Søk i nettsamfunnet

Så lite gass som jeg kjøper så er vel egentlig ikke prisen ekstremt viktig, menher er det mye å gå seg vill i. Når man da kommer til man skal lage seg mat, og boksen ikke passer, eller gassblandingen ikke gir et OK resultat så er det litt sent å gjøre noe med det. Vi har behov for å se at det kanskje ikke er noe lettere å få rett løsning her enn på mye annet. Det er ikke gratis å reise tilbake for å bytte boksen man kjøpte feil, og tid er også penger! Det er lettest å lære av egne feil, men greit å slippe å gjøre tabbene andre deler for at vi skal slippe å gjøre den samme feilen. Jeg har opplevd lekkasjer i 7/16" ventilene et par ganger. Hver gang har det vært gamle bokser, en gang en som ikke ville åpne når jeg skrudde på kokeapparatet. Nødløsningen ble en liten sten ned i ventilen, men da endte jeg med at flaska måtte sitte på til flaska var tom. Det kan man leve med så lenge det ikke lekker, og så lenge turen kan gjennomføres

Trykket er avhengig av gassblandingen, camping blandinger er typisk 20-80, 25-75, 30-70 eller 50-50 for vintergass. Mens industrigass får man kjøpt helt opp i 100% av det ene eller det andre. 100% Bhutan er 0.9 bar ved 10c, 2.1 bar ved 20c, 3.8 bar ved 30c, 5.7 bar ved 40c og 7.9 bar ved 50c. 100% propan er mer skjelden, men finnes til industribruk, og trykket er da 4.1 bar ved 10c, 8,6 bar ved 20c, 12,7 bar ved 30c, 16,8 bar ved 40c og 21 bar ved 50c. 50-50 blandingen ligger hvis jeg husker riktig midt i mellom dette, 50-50 er det man typisk kaller vintergass. Sier ikke at det er helt forferdelig, har industrigass-beholdere stående selv og de har blitt brukt til camping, men greit å være obs på at de ikke nødvendigvis er helt samme.

Jeg fikk en gang beskjed om at MSR og Primus brukte samme produsent (og gass). Jeg ble aldri helt sikker (og MSR skryter av gassblandingen sin som om dette er noe de er alene om), men kanskje et godt tidspunkt for noen å finne ut?

Det er viktig at man kan spørre, og at man ikke blir hengt ut forde man ikke har den erfaringen andre har Man vil også få en del sprikende svar fordi vi har ulike erfaringer. "Det fine med gode råd er at man kan lytte til dem, men behøver ikke å følge dem." Du startet med at du hadde brukt spritbrenner, og da må jeg gjette på Trangia eller tilsvarende stødig sett med kjeler og panner. Dette er i utgangspunktet et godt konsept, men spritbrenneren har litt for få muligheter, til denne kan tilpasses utrolig mye rart, gassbrenner med forvarmingsbøyle er rett og slett en oppgradering som gir helt ny og bedre opplevelse. Det finnes andre merker, men pass på at du får noe med den forvarmingsbøylen som er gassforsyning som blir god og varm på vei til brenneren! Når du har fyrt på full guffe et minutts tid kan du da trygt snu gassflaska på hode, og gassboksen funker bedre og lenegere når det er kaldt. Det er mange gode råd her om type gassblanding og de er det viktig å sette seg inn i! Butan passer dårlig, så jo mer isobutan, eller enda bedre propan som er i blandingen jo kaldere temeperatur kan du takle. Full beholder virker bedre enn halvfull eller nesten tom. Under enkelte forhold så er ikke gassblandingen helt blandet, og da er den "beste gassen på toppen. Dette er det andre som kan mere om, men jeg ser for meg noe som et glass med vann og olje. Når du har fått varme på brenneren så er det greit å snu flaska opp ned i tilfelle du trenger den letteste gassen når det blir kaldere. Etter hvert så kan du gå vidre til bensinbrenner, men deu har en grei holdning til sikkerhet, og det går best når man føler seg trygg, men ikke er overmodig. Der skal du få "full score"!

Jeg har ikke noe særlig erfaring med gass om vinteren (bruker mest bensin), men mener dwet burde la seg gjøre ned til kanskje rundt 10 kuldegrader (dog neppe med samme effekt som i sommervarmen). Her er hva jeg tenker (og som jeg også skal eksperimentere litt med til vinteren): Det mest effektive når det blir kaldt er å bruke gassboksen med ventilen ned (altså boksen opp-ned) hvis man har en brenner som takler dette. Den viktigste årsaken til det er at gassen i all overveiende grad er i væskeform i gassboksen. Siden ventilen vender ned vil det være væske og ikke gass som strømmer ut av gassboksen. Fordampingen fra væske til gass foregår da i brenneren (i forvarmingsrøret og området rett foran dette) og ikke i gassboksen. Fordamping av gass i gassboksen fører til at temperaturen i boksen synker. Når temperaturen i gassboksen synker vil trykket i boksen også falle. Til slutt kan det bli så kaldt at gassen ikke vil fordampe lenger (koke). Denne temperatursenkingen i gassboksen vil ikke skje hvis vi tar ut gassen som væske og så lar væsken fordampe utenfor gassboksen for den brennes. Trykket vil dermed holde seg i boksen. Det vil selvsagt falle noe over tid etter hvert som gassboksen tømmes og noe gass vil jo da også fordampe inni boksen for å fylle det rommet som væskefasen før fylte, men effekten av denne fordampingen er forsvinnende liten i forhold til å la all gassen fordampe i boksen for så å tappe gass fra boksen til forbrenning. Så er det også forskjellige gassblandinger. Ren butangass har kokepunkt rundt 0 grader og vil nok ikke fungere særlig ved 10 kuldegrader. ISO-butan har kokepunkt rundt 10 kuldegrader og vil dermed fungere under kaldere forhold enn vanlig butan. Propan har kokepunkt rundt 40 kuldegrader og vil nok fungere for de fleste forhold, men problemet blir da at man må ha et veldig høyt trykk for å få den over i væskefasen. I praksis er det alt for lite trykk i en vanlig gassboks til dette, så propanen virker vel mest som "drivgass", altså for å skape trykk selv når det er kaldt. Og ikke minst, hvis man tapper gass-fasen fra boksen (ventilen opp) vil det fort gå ut over trykket i boksen fordi det vil være en stor andel propan som tappes. Tapper man væskefasen vil det stort sett være butan/ISO-butan som tappes. Så er det et annet triks som kan prøves, spesielt hvis man ikke kan bruke gassboksen med ventilen ned på den brenneren man har. Hvis man har tilgang til vann (for eksempel fra ei elv, eller bekk som har rennende åpent vann, eller fra et isfiskehull hvis man driver og fisker på isen), så vil det nok ha en effekt å sette gassboksen i vann, for eksempel oppi en kjele. Vann fryser ved 0 grader, men det kreves mye energi å gå fra vann til is, så gassen vil stort sett holde rundt 0 grader så lenge ikke vannet har frosset til is, men da er det jo bare å skifte ut vannet. Dette har vel størst effekt om man må bruke gassboksen med ventilen opp siden det er da boksen må tilføres mye energi for å holde temperaturen oppe, energi som hentes fra vannet boksen står i. Det var nå bare noen tanker mens jeg sitter her og venter på at tørketrommelen skal bli ferdig. Man går jo bare ikke og legger seg mens den snurrer og går (fikk faktisk en brann i en sånn en gang, i 2009 når vi flyttet inn her. Kom vel fram til at det var en konsensator som eksploderte, altså en elektrisk kondensator, ikke kondensatoren for vanndampen som er noe helt annet og som ikke har greie på eksplosjoner og sånt.

Her er du inne på noe interessant som de tok for seg i Podcasten Uteliv om gass som drivstoff. Det er mye mer varmeenergi i vann enn i luft og det er veldig fornuftig å putte boksen i vann. Boksen blir avkjølt fordi den bruker varme til å fordampe den flytende gassen og trenger kontinuerlig tilførsel av energi for å holde denne prosessen gående. --- Hva angår temperatur og trykk så er temperaturen boksen tåler veldig avhengig av gassblandingen og dens kokepunkt. Et eksempel på det i denne sammenheng fra samme Podcast er hva som skjer når du begynner å refille halvtomme bokser med halvfulle. Da mister du kontroll på blandingen og kokepunktet blir plutselig en veldig spennende beskjeftigelse å ta med seg inn i teltet eller bare på tur generelt.

Igjen svarer du deg selv 🙂, til dels hvertfall om du har forståelse for Avogadros lov. Går ut fra at du har det siden du referer til den, og da har du nok innsikt i de øvrige gasslovene også. Bla Daltons lov for partialtrykk som sier at totaltrykket for en gassblanding er lik summen av partialtrykkene for de enkelte gassene som inngår i blandingen. Da jeg startet å bruke adapteret, så brukte jeg vekt for å sjekke at jeg ikke "overfylte" boksene. Lettvint og greit, men egentlig unødvendig for min del siden jeg ikke var særlig redd for å overfylle heller, når man tenker på hva man faktisk mikser ved å bruke ett slikt adapter. Pittelitt propan, kanskje en dæsj isobutan og stort sett bare butan (På samme måte som jeg heller ikke er så redd for å overfylle Svea'n min, eller er "redd" for å ta med mere gassbokser i sekken enn jeg kanskje trenger 😏) I forbindelse med jobben i oljeindustrien, så har jeg kjennskap til gassene som brukes, og har bla vært operatør av et system der vi kondenserte gass, som besto primært av butan og propan, som flashet av crudeoljen. Når jeg så vet at hver gang jeg fyrer i gang brenneren, så brenner jeg primært av den mest flyktige gassen i blandingen, propan. Altså den gassen som har høyest partialtrykk. Så vet jeg at ved å redusere innholdet av propan i gassboksen, så senker jeg også totalttrykket, og sitter igjen med en større andel butan/isobutan i blandingen som ikke på langt nær er så flyktig som propan. Dog prøver jeg å begrense dette "tapet" så mye som mulig ved å snu gassboksen kort tid etter brenneren er tent. Slik at jeg beholder så mye propan som mulig for å unngå at totalttrykket reduseres i boksen. Grunnen til dette er at jeg ønsker å beholde høy effekt i brenneren igjennom forbruket av hele boksen, og ikke bare ha høy effekt i starten. Nå er det ikke temperaturen i seg selv som gjør at boksen potensielt kan ryke, men trykkøkning inni boksen som følge av temperatur økning. Det er flere her på forumet som har beskrevet opplevelsen av at bunnen har poppet ut på gassbokser utsatt for varme. Så designmessig er det jo en flott sikkerhetsfaktor da volumet som frigis pga dette nok bidrar til at partialtrykket for den mest flyktige gassen når sitt potensiale før boksen ryker. Men tilbake til spørsmålet ditt om temperaturgrensen, denne grensen vil gå opp og ikke ned. Dette siden man har minsket andelen av propan kraftig. (Husk at det som blir gjenværende i den "tomme" boksen etter en slik fylling, vil så å si kun være propan) Ref min kommentar i forrige innlegg For å kaste inn litt empirisk data sammen med våset jeg har skrevet ovenfor, så slenger jeg med Temperatur/Trykk kurven for propan&butan blandinger 🤓 Jeg mener å huske at Primus oppgir 8,5 bar ved 50C for deres gassblandinger. Edit: Ser du allerede har svart deg selv @Skogens Stønn, men med småbarn med og uten covidsmitte så måtte ettermiddagen min prioriteres litt anderledes enn fjellforum 🙈

Jeg svarer meg selv: Her var jeg nok litt rask i svingene. Damptrykket er uavhengig av volum, så i praksis kan du fylle boksen så mye du vil, gitt at det er den gassblandingen boksen er beregnet for. Fyller du i samme gass som den hadde burde du være trygg forutsatt at boks/ventil ikke er skadet og du ikke får inn oksygen i boksen (du bør derfor la gassen fylle slangen helt før du kobler den til mottaksboksen). Men fyller du i ISO-butan i en boks som er laget for ren butan vil du få høyere trykk (uavhengig av hvor mye du fyller i, selv litt er for mye). Det er to typer butan si salg, ISO-butan og butan. Vanligvis er det en miks av disse gassene. Du bør vel da sørge for at det ikke blir mer ISO-butan i boksen enn i den opprinnelige blandingen. Her må gjerne noen som kan mer om gass komme inn med sine kunnskaper. Uansett: Jeg tar alltid med den påbegynte boksen og supplerer med en ny vis jeg er usikker på om det er nok. Det blir altså aldri mer enn absolutt maksimum en full boks for mye å bære på, hvilket mine skuldre tåler fint. Så får jeg heller unnvike fra regelen de gangene jeg drar på en så lang tur at jeg må tenke på å begrense vekta.

Ved å gjøre enkle tester hjemme er det lettere å få forståelse for fysikken i en gassboks hvis du allerede har utstyret. Jeg gjorde en enkel test med en 230g boks fra Jula. Den hadde igjen i størrelsesorden 20-30g gass. Og har vært brukt utelukkende på en toppmontert brenner (Soto Windmaster) i sommer og utover høsten ned mot 0°. Det betyr at det ikke var mye propanandel igjen i gassblandingen som var igjen i boksen. Boksen var lagret i "kjøleskapstemperstur" og det var ca +2 der jeg fyrte opp. Den brant på "fullt" i ca 1min før den dabbet av en god del (boksen var da blitt enda kaldere enn opprinnelig). La jeg hendene rundt boksen, økte effekten noe ganske umiddelbart. Altså kun litt oppvarming var det som skulle til for at noe skulle skje. Så tok jeg en litt vid kjele og fyllte 2-3 cm vann i den. Varmet opp vannet med brenneren mens jeg holdt rundt boksen, deretter satte jeg boksen (med brenneren på) oppi kjelen med vann som nå var blitt passe lunkent. Nesten umiddelbart gikk brenneren opp på full guffe, den brant deretter på fullt til boksen var helt tom. Windmaster har regulator, det betyr at den brenner omtrent like bra selv om trykket i boksen minker, men den er selvsagt avhengig av at det er en gassblanding i boksen som er i stand til å fordampe. En uregulert brenner (som f.eks GB74) vil ikke kunne brenne på fullt med en nesten tom boks nesten uansett temperatur, fordi den er mer avhengig av trykket i boksen. Men på den det er mulig å snu boksen. Det er altså mulig å "utvide arbeidsområdet" til gass ved å varme opp boksen. Har du 2 kjeler (eller en skål med flat bunn), og du er i stand til å få fyr, varmer du først opp litt vann i en kjele, og så setter du boksen oppi den (eller skåla med lunkent vann). Så kan du koke det du skal i den andre kjelen. Har du en thermos med varmt vann, kan også dette vannet brukes til å varme opp boksen. På turer over flere dager i kulde er flytende drivstoff (bensin/parafin) det som gjelder. Er livet ditt avhengig av at du får fyrt opp brenneren, så MÅ du sørge for å ha noe du vet alltid virker.

Overgang mellom høst og vinter eller vinter og vår. F.eks. høsturer i fjellet kan fort ende opp med en del minusgrader på natt og morgen selv om det er barmarkssesong, da er det greit med en gassblanding som funker noenlunde greit.

Jo, men det forutsetter at gassboksen brukes opp ned hele veien. Dersom man tar med seg en halvtom boks som har vært brukt med f.eks en toppmontert brenner så vet man ikke lenger hvordan forholdet er mellom gassene som er igjen. Man er også alltid nødt å "forvarme" med gassboksen "riktig" vei, så man vil nok forbruke noe mer av gassen med lavest kokepunkt. Når det er sagt så er det helt fint mulig å bruke å gass vinterstid, men man må være litt obs på hvilken gassblanding man kjøper, at man tar med seg bokser som fortrinnsvis er helt full og at man har en brenner med forvarmingsrør, som gjør at man kan bruke gassboksen opp ned. I mine øyne er vintergass bortkastet. Selv så foretrekker jeg gass rett og slett fordi det tar mindre plass og veier mindre enn en bensin/parafin-brenner, men dette gjelder fortrinnsvis toppmonterte, små brennere. Forskjellen er ikke så veldig stor mellom min MSR Windpro 2 gassbrenner og min MSR XGK klone.

Både ja og nei. Problemet med gass om vinteren i mine øyne er at gassblandingen ikke vil være den samme, hele boksen gjennom. Ettersom at de forskjellige gassene har forskjellige kokepunkt (altså temperatur hvor gassen går over fra gass til flytende form) så vil du bruke mest av den gassen med lavest kokepunkt (høyest toleransgrense for lav temperatur) når det er kaldt ute. Dette vil bare forverres etterhvert som du fyrer og gassboksen kjøles fra innsiden. Det gjør at når du har brukt halve gassboksen så har du ikke lenger en 80/20 blanding, men kanskje 95/5. Teoretisk sett, hvis temperaturen er lav nok til at du er under kokepunktet for isobutan eller butan, og har brukt opp all propanen i boksen så vil du ikke lenger få fyr på gassen, med mindre du har mulighet til å forvarme. For mer info, se her: https://adventuresinstoving.blogspot.com/2016/12/gas-stoves-in-cold-weather-regulator.html

Primus Power Gas er (minst) to forskjellige ting - før og etter rundt 2015 en gang, omtrent på samme tidspunkt som Winter Gas ble introdusert. Nå har ikke jeg lenker til gode kilder lenger, men jeg mener bestemt å ha fått verifisert tidligere at: Gammel Power Gas hadde ca 25% propan, 25 % isobutan og 50% butan, og fargen på boksen var mest grå. Så disse på hyllene i friluftsbutikkene til langt ut i 2018. Ny Power Gas har ca 20% propan, 80% isobutan og 0% butan, og fargen på boksen er mest rød. Så har Winter Gas lik gassblanding som den nye Power Gas, slik jeg har skjønt det. Dersom man sammenlikner Winter Gas med Power Gas uten å gjøre det klart hvilken versjon av Power Gas som er involvert i sammenlikningen, kan det derfor fort bli mange spørsmålstegn utav det.

Ja, resultatet fra det eksperimentet der er vanskelig å forstå. Det tyder på ulik gassblanding. Eksperimentet burde vært gjentatt (med gassboksen begge veier, i hvert fall det med ventilen opp) med en annen temperatur, for eksempel romtemperatur. Det skulle også vært interessant å sett vertikalaksen med boksens vekt i stedet for effekt (som er den deriverte av vekta). Jeg tror jammen jeg må finne tid til et lite eksperiment selv...😊 (men fysjom så dyre de boksene er)

Det er fleire trykkfeilar i artikkelen til Valle. Kokepunkta du refererer til er ved 1 atmosfærser trykk, og over ein rein fraksjon, altså ingen blanding i væskefasen. Når det er bare 20% propan i blandingen, er det bare 0,2 atmosfæres trykk av propan ved dei same -42°C. I ein full gassboksen er det meste av både butan, isobutan og propan i væskeform. Og så er det litt gass over dette. Denne gassen er også ei blanding av butan, isobutan og propan, men der andelen propan er noko høgare enn i væskefasen. Trykket i boksen er likevektstrykket for gassblandingen, altså det trykket som gjev eit kokepunkt som er det same som temperaturen i boksen, verken meir eller mindre. Så lenge temperaturen er så høg at dette trykket er større enn lufttrykket utanfor, vil gassen strøyme ut av brennaren når ein åpnar krana. Men når temperaturen er under kokepunktet til denne blandinga, får du ikkje overtrykk i boksen, sjølv om temperatureren er langt over -42°C og boksen er ny og ubrukt. Med boksen ståande, brenn ein av denne gassblandinga som har noko høgare andel av propan enn i væskefasen, slik at blandinga vil få mindre propanandel etter kvart. Med boksen oppned, brenn ein av væskefasen som har den andelen av propan som produsenten har fyllt på boksen, og blandinga vil vera den same heilt til boksen er så godt som tom. Primus er direkte diffus om gassblandingane sine. Eg har ikkje funne at pålitleg kilde for at det skal vera same gassblanding, eller at det skal vera ulik gassblanding. Sikkerheitsbladet er det same for både 'power gas', 'winter gas' og 'summer gas', og oppgjev -15ºC som kokepunkt for alle tre, sjølv om reklamen deira seier at 'winter gas' skal fungere ned til -22ºC og 'summer gas' bare ned til +15ºC. Den beste indikasjonen på at det ikkje er same gassblandinga, er Valle sin graf for oppnedbrenning som i følge artikkelteksten er ved -12ºC, ikkje -17ºC som det står under grafen, og gjev i snitt 44% høgare effekt med 'winter gas' enn med 'power gas'. Den einaste grunnen til denne differansen, er ulikt trykk, og det einaste som gjev ulikt trykk, er ulik gassblanding. Sjølv om det bare er 3 ulike gassar som er blanda, er det uendeleg mange måtar å blande desse 3 gassane.

Det er ikke så mange muligheter til å lage forskjellige gassblandinger med de to typene gass som brukes: propan (C3H8) og butan (C4H10). Propan fordamper (koker) ved -42 °C (på samme måte som vi sier at vann koker ved 100 °C). Dette er ved 1 atmosfæres trykk, altså når propanen ikke er satt under trykk i en boks. Butan finnes i to varianter, n-butan og ISO-butan. De har forskjellige molekylstrukturer, noe som gjør at de har forskjellige kokepunkt, -0,5 °C for n-butan, -11,7 °C for ISO-butan. I praksis har vi altså 3 typer gass. Alle disse 3 blandes i forskjellige forhold av de forskjellige produsentene. Typisk vil man bruker propan for å skape trykk i boksen. Propanen vil jo forbli gass nær sagt uansett temperatur (det er vel ikke så ofte vi vanlige døde drar på tur når det er 42 blå eller kaldere?). Kondenserer gassen vil jo trykket synke dramatisk, og det blir vanskeligere å få den ut av boksen. Så dette er en flott ting med propan. Men det er også en ulempe. Man får mye mer energi pr volumenhet propan som er i væskeform enn når den er i gassform. 1 liter kondensert (væske) propan inneholder altså mye mer energi enn 1 liter fordampet (gass) propan. For å få kondensert propanen ved "normale" temperaturer for å dra på tur kreves det et nokså høyt trykk. Gassboksen skal jo også tåles å tas med inn, og kanskje til og med ligge i en varm bil. Jo varmere det er, jo høyere trykk. Boksen må lages for den høyeste temperaturen den skal tåle. Typiske propanflasker må derfor tåle høyt trykk og blir derfor veldig solide og dermed tunge, mye tyngre enn de gassboksene vi sleper rundt på i ryggsekkene våre. Men så har vi jo butan da. Butan trenger ikke så høyt trykk for å kondenseres. Derfor blander man inn butan i gassboksene. Da har vi propan som står for trykket (=drivgass som i tillegg er brennbar, vinn-vinn altså) og butan som står for økt energiinnhold fordi mesteparten av den er væske under det trykket som propanen har i boksen. Dette vet jo sikkert de fleste, men for ordens skyld: La oss si at det er så kaldt at all butanen er i væskeform (=flott kald vinterdag). Hvis man bruker gassboksen med ventilen opp (toppmontert brenner) brenner man opp propanen som jo er i gassform og befinner seg øverst i boksen, oppunder ventilen, oppå butanen som ligger som væske i bunnen av boksen. Trykket faller etter hvert som propanen brukes, og når brenneren (nesten?) slokker fordi trykket er for lavt, ligger det masse energi igjen i bunnen av boksen i form at butan, antakelig mesteparten av energien som var i boksen da du kom ut av butikken med den. Snur man i stedet boksen på hodet blir det — bokstavelig talt — omvendt. Man brenner opp butan-væsken først siden propanen nå trykker den foran seg ned i ventilen, og har fremdeles (mesteparten av) det opprinnelige trykket i propanen igjen når all butanen er brent opp. Dette krever en brenner som er i stand til å fordampe ("forvarme") gassen før den når dysen i brenneren. * Sommergass er typisk propan + n-butan (n-butan er billigere å fremstille enn ISO-butan slik jeg har forstått det) * Vintergass er typisk propan + ISO-butan (ISO-butanen "tåler" jo kulde bedre) * Noen blander alle tre. Hva man sier at man har da aner jeg ikke. (kanskje noe som er billig samtidig som man skryter av at den kan brukes om vinteren også, eventuelt en billigere, men litt dårligere "power gas"?) De eneste tallene jeg har funnet (på backpackinglight.com) sier at det er samme gassblanding i Primus powergass og Primus vintergass (80% ISO-butan, 20% propan). Om det er riktig vet jeg ikke, men jeg antar at de har funnet disse tallene ett eller annet sted. Primus vintergass har da i tillegg dette papiret inni boksen. Det som sies av noen er at papiret (tenk på det som et trekk-papir) øker overflaten for fordamping slik at man får fordampet mer av butanen. Men så kan man jo lure på hvorfor papiret skal gjøre at butanen plutselig begynner å fordampe når det er så kalt at butanen er væske uten dette papiret. Dette er litt forvirrende, eller? Det jeg tror er at man ikke skal tenke at all butanen er væske selv om det er under butanens kokepunkt. Akkurat som vann vil fordampe selv om det er 20 °C i rommet, vil også butan fordampe selv om det er kaldere enn kokepunktet. Men det vil være mindre som er fordampet jo kaldere det er. Det er jo også slik at hvis du sprer vannet ut over ei stor flate i rommet (tøm det ut over gølvet dekket av avispapir for eksempel) vil det fordampe raskere enn om du har det i en kjele som står på gulvet. Overflaten har altså noe å si på hvor raskt vannet/butanen klarer å fordampe. Stor overflate betyr raskere fordampning (mengde som fordamper per tidsenhet). Jeg tror (og jeg presiserer tror) at når du bruker av innholdet i boksen som har papiret vil butanen — og også det som måtte være i væskeform av propanen — fordampe raskere. Når vi forbruker av innholdet i boksen vil jo trykket falle, og balansen mellom vaske/damp endre seg. Mer gas vil fordampe. Kan dette gå raskere vil du kunne bruker mer gass per tidsenhet, noe som igjen betyr økt effekt, noe som jo Randulf Valle (og også andre) har målt/erfart. Forklaringen er plausibel, men trenger ikke være riktig. ;-) Hvis du mener dette bare er tull, skriv det ut på et papir, krøll det sammen og kast det i papirkurven.

Såvidt jeg kan forstå med min begrensede kunnskap, så er kurvenes tale klar. Kurvene i Randulf sin artikkel (linket over) viser klart at vinter gas gir bedre effekt enn power gas. Om dette skyldes at gassblandingen evt er ulik eller papiret eller andre ting vet jeg ikke. Men resultatene er vel tydelige nok? Opp-ned brenning gir betydelig mer effekt enn "rett veg"-brenning, og winter gas bedre effekt enn power gas (de to kurvene lengst mot høyre). Det er i alle fall slik jeg leser kurvene.

Eg er godt kjent med utdanninga hans, eg gjekk i same klasse på NTNU. Eg hoppa riktignok av før doktorgraden Forklaringa stemmer når boksen står oppreist. Men dersom dette er einaste forklaringa, skulle ein også forvente raskare nedkjøling av boksen, slik at effekten vil avta meir over tid. Men med boksen oppned, skjer ikkje fordampinga i boksen, og i alle fall ikkje frå trekkpapiret som er godt neddukka i væskefasen. Så lenge gassblandinga er den same, er likevektstrykket også det same, uavhengig av overlateareal.

Eg misstenker at gassblandingen ikkje er den same. Eg kan i alle fall ikkje forstå korleis litt trekkpapir inni boksen betyr noko for trykket når fordampingen skjer i brennaren. Skal eg ha med ekstra brennar for sikkerheits skuld, er det ei forutsetning at begge brennarane brukar same brennstoff, eller må eg ha med dobbelt opp med brennstoff også. Eg synest uansett det er kjekt å ha bare eit brennstoff å forhalde seg til, reint logistikkmessig. Då veit eg kva eg har. Det som er til overs når maten er ferdig, kan sløsast bort til fyring. Forvarming er så enkelt at eg ikkje tenker på det som nokon ulempe. Og sikkerheitsmessig, likar eg å bruke brennstoff som ikkje er eksplosjonsfarleg i tilfelle lekkasje i løpet av natta. Gass og bensin utgår derfor som vinterbrennstoff for min del. Men det er mitt valg, og utanfor trådstartar sitt spørsmål. Når trådstartar spør for å spara vekt, er det toppmontert brennar som må vera valget. Ved bruk av boksen oppned, må ein ha slangebrennar og då er det ikkje mykje vekt å spara med gass.

Får redusert effekt uansett kor kaldt det er. Effekten er avhengig av trykk, og trykket er avhengig av temperatur. Det er jo nettopp det som er så kjekt med pumpeprimus, for då kan ein ha fullt trykk og full effekt uansett temperatur. Og termodynamikkens lover gjeld for alle gassboksar, så ved bruk av gassboksen ståande, vil temperaturen i boksen synke ved bruk, noko som gjer at trykket og derfor effekten også vert redusert ved bruk. Eg har faktis ingen forståing for at nokon ynskjer å bruke gass i kulda, men dersom det er einaste brennar ein har, og ein ikkje er avhengig av smelting av snø, men bare raske oppkok, kan det nok fungere. Ved bruk av boksen oppned, unngår ein nedkjøling av boksen, og ein unngår utarming av propan-andelen. Men då har ikkje papiret inni gassboksen nokon funksjon lenger, så ein kan likesågodt bruke dei andre boksane, som etter kva eg har forstått, har same gassblanding.

Espen sa det klart og tydelig over, og feil her kan forårsake enorme skader på deg, og dine, og alt og alle som er i nærheten når det går galt... og det gjør det av og til. Overfylling, feil type gass (evt gassblanding), skader og slitasje på boks og ventil er det jeg umiddelbart kommer på. Max 80 volumprosent flytende gass, ikke gass fra propanflaske, sjekk med såpevann for bobler (=lekkasjer). Jeg har opplevd ventiler som ikke lukker helt når man tar av brenneren, det var skummelt men gikk bra, det var en boks som ikke var etterfylt, men gammel så her må man passe på!

Jeg har ingen erfaringer å dele, men jeg har sett at flere klatre-ekspedisjoner bruker MSR reactor som er en gassbrenner. MSR har en litt spesiell gassblanding, så det er nok ikke bare å koble til hvilken-som-helst gass og forvente at det virker. Akkurat på Elbrus bor man i hytter hele turen, og en trenger således ikke å bringe med gass. Bruk guide hvis du ikke selv har erfaring eller kompetanse med ekstreme høyder, og/eller turplanlegging i Russland. På Elbrus har jeg hørt at det er mye rart som opererer så det er lurt å velge noen som man har fått anbefalt av noen som faktisk har prøvd dem. En jeg kjenner var der forrige sesong med et (lokalt) selskap han var svært fornøyd med. Det er er også, etter min mening, fornuftig å bruke lokale guider da dette bidrar til at pengene går til dem som er fra regionen man besøker, og ikke ut av landet til andre opportunister (med mindre man har spesifikt behov for en guide man kjenner).

Jeg har brukt msr windburner i minus 10 hvor gassbeholderen stod ute hele natten (sov uten telt). Brukte msr sin egen gass. Det virket fint, men hadde kanskje vært enda bedre om jeg hadde lagt en varmepose inntil gassboksen. Windburner virker litt annerledes enn vanlige gassbrenner og varmer med glødenett og ikke direkte flamme. Storebroren msr reactor virker på samme måte, men har større effekt. Den brukes på høyfjells klatreekspedisjoner verden over. Selve gassblandingen har noe å si også. Ikke bare at det er et papir på toppen av gassen.

For de som fyller over gass fra en boks til en annen så er det også viktig å vite litt. Man bør ha minst 20 volumprosent igjen til ekpansjon når man har fyllt en boks ved romstemperatur. Når det gjelder gassblandinger merker jeg lite til forskjellen før temperaturen kryper under 15 grader, og da bruker jeg stort sett bensinprimus.

Hmm, jeg bruker Kemetyl Alkylatbensin og når den er tom er det vel Blåtind, siden Kemetyl har solgt forbrukervirksomheten sin til Wilhelmsen Chemicals. Jeg har ikke opplevd særlige problemer med denne bensinen, som jeg gjorde med vanlig 95 da jeg prøvde det. Har prøvd med tennvæske og men der må jeg forvarme alt, tennvæska må være romtemperert osv for å tenne virker det som. Jeg har en Optimus Polaris Optifuel og jeg har prøvd propan/butan fra biltema, primus og weber, 95 og Kemetyl alkylat og det jeg har best erfaring med er Alkylat, spesielt mtp lukt, soting osv. Tennvæska sota som en gammal parafinlampe og så ut som innsiden av pipa på en AG3, etter å skudd noen hundre salver med rødplast.. Det skal nevnes at jeg har prøvd gassblandinger for all seasons, vinter og sommer. Jeg kan ikke huske at brenneren har blitt ekstremt rød heller. http://alkylat.com/produkter/ag-4-takt-alkylatbensin/ Jeg skjønner at jeg må en tur ut i marka igjen og teste over en lengre periode enn jeg hittil har gjort, for til nå, har jeg kun vært på kortere turer, kokt opp vann og da slukt primusen like etter at jeg har tilberedt Real Turmat. Kanskje jeg må være ute lengre og virkelig kjøre brenneren en stund og så sjekke. Men, etter hva jeg kan erindre, har jeg ikke problemer med soting med Alkylatbensin, snarere tvert imot, så har den fungert utmerket og tent i omtrent alle temperaturer.