Vinnerliste

Trenger ikke ha Instagram. Bare søk på "Fyringsvakta Instagram" i nettleseren din så får du likevel sett det på Insta. Ser den er på Finn også. Flott kasse forresten!

Ok, kanskje ikke Mordor, men Hallingskarvet fra Finse til Geilo føltes ikke langt unna! Hallingskarvet på langs har jeg tenkt på ganske lenge. Primært egentlig på vinterstid med fjellski og så lett sekk som mulig. Sjansen bydde seg likevel greit når jeg nå i helgen ville på tur i fjellet, men ikke hadde bilen tilgjengelig. Da er det enkelt å tenkte tog til Finse. Været var også meldt sjeldent godt lørdag og søndag. Tog til Finse ble det, og i 21-tiden fredag startet jeg å traske oppover i mørket i kjempevått føre. Perfekt at man valgte å teste ut de nye Altra Lone Peak-skoene som blir gjennomvåte bare man _vurderer_ å tråkke på litt våt mose. Men det er også litt av poenget - Fort våte og veldig fort tørre igjen. Jeg gikk ikke mer enn 2-3 kilometer opp mot Hallingskarvet før leir for kvelden. Tanken var egentlig å gå lenger, men jeg var både sliten etter en arbeidsdag i tillegg til togtur, og det var mindre gøy å gå i stappmørket når regnet kom sigende. Morgenen etter var det som meldt knallvær. Fremdeles litt sur vind på morgenkvisten, men den ga seg greit utover dagen. Burde hatt med solkrem! Fra leir var det en sti å følge et lite stykke før man må svinge av for å finne frem opp på platået på egenhånd. Litt klyving her og der og mot Kyrkjedøri (?) så var man oppe. Det er mye stein. Veldig mye stein. Når man må lete seg frem sin egen rute og tegn til andre mennesker ikke er å se kommer eventyrfølelsen overraskende fort. En slags modus man faller inn i, ofte ikke før flere dager inn på lengre turer. Første pause for dagen blir tatt på en, ja - stein. Jeg tenker noe som "Ja, det er vel kanskje bare sånn her i starten av platået. Det blir sikkert litt bedre lenger inn." (Spoiler: det ble aldri bedre) Skoene, som åpenbart var feil valg for terrenget har i det minste fordelen av å gjøre meg lett til fots. Med sekk på bare 15 kg beveger jeg mer relativt smidig på steinene, men føttene får sin påkjenning med såppass tynn såle. Hvert eneste steg krever konsentrasjon, så det blir ikke mye nyting av utsikt, selv om jeg litt bevisst dreier meg mot sør-kanten av platået for å få noe mer å se på enn stein. Hadde jeg fulgt mer med på kartet hadde jeg innsett at jeg skulle holdt meg mer på indre del av platået før breen Hellevassfonni stod for mine føtter. Første møtet med den var noen helt greie og usprekte partier, men lenger inn ble det større og skumlere sprekker, så jeg trakk meg av og søkte til fast fjell. Her kom dilemmaet: Gå tilbake et godt stykke for å komme på oversiden av breen, eller satse på å finne en farbar rute lenger ned langs fjellet på brattsiden av breen? Å gå tilbake flere kilometer var ikke et stort ønske, så jeg prøvde meg på fremover og nedover. Big mistake! Jeg endte jeg opp med noen mildt sagt sketchy nedklyvings-situasjoner som var preget av mengder med løsmasser kombinert med store stener. Her ville jeg _ikke_ gått med noen andre, da det var litt vel enkelt å utløse små ras som lett kunne most en ankel eller to. Omsider kom jeg meg ned til et flatere og parti av breen og på det punktet var det tryggere å gå på fast is enn løsmassegrus på siden. Helt nede i bunnen av breen var den så sammenpresset at det ikke var noen sprekker å snakke om og jeg kunne enkelt krysse over til den andre siden. Da var det bare å ta tilbake de ~200 høydemeterne jeg tapte på hele stuntet, for å ikke snakke om tiden brukt. Neste mål for dagen: Folarskardnuten og ned til Lordehytta. Med steinrøys så langt man kan se (i hvert fall frem til neste høyde i horisonten) er det fort gjort å bli litt fortvilet der man går sliten og ukonsentrert i den sterke kveldssolen og sakte nærmer seg den vardede toppen... Rett før jeg er fremme snur jeg meg for å ta inn avstanden jeg dekket. Faen! Jeg har jo gått forbi og til nabotoppen som også var vardet innser jeg når jeg ser Folarskardnuten BAK meg. For å komme ned til Lordehytta er det best å komme fra Folarskardnuten. Enda en liten detour i steinrøysa med andre ord. Ned til Lordehytta har jeg hørt at er bratt. Jeg har ikke helt trodd på at det skulle være noe særlig utfordrende, men jaggu var det bratt og utfordrende å komme seg ned. Det var ingen åpenbar rute ned (?) som jeg kunne se, så det ble litt prøving, feiling og mye sketchy partier hvor et feiltråkk fort hadde blitt farlig. Her gjelder det å konsentrere seg, og holde skoene på de tørre bergpartiene for maks grep. Hadde det vært regnvær og sleipt berg vet jeg ikke om jeg hadde kommet meg ned i det hele tatt. Her er jeg interessert i å vite hvordan folk tar seg ned på vinterstid. Jeg tenkte umiddelbart at jeg ikke går samme tur på fjellski uten stegjern med i sekken og kanskje en isøks. (bildet gjør ikke skalaen og brattheten noen rettferdighet!) Fremme ved Lordehytta med noen sjeldne flekker med grus og mose under skoene vurderer jeg litt veien videre. Det tar for lang tid å komme seg helt til Geilo for å rekke toget i 11-tiden neste dag. Jeg endrer reise til 18-tiden (toget i mellom var utsolgt), men vil da ikke være hjemme før sent søndag kveld. Litt tilfeldigvis får jeg mulighet til å sitte på med bil hjem i 15-tiden. Det kan gå, men jeg må gå på som f. for å klare det. Et søk i Fjellforum-arkivet avslører at terrenget etter Lordehytta ikke er noe annerledes, så det er bare å bite tenna sammen og gi jernet. Teltplass på en liten åpen flekk ikke langt fra Lordehytta. Leter man lenge nok finner man ofte sånne flekker her og der med plass til små telt. Neste dag bydde ikke på noen rutemessige utfordringer, men terrenget var som jeg allerede hadde funnet ut, like tungt og slitsomt å bevege seg i, solen enda sterkere enn dagen før, og vinden enda mer fraværende. Jeg prøver å sette opp gassen, men merker fort at den spesielt skarpe sola, og litt lite vann i flaska fort gjør meg ukonsentrert, og det blir flere blundere og ett tryn som heldigvis gikk greit. Noen få snøfelt her og der gir føttene mulighet til å hvile bittelitt. Etter det som føles som uendelig mange opp- og nedstigninger av "neste" steinrøys-topp i litt for høyt tempo og stress kommer jeg endelig frem til Prestholtskarvet og ser turens første tegn til mennesker da det er en sti som går opp skarvet og i en runde videre østover. For å være sikker på å rekke avtalt tidspunkt går jeg ned her istedenfor å følge skarvet helt bort til Skarvsenden over Geilo som egentlig var planen. Å komme ned til de grønne områdene med noe mykere underlag enn gråstein var en sann glede for føttene! De siste 3 kilometerne til Prestholtseter suste avgårde på lettgått sti, og vel fremme sa Inreachen min at jeg hadde gått 20,3 km på 5t og 49 (inkl. pauser). Det må man kunne være fornøyd med i kanskje det værste terrenget jeg har gått i. Et tilbakeblikk på strekket man har gått de siste to dagene. Totalt ble turen på 44 km og jeg bikket med det også 50 utenetter for året. Hadde jeg gjort litt bedre research i forkant ville jeg nok ikke ha gjort samme tur igjen uten minst en dag mer til rådighet. Egentlig ville jeg nok ikke gjort turen igjen overhodet - Men absolutt en fin turopplevelse likevel, sett i ettertid! Skoene som var fullstendig ute av sitt element ga meg ingen gnagsår (bare nesten), men de fikk sin runde juling av all den grove steinen. Etter denne turen kan jeg nok trygt si at de stiller høyt på kandidatlisten for Norge på Langs neste år.

Leste den igår! Eller jeg så mest på kartene. Hon går en ganska standard ruta som er bra som utgangspunkt ved planlegging. Ble gla att jeg hadde vanlige fjellstövler i stedet for löpesko når jeg leste den. For så vidt så mötte jeg en tysk student ved Torneträsk som hadde gått hemifrån (södra Tyskland) med vanlige billigst-mulig Salomon joggesko. Han unnet seg ett par nye (på tilbud) på butikken i Kilpis. Så fikk en annan tysk student, som vi hadde mött en uke för, overta hans gamle... Fordi de hadde ju bara ett eller to hull!

Folk må gjøre som de selv vil. Jeg bruker kun litersflasker, og vil ikke ha en brennerkasse som har plass til de. Blir et sinnsykt volum, eller funky geometri. Hovedpoenget med fyringsvakta er å heve brenneren opp fra teltbunnen slik at den står stødig mellom liggeunderlagene, og hindre at soveposer tar fyr når man turner rundt der inne. Dermed får den et gitt volum, og dette volumet utnyttes mye bedre med kjeler og kanel enn med ei lekk fuelflaske som skulle vært i en pose.

Har grønlandshundar

Liten filmsnutt fra turen.

Hva er vel bedre en å kjøre med voffsen en stille kveld uten folk. Noen flere som snørekjører ? YouCut_20250220_185913333.mp4

Dette er litt som med "hvor langt er et tau"? F.eks hadde jeg knapt fått med meg noe annet om jeg skulle hatt med meg min vinterpose i sekk. Jeg har overdimensjonert syntetisk pose med noe ale Clim= -25 ºC. Sp det kommer litt an på utstyret du har også Og så pleier jeg være talsperson for størst mulig sekk. Dette er basert på mye av de Tessatroll nevner over her, Jeg er alergisk mot å ha utstyr utenpå sekken og skal helst ha alt oppi. Det gjør at det er mindre sjanse for at ting plutselig har ramlet av og også at regntrekk osv normalt tilpasset sekken greit går på, Noe som kan være en utfordring når man har slengt på et par liggeunderlag, reinskinn osv utenpå sekken. Det fordrer selvsagt at den store sekken ikke har vesentlig tyngre egenvekt enn en mindre, På forholdsvis lette sekker som Osprey osv så er det ikke sekkens egenvektforskjell fra 85 til 100+ liter som velter lasset. I stedet for å ha en hel rad med sekker i boden så bruker jeg stort sett min 100+l-sekk til det meste. Også dagsturer. Så får den mye bredere bruksområde, brukes oftere og får ned pris/tur-ratioen ganske kraftig. (Når det er sagt så foretrekker jeg i 99,32% av tilfellene pulk vinterstid.)

Pleier å steke fisk i rustfritt stål selv og kort fortalt så går det helt fint å steke i det uten at ting kleber seg så lenge pannen er god og varm og godt smørt når du legger nedi. Du må også passe på at smøret/margarinen akkurat har sluttet å boble, det er i øyeblikket når det slutter å boble og det begynner å bli brunt at du bør legge på det som skal stekes. Personlig bruker jeg nesten alltid flytende margarin og steke i,.spesielt når jeg er på tur så er det fint å bare kunne sprute litt i pannen direkte. Men min erfaring med rustfri panner på tur er at de funker helt topp til fisk men dårlig til feks pannekaker, som er en av de tingene jeg liker å kunne lage. på tur

Baldr, 37kg og snart 2 år gammel Labrador og turkamerat. Usedvanlig vanskelig å få han med ut døra, men når vi først er ute så er det greit.

Umbukta fjellstue er til salgs så vær oppmerksom på at det kan være en endring i servicen der. Han innehaveren har forøvrig selv gått NPL to ganger og gikk alene begge gangene (https://norgeplangs.blogspot.com/ ) Det er enkelte parti som enkelte år kan være vanskelig å passere når man kun skal gå i Norge. Diskuterte dette med en her på forumet når vi var på Jan Mayen. Har denne nettsiden men ingen rapport fra da de der. Gikk på slutten av 90 tallet. De gikk kun i Norge. Jeg ser det er mange meninger om dette, men de aller fleste som ihuga forsøker å holde seg på Norsk siden havner tid om annet i Sverige gang etter gang. Personlig har jeg ikke noe problem med det, men vi har alle våre preferanser. Ble litt imponert over de ungdommene som gikk NPL via Sverige og som bastant ikke skulle bruke båt over Akkajaure og svømte over. Hver sin smak. Jeg syns kanskje også det er litt rart at folk tar bilskyss i gjennom tunneller og sånn, men har forståelse for det. Har forøvrig hatt glede av å titte litt på Ragnars tur fra 2006 de siste dagene. Han var admin her på forumet den gangen - og de rutekommentarene fra hans vintertur tror jeg nok mange har hatt nytte av senere. https://breogfjellsport.com/npl/ruta/pagesd41c.html?pageID=50

Den nesten daglige sledetur på Veståsen, Ål, Hallingdal med 30 kg barnebarn i sleden, 15km. For travel til å ta foto med både hunder og barn! Elgen

Du må jo se at huskyen bare trener på å slappe av i leir mens du fisker! Det kommer nyttig med siden...

Noen som har erfaring med ullbuksene deres (Classic eller Designwool)? https://www.janus.no/collections/herre-mellomlag-ullbukse

Brukte Janus en del før men har vokst i fra meg settene.... 🙄 breddevis Må si at i min erfaring så er de ikke i nærheten av Brynje men nå er det 10 år siden sist jeg kjøpte et Janus sett så ting kan ha forandret seg

Jeg har brukt Janus i mange år. Normalt bruker jeg Devold, Brynje eller Avclima, men har hatt noen Janus sett som «backup». Før var det et billigmerke man kjøpte på Sparkjøp. Jeg ble overrasket tidligere i vinter når jeg tilfeldigvis så hvor dyrt det var blitt.

Takk for gode svar! Jeg ser jo at en dagstur ikke er det samme for enhver. Men ut i fra responsene vil jeg anslå at de fleste legger seg en plass mellom 25 og 50 liter. Selv la jeg meg omtrent midt på dette og kjøpte i dag en Lundhags Fulu 35l, og pakket den med det som pleier å være med; stor ullgenser, Stanley termos, drikkeflaske, gamasjer, votter, smørekit, kortfeller, kopp, gass og liten brenner, kniv, kart og kompass. Alt fikk plass i hovedrommet og med god margin. Trengte ikke engang å bruke noen av mesh lommene på utsiden. Meget fornøyd😊

Hei, jeg og en kompis planlegger neste pulk- og fjellskibaserte telttur, og tanken denne gangen er å finne et sted i rimelig nærhet til Oslo for en helg. Ifølge artsdatabanken er følgende fire de områdene med "hei over skoggrensen" nærmest Oslo, fra nord til sør i utsnittet: -Sørbølfjell/Vikerfjell -Norefjell(massivet) -Blefjell -Lifjell Noen som vet om fine turer et av disse stedene? Evt hvilke av disse som egner seg best for fjellski- og pulkbasert telttur på generell basis? Tanken er bare å "komme seg ut" en helg, ingen store mål om milevis med gåing eller tindebestigninger og denslags

Det er nok på sin plass å nevne i denne tråden at jeg har fått muligheten til å samarbeide med Helle Knives framover. Er ikke godt å si om de leser her inne, eller om de fanget opp filmen min via YouTube. Uansett så har jeg fått en mulighet jeg anser som helt opplagt å takke ja til. Jeg vil bare understreke at alt jeg lagt ut til nå har vært helt uten tilknytning eller samarbeid mot noen knivmerker. Jeg forstår at et slikt samarbeid vil kunne stille spørsmålstegn til min integritet, men jeg vil også påpeke at på tross av hva noen mener online, så er ikke meningene mine til salgs. Er noe bra, så vil jeg stå for det, uavhengig av merke, det samme gjelder om noe er dårlig. Å kunne få gleden av å jobbe med utvikling av framtidige kniver (med den kunnskapen jeg måtte har rundt det) samt bidra og hjelpe med video innhold og formidling av et kvalitetsmerke som Helle. Ja det er noe jeg både er stolt og ydmyk rundt. Dette har jo vært oppe tidligere, så jeg tenkte det var viktig å informere om her.

Mest kontor, men ja det blir en annen befaringsdag. Særlig nå på sommeren er jeg litt raus med meg selv 😆 Dagens kontorutsikt:

Må bare pirke litt her, no offence. Men brenning av plast generelt ikke er tillatt iht. forurensingsloven på grunn av utslipp av dioksiner og andre miljøgifter i naturen. Enkelte kommuner har spesifikke forbud. Aluminium er et brennbart stoff som ikke har noen kjent negativ påvirkning på naturlige kretsløp.