til sola starta å varme godt på ansiktet før jeg la ivei mot Store H. La fort merke til at det hadde vært kaldt inatt, for den harde snøen som det var godt hold i igår hadde blitt porøs og bare gikk i oppløsning eller eksploderte under skoene. Lite hyggelig, da det var stedvis ganske bratt og utsatt, spesielt i all snøen opp mot Store. Brukte laaaaang tid opp til Store, alt for lang tid, men kom meg opp tilslutt etter utalje runder pauser underveis der risikovurdering ble reflektert! Der ble det ett varmt måltid, og over en time med pause mens jeg nøt utsikten. Det ble utrolig varmt og sola smelta snø helt opp til varden. Store Hellstugutinden i blåtimen før soloppgangen Uranostinden (2157m) i sørvest Bukkehøe (2314m) Semelholstinden (2147m, nærmest), Visbreatinden (2234m) og Store Austanbottstinden (2204m) bakerst På vei mot toppen av Store Panorama fra Store Hellstugutinden (2346m) Store Veotinden (2240m) Hadde egentlig planlagt å ta med Nestsøre og kanskje Søre, men nå var jeg mettet på oppoverbakker etter alt slitet opp hit. Hadde også sett for meg ei renne som raskt ville ta meg rett ned på kort tid så de andre toppene får stå til siden. Fikk på meg sekken og gikk ned fra Store H. På det femte skrittet mitt neddover treffer høyrefoten min luft under snøen, ikke stein og jeg faller enda engang. Denne gangen var det kneskåla på venstre bein som tok imot støyten før tok neddi med armene. Fy f... som det gjorde vondt! Ble noe blod og kjente at dette kommer til å bli ett helvettes stivt kne etterhvert, så var bare å gasse på ned til bilen mens kneet fortsatt var gangbart. Tre timer senere var jeg framme og kjørte hjem, meget fornøyd med turen, kanskje en av de fineste turene jeg har hatt så langt. Fikk i meg en burger på Lom, og innen jeg var tilbake i Trondheim var kneet så stivt å vondt som bare det, menmen! Retur ned bratt renne

Sommerens lengste tur gikk mot nord-Troms og randsonen mellom kysten av nordfylket og inn mot Finnmarksvidda. Et område som starter med tildels steinete/urete og kupert terreng, men som raskt går over i lange, bølgete vidder ispedd paddeflate partier. Regionen formelig hagler av vann og vassdrag, hovedsaklig med fjellrøye i. Turen, som jeg vandret sammen med hunden Frøya, foregikk over 9 døgn. Jeg opplevde alt av vær og forhold man kan oppleve, selv i juli måned. Fra snøbyger til trykkende varme. Det er jo nettopp disse kontrastene, kombinert med den vidunderlige naturen som gjør at jeg setter Nord høyest av absolutt alt. Røye var det å få overalt, selv om de store uteble. Fikk fisk på "bare" inn mot halvannet kilo. Alle de største landet jeg med en 5,6 fots ultralettspinnstang, Abu Garcia Vendetta. "Tannpirkeren" kaller jeg den. Råe fiskeopplevelser. Jeg så også den meget sjeldne snøugla, ikke mindre enn tre stykker. Alle er rapportert inn til de som steller med slikt. Fortsatt en del snø i fjellet etter en treg forsommer Rester av gammel aktivitet var å finne I denne vesle lonen trakk jeg feite røyer innpå kiloet Råvare i verdensklasse Stekte filèter til meg. Kokefisk til bikkja. Mot nye mål Nytt vann, nye røyer på land Snøugle Røyefileter Deler av en nærgående større reinflokk Ved ett av utallige "javris" Pen større røye tatt på 5,6 fots tannpirker Kjøring av større røye Slaraffenliv i høyfjellsvarme Midnattsol

Siden jeg har fri i dag har jeg lest WHOs veileder om dette. Flere metoder listes opp som aktuelle: Oppvarming med vedfyring: 50 grader er for lite 55 grader i flere timer reduserer de fleste patogener dramatisk 60 grader i fra "noen" til 10 minutter gir samme resultat. - Vannet trenger altså ikke koke men at vannet koker er et veldig tydelig signal om at høy nok temperatur er oppnådd. Oppvarming med SODIS-metoden: 1. Mekanisk filtrering. - Noe som i seg selv fjerner veldig mye patogener jfr https://en.wikipedia.org/wiki/Cloth_filter 2. Vispe/riste vannet så det mettes av oksygen - Noe en mengde patogener tåler dårlig. 3 Legge vannflaskene i sola i minimum 5 timer. Inntil 50 grader: Noe mer reduksjon der fullspektrum sollys (inkl UV) ble brukt til oppvarming sammenlignet med varme eller lys alene. Det spekuleres i synergieffekter uten at det pekes på hvordan de henger sammen. (Det er mulig at noe av kildematerialet gjør det men det er grenser hvor dypt jeg gidder å pløye gjennom kildene på en alminnelig fridag) 50-60 grader: 99,9% reduksjoner av patogener enten man har UV-A som en del av faktorene eller ikke. 60 grader: Sollys filtrert for UV fungerer like godt som sollys med UV. "Therefore, achieving a sufficiently high temperature (preferably 55oC or higher for several hours) is an important factor for microbial inactivation by solar disinfection systems. " Interessant at det er en forskjell under 50 grader alikevel. Sammenhengen med filtrering, oppvarming og for min del overraskende nok sollys (der UV-A antagelig er viktig - kanskje ikke) ser ut til å stemme Etter litt videre leting for å finne en fornuftig forklaring på avviket finner jeg denne: R.H. REED, S K. MANIAND V. MEYER (2000). "Solar photo-oxidative disinfection of drinking water: preliminary field observations" http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1046/j.1472-765x.2000.00741.x/pdf "Most of the research into the effectiveness of solar disinfection has focused either on the pasteurizing effects of solar radiation at temperatures above 45±50 C, in a process termed solar pasteurization (e.g. Ciochetti and Metcalf 1984; Jùrgensen et al. 1998), or on the synergistic interaction between temperature and solar radiation (e.g. Wegelin et al. 1994; McGuigan et al. 1998). However, recent laboratory studies have demonstrated that the inactivation of faecal bacteria in sunlight is also strongly dependent upon the oxygen status of the water, due to the formation of free radicals derived from dissolved oxygen via solar photo-oxidation" Det henvises her til foto-oksidering; At noe reagerer med oksygen (evt ozon/fri radikaler) når det utsettes for lys. Artikkelen viser at effekten av sollyset er avhengig av mye oksygen i vannet for å få mikroorganismene til å reagere med oksygen/ozon/frie radikaler. Funnene viser da også betydelig dårligere effekt i oksygenfattig vann. At SODIS-metoden også forutsetter risting/visping for å fungere optimalt peker på at forklaringen ligger i foto-oksidering og har en annen effekt enn UV-C som alene er dødelig for det meste levende. Det er ikke lyset/strålingen i seg selv som utgjør en effekt i SODIS-metoden men effekten den har på kombinasjonen mikroorganismer og oksygenrikt vann. Nå blir det vel uansett en stund til jeg sitter å visper drikkevannet mitt en halvtime før jeg legger det i solsteiken noen timer. Og uansett synes det at å nå 60 grader er vel så viktig og ikke minst lettvint som å utsette vannet for lys+oksygen over flere timer. I det minste på våre breddegrader hvor ved (og allerede rent drikkevann) normalt er veldig lett tilgjengelig. Men filtrering + oppvarming + foto-oksidering virker jo som en grei måte å produsere drikkevann i en knipe eller ute på bygda i tørre, fattige områder hvor kostnaden med å skaffe nok ved blir for høy.

Se her, nå dukket det opp et firemannstelt i posten! Jeg bukker og neier, og sier tusen takk til @Walle - som han selv nevnte, så er det kanskje ikke dette teltet vi drar med oss opp på høyfjellet, men det er suverent til fine sommerturer i lavlandet! Tusen takk igjen! Kan ellers nevne at det er nøyaktig en uke til vi legger av gårde på en tredagers tur til Ådneram i Sirdal sammen med Madlaspeiderne. Turrapport og bilder kommer!

Ikke uenig i dette. Kom forøvrig over denne artikkelen fra 2008 i mitt søk, som forklarer hvordan klorin virker på bakterier. "Klorinmysteriet oppklart" http://forskning.no/bakterier-hygiene-sykdommer/2008/11/klorinmysteriet-oppklart

På våren kan bommen ved Beitostølen lukke uten forvarsel, så det er ikke å anbefale å stoppe der. Veien åpner normalt til påske, men den er en lavt prioritert vei og stenger ofte. Yksendalsbu og Thomashelleren er fine hytter som ikke er alt for mye besøkt. Det er anneks på begge to, så det bør være mulig å stikke unna trengsel på hyttene. Dette er et fint fjellterreng som generelt har lite folk. Et alternativ kan være å parkere ved bommen opp mot Flensendin (ovenfor Beito). Det er en overkommelig vei inn til Yksendalsbu derfra. Skal dere overnatte på tilbaketuren kan dere da velge Grønolen fjellgård. Om dere parkerer på Grønolen, så kan dere gå inn til skisenteret i Rauddalen og ta trekket opp på fjellet. Da starter dere over tregrensen. En annen mulighet er å overnatte ved Tyinkrysset. Et greit start- og sluttpunkt.

OK, da er det avgang, folkens! Vi legger avgårde i morgern etter arbeid, første natt blir sannsynligvis bare noen hundre meter fra bilen, da vi nok ikke kommer fra til haukeli før etter mørkets frembrudd. Vi har med oss lassevis med klær, og etter råd fra forumet er lettpakkerinstinkter erstattet med overkompenserende sikkerhetsforanstaltninger: Ekstra klær, ekstra smør, ekstra fleece, ekstra telt. Turrapport loves. For de som ønsker å se endelig pakkliste legger jeg den inn her enda en gang: http://lighterpack.com/r/6v8yln' style="border: 1px black solid;" width="750px">

Ble en drøy mil vandring rundt i Vestfolds dype skoger sammen med Idapelsen idag, med Knappen som topptur på sine 380 moh. Det begynner såvidt å bli høst i lufta her hjemme nå, så er ikke mange ukene før skogen har fått på seg høstuniformen i gult og rødt Akkurat som ifjord høst så var det endel Hjortelusfluer i denne skogen som fant det for godt å slå seg ned på meg, har aldri opplevd at de har stukket meg dog.

@pahatlem - jeg vet jo at du er en fyr som egentlig er veldig gald i komfort...så jeg skjønner egentlig ikke helt greia med at ting skal være så kjipt når du er på tur (4mm underlag i minusgrader, etc.), selv om det jo selvfølgelig er behagelig å bære på minst mulig vekt. Jeg vil ikke presse deg i noen retning her, men sjekket en del rundt på nettet, og fant følgende mulige tillegg til utstyrspakken din - tror kanskje det er mer i din gate, og ved et evt. innkjøp kan du dessuten kaste alle bekymringer om sikkerhet ut vinduet: Tipper du kan skjære vekk noen gram ved å droppe ytterteltet, sannsynligvis er det også noe å spare på å velge lettmetallfelger. Bunnduken synes jeg du skal beholde, samme med den geniale og fullt utstyrte kjøkkenluka... så kan du heller legge den der latterlige Caldera-blikkboksen din igjen hjemme (det ER jo en fullstendig ubrukelig sak, mest egnet til å leke med hjemme i hagen.) Håper du tar deg en runde i tenkeboksen! Velmenende hilsen, Fredrik

Jeg er lei. Møkk lei! Av søppel. Ikke av søppel som ligger i søppelposen i en overfylt søppeldunk, eller av matposen som er så full at den sprekker på vei ut fra kjøkkenet. Slikt hører med. Det jeg er lei av er søppel som flyter i marka. Gamle engangsgriller. Tomme ølbokser. Halvfulle poser som var for ekle til at noen ville ta det med ut etter endt tur. På søndagens tur kom jeg over en gammel teltplass der soveposen og teltet stod igjen. Må ha vært der i et år minst, råttent og ødelagt. Fint? På sist overnatting kom jeg over en fin oppbygd bålplass. Hele bålplassen var fylt av søppelposer fra tidligere brukere. Noen som har lyst på grillede pølser? På tur med familien har gjennomgangstonen blitt "ikke ta i det" når småbarna finner søppel overalt hvor vi setter oss ned for å spise. Er det slik vi vil ha det? Jeg starter herved en motaksjon. Aksjon søppel. Følgende prinsipper legges til grunn. - sekken min skal alltid inneholde en ekstra søppelsekk og plasthansker - søppel som finnes dokumenteres med bilde, plukkes opp og legges i nærmeste søppeldunk - bilder publiseres i denne tråden Om flere tenker som meg er dere velkomne til å være med! Ost

Jeg har hatt en del fine romjulsturer i Femundsmarka og kan absolutt anbefale det til andre. Siden jeg bor mellom Femunden og Røros har alle mine turer startet fra nordre del av marka. Som regel Langen eller Synnervika. Skal du inn hit i romjulen så må du være bevisst på at det ikke er kollektivtransport. Kommer du i egen bil kan det være tryggest å parkere eks på Langen Gjestegård. Da kan du lett få hjelp til å starte bilen om den ikke starter når du skal hjem igjen. Som regel er det tilstrekkelig med snø, men gjerne ikke noe såle enda. Isen pleier å være god på vann og tjern, men kan være usikker på Femunden, Rogen og andre større vann. Det kan derfor være greit å velge seg en rute hvor du ikke satser på å krysse dem. Det er ofte en kaldperiode omkring jul og nyttår, så du må være forberedt på temperaturer fra -30 til -40. Ha derfor med rikelig med klær, brennstoff og mat. I nordre del av Femundsmarka, nord for Røavassdraget altså, er det en del åpne buer. Disse har vedovn og er normalt forsynt med ved. Det er fantastisk koselig å overnatte i dem og de kan være gode å ty til hvis været er skikkelig kaldt. Det tar selvfølgelig tid å varme dem opp, men de holder til gjengjeld en god del lengre på varmen enn et telt. Ikke alle buene er "varme" og enkelte har dårlig ovn. I noen buer er det helt nye ovner som gir mye varme. Hvis du finner en ønsket rute så kan jeg prøve å tipse om tilstanden på bu og ovn så langt jeg kjenner til. Generelt synes jeg at buene lengst inn i marka holder en bedre standard enn de som er nærmest Femunden og vassdraget mot Feragen/Røros.

Kom ned til Haukeli på mandag etter en flott tur fra Mogen med snø, regn og sol. 0 til -2 på natten. Husk at broene er tatt inn God tur!

Plukker opp igjen denne tråden fordi den har ligget og gnagd i bakhodet mitt og jeg har tenkt at jeg ville ta den på ny hvis jeg fikk tid og været var bra. Nå leveres resultatet av siste jobb i dag eller i morgen og fredag er siste arbeidsdag på en stund. Hvis været er bra i neste uke så er det godt mulig at jeg forsøker meg igjen, men denne gangen forhåpentlig vis uten overnatting ute. Jeg får følge med på storm.no og yr.no

Har sovet med både dunjakke og dunbukse på for å holde varmen. De fleste har vel ikke så trang sovepose at man ikke kan sove med ihvertfall en fleecejakke på seg?

Ønsker trådstarter god tur, med eller uten fleecepose og spot. Dere overlever nok.

Jeg har pleid å kjøpe Primus Powerfuel hos XXL på "vennefestene" med 25% rabatt så prisen ikke har blitt så ille. Nå har de gått over til Coleman, nettprisen på den var 60 sist vennefest (og er det fortsatt) og siden det prismatch på den havnet den på 45,- for literen. 1 liters flasker gjør ekstra fuel flasker unødvendig (kan selvsagt gjenbrukes også)

Rundtur med x antal toppar med Trollvasstind 1280 som den høgste. God sikt i dag gjorde at me skoda langt både sør, vest og aust, og kjendisar som Lodalskåpa og Snønipa, Myklebustbreen og Jostdalsbreen steig fram, i tillegg til Sunnmørsalpane. Desse fjella mellom Volda og Nordfjord har mykje fin utsikt å by på!

Sawyer mini oppgir å rense ned til 0,1 micron mens Lifestraw Go oppgis å rense ned til 0,2 micron. Bakterier har størrelse på 0,5-10 micron så begge skal greit filtrere vekk det meste av bakterier og ikke minst større skadelige organismer som parasitter etc. Eksotoxinene som bakteriene alt har produsert og som det kanskje er en del av i det bittelille inntørka myrhølet du vil drikke fra filtreres ikke. (Greit å vite) Virus er gjerne fra en tusendel til en hundredel av størrelsen til en bakterie og vil gli rett igjennom begge filter uten problemer.

Gikk Bitihorn i dag! Er dritstolt, pm det er lov å si det. Første ordentlige gåtur i fjellet på 20+ år. Nydelig utsikt og ingen folk (men jeg så veldig mange komme opp da vi gikk ned)! Bergans 55 liter ble testet ut og godkjent, men det blir nok en mindre dagstursekk etterhvert for det ble tungt. Tungt hadde det nok forresten vært uansett. Delvis fordi jeg i mangel på fjellsko gikk i knehøye vinterstøvel beregnet på mer urbane strøk - OG fordi jeg har trent maks 2 ganger i måneden det siste året(ja, fy skam).. Men jeg må si at selve terrenget var heller ikke lett. På sisten var det direkte skummelt, med is som dekket glatte steiner, dårlig merket sti og så bratt at man må bruke henda skikkelig. Jeg har sett denne turen beskrevet som lett, og det er den kanskje, om man er oppvokst med hytte på fjellet, skiturer i marka og hele den stereotypiske norske greia? Eller er den lett fordi det finnes fjell som er så veldig mye vanskeligere? For nybegynnere vil jeg ikke beskrive den som lett, ihvertfall. Hadde jeg vist hvor krevende det var hadde jeg begynt med noe lettere! Men det er kanskje veldig erfarne fjellfolk som skriver det meste av disse turrapportene og bloggene - det er vel naturlig. Det fristet uansett til gjentakelse, total utmattelse til tross, haha. Den norske fjellheimen er noe for seg selv! Det er synd fjellsporten er så lite tilgjengelig for oss fattigfolk, men med store avstander og dyrt utstyr og overnatting blir det jo slik.

Jeg trodde det var dyrt med friluftsliv helt til jeg begynte med stisykling. Men det trenger ikke være sånn. Foreldrene mine dro på fjellturer i gummistøvler og vadmel. Gikk fint det og.

Jeg har krysset Grønland 3 ganger. Kontakt meg på [email protected] så kan jeg hjelpe dere. Jeg har også ledige plasser til guided kryssning våren 2016.

"Mye ros og enda mer juling" er sikkert en fin one-liner, men overhodet ikke noe jeg vil anbefale, og for meg er det ikke slik at målet helliger middelet. Det er totalt unødvengig å bruke makt eller vold for å få hunder til å bli lydige. Jeg pleier å sammenligne det med barneoppdragelse, og stille følgende spørsmål: Ønsker du at hunden skal gjøre som du vil fordi den ønsker å gjøre deg glad, eller fordi den er redd for hva som skal skje hvis den ikke gjør det? I likhet med barn overfor sine foreldre, så ønsker hunder å blidgjøre eieren sin, de vet bare ikke alltid hvordan, og det er dette de må lære. For de aller fleste hunder er det mulig å finne noe som de bare digger mer enn alt annet, og som derfor egner seg godt som belønning. For min hund så er det for eksempel å hente ball. For andre kan det være mat, dralek eller whatever, bare bikkja digger det. Jeg er også enig i at altfor mange tenker på hunden som et menneske, og forholder seg til hunden som om den skulle tenke og reagere som et menneske, noe som selvfølgelig er feil. I likhet med mange her, så tror jeg også at hunden har lært seg til at bjeffing er en måte å komme inn på. I de aller fleste tilfeller vil dette løses ved å kun ta inn hunden når den er stille. Det kan være en tålmodighetsprøve, men hunden behøver faktisk ikke være stille så lenge, har den vært stille det siste minuttet, og så blir sluppet inn, så er det nok i massevis, og vil den i hvert fall ikke lenger koble bjeffingen med å bli sluppet inn. Det å få bort uønsket bjeffing kan imidlertid være ganske vanskelig, da det er noe som er veldig naturlig for mange hunder å ville varsle om absolutt alt mulig. De "vanlige" reglene med å rose når den er stille osv er det ikke alltid funker, da mange hunder er "bjeffehunder", og bjeffingen i seg selv forsterker seg selv. En ting som i hvert fall garantert ikke funker er å kjefte. Å "bjeffe" på bikkja for å få den til å slutte og bjeffe vil naturlig nok ikke virke. Jeg vet enkelte har hatt suksess med f.eks. en vannpistol eller lignende, men om du vil gjøre sånt er selvfølgelig opp til deg. Enkelte hevder også at det å lære hunden å bjeffe på kommando kan være noe som kan hjelpe, men jeg må innrømme at jeg hittil har til gode å se at dette faktisk funker... En hund vil jo ikke slutte å sitte og ligge bare fordi du har lært den "sitt" og "dekk"... At enkelte eiere trenger dressurkurs er imidlertid hevet over enhver tvil...

Glad i deg!