Gå til innhold

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'sørlandet'.



Flere søkevalg

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
    • Tips om forumet
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinter inkl. brevandring
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turtips og turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
    • Barn på tur
    • Turtips
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Prosjekt: 12 måneder
  • Elbrus 2015
  • Turgruppe Bergen
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Product Groups

  • Støttemedlem
  • Annonse
  • test

Categories

  • Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
  • Gode friluftsvideoer fra andre
  • Gjør det selv - videoer
  • Dyrefilmer
  • Instruksjonsvideoer - forumet

Finn resultater i...

Finn resultater som...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Fant 12 resultater

  1. Hei, jeg vurderer å starte Norge på langs med en 10 dagers tur fra Lindesnes ca 15. november. Har sjekket en del. Det ser ikke ut som det er mange merkete stier eller overnattingsmuligheter de først 5-10 milene oppover. Jeg har sjekket ut.no. Det er lite å finne der. Er det noen som vet om noen stier/hytter/pensjonater/låver eller liknende nordover fra Spangereid?
  2. Hei! Er det noen som har tips til fine kanoturer på Sørlandet som er fine å ha med små våbarn på? (uten bæring )
  3. Etter å ha gått til innkjøp av ny Ally kano var jeg rimelig tent på å få testet den så fort som mulig. Litt research på nettet ga meg det soleklare valg for en helgetur i September. Myklandsvatna virket veldig innbydende med sine vann tett forbundet med kanaler, dette bare måtte jeg prøve. Og siden jeg denne gang ikke skulle bære noe som helst bestemte jeg meg for å gjøre stikk motsatt av det alle andre gjør, nemlig ta meg meg mest mulig luksus . Her skulle gramjegerne gjøres til skamme, jeg ville fylle kanoen med tungt utstyr og storkose meg med masse luksus!! Det ble stor lavvo, den stor duken, den store øksa, buesag, reinskinn, boksemat osv.. bare pøste på med alt! Det ble en helt fantastisk flott høsttur, jeg lar bilder og bildekommentarer tale for seg selv..
  4. Kanotur med 1 overnatting fra Oggevatn. I nordenden av Oggevatn ved Skreros er det ett smalt elveutløp kalt Rettåna, følg Rettåna mot Fidjetun, en variasjon mellom små padle bare små stryk til fosser som helst bør forseres på andre måter, elven bukter seg sakte avgårde stort sett hele turen, fine og gode fiskemuligheter, har tatt mye fin ørret her, alt fra småpinner på marka til over kiloen. Fine leirmuligheter flere plasser. Når vi kom til Samkom valgte vi å padle oppstrøms opp Skjeggedalsåna, forbi Skripeland og opp til Vågsdalfjorden. tar man til venstre ved Samkom så følger man Uldalsåna som renner mot Hanefossen og Herrefossen som MÅ forseres på land. Fortsetter man herfra kommer man til slutt ut i Sjøen ved Kjevik etter at man har passert flere stryk fosser og fantastiske naturopplevelser. Ett lite stykke villmark i nærområdet. Dette blir neste padle tur i dette området.
  5. I sommer tok jeg og fruen fatt på en av de flotteste kanoturene på sørlandet. Vi ville padle fra Straumsfjorden og ned til Tovdal. Gjennom den flotte Årdalen. Vi ble kjørt opp til Mjåvatnet i Valle hvor vi startet turen. Vi fikk satt ut kanoen og padlet avsted. Endelig er vi i gang på en tur vi har snakket om i hele vinter. I enden av Mjåvatnet er det en liten bæring på 150 m for å komme til Straumsfjorden. Dette er et stort vann som strekker seg over 8 km. Her er mange padlemuligheter med flere vann i grei bæreavstand. Vi skulle padle ca 7,5 km her. Strålende sol og vindstille. Fisken var bitevillig, så det ble noen greie stekefisk til middag. Siden vi kom litt sent avgårde, passet det å slå leir i sørenden av Straumsfjorden. Vi så 2 reinsdyr med kalv som beitet i krattet langs vannet Neste dag våknet vi til strålende sol. Tok oss god tid til frokost og kaffi. Vi pakket ned i kanoen og padlet videre sørover. I sørenden av Straumsfjorden er en stor fløtedemmning. Her åpnet de slusene når tømmeret skulle fløtes ned til Kristiansand. Imponerende arbeid disse karene holdt på med. Herfra og ned til Hjellevatn er det en bæring på 300 m. Liten høydeforkjell. I enden av dette er en bæring på 500 m og høydeforskjell på 60 m. langs en fin foss ned til Svoletjørn. Herfra er det ett par små bæringer ned til Kilsvatn. Her fikk vi tatt oss en lunsj og badet litt. Fra Kilsvatn og ned til Vånarosen er det en bæring på 300 m i fin sti (DNT) ca 40 høyde meter. Kilsfossen renner stor og fin ved siden av. Vi tenkte vi måtte begynne å planlegge middagen og kasta ut sluken i Vånarosen. Satt en på første kastet! Når vi var i enden hadde vi 3 stk. Nå kom en ny bæring på 400 m ned til Kjætebuvatnet. Litt tett kratt men kun 40 høydemeter. Mens vi padlet over dette vannet dro vi opp 2 fisk til. Da hadde vi nok til middagen i kveld også Fra Kjætebuvatnet og ned til Topsæ er en drøy bæring på 400 m og 50 høydemeter. Tett skog og litt opp ett par tverrdaler. Siste delen er bratt fjell når vi holdt oss nærme fossen. Mulig det erbedre å holde seg lenger inne i skogen. Topsæ er et stort vann på ca 4 km. Vi tenkte vi padlet over dette før vi slo leir for kvelden. Det var fortsatt ikke ett vindpust og strålende sol. Vi så en liten øy etter 3 km. Vi tenkte dette blir en fin leirplass. Og gjett om det var! Øya er dekket med ett teppe av krekling, så her var det bare å hive seg ned Med nystekt fisk og stekte poteter fra gårsdagen satt vi og kikket over Topsæ som lå blikkstille i kveldssola. Sola forsvandt og knotten kom. Vi krøp inn i teltet og sovnet raskt etter dagens bæringer. Neste morgen våknet vi til sol og en nydelig utsikt over Topsæ. Bare å få i gang kaffikjelen mens vi spiser frokost. Så forlater vi kreklingøya for å ta fatt på siste og fineste etappe. Årdalen! Når vi kom til enden av Topsæ så vi en gammel fløtehytte på østsiden. Vi tenkte vi ville prøve å bære på den siden, men fant fort ut at vi måtte over til vestsiden. Det var en slags sti her også. Er 1,3 km å bære, men vi linet kanoen de siste 500 m. Ved litt større vannføring og litt friskere mot, kunne nok dette stykket padles. Er ikke mer enn ca 25 m i høydeforskjell fra Topsæ og ned til Årdalstøl. Når vi hadde padlet ut Sveigshyl bærte vi opp på veien, over brua og ned til Bjoruvshyl. En bæring på 1,2 km og 20 høydemeter. Etter å padlet over Bjoruvshyl var det på tide med lunsj og bading! Vi nøt sol og sommer en god time før vi skulle inn i den varme skogen. Fortsatt ikke ett vindpust og sola steiker. Da er det varmt å bære sekk og kano... Det er en bæring på 1,7 km og 70 høydemeter for å komme forbi Åraksfossen. Og den renner i ett juv så vi måtte gå godt inn i skogen for å finne en egnet vei å bære. Dette var en av de tyngste bæringene. Når vi endelig kunne legge ut kanoen igjen var det stykkevis veldig grundt, så vi måtte ut noen plasser å dra. Vi padler inn i naturreservatet mens elva som slynger seg idyllisk nedover Årdalen. Litt nedenfor Videstøyl slår vi leir for siste natt. Middag og kaffi smaker nå! Det har kommet noen skyer og når vi har rigget oss til for natta, kommer det noen regndråper. Sovner fort til den trommingen. Neste morgen er det strålende sol! Det kan ikke bli en finere avsluttning. Siste delen av Årdalen er vanvittig flott med smal elv som slynger seg nedover langs gammel skog og store myrdrag. Mellom Sveigshyl og Ånebjør er det en liten bæring på 100 m forbi en foss. Etter Ånebjør er det også en liten bæring på 200 m. før vi padler ned mot Rjukanfossen. Vi drar i land ved Bjøkholdthylen for å slippe bæringer i det trange juvet før fossen. Nyter en lang lunsjpause ved Rjukanfossen før vi tar fatt på den siste lange bæringen på 3 km. ned til Dale i Tovdal. En fantastisk fin kanotur er ved veiens ende. Farvel Årdalen! Vi sees igjen
  6. I motsetning til veldig mange av de andre flotte turrapportene fra fjelltoppene våre her er nok jeg mer tilhenger av skogen og "lavlandet", og tenkte å gi en liten rapport fra min siste tur. Turen starter fra Dølemo i Aust-Agder. Der finner jeg stien Turistforeningen har merket til Skarsvassbu, og velger å følge denne. Har ingen andre planer enn å gå så lenge jeg gidder og bare slå leir der jeg måtte finne det hensiktsmessig. Terrenget er fint å gå i, og jeg har ikke gått mer enn ca 1 kilometer før en stor fiskeørn kommer glidende over tretoppene! Fantastisk syn, og villmarksfølelsen kommer med en gang! Kommer etterhvert frem til Stemtjørn, og siden både ben og skuldre er blitt litt møre etter 5 kilometer i varierende skogsterreng velger jeg å slå leir her. Starter vedsanking umiddelbart, men etter vedvarende regn på sørlandet i så og si hele november er det meste ganske gjennomvått. Finner heldigvis noe god tyrived, og med et godt bål igang i bakgrunnen settes teltet opp i skumringen. Med kvelden kommer mørket og tåken sigende, og jeg storkoser meg ved bålet med litt mat, kaffe og en "blodfortynnende". Kryper etterhvert inn i teltet, her er det nå rundt null grader og ganske rått. Fyrer igang primusen, og vips så er det 15 +, tørt og behagelig! Resten av kvelden består av knekkebrød til kveldsmat og sosialt samvær med min gode følgesvenn på denne turen: nytt Pondus Våkner i 8 tiden lørdag morgen, og en rask kikk ut av teltet viser at det fremdeles er litt tåke og fuktig vær (det regnet litt på natten), men det kan se ut som at solen vil bryte igjennom. Etter en rask frokost og litt kaffe i teltet vil jeg prøve fiskelykken. Vet det er litt sent, men hvorfor ikke prøve? Det er en herlig følelse å sitte i vannkanten med meitestanga, akkurat i det solen bryter igjennom over åskanten mot sør!! Det ble ikke noe fisk, men hva betyr det når dagen gir meg sol fra skyfri himmel i nydelige omgivelser!! Jeg sanker mer ved i området, går litt turer for å bli litt kjent, og kjenner at jeg gleder meg til en ny kveldsstund ved bålet. Menyen denne lørdagskvelden består av viltgryte fra forsvarets feltrasjon og en god italiensk rødvin, servert i 2,5 dl pappkartong! Litt luksus må man jo unne seg på tur.. Kvelden og mørket kommer fort siste helg i november, og med klarvær kommer også kulden. Kryper inn i teltet rundt halv åtte, etter en god middag! Tempmåler viser minus 2 i teltet, og igjen fyres det primus. Gjør meg ferdig med Pondus, slukker primusen og blir liggende å bare nyte stillheten og frihetsfølelsen... Sovner tidlig, med et tilfreds smil rundt munnen. Søndag morgen våkner jeg først grytidlig. Klokken er bare halv seks, og jeg kjenner "naturen kaller" som den ofte gjør på morgenen. 0 grader i teltet, og ikke veldig fristende å stå opp. Ok, en kjapp tur ut, la oss få det overstått. Åpner glidelåsen ut til forteltet, her er det grisekaldt! Helvete, jeg bare må ut.. Strekker meg mot glidelåsen til utgangen, kjenner blæra er på bristepunktet. I samme øyeblikk som hjernen registrerer at blæra MÅ tømmes registrerer samme hjerne at glidelåsen på vei ut til friheten er frosset dønn fast.. Ikke tale om å få åpnet den, og situasjonen er nå dramatisk.. i ca 10 sekunder.. etter disse 10 sekundene er det akkurat som om hjerne og blære inngår en avtale om at den beste løsningen er å bare vente. Trykket senkes, og jeg kan bare krype ned i posen igjen, vel vitende om at hjerne og blære har inngått et forlik Et par timer senere er primusen godt igang, glidelåsen tint og åpnet, blæra er tom og fylles opp igjen med god og varm kaffe! I løpet av natten har det vært nede i ca 10 minus, og Stemtjørn har frosset helt igjen. Isen er faktisk 1 cm tykk. Det er en utrolig god følelse å få oppleve slike endringer i naturen, og få lov til å være tilstede når elementene styrer omgivelsene! Tilfreds pakker jeg etterhvert sammen et islagt telt og begir meg på hjemveien, utrolig fornøyd med å få slike naturopplevelser første søndag i advent
  7. Jeg har hørt rykter om at det er ønskelig med noe annet enn bare rapporter fra djerve turer til Jotunheimen, Rondane, Trollheimen etc, etc... Så her kommer en liten stemningsrapport fra en topp i Åmli på det blide sørlandet. Toppen er en av de 7 MEGET populære "7 toppturer i Åmli" og heter Sagfjellet (458moh). Det er merket rute fra Koppsåna Sag og turen er kort og bratt. For de som måtte ha behov for det, så er det lagt ut tau i de mest utsatte partiene; i den grad noen partier av turen opp kan kalles utsatt da selvfølgelig... Det som var litt kuult var at selv om man ikke hadde den helt store fjellfølelsen på vei opp, så var det noen store, tørre, fine sva oppe ved der som varden og gjesteboka og også den fineste utsikten var, noe som gjorde at det var forholdsvis lite vegetasjon der og man kunne dermed lettere nyte utsikten uhindret. Brukte en liten time fra saga og helt opp, og gikk ned igjen på nordsiden av fjellet. Her er noen bilder til glede for lavlandsfreaksa her inne
  8. Fylkestoppen i Aust-Agder sto for tur i slutten av juni. Godværet viste seg å være starten på et to uker langt drømmehøytrykk over landet, som jeg dessverre bare i noe grad fikk utnyttet. Kjørte 21.juni til Dalen i Telemark, og fulgte rv 38 en kilometer vestover. Her var det skiltet til Froland. Artig vei langt oppi fjellsida. Betalte 50 kr i bommen ved Froland, og fortsatte inn til Strandstøylsdalsvatnet, hvor det var en ganske stor plass å parkere på. Gps-ref: 32V 0428465 6592960 på 773 moh. Jeg overnattet i teltet her. Ingen andre biler eller folk her. (Jeg gikk også hele neste dag uten å treffe på noen i godværet.) Kl 08.00 22.juni la jeg i vei på nordsida av vannet. Det var ganske bløtt og vått hele veien, og jeg mistet stien her og der, men fant den lett igjen med gps-en. Så kom jeg på at jeg hadde glemt kartet med turbeskrivelsen fra wwv! Heldigvis hadde jeg lest den så grundig og studert ruta, og jeg kunne det meste i hodet. Fulgte stien avmerket på kartet innover mot Strandstøylsdalen. Det som er tegnet inn som digre myrer, var store gressflater, noe våte, ja, men ikke det jeg ville kalt myr…Greit å gå her. Turbeskrivelsen nevnte noe om Sæbyggjebrokka – dette navnet finnes ikke på mine gps-kart, men jeg antok det var dalen som gikk i sørvestlig retning, opp og sør for høyde 1372 meter – siden den seinere nevnte at man gikk over denne. Men jeg fant ingen sti som tok av noe sted inne i Strandstøylsdalen! Jeg måtte vade elva som kom fra nord, på grunn av stor vannføring. Det var egentlig bare behagelig i det varme været, og det var flere steder det så ut til å være greit å vade. Jeg krysset elva like ved en seter (Fiskarmo). Så kjørte jeg på bratt oppover i bjørke- og vierkrattet et stykke på nordsiden av bekken som kommer ned det jeg antar er Sæbyggjebrokka. I ettertid viser det seg at jeg bare var 20-30 meter unna å oppdage stien! I stedet oppdaget jeg en elg, som overrasket langet ut oppover i brattskogen. Det var varmt og fuktig, og et sant pes å gå oppover i grov ur og krattskog! Siden jeg ikke fant noen sti og trodde jeg var på ville veier, svingte jeg nå heller mer og mer nordover på 1000 meter, og krysset bekken som renner rett østover høyt oppe i fjellsida, før jeg gikk bratt opp (vestover). Jeg kom nå på snaufjellet rundt en halv kilometer nordøst for høyde 1372, og fortsatte rimelig rett vestover 1,5 km, delvis på snø, og inn i en liten dal. Passerte så det avlange vannet like under 1400-meterskoten, og fortsatte lett opp til toppen. 3,5 time. Jeg nøt utsikten og finværet, fotograferte og koste meg litt, før jeg returnerte med andre planer for nedturen: Alt annet enn bjørkekrattet! Først fulgte jeg fjellryggen rett østover ca 1 km på NORDSIA og 60-80 høydemeter over det avlange vannet, som jeg tidligere hadde gått sør for. Litt opp og ned over ryggen, men bedre enn ura nede i dalen. Kom ned i østenden av nevnte vann, og fulgte så egne spor i dalen ca 300 meter østover, før jeg svingte rett sørover og bratt opp fjellsida, til 1440 meter omtrent. Tok så peiling på høyde 1372, og ville prøve å finne stien herfra. På denne høyden fant jeg ingen sti, men så tydelig det øst-vest-gående tråkket 200 høydemeter nedenfor i sør. Det var styggbratt rett ned dit, men ved å gjøre en sving mot vest, gikk det veldig greit. Vel nede på tydelig sti, trodde jeg det bare var å knalle i vei – men plutselig var stien borte vekk. Jeg fortsatte en stund i samme retning, og forberedte meg på bjørkekratt igjen, da den plutselig dukket opp. Nå var jeg mer på vakt, og fulgte stien gjennom krattet, etter hvert forbi en kjempediger stein, og helt ned til den flomstore elva nede i Strandstøylsdalen. Det hadde gått fortere ned gjennom krattet enn jeg hadde våget å håpe på for litt siden! Fra nå var det en vading, og så grei skuring tilbake. 6,5 timer totalt. Viktige tips om stien opp Sæbyggjebrokka: Fra hovedstien til Strandstøylsdalen; kryss elva ved dette gps-punktet på 781 meter: 32V 0426024 6592390!!! Herfra er stien (som slett ikke alltid er like tydelig, særlig ikke over våte partier) svakt rødmerket – oftest på trær i nedre del. Noen spredte varder. Etter drøyt 100 meter over en stor bekk. Så slynger stien seg i hovedtrekk like nord og oppover stort sett langsmed elva som renner ned Sæbyggjebrokka. Man kan gå av stien når man er omtrent rett sør for punkt 1372 (200 hm lavere) – og så gjøre en sving vestover og opp på fjellryggen. Man bør nok ha grei sikt, for særlig mot øst er det styggbratte stup man neppe kommer opp. En del glatte sva er greie å omgå ved kryssing på gresshyller. Ved å holde lenger vest, blir det enda lettere å ta seg opp. Kanskje er det enda lettere å fortsette inn og opp dalen som går nord for Slækja (1367m), og så svinge av rett nordover til topps? Ganske sikker på at denne toppen er lettest og kortest fra øst. Neste dag sto Rogalands høyeste for tur; Vassdalsegga.
  9. For alle egder og ellers for kommunetoppsamlere er Trongedalsnuten, 929 moh en grei søndagstur. Tar av oppover Gjøvdal 4 km nord for Åmli. Ca 3 mil oppover dalen til Rukkedalen. Innover Rukkedalen er det bommveg så her ble det labbing 2-3 km. Siden snøen var hard etter nattens kuldegrader ble joggeskoene beholdt helt opp til skoggrensa. Oppover til venstre over en bro og en ubrøytet anleggsveg en kilometer til Jorundlandsdalen, som ble gått i tett gammel skog. Deretter hardt til høyre oppover Øykedagsskardet.Fortsatt urskog. Endelig over skoggrensa og etter et par hundre høydemeter flatet landskapet ut. Slurvet litt med kartlesinga her og det skal man ikke gjøre i Indre Agder. Traff midt på Stegfjellet og måtte dreie langt til høyre for å komme ned fra det. Og her nede lå de hersens kløftene på kryss og tvers igjen. Fjelllandskapet i Indre Agder er ikke lettgått. Toppen ble nådd etter 2 1/2 time. Nedturen under 1 1/2 time. Klok av skade rant jeg ned på østsiden av Stegjetjotjørn og fikk flott renning ned til Øykedagsskardet, hvor jeg traff på mine gamle spor. Morsom kjøring videre nedover i skogen. 15 plussgrader og slush-snø. En herlig vårskidag.
  10. Kjørte til hytta mi i fjella nord for Åmotsdal i Seljord mandag 28. juli. Det var lenge siden siste hyttebesøk så det var deilig å være her igjen. Etter en deilig kyllingmiddag og en god natts søvn kjørte vi (meg, pappa og Bjørn-Even+Frigg&Maja) noen timer til Berdalen like sør for Hovden i Setesdal. Herfra skulle vi spasere en lang marsj til Sæbyggjenuten som er rangert som Aust-Agders høyeste fjell ifølge www.wwv.no. Faren min var her for tre år siden, og han forberedte seg på en lang tur. Det første stykket gikk på en god DNT-sti til Berdalsbu, på veien måtte vi koke hodet et par ganger i Berdøla, det gjorde godt på en slik varm dag. Vel framme ved Berdalsbu tok vi sikte på elva opp mot Slækjeskardet. Egentlig trenger en ikke gå oppom Berdalsbu, man kan ta av stien ved Krenkjarsmo og følge elva opp dalen. Vi tok en pust i bakken litt før Slækjeskardet og nøt utsikten vestover mot blant annet Vatndalsvatnets gigantiske demning. Etter Slækjeskardet gikk det ned til Ytre Gjuvvatnet hvor det var avtegnet et naust på kartet. I virkeligheten var dette en stein der det var bygget steiner til vegger. Ved dårlig vær kunne man søke ly her! Før midtre Gjuvvatn tok vi en herlig dukkert i elva som var fin og dyp. Temperaturen lå rundt 17c! Nå angret Bjørn-Even på at han ikke hadde klipt håret! Da vi skulle til å gå videre etter en matbit kom jeg på at jeg hadde lagt igjen rullebåndet til Maja (hund, boxer), jeg fant det aldri igjen selv om jeg fulgte GPS-tracken til punkt og prikke på tilbaketuren. Me fortsatte videre opp dalen til vann 1235 og fulgte ryggen mellom de to vannene opp til en snøfonn før toppen. Siste stykket gikk i ur. Bare for moroskyld klatret jeg og B-E østveggen til topps, en tre meter høy fjellvegg. Flott utsikt fra toppen, spesielt mot vest, og Gaustatoppen reiste seg opp i nordøst. Turen tilbake gikk så å si likt som turen fram, tok et nytt bad nå også. Stien fra Berdalsbu virket nå fryktelig lang! Det ble nattmat på hytta denne kvelden, Jegergryte og ris stod på menyen. Virkelig en flott tur i øde terreng dette her, vi møtte forresten på tre reinsdyr. Sæbyggjenuten: 8t 30min 30 km 1125 høydemetre Neste dag tok vi en kosetur opp til store Gryvlund, rett før toppen kom en tordenbyge oss i møte. Vi telte sekundene mellom lynet og smellet (kornmo), rett før toppen slo lynet ned momentant som smellet dundret inn i ørene våre. Vi la oss flate og søkte ly nede i lia under toppen! Etter en lang regnskur var bygen passert, opp til toppen ville vi ungdommene prøve oss på litt klyving/klatring til topps. Slik krydrer gjør en tur mer fargerik! Etter et bad i Øvre Gryvletjønn trakk vi ned til hytta, pakket sakene og dro hjem til Asker. Men på veien hjem måtte jeg ta en tur innom en topp jeg har hørt er skikkelig fin, jeg har dessuten anbefalt turen på denne tråden http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=12478&highlight= (Bindingsnuten 767 moh) uten å selv ha vært der, så det skulle være på tide! Fra Åsan gård tok vi først feil av stien og havnet inne i skauen langt mot vest. Vi bushet mot øst og traff på traktorveien som gikk BRATT opp til Myrstaul. Herfra på merket sti opp i et skar mellom Torsnut og Bindingsnuten, som dro mot venstre til toppunktet. Toppen var virkelig fin, med stup rett ned mot Nutheim og inn i Flatdalen. Nordover kunne en skimte Brattefjell (1540) og Vindegga (1517). Ned igjen fant vi riktig vei til bilen, takk til grunneieren som lot oss parkere på innkjørselen sin! Værmeldingen låter bra for torsdag, vi drar derfor opp til Jotunheimen for et fjellraid! :D
  11. Hadde en flott tur i nærheten av Blindleia på tirsdag. Her er noen snapshots: Dette ble kanskje litt mange, men så var det en fantastisk fotogen og flott tur også!
  12. Sæbyggjenuten: 1) et uanseelig fjell øverst i Setesdal, ELLER: 2) Sørlandets høyeste topp? I min bok faller den inn under kategori 2, og dermed er et besøk til dette fjellet på sin plass. Palmesøndag var dagen, og jeg hadde klart å lure med svigerfar (en utrent mann i 50-årene) på turen. Første utfordring var rutevalg: Mitt eneste krav var at turen måtte avsluttes hjemme på Hovden. Bygdeboken for Bykle kommune forteller at turen fra Froland i Tokke over Sæbyggjebrokka til Hovden er "stutt og grei, sommer som vinter." Den om det. Dagen rant opp med lette snøbyger, og grei sikt. Vinden glimret med sitt fravær, så tur ble det. Det tok halvannen time å kjøre til Froland, der en hyggelig sjel fraktet oss 5 km innover på scooter. Starten på turen var dermed flyttet til bunnen av Sæbyggjebrokka, 770 moh. Ikke noe er som å starte dagen med en liten kneik, denne var på to og en halv time og 740 høydemeter. Stikkord for oppstigningen er: takk Gud for feller, fantastiske Nautebergdalen, det skulle ha vært jaktsesong... Sæbyggjenuten er en haug blant hauger, men følelsen av å befinne seg høyt i terrenget er absolutt tilstede. Utsikten er nok utrolig i klarvær...(Må nok tilbake en gang). Vel oppe på toppen trodde vi at turen videre til Hovden skulle bli en ren sjarmøretappe. Nedturen ble derfor stor (i dobbelt forstand). Ned til Gjuvvatnet var det så flatt lys at vi måtte gå nedoverbakkene. Det tok oss godt over en time å gå 5 km med 400 m fall... Fra Gjuvvatnet til Hovden fulgte vi dalen nordover, og melkeruta fra Auversvatn og hjem. Totalt 3,6 mil, hvorav 9 km i preppet løype. Total stigning i underkant av 900 m.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.