Søk i nettsamfunnet

Hei. GPS-sporet mitt ble på 35 mil når jeg har redigert bort mesteparten av forskjellige ting jeg gjorde under veis som turer opp på utsiktspunkter, feilgåinger, dobesøk, osv. 5 mil er ikke store avviket på den avstanden der når man måler med en bærbar GPS for turbruk. Tenk på det som 35,5 mil +/- 2,5 mil. Jeg brukte 21 dager (lenger enn man trenger), men jeg ville ha litt korte etapper og en "fridag" i fjellet i stedet for bare å skynde meg hjem. Jeg er jo tross alt på tur for å være på tur, ikke for å komme fortest mulig fram. 5 mil spredd ut over 21 dager blir bare 2,5 km om dagen i snitt, altså helt uten betydning. Om du vil gå den på 10 dager blir det 5 km pr dag i snitt, men hvis du har det så travelt spiller det kanskje ikke så stor rolle om du i snitt går 3,3 eller 3,8 mil om dagen? Lengden vil også variere etter hvor du velger å overnatte. Fra Lygna til Skjellbreia er det en del utfordringer i så måte, så forskjellige varianter her vil gi forskjellige avstander. Ruta kan også være endret. Jeg gikk i 2019 og mener at Kittilbua var stengt ei stund da den ble renovert, og da var vel kanskje ruta endret noe ei stund. En GPS er også bare én mulig representasjon av sporet. Hvor lang avstanden blir målt til vil variere med GPSen og hvordan den måler avstand, hvor ofte den lagrer et punkt osv. Det vil også være feilkilder i GPS. Legg GPSen i ro et døgn på et sted og lag den logge, så ser du hvor mye posisjonen spretter omkring. Det blir fort hundremetre i timen selv om du står i ro. Feilen blir dog noe mindre når du beveger deg. To som går i følge vil høyst sannsynlig få forskjellig totalavstand. Så spørs det hva man egentlig mener med "hvor langt det er". Skal man måle hver eneste sving man gjør, eller skal man mer bruke den avstanden man får når man måler i kartet som jo vil bli en del kortere siden den ikke har med alle småsvingene i terrenget. Før brukte vi en liten dings med et hjul på som vi rullet langs sporet over kartet for å finne avstandene. En GPS gjør noe helt annet. Det fotfølger deg i terrenget og gjør i tillegg sine egne hopp og sprett til høyre og venstre for deg mens du går. Ofte blir man lurt til å tro at GPS-en følger stien nøyaktig, men hvis det ser sånn ut er det høyst sannsynlig fordi man har satt GPS-en til å sette posisjonen på sporet der sporet er nærmest den posisjonen den har beregnet. På Garmin sine heter det Ruting->Lås på vei. Jeg slår alltid denne av unntatt når jeg navigerer på vei (bil, motorsykkel, sykkel, fotgjenger i byen..) Om du ble klokere av dette vet jeg ikke da. Det kommer fort an å når ruta ble målt, hvem som målte den og hvordan. Fun fact: Johannes Rummelhoff brukte i juli 2018 bare 3 døgn, 11 timer, 54 minutter og 10 sekunder på Jotunheimstien. Deretter fortsatte han til toppen av Galdhøpiggen og hadde da brukt totalt 4 døgn, 8 timer, 39 minutter og 44 sekunder. I følge ham selv var dette 401 km og 12200 høydemeter totalt. Og da hadde han vært værfast i 6 timer før han kunne gå opp på Galdhøpiggen. Men han hadde support da, og hadde derfor minimalt med seg på ryggen. Jeg hadde forresten også hjelp to ganger under veis med forsyninger og bytte av utstyr. Tyngste sekken hadde jeg mellom Lygna og Skjellbreida. God tur. Jeg startet den 4. juni og kom fram til sankthans. Jeg ville nemlig følge etter våren/forsommeren oppover. Da får man blomstring og fuglesang hele veien.

Ikke for sterk i alle fall. Fant denne: https://shoegazing.com/2021/05/23/guide-how-to-prevent-and-remove-mould-on-leather-shoes/ Sakser derfra:

Jeg bruker Exped Lyra II som mitt sommertelt. Funker fint i godvær, men tåler også regn over tid og vindkast. Er et tomannstelt, men jeg liker å ha god tumleplass og grei takhøyde. Bonus: To sideinnganger=god lagringsplass utenfor soveplass, samt mulighet for å skille sekk og matlaging fra hverandre. Totaltvekt: 2.055 gram. Link: https://bikeshop.no/exped/7640445457279/exped-lyra-ii-telt-215-x-130-x-110-cm-21-kg?gclid=CjwKCAiA3KefBhByEiwAi2LDHJbKH_1oRuyrLiF0gYhnxnRkHYQwBS_BeZwav4nbN8JVv3C6ozVmZBoCq8QQAvD_BwE

Jeg brukte Abisko fjällstation for å kjöpe noe fiskeutstyr fra Sverige en gang i 2013. Og så vurderte jeg å ha stationen som depot en gang i 2019, men det rann ut i sanden. Snacket med personalen der den gang og de var ok med å få pakker levert til meg. Jeg tror at det er helt ok så lenge det er snakk om privatsendt turutstyr og enda bedre om du er gjest på stationen. Å få noet fra en butikk som jeg gjorde i 2013 tror jeg desverre er et heldigt unntak, kanske er det ok om man er gjest som sagt.

Gikk motsatt vei som del av en tur fra Sota Sæter til Haukeliseter i påsken 2019, ca midten av april. Veldig fin tur. Litt usikker på om alt er kvistet eller ikke i starten av mars. Litt avhengig av føre er det en del steder det kan være fint å avvike fra de kvista løypene. Er en del steder det går an å gå litt ulike varianter, mine valg kan du se her : https://www.strava.com/activities/2309948484, https://www.strava.com/activities/2309952862, https://www.strava.com/activities/2309954600, https://www.strava.com/activities/2309956881, https://www.strava.com/activities/2309960178, https://www.strava.com/activities/2309944419, https://www.strava.com/activities/2309946308 Om du har noen konkrete spørsmål eller rutetips er det bare å spørre!

Apropos holdbarhet, her er en oppdatering på siste fra Simms: https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/11/one-trip-wading-shoes-simms-access-flyweight/ Litt tvilende til holdbarhet. Mine eldre Simms har holdt flere sesonger. https://flyalfscreek.wordpress.com/2021/05/28/how-heavy-are-wading-shoes-dry-and-wet/

Jeg fikk hengekøye i julegave i 2018. Jeg testa ut konseptet i januar 2019. Å begynne med hengekøye i januar var kanskje ikke noe genistrek. Det ble fort både tarp og vintersovepose. Heldigvis var behovet for liggeunderlag dekket. Jeg startet med Bamse + Downmat 7, og endte opp med reinskinn og Bamse (synes Downmat bygde for mye). Til slutt investerte jeg i en billig underquilt på eBay (OneTigris). Første natta i hengekøya var det -12, andre og kaldeste natt var -18. Da hadde jeg heldigvis fått tak i vinterpose. Det verste de første nettene var å få alt til å ligge der man ville. Med flere underlag, flere soveposer, så var det litt kaos i køya til tider. Hengekøya ble flittig brukt i 2019, men så har jeg gått mer og mer tilbake til telt, og det siste året har jeg kun brukt hengekøye i nærheten av hus og hytte. De aller beste hengekøyeopplevelsene jeg har hatt, har vært de nettene om sommeren, der man ikke får sove på grunn av at det er så varmt på soverommet. For deretter henge opp køya (med myggnett!!) under åpen himmel er noe av det deiligste som finnes! Bilde: 23:55 - nesten midnattsol, garantert kokvarmt (ligger oppå soveposen). Her er det ingenting som slår hengekøye! Selv ikke en 180 cm kontinentalmadrass.. Konklusjon: Jeg kommer fremdeles til å bruke hengekøye fremover. I mindre grad enn jeg så for meg i 2019, da jeg investerte i ganske mye utstyr beregnet til køye. Noen ganger synes jeg at hengekøye er uslåelig, andre ganger er det rett og slett enklere med telt. Jeg liker tross alt best å være på snaufjellet!

Ja, det ble tur :). Fullførte turen på 21 dager (1 hviledag). Og gikk ned 1kg, noe som forsvant på under en uke etter jeg var ferdig med turen.

Mulig litt OT? Uansett, noen erfaringer primært for fiske fra NZ. https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/01/notes-to-self-fra-south-new-zealand-fluefiske-i-januar-2023/

Advarsel: Rapporten vart lenger enn først tenkt, men les viss du orkar! Har i om lag eitt år hatt ein plan om å gå over Hardangervidda på ski. Lysta til å prøve seg på det i januar var større enn å gjere det på våren. Dette for å forhåpentligvis kjenne litt på kulda, samt å gjere det til ei litt større utfordring. Har heller aldri gått med pulk før og var gira på å teste denne typen vinterfriluftsliv. Det var også pirrande å ferdast i fjellet på ei tid då det ikkje er så mange andre til fjells. Etter å ha fått bytta vekk nokre vakter (turnuslivet er flott slik sett) falt datoen på 18.-26. januar. Ein kompis eg bur i kollektiv med ville også slenge seg på, då vart vi to mann som skulle bryne oss på Hardangervidda midtvinters. Vi berekna 8 dagar på heile turen og utgangspunktet for rute skulle vere frå hytte til hytte, men vi belaga oss på å sove i telt. Vi tenkte å gå ruta som ligg på ut.no, men vi var fleksible på endring undervegs. Vi er begge passelig gode skiløparar og har vore ute ei vinternatt før. Eg har likevel aldri sove så mange netter i telt vinterstid før, så dette skulle bli spennande. I følge veirmeldinga var det spådd -25C, knall sol og vindstille frå onsdag 18. Januar til søndag 22. Januar. Heilt nydelig! Eg hadde følgt med på veirmeldinga i om lag ein månad og sett at det hadde komt bra med snø og vore stabilt -10C. I tillegg hadde eg sjekka isforhold på iskart.no. 18. Januar, etter at Markus hadde vore på jobb til kl 13, var det duka for avreise frå Oslo til Finse var på toget som gjekk kl 16:40 frå Sandvika stasjon. Vi kjørte bil dit og fekk lessa av parispulkar og ski. Togturen gjekk fint med studering av kart, kaffidrikking og elgpåkjørsel som gjorde at vi vart forsinka med 1t til Finse. Vel framme kl 22 gjekk vi ut av toget til -25C og ein nydelig stjernehimmel. Vi gjekk om lag 500m over Finsevatnet og slo leir der. (Markus klar for avmarsj i 500m før første leirplass og leggetid.) Første kvelden smelta vi snø til dagen etter og hadde det over i ein 1L termos kvar og ei 1L Nalgeneflaske i hardplast. Vi tok oss også ein Monsen turmat til kvelds. Eg åt Tikka Masala, knallsterke greier som gjorde -25C til +30C i teltet. Sveitta som ein gris. God smak, men litt for sterk for mi gane. Etappe 1, Finse-Finnsbergskaret, ca 15km: Første morgonen, 19. januar, forsov vi oss litt. Vakna kl 08, trøytte som kyrkjerotter. Fekk i gong brennaren (MSR Whisperlite) og smelta snøv og kokt vatn til frukost. Hadde laga meg rasjonar på 155g med havregrynsblanding. Brukte Ousland si oppskrift med gryn, tørrmelk, brunt sukker, rosiner og rapsolje. Knallgod graut. Hadde det enkelt og greit over i termoskopp og varmt vatn oppi. Heilt genialt med termokopp frå Stanley. Vi fekk pakka ned teltet, rulla det sammen og lagt det i skiposen. Då er det enkelt å slå det opp på kvelden. Kl 10:15 var det avmarsj frå Finsevatnet. -25C, vindstille og lett overskya, men sola kom gradvis meir fram iløpet av morgonen. Over Finsefetene gjekk det fint. Uvant, men utruleg deilig å drage pulk istaden for å gå med tung ryggsekk. Stigninga opp frå Finse opp til Brattefonnvatnet var litt tyngre enn forventa, men føret var upåklagelig. Passelig hardt med eit tynt lag vindpåverka snø oppå, nokre tyngre parti i mellom. Kortfellane satt godt. Frå Brattefonnvatna gjekk vi vidare mot Midtnutevatnet der vi tok ei pause. Nøtter, sjokolade og bixitkjeks. Bixitkjeks er kjekt, 76kcal per kjeks. Nydelig turmat. Vi merka godt kuldeforskjellen oppe i høgdene og nede på vatna. Må ha vore -30C nede på vatna. Heldigvis var det vindstille, så det var berre å gå på utan å sveitte. Nede på Finnsbergvatnet såg vi første jervespora. I enden, før bakken opp til skaret, såg vi at det kom ein kar med pulk bak oss. Såg ut som han slo leir i nordenden av vatnet. Opp bakken, som eg meiner blir kalla Wieselbakken, gjekk det greit sidan vi var så heldige med føret. Det var hardt og fint, men kjente blodpumpa fekk trimma seg. I toppen av skaret slo vi leir for å sleppe verste kulda nede ved vatnet. Klokka var vel bikka 16. (Midtnutevatnet. Fin, vindpakka snø.) (Opp stigninga frå Finnsbergvatnet, Wieselbakken(?)) Kl 20:30 var det leggetid etter inntak av Monsens turmat, jegergryte. Ikkje så veldig god smak, og erteprotein istaden for kjøt. Einaste som forsvarer den turmaten er prisen. Det funkar likevel greit når ein sper på med smør og spekepølse oppi. Drakk rett i koppen suppe medan vi venta på drytechen, det er ein sikker vinnar som forrett! Med smør oppi blir den ekstra god. Til dessert vart det fortært løfse frå Vestlandslefsa og litt sjokolade. Etappe 2, Finnsbergskaret-Skaupsjøtunga: Vi vakna ganske utkvilt begge to kl 03, men vi drøyde an heilt til kl 06:30. Eg spurde om vi skulle drøye an til kl 07, men det vart nedstemt. På an igjen med snøsmelting, havregraut og kokekaffi. Vi unnar oss den ekstra luksusen med kokekaffi, då det er mykje betre smak på enn pulverkaffi. Litt kos må det vere på tur. Etter oppvåkninga merka eg at det hadde danna seg rim på innsida av soveposen (Dunpose med gåsedun frå Mountain Hardware, Komf -17C). Tips for å unngå dette blir mottatt med takknemmligheit. Var nok -25-30C på det kaldaste på natta. Teltet var totalt nedrima, så det var berre å få fram snøbørsta og børste i veg. Vart behagelig når vi fekk i gong brennaren. (Middagsmat etter 1. etappe. Termokopp med suppe og monsens jegergryte. Lagde ei plate til brennaren av kryssfinér frå botnen av ei gammal skuffe. Festa flaska med ei skistropp.) Det var ein nydelig soloppgong når vi pakka ned teltet og satte i marsj. Nede på Drageidfjorden var det kaldare igjen. Vi passerte Krækkja på avstand om lag kl 12 og kom oss over Halnebotnane mot Halne. På toppen av Halnebotnane varma sola såpass mykje at vi kunne ta av oss Gore-Tex jakka og gå berre i nettingen. Her la vi også soveposane på toppen av pulken for å tørke dei i sola. Det fungerte bra. Nede på Halne Fjellstue tok vi ei litt lenger pause og hengte opp soveposane. Rart å sjå ein stor bilveg (Rv7) midt oppe på fjellet når vi har gått så lenge i tilsynelatande urørt natur. Vidare gjekk vi sørover på Halnefjorden, der vi igjen fekk kjenne på temperaturforskjellen. Kald luft trekk heilt klart nedover i terrenget! Når sola byrja å gå ned, la vi soveposane tilbake i arctic beddingen der vi har liggeunderlaga ferdig oppblåst, og soveposane ferdig utpakka. Det vart merkbart kaldare når sola gjekk ned. Halvvegs på Halnefjorden gjekk vi oppover på Skaupsjøtunga i eit magisk kveldslys og heiv opp teltet. Tørking av sovepose i sola var ikkje så effektivt, men det vart ikkje verre. Situasjonen holdt seg stabil. På kvelden kjente eg rimet smelta og trakk inn på kroppen i væskeform. På natta fraus det atter til rim heilt ytterst i soveposen. Alt i alt ein fantastisk dag med leggetid igjen kl 20:34. Sov som ein stein, sjølv om det var kalde -20C denne natta også. (Soloppgong i Finnsbergskaret.) (Kald dopause på Halnefjorden i solnedgong.) Etappe 3, Laurdag 21.01, Skaupsjøtunga-Reinavatnet/Krossovatn: Vakna igjen kl 03. 6-7t søvn er tydeligvis nok, men godt å ligge frampå heilt til kl 06. Då var det berre å bryte seg opp. Sov passelig godt, men utan varmeflaske i posen hadde det nok blitt kaldt med rim/dunblanding som isolasjon. På med dunjakke, rimbørsting, snøsmelting og koking. Rutinene byrjar å sitte og alt går mykje kjappare enn dei to første dagane. Det er meir behagelig å sitte oppreist i kuldegropa med klede på enn å ligge i ein rimfull sovepose. Dagen starta kaldt, men mildare enn nede på Halnefjorden. Trur det er lurt å telte i høgda under slike forhold. Kl 08:45 var vi klare til avmarsj, målet var Rauhellaren og så langt vidare vi klarte før dagen var over. (Avmarsj frå Skaupsjøtunga. Biletet gir ein svak smakebit på lyset denne morgonen.) Vi rann ned til Skaupsjøen og kryssa elva og myrterrenget her. Nydelige forhold. På veg ned frå Skaupsjøtunga såg vi mykje rypespor, men ingen ryper. Dei ser vel at vi kjem på lang avstand og spring vekk for å sleppe å flyge i det kalde veiret. Vilt som lev så høgt til fjells er ekspertar på kalde vinterforhold og sparer nok energi til dei verkeleg treng det. Under nedkjøringa var pulkane litt motvillige og rulla rundt fleire gonger. Artig med litt utfordringar! Vi såg tydelig at det var mindre snø her enn lenger nord, då det stakk opp mykje kratt og stein overalt. (Utsikt frå Skaupsjøen mot Kolvenuten og fjella rett nord for Rauhellaren.) Vi kryssa Skaupsjøtjønna og gjekk opp rett aust for Kolvenuten. Her var det litt vind som beit godt, så det var berre å gå på for å holde varmen. Oppover mot Tormodsbråtet er det ei lang og slak stigning som gir fantastisk utsikt nordover mot Hardangerjøkulen. Utruleg kor langt ein ser i dette flate viddeterrenget! (Utsikt frå Tormodsbråtet mot Kolvenuten og Hardangerjøkulen lenger nord. Soveposen ligg på toppen av pulken for å tørke i sola.) (Pause på Rauhellaren med studering av vidare rute.) Rett før vi kom til Rauhellaren såg vi eit mørkt dyr som sprang fort oppover ei stigning mot Langenuten, ca 1km hold. Konkluderte med at det måtte vere ein jerv då den forflytta seg utruleg raskt, noko vi fekk bekrefta då vi såg jervespor etter den. Ved ankomst Rauhellaren tok vi ei pause kl 14. Vidare satte vi kursen mot Reinvassdalen og slo leir under Festningsnutane. Kl 19 var vi ferdig med middag og snøsmelting, så var det kosefyring ein time og tørking av soveposane med varmeflaske og kroppsvarme. Det blir ikkje så mykje betre av soltørking på toppen av pulken, men det blir jaggu ikkje verre! Vart vel 20km+ denne dagen, heilt greit. (Leir under Festningsnutane.) Etappe 4, søndag 22.01, Reinavatnet/Krossovatn-Storodden på Mårsjøen: Som vanleg vakna vi kl 03-04. Tungt å stå opp, kroppen er stiv og støl etter all den gode trimmen! Greit nok når vi kjem oss i gong. Denne dagen gjekk vi over til Grøntjønndalen og ned til Mår. Etter 30min marsj såg vi reinspor frå eitt einslig reinsdyr med jervespor etter. Stilig at vi har litt rovvilt igjen i Noreg, men glad for at vi slepp å ha med rifle mot bjørn på slike turar. (Reinsdyspor med jerv hakk i hel.) Gjekk trått nedover Grøntjønndalen då vi gjekk igjennom snøen ned på lyng og kratt. Vi kom oss likevel fram til Mårsjøen. Vi konkluderte med at vatnet var trygt å krysse då det var godt nedtappa og det hadde vore stabilt kaldt i området sidan oktober ifølge iskart.no. Vi kryssa rett sørover mot Storodden. Gjekk på automatikk dei to timane vi brukte på kryssinga. Kroppen var sliten, men det var berre å maure på vidare til sola gjekk ned. Mykje viltspor midt på vatnet av både rev, rype og hare. Sola hadde varma mykje meir denne dagen, så soveposen var heilt tørre når vi skulle legge oss, deilig! Det vart også mildare når vi fekk satt opp teltet. Satt berre i nettingen når vi åt middag. Potetgull og løfse til dessert før ei god natts søvn. Etappe 5, Måndag 26. januar, Storodden ved Mårsjøen-Skånevatn rett sør for Strengen: Opp kl 06. Vindstille, overskya og mildare i veiret. Berre -5C. Innerteltet var fritt for rim så vi var takknemlige for å sleppe å børste. Dagen starta bra, men skulle vise seg å bli tung. Pakka ned og starta avmarsj mot Kalhovd og så langt sørover mot Helberghytta vi klarte. Etter nokre hundre meter såg vi to fuglar i himmelsjå, tenkte det var ravn så tenkte ikkje noko meir over det. Rett under Mårsbrotet kom det plutselig ei kongeørn flygande over oss, stilig! Plutselig ropar Markus ut og peikar opp mot toppen av Mårsbrotet, der ser vi plutselig at heile fjellsida blir brun og beveger seg. Der kjem ein reinsflokk springande på mellom 300 og 400 dyr. Dei stoppa og veira og såg på oss. Vi gjekk litt nærare så vi fekk dei på 350m hold. Dei såg på oss nokre minutt før dei sprang vidare over ein kant, og vi er atter åleine i fjellheimen. Dei etterlot seg eit oppfrest spor av tre trakkemaskiner i breidda. Naturopplevelse på sitt beste! (Markus med reinsflokken.) Vidare mot Kalhovd vart lyset flatare og flatare, og sikta dårlegare og dårlegare. Vi gjekk litt feil, litt for langt aust, men fant greit vegen ned til Kalhovd. Etter Kalhovd gjekk det tungt oppover mot Vegarhovde. Her gjorde vi ei gedigen tabbe med navigeringa, noko som resulterte i ein omveg austover på 5km ekstra. Vi endte opp heilt borte med Longtjønnan. Vi fulgte eit skuterspor hit. Stol aldri på skuterspor før du er heilt sikker på at det held rett retning. Her var det på med GPS'en og overraskinga var stor då vi såg kvar vi var. Då var det berre å bite tenna saman og sette kursen sørvestover mot Strengen. Her var det baksing for å finne fram til demninga og få kryssa denne. Det byrja å skumre og blåse opp. Sikta var betre på kvelden, men no brukte vi GPS'en. Vi var slitne etter å ha gått i trått føre og var litt demotivert etter omvegen. Vi vart einige om å gå 2,5km til opp til Skånevatn. Her slo vi leir nedafor hyttene med noko bjørkekratt. Litt meir lé for vinden. Det var mørke skyer i sør og var usikker på om vinden skulle ta seg opp meir. Vi sjekka veirmeldinga når vi hadde slått opp teltet og det var meldt oppimot 20m/sek i kasta iløpet av natta. Vi dobbeltsjekka barduneringa før vi la oss. Glad for at vi hadde med heilårstelt frå Hilleberg, så slapp vi å bekymre oss. Det reiv godt i duken iløpet av natta, så søvnen var ikkje heilt på topp grunna lydnivået. I tillegg slo det om til mildveir, +2-3C, så soveposen vart for varm. Måtte lufte, sovna, vart for kald og zippa igjen. Holdt på slik heile natta. Temperaturforskjell på 30C iløpet av turen. Ein tung dag, men reinsflokken og ørna redda denne dagen! Vart vel 25km i trått føre og terreng denne dagen, takka vere omvegen. (Nøkkelost på Kalhovd.) (Kryssa demninga på Strengen. Uhyggelig plass, framstod som ein forlatt industriby med demninga og veirstasjonen. Opplevelsen var nok prega av nedturen med omveg og at vi var temmelig kjørt. Likevel kult å sjå elva og den potensielle energien i vatn.) (Strengen. Fant ut halvvegs over brua at vi kunne gått over ei bru på nedsida. Lagå.) Etappe 6, Tysdag 24.01, Skånevatn-Rjukan: Vi stod opp kl 05:30 for å komme oss fram til Rjukan før Krossobana stengte kl 16. Vi var usikker på om vi skulle rekke det grunna veir og føre. Når vi starta kl 08:15 merka vi fort at det var klabbeføre. Det gav seg heldigvis når vi kom litt høgare i terrenget. Klok av skade frå gårsdagen og i frykt for white-out hadde vi satt opp flagg på GPS'en så navigeringa var enkel. Sikta var likevel god og det gjekk knirkefritt ned til Helberghytta. Dit kom vi fram kl 10:15 og vi nådde Gvepseborg og Krossobana kl 12:25. Vel nede på Rjukan, der det var -5C drog vi pulkane ned til sentrum og tok inn på første og beste pizzasjappe for eit realt festmåltid med Cola. Her fråtsa vi oss mette og fekk i oss ein kaffi. Desse siste 17 kilometerena gjekk betydelig fortare enn tenkt og vi var godt fornøgde når vi tok buss tilbake til Oslo 2 dagar før tidsskjema. (Siste leirplassen ved Skånevatn. Hilleberg Nammatj 3 GT var utruleg fint. Synes likevel det hadde vore praktisk med to inngangar slik som Keron har, då fotenden av soveposen butta inn i duken når vi låg på oppblåsbare liggeunderlag. Evt hatt eit lenger innertelt. Løyste det likevel greit med å hive ein vanntett pakkpose ned i fotenden.) (Klare for å fråtse i pizza og brus med sukker. Før avreise tilbake til Oslo.) Alt i alt ein nydelig flott tur. Håper nokre folk gidd å lese denne rapporten, som vart mykje meir omstendelig enn først tenkt. Hardangervidda i Januar er absolutt å anbefale når veiret klaffa så bra som det gjorde for oss! Hadde veirmeldinga vore dårleg (storm) hadde vi nok lagt turen til ein anna plass. Det var ikkje slik at vi skulle på død og liv krysse Hardangervidda, men det var hovudmålet. Desember og dagane i januar før avreise vart brukt til planlegging ved sida av jobb. Utstyr måtte handlast og kart måtte studerast. Eg kjøpte Nansen ski med BC-magnum og Alfa Outback skisko ein str opp. Ein testtur gav gnagsår etter 7-8km, men med teiping av hel var det ikkje noko gnaging. Hilleberg Nammatj 3 GT fekk vi låne, og var veldig fornøgd med det. Hadde ikkje tatt sjansen på 3-sesongstelt på vinterkryssing av Hardangervidda. No, ein dag etterpå, er eg i gang med å fundere på kvar neste langtur skal gå..... Diverse innspel, tips og triks er berre å kommentere, sett pris på all tilbakemelding!

Hadde sommeren 21 en tur på Isteren med kano og motor og kjørte rundt søndre delen av vannet - som ikke er vernet. Kastet meg derfor i veien i sommer med packraften for å se iltt mer av den vernede delen. 12. august 2022 var været godt og jeg parkerte langs Kopparleden der stien til Elvålsvollen går. Ruslet et par km ut til hyttene der jeg møtte en av grunneierne som slo av en hyggelig prat. Alltid moro å møte noen som vet litt mer om området en skal ut i! Vel nede på brygga så jeg ut over en blikkstille Isteren og iveren til å hoppe uti var stor. Og som alle advarsler om skiftende vær stemmer, tok det akkurat tiden det tar å blåse opp packraften med elektrisk pumpe, før det hadde blåst opp... Padlet i le av land og innover, men i det jeg rundet odden ble planen om å krysse vannet og padle nordover skrotet. Kliss alene og i et iskaldt vann der det ikke er motorbåter blir risikoviljen lav - og padleturen kort. Jeg loffet meg forsiktig nordover og la meg til på vestsiden på ei nydelig sandstrand. Et lite kvistbål og middag smakte likevel og selvfølgelig fortreffelig! Normalt er jeg mest glad i telt, men denne gangen var værmeldinga trygg og jeg skulle bare ha en overnatting. Dermed var hengekøye et fint alternativ. Bilder fra padlinga første kvelden ble det ikke, men morran etter våknet jeg til vindstille og flere-og-tjue-grader. For en plass! Bildene sier sitt.

Ikke som jeg har notert meg. Radius 21 og Svea 121 har samme prinsipp for oppbevaring av blindplugg (egen plassering på tank), og ser egentlig veldig like ut (hvertfall de jeg har sett). Primus 210 har, som du skriver, disse gjengene på brenneren og blindpluggen hengende i et kjede. Noen har også en løsning hvor blindpluggen skrur på enden av pumpestangen (f.eks Optimus 00 og Manaslu 121).

Er vel hver sin produsent sin variant av en 1-pinter med avtagbare kjelestøtter (og bråke renner) Radius 21, Primus 210, Optimus 00, Svea 121, Juwel 21, Burmos 21, osv. Litt forskjellige løsninger på kobling til tank, blindplugg, vindskjerm, men mye det samme 🙂

Forresten, hva er forskjellen mellom Radius 21 og Svea 121? https://classiccampstoves.com/threads/svea-121.13660/ https://classiccampstoves.com/threads/radius-no-21.10796/

Hei! Vi har vært heldige og arvet en norpulken arctic 2003. Vi er så vidt jeg vet i allefall tredje bruker, og det fulgte ikke med noen bruksannvisninger, og firmaet ser ut til å ha forsvunnet i 2019. Jeg tror jeg har fått satt den sammen riktig, med metallbøylen *under* trekket bak (den var opprinnelig montert utenpå alt, det virket rart), men jeg lurer på hvordan barnet skal festes. Setet har mange hull, og det fulgte med tre remmer (se bilde). Er det noen erfarne pulkbrukere som kan gi et tips?

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle "hvor har du vært på tur" trådene finner du her: Hvor har du vært på tur i dag 2022 https://www.fjellforum.no/topic/53774-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2021/ https://www.fjellforum.no/topic/50489-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2020/ https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/ Nytt år, nye turmuligheter!

Det har du helt rett i. Rettet til 21 Lar det ligge her ei stund før jeg evt legger det på finn.no

Kjekke saker disse 3-beinte. Krever veldig lite areal under bruk og vipper ikke, det er praktisk. Men modellen din heter vel Radius 21, og ikke Svea 210? På bildet er min Primus 210 som ble brukt som teltvarmer og snøsmelter i helgen. (Turmaten på bildet var ikke spisende…)

Det blir litt for mange primusser etter hvert, så er det jo selvsakt gøy å selge dyrt, men det aller viktigste er faktisk å føle at når du kvitter deg med en primus du har hatt i mange år så får den også et godt hjem. Her her jeg en fin turprimus som virker, og en som har problemer med tilbakeslagsventilen, og som mangler litt deler, men som kanskje passer som reservedelsprimus. Modellen heter Svea 21. Er det noen her på forumet som kan tenke seg dette for kr 600 + evt frakt så er det bare å overbevise meg om at den får et godt hjem. Jeg bor i Hakadal og jobber i Oslo hvis det gjør frakt greiere.

Kjæresten min og meg planlegger å gå fra Finse til Bergen i sommer, omtrent i slutten av juni og/ eller begynnelsen av juli. Vi ønsker å gå med minst mulig bagasje, og har derfor tenkt på en rute hvor vi kan sove i hytter på veien. Da kan vi unngå å drasse med oss telt, matlagingsutstyr osv. Vi er fjellvante og har gått en del flerdagersturer tidligere med dagsetapper på opp til 9 timer, men aldri i et slikt omfang som fra Finse til Bergen. Nedenfor er et utkast til ruteoppsett. Oppsettet består av ti etapper. Vi tar en ekstra hviledag der det trengs etter dagsform. Noen som har gått samme tur, og/eller er kjent i området som kan gi innspill til ruteoppsettet? Vi tar gjerne mot alt av kommentarer, f.eks. innspill til alternative ruter. 1. Finse - Hallingskeid (21 km, 7 timer) [https://ut.no/turforslag/1112154281/rallarvegen-langs-bergensbanen-til-fots-finse-hallingskeid] 2. Hallingskeid - Kaldavasshytten (16 km, 7 timer) [https://ut.no/rutebeskrivelse/136867/fra-hallingskeid-til-kaldavasshytta] 3. Kaldavasshytten - BT-hytten (22 km. Eventuelt kan vi også legge inn overnatting på Upsete imellom) 4. BT-hytten - Vossevangen (ca. 37 km, ca. 9t, mye asfalt gjennom Raundalen. Kan bli en heftig etappe for beina) 5. Vossevangen - Torfinnsheim (ca. 23 km, ca. 5t) 6. Torfinnsheim - Vending (19 km, 5t) 7. Vending - Gullhorgabu (20 km, 6t) 8. Gullhorgabu - Vaksdal (ca. 17 km, ca. 5t. Sover hos venn) 9. Vaksdal - Garnes (ca. 25 km, ca. 7t, langs bilvei. Sover hos venn) 10. Garnes - Bergen (ca. 20 km, ca. 6t)

Jeg trives i min Hennessy Azym zip, både til soving og slækking på dagsturer. Ikke alle netter jeg sover hele natta igjennom, men det funker. Begynte med køye rett for Kina-pesten kom. Telt i 2019. Sover ute (både telt og køye) kun fra ca +5 og oppover, og legger ikke ut på overnattingstur når jeg vet at det skal regne. (Litt natteregn er OK, da slår jeg opp tarpen. ) Jeg gleder meg til våren kommer og det blir henge-tid igjen. For min del håper jeg det dabber av litt, og at Tokstabook og Instface-folka (og de med bæreposer og boomblaster om man er ikke er alt for langt unna en p-plass.. (tenker ikke på ultranære områder rett ved bebyggelse) ) kommer seg ut av skogen "min"😈

Nye staver til truging, da låsen på de gamle ble ødelgt. https://braasport.no/produkter/bca/scepter-4s-teleskopstaver-20-21/56509/

Ein må nesten berre teste sidna der er ein variabel eller to. Som nokon som veldig nylig har bytta ut dei gamle tinga med nyere merino, så er eg temmeleg imponert over kva ein kan få ut av eit relativt tynt plagg. Men, men... No ville eg vel ikkje vurdert ein sovepose på anna grunnlag enn kva som fungerar for meg personlig. Eit skikkeleg måltid med nok fett vil sjølvsagt gjere ein stor forskjell. Får ikkje meir tilbake frå posen enn du har å gi. Karbohydratar varmar raskt, men dei vert og oppbrukt temmeleg raskt. Eg har berre sommerpose of vinterpose. Vnterpose er ein Carinthia Survival Down 1000. Når den er for varm har eg vanlegvis med ponchjo, enten Carinthia Tactical eller Thermarest Honcho Poncho der eg åpnar posen og brukar poncho til finregulering. Har ein 05 versjon a Def 4 også, men den veg ein kilo meir. Når eg no skal begynde å gå med pulk og hot tent har det lite å seie. Er mulig at svaret er så enkelt som ein litt varmere pose,m men mitt personlege valg som eg er veldig fornøyd med er desse to. https://www.aclima.no/aclima/105298/woolnet-overall-m-s-jet-black-l https://www.aclima.no/aclima/149902001-06/warmwool-overall-m-s-jet-black-l

Hei! Jeg bestilte meg nye ski med rottefella bc manuell binding. Ser nå etter sko til disse. Jeg går ikke mye på ski, og vurdere dette tilbudet her: https://www.xxl.no/fischer-comfort-silver-21-22-markastovel-herre-svart/p/1150132_1_style vil disse passe i bindingen? har noen eventuelt andre anbefalinger å gå for? tenker budsjett opp til 2000,-

Radius No.21