Søk i nettsamfunnet

Eg skal også ha ny 80 lite. Har prøvd både Altra og Kajka. Kajkaen gav umiddelbart "godkjensle". Likevel endar eg nok opp med altra, då sekken også vil bli brukt til skiturar med breutstyr og ymse som gjer at den fort vert tyngre enn 25 kg. Då fell Kajkaen gjennom. Testa Kajkaen med 22 kg, supergod, med 27 var det "kollaps" slik eg opplevde det. Så om du stort sett ligg på kring 20 kg kan den kanskje være bra for deg om den elles passar din anatomi?

Tittel på filmen: Epic Rock Climbing (Part 1.) Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Lagt til: 08 september 2015 - 22:09 Hr Av: Tor inge Kort beskrivelse: None Provided

Camino Finisterre Dag 16: Santiago de Compostela - Negreira: Dag 17: Negreira - Logoso: Dag 18: Logoso - Finisterre: Dag 19: Finisterre - Muxia:

Overnattet dere på Katnosdammen? Det var altså derfor jeg ikke fikk plass på Katnosdammen den natten (mellom lørdag og søndag?). Undret litt på det, siden hytta var tom så sent som kl 17 på lørdag, lurte på om det var en feil, men da var det fint at den allikevel ble brukt. Flott der, ikke sant?!

Hekta på tur kupp. http://www.hektapatur.no/warmpeace-viking-600--p-1519.aspx?utm_source=kelkoo&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkoo

Oppretter denne tråden for erfaringsdeling rundt MSR sitt PAPA HUBBA NX. Det er ikke veldig mye informasjon å finne på nettet, så her er det fint om noen har egne erfaringer som de kan dele. Har selv bestilt teltet og vil poste mine erfaringer når jeg har fått teltet i hus. Dette skriver Oslo sportslager om teltet: Endelig i 4-personers utgave! Papa Hubba NX er det nye og største medlemmet i MSRs svært lette Hubba-familie. Papa Hubba NX er et stort og romslig 4-mannstelt som veier under 3 kilo. Papa Hubba har nesten 5 kvadratmeter plass i innerteltet, og gir suveren liggekomfort for 4 personer. Dette er et av verdens letteste telt for 4 personer. Til tross for den svært lave vekten byr Papa Hubba NX på overlegen komfort. Papa Hubba NX har en unik stangkonfigurasjon som gir suveren plassutnyttelse og gir svært mye volum inni teltet. Det er også svært enkelt å sette opp. Papa Hubba NX kan settes opp med bare ytterduk, bare, innerduk, og selvfølgelig begge deler. Ytterduken er fargekodet slik at du enkelt ser hvilken vei det skal stå. Den selvstående konstruksjonen gjør det enkelt å finne den ideelle plasseringen for teltet. MSR Papa Hubba NX har inngang og fortelt i begge ender. Dette gir enkel adkomst når mange bor i teltet. Forteltene gir også god plass til lagring av utstyr. Innerduken sørger for suveren lufting og borttransport av fukt. Med sin vekt på bare 2960 gram er dette et ekstremt lett telt. Pakkvolumet er også svært lavt. Pakket med alt medfølgende tilbehør er størrelsen bare 53 x 17 cm. Det er intet annet enn imponerende! MSR Papa Hubba NX er det perfekte telt for familier som ønsker seg et lett telt med god plass. Personer: 4 Sesonger: Vår/Sommer/Høst Minimumsvekt: 2670 gram Vekt med alt medfølgende utstyr: 2960 gram Pakket størrelse: 53 x 17 cm Antall innganger: 2 Plugger: 14 x MSR Mini Groundhog Stenger: DAC Featherlite Materiale ytterduk: 20D ripstop nylon 1200 mm Durashield™ polyurethane & silicone Materiale innerduk: 20D ripstop nylon, 15D nylon micromesh og 30D ripstop nylon 3000 mm DuraShield polyurethane & DWR Grønn og Hvit Produsentens produktside Noen som har noen erfaringer med teltet?

Til trådstarter vil jeg bare si at hvis han lurer på å melde seg inn i et Hjelpekorps så er ikke det noe å lure på. Det er bare en liten hake og det er at hvis du, i likhet med meg, får Røde kors hjelpekorps i blodet, så blir du aldri kvitt det. Du lærer ikee bare å sette plaster på skrubbsår, men den ativiteten de driver med blir lett en livsstil Vokser du opp i et bedehusmiljø så vil det som regel prege deg hele livet på et eller annet vis, og sånn er det også med Røde kors. Ingen hjelpekorps er helt like, og jeg kan bare uttale meg om det hjelpekorpset jeg ble medlem av da jeg var 17 år og hva jeg har fått ut av det. Jeg er fremdeles medlem, men ikke aktiv, og jeg er snart 60 år. Men hva har jeg så fått av ballast i løpet av de ca. 25 årene da jeg var aktiv medlem? Først lære du førstehjelp med en del tillegskurs for å kunne utføre noe mer enn ren førstehjelp i situasjoner der folk er alvorlig skadet. Så har jeg lært å kjøre ambulanse og snøscooter, bruke forskjellige typer sambandsutstyr, massevis av kunskaper for å kunne leve, overleve og å hjelpe andre ute i naturen både sommer og vinter pluss en unik opplæring innen snøskred og skredredning. Du kan få lederopplæring og instruktøropplæring og du vil i løpet av den tiden du er aktiv tilegne deg en livsstil og holdninger som gjør deg i stand til å se en del ting fra flere sider. I Røde kors er et menneske et menneske uansett hvem det er, hvordan det ser ut, hva det gjør eller hvor det kommer fra. Du vil sannsynligvis også oppleve et vennskap som ikke er en selvfølge i em del andre lag og foreninger som tilbyr aktiviteter for barn og ungdom, og du skaffer deg venner for livet. Er du friluftsinteressert og kommer inn i et hjelpekorps som har tjeneste i fjellet så er det nesten ikke grenser for hvilke aktiviteter du kan få drive med. Men det finnes tilsvarende grupper både hos Norsk Folkehjelp og Rovernes beredskapsgruppe i speideren. Noen steder er disse gruppene like aktive som Røde Kors Hjelpekorps. En annen ting som ble nevnt i denne tråden er om de som tilkaller hjelp uten å være i reell nød eller de som oppfører seg uansvarlig skal måtte betale for "unødvendige" redningsoppdrag. Dette spørsmålet ville ikke en gang bli stilt i et hjelpekorps. Og siden vi nå står foran et valg så kan jeg nevne at jeg personlig ikke kan forestille meg at du finner mange som stemmer FRP i et hjelpekorps. Til slutt en liten selvopplevd episode i disse dager når hele Europas øyne er rettet mot flyktninger som prøver å finne veien til et bedre liv. Det trenger ikke være verdensproblemer før et problem eller en ulykke kan virke uoverkommelig for den eller de det rammer. En påske ble hjelpekorpset som jeg var medlem i alarmert og beskjeden var "liten unge gjennom isen". Vi rykket ut og kom til et lite tjern like ved noen hytter. Isen var snødekt med en liten åpen råk et stykke ute fra land. I snøen var det spor etter små barneføtter og noen unger kunne fortelle at kammeraten deres hadde forsvunnet ned i hullet. Noen hadde klart å skyve en båt mesten ut til råka, og jeg og to andre personer kom oss opp i den båten. Jeg festet et tau rundt livet og var klar til å "bade". Det var nå nesten en time siden ungen ble meldt savnet og i slike situasjoner så kan det stå om minutter og sekunder. Noe andre mannskaper tok et raskt søk langs bredden av vannet, menst for ikke å stå uvirksomme å se på oss som var i båten. Rett før jeg hoppet i vannet hørte vi en stemme som ropte: "SE HVA JEG FANT!" Og der stod en av våre mannskaper med en liten unge som han hadde funnet sovende i en grop i snøen. Jeg mistet min far da jeg var 12 år og trodde lenge at det ikke fantes noe som var verre en det. Nå har jeg barn selv og vet at det nok ikke finnes noe som er verre enn å miste et barn, selv om jeg heldig vis har sluppet å oppleve dette, og da kan jeg godt forstå hvordan de foreldrene hadde det som trodde at det mest verdifulle de hadde lå nede i det mørke kalde vannet. Hvordan de opplevede å få barnet sitt tilbake må vel kanskje oppleves for å kunne forstås, men vi som var medlemmer i hjelpekorpset den dagen hadde også en veldig god opplevelse. Jeg har vert med å redde mennesker som garantert ikke hadde levd i dag hvis ikke hjelpekorpset hadde eksistert og jeg har gått i timer og dager i fjellet på leting etter mennesker som var forsvunnet. noen ganger med positivt utfall og andre ganger uten resultat. Men det har aldri vert stilt spørsmål om verdien av innsatsen eller om noen skulle gjøres økonomisk ansvarlige etterpå. Hvorfor vet jeg ikke, men det kommer vel av at jeg er så preget av holdningene til Røde Kors etter alle disse årene. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.

Da er vi tilbake igjen etter en nydelig tur til Sandvatn. Hunden vår låg i skutet (bundet fast med kort bånd). Det var 17 gjester der lørdag til søndag og vi fikk lovord fra både en turleder som hadde en gruppe der og en av fadderene på hytta om hvor snill hunden vår var. Det var jo kjekt. Men så har han sovet i skutet på Tomannsbu i over en måned totalt siden han ble født for 10 måneder siden, så han er jo vant til å ligge der og ikke plage de som passerer. Men en annen ting, det var tomt for dopapir der.... Dette til tross for at fadderene hadde vært der to-tre uker tidligere og det da var minst to sekker med dopapir tilstede. Veldig merkelig. Flinkt fadderlag som de er så tok en av de på seg oppgaven å gå opp med en stor sekk dopapir i dag, søndag, møtte han når vi var på vei ned igjen. Hørte rykter om det samme på Blåfjellenden @REJOHN ? Dette virker veldig rart. Det kan umulig å blitt brukt opp så mye dopapir på 2-3 uker.

Jeg bruker disse: http://www.xxl.no/villmark/bare-frakte/pakksekker/outdoor-research-graphic-dry-sack-15l-torrsekk/p/1107599_1_style 10 og 15-liter til 99,- De har gjerne en annen pris i butikken, men du opplyser om nettprisen, så fikser selgeren en kjøpsordre til deg Jeg har tre 15L. En til ting og tang, en til ull, og en til speilrefleksen. Uno matpakkeposer fra Coop til småting og snacks.

Ja, var primært for å slippe å krysse elven, men er jo ikke verdens undergang. Var på Svartdalspiggen 17. Juli, og håper definitivt det har smeltet mye siden den gang ja! Men da snakker vi minst 4-5t med raskt tempo oppover altså. Det er jo definitiv levelig, og da slipper man jo i tillegg å starte dagen med bakken fra Gjende og opp til Svartdalen.

Kan være greiere å gå fra P-lomme litt sør for Heimdalsmunnen. Blir et par kilometer og noen høydemeter mindre i forhold til å starte fra Vargebakken. Det er grei sti også på sørsiden av elva. Men - på et eller annet tidspunkt må den krysses. For to uker siden var jeg innover der et stykke i forbindelse med tur til Tjønnholstinden og Tjønnholsoksle, og man måtte av med sko og bukse. Er sikkert greiere jo lenger inn man kommer. På returen kom jeg ned ved Tjønnholsbekken, og brukte vel cirka halvannen time herfra til Heimdalsmunnen.

Optimus 111 T (Triple fuel) Dette er en sivil utgave, men forsvaret brukte også denne uten å lakkere om. I utgangspunktet en parafinprimus, den kan kjøre nogenlunde greit på bensin, muligens med struperør (i posen). Ved å bytte til en større dyse og bruke struperør kunne den også gå på rødsprit. Det har vært litt rot med delenummer og struperør så hvis man skal kjøre på noe annet enn det den primert er beregnet for så må man nok prøve seg litt frem. Denne modellen ble også levert med 2 ulike pumper. Pumpepakning: O-ring, eller lærkopp. Lærkoppen er i dag anerkjent som et hakk bedre enn O-ringen. Selve brenneren ble etterhvert dyr å produsere og ble avløst av Cobra modellen som noe tyngre og mer klumpete, men fortsatt brukbar. Det er helt umulig å gi en verdivurdering, men bruksmessig så går den greit utenpå dagens 111. Legger vi det til grunn blir jo verdien ekstrem. Forsvaret solgte paller av disse rundt årtusenskiftet da soldat 2000 skulle få en ny og bedre utrustning. Når det gjelder primus så endte de med å kjøpe tilbake primusser til vesentlig høyere pris enn de hadde solgt dem for. dsk

Nej jag tror inte att den är framtagen för Svenska försvarsmakten, fel färg - den borde vara mörkgrön. All försvarsmateriel är märkt, exempel här. Här ser du ett som är inköpt av civilförsvaret, rätt färg och uppmärkt med deras tecken. http://www.fotogenforum.se/fotogen/phpBB3/viewtopic.php?f=34&t=663

Noen som har prøvd Deuter poser? Hos Hekta på tur.no har de en Deuter Neosphere dunpose hvor det påstås at posen kan "utvide seg opp til 25% i bredden." Syns likevel at posen er tung iforhold til isolasjonsevne. Dette er kanskje pågrunn av en cuin på 675? http://www.hektapatur.no/-c-338-p-1955.aspx

Jeg kjenner også litt til Stavanger Turistforening etter over 10 år som turleder i fjellturkommiteen. Her har det f.eks. vert et ønske fra oss frivillige at fordeler og goder for denne frivillige innsatsen justeres til det samme som gjelder i DNT. Dette har STF ikke funnet grunn til å gjøre og det viser i hvert fall et punkt hvor ikke DNT dikterer lokalforeningene. STF har bygget hytter fra Setesdalsheiene til Haukeliseter og den 23. august er det åpning av ny hytte på Kvitlen. Hytta er reist blant annet med en gave på 2,5 millioner fra olje- og gasselskapet Total E&P Norge AS. STF er en ikke resultatorientert stiftelse som har som formål at et eventuelt overskudd på driften skal brukes på ting som kommer medlemmene til gode. Det er ingen eiere eller aksjonærer som skummer fløten eller har sugerør ned i pengekassen. F.eks. så driver de i disse dager og bygger en del nye broer rundt om i sitt vidstrakte nett av merkede løyper. Om dette er nødvendig kan sikkert diskuteres, men når jeg ser på en del turgåerne jeg har møt i løpet av de årene jeg har vert med så er det ikke tvil om at dette er et nødvendig arbeid. Det er stadig flere og flere som kravler seg til fjells og ferdighetene og utrustningen kan ofte være så dårlig at hvis ikke stier og hytter tilrettelegges så kan vi bare vente på neste ulykke og en påfølgende debatt om ansvar. Det koster å bygge langt til fjells og heldig vis har STF en del sponsorer som ser nytten av det arbeidet som foreningen driver. Vi andre supermenn som går langt, og lenger enn langt og sover ute under åpen himmel både sommer og vinterstid, trenger ikke følge stiene eller benytte hyttene til turistforeningen og da vil sannsynligvis en og annen stein med litt rødmaling på være det eneste vi ser av deres aktivitet. Bilde fra Nilsebu fredag 14 august hvor det for tiden bygges tre stålbruer som skal tåle å stå ute hele året. En konstruksjon som bovedsaklig består av meter på meter med HE280A bjelker. Det er ikke så lett å ta disse materialene i sekken.

Bland Ospreys finns som sagt Talon både i 22 och 33-liters version, men de saknar system för drickeblære. Annars finns till exempel Haglöfs Gram 25, den har allt du önskar utom regntrekk,och ingenting onödigt utöver det du önskar.

Med klarver, kan satellitbilete brukast for å vurdere kvar det er snø. https://earthdata.nasa.gov/labs/worldview/?p=arctic&l=MODIS_Terra_CorrectedReflectance_TrueColor&t=2015-08-13&v=1921291.6758306343,-2402731.87991901,3055883.6758306343,-1665451.8799190104

Det var nok de klassiske Sorel Caribou: https://www.xxl.no/sorel-caribou-vintersko-herre/p/1046918_2_style Det første paret jeg hadde av disse brukte jeg mye i rundt 20 år, byttet innersokk en gang. De er skikkelig varme, og gummien nederst gjør at du kan bruke dem i slaps uten å bli våt. "Pelskanten" øverst hindrer snø å komme inn mellom skoen og leggen. Perfekte sko til den bruken du nevner.

Dette teltet går for å være bra, og med en grei pris for et vintertelt. https://www.xxl.no/bergans-helium-dome-3-71-nord-telt/p/1088489_1_style er sikkert på tilbud innimellom om du følger med litt. ellers er det mange som bruker hilleberg keron og helsport high camp variantene som vintertelt, dog er disse dyrere.

Jeg kan varmt anbefale disse i kombinasjon med en silokonkarbid plansliper. Holder veeldig lenge og sliper hurtig og godt. http://www.leevalley.com/en/hardware/page.aspx?p=67089&cat=1,43072,67175

Hei Gratulerer med den ny valp! Så har du 2 hunder nå? Jeg kan ikke la vær med å kommentere, for jeg har Husky-feber selv og merker at dette er en snikende farlig sykdom som kommer i bølger like som malaria! Jeg har hat hunder under oppveksten og store deler av livet. Men det var en periode med egen små barn og en jobb med en del reiseaktivitet, hvor det ikke var hund. Men da barna ble litt større ble det hund. Buhund som ble 17 år og var en fin turkammerat og med på alt for barna og alle.( Og du venter nr. 3 nå - gratulerer også med det! Men trekk kraft til snørekjøring er der ikke i en buhund. Så nå senere med mindre jobbing mm. ble det alaska husky. Mget bra og rolig hund inne og bare fart og baluba ute. Jeg kjørte så noe kick-spark med den og gjorde dermed tabben, som Jan-Eilert nevnte: kjøp aldri slede med 1-2 hunder. Som vikarierende motiv trives husky best i flokk, så det ble en kone til den første. Det skal sies, at de trives veldig bra sammen! (løpetiden kan være litt anstrengende for meg og hanhunden - tispa har det helt fint!). Det er ikke noe mer arbeid med å ha 2 hunder bortsett fra en valpe- og sosialiserings periode. Foringen tar ikke noe lenger tid, du må ut på samme ture og kan både gå, sykle og snørekjøre med de. Det er en stor fordel, hvis du kan dra på tur rett fra boligen, så du ikke skal laste i bil mm. Kick-spark kjøring med 2 gir mye mosjon for deg selv opp over - her har Jan Eilert ganske rett, men det er altså moro uansett. Så pass at jeg har et lettvekt sledebygg på gang. Jeg håper å kunne låne noen pensjonerte huskyer som skal mosjoneres i det lokale hunde miljø for å prøve litt mer power. Du har jo fått mange gode og kvalifiserte svar fra erfarne hundefolk her som jeg er ganske enig i. Huskyer kan saktens gå bra sammen med barn, hvis de bare er sosialiserte og stimulerte - vel egentlig både hunde og barn? Mer enn 2 hunder blir nok mer krevende å gå vanlig mosjons tur med. og dermed mindre familie vennlig. Så skal det bli en livsstil for HELE familien! Og boforholdene = småbruk må ligge tilrette. Det er forholdet for meg. Skal jeg ha flere hunder må jeg flytte til et småbruk eller permanent på hytta, sådan som mine boforhold er nå. Det er lite populært hos Elginnen, selv om hun var litt på gli mht. valper forleden. her etter årets første spark-ture har jeg nemlig noen husky-feber anfall. Lykke til med valp og familie Elgen

Kjøpte Snowline Spikes Chainsen Pro brodden på G-max for et par uker siden. Testet de forrige søndag. Opp fjellsiden mot Fløyfjellet (i Tromsdalen) startet jeg med noen brodder jeg har hatt et par år: P-brodden total (test av de og noen andre her). På frossent underlag, med noe is, fungerte P-brodden helt fint. Jeg vurderte imidlertid at de ikke ville funger bra på 5-10 cm snø som jeg fikk over tregrensa. Da jeg skulle skifte til Snowline viste det seg at jeg hadde mistet en av P-broddene uten at jeg hadde merket det (dessverre ikke første gang jeg måtte lete etter en av dem). Snowline fungerte veldig bra resten av turen opp. Turen ned var imidlertid meget imponerende: Selv i opp mot 45 graders skråning hadde jeg ingen problemer med feste. Jeg hadde egentlig planlagt på kjøpe light versjonen av Snowline (G-max har begge) men stolte ikke helt på slitestyrken.

Jeg er fan av sko med høyt skaft, og går derfor i jaktstøvler. Dette føler jeg gir meg god støtte når jeg bærer tungt, men ikke minst er det ingen problem å stumpe godt nedi ei myr uten å få bløte sokker. Jeg kan også justere til mindre stivhet ved å snøre mindre stramt eller hoppe over en klamme ved anklene. I motsetning kan jeg også gjøre de "superstive" ved å snøre hver klamme "ovenfra og ned" oppover skaftet. Kan prøve å knipse noen bilder av denne metoden ved behov. Når du skal kjøpe sko må du først og fremst finne en sko som passer til din fot. Jeg har relativt smal fot og er superfornøyd med mine Alfa Jerv A/P/S støvler. Dette er en lærstøvel med Gore Tex, så den krever littegrann vedlikehold som skokrem, fett, voks eller impregnering. Til sammenligning må alle dyre fjellsko vedlikeholdes og tas godt vare på, lær eller ikke, så det er ikke noe problem. Jerv kan se ut som en skikkelig voldsom sko, men jeg opplever at den er overraskende lett, ihvertfall sammenlignet med Lowa Tibet som Xperiment anbefaler (fantastisk sko dette også, bare tung). Alfa har også en litt mindre heftig modell, kanskje en tomme lavere skaft - Alfa Bever. Dette er også en lærstøvel med GTX, med høyt skaft, mye støtte og god til å bære tungt i. Ikke bli skremt av at de kanskje ser store og tunge ut, de er ikke det. Gå i en sportsbutikk, løft litt på en og gjerne prøv den på foten.

Fjell og lang turer : Lowa Tibet med GTX og skinninteriør. Bruket fra 2006 til 2015. Tre timer utvekst skosåle (VIBRAM) på skomaker og cirka tussen km på sesong. Nå jeg kjøpet nye her med fri frakt til Norge (eller her.. men koster mye mer). For konservere skinn er snø seal veldig bra eller andre bivoks. For vann impregnere ta spray. GoreTex funksjoner ikke ovenfor 22 grader. Membranen trenger mer temperatur- forskjell. Jeg kan anbefale deg Hanwag Ferata Combi GTX for høyfjell - stegjern sikkert også godt klatreutstyr - lettvekt.

Nå har jeg blitt dritt lei av å ligge å kave i mørket med sykkel og hund, fordi jeg ikke har sett et lite hull eller to... Så jeg fikk gavekort på xxl til jul for å finne meg hodelykt, men så står jeg å lurer på hvem av de jeg kanskje bør gå for.. Så ville blitt glad for tips og råd. Det som er viktig for meg er at den skal lyse opp bra alle hull og slikt, helst på en god avstand, for sykling med hund går ikke akkurat sakte inni skæven Batterikapasitet er ikke fullt sååå viktig, siden dette her bare blir typ noen times turer på kvelden her og der liksom. Har sett litt på denne, om noen har noe å si, evt erfaringer https://www.xxl.no/olight-h35-oppladbar-hodelykt-1500-lumen/p/1113323_1_style#review-write