Søk i nettsamfunnet

Nei. I utgangspunktet må man holde seg 150m unna hus og hytter. Loven sier telting, men hengekøye/tarp/bivy må forstås som samme formål. https://lovdata.no/lov/1957-06-28-16/§9

En grei tur, både til hytta og på returen. Spørsmålet blir ofte «når skal vi ta turen til Blåfjellenden?». Denne uka ble det tidlig klart at YR mente vi burde gå på torsdag, med retur på fredag. Disse dagene skulle det i hvert fall være brukbart vær. Broderen har opp gjennom årene laget sine egne tradisjoner, blant annet en tur til Blåfjellenden tidlig i sesongen. Han foretrekker å ta turen i fint vær, i det minste i tørt vær. Det er en annen tradisjon han også ønsker å holde ved like. En stille stund på terrassen uten for hytta med sigar og en dram. Vi ble fort enige om å dra oppover midt på dagen på torsdag. Det er ikke stort mer arbeid å handle inn for en person enn for to, og jeg står som regel for den oppgaven. Det eneste som virkelig kommer i tillegg er middagen. Denne gangen satset vi på «Fjordland» som vanlig. Og jeg fikk med med «medisterkaker» og ikke «kjøttkaker» som vi vanligvis bruker å ha med. Det ble en litt underlig opplevelse. «Medisterkakene» smakte i galt – de smakte ikke i det hele tatt. Totalt uten smak. Greit det og, men ingen stor opplevelse. Turen innover gikk som vanlig greit. Det ble tørrere i bakken innover. Det hadde tydelig regnet mindre inne i heia enn i Hunnedalen, Fossebekken bød ikke på problemer. Det var bare å ta noen lange steg. Det var heller ikke mye snø igjen, en enslig fonn. Vi gikk på snø bare noen få meter. Sommeren er kommet i heia. Sauegjerdene er oppe. Det er grønt for det meste, og rypemor,som lå på reiret de siste ukene har nå kyllinger. Det gror opp småbjørk over alt nedi dalene. Det er ikke nok sau i heia til å beite ned de nye skuddene. Det vil gro skikkelig til i løpet av noen år. Med sommerforhold gikk det greit å komme inn til Blåfjellenden. Vi gikk ikke helt å kikket på klokka, men da vi sto i stua, var klokka ikke mer enn 4. Det hadde ikke fått mer enn 2 1/2 time fra vi startet. Noe vi begge var fornøyd med. Det ble bare oss to gamle på hytta den natta. Vi fikk et hyggelig opphold. Broderen hadde sin stille stund på terrassen, og jeg fikk på plass kart i begge hyttene. Værmeldingen lød på bedre vær ut over dagen på fredagen. Det hadde regnet i løpet av natten, men ikke mye. Vi ventet til litt ut på morgenen før vi tok fatt på bakken opp fra hytta. En stigning på 150-200 høydemeter - i starten forholdsvis bratt opp. På turen inn hadde vi vinden i ryggen. Vi fikk litt sterkere vind på fredagen, og den vinden kom rett i mot. Selv i motvind på 10-12 m/sek ble turen mot Hunnedalen kjekk. Vi måtte ha på jakke. Det hadde blitt kaldt uten, men det ble en flott tur. Mye skyer og bitte litt sol, noen ganske få dråper i lufta et lite stykke, men egentlig uten nedbør. Bra forhold for en grei tur. Broderen var ganske godt fornøyd da vi satt ved Fossebekken på returen. Der ble det en liten drikkepause. Det er lite vits i å dra saften hele veien fra hytta til bilen... Broderen hadde gått langtur på mandag – Bynuten, og inn til hytta på torsdag, og var nå på vei tilbake på fredag. Han hadde gått mer «tur» på en uke enn på mange år – trodde han. Vi kom til bilen godt fornøyd med turen og med tiden vi hadde brukt over heia. Antakelig gikk vi fortere på returen enn innover. En grei tur. Les hele artikkelen

Jeg trenger virkelig noen år ved vannet for å bli med i en pissekonkuranse med dere... Kjøpte 8 fot 2-12, ettersom jeg husker alt stresset med lang stang i kano og kajakk veldig godt enda. Takker for hjelpen.

Hei. Ny her på forumet og dette er første post. Jeg bor et sted hvor de omtrent ikke har salg av stenger osv så må bestille og får dermed ikke testet det ut. Men skal bestille stang, og gjerne i kveld Valget faller på enten en Fenwick Aetos 2-12 eller 6-24 eller en Westin W4 light spin. Noen som har erfaringer eller tanker om disse? Begge stengene er på tilbud. Søker en stang som skal være turkamerat på Vestlandet. 2-12g er vel egentlig best, men siden jeg ikke har fått ørret over kiloen i vann, så er dette noe jeg kommer til å bruke mye tid på i sommer til å gjennomføre. Har grei nok erfaring med fiske i hav osv, men dveles virkelig rundt kastevekt til vann. Gramjegeren til ha det minste, fiskeren vil forberede seg på den store sjeldne ørreten.. Har dog bare hørt at 2-15g stenger sliter litt med å kjøre større fisk om man er så heldig. Sikkert utallige tråder om lignende, og tro meg, jeg har lest mange av dem, men tenkte likevel å spørre. Regner med å bruke en 1000 snelle. Endret post, skrev feil på kastevekt.

hehe sikkert like greit. L-optikken holder seg nok bedre i pris om du evt skal selge den senere en gang Blir spennende å se om du kommer til å bruke 16-35 og 24-105 like mye, eller om du får en favoritt av de to. Kunne tenkt meg 24-105 selv, men det er fordi jeg syntes 16-35 blir noe kort med tanke på andre fotosituasjoner og arrangementer jeg tar bilder av, og en 24-105 overlapper fint med 70-200mm

Jeg er så glad at jeg har meld meg på Ti på Topp. Har blitt kjemt med flere fine ruter. Skardtjern. Ønsker man å då til Gyrihaygen eller Mørkogna så anbefales å gå gjennom Skardtjern.

Jeg er ny i Fjellforum, planlegger å gå indre Troms og Finnmarksvidda vest i sommer, 7 juli til 21 juli 2019. Har gått lite i Finnmark. Så hensikten med dette innlegget er å få nyttige kommentarer/innspill fra medlemmer av Fjellforum som er kjent i området. Planlagt rute: Buss Tromsø til E8 i Skibotndalenl 1 Fra E8 (Helligskogen) til Loassohytta 2 Loassohytta til Somashytta 3 Somashytta til Nedrefosshytta 4 Nedrefosshytta, opp av dalen ved Imojohka elv (alternativ Livdiidjohka eller Lagosjohka) til teltovernatting i nærheten av Njargavarritoppen. 5 Njargavarritoppen til telt 3 kilometer øst for Njivlojohka. 6 3 kilometer øst for Njivlojohka til nordvest av Soagnojavri (og øst av Bolihatt) Litt vei og litt sti underveis i området nord for Biddjovagge 7 På østsiden av Carajavri vannet starter en sti/vei østover retning Bolihat. Følgende natt: teltsoving på- vestsiden av, nord av Soagnojavri. 8 De to siste dagene før Masi gås på sti videre fra Bollihatt til Stueroaivi 9 neste dag fra Stueroaivi til Masi. Buss til Alta, evt Tromsø I Masi vil det bli tatt avgjørelse om turen går 5-6 dagsetapper videre til Stabbursdalen Naturpark. Nedenfor listes opp estimerte dagsdistanser 10 Masi – Savostanjavri 20,4 km, teltovernatting. 11 Savostanjavri - Joatkajaoure fjellstue 23 km målt, helårs betjent proviantsalg Joatkatjavre Fjellstue - teltplass N. Stabbursdalsvannet (Vuolit Rævttosjavri), 21 km 12 N. Stabbursdalsvannet - Telt ved Njåkajavri 23 km. 13 Telt ved Njåkajavri – Telt ved Stuorra Binalvarri 21km målt 14 Telt ved Stuorra Binalvarri - Stabbursdalen Nasjonalpark ved Austmo, 13 km målt Buss til Alta eller Tromsø Viktig informasjon/valg: Første usikkerhet er om det er noe å tjene på ved å følge finskegrensen fra Loassohytta i en halvsirkel nord, og nordøstover og sørøstover til Somashytta? Langs reingjerde?(Da går vi hele tiden i Norge). Eller , om er det lettere/raskere å gå gjennom Finnland fra Loassohytta til Somashytta ? Dette er en steinet etappe, lite stimerking sies det. Underveis i Finnland er det er i hvert fall 2 finske hytter som er åpne. Pihtsushytta og Komakihytta. Er det trygt/mulig å gå direkte fra Somashytta og ganske rett ned til Nedrefosshytta som beskrevet her? Somashytta til Nedrefosshytta. Vil gå ØSØ mellom Hårvvesjavri og Raikojavri og krysse Gånesjohka så høgt som mulig. Deretter nord for Doaresvarri og gå ned til Dahkojohka. Vil følge Dahkojohka frem mot det bratte partiet ned til Raisaelva (?). Begge sider av denne elva skal være gangbare ned til Nedrefosshytta. Finnes det kjentfolk som kan anbefale hvor langt sør på den merkede stien fra Nedrefosshytta jeg bør gå før man begynner oppstiging på østsiden av Reisadalen? Er det 4 km til Imojohka eller 6km til Livdiidjohka eller 9 km til Lagosjohka? Det burde det stå skilt som anviste retning for å gå til Masi. Har benyttet GPS som heter Satmap, active 10, og ønsker nå mere kart i Finnmark/Troms. Min er faring er at det kun er engelskspråklige representanter med rar dialekt å få i tale. Kartene finnes på små chip som kan lastes inn i Active 10. Hvis noen har god kontakt med Satmap er jeg interessert i å skaffe meg mere kart i Troms Finnmark. Har laget meg dekningskart, men spør likevel om det er det noen som vet noe nyttig om telefondekning langs den planlagte løypa ? Alle kommentarer er velkomne. Arne Linjordet

Tur på Kristi himmelfarts dag. Det var en stund siden Bestyrerinnen hadde vært med på tur. Selvsagt hadde det blitt turer, både for henne og for meg, bare ikke vi i sammen. Jeg har forsøkt å ta lengre turer – ikke langturer, men heller ikke korte... Selv om vi begge nå er pensjonister, og kan egentlig gå tur når det passer, blir det til at vi følger gamle vaner med tur i helgene. Bortsett fra at vi ikke har hatt en søndagstur sammen på en stund. Kristi Himmelfartsdag er ikke søndag, men helligdag. Dagen har likevel ofte blitt brukt til tur. Dette året hadde jeg «glemt» hele greia, og ble litt overrasket da torsdagen plutselig viste seg å være en helligdag. Værmeldingen var litt «ymse». Det regnet på morgenen av. (Etter et skikkelig tordenvær i 12-tiden, kvelden før, hvor det virkelig smalt i bakken av regnet.) Det kunne være bløtt og vått og mye vann på enkelte av de «vanlige» turområdene. Nå hadde Hå kommune laget nye gangveier på Høgjæren, så de verste sorpehullene er greie å komme over. Det kunne Vi ventet en stund med å ta ut. Det skulle bli bedre vær utover dagen. Muligens med litt sol... Det tar en halv time å komme opp ved Holmavatn. Der var det alt en masse bil. Litt senere kom vi på at det muligens var «preik» ved Synesvarden denne dagen. I følge min dårlige hukommelse, var det en gudstjeneste der opp hvert år på Kristi Himmelfartsdag. Det kom i hvert fall en god del folk i mot som også hadde kommet via Synesvarden. Det tydet på et eller annet arrangement en eller annen plass. En del av de som kom i mot hadde med hund. Noen, til og med to. Nå hadde vi passert gjennom en flokk med ungdyr på veien. De flyttet seg da vi nærmet oss, og jeg er ikke spesielt skeptisk til slike ungdyr – så lenge staven er med. De som kom i mot hadde ikke stav, men hund. Det er ikke alltid helt greit å gå forbi – eller gjennom – en flokk med ungdyr når bikkja er med. Dyra er nysgjerrige og kommer bort mot hunden. Hunden blir skeptisk til de stor dyra og trekker mot folkene. Det kan lett ende med at folk – og bikkjer springer vekk fra ungdyra. Som selvsagt synes dette er kjekt og følger på.... Det går helst godt, og det så ikke ut som om noen hadde problemer. Det er jo alltid mulig å gå rundt... Vi gikk rundt, ikke ungdyra, men runden fra Holmavatn til Steinkjerringå videre til Synesvarden og tilbake til Holmavatn. En flott tur på omtrent en og en halv time. Vi brukte litt lengre med en pause på toppen av Synesvarden. Selv om det var fuktig da vi kom, var det tørt i bakken. Det kan umulig ha regnet så mye som hjemme. Det ble helst en flott tur i bra vær. Det var i hvert fall ingen grunn til å sitte hjemme denne dagen. Selv om det var regn på morgenen... Bestyrerinnen mente vi hadde fått en fin tur. Vi hadde begge blitt skikkelig «sure» av å sitte hjemme på en «turdag». Les hele artikkelen

Det nærmer seg årets langtur og da er forberedelsene selvfølgelig i gang. Det er jo i så måte ikke så mye som kreves siden dette blir mitt 3 forsøk på å nå samme mål. Veien mot målet, bokstavlig talt, er stort sett den samme, men noen endringer har det blitt. Når det gjelder ruta velger jeg i år å krysse Nordmarka fra øst til vest. Ikke for å spare tid og krefter, tvert i mot, men mer for å få litt variasjon i forhold til tidligere turer. Selv om jeg er født og oppvokst i Groruddalen i Oslo´s utkant er Nordmarka stort sett et uskrevet blad for meg. Forespørsler her på Fjellforum med tilhørende gode tips og @Memento mori sine bilder av diverse skilt både i vinterdrakt og mer sommerlige toner nå nylig, vil forhåpentlig sikre at jeg ikke roter meg helt bort. Vist det står Hønefoss på skiltet når jeg kommer ut av skauen passer det bra med planen om å følge 7´ern videre opp Hallingdalen og over vidda mot vest. Når det gjelder utstyret, dvs sykkelen, har jeg også foretatt noen endringer. Tidlig i våres skiftet jeg til lettere gir etter gode råd fra @kardam. Prosjektet er beskrevet og ligger her på forumet under Sykkel for de som måtte være interessert. Et nytt sete ble det også når originalsetet ble erstattet av et Brooks B17. Husker ikke (jeg er snart 64) om jeg har skrevet noe om det på forumet, eller om det ligger her. Og for å toppe det hele ble nytt speil montert til applaus fra min kjære som ikke liker at jeg sykler på trafikkerte veier. Det gjør i og for seg ikke jeg heller, men noen ganger må man. Resten er stort sett gammelt og velkjent og trenger bare en siste sjekk før det forsvinner ned i sykkelveskene. Teller litt på knappene om jeg skal ta med et ordentlig kamera, eller om jeg skal satse alt på Gopro Hero 6. Er veldig fristet på bare Gopro, men lyden bekymrer meg. Skal telle noen fler knapper før jeg bestemmer meg. Foreløpig ser samlingen av elektronikk slik ut. Jeg velger egen lader til mobilen siden det er den som trenger påfyll oftest. Radio, kamera og hodelykt går sammen på USB-pluggen. Solcellepanelet får duge når jeg ikke har annen strøm i nærheten. Liggeunderlag og pute er pumpet opp for å sjekke om de holder på lufta. Thermarest NeoAir Xlite Large og pute fra JR Gear. Den gamle posen blir med i år også siden jeg ikke finner noen god erstatter. Posen har mange gode kvaliteter, særlig vist jeg ser bort fra dun og fjær. Men siden dunposer ofte rangeres nettopp for sine dun og fjærkvaliteter henger ikke denne helt med. Omvendt av min vektutvikling har denne posen lettet sin vekt med hele 412g. ja kanskje ennå mer. I sin ungdom veide den 1790g og på kjøkkenvekta nå idag klokket den inn på 1378g inkludert kompresjonsposen. Jeg har tidligere mistenkt at den var fylt med dun og fjær fra trekkfugl, nå vet jeg. Kommer til å oppdatere tråden med småplukk fram til turstart.

Bladde gjennom Exped-katalogen ifm en telt-tråd, og kom over Dreamwalker - som vel ikke treffer helt på noen av kravene dine, men kaaaanskje litt artig likevel? Modellene som nevnes i 2016-videoen er ikke i 2019-katalogen. Fjellsport har to versjoner, -2°C og -4° (sistnevnte med en eller annen membran): https://www.fjellsport.no/search/?q=dreamwalker. Ser jo kul ut, synes jeg, men aner ikke hvordan den funker i praksis

Ok, opplevet ikke at det hadde "herretemp" når de oppgir det slik: Temperatur: T Limit (Mann): -16°C T Comfort (Dame): -9°C (Temperaturene er basert på EN-standarden 13537)

Jakt & Friluft har en del fra Shimano. https://www.jaktogfriluft.no/haspelstenger-4#/manFilters=45135&pageSize=12&orderBy=0&pageNumber=1

I går kom et Orion III UL 2019 modell i posten fra Fjellsport, hadde ligget som en restordre en stund før de fikk inn et telt for å sende meg. (Faktisk mistenker jeg at nettopp dette teltet ble returnert tilbake fra @Memento mori) I dag ville jeg finne ut om jeg skulle beholde det, eller om jeg skulle fortsette med min gamle 2017-modell. Utover fornyet garanti, var endringene nok til å rettferdiggjøre kostnadene ved en oppgradering? Tja - de ser i hvert veldig like ut, her er 2017 til venstre og 2019 til høyre: Den beryktede ventilasjonsglipen var 7-8 cm høy ved mønestangen på begge to (2019 nærmest) med rimelig tørr duk: Målt lengde, med godt utspente telt, var 221 cm i 2017-modellen (venstre) og 229 cm i 2019-modellen (høyre). 8 cm ekstra er jo ikke mye, men det er viktige cm... Ellers er det endret oppheng av dører, fra en "strammekrok" til en "strammeblokk" - jeg liker kroken best, slipper å tre strammere gjennom løkken. På ytterdøren er det redusert fra to oppheng til ett - for så vidt greit nok, jeg har vel stort sett bare benyttet et av dem uansett. Stengene er også endret fra å ha like ender, til at enden som skal tres inn i kanal er blitt buttere. Syntes for øvrig en av kanalene på 2019-teltet var uvant tung å få inn stanga i, tror jeg må sjekke om det er noe feil der. Så - blir det retur til fjellsport, eller blir det nytt telt på meg? Forskjellene er ikke store, så jeg føler ikke at det er et must. Antar at jeg snart vil legge ut en "vurderes solgt"-tråd på 2017-modellen, og hvis jeg kan få halve av veiledende nypris for det, så heller jeg nok mot at oppgraderingen er rimelig nok. Såvidt

Davinci Resolve 16

For å gjøre det litt vanskelige for deg @Kristian J. Vabøer denne knallbra og på supertilbud https://www.fjellsport.no/mountain-hardwear-phantom-15f-9c-reg-alpine-red.html?q=Phantom f15/-9 Det er mer en vår og høstpose, dyne på sommeren. Enorm fillpower. Slank modell. T-comfort -5 og T-Limit -12.

Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Da var sommersesongen over for dette året. Det er vinter og snø i heia, og det ser ikke ut som om vinteren vil bli værende for bare en stund. YR melder kuldegrader og snø for hele 10 dagers perioden. Det er fortsatt et bittelite håp om varmere vær og regn, slik at det kan bli mulig med en tur innover. Jeg regner ikke med det. Det er vintersesong, som igjen betyr turer i nærområdet. Gjennom sommeren har det blitt mange turer innover til Blåfjellenden. Helst på fredag, med retur på lørdag. Tidligere år har det ikke blitt så mange vinterturer utenom lørdag og søndag. Nå har onsdag nesten blitt fast tur dag. Hva da med fredag?. Som vanlig – YR bestemmer. I hvert fall denne uka. Med dårlig langtidsvarsel og godt varsel for fredag, var det ikke vanskelig å se for seg en tur, en vintertur. Jeg tenkte på en tur til Bynuten eller rundt Lifjell. Bestyrerinnen dro på trening. Vel hjemme kom beskjeden om at hun godt kunne tenke seg en tur – i tillegg til treningen. Da kunne det ikke bli en langtur, og helst ikke mer enn en tur på rundt to timer eller 8-10 kilometer. Nå er tiden vi bruker på en tur også avhengig av høydemeter. Det tar lengre tid å gå oppover enn bortover, spesielt om bortover er på god jevn sti. Bestyrerinnen var enig i å ta til Gramstad og mot Bjørndalsfjellet. Opp og ned mot den toppen er ikke mange kilometer. Det blir ikke mer enn en time på tur – omtrent, og det er helst litt lite... Nå kan den turen lett forlenges med en runde mot Fjogstadnuten og Revholstjørn. Da blir turen i det minste opp mot 6-7 kilometer, og med et anstendig antall høydemeter. Turistforeningen vil okkupere parkeringsplassen ved Gramstad på lørdagen. 2019 lykter bak Dalsnuten. Det sto skilter om at parkeringsplassen på Gramstad var stengt. Det kunne selvsagt ikke gjelde på fredagen? Vi kom glatt opp til parkeringsplassen og det var andre biler enn vår, men ikke så mange som om skiltene hadde vært vekk. De første stykket går på vei. Vi ble litt skeptiske da vi så is på en pytt langs veien. Skulle det være is og glatt oppover? Det var det eneste tegn på frost vi så hele turen – heldigvis. Det manglet ikke på sorpe. Selv med nesten sol og lite nedbør den siste tiden, var det mye sorpe. Stien har heldigvis gangveier over de våteste partiene. Stien er mye brukt og det gir våte partier. Vi møtte ikke mange, men noen andre var på tur i samme området. Det satt også en jente på toppen da vi kom opp. Vi kunne se folk ved Mattisrudlå, men det var langt fra trengsel denne fredagen. Nedover gikk lettere enn opp. Nå gå jeg forsiktig nedover nesten uansett, men denne dagen var det glatt i sorpa. En liten utgliding ville gitt møkket buksebak – på en bukse som var skitten til knærene. Nede ved veien var Bestyrerinnen klar for en litt lengre tur. Det hadde gått helt greit å komme både opp og ned fra Bjørndalsfjellet. Og en times tur er ikke nok for oss, mente Bestyrerinnen. Det ble en grei tur oppover mot Fjogstadnuten. Her møtte vi flere folk enn mot Bjørndalsfjellet, selv om stien ser mindre «brukt» ut. Det siste stykket mot Gramstad går på god vei. Her kunne vi se merkingen for lørdagens begivenhet. Det kan se ut som om ungene får en flott opplevelse. Les hele artikkelen

Har ligget under åpen himmel kun med godt underlag i minus 8 i nærheten av Stigstuv. Det var med den forrige ML som da var rimelig godt brukt i rundt 10 år. Det må sies at da var det relativt lite vind og måneklart. I telt har det vært 10-12 minus utenfor, men uten fyring. Hunden og meg i Hilleberg Allak3. Har jeg nok på undersiden skal det mye til før jeg blir kald, men dette er individuelt.

Ikke dumt å ha en sovepose som holder ned til -10/15 til ditt bruk. Har selv opplevd 15 minus på høyfjellet om høsten. Mammut-posen er bra med comfort -7 og limit -14. Kan lufte ved behov, åpne nede og ikke dra glidelåsen helt igjen oppe. Rab Ascent 700 tror jeg ikke er varm nok. Legger ved lenker. Finnes mange andre gode poser. Rab Neutrino var på tilbud til 3500kr nå, kommer sikkert tilbud snart (-5 og -12) https://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/soveposer/soveposer/rab-neutrino-600-deep-ink.html Tror Mammut Down Winter og Rab Neutrino er varme nok valg. Heller litt varm enn litt kald. Ville nok kjøpt pose ut fra T-comfort temperaturen og ikke T-Limit. Da har du litt å gå på. Jeg liker Rab Neutrino men tror Mammut Down Winter er et bedre valg her med 750 gram dun.

Mot Blåfjellenden. Denne fredagsturen ville ikke helt bli som andre. Sosiale forpliktelser gjorde at jeg først kunne ta ut i tre-fire tiden. Nå er det ikke spesielt vanskelig – om sommeren. Sent i oktober, kommer mørket snikende ganske tidlig. Heldigvis skulle vi ikke stille klokka før på lørdag. Bestyrerinnen var ikke helt overbevist om at det var lurt å ta turen innover. Det kunne bli mørkt – det siste kvarteret. Nå ville det komme en gjeng ennå senere, så som kunne plukke meg opp om ting gikk galt.... Jeg har gått med lykt noen ganger. Det går senere enn i dagslys, men for meg som kjenner hver stein innover mot Blåfjellenden, vil det ikke by på problemer. Yr var rimelig optimistisk. De meldte lite vind nesten ikke nedbør, og temperatur over null. Det skulle gå greit å komme både inn og ut. Mente jeg.... I Hunnedalen var det overskyet og opphold. Ett stykke oppe i bakken kom det noe hvitt seilende. Bare noen flak av og til. Det ble ikke skikkelig snøvær, men det kom noe som etterhvert la seg i søkk og bak steiner. Det ble mer og mer hvitt jo lengre jeg kom oppover. Heldigvis holdt frosten seg vekk. Det var helt greit å gå, bare gangplankene som gjør det mulig å komme over de verste sorpehullene, var glatte. Her måtte jeg virkelig gå forsiktig. Det er kjekt å komme til Blåfjellenden. Denne gangen var det ikke snakk om å kunne sitte for meg selv og nyte freden og roen. Det var folk på hytta, og det ville komme flere. Kjentfolk, som det alltid er hyggelig å treffe. Det kan lett bli siste turen innover for 2019. Været bestemmer selvsagt, men det er ikke helt greit å suse innover heia med frost og is, i tillegg komme mørket fort på etter hvert. Skulle været ordne seg, med mildvær og regn, kan det være jeg tar turen. Denne gangen tenkte jeg litt på året som har gått – så alt for fort, turene innover, og om jeg får anledning til nye turer i 2020. Heldigvis er helsa fortsatt grei, problemer med knær og ankler går seg oftest til. Det ser fortsatt ut som om jeg har noen år igjen før støvlene settes på hylla. Det snødde om natten. Heldigvis holdt frosten seg vekk, slik at mesteparten av snøen tinte – nede ved hytta. Jeg hadde det heldigvis ikke travelt. Det kunne godt tine litt lengre opp også... Forrige gang så vi tårnfalk uten for hytta. Denne gang var det ørna som svevde over taket. Og for liksom å understreke at det fortsatt er noen småfugler igjen, en linerle trippet over rekkverket på terrassen. Det kom en gjeng springende, og tok en pause i hytta. Jeg tok ut i sporene etter gjengen. Det var en del snø oppover, og nesten snødekke øverst. Jeg gikk og kikket etter om det skulle begynne å fryse på. Frosten hold seg vekk og det tinte selv helt oppe i høyden ,men ikke så fort at det hvite forsvant. Snøen ga anledning til å ta noen litt annerledes bilder enn de vanlige. Det tok også litt lengre tid enn normalt å komme over heia, delvis fordi at jeg stoppet opp en del ganger for å kikke meg rundt. Det kan lett bli siste gang for i år... Les hele artikkelen

Litt endring i soveposestrukturen da vinterposen ble retunert. Blir heller å bruke to-pose system dersom jeg skulle forville meg ut på vinterovernattinger. Sommerpose: Forstsatt Mountain Hardware Phantom Spark på 648 gram (T-comfort 2 og T-limit -2) Vår og høstpose: Rab Neutrino 600 på 955 gram (T-comfort -5 og T-limit -12) Fuktige høstnetter pose: Mountain Hardware Lamina 15F/-9 på 1559 gram Syntetposen kombineres med sommerposen dersom jeg begir meg ut på vinterovernatting, noe jeg ganske sikkert gjør. Men det blir så få turer at jeg ikke kan forsvare en kostbar vinter dunpose.

Hei Leif og takk for svar 😊 Jeg var en del i skog og fjell som barn, er oppvokst i en friluftsfamilie men da jeg ble ganske overvektig tidlig i ungdomstiden 12-13 års alderen ble det bare mindre og mindre turer utover. Jeg ble dessverre for lat og valgte heller å sitte i ro det meste av tiden, men friluftslivet har alltid vært et savn for meg, men har rett og slett vært i for dårlig fysisk form til at jeg har giddet. Jeg startet så smått i fjor sommer med korte turer rundt vann osv, og har nå fått litt bedre kondis og ork igjen. Har gått ned fra ca 145 kg som jeg veide på det meste, det er jo ikke mye nedgang men alt teller, for hver kilo blir det litt lettere å bevege seg 😊 Jeg ligger på forskjellige måter egentlig, varierer litt på hvor og hva jeg sover på, i seng er det en god blanding, mens overnatting i gapahuk og eller liggeunderlag er det mest å sove på ryggen. Jeg leste på den hengekøyen du har nå, den står det ikke vekt på, men hvis den tålte 100 kg for deg så får jeg vente til jeg forhåpentligvis går ned til rundt 100 selv 😊 Jeg har sett litt på Hawaii hammock, Double hammock. Det er for 2 personer og kapasitet på 150 kg. Så nå også på original hammock som fomle under kom med, den skal tåle 200 kg står det 😊 er det lov å bytte om hengekøyen også er brukt? Jo takk for det, det skal du ikke se helt bort ifra 😊 Hei Fomle og takk for svar 😊 Ja tenkte å starte enkelt og med noe som tåler min tunge vekt. Jeg leste på den nå og den virker som en som passer til mitt bruk, da har jeg litt margin å gå på med tanke på vekten.

Da har jeg fått SL 2 2019 og lurer veldig på det samme.. Generelt over tregrensa men ikke noe topptur, skal gå Nordkalottleden fra medio juli. Etter å ha slått det opp i stua ser jeg godt poenget med fotavtrykk som er betydelig større enn Ringstind. Men nye Ringstind er jo gått ned på høyde til 95 og blir for lavt. Det jeg lurte litt på var at jeg ikke kan lukke de øvre ventilene i ytterteltet. Det samme med de øvre på innerteltet. Det er en liten trekant med myggnetting oppe på hver side over døra som er åpen. Hvordan blir det med trekk her, går det greit når det bare er oppe? Den ene markstroppen var festet i duken, veldig rart at det var den ene. Den ved glidelås på motsatt side av det røde merke for innertelt. Alle andre er festet sammen med stangkopp/ende. Ellers virker det veldig spennende og gleder meg til å prøve det ute. Mer enn god nok plass. 2 lommer i hvert hjørne. Fester til å henge i innertelt var bare på langsidene ikke midt over i toppen. Skal vel og finne ut av hvordan en får dette opp og ned alene i vær og vind.. 🤔

For this episode, Mark and Jonathan travel to Trail Days in Damascus, VA to interview some long-distance hikers who have found that hanging from the trees lets them get the rest they need to make their miles. They also interview some of the hammock camping vendors who attended the Trail Days festivals to show their new products and let folks interact with their product. Also in this episode, we discuss safety for hammock campers, and camping in general. They touch on a recent incident in which a young hammocker was killed by an improper hang, and discuss some general ideas for safely camping and being prepared for the worst. Finally, thanks to HauteHammock.com for being an Episode Sponsor for this episode – get 15% off of your next order by using the code “HYOH15” in the shopping cart. Show Notes/Links: News article about hammock camping incident: http://www.desmoinesregister.com/story/news/2016/05/16/brick-pillar-collapse-kills-child-des-moines-home/84471340/ Web app with “deadman switch”: https://www.hikeralert.com/ As always, we are also inviting comments and suggestions on our Facebook page – like us there at http://www.facebook.com/hyohpodcast and join the conversation. You can listen to or subscribe to the podcast from a link on our home page online at https://www.hyohpodcast.com. If you are really enjoying our podcast and want to continue to hear more, please be sure to become a patron at https://www.patreon.com/hyohpodcast. Thanks so much and keep on hanging around! Gå til artikkelen

Ja ikke sant. Det er mye krefter når instinket tar overhånd. I mitt tilfelle er det snakk om en finsk lapphund, ung valp enda på 12 -13 kg, så det er nok ikke så trekksterk som en huskey, men vi er fortsatt spente på hvor ivrig den vil være på å jage etter rein. Den er jo avlet frem for å gjete rein, så den har helt sikkert instinktet på plass, men hvor sterk den faktisk er vet vi ikke enda. Begge tipsene dine virker jo fornuftige, det letteste for meg blir kanskje å ta med det sammenleggbare ankeret mitt til packraften og fortøye nede i et hull i isen, rett under isen på et vis. Ser for meg at det vil holde veldig bra dersom hunden begynner å trekke på.

Nå er arbeidet gjenopptatt med å etablere partyski i en av norges vakreste daler - Eikesdalen. Den flotte Aursjøveien slynger seg opp fra havnivå og opp til 900 moh før den passerer DNT Aursjøhytta og ned igjen til Sunndalen. Området er preget av kraftutbygging, men likevel mange urørte daler, flotte utsikter, og få kraftlinjer. Alt dette vil endre seg om utbygger får bygge skiheiser inne i landskapsvernområdet, og 500 nye private vinterboliger i skråningen. Departementet vil stille som krav til at utbyggingen ikke fører til økt ferdsel i villreinsområdet. Men skiheisene på andre siden av fjellet, Bjorli skiheiser, vil selvfølgelig gjøre det lett for fjellskifolket å krysse vidda mellom de to anleggene på 10-15km lett for barnefamilier. Så det kommer til å bli en populær tur. I tillegg er Aursjøveien i dag vinterstengt med tilhørende vanskelig fremkommelighet opp fra dalbunnen. Men med skianlegget vil hytteeiere som i dag har hytte rundt Aursjøen og Torbudalen enkelt kunne ta stolheisen opp, og begi seg inn til hyttene sine på fjellski sammen med barna. Det høres ut som en kjempekoselig tur de heldige hytteeierne. Men villreinen som i dag får fred på vinterstid vil med skianlegget bli skremt bort fra Aursjøen og området pga. økt ferdsel. Hva tenker folk, og hvilke erfaringer har man med å stoppe slike utbygginger i landskapsvernområder og villreinsoner fra andre steder? https://www.rbnett.no/nyheter/2019/05/05/Alpinanlegg-og-500-hytter-i-Eikesdalen-18966500.ece https://www.nesset.kommune.no/aktuelt/varsel-om-igangsetting-av-reguleringsplanarbeid-eikesdal-alpinanlegg.12896.aspx?fbclid=IwAR3Ms2ikBd2pTzTBiI5TrdFHBgiBM8RL4XGkZL0Piq7dl9G1P-sB0SL47cg