Jump to content

Tiltak for villreinen - forslag om å stenge turisthytter Hardangervidda


Karita

Recommended Posts

Lompa skrev (På 19.4.2024 den 18.11):

Villreinen er sterkt truet. Bestanden må reguleres, siden dyrene ikke kan flytte seg mellom de 23 ulike områdene de nå står i. Det er mangel på vinterbeiter siden dyrene skremmes bort fra å flytte seg dit de vil. Jakt er måten man i dag regulerer stammene på.
 

Jakt på hjortedyr er i dag ikkje retta mot forvaltning av bestanden for å "regulera" denne i seg sjølv, men basert på matauk og fritidsinteresse. Plan for avskyting av hjortedyr er knytt til å oppnå størst mogleg slaktevekt i balanse med størst mogleg uttak av dyr. Det er ikke behov for å skyte ein einaste hjort, elg eller villrein for å regulera bestanden. Dei fleste arter regulerar bestandsstørrelse utan å vera jakta på, og det ville gått heilt fint for villrein òg.  

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Å la hjortebestandane, villrein inkludert, regulere seg sjølv utan jakt, ville føre til voldsomme svingingar i bestand, mykje sjukdom, sveltihjel og mykje lidingar. Forvaltinga, i alle fall for villrein, er retta mot å unngå akkurat dette. 

Spesifikt for Hardangervidda (som er nevnt i tråd-tittelen) vert villreinen forvalta med tanke på å halde skrantesjuka i sjakk. Dersom "størst mogleg slaktevekt i balanse med størst mogleg uttak av dyr" hadde vore målet, hadde bestanden vore langt større enn kva som er tilfellet akkurat no.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

josteink skrev (3 timer siden):

Jakt på hjortedyr er i dag ikkje retta mot forvaltning av bestanden for å "regulera" denne i seg sjølv, men basert på matauk og fritidsinteresse. Plan for avskyting av hjortedyr er knytt til å oppnå størst mogleg slaktevekt i balanse med størst mogleg uttak av dyr. Det er ikke behov for å skyte ein einaste hjort, elg eller villrein for å regulera bestanden. Dei fleste arter regulerar bestandsstørrelse utan å vera jakta på, og det ville gått heilt fint for villrein òg.  

 

Ja man kan overlate villreinen til seg selv, men forskere og forvaltere er samstemte i at det ville blitt katastrofe uten at man samtidig øker rovdyrbestanden voldsomt. (Prøv å få det gjennom politisk) Først overproduksjon av dyr, så overbeite på vinterbeitene, dernest sultedød for de fleste. Dyrene vil være ekstra avmagret på vinteren, og det vil være nødvendig med enda mer begrensende tiltak for folk i den perioden. Det tar 30 år for et nedbeitet område å regenereres. Norge har også forpliktet seg internasjonalt for vern av denne arten. 

Og ja, det handler om matauk og tradisjon også, men i det øyeblikket arten er truet må dette vike. I dag er det et flott sammenfall mellom bestandsregulering og  jakt, men det kan selvsagt løses via avskyting av SNO også, slik det gjøres for moskusen. 

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Sist jeg sjekket, på tross av alle ekspertene der ute, så har naturen helt fint klart å regulere dette i tusenvis av år! Jeg kjenner ikke til et eksempel hvor vi mennesker skal inn å leke gud eller overmenneske, hvor det er gått bedre enn hva naturen fikser selv! 
lidelse og nød er en helt naturlig del av dyreriket! 
enda verre er det at vi sitter en flokk med overfølsomme mennesker å skal tillegge følelser i alle disse dyrene! 
(kaster Jerry kanne på bålet, men jeg løper i dekning) 

Link to comment
Share on other sites

Posted (edited)
Lompa skrev (På 3.5.2024 den 16.56):

Ja man kan overlate villreinen til seg selv, men forskere og forvaltere er samstemte i at det ville blitt katastrofe uten at man samtidig øker rovdyrbestanden voldsomt. 

Nei, det er ingen fagleg grunngjeving ut frå bestandsøkologisk ståstad som tilseier at det "må" vera jakt på villrein for å regulera bestanden, og dette er forskarar og fagpersoner samstemt om. Forvaltning er ein heilt anna ting, siden forvaltninga si oppgåve er å administrere og jobbe for å nå politisk vedtatte mål. 

Og for å ha sagt det så er eg ikke mot jakt, det finnes mange gode grunner både tradisjon, matauk, førebygging beiteskader med meir som tilseier at ein skal ha jakt.

Edited by josteink
Link to comment
Share on other sites

Posted (edited)
tshansen skrev (1 time siden):

Sist jeg sjekket, på tross av alle ekspertene der ute, så har naturen helt fint klart å regulere dette i tusenvis av år! Jeg kjenner ikke til et eksempel hvor vi mennesker skal inn å leke gud eller overmenneske, hvor det er gått bedre enn hva naturen fikser selv! 
lidelse og nød er en helt naturlig del av dyreriket! 
enda verre er det at vi sitter en flokk med overfølsomme mennesker å skal tillegge følelser i alle disse dyrene! 
(kaster Jerry kanne på bålet, men jeg løper i dekning) 

Det starter egentlig med rovdyrene. Den dagen man ikke ihjelregulerer rovdyrbestandene, vil naturen være i bedre stand til å fikse biffen selv.

Hvis du virkelig vil hive jerrykanna på bålet, kan du jo si  noe om bestandsutviklinga hos mennesket. For mennesket som art har jo ikke akkurat regulert seg naturlig. Vi brer om oss, fortrenger andre arter, og vi har virkemidler til å håndtere de bestandsregulerende effektene (sykdom, alderdom, mattilgang, genetisk variasjon) som ville redusert bestanden av oss. Forferdelige tanker, selvfølgelig, men skal man først spille på "overfølelsomme mennesker" kan man like gjerne tenne på denne jerrykanna. 

Edited by ingen87
  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

tshansen skrev (7 timer siden):

Sist jeg sjekket, på tross av alle ekspertene der ute, så har naturen helt fint klart å regulere dette i tusenvis av år! Jeg kjenner ikke til et eksempel hvor vi mennesker skal inn å leke gud eller overmenneske, hvor det er gått bedre enn hva naturen fikser selv! 
lidelse og nød er en helt naturlig del av dyreriket! 
enda verre er det at vi sitter en flokk med overfølsomme mennesker å skal tillegge følelser i alle disse dyrene! 
(kaster Jerry kanne på bålet, men jeg løper i dekning) 

Sjølvsagt greier naturen seg lengt betre utan menneske, enn kva mennesket greier seg utan naturen.

Villreinen vore eit viktig byttedyr for nordmenn i tusenvis av år. Personleg vil eg synest det er uendeleg trist, dersom den tradisjonen tar slutt, bare fordi me ikkje greier å forvalte viltresursen på ein bæredyktig måte. (for 5 år sidan skjedde netopp det i mitt fjellområde…)

Når det gjeld dyrevelferd, er i alle fall ikkje profesjonelle jegrar i regi av SNO, nokon god løysing, i alle fall ikkje utfrå kva eg har sett frå den etaten.

Link to comment
Share on other sites

ingen87 skrev (7 timer siden):

Det starter egentlig med rovdyrene. Den dagen man ikke ihjelregulerer rovdyrbestandene, vil naturen være i bedre stand til å fikse biffen selv.

Hvis du virkelig vil hive jerrykanna på bålet, kan du jo si  noe om bestandsutviklinga hos mennesket. For mennesket som art har jo ikke akkurat regulert seg naturlig. Vi brer om oss, fortrenger andre arter, og vi har virkemidler til å håndtere de bestandsregulerende effektene (sykdom, alderdom, mattilgang, genetisk variasjon) som ville redusert bestanden av oss. Forferdelige tanker, selvfølgelig, men skal man først spille på "overfølelsomme mennesker" kan man like gjerne tenne på denne jerrykanna. 

Jeg holder i kanna la med deg jeg, for er det en art som burde vært tungt regulert så er det menneskeheten! 

Link to comment
Share on other sites

josteink skrev (13 timer siden):

Nei, det er ingen fagleg grunngjeving ut frå bestandsøkologisk ståstad som tilseier at det "må" vera jakt på villrein for å regulera bestanden, og dette er forskarar og fagpersoner samstemt om. Forvaltning er ein heilt anna ting, siden forvaltninga si oppgåve er å administrere og jobbe for å nå politisk vedtatte mål. 

Og for å ha sagt det så er eg ikke mot jakt, det finnes mange gode grunner både tradisjon, matauk, førebygging beiteskader med meir som tilseier at ein skal ha jakt.

Helt siden 1960-tallet, da den utsatte villreinstammen på st.Matthews Island eksploderte i antall og så døde ut i løpet av et par år, har man visst at reinen ikke klarer seg uten beskatning av predatorer eller jakt. Våre 23 (eller 24) villreinpopulasjoner er fanget på samme måte som om de var på isolerte øyer. Vi har hatt gode overvåkningsprogrammer for lavbeite og bestander siden 1980-tallet, og sammenhengene er klare. 
Hvor har du det fra at forskere og fagpersoner er samstemte i at stammene ikke trenger å reguleres? Jeg er veldig interessert i å lese om et annet syn på dette. Ingen av de villreinforskerne jeg har snakket med hevder et sånt syn. Har heller ikke sett det nevnt i publikasjoner.  (Når det gjelder det andre hjorteviltet er situasjonen en annen.)

Link to comment
Share on other sites

Lompa skrev (10 timer siden):

Helt siden 1960-tallet, da den utsatte villreinstammen på st.Matthews Island eksploderte i antall og så døde ut i løpet av et par år, har man visst at reinen ikke klarer seg uten beskatning av predatorer eller jakt. Våre 23 (eller 24) villreinpopulasjoner er fanget på samme måte som om de var på isolerte øyer. Vi har hatt gode overvåkningsprogrammer for lavbeite og bestander siden 1980-tallet, og sammenhengene er klare. 
Hvor har du det fra at forskere og fagpersoner er samstemte i at stammene ikke trenger å reguleres? Jeg er veldig interessert i å lese om et annet syn på dette. Ingen av de villreinforskerne jeg har snakket med hevder et sånt syn. Har heller ikke sett det nevnt i publikasjoner.  (Når det gjelder det andre hjorteviltet er situasjonen en annen.)

St matthews island og kollapsen av reinsdyrbestanden er eit mykje brukt eksempel innan økologi for å vise kollaps av beitegrunnlag og beitedyr. Men dette er eit ekstremt tilfelle som du ikkje kan bruke som grunngjeving fordi forutsetningane er ikkje i nærleiken av noko anna leveområde ein finn for reinsdyr, både fordi dette var eit ekstremt lite leveområde og så godt som ingen variasjon i vegetasjon (dvs ingen alternativ til lav). Og hugs at årsaken til endeleg utradering av reinsdyrbestanden var klimatisk, med store snømengder og overising fleire vintrar på rad. Ei betre samanlikning her er td reinsdyrbestandane på Sørgeorgia, der uttak gjennom jakt har vore lik null etter 1960 men der ein har hatt ein stor og levedyktig bestand (egentlig 2) heilt fram til 2015, då bestnaden vart fjerna pga ønske om å ta ut introduserte arter. Kollapsa bestanden utan jakt? Nei, det var ein stor og levedyktig bestand mellom 1960 til 2015 men var regulert av beitegrunnlaget, med overbeiting med dei negative verknadane det hadde. Eit anna eksempel er Svalbardrein, der det sjølv i perioder med liten og ingen jakt har vore ein levedyktig bestand, der klimatiske tilhøve knytt til overising og ekstreme vinterklima har vore viktigare enn fråver av predasjon og jakt. 

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

josteink skrev (12 timer siden):

St matthews island og kollapsen av reinsdyrbestanden er eit mykje brukt eksempel innan økologi for å vise kollaps av beitegrunnlag og beitedyr. Men dette er eit ekstremt tilfelle som du ikkje kan bruke som grunngjeving fordi forutsetningane er ikkje i nærleiken av noko anna leveområde ein finn for reinsdyr, både fordi dette var eit ekstremt lite leveområde og så godt som ingen variasjon i vegetasjon (dvs ingen alternativ til lav). Og hugs at årsaken til endeleg utradering av reinsdyrbestanden var klimatisk, med store snømengder og overising fleire vintrar på rad. Ei betre samanlikning her er td reinsdyrbestandane på Sørgeorgia, der uttak gjennom jakt har vore lik null etter 1960 men der ein har hatt ein stor og levedyktig bestand (egentlig 2) heilt fram til 2015, då bestnaden vart fjerna pga ønske om å ta ut introduserte arter. Kollapsa bestanden utan jakt? Nei, det var ein stor og levedyktig bestand mellom 1960 til 2015 men var regulert av beitegrunnlaget, med overbeiting med dei negative verknadane det hadde. Eit anna eksempel er Svalbardrein, der det sjølv i perioder med liten og ingen jakt har vore ein levedyktig bestand, der klimatiske tilhøve knytt til overising og ekstreme vinterklima har vore viktigare enn fråver av predasjon og jakt. 

 

St.Matthews er vel et mer relevant eksempel enn sør-Georgia og Svalbard med tanke på størrelsen og vanskelige klimatiske forhold. Reinen på Sør-Georgia og Svalbard har mulighet til å trekke til alle tilgjengelige beiter og er ikke sperret av mennesker. Flere av våre fragmenterte villreinbestander står i mindre områder enn St. Matthews. 
Det er vinterbeitet som er den begrensende faktoren for villreinen her, og med mildere og våtere vintre går vi i tillegg nå mot mer nedisete beiter. Dyrene er i stadig større grad avskåret fra å trekke ned i skogen i randområdene for å finne alternativt beite, og det er derfor lav som er eneste alternativ. I tillegg kommer all menneskelig aktivitet som øker innenfor hvert villreinområde. 
På 1960-tallet var bestandene blitt dramatisk store både i Snøhetta og på Hardangervidda, og de var langt over bæreevnen til beitene. Dyrene var små og svake. Etter reduksjon av bestandene tok beitet seg gradvis opp fra 1980-tallet. 

Hadde noen av stammene klart seg uten bestandsregulering? Sikkert de store, som Rondane, Snøhetta, Reinheimen og Hardangervidda, men ikke uten massedød og lengre perioder med få overlevende dyr, før det kunne bli gjenvunnet en balanse mellom antall rein og tilgjengelig vinterbeite. Men det vil trolig kreve at vi aksepterer mer begrensning i menneskelig ferdsel. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Her er lenke til stortingsmeldinga, dvs regjeringa si melding til stortinget om kva deira politikk på området er:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-20232024/id3032111/

 

For folk som ferdast i fjellet er det interessant. Det er eit stort fokus på styring av arealbruk og utbygging i og ved villreinområda. I tillegg les eg det som at det ikkje vert sett i verk strenge ferdselsrestriksjoner knytt til turisthytter, men at dette skal "utgreiast".

Her er korte utdrag av det mest interessant, men her er det mykje god kveldslektyre spesielt kunnskapskapt.:

(s 96) Regjeringa lyftar fram fem strategiske område for å nå desse måla og som saman skal svare ut og bidra til å løyse dei komplekse utfordringane i villreinfjellet. Dei fem strategiske områda er:

1. heilskapleg og restriktiv arealforvaltning i villreinfjellet

2. auka tilrettelegging av villreinvennleg ferdsel

3. betre villreinhelse

4. meir berekraftig bestandsforvaltning av villrein

5. målretta restaurering av leveområda til villreinen

Manglande heilskapleg arealforvaltning av villreinfjellet, med utbygging og oppdeling av naturareal, er den viktigaste årsaka til den negative utviklinga for villreinen. Det blir derfor gjennom meldinga lagt opp til ein høg terskel for nye inngrep i villreinområda. Regjeringa meiner mellom anna det er nødvendig å etablere ei heilskapleg og restriktiv arealforvaltning i villreinfjellet, det vil seie både for dei 24 villreinområda og for dei områda utanfor villreinområda som påverkar areal som blir brukt av villreinen

(...)

(s 101)Det blir derfor ikkje sett i verk generelle tiltak for direkte å redusere ferdsel til fots i villreinområda, men det skal vere auka tilrettelegging av meir villreinvennleg ferdsel. Det betyr særleg å styrkje arbeidet med å kanalisere ferdselen vekk frå område som er viktige for villrein, og ut mot område der ferdselen ikkje forstyrrar villreinen, for eksempel randområda eller andre fjellområde utan villrein.

Mange av turisthyttene i villreinfjellet er eigde eller drifta av ulike friluftsorganisasjonar. Store deler av sti- og løypenetta blir også drifta av desse organisasjonane. Dette er infrastruktur som har stor betydning for kvar folk ferdast. For at vi skal lukkast med å kanalisere menneskeleg ferdsel vekk frå område som er viktige for villrein, er det viktig med ein god dialog med desse organisasjonane. Klima- og miljødepartementet har derfor etablert eit samarbeid med friluftsorganisasjonar, med mål om å finne ei felles løysing for meir villreinvennleg ferdsel.

Der informasjon og rettleiing ikkje er tilstrekkeleg, vil regjeringa vurdere verkemiddel som i større grad enn i dag gir høve til å setje i verk restriksjonar på menneskeleg ferdsel. Slike restriksjonar på ferdsel kan skje på mange nivå, alt frå at det blir fastsett enkle føresetnader for å ferdast i eit område til forbod mot ferdsel. Eit aktuelt verkemiddel kan vere å innføre ein ny heimel for å fastsetje tids- og arealavgrensa ferdselsrestriksjonar i delar av villreinområdet, som kan vedtakast på kort varsel i akutte situasjonar.

Eit anna aktuelt verkemiddel regjeringa vil greie ut, er å etablere forskrifter for varige ferdselsrestriksjonar i geografisk avgrensa soner. Dette kan mellom anna vere aktuelt for område som er viktige for villreinen i ein lengre periode av året, og der nærliggjande infrastruktur eller liknande skaper mykje menneskeleg aktivitet i desse områda og i nærleiken av dei.

(s 102)Regjeringa vil:

• Greie ut forslag til nye verkemiddel med heimel i naturmangfaldlova for å kunne innføre både tidsavgrensa og varige ferdselsrestriksjonar ved behov

 

Edited by josteink
Link to comment
Share on other sites

Lompa skrev (På 23.4.2024 den 23.03):

Det mangler mye på den grunnleggende forståelsen av situasjonen for villreinen, skjønner jeg. Det som truer fjellgorillaen er noe annet enn det som truer reinen. Hvis man ikke regulerte bestandene av rein ville det i løpet av få år bli massedød. Grunnen er det begrensede vinterbeitet. Stammene ville doble seg på 3-4 år, og det ville blitt overbeite. Med påfølgende sultkatastrofe. Og når et område med lav er nedbeitet tar det 30 år å bygge det opp igjen. Flere av bestandene ville trolig dø ut. 
Det fins bøttevis med forskning på dette, men det er sikkert enklere å finne noen du ikke liker å skylde på. 

Kan du vise noen av disse bøttevis med forskningen som sier at dyra dør ut om man ikke skyter tusenvis av dem hvert år?

Link to comment
Share on other sites

Storm_Eagle skrev (På 17.6.2024 den 5.21):

Kan du vise noen av disse bøttevis med forskningen som sier at dyra dør ut om man ikke skyter tusenvis av dem hvert år?

Litt om forskning, kan kanskje gje deg litt forståing av kva Lompa forsøker å forklare deg:  www.villrein.no/forskning/

Link to comment
Share on other sites

Gal Krokfot skrev (7 minutter siden):

Litt om forskning, kan kanskje gje deg litt forståing av kva Lompa forsøker å forklare deg:  www.villrein.no/forskning/

Hvor står det der at reinsdyra dør ut hvis man ikke skyter tusenvis av de hvert år?

Har du i det hele tatt lest det du har linket til?

Edited by Storm_Eagle
Link to comment
Share on other sites

Dei har ikkje brukt den spissa formuleringa di, men dersom du skroller litt ned i linken min og les litt på den delen med "Hvor mange reinsdyr" vil du finne dette avsnittet:
Sett over et tidsrom på 30- 40 år er det tydelig at bestandsforvaltningen har lyktes med mange av sine mål, gjennom rettet avskytning har en bla annet lyktes med å bygge opp og beholde en betydelig andel voksen bukk i bestandene, og villreinbestandene har vært holdt ved akseptable tettheter som har gjort at en også har lyktes med å øke kvaliteten (biomassen) i vinterbeitene og dyras kroppslige kondisjon på for eksempel Hardangervidda. Sitat slutt.
Har utheva det viktigaste.

Lokale jegere frå Dovre og Lesjaområdet eg kjenner kan fortelle om slaktevekt ned på 30-tallet på reinsbukker etter den feilslåtte perioda på 50 og 60-tallet. 
Sult, elendig dyrevelferd/kondisjon og ei dyretragedie utan like vil være den reelle konsekvensen av eit jaktforbod.
Alternativt må ein ansette profesjonelle, lønna jegere til å ta jobben, men det framstår etter mitt syn svært lite gjennomtenkt å endre ein inntektspost til ein utgiftspost.

 

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Storm_Eagle skrev (42 minutter siden):

 

Har du i det hele tatt lest det du har linket til?

Siden du antyder eg ikkje har lest stoffet eg linker til vil eg gjerne høyre kva eg har misforstått med innhaldet?

Her er forøvrig litt supplerande informasjon: Per Jordhøy 
 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Storm_Eagle skrev (På 17.6.2024 den 5.21):

Kan du vise noen av disse bøttevis med forskningen som sier at dyra dør ut om man ikke skyter tusenvis av dem hvert år?

Som jeg har skrevet lenger opp så må vi ikke ha jakt, men vi må holde bestandene nede ved en form for avskyting. Etter min mening er det utrolig dumt å ikke bruke jakt til dette, selv om heller ikke denne metoden er uten problemer. Hovedproblemet er som nevnt tidligere at dyrene er speret inne i 24 adskilte territorier. Noe kan for eksempel leses i arbeidene nedenfor som omhandler villreinens problemer.

Skoglund skriver blant annet på s. 18-19 om et scenario uten avskyting:

«Den økologiske bære-evne vil være en bestand som ligger på ca 40-50 000 vinterdyr, uten noe langsiktig høstbart overskudd. Ved en så stor stamme vil reinens størrelse være svært liten, kalvedødeligheten ville være svært stor, og på lang sikt balanserer kalvetilveksten bare avgangen av voksne dyr pga sult. Rekrutteringen vil være sterkt variabel fra år til år i et syklisk mønster. Det vil være utsultet rein langt ned i skogen på østvidda og nede i Hardanger innpå jordene, og man må regne med at mye rein kjøres i hjel på vegene. Når reinen er så utsultet vil den også miste en del av sine naturlige fryktreaksjoner.»

Kjørstad et al: Miljøkvalitetsnorm for villrein, NINA rapport 1400

Skoglund T. Villreinens bruk av Hardangervidda. NINA oppdragsmelding 245

Strand et al: Horisont Snøhetta NINA temahefte 51

  • Like 1
  • Thanks 2
Link to comment
Share on other sites

De altruistiske jegerne som redder de utryddningstruede artene ved å skyte tusenvis av de i fri utfoldelse på facebook nå nettopp under en artikkel fra magasinet jeger:

Artikkel.jpg

Og et lite utvalg av kommentarer:

spacer.png

spacer.png

spacer.png

Flott å se at de villig ofrer sin egen fritid igjen for å skyte dyr så de kan redde dem fra utryddelse...

Edited by Storm_Eagle
Link to comment
Share on other sites

Skulle vært svært interessant å se hva som hadde skjedd, dersom ulv ikke ble beskattet i hele tatt i Norge. Da hadde man i alle fall kunne sluttet å bekymre seg om å regulere hjorteviltbestandene.

PS. Jeg tar sterk avstand til de nissene i kommentarfeltet.

Link to comment
Share on other sites

Storm_Eagle skrev (7 minutter siden):

De altruistiske jegerne som redder de utryddningstruede artene ved å skyte tusenvis av de i fri utfoldelse på facebook nå nettopp under en artikkel fra magasinet jeger

Så når @Lompa og @Gal Krokfot faktisk viste til forskning som støtter opp om det som har blitt sagt i tråden tidligere, som ikke passa så godt med dine hyperbole fremstillinger, så må du ty til en helt annen debatt om rovdyrforvaltning i et forsøk på å vri fokus over til noe annet, heller enn å svare på en saklig måte?

Synd å måtte si det, men du fremstår rett og slett barnslig og kontrær i denne tråden, og veldig lite åpen for en saklig og faktabasert debatt, som de andre forumbrukerne legger opp til, og er mer opptatt av å braute om føleri og personkarakteristikker av jegere som en homogen gruppe du åpenbart ikke liker. Du krevde at andre viste til forskning som støtta opp under deres påstander. Det fikk du servert. Du har ikke vist til noe forskning som støtter opp om dine påstander, ironisk nok, kun personkarakteristikker av jegere. Har du lest noe som helst av forskninga det er linket til over enda, den du selv etterspurte? Jeg antar jo at det var ønsket om å lese seg opp som var grunnen til at du etterspurte den? Hvis ikke, hvorfor?

Dette siste innlegget ditt har jo absolutt ingenting med tema i tråden å gjøre. Det er i grunn bare en useriøs avsporing, og jeg stiller meg spørsmålet om det ikke er på tide at moderator setter ned foten her, @Tessatroll?

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Måssåbjønn skrev (37 minutter siden):

Så når @Lompa og @Gal Krokfot faktisk viste til forskning som støtter opp om det som har blitt sagt i tråden tidligere, som ikke passa så godt med dine hyperbole fremstillinger, så må du ty til en helt annen debatt om rovdyrforvaltning i et forsøk på å vri fokus over til noe annet, heller enn å svare på en saklig måte?

Synd å måtte si det, men du fremstår rett og slett barnslig og kontrær i denne tråden, og veldig lite åpen for en saklig og faktabasert debatt, som de andre forumbrukerne legger opp til, og er mer opptatt av å braute om føleri og personkarakteristikker av jegere som en homogen gruppe du åpenbart ikke liker. Du krevde at andre viste til forskning som støtta opp under deres påstander. Det fikk du servert. Du har ikke vist til noe forskning som støtter opp om dine påstander, ironisk nok, kun personkarakteristikker av jegere. Har du lest noe som helst av forskninga det er linket til over enda, den du selv etterspurte? Jeg antar jo at det var ønsket om å lese seg opp som var grunnen til at du etterspurte den? Hvis ikke, hvorfor?

Dette siste innlegget ditt har jo absolutt ingenting med tema i tråden å gjøre. Det er i grunn bare en useriøs avsporing, og jeg stiller meg spørsmålet om det ikke er på tide at moderator setter ned foten her, @Tessatroll?

Jeg har etter hva jeg vet verken kommet med noe som helst påstander eller krav i denne tråden. Så vet ikke hvordan jeg eventuelt skal bevise en påstand som jeg ikke har kommet med... Og å etterspørre denne forskningen som en annen bruker har kommet med påstander om er ikke å kreve at det skal legges fram.

Ut fra hva jeg har sett av forskningen som er lagt fram her så er det nettopp påstander fra forfatteren om at reinsdyra ville hatt lavere vekt og mer kalvedødlighet som kommer fram i rapporten, ikke noe empiri som beviser disse påstandene. En påstand fra en fagperson er fortsatt bare en påstand.

Jeg har heller ikke kommet med noe personkarakteristikker av noen brukere i denne tråden. Men det har derimot DU i dette innlegget rettet mot meg... Kanskje det er jeg som skal rope på moderator...

 

Og dette innlegget i ulvedebatten er da ganske så relevant i forhold til jegerenes påståtte altruistiske selvoppofrende innsats for å redde dyra fra å bli utryddet og plaget... Disse jegerene er jo tross alt også en av de få gruppene som skal få lov å bruke vidda framover i følge forslaget tråden handler om. Mens resten av oss skal jages vekk fra vidda for våres aktiviteter er visst ødeleggende, og unødvendig.

Edited by Storm_Eagle
Link to comment
Share on other sites

Fint hvis dere vrir tilbake mot tema for tråden, hvilket var villrein, ferdsel og stenging av hytter/ forvaltning av villreinstammen. Ferdsel på Hardangervidda har ikke noe med rovdyrforvaltninga å gjøre, og vi trenger ikke dra oss inn i det vepsebolet. 

Moderator

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Storm_Eagle skrev (15 timer siden):

 

Ut fra hva jeg har sett av forskningen som er lagt fram her så er det nettopp påstander fra forfatteren om at reinsdyra ville hatt lavere vekt og mer kalvedødlighet som kommer fram i rapporten, ikke noe empiri som beviser disse påstandene. En påstand fra en fagperson er fortsatt bare en påstand.

Jeg henviste til tre rapporter (av veldig mange). Du etterlyste forskning som viste dette. Det gjør disse. Du har tilsynelatende bare brydd deg med å lese det sitatet som viser et forskningsmessig begrunnet scenario for hva som kan skje, og konkluderer med at dette er påstander. Siden du ba om henvisning til forskning så hadde jeg vel en forhåpning om at du var interessert i å lese det  

Kommentarfeltsøppel om ulv og antakelser utfra det om jegeres moral er bare stråmannsargumentasjon. Det fins duster i alle leire, og Facebook er mediet som samler dem. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

ingen87 skrev (17 timer siden):

Skulle vært svært interessant å se hva som hadde skjedd, dersom ulv ikke ble beskattet i hele tatt i Norge. Da hadde man i alle fall kunne sluttet å bekymre seg om å regulere hjorteviltbestandene.

PS. Jeg tar sterk avstand til de nissene i kommentarfeltet.

Ja, da hadde vi hatt et fullstendig annerledes bilde. Med ulv i reinens områder ville det slett ikke vært nødvendig å regulere villreinbestandene på samme måte. Personlig ville jeg gjerne hatt mye mer ulv, men dette er et politisk spørsmål, hvor dagens bestandsmål er bestemt gjennom flere brede tverrpolitiske forlik. Å forandre dette dramatisk krever et politisk jordskjelv. Forvaltningen er bundet av dette, og må utforme reglene for både ferdsel og bestandsstørrelser innenfor rammene av forliket. Beitenæringa er regnet som så viktig for bosetting i distriktene at få tør ta til orde for å røre ved dette. 

Alle bør sjekke hvilken posisjon det partiet de selv ga sin stemme til har inntatt i disse forlikene. 

Edited by Lompa
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy