Gå til innhold
maxkrone

Hund til friluftsliv - tips

Anbefalte innlegg

"Finnes endel mer enn 4 polare spisshunder

Skjult lenke - logg inn for å se den

Den siden der var det mye feil på, gitt... Når man påstår at Finskstøver og div. japanske raser er polarhunder, synes jeg man er rimelig langt ute på (polar)vidda.

Hele den siden virker som den er skrevet av barn. Feil på feil. Og hva menes her (om akita inu):

 

 

Akita Inu passer best for erfarne, da den kan være kinkig å trene. Akita Inu er en overfølsom hund og den er derfor lett mottagelig for hundedressur.

 

Er den vanskelig, eller er den ikke? Jeg har hatt en, og syntes ikke den var spesielt vanskelig. Heller ikke min nåværende, en american akita. Flotte hunder som tar det rolig på tur. Bærer kløv og trekker pulk, men liker å bestemme tempoet selv. En akita har etter min erfaring mye av kattens måte å være på, hehe. Men en herlig hund som også kommer tett opp mot polarhundrasene uten å være det.

Alaskan malamute og mix av malamute/husky har jeg hatt i nesten 30 år og er mine favoritter, men en akita er en glimrende erstatning dersom man vil unngå hunder med veldig sterkt jaktinstinkt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk alle for veldig gode innspill! Jeg har definitivt fått mye å tenke på, og det skulle jo også bare mangle. Det er ikke bare enkelt å finne riktig hund da det er mye som skal klaffe. Uansett er det viktigste at jeg kan tilby hunden et godt liv, og da gjelder det å finne en godt match mellom hundens behov/ønsker og mine/familien, og hva vi kan "tilby".

 

Både engelsk setter og lapsk vallhund ser ut til å være to veldig interessante muligheter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mange fine hunderaser. Og du får vel like mange anbefalinger her som det folk selv har av rase.

Valgte selv Siberian Husky når jeg skulle skaffe hund. Fordi de er helt greie på å trekke, bærer kløv, har pels til vinterbruk og generelt ganske snille og rolige. Og de er hverken for store eller for små.

Men du vil så klart finne forskjeller på individer innen alle raser. Hun jeg har er veldig snill og rolig. B-hund så hun er gjerne sent oppe, går pent i bånd så unger kan lufte henne, ikke matvrak så om det ligger noe et annet sted enn på gulvet røres det ikke. Går stort sett løs på tur, bare i ung alder hu stakk av et par ganger. Men vet om andre som trekker konstant alt de kan, bare leter etter mat hele tiden etc. Så individet kan nok være vel så forskjellig som rasene, selv om mange bruksegenskaper tilhører raser.

 

SH er ingen jakthund i så måte men den har er stort jaktinnstikt så den vil gjerne jakte mus, rotter, ekorn, røyskatt og alt slikt den kommer over.

Er vel stor sannsynlighet for at jeg skaffer en SH igjen når den tid evt kommer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er den vanskelig, eller er den ikke?

 

Skal innrømme at det er mye som ikke henger helt på greip der, poenget var bare at det finnes flere polare spisshunder, enn de 4 polarhundene. Når noen litt kjepphøyt kommenterer bagateller så blir det spikket på det de selv uttaler ;) Lapphund f.eks er en polar spisshund, den er fra polare strøk og er en renraset spisshund. Det de mener med at Akita inu er kinkig å trene, men lett mottagelig for dressur vil jeg tro er det samme som gjelder for min hund. Ingen av triksene i "boka" fungerte på lydighet, man må virkelig kjenne hunden for å oppnå noe med treninga, altså bør man ha litt erfaring for å ikke gi opp, men man trenger ofte bare si nei litt hardt en gang for å irettesette en handling man ikke ønsker fordi han er "overfølsom". Trening og dressur er ikke nødvendigvis det samme. De har brukt en dårlig formulering som lett kan misforstås, men når man har et eksempel hjemme er det ikke noe problem å se hva de mener.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei

Jeg er vokst opp med hund og er nå på den 7. hund i livet. OK, 2 døde tidligt og 2 var der samtidig. Her er flere gode råd bl.a om å anskaffe hund nr. 2 noe senere. Les om hunderaser mange steder! For det er også skrevet mye vrøvl om hunder på "hundesider", hvilke ovenstående diskusjon viser. (Altså ikke av debattantene her!)

Settere er fine, men vimsete hunder. Jeg kunne økt hundebestanden med 4-5 bortkomne settere de siste par år. De siste 17 år hadde jeg buhund, som er en fin turhund, men litt liten for kløv og snørekjøring. Elghund, lapphund, finsk spiss m.fl. spisshunder med tykk pels er også fine hunder - veldig mye hund, men til dels mye bjeffende.

Jeg er nå endt med en tykkpelset alaska husky pgr. av trekk- og kløvegenskaper. Rolig og god inne, men full fart ute inkl.en god del jakt. Ikke løshund. Dessuten er de ikke rasehunde og derfor generelt sunde hunder. med de 2 siste hunder valgte jeg å la dem bli med hundefamilien i hundgården (godt menneske sosialiserte dog) til de var omkring 5 mdr. Derfor har de vært meget fine og tydelige overfor andre hunder uten noen aggressivitet - begge hannhunder.

Jo mindre hunden er alene dess bedre. 2 hunde sammen kan være bra, men finner de sammen på ugagn alene hjemme kan det bli ganske destruktivt.

Hilsen Elgen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har selv Hovawart, og syns det er en veldig allsidig og fin hund. Den har endel vaktinnstinkt, men den bruker det skjeldent unødvendig. Lite bjeffing, med andre ord. Det er jo en utprega brukshund med masse arbeidslyst, og det kan nok være lurt å trene litt nesearbeid med den, da den har behov for å bruke hode også, og ikke bare musklene. God til å trekke og kløve. Tåler mye vær. Løper ikke vekk. Har ikke jaktinnstinkt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hele den siden virker som den er skrevet av barn. Feil på feil. Og hva menes her (om akita inu):

 

Er den vanskelig, eller er den ikke? Jeg har hatt en, og syntes ikke den var spesielt vanskelig. Heller ikke min nåværende, en american akita. Flotte hunder som tar det rolig på tur. Bærer kløv og trekker pulk, men liker å bestemme tempoet selv. En akita har etter min erfaring mye av kattens måte å være på, hehe. Men en herlig hund som også kommer tett opp mot polarhundrasene uten å være det.

Alaskan malamute og mix av malamute/husky har jeg hatt i nesten 30 år og er mine favoritter, men en akita er en glimrende erstatning dersom man vil unngå hunder med veldig sterkt jaktinstinkt.

 

helt enig om at amerikansk akita er garanstert værdt å se nærmere på. foreldra mine har til friluftshund og hun er litt intressert i elg å annet vilt men det kan jo være kjekt å få vite tidlig at man ikke er aleine mener no jeg. og det er nokk en av de beste familiehunder man kan få. jeg skal ha en slik siden de er lett å holde tilfreds når det kommer til aktivitet, super på lengre turer og kjempefin familiehund. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg vet ikke om du allerede har bestilt hund, men hvis ikke så tenk på dette argumentet. De antall dager du er på tur, vil for de fleste utenom Monsen være langt færre enn de vanlige hjemmedager. Derfor skal du IMHO først og fremst finne en hund som passer hjemmesituasjonen. Det vil helt sikkert være flere raser som du ser på da. Deretter velger du den beste friluftshunden som passer dine friluftsinteresser blandt de som passet hjemmesituasjonen.

Du ser jo på bildet hva jeg har nå, men før denne BCen hadde jeg to siberians. De var utrolig fine turhunder, men ulempen var at de måtte gå i bånd alltid. Siden vi plukker endel bær, så var det ei plage med det jæ..a båndet som surret seg rundt busker og steiner. Jeg har ingen interesse av jakt, defor passet Borde Collie godt. Når jeg i tillegg fant en hvalp som ble en stor, godt pelset BC så har jeg både turhund for pulking og bærplukking uten bånd. Vi har kløvet en del også, gikk helt flott. Men ditt valg av hund bør baseres på din hverdag og dine friluftsiteresser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Lurer oppriktig på det. 

Et raskt søk på google: "De fleste som anskaffer seg en samojed i dag gjør det fordi rasen er kjent som en turhund. De færreste driver med konkurranser i hundekjøring eller har muligheten/ønsker å ha det antall hunder som kreves for å kunne konkurrere i slike idretter. De færreste driver også med konkurransevirksomhet i andre grener og jeg tør å påstå de fleste samojedeiere er ute etter en all-rounder de kan bruke til alt."

 

Skjult lenke - logg inn for å se den

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Et raskt søk på google: "De fleste som anskaffer seg en samojed i dag gjør det fordi rasen er kjent som en turhund. De færreste driver med konkurranser i hundekjøring eller har muligheten/ønsker å ha det antall hunder som kreves for å kunne konkurrere i slike idretter. De færreste driver også med konkurransevirksomhet i andre grener og jeg tør å påstå de fleste samojedeiere er ute etter en all-rounder de kan bruke til alt."

 

Skjult lenke - logg inn for å se den

Takk igjen for svar, men lurte på om noen på forumet hadde erfaring med denne type hund.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Du skriver turer i skog og mark:

Jeg har en schnauzer. Hun var lett å dressere, går glatt uten bånd. Utholdende, og klarer evt å bære sin egen mat for noen dager. Ser at de andre rasene som er nevnt er typiske " turhunder ", men det finnes alternativ.

Bikkja mi kom seg til Snøhetta for et par år siden, riktignok i sekken min de siste par hundrede meterne, men det var stiv kuling og snø, så jeg anser det som godkjent :)

Til jakt er hun nok ikke egnet,heller ikke til mere krevende turer enn Snøheim/Snøhetta tur/retur, men som sagt - du skrev skog og mark :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Viktig å en hund med rolig gemytt, ellers blir det bare mas alt sammen. Linjene er viktige å se på, for mye her er medfødt.

 

Noen egenskaper jeg mener er viktig er å kunne ligge alene knyttet opp mot et tre en dag, tåle litt kulde, mygg, klabbeføre, kan ligge ute/ evt i forteltet, kunne gå løs, ikke aggressiv mot andre hunder, kunne ligge i et vedskjul osv. 

En lettløpt rase er absolutt å foretrekke synes jeg. Slike hunder kneler aldri uansett lengde på dagsetappen. Herunder faller jo også at hunden må være godt trent, og hunder som er lettløpte er oftest også de som er lettest å trene opp. En hund som i regelen kan gå løs, er mye lettere (og triveligere) å ha i hverdagen- og får automatisk også mer trim, sterkere poter mm. Her blir det nok vanskelig med de rene polare rasene som er litt mer risikofylt å la gå løs.  

Benytter du en slik eliminasjonsmetode, tror jeg heller du finner ut at det er nokså få raser som fungerer tålelig godt på alt.

 

Jeg driver med fuglehund, og kjenner jo de rasene godt. De fungerer i regelen greit nok, men har sine ulemper.  Jeg lånte AH på en tur jeg gjorde fra Alta til Røros vinterstid, og jeg er ikke i tvil om at disse er langt lettere turhunder. Litt obs på at de kan være nokså harde mot sau og rein, og vanskelig å få reine (her benyttes strøm). En AH er jo en gatemiks, og varierer følgelig sterkt fra kennel til kennel.   

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Som flere her nevner, bør du tenke på hvilken type hund du vil ha, og hvordan hundehold du vil ha hjemme, ikke bare når dere er på tur.. Jakthund, spisshund, gjeter, vokter..?

I tillegg bør du tenke over om det er viktig for deg med en hund som kan gå løs, eller om det er greit med en hund som kanskje må være båndhund hele livet. Mye av våren/sommeren/tidlig på høsten er det jo båndtvang uansett. For min del er det et viktig punkt å ha en hund som kan være løs uten at jeg trenger å bekymre meg for om den plager folk og fe eller kan finne på å stikke av, mens andre synes det er helt greit å alltid måtte ha hunden i bånd på tur.

Jeg har godt inntrykk av settere, både irske, engelske og gordon, som sosiale og "enkle" hunder som stort sett alltid går godt overens med andre hunder, er flinke med barn, og rolige og greie å ha med å gjøre så lenge de får den aktiviseringen de trenger. De kan derimot, som flere her nevner, være rimelig vimsete og ha stor radius på tur. Synes ofte jeg treffer settereiere med særs dårlig innkalling på hunden sin, men jeg skal ikke uttale meg om hvor lett eller vanskelig det er å få til god innkalling på en setter.

Jeg for min synes ikke det er så trivelig å være på tur med en hund som går på tur alene, jeg vil faktisk at vi skal gå tur sammen, og at hunden skal (stort sett) holde seg innenfor syne og holde kontakt med meg hele tiden. Men det er jo smak og behag :)

Om du liker settertypen, men vil ha litt mer førerkontakt, kan du jo se på spaniels, f.eks engelsk eller welsh springer. Jeg vet ikke så mye om welsh, men ess er i hvert fall stort sett veldig trivelige hunder, sosiale, glade og stort sett ganske greie å trene, med mindre radius og mer førerorienterte enn settere.

Samojed, som er nevnt her, har jeg godt inntrykk av som sosiale og glade hunder, flotte turhunder, men med fare for at de ikke kan gå løs pga jaktinstinkt. Hadde jeg kunne fått en samojed med garanti om at den kunne gå løs hadde jeg glatt skaffet meg en :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vi har en siberian husky tispe på 3 1/2 som fungerer absolutt fantastisk som turhund. Vi fikk vårt første barn da hunden var 2 år og de to har fungert problemfritt sammen. 

 

Vi kontaktet flere oppdrettere og kom til slutt til en som var vant med å selge hunder til turfolk (og ikke "bare" til hundekjørere, som flere av de andre var). Etter som vi var førstegangs hundeeiere (dog vokst opp med hund i barndommen), så ble vi anbefalt å velge en rolig tispe. Oppdretteren var med på å plukke ut en egnet valp. Vi har aldri angret.

 

Vi bruker hunden som turkompis, til snørekjøring og til å bære kløv. I vinter skal vi introdusere pulk. Vi trener en god del med henne i tillegg til turer (løper eller går på ski minst tre ganger i uken hele året). Får hun ikke fysisk stimuli ut over en halvtimes luftetur over en periode på noen få dager så blir hun rastløs - noe som er helt vanlig for rasen.

 

Et viktig poeng er hvor mye du skal være ute om vinteren. Har vært på tur med setter om vinteren (overnattingstur i fjellet) hvor setteren ristet av kulde selv med dekken og noe å ligge på, mens huskyen sov som en stein etter å ha gravd seg en grop (det skal sies at det var kaldt - et sted under -20 C).

 

Har forresten også en god kompis som har en vestsibirsk laika, og denne fungerer utmerket som turvenn, familiehund og kløvhund. Han bruker den ikke til jakt (som er vanlig), men kun som tur / familiehund. Den fungerer som sagt veldig bra til dette - og er sterk og villig til de oppgavene den får tildelt. 

 

Lykke til med valg av hund!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Da jeg er i prosessen med å skaffe meg hund så er det en ting jeg lurer på i forbindelse med kløvbruk. Merker dere forskjell på hundene på tur om dere går tur med kløv eller ikke? Er de mer i "arbeidsmodus" med kløv på og holder seg nærmere deg som fører (eller i alle fall tettere langs ruta/stien), og vimser mer rundt med større radius om de går fritt uten kløv, eller er det liten forskjell?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest

Da jeg er i prosessen med å skaffe meg hund så er det en ting jeg lurer på i forbindelse med kløvbruk. Merker dere forskjell på hundene på tur om dere går tur med kløv eller ikke? Er de mer i "arbeidsmodus" med kløv på og holder seg nærmere deg som fører (eller i alle fall tettere langs ruta/stien), og vimser mer rundt med større radius om de går fritt uten kløv, eller er det liten forskjell?

Tror de fleste hunder holder seg nærere fører, når de kløver. På begynnelsen av etappen, så er nok det mest pga dressur og vane. Det er vanlig å gå med bikkja koblet, når den lærer å kløve. For å lære den å ta det rolig.

Mot slutten av etappene, så begynner jo ofte hunden også å kjenne det litt i kropp og bein, og derfor holde seg nær uansett.

Hvis hunden, ihvertfall min, får velge selv, så er det nok ikke veldig mye forskjell på adferd med og uten kløv. Frem til den blir sliten nok.

Jeg opplever moduset til bikkja er mer rettet mot gleden av å være på tur, enn jobben med å kløve. Kløven bare er der på en måte og hører med. På samme måte så symboliserer den noe positivt. Er gøy å se reaksjonen og forventningene til bikkja hver gang, den pakkes frem :)

Men dette er nok også noe rase og individ-bettinget. Og så har det selvfølgelig mye å si hvordan kløven introduseres.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hunden er jo et vanedyr som de fleste av oss:). Kløven blir raskt "glemt", og hunden gjenopptar sin sedvane. For fuglehund er det dressur det handler om, ellers vil de dra ut selv, med eller uten kløv. En fin kommando som både er lett å lære og veldig praktisk med en brei kløv- er "gå bak". Kommandoen er nyttig også på skiturer (slipper at hunden står i veien for andre skifolk), løpeturer mv.   

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@Skjult lenke - logg inn for å se den

Den ene hunden min er det ikke forskjell på om han har kløv eller ikke. Han er generelt ganske rolig og flink til å spare på energien. Aldri hatt han i bånd fordi han har hatt kløv, han går bare i bånd der det er mye folk, om jeg ikke gidder passe på at han går pent hele tiden. Den andre hunden står helt stiv når hun nettopp har fått på kløven. Det ser ut som hun mener hun har fått på seg en tvangstrøye. Men når vi begynner å gå så er det helt greit. Hun holder seg litt mer i nærheten med kløv, men er like mye på lemmenjakt med eller uten kløven på. Hun løper bare ikke like langt unna :) Hun har nok ikke hatt kløv før vi fikk henne og da var hun nesten 5 år. Han andre er vant med å ha på kløven fra han var ung.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mye gode kommentarer her. Hund er bra turkamerat nesten uansett rase. Selv de bitte små veskehundene, som stort sett er helt ubrukelige, kan være fine turkamerater hvis de er vant til å gå litt. Mange av dem vil kunne overraske eiere av "ordentlige" hunder (selv har jeg kun hatt hunder over 20kg forresten...). Men det var et sidespor, litt mer om mine egne erfaringer. Jeg har hatt irsk setter, border collie, tervuren og min nåværende, som er en blanding av flat og border collie. Som ren turkamerat var setteren overlegen. Rolig og bedagelig hjemme, helt tullerusk så snart ordet "tur" ble nevnt. Energi uten like, men måtte stort sett gå i bånd, da vi aldri klarte å få trent bort at den stakk av. Siden den stort sett gikk i trekksele på tur var den også forferdelig sterk, og hadde lår som en skøyteløper. Dro kontinuerlig når den hadde på sele, nesten uansett hvor lenge turen varte. Først etter 5-6 timer begynte den å roe seg litt.

 

Så border collie ble anbefalt over her. Dette er hund for spesielt interesserte, og har man ikke mulighet til å gi den jobb, så vil jeg absolutt ikke anbefale hunden. Ekstremt lettlært, men det går begge veier. Det vil si at den lærer seg uvaner ganske raskt, og dersom den finner ut at "jobben" dens er å grave hull i hagen din, så vil den grave hull i hagen din til både du og bikkja ser mannen med ljåen. Min bc fant seg også en jobb, nemlig å jage skygger. Morsomt av og til, andre ganger ekstremt irriterende, og for ikke å snakke om til tider veldig stressende for bikkja selv. Ekstremt gjeterinstinkt, så bikkja burde absolutt hatt en saueflokk å passe på, eller løpt et par timer agility om dagen. Det er første og siste border collie for meg i hvert fall, det er helt sikkert.

 

Tervuren var en bra bikkje, noe nervøs, men fint driv og en hund som holder seg i nærheten uansett. Min var dessverre litt psykisk ustabil (overtok den som treåring, hadde et ekstremt dårlig opphold på en kennel bak seg) og sint på alt som beveget seg, men tror ikke dette er et vanlig problem for rasen.

 

Hunden jeg har i dag, flat/border mix, er uten tvil den beste hunden jeg har hatt, rent bortsett fra at hun nekter å trekke noe som helst. Ekstremt lettlært, og har det beste av begge raser, uten å få noen av ulempene. Både flat og bc er ganske hypre hunder, mens denne er verdens roligste hund. Veldig glad i å gå tur, går helt fint med kløv, men trekker som sagt ingen ting. Får hun på seg trekksele så ser hun bare dumt på meg og spør "forventer du å få hjelp av meg nå liksom?" med ansiktet, etterfulgt av en "det gidder jeg i hvert fall ikke, klar deg sjæl..."! Var derfor også litt slit å få henne til å være med på skitur, siden hun helst skulle gå rett ved siden av meg, noe som er knotete med tre-fire meters bånd mellom meg og bikkja. Ikke pokker om hun ville gå så langt foran at båndet var stramt. Da var det å lære bikkja forskjell på høyre og venstre, og la henne gå fri og heller kommandere henne til siden når det kommer folk imot. Funker som bare det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg vil anbefale at du tenker gjennom hva du egentlig har behov for av egenskaper og velger ut fra det.

 

Vi kjøpte oss hund for ett år siden så han er ikke helt "ferdig" ennå, men vi har likevel noen erfaringer. Vi skulle ha en hund som kunne 1. fungere godt sosialt. 2. Være med på tur  og gå løs 3. være enkel å dressere. 4. tåle å bo i leilighet og gå 4 trapper hver dag (der røyk mine håp om newfoundlander og berner sennen for å si det sånn). 5. Kunne være hjemme alene.

 

Vi sto til slutt mellom dalmatiner og labrador og valgte dalmatiner fordi det passet seg sånn med valper og våre muligheter for å ha valp. I ettertid så er det beste med bikkja at han er utrolig god med folk og kan settes bort til alle. Vi tenkte ikke så mye på det når vi vurderte hund men det er uvurderlig å ha en hund som kan passes på av andre - hos andre. Dersom du er alene så vil jeg anbefale at du velger en rase hvor dette stort sett går bra ellers blir du veldig bundet. I tillegg har jeg flyttet til en annen kant av landet noe vi ikke viste i fjor, og jeg og bikkja må derfor pendle inn til mannen. Det er veldig greit å ha en hund som det er urpoblematisk å ta med på fly fordi han er så rolig og blir så lite stressa av folk.

 

For det andre så er jeg evig taknemmelig for at han kan gå løs, han har ikke noe egentlig viltinnstinkt - han jager ting når han ser det men går ikke langt utover stien. Personlig synes jeg det er en kjempefin egenskap på tur. Han er stor nok til at han kan trekke og bære, og han viser gode trekktakter.

 

Det vi ikke tenkte så mye på, men som er en drawback, er at han ikke har underull og dermed må bo i telt og være godt påkledd om vinteren når vi står i ro. Men det er egentlig ikke så mye stress om du ikke tilbringer månedsvis i fjellet om vinteren eller bor veldig kaldt til.

 

Jeg er enig i at polarhundene er fantastiske hunder (og de peneste), men de har noen egenskaper som gjør at jeg ikke ville valgt de hvis jeg ikke var sikker på bosted og familiesituasjon. Jeg veit at jeg hadde klikka av å ha en trekkhund i bånd på tur hele tiden, jeg hadde klikket av bjeffing og uling og vært fortvilt om hunden ikke kunne bli satt bort. Du må bare finne ut av hva det er du klikker på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.