Søk i nettsamfunnet

Fikk Bergans Helium 55 billig på XXL tidligere i vinter. Men tror ikke det var års modellen. Har ikke brukt den alt for mye, men følte at sekken satt godt og var behagelig. Gode justerings muligheter. Har pakka den semi full på rundt 10 kg. Det eneste jeg har si på sekken er alle stropper og feste muligheter virker litt spinkelt, det vil si at jeg er redd det kan ryke fort ved hardt bruk. Virka også veldig pløsete om den ikke pakkes helt opp. Veldig stort topplokk, som henger og slenger når den er tom. Gleder meg å teste den på sommertur med 2-3 dagers overnatting. Kjøpte den fordi jeg som regel ikke har mer 12 - 15 kg på slike turer og en vanlig sekk veier mellom 2 og 4 kg unødvendige kilo. Helium sekken funker den, du får den iallefall den til ok pris.

Hei, Noen som vet hvordan snømengdene i Fyresdalsheiane er nå? Er det bart nok til å gå til fots om et par uker? Tenker området rundt Øysteinsfjell.

Hvis du skal gå ultralett for ultralett sin skyld, greit nok, men sekken er ofte verdt å legge litt ekstra vekt i. En god og stabil sekk gjør at tyngre laster vil være lettere i praksis. Hyperlite 3400 er kjent som en svært god ryggsekk i lettvektssegmentet, Men den er også kjent for å være ukomfortabel hvis man har mer enn ca 12 kg vekt i den. Selv tar jeg mye heller en sekk som reduserer den opplevde følelsen av vekt og som er komfortabel på ryggen. Feks Osprey sine sekker som bærer på en svært god måte med god lufting.

Tok en tur rundtomkring med fly før påske. Er sikkert noen som vet hvor dette er? ellers trodde jeg påsken skulle være i Stavanger men så kom plutselig invitasjon til firmahytte (noen hadde avbestillt så ble ledig på kort varsel) så da ble det de første skiturene siden 2019. Hytta var i ål i Hallingdal så laangt å kjøre men var absolutt verdt turen☀️

Sol, snø, sludd, hagel og en ny topp. Det er en stund siden jeg bestemte meg for å legge turen opp om Bursfjellet. Det har liksom aldri blitt anledning til å ta den turen. På et eller annet tidspunkt må det bli noe av denne toppturen. En grunn til at jeg har latt være å gå til denne toppe, er at det står 3 kilometer oppi Jærbuskaret, og at aldri har besøkt parkeringsplassen ved Eikeland skole, og vet ikke noe om veien mot toppen der i fra. 6 kilometer i tillegg til 7 kilometer rundt Bjødnali fra Sælandsskogen, virket langt da jeg sjekket turen på kartet. Etter hvert fant jeg en sti fra Engjamyra til «Den søta hålå» og den flotte marka. På kartet så det ut som om det «bare» ville være litt over en kilometer til toppen. Det viste seg å være nesten to. Det måtte være mulig å ta til toppen av Bursfjellet fra Engjamyra. Yr var ganske optimistisk når det gjaldt været. De mente det ville bli opphold og noe sol. Litt vind, men ikke for mye, var også med i varselet. La oss si at de fikk rett – en liten stund. Det var været som gjorde mye av turen spesiell. På en vanlig ukedag er det ikke ofte mye folk på parkeringsplassen i Sælandsskogen. Denne gangen var det bare et par biler utenom min – og ingen folk. På vei innover skogen fikk jeg den første overraskelsen denne dagen. Det kom hagel, så det ble hvitt på bakken. Like etter skinte sola, før den ganske kjapt forsvant bak skyene. Det er mulig å komme opp til Bjødnali over Håfjellet eller opp Urdådalen. Jeg, og sammen med broderen velger oftest å gå over Håfjell, denne gangen ble det opp den gode stien i Urdådalen. Noe som var en flott tur, med bjørker som så vidt hadde fått grønne blader, elva som bruste på siden av stien, og småfugler som hadde det travelt. Det ble også en liten tur opp til Bjødnali, før jeg fortsatte mot Engjavatnet og rundt dette. Heldigvis var høylandsfeet ute på jordet ved «Skogen», så jeg slapp å ta hensyn til dyra. Litt opp av Engjanemyra, tok jeg opp den lille dalen mot «den søta hålå» en flott slette under Bursfjellet. Fra denne sletta går det god traktorvei omtrent helt opp mot toppen av Bursfjellet. Stedvis ganske bratt bakker, men helt grei å gå – bortsett fra at kondisen blir satt på prøve. De siste 5-600 meterne mot toppen var på god sti, men her var det noen ganske bratte kneiker, hvor jeg uten problemer kom greit opp. Hele turen fra sletta under toppen og opp var merket med «fyrstikker» og det var helt uproblematisk å finne fram. Det var bare å følge sti og vei. På toppen fik jeg igjen dårlig vær. Det ble skikkelig vinter med snø på bakken og vind så det holdt. Det ble ikke noe langt opphold øverst. Bakken ned var grei, og nede på sletta igjen gikk jeg litt lengre enn der jeg kom opp og tok en vei tilbake til den vanlige traktorveien. Av alle ting, så møtte jeg først en kar da jeg gikk nedover bakken fra toppen, og i tillegg kom det et par i mot da jeg kom ned på slette. Resten av turen hadde gått uten å se folk i det hele tatt. Bursfjellet må være et populært turmål. Resten av turen ble som vanlig på en tur fra Sælandsskogen. Ned bakken fra Jærbuskaret, videre langs ånå til skogen og tilbake til bilen. Det hadde vært en innholdsrik tur værmessig, og en turtopp å kunne gå til er også bra. Tilsammen ble det ikke mer enn 12 kilometer, og jeg gikk turen på tre og en halv time. En flott tur i flott vær, sånn inne i mellom.

Både Bjørndalfjellet, Skjørestadfjellet og Dalsnuten på en dag. Det er ikke så veldig mange årene siden jeg første gang gikk til toppen av Bjørndalsfjellet og ned igjen til bilen. Den lille utflukten var et resultat av vonde achilleser. Etter det har turen til Bjørndalsfjellet og videre, blitt en standardtur. Den har blitt mer vanlig enn turen rundt Lifjellet. Når ble turen ganske fort utvidet til også å ta med Fjogstadnuten, og etter hvert også Mattisrudlå. De to siste årene har det blitt vanlig å gå opp Dalsnuten i tillegg. Noe som gjør turen – omtrent - like lang som turen rundt Li. Tidligere i år fant jeg på å ta over til Resasteinen og videre opp Skjørestadfjellet, før jeg tok ned om Skaret og tilbake til Revholstjørn og Gramstad. Det gjorde turen til en nesten tre-timers tur, med en god del høydemeter. Jeg mente dette lett kunne bli en ny «standard»tur, og det var på tide å ta en ny runde. Jeg pakket sekken og dro til Gramstad. Selv om det var søndag, var det langt mindre biler og folk på Gramsad enn jeg hadde ventet. Det så ut som om det var mindre folk på tur denne dagen enn lørdag. Godværet hadde tatt slutt. Det var en grå og litt trist dag, og temperaturen hadde sunket, slik at det også var kaldt. Det ble ingen tur i kortbukse og ullbluse denne dagen. Som vanlig tok jeg opp veien og stien mot Bjørndalsfjellet, men inn Bjørndalsmyra og opp mot Mattisrudlå først. Til å være søndag, var det ganske ensomt. Oppe på Mattisrudlå fant jeg det første lille røde flagget, som markerte ruta for ultraløpet. Det viste vei mot Bjørndalsfjellet, men tok av nede i bakken mot veien, og dukket ikke opp igjen før jeg var på vei oppover mot Fjogstadnuten. Da jeg tok mot Resasteinen, forsvant flaggene, og de var ikke tilbake før jeg kom til østsiden av Skjørestadfjellet. Som vanlig gikk det ikke fort opp bakkene, men etter å ha klatret opp mot Resasteinen noen ganger i det siste, så har den bakken blitt mye enklere å komme opp. Nedover mot Skaret, hadde jeg igjen følge av røde små flagg. Nede ved Restene av garden, tok jeg opp bakken og mot Sørdalsbakken og stidelet der. Det er ikke merket sti ned til stien mellom Dalsnuten og Resasteinen, men greit å finne fram. Rett før stidelet, satt det en mann og kikket mot Fjogstad og lurte på om det var mulig å komme over myra. Der har jeg gått et par ganger, og kunne fortelle at det gikk en sti fra myrkanten til veien. På vei mot Revholstjern kunne jeg se Dalsnuten foran meg. Skulle jeg prøve meg på den toppen denne gangen. Jeg var langt fra sikker på om det ville være lurt. Det hadde alt vært noen bakker både opp og ned. Det ble til at jeg tok med Dalsnuten også. Det gjorde turen til en ganske tung og lang tur på omtrent 12 kilometer og det tok meg tre og en halv time. Tilbake ved bilen, kunne jeg kjenne at det hadde vært mange timer på tur. Likevel var jeg overrasket over hvor lett det egentlig hadde gått. Bakkene gikk sent, men jeg hadde tross alt vært innom fem topper. En flott tur, men jeg er ikke sikker på om Dalsnuten blir tatt med hver gang jeg tar ut på denne rundturen.

Jeg og noen kompiser tenker oss til Femundsmarka i juni-juli skiftet og trenger noen tips til ruta vi burde ta. Vi har 12/13 dager til rådighet og ønsker å kombinere fiske og padling. Jeg har foreslått rute fra røa brygge til øvre roasten, videre til korstjønna, ned hele grøtåa (hvis den renner ned mot sør-øst), så til lille vonsjøen og ned røavassdraget. Er dette en for strabasiøs tur? Har jeg forstått det som at vannet renner riktig vei så vi slipper mye padling motstrøm? Og sist men ikke minst, hvordan er fisket i disse områdene?

Jeg og noen kompiser tenker oss til Femundsmarka i juni-juli skiftet og trenger noen tips til ruta vi burde ta. Vi har 12/13 dager til rådighet og ønsker å kombinere fiske og padling. Jeg har foreslått rute fra røa brygge til øvre roasten, videre til korstjønna, ned hele grøtåa (hvis den renner ned mot sør-øst), så til lille vonsjøen og ned røavassdraget. Er dette en for strabasiøs tur? Har jeg forstått det som at vannet renner riktig vei så vi slipper mye padling motstrøm? Og sist men ikke minst, hvordan er fisket i disse områdene?

Jeg gikk NPL på ski i vinter, og valgte å gå helt uten papirkart. Jeg mener navigasjon er både vanskeligere og viktigere på vinteren, fordi du på sommeren aldri vil få white-out, der du ikke ser hva du tråkker ut i og risikerer å gå utfor bratte skrenter etc. Jeg må innrømme at å droppe papirkart var et valg som satt litt langt inne, men når det er sagt kan jeg ikke si jeg savnet papirkartene en eneste gang underveis. Nostalgikeren i meg synes også det er fint å brette ut kartet i teltet på kvelden, men kart blir våte, de er dyre, og de veier ikke så rent lite. Å sende kart til masse steder underveis er litt jobb, og du er avhengig av at post-i-butikk er åpen når du kommer dit (kjipt å vente fra lørdag kveld til mandag morgen for å hente ut kart...). Jeg hadde tre "navigasjonsdingser" med meg, mobiltelefon, inReach mini 2 og GPS-klokke. For å ta klokka først: så vidt jeg vet er det først det siste drøye året det er kommet klokker med AMOLED-skjerm med innebygget kart, som gir god nok lysstyrke og oppløsning til å fungere som fullverdig navigasjonsenhet. Jeg brukte Garmin Epix 2. gen. Siste versjon av Forerunner (965) har de samme funksjonene, og litt større skjerm - har ikke testet denne. Jeg hadde tegnet opp hele ruta på forhånd, delt inn i nummererte etapper, som lå klare på klokka. Dette fungerte utrolig bra, og var sterkt bidragende til at jeg kunne gå på ski i utrolig dårlig vær, og ikke hadde én eneste dag værfast. Kartet som ligger på klokka er basert på de "vanlige" 1:50.000 kartene fra kartverket (M711) og har samme detaljgrad. Man kan zoome inn og ut avhengig av hvor nøyaktig navigasjon man trenger. Batteritiden til klokka i aktiv kartmodus er i størrelsesorden 12-18 timer, men på sommeren kan man sikkert bruke den på den måten en liten brøkdel av tiden. Selve batteriet er lite, og krever svært lite av batteribanken før det er fulladet. Det er selvsagt uegnet til å planlegge ruter med, men til fin-navigasjon helt uovertruffet. Rett og slett en "game-changer" for navigasjon i skikkelig dårlig vær. Man slipper også å fomle med knapper på en GPS, klokka er utenpå jakka på håndleddet hele tiden. Se eksempelbilde nederst. Den andre "dingsen" var en helt vanlig smarttelefon. Jeg ser ikke poenget lengre med en dedikert GPS, når GPS-funksjonen på telefonen er like bra eller bedre, kartene i apper på telefonen er bedre (og billige eller gratis), og skjermen er vesentlig bedre - både hva gjelder oppløsning og lysstyrke. Det finnes mange kart-apper, og jeg har testet de fleste tror jeg. Jeg landet på en som heter Caltopo (caltopo.com). Tror ikke denne er mye brukt i Norge, men den er fantastisk bra. En stor fordel med den betalte versjonen (20$/år) av denne er at man lager en bruker, og da kan man sitte hjemme på stor skjerm og plotte rute, som så automatisk oppdateres på telefonen. Ingen overføring av GPX-filer etc. Man kan laste ned kart offline, både for Norge, Sverige og Finland, og printe ut kart i hvilken størrelse og oppløsning man ønsker. Man kan legge inn skygge for bratthet, og fargelegge skredsoner etc med få klikk. Ruta kan også deles med andre, men man må være innlogget for å gjøre endringer i selve ruta. Link til min rute her https://caltopo.com/m/VGLUN. Den siste "dingsen", som jeg aldri brukte til navigasjon, var en inReach Mini 2. Denne var ren back up, om de andre to skulle feile. Alle etappene på ruta lå også inne på denne, men den har ikke innebygde kart, og du må da følge en digital "sti" i blinde. Det vil dog fungere helt fint i nødsfall, og den har svært lang batteritid. Å ha med en inReach anbefales uansett for å kunne kommunisere med omverden i nødsfall. Strøm er selvsagt viktig når man stoler på at alt er elektronisk. Jeg hadde derfor med to batteribanker, hver på 10.000 mah. Jeg brukte Nitecore NB10000, som jeg mener er den som gir mest strøm pr. vektenhet. Den veier 150 gram, er ganske robust, og tåler en del fukt. Kart på håndleddet:

Jeg har vært en trofast bruker av merker som Helsport og Primus i alle år grunnet den kvaliteten man får når man kjøper produktene deres. Ettersom det er planlagt en del lange turer på fjellet i sommer så har jeg gått igjennom utstyret med vektreduksjon i tankene og kommet frem til at min Helsport Rondane 3 blir noe unødvendig tung å dra med når jeg skal sove alene i teltet på sommeren selv om det nå er et ganske så lett og robust telt på 2400 gram når man fjerner pakkepose. Etter grundig forskning på nett i flere måneder på alle lette enmannstelt så satt jeg igjen med to alternativer der den ene var Helsport Ringstind 1 superlight som veier litt over et kilo og den nye oppgraderte versjonen av Naturehike Cloudup 1 grønn i 20D sikikonert nylon. Grunnet bra omtale og pris så valgte jeg å gå til anskaffelse av den sistnevnte fra Naturehike. Jeg har nå motatt teltet og gått igjenom den men har ikke fått testet den skikkelig ute ennå. Det første å gjøre var å veie den da det er noe utydelig omkring angående hvilken vekt dette teltet har. Man finner påstander om alt fra 1,5 kilo til 1,2 kilo. Rett ut av pakken så veier den 1503 gram og dette er med den inkluderte bunnduken(footprint) som veier akkurat 200 gram med trekket den er levert med. Dette er et frittstående telt som har mye likheter med MSR sine lettvekt telt som koster 5 ganger mer. For å oppnå den vekten det reklameres for som lavest på enkelte sider så må man legge fra seg både footprint og pluggene. Velger man også å ta turen uten pakkeposen for teltet så ender vekten opp på 1138 gram. Jeg ser ikke noe problem med å gjøre akkurat det på tur i skog da man har mange mukigheter å lave egne plugger fra kvister osv mens en tur på fjellene i hardangervidda vil kvalifisere til at man helst har med plugger. Vekt på telt med 12 plugger og 3 barduner er 1287 gram. Jeg var først av den oppfattningen at barduner og stropper burde oppgraderes etter at jeg rundet Youtube på alle videor og tester av dette teltet men nå er dette en oppgradert modell som ligger på ca 1300 kr og overaskende nok så ser jeg ikke noen forskjell i kvalite fra et telt som koster det tidobbelte. Ikke bare det men duken og alt av materiale er av den kvaliteten man forventer når man kjøper et dyrt telt. YKK glidelås og Duraflex klips er standard og er noe som tilsier at produsenten har lagt en del arbeid i det med å få til et bra produkt. Teltstenger her er produsert i 7001 aluminium som er samme standard man får når man kjøper betydelig dyrere telt så igjen er det overaskende hvor bra dette produktet er til denne prisen. Teltbunn er noe tynn i 20D ripstop nylon så jeg vil sannsynligvis ta med bunnduken på turer der bakken er noe grov men ser ikke det som helt nødvendig på turer til for eksempel hardangervidda. Etter turer ute med dette teltet så kommer jeg skrive en oppfølging på hvordan det fungerer i vind og regn over tid men slik den ser ut og føles så kan jeg si at dette er et robust og bra telt som vil holde en god stund. Det er flere bardunefester og hele 12 plugger å feste med som gjøre teltet så vindstabilt som man kan få på et lettvekttelt som ikke er tunneldesign.

Har både hatt Rago extreme, og nå fått meg Spitsbergen som vinterpose, men fikk dessverre ikke testet denne i vinter. Rago Extreme har fungert fint ute under klar åpen himmel i fjellet i ca 12-15 minus. Jeg opplevde dette som grensen der jeg føler meg trygg og komfortabel, men da har jeg ingen ekstra buffer om det skulle bli fukt. Spitsbergen oppleves som betydelig mer velfylt og har absolutt mer å gå på. Skulle egentlig bare mangle, men opplever denne som tryggere mtp at det skulle oppstå cold spots og svikt i dunspenst. Begge er romslige poser, så fint plass til litt ekstra klær om man skulle trenge det.

Kort fortalt så har jeg sett lenge på telt, men jeg syntes ærlig talt at teltshopping er noe av det vanskeligste jeg gjør med tanke på utstyr. Det er små men samtidig store forskjeller på dem. Og jeg syntes det blir nesten umulig å finne frem i landskapet uten mulighet til å få prøvd dem hjemme selv. Det hjelper heller ikke på at de jeg har sett meg ut stort sett er utsolgt. Den typen turer jeg tenker å bruke teltet på er soloturer, turer hvor jeg går opp til et fjellområde eller fjellvann for å fiske. Setter opp teltet og lar det stå 2-5 dager før jeg tar det ned igjen, teltet brukes da som basecamp for turer i området rundt. Jeg ønsker et frittstående telt som er komfortabelt å ligge i på 12-1500 meters høyde under sommeren og høsten, og som tåler det varierte været som kan være i høyfjellet på en ukeslang tur. Det trenger ikke nødvendigvis å være ultralett, men det bør heller ikke veie så alt for mye siden det gjerne skal bæres lange avstander med en tursekk som allerede er mer enn tung nok. Det er også en fordel om det finnes mulighet for å lage mat inne i teltet, i tilfelle det feks regner mye.

Jeg gikk Norge på langs på ski i vinter (for detaljer se Insta-profilen christian.eek). Jeg startet turen 29. januar, og var på Nordkapp 7. april. Jeg brukte 69 dager totalt, hadde 40 netter i telt og 28 i forskjellige hytter og fjellstuer. Jeg gikk mesteparten av turen med sekk, fordi jeg mente det gav størst fleksibilitet, særlig ved trasking langs vei (som er bortimot uunngåelig), og gjorde at eventuelle partier med snømangel ikke stoppet hele prosjektet. Nå ble det heldigvis nok snø – men likevel… Når man går med sekk blir man mer fokusert på vekt enn når man har pulk. Jeg har fått flere spørsmål om valg av og erfaringer med utstyr. I stedet for å svare enkeltpersoner tenkte jeg det var greit å legge ut en litt samlet oversikt her. Jeg brukte mye tid i forkant på testing og avveielser – og tror de fleste valg var rimelig godt gjennomtenkt. Det eneste som gikk i stykker underveis var en hodelykt som plutselig ikke ville lade (hadde ikke reserve), et punktert liggeunderlag som lot seg lappe, og et par lesebriller som knakk (hadde reserve). En spade knakk også - mer om den under. Håper dette kan være til nytte for andre som planlegger tilsvarende prosjekter. Jeg brukte pariserpulk på strekningen fra Umbukta (på høyde med Mo i Rana) til Skaidi, men gjorde kun minimale endringer i utstyret da, og kunne sikkert ha gått med sekk hele veien. Telt: Jeg startet med et tomannstelt, Exped Venus 2 Extreme, som jeg hadde fra tidligere og har god erfaring med. Dette veide jeg inn til 2,9kg, inkludert fire snøplugger fra Hilleberg. Fra Finse fikk jeg selskap noen dager, skiftet da til et Hilleberg Allak 3 som jeg beholdt resten av turen. Dette veier 3,5kg inkludert to snøplugger – som er temmelig tungt som solotelt. Erfaringene med dette teltet er svært gode. Kvaliteten på materialer er fantastisk, og det er svært god plass når man er alene, litt trangt for to med brede liggeunderlag – men det går. Forteltene er små, men når jeg var alene hadde jeg all bagasje i innerteltet. Viktigst er kanskje at det kan slås opp trygt av én person i svært sterk vind. Jeg opplevde sterk storm med orkan i kastene, men bygde aldri levegg for teltet. Det trenger også kun seks festepunkter - to ski, to staver og to snøplugger. Sekk: Gregory Paragon 68 liter. 1790 gram Jeg har altfor mange sekker, men valgte denne bl.a. grunnet bærekomfort. Som det fremgår under pakket jeg totalt temmelig lett, og det var plass nok. I starten av de lengre etappene hadde jeg teltet under topplokket, mot slutten fikk jeg alt i sekken. De som mener man trenger minst 100 liters sekk i vinterfjellet behøver kanskje først og fremst et kurs i hva man trenger og ikke trenger på tur…. Sovepose: Jeg bruker dobbel sovepose, dun innerst og tynn syntet ytterst. Fordelen er at syntetposen samler opp fuktigheten som kommer fra kondens om natten, og denne er lett å tørke i teltet på morgenen. Dunposen holder seg således tørr. Jeg brukte Rab Mythic 600 (900 gram) innerst, og Rab Solar Eco 0 (510 gram) ytterst. I dette sov jeg godt i under 20 kuldegrader. Samlet med pakkpose 1600 gram. Liggeunderlag: Exped Flexmat small (240 gram) under et Therm-a-Rest Neoair Xtherm Max Vapor RW (610 gram). Skumunderlaget er mest for sikkerhet ved punktering. Jeg opplevde to ganger at det oppblåsbare underlaget punkterte, bittesmå hull nær ventilen begge ganger. Jeg fikk lappet disse greit underveis, men det er ikke gitt at det alltid går. Jeg hadde også et chair-kit som veier 320 gram. Dette øker komforten dramatisk etter mitt syn. Brenner: Jeg bruker Soto Muka, plassert i vindskjermen fra et Primus Spider Express kit. Det er for langt å gå inn på fordelene med denne brenneren her, se andre tråder jeg har kommentert på. Lite brukt brenner i Norge, men anbefales på det aller sterkeste (jeg er litt primusnerd, og har testet mange). Sammen med pumpe, brennstofflaske og toliters titankjele veier dette 820 gram Elektronikk: smarttelefon (200 gram), inReach mini 2 (100 gram), Kindle (200 gram), powerbank 2 x Nitecore NB10000 (150gram hver – dyr men flest mAh/vekt), oppladbar hodelykt (100 gram). Jeg har ikke med papirkart (!), og er derfor avhengig av sikker strøm – derfor to mindre powerbanker i stedet for én større. Jeg navigerer med en kombinasjon av kart-appen Caltopo på telefonen (off-line kart, plottet rute på forhånd, fungerer i Norge, Sverige og Finland) og GPS-klokke (Garmin Epix 2 med innebygde kart). Som backup ligger hele ruta også på inReachen – men da uten kart. Alt fungerte prikkfritt. Samlet vekt 900 gram Klær: Jeg har med svært lite klær. I praksis går jeg nesten alltid med bare ullnetting under skallbekledning. I tillegg har jeg med én ulltrøye og en stillongs med glidelåser på siden i – til bruk når det er skikkelig kaldt eller mye vind. Dunjakke - Norrøna Lyngen 850, veier 400 gram. I tillegg et par reserve ullsokker og en ren ullboxer. Totalt altså ca en kg klær. Dette holdt fint hele turen, lappet litt på et par små hull i ullnettingen underveis. Mer klær behøves ikke om man er flink til å ikke ta på seg for mye og gå seg svett. Spade: Arva Ultra – 300 gram. Dette var en feilvurdering. Spaden er svært lett, men bladet bøyer seg ved litt belastning, og karbonskaftet knakk omtrent halvveis på turen. Jeg kjøpte da en aluminiumsspade på ca 500 gram, som holdt fint. Termos: Jeg bruker ikke termos. En hvit (HDPE-plast) Nalgene flaske veier 100 gram. Jeg pakker denne inn i en av reserveullsokkene, og pakker dette igjen inn i dunjakka som ligger under topplokket på sekken. Det holder drikke god og varm i fire-fem timer. Diverse: Jeg har en «diversepose» på ca 1500 gram. Denne inneholder alt småtteri – toalettsaker, reparsjonsutstyr, kabler, 220V mobillader, multiverktøy, sportstape etc. Legger man sammen alt dette havner man rett i overkant av 12 kg. Dette er selvsagt beregnet uten mat og brennstoff, som vil variere avhengig av lengden på den aktuelle etappen. Det er fullt mulig å få det enda lettere, med f.eks. mindre telt, mindre og lettere liggeunderlag, droppe «chair kit» etc, men da ofrer man en del komfort. Når man er lenge (flere uker) på tur og sover ute de fleste netter er det viktig å trives med teltlivet. God plass er viktig, og moderne oppblåsbare liggeunderlag et «must». Med sekk går det for meg en «komfortgrense» på ca 20kg når jeg går på ski i fjellet, og det var omtrent det jeg hadde på det meste i starten av etapper, inkludert mat og bensin. Kom gjerne med spørsmål og kommentarer!

Hvis det er så essensielt å kunne varme opp lunken brenner på nytt ville jeg i temperaturer over -15 grader ha sverget til Optimus Vega eller annen tverrvendt brenner. Disse fungerer med redusert effekt under -10 grader, men de slutter på ingen måte å fungere ned mot -17 grader (har ikke prøvd den i kaldere temperatur enn det selv…). Dette blir da en vanlig gassbrenner, men med forvarmingsbøyle. Da tenner du den som vanlig, lar den kjøre i 2 minutter før du deretter vender gassboksen opp/ned. Bedre det enn å sette øyebryn og pannelugg på spill med hasardiøs bruk av bensinbrenner.

Innlandsfiske kan bety så mangt, alt fra vann som er under 0.5 km2 til vann som Mjøsa med sine 360 km2. Jeg vil anbefale alle at den første stangen de kjøper skal være ca 5-20 gram. Da dekker du fint opp de minste 6-7 grams slukene og spinnerene man bruker i grunt vann på fjellet, 12 grams normal fjellstørrelse samt litt større som 15-20 grams. Det dekker fint opp de fleste ferskvann fra 0.5 til 10 km2. Vil man fiske i større vann anbefales feks en 15-45, 18-50 eller 20-60 stang. Det dekker store vann som feks Bygdin og litt Mjøsa-fiske. Lengde er mest preferanse, det er deilig med lange stenger i Fjellvann men noe herk når man fisker i skogsvann. Derfor anbefaler jeg noe mellom 7 og 11 ft avhengig av hvor man fisker. 7 fot hvis man fisker fra båt, 11 hvis man vil ha en kastemaskin i verdensklasse.

Hei! Jeg starter med en oppakning på rundt 45kg. Jeg starter med packraft på Lac La Matre. Rundt halveis blir det en del gåing og mot slutten siste 12 milene. Jeg har tidligere loffet i Reinheimen med tung sekk i steinur så er vandt med tung sekk. Ellers så skal jeg ta fly fra Yellowknife til Whati og (lac la matre), fra Deline igjen blir det fly til Yellowknife. Jeg har tatt utgangspunkt i dagsetapper på 20km, der jeg har lagt inn par dager ekstra i tilfelle dårlig vær (spesielt på lac la matre og lake grandin) rekker jeg ikke frem i tide må jeg nesten bare booke nytt fly. Skal ta med Garmin inreach mini på turen for kommunikasjon, ellers så skal vi avtale her hjemme hvordan vi løser det visst vi ikke får kontakt med hverandre. Hvor gikk turen din?

Helsport Gimle 4 Vekt 5,3 / Innertelt mål (LxBxH): 200x220x155 – Kjempetelt med super høyde. Dog lite fortelt grunnet formen på teltet. Foretrekker dette teltet når komfort prioriteres. Helsport Rondane 3 Camp 2,6 kg / LxBxH: 220x165x90 – Kjøpt i vår, ennå ikke prøvd. Tanken er at dette skal overta for Nordmarka 2 som 1–2-mannstelt. Helsport Nordmarka 2 2,5 kg / LxBxH: 220x120x90 – Dette teltet overrasker. Helsports billigprodukt laget for XXL. Lav takhøyde, men greit 1-mannstelt for en billig penge. Har brukt dette på bl.a. Saltfjellet, Glomfjellet, Sulitjelma-fjellene og på Finnmarksvidda. Bergans Hardangervidda 3 3,4 kg / LxBxH: 230x170x100 – Kjøpt i vår, ennå ikke prøvd. Her er tanken at dette blir primærteltet når jeg og samboer skal på litt lengre turer. High Colorado Lavvo 6-8 ca 7,5 kg (inkl. bunnduk på 2,5 kg) / LxBxH: 460x460x300 – Ikke akkurat dyre greier. Kjøpt på Finn for under tusenlappen. Kult og sosialt når man er med familie/venner på tur. Fikk virkelig kjørt seg i Gjerdalen i fjor. Planlegger å skaffe meg Nordmarka 8-10 eller lignende. McKinley (tror jeg) 5-6 pers ca 12 kg / Har ikke mål – Camping-telt er vel rette kategorien. Veier et tonn så kun brukt på et par turer der man ikke skal gå langt.

Du skrev at jeg måtte bygge på inkoherens og selvmotsigelse, det er det jeg er uenig i. Det har jeg skrevet flere ganger. Å skrive at vi har spurt x antall er ikke nødvendigvis det samme som vi har mottatt x antall. Derfor fant jeg et tall som ville gi samme prosentfordeling som oppgitt av Hekta på Tur, men som var betraktelig lavere enn 500, for å vise hvor stort spriket kan være. Om du sliter med å skjønne hvorfor dette kan være vesentlig i markedsføringssammenheng så kan jeg ikke hjelpe deg. Her bommer du. Prosentene du har merket i rødt er de prosentene Hekta på Tur har oppgitt som prosentfordelingen mellom menn og kvinner som har svart på hver enkelt modell, altså ikke mine data og tall jeg må få til å stemme – de tallene er et av utgangsgpunktene for videre regning. Altså en "initialbetingelse" for å kalle det det. Dette er dog ikke de eneste prosentene som må hensyntas, også prosentene på hvert enkelt svaralternativ må hensyntas (de hadde jeg ikke lista opp i innlegget, i et forsøk på å ikke spore tråden helt av med et langt utgreiende innlegg, ironisk nok). Det må være mulig å fordele de antall stemmene slik at man kan få igjen de prosentene som er listet opp under hvert svaralternativ. Dette ser det ikke ut som du har hensyntatt i dine "forslag". For eksempel har du i siste tabell listet opp et forslag om at 17 kvinner utgjør 22 % – hvordan kan man da oppnå 11 % på et svaralternativ, slik Hekta på Tur har på den aktuelle soveposen? 17/2 = 8,5, og vi har sannsynligvis ikke med halve personer å gjøre. 8 av totalt 77 (= 10,39 %) vil bli rundet ned til 10 %, mens 9 av 88 (= 11,69 %) vil rundes opp til 12 %. Sannsynligvis og vanligvis. På samme pose har de også 33 % på enkelte svaralternativ – hvordan oppnår du det hvis 17 = 22 %? 17 × 1,5 = 25,5. Igjen kan vi gå gjennom tallene. Om vi runder ned til 25 av 77 = 32,47% som vanligvis og sannsynligvis rundes ned til 32 %. Om vi runder opp til 26 av 77 = 33,77 % som oftest rundes opp til 34 %. Altså i mitt hode nokså lite sannsynlig at 17 stk = 22 %. Sannsynligsvis. Dette gjelder også der du har foreslått 11 stk = 22 %, 33 stk = 22 % osv. De går derfor ikke opp de heller. Sannsynligvis. Dette avhenger også litt av hvilke andre prosenter som er i samme fordeling (samme spørsmål). I og med at de runder av til hele prosenter, og summen skal være 100 %. Hvis 3 stk hadde svart på et spørsmål, én på hvert alternativ, så ville dette etter normale avrundingsregler til heltall blitt 33 % + 33 % + 33 %. Da "mangler" den siste prosenten, hvis premisset om at summen skal være 100 % skal bestå. Det ville blitt "løst" om ett alternativ ble oppgitt med 34 % i stedet for 33 %, men det ville sett spesielt ut. Uansett, så bommer du dersom du ikke tar disse hensynene i betraktning ved disse alternativene dine. Og som jeg har nevnt, så har jeg ikke listet opp alle mulige løsninger, men den med færrest mulig svar som gir samme fordeling. Så lenge Hekta på Tur ikke gir mer info er jo den like riktig som noen annen. At du sliter med å forstå poenget med en slik øvelse kan jeg ikke hjelpe deg med. Det virker å være ganske åpenbart for resten. Om du ikke ser nytten av en slik øvelse, så får det være din sak. For meg er det nyttig. Du bommer på poenget med å henvise til disse regnestykkene dine. Tingen her er at det blir et ligningssett med et antall ukjente per soveposemodell, men uten tilstrekkelig informasjon kan ikke slike løses entydig. At du velger å dra frem helt frikoblede regnestykker blir derfor ikke sammenlignbart, og du bommer med poenget du prøver å lage. 717 viser til antall "stjernevurderinger" totalt på produktsidene (kundeanmeldelser, som de skriver), altså virker det som et tall som er frikoblet fra spørreundersøkelsen. Per nå er det 167 + 320 + 152 + 138 = 777, så det har kommet noen til i etterkant av at de skrev dette. Jeg har vært på forumet lenge nok til å få med meg at du på liv og død skal vri alt over i det filosofiske hjørnet for å være kverulant i et forsøk på å fremstå som intellektuelt overlegen, og virker å ha en trang til å fremheve deg selv som den smarteste i rommet til enhver tid. Det er slitsomt, bidrar i liten (om noen) grad til tema i trådene, og er den ene tingen jeg misliker med Fjellforum, for å være helt ærlig. Tingen er at verken totalt antall utsendte spørsmål, og antall soveposedøgn har noe å si for den øvelsen jeg gjorde for å få prosentene til å gå opp. De har dermed ingen direkte innvirkning på øvelsen, men kan være med å gi noen "hint" om hva som er sannsynlig eller ei. Du står helt fritt til å gjøre andre vurderinger selv, mine utgreininger står ikke i veien for det. Ettersom du er så opptatt av å kverulere, så jo – det er informasjon, om du blir klokere av den eller ei. Et tåpelig forsøk på å trykke ned andres meninger, noe du burde være hevet over. Ditt forsøk på å heve deg over andre forumbrukere på denne måten imponerer ikke meg. At du ikke har blitt klokere får stå for din regning. Informasjonen ligger der uansett. Min "agenda" har jeg skrevet i klartekst flere ganger, så om du sliter med å forstå den er det nok lite andre kan gjøre for å hjelpe deg her. Den siste setningen din blir bare useriøs. Hvor i all verden har du fått det fra at noen har hevda at dataen er manipulert? Det har verken jeg eller andre hevda. Det er presentasjonen eller fremstillingen som er tema. Hvis de har sendt ut 500 e-poster, men fått 96 svar, så vil det være grovt misvisende å presentere dette (implisitt) som at det er 500 som har svart. Det er en grunn til at det finnes lovverk som omhandler markedsføring. Om de har sendt 500 e-poster og fått 500 svar, så er jo det fint og flott. Det jeg etterlyser er at de er presise i sin fremstilling, og per nå er de ikke det. Og bare så det er klart for deg (ettersom det virker åpenbart for resten): nei, jeg er ikke konkurrent til Hekta på Tur, jeg er en entusiast som er ute etter å bidra til en diskusjon på forumet. Dette er også informasjon, til informasjon. Og igjen; jeg setter sluttstreken for min del her. Slike diskusjoner er med på å få tråden til å skli ut, og jeg ønsker ikke å bidra til det.

Nei, du må ingen ting selvsagt. Men jeg synes allikevel du bør det ja, siden du bruker denne utregningen til å forsøke å vise at noen ikke forteller hva de har gjort. 😁 Og jeg skjønner fremdeles ikke hva du egentlig forsøker å vise med regnestykket ditt. Det går helt fint an å regne med 500 som totalt antall uten det minste problem. Jeg skal ikke påstå noe om riktigheten av tallene, hverken dine eller Hekta på tur sine, men spør deg om denne tabellen funker for de samme utregningene du har gjort? Slik jeg har skjønt det er det de tallene jeg har merket i rødt som er dine data og som du må få til å stemme (bortsett fra at jeg har lagt til grunn at også den oppgitte totalen på 500 er riktig, men som du i større eller mindre grad bestrider - eller ikke bestrider, litt usikker på om jeg har forstått deg riktig på det også). Det som har tatt mest tid er egentlig å forsøke å finne ut hva du egentlig har gjort. Jeg tror jeg fant det ut, men er ikke villig til å sverge på det. Du vil lett se at det ikke er mulig å regne seg baklengs fra prosenter til antall slik du foreslår. Du kan stort sett velge disse antallene nokså fritt. Så hvorfor ikke prøve med totalt 500 og dandere disse utover de 4 soveposene på en passende måte? Modell Menn Kvinner Total Viking 300 89 (71 %) 36 (29 %) 125 Viking 600 72 (58 %) 53 (42 %) 125 Viking 900 89 (71 %) 36 (29 %) 125 Viking 1200 97 (78 %) 28 (22 %) 125 Total 347 (69 %) 153 (31 %) 500 Eller denne: Modell Menn Kvinner Total Viking 300 71 (71 %) 29 (29 %) 100 Viking 600 87 (58 %) 63 (42 %) 150 Viking 900 71 (71 %) 29 (29 %) 100 Viking 1200 117 (78 %) 33 (22 %) 150 Total 346 (69 %) 154 (31 %) 500 Hva med denne? Modell Menn Kvinner Total Viking 300 107 (71 %) 43 (29 %) 150 Viking 600 58 (58 %) 42 (42 %) 100 Viking 900 71 (71 %) 29 (29 %) 100 Viking 1200 117 (78 %) 33 (22 %) 150 Total 353 (71 %) 147 (29 %) 500 Eller egentlig burde det kanskje se noe sånt ut, for Viking 1200 er vel dyrest og har sikkert færrest kjøpere? Modell Menn Kvinner Total Viking 300 142 (71 %) 58 (29 %) 200 Viking 600 87 (58 %) 63 (42 %) 150 Viking 900 71 (71 %) 29 (29 %) 100 Viking 1200 39 (78 %) 11 (22 %) 50 Total 339 (68 %) 161 (32 %) 500 Konklusjon, i den grad man kan konkludere med noe her: Egentlig er det et stort antall kombinasjoner av tall som tilfredsstiller akkurat disse prosentene og at totalen samtidig skal være 500. Det er imidlertid ikke vanskelig å finne eksempel der de røde tallene er tilfredsstillet, men der totalen er mindre slik du foreslår, eller for den saks skyld større enn 500 også. Det har du allerede gjort, så det trenger ikke jeg gjøre. Men jeg ser ikke hva poenget med det skulle være heller og dermed altså ikke poenget med ditt regnestykke. Hvis noen påstår at 2+2=4 betyr det jo ingen ting for saken at det finnes andre regnestykker som også gir andre svar, eller? For eksempel at 1+2=3. Eller at 18+77=95. Nå ser jeg øverst på siden deres at de har skrevet at "717 kunder har talt" mens det lenger ned står at de har spurt "500 av våre kunder" (bidrar ikke akkurat til oppklaring). Om de spurte 500 og fikk 717 svar (koner og venner ville bidra de også?), eller om det ene tallet (eller begge?) er skrivefeil aner jeg ikke. Men for sikkerhets skyld gjentar jeg den siste tabellen over med 717 i totalen, bare så det demonstrere at også det går helt greit å få til. Modell Menn Kvinner Total Viking 300 213 (71 %) 87 (29 %) 300 Viking 600 116 (58 %) 84 (42 %) 200 Viking 900 99 (71 %) 41 (29 %) 140 Viking 1200 60 (78 %) 17 (22 %) 77 Total 488 (68 %) 229 (32 %) 717 Det er av opplagte årsaker enklere å unngå å bryte med de nevnte kriteriene i utregninga jo flere det er i totalen. Kan det være det du har strevet med, å få person-antallene til å bli heltall og summeres riktig fordi du bruker små tall for totalen? Jeg aner ikke, men får en mistanke. Kanskje du heller skulle prøve å regne med 500, eller kanskje 717? Jo større, jo enklere å unngå problemer med koherensen i antallene. Jeg undres jo også over at du stoler på noen tall som oppgis (prosentene), men ikke på andre (antallet og gjennomsnittlig soveposedøgn). Hvordan velger du ut de tallene som er til å stole på? Hvorfor er prosentene riktige og totalen feil? Hvorfor ikke omvendt? Eller hvorfor er ikke begge feil? Eller begge riktige? Faktisk er jeg nå nokså forvirret med hensyn til hva jeg skal bruke all denne informasjonen til nå - hvis det kan kalles informasjon da. Jeg har i hvert fall ikke blitt noe klokere av den, hverken med hensyn til Viking soveposer, Hekta på tur, denne brukerundersøkelsen eller brukerundersøkelser generelt. Heller ikke din agenda. Man kunne jo nesten fristes til å tro at du er en konkurrent til Hekta på tur (men bare nesten altså). For å være helt ærlig, så tror jeg personlig de bare har mottatt svarene og summert tallene og regnet de om til prosenter og presentert dem i tabellene. At det skulle ha noe som helst for seg å manipulere dataene klarer jeg ikke helt å forestille meg. Hva skulle de oppnå med det? Og hvorfor i all verden sette i gang en brukerundersøkelse i det hele tatt hvis de bare dikter opp svarene uansett? Ingen ville kunne ta dem på å dikte opp hele undersøkelsen om de ville det, unntatt de selv da. Jeg ser heller ikke argumentet med at troverdigheten skulle blir noe mindre av at de har oppgitt gjennomsnittet av antall døgn brukerne oppgir at de har brukt soveposen sin. Hvorfor det? Og hvorfor er 18 døgn så mye? Jeg ville tippet at det var lite for folk som hadde brukt en sovepose i minst ett år og siden gadd å delta i en slik undersøkelse. Om det har noen mening å oppgi tallet er en annen sak. Jeg mener njai. Hvor mye verdi det ligger i en slik soveposeundersøkelse kan diskuteres. Jeg stiller den i klasse med å gi terningkast. Det er synsinga til de som har uttalt seg, hverken mer eller mindre. Det er også det den utgir seg for å være, i hvert fall slik jeg leser den. Sånne undersøkelser møter vi over alt i hverdagen. Dette er ikke vitenskap eller forskning, noe vel de færreste tror vil jeg anta. Det er også en ting til å tenke på. Alt (ser det i hvert fall ut til) måles i forhold til hva man forventet av produktet. Hvis vi tar utgangspunkt i ytterpunktene og sier at vi har to personer, en som har svært lave forventinger til sin sovepose og en som har svært høye forventninger til sin sovepose, så vil man antakelig ende opp med at den med svært lave forventinger gir en høyere score enn den med svært høye forventinger (og mellom disse ytterpunktene vil du ha samme effekt, men i mindre og mindre grad jo nærmere middels forventinger man har). Det beste utgangspunktet til å bli fornøyd er at du i utgangspunktet tror at soveposen er svært dårlig. Så hva gjenspeiler egentlig undersøkelsen da? Disse tabellgreiene funker ikke helt bra synes jeg. Denne bare dukket opp og lar seg på ingen måte slette. Egentlig er det en sammenslåing av flere som dukket opp.

Det er vel Dovrefjell Fjellduk fra Friluftsmagasinet som brukes av Forsvaret nå. Avtalen ble vel inngått i 2019.

Hei Hverken eller😉 Jeg skal ikke ta stilling til støvlevalget Lundhaugs/Jørnkangan, da jeg ikke har noe spesiellt kunnskap om disse. Tviler dog på at gummierte støvler kan gås noe særlig til i bredden. Hanwag er jo bra støvler, som kanskje har et fôr som former sig etter foten? Som alpinstøvler. Mine Meindl har sådan, men har de stått en stund uten bruk, må der en times fotvarme til før komforten er der. Hanwag fås visst i øvrig i en extra bred Hallux Valgus variant. For det er jo det som skjer i årenes løp, at foten blir slitt og trått breiere og noen får Hallux Valgus eller slitasjegigt i storetå leddet - som jeg selv.Mine podagraføtter trenger et 100.000 km ettersyn og delebytte. Eller stadig breiere sko/støvler, som er tiltakende vanskelige å finne. Jeg er gått fra 44 som unge tenåring til 46 nå, men altså altid breie sko. Skal man holde varmen på beina, må det være romslige støvler, viktigere enn tykke sokker. Så hvorfor i alverden kan skoselgere - særlig nettfirmaer ikke oppgi lesten/bredden ordentlig. I butikk må jeg ofte prøve sko, som jeg ikke kan få på overhovedet og ved netthandel må jeg nesten altid returnere med mindre jeg kjøper noe jeg hadde fra før. Alfa var før kjent for å ha en "bred nordisk lest" men det har de ikke nødvendigvis lenger - bare på noen modeller. Jeg vet bare om et firma, som oppgir bredden både objektivt og subjektiv : bred lest, 12 /13 cm. Det er "billige arbedsklær. no", visst egentlig et dansk firma, men det er mest vernesko, som man jo ikke nødvendigvis trenger. Skobutikkerne har noe å skjerpe sig på her. Så du må altså ut og søke etter og prøve støvler i ekstra bredde. Kanskje Hanwag Hallux? Meindl har også wide model, men er litt små i størrelsen, Alfa, Viking?? Og så de nevnte svenskere? Noen anbefaler så å gå opp i størrelse. Det går an i et visst omfang, men en vil jo heller ikke gå i støvler/sko så lange som ski. 😜 Elgen

Bærekomfort. Bærer komfortabelt 17, eller tidvis opp mot 20 kilo. Sekken rommer også mye med 100L. Noen ting som reinskinn og ullgensere er romfrekke, men ikke særlig tunge, men jeg vil ha de med.

Posene som brukes av meg: Western Mountaineering Summerlite (0 C) Posen som blir mest brukt. Har brukt den ned til -7 med ullundertøy og liner. Sov bra og frøs ikke, men tror forholdene var optimale. Flott i hengekøya. Helgående baffel, så kan regulere dunmengde på over/undersiden av posen. Zpacks quilt (-7 C) Nest mest brukt, men er nok på vei til å bli posen som blir mest brukt. Det er greit å ha litt å gå på, da dagsformen lett kan variere og dunposene har en tendens til å lett trekke vann (svette og kondens), med dertil reduksjon i isolasjonsevnen til posen. Flott i hengekøya. Helgående baffel, så kan regulere dunmengde på over/undersiden av posen. Western Mountaineering Versalite (-12 C) Herlig fluffy pose som brukes i overgangen høst-vinter og vinter-vår med mye overlapping mot vinteren. Helgående baffel, så kan regulere dunmengde på over/undersiden av posen. Western Mountaineering Kodiak GWS (-18C C) Enorm pose der jeg kan sulle rundt og vri meg akkurat som jeg selv vil. (Har i hvertfall 3-4 360'er i løpet av natta..) ble kjøpt inn i fjor og fikk ilddåpen for noen uker siden i 30'ish minus som kaldeste (målt i innerteltet) der liner, ulltøy og VBL ble brukt. Lå og svettet i posen (blir ekstra klamt med VBL), så måtte lufte.. Helgående baffel, så kan regulere dunmengde på over/undersiden av posen. Western Mountaineering Puma GWS (-32 C) Jeg hadde originalt 2 Puma poser, men siden jeg sover veldig varmt, og at temperaturen på turene mine ikke har dratt seg ned i passende temperaturrange for disse posene, så har de ikke blitt brukt så mye. Da har Versalite'n blitt med i stedet sammen med byvy. Solgte derfor den ene og kjøpte Kodiak'en. Beholdes fordi 1. Jeg håper fortsatt å få dratt med madammen på vinter tur, og da må jeg ha varm pose tilgjengelig. 2. Må teste og se om Kodiak'en kan erstatte Puma'en helt. Siden jeg sover veldig varmt, og dertil svetter tilsvarende så er jeg avhengig av å bruke VBL eller tilpasse posene til å være i grenseland temperaturmessig. Men jeg ønsker å ha litt å gå på. Har med dun jakke og bukse (vinterturer) / Arteryx Atom LT Bukse og jakke (Vår, sommer og Høstturer) + jerven mini hunter, så har bekledning som kan kompanseres med. Poser som brukes av familien: I tillegg har jeg/vi en Ajungilak syntetpose (-2 C) som får lite brukstid, hovedsakelig som overnattingspose for ungene for skoletur eller lignende. Og for å redusere vekten så ble Helsport Alta Jr posene byttet ut med Helsport Rago Superlight Poser (-7 C) for 3 av ungene (som også sover varmt). Kjøpt knapt brukt og på tilbud til veldig gode priser. God kvalitet på stoff og dun, men har dessverre ikke åpne baffler slik de tre første Western Mountaineering posene ovenfor. Veldig fornøyd med disse posene, men de er ikke på høyde med WM 🙈 Som det kanskje kan leses ut fra overstående, så har jeg en forkjærlighet for WM, og har dunjakker, dunbukse og dunbooties fra de. Fantastisk kvalitet og komfort. Jeg anbefaler produktene på det aller sterkeste. Om man er tålmodig kan man finne produktene på tilbud. Jeg har kun kjøpt Kodiak'en til fullpris. Resten er kjøpt for 30-50% salg.

Siden jeg uansett skulle sende en "har brutt leir, fortsetter å gå" melding brukte jeg anledning til å teste inreach 66i'en for noen uker siden i 29 minus uten å varme den først. Den slo seg på, og kom så langt i prosessen at den åpnet kartet og jeg fikk trykt en gang på meny knappen før den blacket ut. Batteriet var kvelden før på ca 98% (hadde sendt to-tre meldinger, har den avslått når det ikke sendes meldinger) Ca samme skjedde med GoPro 11'en med Enduro batteri, trykte på record knappen, kameraet slo seg på og jeg fikk 6 sek med video før kameraet blacket ut. iPhone 12 Pro Max fikk så vidt vist Apple logoen under oppstart før den blacket ut. Etter 15 min på innerlomma så funket inreach 66i'en som normalt og viste 98'ish % batteri. Samme oppførsel på Gopro'en når den hadde vært i innerlomma en liten stund. iPhonen ble ikke testet noe mere, men hadde tilnærmet fullt batteri når den ble påslått etter turen når vi var tilbake i bilen. Tror det er vanskelig å vite akkurat hvor temperaturgrensen går, men det aller meste av elektronikk som jeg bruker (utenom iPhone/s20) har fungert relativt greit ned til ca -20 minus uten oppvarming før bruk. Dog slukes batteriet tilsynelatende relativt fort.

Det høres i utgangspunktet ikke ut som det skal være noe problem for deg. Går da ut ifra at du går med relativt lett sekk? Vi var to som gikk Osen parkering - Gjevilvasshytta (overnatting) - Jøldalshytta (overnatting) - Trollheimshytta (overnatting) - Gjevilvasshytta/Osen parkering (stoppet på Gjevilvasshytta for en øl på returen) med overnatting på hver hytte. Gikk med 12'ish kg tunge sekker Det er digg med nedkjøringene man får til ned mot Trollheimshytta og også Gjevilvasshytta, om man går fra Gjevilvasshytta - Jøldalshytta - Trollheimshytta - Gjevilvasshytta. Du får jo derimot en fin lang relativt slakk stiging du skal opp 6 km etter Gjevilvasshytta, siden du planlegger å gå motsatt vei, likledes får du en bra tur opp fra Trollheimshytta til Jøldalshytta, ca 6-7 km etter Trollheimshytta. Vi gikk i forrige uke, og bare overnattingen på Trollheimshytta var med betjening. (De åpnet 31.03). Dermed var det lite spor å gå i annet enn å følge kvistene. Var kun fra Falkfangarhøa/Høghødalen på returen til Gjevilvasshytta/Osen at det var skispor/skuterspor å gå i. Mtp trafikken som har vært runden rundt trekanten nå i påsken, så glir du godt med blåswixen innover fjella. Vi gikk med feller siden vi hadde glemt smøringen... Her er høydeprofilen fra vår tur. Se bort fra den første lille peaken. Det er lokal krangel om hvor skiløypa skal ligge... Vi fulgte skiltingen som er satt opp, og endte opp oppe i "fjellsiden" og måtte surre oss ned på veien (brøytet) som går inn til bla Gjevilvasshytta og følge den frem til brobygger prosjektet, der veien er stengt, og så surre oss igjennom litt skog før vi traff noen skispor som gikk i retning Gjevilvasshytta. Startet å gå fra Osen klokka 2130 og var ikke fremme før nesten 2 på natta 🙈😅 Følg skiløypa som går langs vannet frem til du er rett nedenfor Gjevilvasshytta og så kan du gå opp der. (Vil tro det er rimelig oppkjørt med skispor opp fra vannet/skiløypa nå)