Vinnerliste

På en liten kvalsafari på yttersia av Senja...

Godt nyttår! Fra børgefjell np- eller 5 meter fra heftig vind og litt trasig føre gjør at e måtte snu før simskarhytta . Det er noe vårlig føre - åpne bekker - mildt - mye spor I snøen.

Tåketur over myrene i dag. (til fots) Gran Østås på Hadeland. Jeg bor på 620 moh og har særdeles bra turterreng. Men nye truger og pulk får jeg ikke testet. 5 cm med snø. Vi som bruker å ha en meter på denne tiden. Som på bilde no 2 fra i fjor på denne tiden. Hilsen Lasse.

En tur i marka fra Rørvik til hytta, 7-8 km på halvfrosne men snøfrie myrer ispedd litt barfjell, små skogholt og åpne vannveier. Kjølig og kraftig østavind i ryggen hele veien. Lenge siden jeg har gått denne turen, og jeg hadde ikke fått med meg at det var dukket opp en ny romslig gapahuk midtveis langs "løypen" - nærmere bestemt i Bardalen: Selv med litt rot med å finne stien, gikk det ganske fort til min og min brors fellesarvede hytte, og etter en kjapp runde rundt omkring kunne jeg heldigvis konstatere at den har tålt mye vær og vind enda en gang - det begynner å nærme seg hundre år siden første byggetrinn på den lille hytta, men den holder ut selv med et tak som nærmer seg holdbarhetsdatoen Tente opp i kjøkkenovnen og en parafinlampe (hytten er strømløs, og vann henter man i vatnet 15m fra døra), og fant fram en fiskestang for å prøve fiskelykken en halvtimes tid. Det ble skrale greier - ett napp, to bunnveksthøstinger og null fisk. Godt å komme tilbake inn i hytta når varmen begynte å bre seg, og jeg satte over litt kaffevann på ovnen før jeg fant frem hytteboka og skrev en nyttårshilsen: Kaffen ble god, og snart dukket skyssen min opp (tidsnok til en tår). Da var det bare en kort spasertur til bilveien og kjøre tilbake til Rørvik samtidig som solen gikk ned - en fin tur og betryggende å se at hytta fortsatt er tett og klar for nye eventyr

Hadde store planer om bål og bobler i kveld .. men boblene blir nok foran vedovnen Årets siste bål ble tent i Nore. Riktig godt nytt år til alle fjellforumere!

Det snør det snør ... nå snør det mye mer enn før ... Var ikke noe vits å reise på fjellet når man ikke kan se noe som helst nede i bånn av dalen, så da ble det bare en kort tur ut. Men bikkjene er like glade for tur rett utenfor døra...

Greide i dag å karre meg opp på en topp over 500 meter etter å ha vært skambanka i 3 uker. Sklei utfor en 25-30 meters skrent og gikk kast i kast ned i ei steinrøys. Heldigvis med hodet først ned i ei snøgrop mellom 2 steiner. Flaks, men ble gul og blå etter turen og måtte en tur på røntgen for å se etter brudd. Ønsker alle turgåerer et trygt og godt nyttår. Får være mer forsiktig i 2016, tydligvis.

Ble mye toppturer denne julen. Heldig med været har vi også vært her i Vesterålen. Fin ''renne'' man kan kjøre i. Strandtinden til høyre i bildet. En av mine favorittfjell her på Hinnøya.

Husk møresilda kobber/rødt

Jeg var forresten forbi Langtjønnbua 13. desember i år. Her er et par bilder av bua. Som du ser er det ikke imponerende mengder snø enda. Etter bildene ble tatt hadde vi flere dager med mildvær og regn og så heldigvis 10 cm nysnø nå i romjulen. Det er ikke meldt videre snøfall førstkommende langtidsvarsel, men det er lov å håpe. Det er ikke så mye ved ser jeg, men det står noen stokker lent opp like ved sagkrakken i høyre kant av bildet. Tømmerrennen til Feragen går like ved bua. Det er en god del rein i området og på vei tilbake traff jeg en liten flokk like ved demningen på Langtjønna.

Vandring i Atlas fjellene og jakten på min første 4000 meter! Etter å ha lett mye på nett etter en topptur høyere en Galdhøpiggen og med mindre kø gåing enn Kilimanjaro endte valget til slutt på nord Afrikas høyeste fjell Jebel Toubkal som ligger i Atlas fjellene. Da jeg pakket gledet jeg meg stort til å komme bort fra pollen sesongen i Norge.Traske i støvete fjell i Marocco med behagelig temperaturer,et spennende folkeslag og få andre turister. Jeg gikk igjennom en utstyrsliste vi hadde fått der både dun pose og ullundertøy ble anbefalt da det kunne være kaldt om natten. Og jeg som er en veldig frøsen person pakket med meg en ordentlig varm pose. og to ulltrøyer steden for flere t- skjorter . - Dette skulle jeg senere angre mye på! Dag 1 Turen begynte med at vi startet i en liten landsby kalt Imioughlad. Vi går gjennom denne lille landsbyen og oppover mot fjellene. I skyggen sitter flere menn og slapper av og nikker til hilsen i det vi går forbi. Bortsett fra noen små gutter som er ute og gjeter geiter møter vi ingen på veien opp mot vandringens første fjellpass Tizi n`Tacht på 2000 meter. Det er stålende sol og stigningen kjennes godt i varmen, men da vi kommer opp blir vi ganske overasket over å møte en Cola selger under et tre. Vi tar en pause her og handler litt av selgeren. Jeg er overasket over utsikten, på den ene siden titter vi ned på landsbyen, mens på den andre siden er det grønt og frodig og alt annet en det tørre fjellet jeg og allergien min hadde sett for oss… Vi rusler så nedover et stykke og plutselig får vi øye på en piknik med mye god mat som guidene har ordnet i stand. Utrolig luksus og få slikt servert på tur! Etter ca 5 timers gange på en liten grus vei gjennom flere landsbyer ankommer vi Tizi Oussem der vi skal ha vår første overnatting i et beberhus. Vi ankommer støvete og svette og blir veldig positivt overasket over at det finnes dusj her med varmt vann for det hadde vi ikke ventet! Like positivt overasket er vi riktig nok ikke etter å ha funnet et hull i gulvet som toalett. Men rart hvor fort vi ble vandt med det også- . Dag 2 Etter en lang natt i alt for varm sovepose og med mye lyder fra 5 andre som også sov på samme rommet er det deilig å kunne begynne på turen videre. Det er like varmt i dag og guiden forteller meg at det er unormalt at det er så varmt på denne tiden av året og tar av seg boblejakken og knyter den rundt livet… Vi andre går i T-skjorte og har foreløpig ikke en gang tenkt tanken på å dra frem noen dun jakke. Jeg begynner nå å forstå at anbefalingen om at man må ta med en ekstra varm sovepose også kommer fra denne guiden og at en lett sommer pose og eventuelt ullundertøy siste natten hadde holdt i massevis for oss nordmenn! Dagens mål i dag er bare å ta det rolig og vandre mot hytta refuge Azib Tamsoult. På veien dit går vi opp til 3000 meter. Man merker jo riktig nok ikke noe til høyden her, men det er ganske gøy og endelig ha vært høyere enn Galdhøpiggen og dette feires med en fersk presset juice hos en selger som har installert seg langs stien. Det er ikke så mange turister i dette området så vi støtter alle ”kiosker” vi kommer over. Dagens tur går for det meste oppover på stier og vi går gjennom flere små landsbyer der berbere stopper opp for å se på oss før de går videre med dagens gjøremål. Jeg syntes det er ganske spennende og se hvordan de bor i enkle små murhus og at matlaging forgår over åpen ild i et lite mørkt rom farget av sot og at kles vasken må tas i bekker på nedsiden av husene. Mens vi trasker videre er jeg ganske lykkelig over og eie både komfyr, ventilator og vaskemaskin – Vi ankommer hytta ganske tidlig på ettermiddagen og sliter litt med å få tak i en til å åpne. De som passer hytta hadde ikke ventet oss så tidlig. Vi innlosjerer oss på et stort fellesrom før vi krabber opp på hyttas takterrasse. Her sitter vi resten av kvelden og leser spiser middag og snakker med et par fra Tyskland som også er på tur med guide, men som skal gå en litt annen rute enn oss. Dag 3 Etter nok en natt oppå soveposen bærer det videre. I dag blir dagen da vi skal høyere opp og vi får i dag for første gang på turen øye på Jebel Toubkal. Jeg har lenge gruet meg litt til denne etappen fordi jeg har fått høre at den er ganske lang og slitsom. Turen begynner veldig lett med stier i sikk sakk oppover fjellet før vi går ned til byen Imill før vi igjen begynner på turen opp over mot fjellet. Vi har så langt på turen bare møtt 2 andre par på tur. Men denne dagen forandres dette.Etter at vi har kommet ned til Imill og så beveger oss oppover mot fjellet igjen møter vi stadig flere turister og esler som er på vei opp. Stiene her er mye bredere og det er flere kiosker der man kan få kjøpt sjokolade og brus. Noen av kioskene har ordnet seg med noen ”Reodor Felgen” løsninger og fikset det slik at de får vann i en slange fra en foss i nærheten som så vanner og kjøler de ned flaskene. Ganske smart og veldig deilig med noe kaldt og drikke selv om vi nå merker at det blir stadig kjøligere jo lenger opp vi kommer. Jeg syntes turen opp går overraskende greit men merker at etter 8 timers gange at det skal bli godt å komme frem til den siste hytta. Vi ankommer Refuge du Toubkal som har en veldig enkel standard, men som ligger fint til oppe på 3207 meter. Her er det fullt av folk overalt som skal på topptur, så her gjelder det bare å stille seg i kø så man får en seng for natten. Vi havner til slutt på et rom med 8 dobbelt køyesenger. For første gang på turen er det stapp fullt av folk i spisesalen og overalt i hele hytta.Jeg kjenner jeg blir ganske sliten av så mange folk, så etter å ha vinglet litt rundt med i phonen for å få ladet denne så går jeg til sengs. Det tar vel ikke mer en 2 timer så er hele hytta mørk og alle har tatt kvelden. Jeg sliter veldig med å få sove, men for en gangs skyld er soveposen passe varm og jeg slipper å fryse selv om vinduet står på vidt gap på begge sider av rommet. Rommet er helt fullt og det er nok flere enn meg som ligger og venter på at klokka kan bli 03 slik at vi kan stå opp, spise og begynne på oppstigningen. Vi står opp kl 03 og jeg merker at jeg har vondt i hodet og ikke orker noe særlig frokost så jeg setter meg ute med hodelykten på og ser på snøen, stjernene og landskapet rundt meg. Og venter på at de andre skal bli ferdige med å spise. Jeg ser også lysene fra hodelyktene til en annen gruppe snirkle seg oppover fjellsiden – Det er ganske fint og sitte sånn. Da alle er klare begynner vi å gå. På rekke og rad med stegjern, hodelykter og staver begynner vi å gå oppover i snøen. Det er tungt og gå. Etter hvert som vi går kommer sola mer tilsynet og vi kan pakke bort hodelyktene. Det er et magisk lys og akkurat passe temperatur å gå oppover i. Etter en stund blir tempoet litt for høyt for meg da jeg til slutt begynner med å få problemer med å puste rolig. Jeg hiver etter pusten og syntes plutselig at det er kjempe slitsomt å gå.Gruppen deles opp og jeg og en til blir gående bakerst sammen med guiden. Guiden spøker, ler og peker ut retningen jeg skal gå. Alt jeg klarer å tenke på er at jeg får så vondt i hodet av at han prater så fælt. Jeg blir også etter hvert svimmel og er veldig glad for at jeg går med staver for etter at vi tok av oss steg jernene er det en sti vi går på og trår du utenfor kan man fort skli et stykke ned ( ikke skummelt) Men bare tanken på å skli noen meter ned for så å måtte gå de opp igjen er nok til at jeg må ta en pause og konsentrere meg enda mer. Jeg er ganske overasket over at jeg kjenner høyden når jeg ikke er høyere oppe enn 4100 meter. Men jeg kommer meg i hvert fall opp!! Tar det obligatoriske jeg er på toppen bildet og titter litt rundt før jeg i grunnen er klar for å gå ned igjen. Guiden derimot har lyst til å peke og forklare hvor det ene og det andre er og er kjempe fornøyd med at vi er så heldige med å ha toppen helt for oss selv. Vi 3 sitter en liten stund på toppen alene og titter utover landskapet. Det rare er at jeg ikke husker noe av utsikten på toppen alt jeg tenkte på var at jeg hadde vondt i hodet, var svimmel og at solen varmet veldig – Jeg som normalt går turer for utsikt og gjerne sitter en stund på toppen bare for å se, brydde meg plutselig ikke i det hele tatt... (heldigvis var de andre flinke til å ta bilder ) Veien ned gikk fort. Det blir etter hvert utrolig varmt, solen og snøen reflekterer godt og man kjenner det brenner i huden selv med faktor 30. Da vi kommer ned igjen til refuge Toubkal spiser vi lunsj før vi forsetter videre nedover. Jeg merker at formen fortsatt ikke er noe særlig så jeg dropper å spise og konsentrerer meg heller om å drikke det jeg klarer. På turen nedover er jeg som aldri bruker staver veldig glad jeg har disse å støtte meg på. Og sender en varm tanke til turvennen som ga meg stavene. For hadde jeg ikke fått disse hadde jeg nok muligens ikke hatt med noen staver..Jeg henger på stavnene og sliter fortsatt med hodepine og skjønner vel ikke helt selv hva som er galt. Da vi tar en pause lenger ned er det plutselig som om noen slår på ”lyset ” mitt. Hodepinen blir borte og jeg får lyst på både vann og sjokolade. Vi er nå kommer ned på 2800 meter og etter litt snacks er jeg helt fin og får plutselig masse energi, stavene kan pakkes bort og vandringen videre går veldig lett. Resten av turen videre ned til Imill går ned fra fjellet og langs elven i byen til hotellet vi skal sove på. Etter en god dusj, en bedre middag og en natt i en god seng er fjellturen over for denne gangen og jeg gleder meg allerede til neste tur

Jeg vil også si at trebeinte dyr kan leve lenge. Der jeg bodde før gikk det ei trebeint rådyrgeit. (Den hadde 4 bein, men hadde skadd det ene forbeinet sånn at det nederste leddet ned mot kloven var ubrukelig. Hun støttet seg på det dersom hun måtte, men gikk ikke på det til vanlig.) Vi trodde at hun kom til å stryke med ganske radig, men så den igjen året etter med kalv langt utpå sommeren. Nå er rådyr ganske stort, med få naturlige fiender her på Østlandet og heller ikke avhengig av å jakte for å få seg mat, men jeg vil likevel mane til varsomhet med å selv ta avgjørelsen om at den ikke har livets rett - og spesielt siden det er en beskyttet art. Ta iallfall først kontakt med SNO som TLW nevner sånn at du ikke setter deg selv i en posisjon hvor du i verste fall blir straffeforfulgt i etterkant.

Fjellrev kan være relativt tillitsfull, derfor den ble lett desimert i et så stort antall som den ble. Fotsakser er forbudt, men det er tilfeller hvor folk bruker slike ulovlige. Fotsakser er forbudt med god grunn! La SNO avgjøre om en må avlive den, de er rette instansen i detta tilfellet.

Kjempefin rapport og fine bilete! Har tenkt oss til dei kantar til sommaren så dette var nyttig!

Fotsakser har vært forbudt i flere år i Norge. Heldigvis. Det er noe svineri.

Jeg har både Norrøna Recon og Arcteryx Theta SV, samt lettere dress fra Arcteryx. Arcteryx har langt bedre snitt/mål i forhold til praktisk turbruk. Dersom du ikke skal bruke jakken til klatring eller tilsvarende alpin bruk, vil jeg anbefale SVX-modellen som er litt lengere. Arcteryx plaggene er også noe lettere og minst like robuste. Du skriver at plaggene skal brukes til tur og jakt. Gore-tex sett som Recon er best egnet til høyfjellsjakt i dårlig vær eller posteringsjakt. Til annen jakt bruker jeg klær som er lettere, mykere og mer lydløst.

3 eller 4 kommer også litt an på bruken. Jeg har et Svea 4 som jeg bruker vinterstid. Som regel er det 2 som bruker det. Hovedgrunnen min for 4 kontra 3 er at: 1. Vekt spiller liten trille fra 3 til 4 da det hovedsaklig er pulktransport. 2. Turtypen jeg oftest er på er å gå inn til en lokasjon og bli der noen dager. Dermed blir det mer leir enn overnattingsplass. Og da liker vi å slå oss litt løs og rote litt og gjerne kanskje henge opp ting til tørk osv og liker derfor den ekstra plassen. Jeg valgte Svea foran Fjellheimen pga ekstra bagasjeplass (som også er begrunnet i pkt 2) og fordi vi som oftest ligger samme sted så er det kurant med en annen inngang om vindretningen har snudd en dag eller 2. I tillegg tar vi gjerne inn ekstrabagasjen til det ekstra rommet fra pulken fordi vi gjerne driver og drar med pulken rundt på vannet når vi isfisker osv...

Heldig er du som bor i en slik fin del av landet. Bra bilder

Dette er en greit gjennomførbar tur gjennom et pent område. Terrenget er småkupert og det er normalt greit å følge isen på vassdraget. Pass på særlig innos i de ulike tjønnene nedover. Gå gjerne godt utenom dem. Det er ikke så store mengder snø i øyeblikket, men det er fullt mulig å gå på ski. Etter litt større snøfall kan overvann være en utfordring langs vassdraget, men det skulle da være mulig å gå langs land det meste av veien. Femunden er ikke frosset til i skrivende stund. Den er nedkjølt nok og har vært på nippet et par ganger, men det har vært nok vind til at isen er brutt opp noen ganger. Hvis det blir noen stille kalde dager på nyåret så fryser den raskt til og blir farbar på få dager. Sjekk gjerne med eks Langen Gjestegård før dere går utpå for å være helt sikker. Det er kjekt å kunne få bekreftet at det er trygt. Om det går skuterspor på isen så kan dere regne den som sikker langs traseen om ikke annet. Det er tre åpne buer langs dette strekket. I rekkefølge er disse Lorthølbua, Furrubakken og Langtjønnbua. Normalt er de greit forsynt med ved, men ingen av dem er særlig varme buer. Det er svært sterk slitasje på buene langs dette vassdraget, sikkert mye takket være stor kanotrafikk om sommeren. Øksene har i blant en tendens til å forsvinne i løpet av sommeren, så ta med egen for sikkerhetsskyld. Buene er fullt mulig å overnatte i, men det kan være vanskelig å få opp god varme innendørs om det er sprengkaldt ute. Ovnene er i minste laget og i både Lorthølbua og Furrubakken var den innvendige topplaten/varmeskjoldet i ovnene borte tidligere. Da går all varmen rett ut med røyken. Det er godt mulig dette er utbedret siden jeg var innom dem sist. Buen som ligger mellom Litllangtjønna og Rundtjønna er låst. Dette er en uisolert plankebu som låses om vinteren fordi vedforbruket ellers blir veldig høyt. Omkring 500 meter i luftlinje nordøst for Furrubakken ligger Ljørbua. Kartverket har av en eller annen grunn valgt å kalle den Gjerdbua. Dette er en åpen bu som ikke har ovn, men som har røykljore i taket og bålplass i midten. Derav også navnet Ljørbua. Dette er en ganske stemningsfull overnattingsplass og strålingsvarmen fra bålet gir brukbar varme innendørs.

Nå har jeg vært på en liten padletur hjemmefra. Dro av gårde i mørket i går kveld, og kom hjem utpå dagen i dag. Ikke så langt, men du verden for en innholdsrik tur likevel. Mye dyre- og fugleliv man fikk oppleve tett på. Men det der med å sove i telt vinterstid må forskes mer på, det var bare såvidt jeg fikk sove – og da var det plussgrader. Hele turen med flere bilder er selvfølgelig i bloggen HER. Skulle egentlig sove i hengekøye, men den gikk ikke gitt. Men da fikk jeg testet nyteltet, så det kunne jo gått langt verre.

Prøver å legge noen bilder her fra dagens trugetur som gikk til Tvinnaren 756 moh. Dette fjellet ligger på øya Vanna i Troms. En favoritt sommer, men du verden den er fin på vinteren! Fantastisk tur i et ubeskrivelig vakkert mørketidslys. Turen opp tar ca 2- 2,5 timer. Greit terreng, litt småbratt enkelte steder, men det gjør jo turen litt mer spennende.

Har funnet noen som lager fine kopper nå, har bestilt fra Kautokeino.Her er noen inspirasjonsbilder

26.12.2015 med +16 grader ...veldig varm på Tsjekkia/Tyskland fjell av sand. Takk for idag.

Det blir nesten litt komisk dette nå, for nå søkte jeg litt mer i egen epost og finner at....: I januar 2014 hadde de også salg... og da klarte jeg ikke se hvilke varer som var nedsatt og hvilke som ikke var det. Det spurte jeg om, og fikk da til svar at alle varer i nettbutikken var omfattet av januarsalget og at prisene da allerede var rabatterte (nedsatt). Den gang svarte jeg som følger: Svaret på dette fra support hos Komplett fritid i januar 2014 var: Kan ikke se om jeg svarte på dette igjen, har ikke lagret noen kopi ihvertfall, men det slår jo i mot en at enten så misforstod de - eller så snakket de mot bedre vitende: At forbrukermyndighetene ønsker at man skal unngå å bruke veiledende priser handler jo om at de vil unngå at det brukes "ikke-faktiske" priser når det oppgis "før-priser". Med veiledende priser tenker vi da på priser oppgitt av produsentene i deres lister til forhandlere ("her er prisen vi foreslår at dere kan ta for denne varen"). På engelsk snakkes det om MSRP - "Manufacturer's Suggested Retail Price". Foreslått pris til forhandlerleddet altså. Og det har riktig nok vært en "uting" her til lands at noen butikker har hatt for vane å vise til slike veiledende priser når man skal vise "før-priser" ved et salg. Uting fordi disse prisene kan jo som alle her vet ligge milevis fra det varen faktisk ble solgt for før "salget". Flott da at Komplett Fritid ikke benytter slike "fiktive" priser som "før-priser", men det er jo ikke til hinder for at de oppgir hvilken utsalgspris de selv faktisk hadde på varen før de startet salget/beregnet rabatten. Så da har nok noen der misforstått .... eller ..... vel vel.

Enig med begge dere @zimwalker@Bjørn J Virker som Komplettfritid har forandret seg etter de fikk Lars Monsen ombord på ''skuten'' sin. Jeg har hatt delt kundebehandling hos dem. Vet ikke hvor mange e-poster jeg har fått ang ''12-timers salg'' og ''ytterlige 20% av''. Virker dog ikke at prisene er noe gode da jeg nesten alltid finner lavere priser hos konkurentene. Ringte opp til en av kundebehandlerne tidligere år ang pakkepris på storbestilling. Forventer ikke at de skulle ''gi'' meg varer men man trenger heller ikke å rive seg i håret når man snakker med kunder. Fjellsport var derimot svært behjelpelig å ordnet egen rabattkode til storkjøpet. Komplettfritid gjør nokk sikkert ikke noe ulovelig men jeg handler andre steder nå. Hektapatur.no syntes jeg er en fin nettbutikk som yter svært god kundeservice. Ser de kjører noen gode salg på enkelte produkter nå. Her får man også en egen buff med logoen deres på. Jeg har nå 5 buffer fra dem Fin markedsføring det.

Jeg har tidligere følt meg "lurt" av rabattordningene til KF. De gjør neppe noe ulovlig, og de har sikkert noen varer med litt lavere pris enn de hadde før. I følge nettsidene deres ser det ut for at det gigantiske romjulssalget gjelder 5 varer! De har gjort noe lignende før: "Vi har nemlig satt ned prisene i nettbutikken, noe som gjelder hele julaften." Hvilke varer som ble nedpriset var vanskelig å finne ut av, men formuleringen skaper inntrykk av at alle varene i nettbutikken er satt ned i pris. Tidligere har de også brukt taktikken med å fjerne visse varer fra butikken før de startet salg. For min del ser jeg ingen grunn til å handle mer hos KF.

Ikke idag men på Tirsdagen, før sydvest og pessregn knuste alt!

I går klarte jeg ikke å være hjemme lenger. Når "lunta" blir for kort og jeg begynner å smelle med dørene så er det bare en ting å gjøre, ut på tur. Jeg sendte en melding til naboen som alltid sier at han har lyst til å være med på tur, men akkurat som vanlig, var han veldig opptatt akkurat nå, men han har helt sikkert tid i neste uke. Jeg visste på forhånd hva han ville svare så da svaret tikket inn på telefonen min, hadde jeg allerede både parkert bilen og begynt på turen. Værutsiktene på YR.no var brukbare så det ble en tur til Bjørndalsfjellet. En tur jeg har gått mange ganger før, men den er akkurat passe lang og kupert, og hvis jeg ikke følger stien tilbake til veien, men finner min egen vei så er det flere fine plasser å stoppe for å lage en kopp kaffe eller noe annet varmt. Jeg hadde både vann, mat og primus i sekken. Det er lite tørr ved å finne på denne årstiden så jeg safer med primus. Men hvorfor bærer jeg vann i sekken når det er så mye vann i terrenget? Jeg har en ti liters kanne med vann i sekken rett og slett for å få litt trening i å bære sekk. Det har blitt alt for mye stillesitting i det siste og siden Turistforeningen nå melder om fint skiføre i fjellet så er det bedre å trene ryggen og beina her i lavlandet i stedet for at den første turen skal bli for tung. Bakken opp til Mattisrudla er så bratt at den får frem svetten selv om jeg ikke har sekk, så jeg tok av en genser før jeg startet oppstigningen. Turen opp gikk faktisk ganske greit selv med nesten 17 kg. på ryggen, og på toppen satte jeg meg på en stein for å få litt skikk på pust og puls. Her ble jeg forbigått av en person med treningsklær og spreke joggesko. Han lurte på om jeg trente til militæret, noe jeg tok som et komplement siden det faktisk snart er 40 år siden jeg var ferdig med førstegangstjenesten. Turen opp til Mattisrudla (Lutsifjellet) ser ikke så bratt ut, men krever sine kalorier, særlig når man har med den store ryggsekken. Jeg møtte denne karen igjen like før oppstigningen til Bjørndalsfjellet. Da hadde han vert på toppen og da jeg kom opp til varden forstod jeg hvorfor han bare hadde snudd. Det var tykk tåke og ganske frisk vind så dette var ikke noe hyggelig sted for mat og kaffe. Det var bare å trave nedover igjen. Det ble etter hvert så surt vær at jeg rett og slett droppet hele matpausen og trasket stien tilbake til Gramstad. Den nederste delen av stien var like gjørmete og våt som vanlig og vel nede ved bilen måtte jef bortom bekken og vaske både sko og buksebein før jeg krøp inn i bilen igjen. Bjørndalsfjellet som vi liker å se det, men i går var det fullstendig "whitout". Vel hjemme igjen og halvveis nede i et stort glass pils kom jeg plutselig på at det var min tur å lage middag. Resten av familien var ventende hjem hvert øyeblikk så her var "rådyra gode". Jeg er en mester til å vri meg unna ubehagelige situasjoner så jeg kastet meg over telefonen, fikk kontakt med "sjefen" som satt i bilen på vei hjem, og foreslo at det kanskje hadde vert godt med reker i stedet for middag i dag. Forslaget falt i god jord og da kunne hun bare svinge innom butikken for å handle de nødvendige ingrediensene. Og sånn ble det. Jeg kjenner i dag at det koster litt mer å dra "vannkanna" med opp til Bjørndalsfjellet enn å bære den samme sekken rundt store Stokkavann, selv om turen rundt vannet sikkert er dobbelt så lang, men på god grusvei.

Ulempen med forholdsvis dyre kniver som Fällkniven F1 og Survive GSO 4.1 (dyr for for oss vanlige turgåere vel og merke, men kanskje ikke for en samler eller annen kniventusiast) er at slike kniver jo er kjedelig å miste. Kom til å tenke på dette når jeg nå var innom Outnorth sin nettbutikk nå, og så at de har Mora Outdoor 2000 kniven der til kr 139,-. Kanskje ikke noen man ønsker seg i bursdagspresang, og heller ikke noe noe man kløyver ved med, men ellers en fin turkniv når formålet er å skjære/kutte. Og fremfor alt, en kniv man ikke er redd for miste eller ødelegge. Så for noen da kanskje også den "ultimate turkniv". http://www.outnorth.no/mora-of-sweden/outdoor-2000

Området rundt Saurflott, Songa og Ugleflott er jo skikkelig villmark Brattefjell/Vindegga landskapsvernområde er også vilt og vakkert, og lite folksomt (vil egentlig ha så få mulig her, for jeg har hytte ). Så var det fiskemuligheter, det kan ikke jeg svare på. Kanskje andre kan God tur!