Søk i nettsamfunnet

Haha, trur kanskje vi snakkar feinschmekkeri her, det slår meg at når folk har det topp på skia sine i 4 mnd so har dei ikkje dårlege ski Trådstarter nevner "pyse" i nedoverbakkane i sitt andre innlegg. Difor greit å belyse to ski som allereie har vore diskutert ved to viktige faktorar: Spenn til smurning og kjøring. Då sei eg at mi E99 ikkje opplevest veldig annaleis enn Nansen, men at Nansen oppleves ananleis å kjøre med. Så om dei to er alternativa, ville eg i alle fall gått for Nansen. Eg snakkar heller ikkje om toppturar, til det har eg toppturski, men om dei mange nedkjøringane som uansett kan melde seg når ein bevegar seg i ein mangslungen norske fjellheim. Men eit spm: Kva er "gamle" E99 og kva er "nye"? Veit at dei kom med ein rocker og noko tjafs i fjor, litt av grunnen til at eg i alle fal lkkje skal ha E99 når eg skal ha nye. Nansen synes eg gav meg ei god totaloppleving, så å gå så langt som å kalle det dårlige ski er eg nokså usikker på.

Har nå vært å prøvd T4. Virker som en knallsko og den sitter som støpt på foten. Tror nok jeg kommer til å gå for den. Som tidligere nevnt har jeg allerede en kombo som jeg har gått ganske mange kilometer med bortover og i kupert terreng. Det store savnet har vært ei dedikert toppturski som fortrinnsvis funker oppover og nedover. MEN: det må være mulig å gå inn til toppen man skal opp på. Slik jeg forstår det går det fint å gå i T4, men jeg tror jeg kjøper et par lærsko på billigsalg som passer i samme binding (for ferden fram til der det begynner å gå oppover).

Det er riktig som turbo-henrik skriver at Rottefella kommer med en ny NTN binding. Denne vil dog ikke være i salg før neste vintersesong og den monteres på nye plater, noe som betyr at du ikke kan bytte Freeride (gammel NTN) og Freedom om en annen på samme par ski. Det jeg ville vurdert er å kjøpe noen nye ski og montere NTN Freeride-plater på disse. Rottefella selger et løst kit med plate og helløfter som monteres på skipar nr 2. På denne måten trenger du kun en NTN binding til alle telemarkskiene. Det går fint å bytte bindinger mellom skiene med en vanlig skrutrekker og litt håndkraft. Jeg har selv gått flere turer på Freeride og så lenge du ikke skal gå turer alla houte-route i Alpene så synes jeg det ikke er for tungt. Invester heller i et par lette toppturski for å få vekten ned. Jeg kan på det sterkeste anbefale Völkl Nanuq og G3 Tonic som gode toppturski som fungerer godt til telemark. Begge har front-rocker og rett bakski.

Jeg er på utkikk etter første par ski til både meg (mann rundt 182cm høy) og samboeren min (dame rundt 174 cm høy). Formålet er en allsidig ski som kan brukes på både hard snø og pudder. Det blir mest turer i Norge, men skiene skal også kunne brukes på større fjellturer i alpene e.l. Vi ønsker helst ski fra Black Crows pga. et gavekort, men vi er åpne for forslag. Vi har sett litt på Orb Freebird (90mm) og Atris/Atris Birdie (108mm) - også litt pga fargen/designet på skiene Er Orb Freebird litt for smal til pudder, og blir Atris litt for bred for hardsnø og tung til oppstigningene? Har dere noen gode efaringer/anbefalinger å dele når det kommer til bredde/vekt på skiene?

Eg veit at det er fleire her som har både Ingstad og Nansen, mellom anna @graham. Veit også at @tronnhar Ingstad og er på vurderinga om eit par Nansen. Mitt spm blir : skal du ha dette til ei toppturski? For om du ikkje skal det, må eg seie at eg tenkjer at Nansen er eit betre allroundalternativ mtp Josten, vidda osv.

Optimal skilengde påvirkes av brukerens høyde, vekt, skiteknikk, erfaring og preferanser, samt av skiens oppbygging som spenn/rocker/camber, bredde. osv) men for å kunne finne alt dette selv så må man ha en del kunnskap... så generelle anbefalinger står det en del om på nett, f.eks. her: https://braasport.no/blogg/alpin-topptur/denne-lengden-velger-du-pa-toppturski Illustrasjonen nedenfor kan også gi en viss pekepinn ift skilengde på toppturski, ihvertfall som et utgangspunkt. Jeg er 175 cm høy, over optimal vekt ihht BMI skalaen (uansett hvor trent eller utrent jeg er i ulike perioder ), og har toppturski fra 172 cm (med 86 mm midtbredde), til 186 cm (med 107 mm) midtbredde som dekker ulike bruksområder. På ski til "frikjøring" foretrekker jeg alltid lengre ski en kroppslengde, men f.eks. bauting og knoting i bratt terreng så kan kortere ski være fordelaktig. Kortere ski veier jo også mindre en lengre så det er en fordel om oppturen teller mye ift nedturen.

Hei! Jeg skal kjøpe toppturutstyr, og syns det er en forvirrende jungel der ute. Jeg har ikke stått på ski på flere år, så er å regne som en nybegynner. Jeg var innom en butikk i dag som selger ski, og fikk blant annet anbefalt disse som en god allround-ski for mitt bruk: https://www.oslosportslager.no/produkt/atomic-backland-98-w-toppturski-dame-2021-53920.aspx Ble også tipset om: https://www.fjellsport.no/black-crows-camox-freebird-randoneeskipakke-marker-alpinist-12.html?q=black crows freebird Det skal sies at jeg har LITE peiling. Jeg har skjønt at skiene må være verken for smale eller for brede. Ønsker å gå toppturer, men også kunne stå i bakken i skitrekk. En allround-ski altså. Det jeg syns er mest utfordrende med det hele, er vel å finne en støvel som passer. I dag når jeg prøvde, hadde jeg vanlige sokker på meg. Bør jeg ikke prøve med skisokker? Beina vil vel også utvide seg litt når man går, da er det vel godt å ha litt plass? Det er turen som er det viktigste for meg - ikke nødvendigvis å kjøre hardt nedover. Ønsker ski som føles enkle å styre, og lette å svinge med. Redd for å bomme totalt på utstyrskjøp! Ganske skrapt i butikkene også; mange som vil kjøpe utstyr. Noen som har noen god tips til meg? Gjerne spesifikke ski og bindinger. Hva burde jeg tenke på? Jeg er forresten 163 cm og ca 65-66 kg. Bor i Stavanger, og kommer nok til å befinne meg mest i fjellområdene rundt her, Røldal og Haukeli. Noe rundt Voss også.

Jeg har Rago, Nansen, Falketind 68 og Randonee-ski (K2 Coomback). Til rene viddeturer er Rago med BC flotte, men de er ikke noe bra nedover. Nansen er litt bedre nedover med BC, litt tregere enn rago å gå med, men fungerer også på vidden. Kan brukes som vanlige fjellski. Dvs. jeg kommer meg ned på det meste av føre uten å ta av skiene, men det er ikke elegant på noen måte. Falketind 68 er utstyrt med Voile Switchback og Scarpa T4. Disse er helt super til bratte fjellskiturer, og kjøre telemark med i preparerte løyper. Men på vanskelig føre, gjennomslagsføre, kommer de til kort. Er føret bra (myk snø eller hard føre man ikke slår igjennom) er det også gode toppturski! Lette og fine å gå med, biter mye bedre enn falktetind på vei opp på bratt føre, og hælløftere er godt. (Jeg får alltid gnagsår av T4). K2 Coomback med Dynafit radical ST er veldig tunge å gå med, men gode å gå med. Nedover er det som å kjøre stridsvogn, dvs. at føret spiller ingen rolle

Takk for svar alle! Langrenn har jeg, og elsker det! nå har jeg fått jobb på leirvassbu i vinter! Virker som et eldorado for toppturer, så føler jeg ikke kan dra uten ski.. (skal være der i 6 uker) men det er dette med sikkerhet. Vurderer å kjøpe noen rando/toppturski på Finn (funnet et del alternativer), men må man absolutt gå med andre? Er vel tryggest, men kanskje det er en bakke der jeg bare kan gå opp og ned som trening uten at det er så mye fare 😅 Håper også å få noen av mine mer erfarne venner med på tur, men de vil jo ikke være der hele tida. Vet det skal være toppturkurs på leirvassbu men usikker på om jeg får deltatt pga jobb. Skredkurs tenker jeg at jeg må få tatt før jeg drar, samt finnes vel en del på nettet; er bare - hvor skal man starte?🤯

Eg vil tippe du hadde likt deg på eit par blizzard zero g 95 med dynafit superlite 2.0 som binding. Då har du eit rimeleg lett oppsett som samtidig tåler å køyre bra på. Eg har sjølv tilsvarande oppsett med "veslebroren" zero g 85, og dei skia fungerer rikeleg bra for min del, både i pudder og skare ned ei renne frå Gaustatoppen. Eg har 3 ulike par toppturski som eg brukar, men om eg skulle ha hatt eitt par trur eg at eg ville ha gått for noko rundt 95 mm. Litt avhengig av om du tenkjer deg mest i laussnø eller på avblåste fjell. Bindinga superlite 2.0 på 175 gram har overraska meg veldig positivt, den tåler tydelegvis ein trøkk har eg funne ut no etter rundt 100 skidagar med den samme bindinga.

Som toppturski fra påske og utover så er den nok knallfin. På toppturer med djup "puddersnø" midtvinters så kan dei fort bli for smale. MEN, naboen din kan være ei duracellkanin på 65 kg, eller ein bryter 105 kg og over 2 meters høgde. Han/hun kan være silkemjuk som ein ballettdanser nedover, eller trøkke på i rein kamikazestil nedover. Det er dette eg meiner blir litt bingo med å anbefale ski som skal kjørast, når ein ikkje kjenner brukeren. Samme ski kan være gull for ein bruker og håplaus for annen bruker.

Jeg har jo latt meg trollbinde av vakre Instagrambilder fra perfekte toppturer med sol, pudder og vakre linjer nedover fjellsidene. Når Instagram kom seilende inn fra sidelinja og jeg selv begynte å utforske fjellturer og natur med fokus på klatring, så kom jeg også over toppturer på ski. For meg har ski i fjellet alltid vært trauste skiturer over vidda i Kvikklunsjtempo eller spektakulære nedkjøringer av proffe frikjørere med bøttevis av attitude. Og selv har jeg alltid vært et sted midt mellom traust og skikkelig spinnvill, så det å ha to planker under beina på fjellet var aldri aktuelt. Men det var som sagt før jeg oppdaget toppturer i sosiale medier. For jeg ble helt bergtatt av alle de flotte bildene av myke linjer nedover snødekte fjellsider. Det ser ut som de flyter på hvit fløyel. Samtidig var jo dette helt normale mennesker jo. Til og med mennesker jeg kjenner. Sånne helt normale mennesker med en normal frykt for døden. Jøsses. Er det sant? Er det mulig at sånne som meg også kan? Jeg var rett og slett dypt fascinert over bildene jeg så. Og sånn kan man la seg lure av Instagram. Jeg fikk jo noe å tenke på. Halvveis til hundre og med en gretten nakke og en stiv skulder etter det helvetes snøbrettet jeg lekte med da jeg var ung og kul, så var vel ikke en skikarriere det lureste? Ikke hadde jeg vært i en alpinbakke på over 15 år heller, og jeg var livredd etter de stygge fallene. Nei jeg hadde ikke mye tro på dette. Men med venner som jobber i alpinanlegg så var det faktisk ikke snakk om ikke å tørre å stå på ski, selv om jeg kun har hatt slalåmski på beina en håndfull ganger i tenårene. 30 år siden sist jeg hadde planker under labbene der altså. Så med et par arvet twintip-ski, nyervervede barneskistøvler med rosa blomster på, og en islagt bakke etter en natt med regn, så ble jeg mer eller mindre dytta ut på ski. Himmel og hav. Galskap. Men som jeg koste meg, selv om plogemusklene skrek etter kun få minutter. Ski var jo bare så mye bedre enn snøbrett. Så det ble et par turer i barneløypa i bakken, før jeg fikk leid meg et par toppturski og sammen med @Denali bar det til Slettfjell i Hemsedal. Turen opp gikk lekende lett. Toppturski var jo bare helt magisk. Både feller og hælløfter var jo noe jeg knapt ante eksisterte før denne turen. Hele veien opp storkoste jeg meg. Dette var hjem. Endelig. Min første snukaffe! Men så var det ned da. Snøen var absolutt ikke som hvit fløyel der det veksla mellom skare og tung snø. Og dette var jo mye brattere enn barneløypa i Uvdal. Shit. Men jeg kom meg ned sakte men sikkert og alt annet enn vakkert. Det finnes en video av dette som jeg såvidt så en gang og heftig har prøvd å fortrenger i ettertid. Det ble så et år med drodling på om jeg skulle ta dette videre eller ei. Det krever ikke bare skiegenskaper, men også vite en del om fjell og snøskred, kjøpe kostbart utstyr og ha tid og bekjente å reise til fjells med. Så jeg la det hele litt på is. Jeg hadde ikke alle disse parameterne på plass. Men jeg fortsatte å leke meg i barnebakken på mine gamle arvede twintip og jeg fortsatte å sikle over toppturbilder. Drømmen var der fortsatt men jeg stresset ikke så mye med den. Bedre å heller tenke tanken om at jeg får holde alle dører oppe for engang å kanskje oppleve drømmen. Men for et år siden så øynet jeg håp om å kjøpe meg egne ski da jeg snubla over et tilbud som faktisk var både godt og sant. Ting falt på plass og vips satt jeg der med et par brukte ski til en god pris, en heftig hjerteklapp og et noe lavere julegavebudsjett enn normalt. De perfekte skiene til meg kom bare rekende på en fjøl, og jeg kunne bare ikke la de gli avgårde Første tur ble en av årets mange turer til Gaustatoppen med @Terka. Han har heldigvis all den erfaringen jeg mangler, og generøst deler dette med meg. Det er en stor trygghet å gå med en med så mye erfaring. Vi kom litt sent i gang og møtte mange på vei ned. Alle med salige glis om munnen mens de lo og jublet nedover. Flere på veien sa til oss «gled dere». For dette var vel den dagen det var fløyelsmyk pudder og perfekte forhold. Men siden jeg var uvant med dette, så kom vi bare halvveis før vi snudde. Og jeg fant fort ut av det å kjøre i pudder faktisk ikke var så lett. Jeg så absolutt ikke ut som noe instavennlig ned bakken gitt. Det var blytungt for uvante bein og jeg ble bare hengende bakpå skia til lårene skrek og leggene verket. Sinna som fy blir jeg også, fordi jeg stiller alt for høye krav til meg selv. Jeg ville jo kjøre som de jeg så på vei ned, selv om jeg vet jeg faktisk må lære meg å krabbe før jeg kan gå. Tålmodig? Nope! Det flere turer til Gaustatoppen denne vinteren, og jeg lærer også at fjell og snøforhold er vanskelig å forutse. Jeg lærer meg brutalt hva kartongsnø og betongsnø er og at pudder gjerne blåser vekk før man får glede av denne. Jeg bruker også mye tid på å lese og høre på andre forelese om snøskred. Men jeg har fortsatt for liten erfaring på snødekte fjellsider til at denne informasjonen gir meg trygghet. Den gir meg heller mer utslag i en frykt, siden all snakk om snøskred gjerne begynner med en real dose skremselspropaganda. Såpass voldsomme at jeg innimellom denne vinteren har mareritt. Akkurat det der sa Instagram aldri noe om... Etter en hel vinter med trening skal endelig den beryktede vårsnøen testes ut og jeg er klar, men det blir med kun en vårtur. Og denne vårturen veksler mellom å være et helvete men også den jeg har best minner fra når jeg ser tilbake på turåret 2018. Den troner helt klart øverst på turlista. Turens mål er Ulvanosa i Kvinnherad. Vi starter opp ved skisenteret i Tveitedalen og går på ski innover på hardpakka skispor før skiene må av og beina ta fatt. Snøen ligger kun i flekker i lavlandet og å gå på ski her er helt uaktuelt. Men turen opp er fin gjennom skogen. Og vips er vi over tregrensa. Vi var litt sent ute, så varmen fra sola var på hell og med en lufttemperatur på seks kalde, så frøys alt som var begynt å nærme seg for slush til is. Så det hele begynte så vidt å skare seg til og samtidig syntes jeg det begynte å bli bratt, så jeg ble livredd. Livredd for skred, livredd for nedfarten, livredd for å traversere. Det var bare rett og slett kjipt å være der da og snørr og tårer renner. Men Terka fikk roet meg og forklart mer om snøen og forholdene vi hadde rundt oss og vi traska videre og vi kunne nyte en helt fantastisk tur på vei opp til toppen av Ulvanosa. Der oppe på toppen stod vi midt mellom havet og Folgefonna og jeg var overlykkelig. Dette var jo belønningen jeg har jobbet mot. Denne utsikten. Det var helt magisk. Sola stod fortsatt på, men kuldegradene begynte å ta mer og mer over på veien ned. På det varmeste hadde sola stekt bra på snøen og satt i gang en smelteprosess, men ikke mer enn at kun et tynt lag oppå hadde smeltet for så å fryse fort til is. Så når vi skulle ned igjen, så var hele fjellet glasert. Det virket som det var et tynt og hardt glasslag oppå hele fjellsiden. Jeg hadde ikke sjans enkelte steder. Klarte ikke å sette nok stålkant til at jeg var komfortabel, så et par steder var det kun en ting å gjøre og det var å ta av skia og gå ned. Snøen var hard som betong. Men betongsnø får man ikke se på Instagram så jeg fikk en brutal lærdom der. Men vi kom oss ned til skogkanten uten for mye knall og fall. Og turen ned igjen var like kos som turen opp, selv om skia satt på sekken og ikke beina. Det hele ga meg en veldig god turopplevelse fordi jeg fikk med meg alle elementer jeg ønsker. Jeg fikk ny læring, jeg fikk oppleve naturen og alle dens påfunn, jeg fikk testa psyken og bruke kroppen, og jeg fikk gå i godt selskap. Og svingene mine? De er fortsatt ingen ting å legge ut på Instagram. Men en vakker dag nailer jeg det perfekte Instabilde. In the mean time - fake it til you make it!

Det finnes ferdige pakker fra Dynafit som inneholder ski, bindinger, og feller. eksempel her: https://www.tromsoskiogsykkel.no/ski/ski/alpin/toppturski-junior/dynafit-seven-summits-youngstar-toppturski-jr-m/binding Disse kommer i 120 - 160 cm lengde, og dette er billig om man sammenligner med hva ski, bindinger og feller koster separat. (Desverre så koster randoneeutstyr en del.) Jeg hadde to slike sett til mine barn forrige sesong, men solgte dem nå i våres til omtrent det samme jeg gav for dem, og har fulgt med på vårsalget og bygget opp skipakker selv som veier omtrent det samme som Dynafit Pakka men skiene har litt andre egenskaper som jeg var ute etter å ha sett barna bruke nevnte Dynafit sett. Bindinger (søk etter, finnes en del tilbud rundt om kring): Braasport Dynafit ST Rotation 7 binger til halv pris av listepris. Disse har DIN justering 2,5-7, dvs for lettere brukere, og kan justeres 22,5 mm i lengderetning. Betyr vekt mer en brukervennlighet (ref bindingene over) så finnes Marker Alpinist 8 , disse har en del mindre justering i lengeretning pluss er ikke like lette å justere helløfter på osv. og kan justeres 3-8 mtp DIN setting. I tillegg har du ATK Crest 8/Hagan Pure 8 (samme binding, rebrandes) som også har DIN 3-8. En DIN-kalkulator kan være greit å bruke om du er usikker på hva du skal stille inn bindingene på. Ref. kommentar fra @torese om benbrudd så er det viktig å ikke stille inn bindingene for høyt. Jeg har dog aldri opplevd "stygge benbrudd" hverken på barna eller voksne gitt at bindinger er bra innstillt. Rotasjon i fremski tilsvarer rotasjon i overkropp og binidngen løses ut. Ski (NB! Dette er ikke en anbefaling på ski til dine barn, det må velges ut fra høyde, vekt og skiferdigheter på dine barn): Som @torese er inne på, det finnes mange lette alternativer til ski. Mine erfaringer (med barn som har kjørt en del i alpinbakke) er at skiene ikke skal være for stive (vanskelig å få satt god sving), ikke ha for mye innsving (oppleves som nervøse/vinglete), og at litt (mellom)bredde faktisk er ok i terrenget også for barn (smale ski synker litt mer i snøen og blir vanskeligere å styre. Mens brede blir tyngre å håndtere og tyngre å gå med). Mine barn var 11 og 12 i vinter, og hadde som nevnt Dynafit Seven Summits Youngstar pakke sist sesong. Kommende sesong blir det K2 Wayback 96 m Dynafit ST 10 og K2 Talkback med Dynafit ST Rotation 7. Jesting Sport hadde gode tilbud på ski med skifell tildigere i vår, og bindingene er også kjøpt på "supertilbud", montering har jeg gjort selv. (Ikke les dette som anbefaling av spesifikk ski til dine barn, men mer som at det går ann å komponere en skipakke selv til relativt ok pris. Om du ikke monterer bindinger selv så tar sportsbutikker ca 400,- for å gjøre det pr skipar.) Randoneesko: Bruk finn.no, det er mye som selges brukt der, også sko som ser tilnærmet ubrukt ut. Føtter og sko ganske ulike passformer, så det er greit å lese seg opp litt på sko. En sko skal være komfotabel på både når man går og når man står på skia, om ikke forsvinner trivsel og skiglede fort. Kjøper man veldig store sko ift fot, så kan det lett bli gnagsår på oppturen. Eksempler herfra: Min datter har typisk smal damefot,og var lett i finne sko til. Junior har veldig høy vrist og bred "andefot" på fotbladet, og samtidig begrenset bevegelighet i ankel (mtp når han skal ned i skoa) og jeg måtte gå etter skesifikke modeller som er brede og samtidig har bra volum og justering over vrista. Ellers så funker det knall som alternativ slik @børt-erik nevner med fjellski m/feller under opp og alpinski ned igjen, selvsagt om barna allerede har alpinski fra før. Om man velger å gå for randoneeutstyr til barna må være opp til den enkelte familie. For min del så "nekter" barna å gå på langrenn, mens alpint og randonee er innafor (muligens arva den instillingen fra pappa'en...), og datteren her er såpass fornøyd med randoneesko og ski at hun har utalt at neste sesong så skal hun bruke det i stedet for alpinsko/ski også i bakken.

Hei! Har kjøpt et par Salomon Quest (toppturski) og lurer på om binding er feilmontert. Butikken (Fjellsport.no) har plassert binding slik at midtmerke på sko er 7mm bak midtmerke på ski. I tillegg er justeringsmulighet på bakbinding dobbelt så lang bakover som fremover når den er innstilt til å passe støvelen. Noen som har peiling?

Var på hytta på Hardangervidda fra tirsdag til lørdag forrige uke. Gikk fra Gvepseborg, Rjukan og ca.1.5 mil inn til hytta. Hadde med toppturski og støvler i pulk da hytta ligger mellom to fine topper til nedkjøring. Var på Gaustatoppen i går.

Klatrespenn var et nytt begrep. Kanskje det betyr at de er slappere og tråkkes flatt uansett. Mine Tind er 180 og jeg 180, badevekta veksler mellom 2 og 3 siffer. Trodde jeg skulle oppleve de som "stutte" å gå bortover med, men de er faktisk greie. Falketind 68 ville jeg valgt i 180 til meg, 62 ville jeg nok vurdert å gått opp på. De er samme bredde som Ingstad, men vippen i baktuppen gjør de strengt tatt "netto kortere". Nettopp baktuppen gav meg litt hodebry med tanke på hvor jeg skulle sette bindingene, denne tråden forklarer hva jeg endte på. Med nærmere ettertanke brukte jeg 20mm plater fordi jeg også hadde de liggende. Opplever ikke de som høye, men har brukt de på smalere ski før, da ble det "too much" med 20mm. Er føret hardt må du ha full bredde på fellene, er det mykt vil fellene ta likevel. Da er det føret og hvor bratt det er som avgjør om det går. Jeg søker alltid å bruke smalest mulig feller, det er raskest å gå med i kuppert terreng, samtidig så utligner en smal fell på en bred ski litt brytningspunktet når det er best å smøre. Men har da med 60mm. Syntet sitter vesentlig bedre enn mohair, så om jeg ønsker mest mulig feste velger jeg syntet selv om det er mohair føre. 60mm er en klatrefell for meg, har alle varianter og bredder i Åsnes fellene så jeg kan velge det som enhver tid passer best til den aktuelle dagen og turen. http://www.fjellforum.no/forums/topic/42271-lette-toppturski-til-vestlandet-ønsker-råd-åsnes-tind-76/

Mye overdreven bruk av sitat gjør denne tråden ekstrem lang og tung... Ellers mange gode momenter. Bra utstyr av god kvalitet kan vare livet ut. Teltet mitt er 30 år. En kano over 40 og sekken 18 år. Det er fullt mulig å finne bra utstyr til en billig penge på bruktmarkeder (f.eks. Readys skimarked), loppemarkeder og på Finn.no. Mange som kjøper fullt utstyr de brukert par ganger før det blir liggende. Typisk for f.eks. kajakk og toppturski. At man skal bli skremt fra friluftsliv pga utstyrsjag er leit. Går sikkert an å starte i det små og kanskje låne eller leie for å finne ut om det er en aktivitet man liker eller ei.

Så langt eier jeg kun fjellski (Åsnes - Liv Arnesen - som jeg forøvrig er veldig glad i) og selvsagt slalomski til bruk i skitrekket. Ser etterhvert med lengsel mot folket som går/ bærer med seg ski på toppturer og suser ned igjen mens jeg labber på stegjerna mine oppover som nedover på mine toppturer.... Begynt å kikke litt da, men himmel for et utvalg, hva er det jeg skal ha?? Hva er "best egnet" til dame, ca 60 kg, 170 høy som ønsker nettopp skiutstyr til å gå oppover med, eventuelt ta på ryggen de bratteste partiene, for deretter å svinge nedover, noe "mer solid" enn fjellskia. Tenker slett ikke på bratt renne-kjøring men i passelig bratt og slakt terreng, oppover som nedover. Så hva anbefaler egentlig "topptur-folket" av ski, bindinger og støvler i dette tilfellet, og hvorfor det er et bra valg...for meg

Vet ikke om noe nettside med introduksjon til telemark, men youtube har sikkert en del filmer hvis du gjør et søk. Lengde: De fleste anbefaler en ski som er litt lengre enn deg selv. Personlig så mener jeg at en nybegynner burde ha en ski som er ca like lang som en selv. Da vil det være mye lettere å få med innerskien i svingene, og du ungår at skiene krysser hverandre. I tillegg er det lettere å ta korte svinger. Det du taper med en kort ski er stabilitet i høy fart, samt flytegenskaper i pudder. Erfaringsmessig så har jeg ski som er 7 cm lengre enn meg, og trives mye bedre på ski jeg tester som er ca like lange som jeg er høy. De er mye mer lettkjørte. Bredde: I preparerte løyper trenger du ikke noe brei ski. De fleste ski som blir solgt til telemarkbruk nå til dags er breie pudderski. Grunnen til at disse blir solgt til telemark er vel fordi veldig mange bruker telemarski på topptur (dvs. løssnø (noen ganger)), og fordi disse skiene ikke har oppbygningsplater til bindinger. Jeg vil fraråde breie ski da disse er mye vanskeligere å svinge ordentlig med, og krever veldig mye mer krefter for å komme opp på kant (carve). Finn en ski som er maks 85 mm under fot (selv om jeg syntes det er ganske bredt). De fleste store produsenter (Fischer, k2, Rossignol, Kästle, Salomon, osv) har all-mountain-ski som er rundt 80-85 mm under fot. Ellers har du racingski. Jeg syntes racingski er en drøm å stå på, da du ikke trenger å tenke på is. Mange fraråder nyberynnere å stå på racingski, fordi det visstnok er mye tyngre å svinge på. Jeg er ikke enig. Til slutt så har du lette, smale toppturski. Hvordan disse er å stå på i bakke vet jeg ikke, men jeg ser for meg at de er brukbare, de også. Binding: Det er smak og behag. NTN er mye stivere, og derfor også mye mer stabilt enn 75 mm binding (kabel). NTN har en mye brattere læringskurve enn 75 mm. Har du stått masse på langrenn, så tror jeg ikke 75 mm er noe problem, mens har du stått mest på slalåm så tror jeg du vil like NTN bedre. Folk som står 75 mm får mye penere stil, da. Nå skal det jo sies at det finnes veldig mange forskjellige 75 mm bindinger, noen stivere enn andre, men har lite erfaring der. Selv står jeg på NTN og trives med det. Ble litt lang post dette. Håper ikke jeg har forvirret deg mer enn nødvendig. Edit: Glemte å nevne at sko er det viktigste! Ski og binding har ingenting å si så lenge du ikke har en sko som sitter bra.

Jeg har et par toppturski med dynafit binding på, veldig fornøyd. Kjører med dynafit zzero sko, de er forholdsvis stive hvis du er glad i å kjøre hardt. Ellers får du tak i lettere utstyr også. Kun opplevd å løse ut ved harde landinger, ikke noe problem å kjøre hardt/bratt på

Heisann, jeg hadde akkurat samme problemet som deg, fant ikke ski som passes til bruket mitt, jeg kiter, frikjører og går "rett frem" på fjellet, slik som deg. Har nå hatt skiene, bindingene og skoene i snart to måneder og er veldig fornøyd. Dette blir en telemarkspakke, men som du sikkert forstår gjennom innlegget så er binding + sko ganske stiv noe som forutsetter enkel form av telemarkkjøring Valg av ski: Når det kommer til valg av ski, kan ikke skiene være stiv som en stokk; spenn slik at de kan smøres, de må ha innsving slik at de er "lettere" å kjøre med, en annen faktor er stålkanter som er et must når det kommer skikjøring og gåing i fjellet, spesielt til kiting'en, fellefeste Mitt valg av ski falt på disse; Åsnes Storetind Carbon: http://www.oslosportslager.no/produkt/storetind-carbon-toppturski-mfellefeste-20799.aspx Disse skiene er; Med stålkant Spenn(smørbar) Godt med innsving(gode svingegenskaper) Fellefeste for kortfell Valg av sko Når det kom til å velge sko hadde jeg noen faktorer som var viktig; skoene måtte være stiv med tanke på nedkjøringen, de måtte også være myke slik at de kan være deilig å gå i, 75 mm, kraftig materiale Mitt valg; Mitt valg av skisko falt på; http://www.sport1sor...?category_id=72 Disse skoen er stive, da med tanke på at det går ann å bekke bak den øverste plastikkskinnen(avstivningen) slik at den blir myk å gå med 75 mm kraftig materiale Valg av bindinger: Faktorer som skulle være viktige på valg av bindinger: Siden bindinger var det siste jeg valgte var det ganske enkelt, men noen faktorer var tilstede som for eksempel: 75mm(passer til skoen), god fleksebilitet i festet mellom sko og binding, feste fremme slik at det ikke blir så veldig stor motstand. Men de må også være stiv med tanke på nedkjøring, enkelt system Mitt valg falt på : http://www.oslosportslager.no/produkt/voile-3-pin-cable-telemark-binding-75-mm-fjellskibinding-mvidje-20627.aspx 75mm god fleksebilitet myk(det går ann å huke av stålfjæren når man går Rett frem slik at det ikke blir så stor motstand) Stiv("med fjær") Andre ting som jeg også kjøpte til var åsnes sin kortfell, denne synes jeg har fungert bra til mitt bruk Lykke til

Ja det er bymark. Allerede i dag er det å sykle lange turer i høyfjellet en sport for en særdeles liten gruppe spesielt interesserte. På samme måte som at alpinister flest ikke tar på seg toppturski og bestiger 2000 metere i Rondane. Man tilrettelegger stiene for å kunne øke farten og unngå "knot". Altså steiner, røtter, og topografi som gjør at man må senke farten. Noen steder tilogmed til under vandrehastighet.

Jeg er gutt, 174 høy og 73kg. Har sett på Dynafit Manaslu 2.0 med Dynafit TLT Radical FT 2. Er dette en kombinasjon dere kan anbefale? Har stått på carvingski i preparerte løyper i ca 15 år, men er fersk når det kommer til det å stå på ski utenfor preparerte løyper. Hvor lange ski bør jeg velge? Carvingskiene jeg har stått på i det siste er 169.

Joda, men hvis du går på XXL og spør om en carvingski er det en bakkeski tiltenkt slalom du kommer til å bli anbefalt. Selv om de fleste frikjøringsski har mye carvingski i seg er carvingski ikke et begrep man pleier bruke om frikjøringsski. XXL bruker forøvrig Carving (bakke/slalom), Freeride, Topptur og Twintip/park som kategorier for de forskjellige skiene. Med god innsving på en toppturski så tenker jeg radius på 15-20 meter.

Carvingski er ikke noe bra valg om målet er å komme seg utenfor preppa løype. Da må hun jo ha to par ski allerede første året. Toppturski har også blitt mye mer lettkjørt de siste årene så om en går for noen gode toppturski kan disse fint brukes i bakken også. En ski med ca 90 mm midtbredde, god innsving og med rocker takler det meste av forhold både i bakken og utenfor løypene.