Vinnerliste

Tidligere skrev jeg på veggen at vår destinasjon skulle være Femund. På grunn av alt for mange baller i luften, og lange arbeidsdager tok vi en avgjørelse på at vi ønsket å gå mer enn vi skulle kjøre bil. Derfor gikk turen fra Gjøvik, til Liomsetra, i Gausdal. Når vi drar på tur har vi forskjellige ønsker. Jeg kan for øvrig starte med å fortelle hvem vi er. Mads, min kamerat er en ivrig fisker som nesten sier han kan lukte fisken på 300 meters avstand. Til tross for det skal du få høre senere hvor stor fisk han fikk. Så har du meg, og bikkja mi. Jeg skal nok ikke skryte på meg at jeg er en ivrig fisker inn til hjerteroten slik som mange andre. Jeg liker det, men har verken peiling på vassdrag, hvordan fisken står eller for den saks skyld hvilken fisk jeg får! Bare den er stor nok til å spise så er det greit for min del. Derimot vandring, det er jeg glad i! Det var noe av grunnen til at jeg ønsket meg en Alaska Husky, vi er begge glad i å vandre, og han kan til og med hjelpe meg. Vi hadde som mange andre på en todagers tur pakket godt med varer. Før vi dro var det siste jeg skulle putte inn i sekken noen få øl. Jeg veide ikke min, men Mads hadde målt sin til 18 kg. Min var nok på rundt det samme. For to dager, og jeg er fullstendig klar over at dette angivelig i mitt tankesinn må være omtrent like mye som det Monsen eller Nansen pakker og pakket for 1 mnd! Briste eller bære, jeg blir hvert fall sprek tenkte jeg! En av våre første utfordinger skulle bli bekken. Været var fantastisk, og temperaturen var god å gå i. Bingo som er vant til å gå i spann er ikke veldig vant med å gå på tur i fjellet. Derfor får han vanligvis lov til å ha sele på for å dra meg. Men slik som når vi kom hit skulle han få krysse alene. Vi kara gikk over, og han sto igjen på andre siden. Det har seg slik at han er ikke veldig glad i vann. Det skal nok mer enn 1 godbit til for at han skal bli våt på beina! Så jeg tok av meg sekken, muntret han opp litt og prøvde og få han til å gå selv. Til mitt store svik måtte jeg nok hjelpe han med labbene ut i vannet. Han kom seg fint over når han først var uti, og det går over i en fart jeg aldri har sett maken til når vi først er i gang. Det var ikke langt vi skulle gå før vi hvertfall hadde følelsen av at vi ikke var i nærheten av mennesker. Vi viste jo at det ligger en seter like innenfor der vi var, som er godt befolket. Men like vell er det bare ett kvarter ut fra normal sti, så kunne vi ikke ense en sjel. Der var det mulig å følge vannet videre oppover, i fint terreng som var lett og gå i. Fisken vaket mer enn noen gang, den spratt rundt alle steder. Bare på ett lite øyekast ned på vannet kunne jeg se 4 vak. Og neste gang jeg tittet kunne jeg se 2! Her lovet det bra. Etter det vi hadde lest gikk det også kilos fisk her, Kanskje var det mulig å klatre over den magiske kilo grensen. I luftlinje fra hvor vi startet var det 2,5 kilometer inn til stedet hvor vi satte opp camp. Vi la oss til på en liten kamm slik at vi kunne se elven på begge siden når vi åpnet teltet. Samtidig akkurat så langt unna at vi ikke fikk det brasende voldsomme drønnet fra vannet som slo mot steinene. Det er vell på tide og si det, til de som ikke allerede har skjønt det at jeg er ingen erfaren villmarkskar. Jeg har ikke mange ekspedisjoner krysset av i boka, eller overnattinger generelt. Jeg har noen, men ikke mer enn 1 håndfull. Det skal det skje en endring på nå. Derfor hadde vi blant annet pakket både telt og Tarp. Vi slo opp tarpen, men brukte den ikke. Teltet mitt er heller ikke noe voldsomme greier. Jeg ledet meg langt vekk fra det som kalles erfaren kunnskap, og tok ett telt for en lekker tusenlapp som heter Easy Camp Spirit 300. Til min store overraskelse står det til forventningene. Det er tungt, men virker bra! 4,5 kg veier det når jeg har pakket det, og størrelsen tar nesten hele sekken min så jeg må pakke på sidene. Så nå vet jeg en ting jeg skal gå til anskaffelse av når jeg skal oppgradere. Mindre og lettere telt, ute tvil! I dette bildet kan du se oss alle mann alle! Jeg som tar selfie, og min fiskervenn Mads bak.. Helt til sist har du Bingo! Min gode venn og følgeskamerat! Jeg er en tilhenger av og lage seg litt god bålmat, som ikke veier for mye i sekken. Jeg hadde tatt med meg Villsvin gourmet pølser, og potetmos. En venn av meg som jakter, hadde såpass mye at han kunne selge meg av denne delikatessen. Det er absolutt til å anbefale, for det gir en særdeles større smak enn hva andre pølser gjør, og jeg må si det. Kjøttet er utrolig godt! Alt smaker godt ute, men jeg skal legge til at dette smakte jeg på hjemme etterpå, og det var langt ifra likebra! Så dette blir tur knasken min! Det er ett veldig fint område og gå i, om man holder seg ned til vannet. Fisket var så som så der vi var, men jeg kan røpe så mye som at vi fikk en fin Ørret på 340 gram, og to på nesten 300. Disse er ikke skryt eller noe om en sen lørdagskveld osv. Det er rett og slett fordi lengre ned, i en litt større dam var det en som hadde tatt 3,2 kg ørret på mark! Da var jeg ikke stolt lengre, men fisk er fisk. Det beit på stanga mi også! Memo til meg selv, neste tur skal jeg ha bedre sovepose

Fredagskveld på Blåfjellenden. Det kjennes litt rart og sitte på jobb for å skrive innlegg på bloggen – for siste gang. Å ikke få betaling for dette, blir en ny erfaring…. Nå er det jo mange som er uten jobb, og det å bli pensjonist rammer kun de heldige. De uheldige…. Men tilbake til turlivet: Fredag til lørdag ble det tur til Blåfjellenden. Det var egentlig meningen å bli over til søndag, men nå spillet helsa meg et puss, og planene ble litt amputert. Jeg kom meg sent avgårde på fredagen. Oftest når jeg kommer inn, går det timer før det kommer andre. Og så lenge jeg ikke jobber, kan det være kjedelig å bare vente på folk. Denne gangen ville jeg forsøke å komme «sent». Det har selvsagt blitt en del kveldsturer innover. I selskap med bestyrerinnen. Og det har alltid vært kjekke turer. Denne gangen ble det i eget selskap, og ikke mindre kjekt av den grunn. Det var endelig også sommer i heia. Fint vær, bra temperatur og nesten ikke vind. Det manglet bare kortbukser. Det hadde regnet skikkelig dagen før, og værmeldingen var ikke helt sikker på om det ville bli tørt utover kvelden. For sikkerhets skyld ble det vanlige klær. En slik sommertur er noe jeg ikke får for mye av. Det er lett å glemme alle turene i dårlig vær når sola skinner og det bare er kjekt. Litt spesielt var det at det omtrent var vindstille. Det er ikke ofte skyer og fjell viser som speilbilde i vannet. Det betyr bilder. Helt sikkert vanlige og kjedelige for mange, men for meg litt spesielle. Et lite stykke innover i heia, tok jeg igjen et par som også skulle til Blåfjellenden. Med store sekker. De forsikret meg om at sekkene ikke var så tunge som de så ut til, soveposene tok mye plass. Jeg kunne ikke unngå å tenke på en kommentar jeg kom med tidligere, store sekker og bare Real til middag. Det var nettopp det disse hadde med – en pose Real til middag. Det er selvsagt greit, men selv bærer jeg på en del mat. Helst Fjordland til middag, men i hvert fall egg og bacon til frokost. Fint vær og god værmelding betyr ofte godt besøk på Blåfjellenden. Denne gangen kom det en god del folk. De siste to – hver for seg – kom omtrent i det det ble mørkt, og da var klokka nesten 11. Neste morgen var det ikke direkte sommer. 10 grader vind og skyet, selv om sola kom igjennom enkelte ganger. Det var jakke og langbuksevær. Det ble som vanlig vask og rydding etter frokost. De fleste tok ut før meg. En god del skulle til Langavatn, eller en lang tur ned Fidjadalen til Mån og Eikeskog. Andre skulle likevel bare tilbake til Hunnedalen – den korte turen. Forrige uke skulle «alle» til Sandvatn, denne uka skulle ingen i den retning, men til Langvatn. Etter å ha vridd filla, tømt bøtta og tatt en siste sjekk, tok jeg også ut – den korte turen. Ikke langt oppe i bakken tok jeg igjen de første. Litt senere så jeg flere foran, og det blir selvsagt lagt inn litt ekstra for å ta igjen disse. Rett før gikk jeg på en jeg har truffet mange ganger – nærmest en gammel bekjent. Og hun går ofte alene. Slik var det også denne gangen, men hun skulle ikke bare den korte turen. Hun ville til Langavatn. Og det har hun ikke problemer med. Det kjedelige var at hun kunne fortelle om alvorlig sykdom, og at det ikke var veldig lenge siden hun måtte ta det skikkelig med ro. Og jeg klager på grunn av en skarve achilles… Jeg tok likevel igjen jentene foran, og fortsatte i god fart nedover. Det kom et par familier imot, som skulle inn til hytta. Det ville antakelig bli mer folk natt til søndag enn natt til lørdag. Det må til for at besøket skal bli i nærheten av fjoråret. Både på vei inn og ut traff jeg andre med store sekker. Som skulle ligge i telt. Det er ofte hunden som avgjør om det er telt eller hytte som blir brukt. Det gledelig denne gangen var at alle hadde bikkjene i bånd. Telting er nok blitt mer vanlig enn før. For egen del var det litt oppmuntrende å kunne konstatere at jeg ikke hadde brukt spesielt lang tid. Kan formen ha blitt bedre? Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Djupevatn ligger ved den kjente Tomannsbu som er STF sin hytte. Jeg tok den samme ruta innover som de som skal til hytta bruker og traff folk både på hjem og på vei inn. Denne gangen ble det ikke noe hytteovernatting da teltet ble pakket med istedenfor. Turen innover starter veldig bratt og flater så utover for å gå ned og opp igjen noen fanger før du er fremme. Jeg brukte 2 timer en vei uten pause, har du med barn bør du beregne en time ekstra. Vel fremme satte jeg opp teltet ikke så langt unna Tomannsbu og jeg så at det kom en del folk innover utover dagen/kvelden. Veien innover var veldig gjørmete nå, sen smelting av snø og is samt kaldt vær har ikke hjulpet noe her dessverre. Fikk ellers anledning til å ta meg en liten tur til det nærliggende vannet Langevatn og på vei tilbake dit til teltplassen skremte jeg opp en gigantisk Hubro, den må ha hatt et vingespenn på minst 2 meter. Så ellers også falk (eller var det en Våk?) ved Breievatn. Multer var det ikke mye av og det lille som var var enda umodent. Kan også nevne at det blei kaldt på natta, kun 3 plussgrader så anbefaler å ta med en varm sovepose for de som skal ligge ute i telt Her er link til turen God stigning helt fra start Tilbakeblikk ned til Hunnedalen og p-plassen Litle Øyevatn Store Øyevatn Djupevatn skimtes STF hytta Tomannsbu Enkelt utstyr men fin kilosfisk alikevel

Liten fisketur kombinert med bål og bålkaffe. Vi har egentlig spist vår "kvote" med Børgefjellørret denne uken så fisket var/er ikke så viktig. På mer enn impuls tok jeg et eple og en banan i lomma og gikk opp fjellsiden til Bolkskardet. Bolkskardet ligger inni Børgefjell Nasjonalpark, mellom Golverskardet og Fiplingdalen. Jeg har fått klager fra min samboer på kvaliteten på bildene mine - så jeg tenkte jeg skulle prøve meg på en fjellfie. Har registrert at det ligger bruksanvisninger for slikt på nettet, men har ikke lest de enda. En fantastisk historie fra dette området kan leses her: http://www.an.no/nyheter/unik-naturopplevelse-med-bjorn/s/1-33-5713582 Noe slikt opplevde ikke jeg. Bjørnene blir skutt her nå - og skolen elevene var på har liten eller ingen aktivitet siden kommunene ikke har råd til leirskole for ungene. Avsluttet turen med at det regnet noe helt forferdelig. Jeg hadde en jervenduk liggende i båten og så klarte jeg å få båten opp i plan på vei hjem i øsregnet. Så sikkert merkelig ut med en aluminiumsbåt med en stor stein midt i som hastet gjennom regnværet. En fin dag.

Tilbake etter en fin, liten uke på herlige Sørlandet

Bikkja fikk sin første topptur i dag i en alder av 3 og 1/2 måned. Turmålet var Søtefjell 965 moh i Setesdal Austhei. 5 timer tok det i krevende terreng. 18 000 steg på måleren min. Sikkert 50 000 på den lille 4-trekkeren. Joda det tegner til å bli en god turkammerat.

Fikk to fine turer på Austra i helgen På lørdag gikk jeg opp fra sørvest til toppen på Tyskenghatten. Der møtes to fylker og tre kommuner i et felles grensepunkt - fra Nordland fylke stiller Bindal kommune, mens Nærøy og Leka stiller for Nord-Trøndelag. Her ser man toppen litt til venstre i bildet, mens til høyre ser man skyer innhylle Heilhornets topp. Fikk det travelt etter å knipset det bildet, da jeg snudde meg og gløttet bakover. Der var det en temmelig mørk bygesky på tur mot meg, så jeg la inn et ekstra gir og kom meg til toppen og fikk spent opp en tarp et halvt minutt før regn og vind slo til Satt under tarpen og spiste niste mens jeg ventet på bruttern og de to spreke nevøene, som kom oppover fra motsatt side. Det ble etterhvert trivelig på toppen og en fin tur ned igjen. I går la jeg i vei opp til Reppavatnet. Der slo jeg opp teltet, spiste kveldsmat med rødvin og tilbrakte natten. Måtte opp i 4-tiden for å stramme bort blafring i teltduken som holdt meg våken, vindkastene ble sterkere utover natten. Etter oppstrammingen sov jeg godt til i 8-9-tiden i dag morges. Da var det tid for en uvanlig velsmakende morgenkaffe med bållukt Angret på at jeg ikke tok med fiskestang, det var livlig aktivitet blant ørreten i morgentimene. I stedet lette jeg etter multer på turen nedover - men dessverre har den kalde sommeren medført at de fleste bærene ennå er umodne. Måtte la minst tre fjerdedeler stå igjen, så resultatet av sankingen var vel ikke særlig imponerende kvantitativt. Kvalitativt vil jeg dog hevde at selvsankede nymodne multer vanskelig kan overgåes uansett

I dag gikk omsider en gammel drøm i oppfyllelse. Nemlig å stå på toppen av Kjøliskarven (1288 moh). Ikke verdens høyeste høyeste topp, ei heller verdens bratteste eller luftigste, men den befinner seg i et fjellområde jeg elsker + at den har fantastisk utsikt mot Sylmassivet, Helagsfjellene og Skardsfjella + en haug med fjell jeg ikke kjenner navnet på. Jeg satset på at kneet viste seg fra sin gode side og ikke ville gjøre seg til. Heldigvis hadde det en god dag. Deilig sensommervær som bare ble bedre og bedre utover dagen, samt haugevis med reinsdyr og 3 ryper gjorde dagen perfekt. Angret nesten på at jeg ikke hadde med telt og bare kunne bli der oppe.

Normalt fyller jag 15-20 ml bränsle, med full gryta, ca 6 dl vatten, kokar vattnet vanligtvis upp på 7-9 minuter och brännaren slocknar vid 10-11 minuter (m/20 ml bränsle). Brännaren kan dock rymma ca 50 ml bränsle maximalt, så jag gissar att det skulle ge omkring 25-30 minuter kontinuerlig brinntid maximalt, men jag har aldrig testat det.

Och med grytan på, ready for action!

Har forsøkt ExOfficio sin bukse i sommer med Insect Shield (innsatt med permitrin) som hindrer insekter å bite/stikke. De dør faktisk, hvis de prøver (har sett med egne øyne). http://www.solvkroken.no/produkter/friluft_0/exofficio_bekledning_0/bukser/ Buksen (herrebuksen) er meget behagelig i bruk. Strikk oppe som holder den på plass, belte bør brukes hvis litt tyngde i bukselommer. Buksen jeg har testet i sommer er godt romslig, romsligere enn Bergans Imingen nevnt ovenfor. Bakdelen synes jeg er at den er for lys. Den ser fort skitten ut. Skulle ønske å sett den i en mørkere farge. Buksen tørker fort hvis den blir våt. PS. Jeg har fått ExOfficio-bekledning gratis levert fra Sølvkroken/Nordic Outdoor for test i sommer. Så er det sagt.

Brännaren, kökets hjärta. Gjort som en variant av Pepsi can burner. https://m.youtube.com/watch?v=lHTy_n5SeNw Jag valde en platt behållare som botten, vilket gör allt lite krångligare, men brännaren blir lägre och stabilare. Jag limmade på tre 4 mm aluminiumrör på kanterna och tre under botten och ut under kantrören, detta för att skapa ett stabilt system, vilket förklaras i nästa inlägg. Som lim kan man använda Sugru eller Silikon för högtemperatur.

Avla Storvollhøgda i Holtålen (1016 moh) et besøk via ny (for meg) rute i dag. Ikke avskrekkende mange høydemetere eller km. så kneet aksepterte dagens tur uten ytterligere hevelse eller varige smerter (men ikke uten å vise sin misnøye på veien ned selvsagt). Sol det meste av turen, men en litt lei vind. Dog - en flott tur i nydelig terreng.

Topptur på ski til Alnestinden i går sammen med @kpl, med start fraTrollstigen. Måtte bære skiene i 10 minutter før det ble skiføre til topps opp på 1665 moh. Så nå er Augustskituren unnagjort, og med det har vi vært på skitur hver måned hittil i år. Så da spørs det om det kan bli en septembertur også....

Som nevnt: Jack Londons Når Villdyret våkner og Ulvehunden har flotte naturskildringer som fenget sønnen min da han var åtte. James Fenimore Coopers serie med blant annet Den siste Mohikaner. Huckleberry Finn... Naturskildringer satt inn i en skjønnlitterær fortelling fenger ofte. Ser man litt større på det så handler Hobbitten og Ringenes Herre også om å være på tur. Blant annet.

För stabilitet och för att lyfta den från markkyla har brännaren fått ben (tre st. 3 mm aluminiumrör) och som grytstöd har jag mässingsrör (3 mm). Höjden på mässingsrören blir bäst om man mäter ut när man testat brännaren, de bör vara ca 3-5 mm över höjden där lågorna går från blå till gula. Detta har jag funnit ut ger bäst bränsleekonomi och minimalt med sot. En bit aluminiumfolie skyddar marken under brännaren.

I tillegg til bøkene jeg har nevnt over har vi hatt glede av blant annet: Billedbøker: * Gubben og katten Fisketuren (tror det er en som heter teltturen også) * Gruffalo * Jeg er ikke søt Mer krevende bøker, muligens ok for 5-åringen nå eller senere: * Bjørn Ouslands bøker om Nansen og Amundsen (Nordover - med Nansen mot Nordpolen osv) * Roald Dahl - Bittesmåene * Berit Brænne - Gutten fra Storlidalen * Thor Larsen - Espen i isen * Maria Parr - Tonje Glimmerdal * Josefine Ottesen - Heltemot og kråkelort (serie) * Linn Stokke - Trollet Trym og den hemmelige farven * Per Olov Enquist - Fjellet med de tre grottene * Øivind Berg - Barnas (f eks Livet i fjæra) * Leif Hamre - Operasjon Arktis * CS Lewis - Narnia - bøkene De færreste av disse bøkene er faktabøker, men mange handler om reiser inn i det ukjente og om opplevelser i en mektig natur. Jeg tror barn kan lære mye om friluftsliv, natur og tur av fortellinger også. Og så drister jeg meg til å nevne min egen bok med fortellinger om turer med min da ca 6 år gamle datter: Utejenter. Det er mulig den kan fungere for ungene, særlig hvis du hopper over avsnitt med planlegging og sånt og fokuserer på det som handler om henne. Jeg planlegger forresten å introdusere Pelsjegerliv og Jack London ganske snart. Tror det bør slå an.

lykke til med å skrive turrapporter uten å få lønn.

Hva med Karsten og Petra på tur: http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=10019135 Eller: Kari Grossman sin Malvin: http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5169990 Ellers er jo Reven og Grisungen hysterisk morsomme bøker for både barn og voksne, og de lever et slags villmarksliv ute i skogen. I hvert fall hvis man ser litt stort på det... Lydbøkene der forfatteren leser selv har reddet mang en biltur for oss:http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5597418

Ikke helt lett å svare på denne. Vi har lest og leser mye, og leken og turopplevelsen er ofte påvirket av det. Fram til nå (8 år) er det lite klassisk friluftlitteratur vi har lest. Vi har hatt enorm glede av skjønnlitterære bøker der naturen spiller en stor rolle. De handler kanskje ikke om tur, men det er mye friluftsliv der likevel. Det beste eksempelet jeg kommer på i farten er Ronja Røverdatter og Brødrene Løvehjerte inneholder også mye tur, for ikke å snakke om Røvet av vikinger-bøkene til Torild Thorstad Hauger. Jeg skal ta en titt i bokhylla etter flere titler i kveld.Disse er nok i overkant for 3-åringen, men det er i alle fall eksempler på hvordan bøker har inspirert oss. Ellers har vi diverse faktabøker om ting hun har interessert seg for oppigjennom, og mye av det har gitt turinspirasjon og/eller ting å snakke om på tur. Hun var veldig interessert i vulkaner en stund, og samler fortsatt stein på stein på stein. En annen perioden var det vikinger som var mest spennende, og de var jo også mye ute i naturen. Dermed ble det spikking av sverd, buelaging og mye annet moro.

Etter å ha brukt en billig 6 fots todelt stang med haspelsnelle i årevis (koster 199,- noname) med et snøre jeg ikke aner størrelsen på, så brukte jeg denne gangen en nyinnkjøpt Abu Garcia Cardinal Combo Villmark (6 fot teleskop) som har 0.25 snøre. Kunne sikkert satt på tynnere snøre men det kastet langt nok med den 7gr brun Lillauren sluken jeg brukte (en sluk jeg har fått mesteparten av ørreten med opp gjennom). Jeg satser som du skjønner mer på slukvalget enn å legge mye penger i stanga Kan ellers også nevne at jeg traff en sauebonde oppi heie som også kunne anbefale Indra Skredåvatn som godt fiskevann med over kilosfisk. Lykke til Fikk ikke veid fisken men godt over kiloen var den ihvertfall, så det "billige" utstyret fungerer fint og så slipper jeg knotinga med todelt stang.

Får vi som faktisk synes Gore-tex er en forbedring mindre "pes"? Membranen på utsiden? Det vil i hvert fall hindre at stoffet blir gjennomvått... I følge Backpacker er det en ny membran på gang.... 2016 Waterproof Jackets Preview A new kind of waterproofing, a superlight rain shell, a short-sleeve rain jacket, and more sneak-peak 2016 waterproof jackets from the Outdoor Retailer Show - See more at: http://www.backpacker.com/news-and-events/events/outdoor-retailer/2016-waterproof-jackets-preview/#bp=0/img8 Windproof, waterproof, and breathable. That used to be enough for a technical shell. Not anymore. Today’s jackets have to be light, stretchy, and carry some style. Spring 2016 will crown new heavyweights and ultralights, and see more budget-friendly 2.5-layer jackets.

Sorry, men jo. At det er teknisk mulig å spore deg straks du slår på apparatet (turn the key, turnkey), og at slik overvåkning faktisk skjer, er en ting. Men en smule paranoid blir det om du tror at noen faktisk finner frem til - og gjør bruk av denne informasjonen om lille deg og meg - i den hensikt å skade oss/ "ta oss".. Men men, en hver får veie denne "risikoen" opp mot nytten av å bli funnet og hentet ned av fjellet når man virkelig trenger det. "Godt de ikke kan spore meg" er vel nepp tanken som svirrer gjennom hodet når du ligger der oppe i ei steinur med brukket lårhals

Regn og vind ødela ikke dagen. Normalt er det god utsikt over Sør Helgeland her på Kappfjell senderen men i dag var det hellet dårlige greier. Mot Sør. Majavatn ikke langt unna På toppen "Hei kom å bi med på bildet!" Animasjon

En tur ut for at kompis skulle få testa hengekøye. Knallvær ute nå . Fant desverre flere engangsgriller og en del søppel så ble ryddetur også. Og ja, den gule hang over den steinhaugen .

Hadde med 3 voksne damer på tur til Draumarnuten - 710 moh i dag. De 500 høydemeterene opp fra Bygland sentrum gikk som en lek. Mens praten gikk for fullt mellom veninnene la jeg på sprang opp på Lyseheia. Fikk plukka 5 topper mellom 770 og 830 meter som fyll i toppboka. I tillegg rappet jeg med meg et par liter modne multer. Da jeg kom tilbake på Drøymarnuten gikk praten fortsatt for fullt. Ja de hadde nesten ikke merket at jeg hadde vært borte et par timer...

@Tom 42 gott jobbat med att få ner vikten. Du klarar nog under 18 kg nästa gång. Jag har jobbat mycket med att få ner min egen packvikt, och i höst planlägger jag att gå Rondanestien och startvikten, med en veckas försyning hamnar runt 11-12 kg strecket. Bifogar packlista här, det blir nog några småändringar helt fram till starten på turen, så den kan se något annorlunda ut och vikten kan gå lite upp och ned nu under augusti helt till starten på turen 31/8. http://lighterpack.com/r/alzb61 Kanske den kan ge lite idéer eller inspiration till dig eller andra.

hei, jeg bygget selv mye av interessen for friluftsliv gjennom å lese Lars Monsen, Børge Ousland og Helge Instads bøker da jeg var i tenårene. Nå har jeg to ganske små barn på 3 og 5 år, og jeg ser at de er veldig opptatte av bøker og har både stor interesse for å skjønne hvordan verden er og har stor fantasi og innlevelse. Så tanken har streifet meg å prøve å lese noe friluftsliv-rettet for de. Utfordringen er at det er ganske små, så det er sikkert lurt å treffe med en bok som er tilgjengelig for de mindre. Er det noen som har noen bøker å anbefale?

Har aldri med musikk på tur, men i bilen og ellers hører eg mye på: Dream Theater - (var på konsert med de i Tromsø i sommer og ellers på 3 tidligere konserter i Oslo) Ayreon - Ayreon/Stream of Passion - Ayreon/Star One - Scorpions - Nightwish - +++

Hvor lenge kan du brenne før du må fylle på mer alkohol?

Vindskyddet är av lite tjockare aluminiumfolie, från ett par pajformar köpta på Nille. De hålls ihop med pappershållare, alternativt kan binders användas. Den förvaras i kitet dubbelvikt på höjden.

Espen Farstad har skrevet flere bøker som barna mine, og jeg, har likt veldig godt.

Jeg har jo helt glemt NAV.....

Jeg har en "Safari Chef" bærbar gassgrill, bruker den i camp til grilling og steking av morgenfrokost til 4-6 personer på fjellet ca i en uke en gang i året. Temperaturen varierer fra 2-15 grader. http://www.cadaceurope.com/products/product.php?pid=261 Boksen står oppreist skrudd inn fra bunnen av grillen. I prinsippet er det en stor gassbrenner med diverse plater for varmefordeling. Til den har jeg alltid brukt Biltema eller Jula gass, det fungerer fint helt til 3/4 av innholdet er brukt opp. Da synker effekten såpass at det tar mye lengre tid å få maten ferdig. For å bruke opp gassen flytter jeg da boksen over til en Omnifuel og kjører denne i opp-ned modus for vann og kaffekoking, da får jeg brukt opp hele boksen. En kamerat hadde med seg en Weber boks i år, og når du sier det så synes jeg at det var merkbart mindre futt i den boksen, vi prøvde sågar å varme den opp med et T-lys som vi satte delvis under (med stor forsiktighet selvsagt). Dette har vi aldri gjort med noen av de andre boksene, og jeg har brukt 5-7 bokser i året de siste årene på denne måten. Det kan altså være at det er mindre propaninnhold i Weber boksen, og at når den er brukt opp blir det dårlig fordamping i boksen. Tar jeg ikke feil så blir gassboksen i Weber griller for engangsgass skrudd inn liggende, slik at de da kjører "Liquid feed mode", da er egentlig ikke blandingsforholdet så viktig. Det jeg ville gjort var å skaffe en ny boks fra Jula/Biltema og prøve denne, så virker det forhåpentligvis. Når du rister boksen så vil mer gass fordampe, det kan forklare at det er mer futt like etterpå.

Kaliber 20 er ikke egnet til gåsejakt (men den Silmaen kommer jo i kal 12 også).. Gåsa krever grovt kaliber. Det sjeldne kaliber 10 kalles jo for gåsehagler. Gåsejakta på land åpner jo tidlig, men det er en forskrift om den frie jakten på hav og fjord, jf viltloven § 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke som sier at man ikke kan jakte gås før 10. september. Og da er det gjerne for seint på fjorden.. Det er mange steder gåsa beiter på innmark, og da må du ha tillatelse fra grunneier. Bare å begynne å ringe på dører..

De så jo fine ut de posene til Mont Bell, men jeg kikket litt på siden deres for å finne ut noe om dyrevelferd og etikk. Produsenter som kan garantere at det ikke plukkes dun fra levende fugler skriver det gjerne på nettsiden sin. Etter en rask titt på denne siden kan jeg ikke finne noe. Nå håper jeg selvsagt at det bare er meg som ikke har sett godt nok etter, men det kan jo være greit å bruke litt tid på å sjekke før man handler. Man sover bedre i en pose hvor man slipper å ligge og tenke på om duna er nappa av levende gjess...

Jeg har også høydeskrekk. (ganske kraftig) Jeg har likevel gått Aurlandsdalen. Så vidt jeg husker var det kun to partier på 5-30 meter som gjorde meg som kokt spagetti i beina. Opp og ned med kjetting gjør meg ikke noe. Jeg gikk uten staver den gang, men med mine nyere erfaringer tror jeg at det ville vært til hjelp for meg, der. Min erfaring med å gå med barn, er at jeg tar meg mer sammen (for å sikre barna), men at reaksjonen etterpå er minst like sterk (må ta en god pause). Lykke til

Send en mail til Helsport. Tipper det er stor sjanse for at de sender deg ett nytt stang ledd Fikk reparert ett telt og da byttet de ut noen bøyde stangledd free of charge

Jeg har også voldsom høydeskrekk, men det er med den som med andre fobier - det blir bedre av å utfordre seg selv. Aurlandsdalen anbefales ikke for de med høydeskrekk, og er nok ikke førstevalget for oss. Men likevel er Aurlandsdalen en av mine turdrømmer, og jeg skal gå den alene. Jeg syns det er lettere å utfordre høydeskrekken om jeg er alene. Med ungene er også ok, jeg -kan- bare ikke være pysete overfor dem. Men hvis mannen min er med - glem det. Da er jeg en skjelvende, pistrende bylt som henger i hans høyrehånd bare det blir høyder på en meter. Jeg har gått noen halsbrekkende steder alene. Jeg skal innrømme at jeg til tider har krabbet på knærne, eller lagt meg inntil fjellveggen, knepet sammen øynene mens jeg ålet meg rundt den svingen, men jeg klarte det! Så anbefalingen min er som følger - oppsøk høyder...og gå alene! (Evt med barn, hvis du har noen. ) Og lykke til

Kort tur i dag, men tatt i betraktning at jeg var på jobb noen timer så er jeg godt fornøyd likevel. Hele turen i selvsagt i bloggen HER for de som også vil se resten.

Ingen snø på vei inn til dette området, kom nettopp hjem. Overnattet i telt litt vekk fra Tomannsbu men så det varrimelig folksomt. Anbefaler støvler eller gode fjellsko med høye gamasjer, det er ekstremt gjørmete å oppgått langs stien. Fikk forresten en god ørret i Djupevatn...ny rekord for meg ihvertfall

Kneet mitt satte ikke pris på turene i Storlidalen i forrige uke, så nå består turlivet av småturer rundt hytta. Blir så lei..... Vil på ordentlige turer!!

alle bør oppleve en gang i livet påstås det ... og det er visst Besseggen. Hadde ikke akkurat noen store planer om å skrive lang tur-rapport derifra det er sikkert gjort før, men det kan vel ikke legges under "turene vi går til daglig" så den får heller få en egen post Planen var jente-tur til Trolltunga, men etter litt re-planlegging så endte vi visst opp i Jotunheimen istedet. Først Bukkelægeret så Besseggen. Jeg har ikke gått noen av "klassikerne" før så det var vel på tide å få tatt en. Vått, glatt, tåkete og bratt over Bukkelægeret, mye folk over Besseggen (men det var vel i grunnen ingen stor overraskelse) Vet ikke hvor mange ganger jeg priset meg lykkelig over at hundene ble igjen hjemme, de hadde sikkert klart seg fint .. men er ikke sikkert den stakkaren som henger i andre enden av båndet hadde klart seg like bra med et par hunder til å "hjelpe til" med balansen. Syntes det var utfordrende nok med bare meg selv å tenke på. Møtte noen hunder på tur, men flere av dem hadde visst fått fri fra båndtvangen og det gjør ikke mine. Alt i alt en fin tur, om enn noe vått og tåkete over Bukkelægeret og folksomt over Besseggen. Opp første fjellsida i Bukkelægeret Gjendebu langt der nede og opp i tåka jeg mistenker at det et langt ned ... men utsikten var noe begrenset ... Nærmer seg ... Mente ikke jeg var særlig høyderedd, men tenkte litt på hvor dumt det ville være å miste balansen på enkelte punkter her ... Tamrein Fikk en dag med fint vær, så man fikk sett utsikten da ...

Er dette en utgått modell? Jeg prøvde å søke den opp. Men får bare 50 og 65 liter osprey Atmos

En fellesnevner for disse artiklene er at artikkelforfatterne setter sitt eget friluftsliv i en annen og bedre bås enn andres tilsynelatende friluftsliv. (på spissen). At noen liker ekstremsport eller å gjøre noe som ingen andre har gjort før er vel bare greit. Slik har det vært til alle tider. Jeg velger å se det positive i at folk faktisk kommer seg ut på tur - at de drasser med seg f.eks. en selfiestang er en ting i tiden. Manges store helt Lars Monsen brukte selfiestang lenge før vi visste hva det var eller at det hadde et navn. Jeg tipper at mange som klager på at folk gjør merkelige ting i naturen også klager på at det er for mange som sitter foran TV eller spillmaskinene. Nei - la folk bruke sin allemannsrett i fred. Hadde jeg vært yngre hadde jeg lært meg paragliding så jeg kunne flydd ned fra fjelltoppene jeg gikk opp på - det ser utrolig flott ut.

Tur opp til Heilhornet (1058 moh) i Bindal i går, en flott dag - i dag er det regn og grått og dårlige mobilforhold, så bildene er kraftig komprimert før jeg lastet dem opp Utsikten nordover var fin denne gang, her er både Vega, Ylvingen og Torghatten å se over nabofjellet Lesshornet - og helt i horisontdisen er en skygge som jeg tror er Lovund, og et stykke til høyre for den skimtes noen av de Syv søstre, mener jeg: På nordsiden lå det litt snø helt opp i ruten mot slutten: Utsikten sørvestover, med Austra og Leka badet i solen:

Jeg har alltid en kniv med meg i teltet som ligger ved siden av lykta og vannflaska. "Teltkniv" er jo et kjent begrep om det skulle bli brann. Men også om det skulle begynne å tetne seg til... Altså, ærlig talt: det skjer ingenting på tur i områder langt fra folk og vei. Jeg var på tur akkurat på Hardangervidda og den eneste skrekkopplevelsen var at begge armene hadde sovnet i soveposen og jeg måtte vri meg til en stilling som ga blodomløpet tilbake.

Nettopp kommet hjem etter en uke (ikke på fjellet, men det er jo fjell der òg) på en plass som heter Roligheten, like ved Åna-Sira, som er like ved Flekkefjord. Gikk en "topptur" som bringer en 200 meter over havet og som gir en fantastisk utsikt over den lille, idylliske plassen, samt havet som ruver i bakgrunnen.

Kantarellene hilser og sier at de liker været i år mye bedre enn tropesommeren 2014. Og med magen full av smørstekt kantarell og dessertmagen enda fullere av blåbær med fløte husker jeg litt bedre hvorfor jeg ikke bor i det forunderlige landet Syden der det alltid er sommer.

Ja da hadde jeg også nektet å sitte på hehe..