Søk i nettsamfunnet

Kikket litt på de moonlight lyktene på hjemmesiden dems og ser at dette trolig er bra saker ut fra specs. Men så koster dem jammen meg mye penger også. Det må man også ta med i betrakningen. hodelyktene bruker 21700 Lithium Ion celler og den største bruker fire slike i serie for å øke spenningen og forbedre varmetapet. Bakdelen med fire slike batterier i serie er at det kreves en balanseringskrets av batteriene og det er nettopp der mange av batteripakkene fort kommer til kort. For når batteriene kommer ut av balanse på sikt så må man etter hvert kjøpe ny batteripakke. Hadde dem heller brukt 4 stk. 21700 i parallell så får man ikke problemer med balanseringen da batteriene balanserer seg selv. Bakdelen blir at mindre spenning betyr mer strøm og mer varme og krever mer kjøling. jeg har ikke noe grunnlag for å mene noe om disse lyktene ut over dette. Men madammen har en hodelykt fra Siva som kun bruker ett 18650 batteri og det kan man i tillegg lett bytte ut selv. Den lykten har hun hatt nå i 8 år og jeg har byttet batteriet en gang. Den virker like fint den dag i dag. Har man hatt en håndholdt batterifrevet støvsuger eller evt. en laptop som plutselig begynner å tømme batteriet fort, eller en batteridrill etc. så har det stort sett med at en av cellene er i ubalanse og eller BMS er defekt. Da er eneste mulighet for de fleste av oss å kjøpe ny batteripakke. jeg hjalp en for noen måneder siden som hadde en defekt batteripakke til sin 3M sveisemaske. Ny pakke kostet 3.000 kroner, men jeg fikset den helt gratis med å lodde inn tre nye celler. Som regel kommer man ikke unna bruke flere celler i serie for å øke spenning da enhetene trenger mer spenning, men medaljen har en bakside. Ofte er nye batteripakker veldig dyre og hvis firmaet skulle gå konk, så sitter man med en lykt til 5.000 spenn som man ikke får deler til. Dette gjør selvsagt ikke denne Moonlight lykten til en dårlig lykt. Langt i fra, men jeg synes det er informasjon som kanskje kunne blitt tatt med. For den atørste lykten koster tross alt 5.000 kroner. Da har man lov til å kreve litt ekstra av den. Å langt mer enn en random god lykt fra XXL til en femtedel av prisen. Men uansett, nå handler vel ikke denne tråden om enkeltvideoer eller denne Moonlight lykten, men om generelle tilbakemeldinger samt tips fra seerne dine. Da blir konklusjonen min at så langt synes jeg du generelt sett gjør det veldig bra og det meste blir flisespikkerier Jeg vet hvor krevende og hvor mye tid dette tar. Det er heller ikke billig. Spørsmålet blir hvor lenge du klarer/gidder og holde ut. For hobbyer kommer og går

Jeg har prøvd litt forskjellige brennere, har tilgode å komme ut for noen direkte dårlige. Så mye handler om hvilket bruk du ser for deg aller mest, og ikke nødvendigvis ytterpunktene. Du kjøper ikke Landrover Defender fordi du skal kjøre 2mil på grusvei annenhvert år. Jeg har noen favoritter i de forskjellige kategoriene: Toppmontert gassbrenner: Soto Windmaster, den er ikke lettest eller minst, men den tåler mer vind enn de fleste av samme type uten å trenge vindskjerm, og har en innebygget tenner som virker hver gang. Står gassboksen stødig, er brenneren stødig, den har nemlig 4 kjelestøtter. Har "regulator", det betyr at den ikke er påvirket av trykkfall i boksen som andre brennere (trykket faller i boksen fordi den kjøres ned under bruk og gassnivået synker). Slangebrenner gass: Primus Gravity iii, heller ikke denne er lettest og den mest pakkbare. Men den har også 4 kjelestøtter, så den er den desidert stødigste brenneren av noe slag. Brennerhodet er stort så den sprer varmen godt, og den kan justeres ned til å kunne småkoke. Har forvarmingsbøyle så det er mulig å snu boksen. Å snu boksen gir høyere effekt og gjør at gass kan brukes når det er kaldere (vintergass når det er skikkelig kaldt). Ved å kjøpe et "multifuel kit" med pumpe og flaske er det mulig å kjøre den på bensin. Bensinbrenner som også fungerer på gass: Soto Stormbreaker, er ganske kompakt nedpakket og brenner gullende rent på bensin. På gass er det egen kobling som følger med, og boksen skal alltid være opp ned (bortsett fra 30sek i starten). Den er "uten forvarming" fordi den har en start posisjon på justeringsrattet på pumpa, etter ca 30 sek settes rattet i "run" og den kjører. Lar seg justere ganske fint til småkoke, men dette er enda bedre på gass. Jeg har brukt min i i temperaturer net til mellom -25 og -30°. Alt i ett kjøkken på gass: Primus Primetech 1.3l, jeg banner nok i kjerka (til Trangia menigheten, men jeg har også Trangia), men selv om det tåler mindre vind enn Trangia, så er det enormt effektivt om du bruker kjelen med varmeveksler. Ris og pasta kan kokes opp og stå å "trekke" ved å putte kjelen inn i oppbevaringsposen (som er isolert), da sparer du drivstoff til 10min koking. Med lokk på er det nesten ikke varmetap. Steking fungerer best med en stekepanne som er akkurat litt større enn vindskjermen. Bra regulering og regulator (fungerer på samme måte som på Soto Windmaster). Det er bare en gammeldags rødspritbrenner som brenner stillere enn denne, den er muse stille (er som en lurer på om den brenner noen ganger). Lykke til!

Som @aico sier står dette på alle kart til turbruk som jeg har sett her i Norge. Men på norske kart vil det normalt stå EUREF89 (eller bare EU89) som er det samme som ETRS89. Elipsoiden/sfæroiden vil likeledes ofte betegnes WGS84, men det er i praksis det samme som GRS80. Selv setter jeg bare WGS84 på både datum og elipsoide/sfæroide. Det har ingen praktisk betydning å benytte noe annet med mindre du driver med geodetiske målinger eller presisjonssystemer. Unøyaktigheten i en håndholdt GPS er mye mye større enn forskjellene i disse to datumene (og for elipsoiden tviler jeg på at GPSen har nok oppløsning i tallene i regnestykkene sine til å representere forskjellen mellom WGS84 og GRS80). Når det gjelder koordinatsystemet på kartet ser jeg at de ofte blander mellom MGRS og UTM i beskrivelsen på turkartene. De bruker akkurat samme rutenett (med mindre du er syd for 80° S eller nord for 84° N) men MGRS bruker en bokstavkombinasjon for 100 km-ruter der UTM buker tall. For eksempel vil UTM-koordinaten 32 V 463562 6833873 betegnes 32V MP 63562 33873 der tallene 4 og 68 er erstattet med koden MP. En av fordelene med MGRS er at det da kan skrives helt uten mellomrom siden sifrene fordeles med like mange siffer til nord og øst, altså er det entydig å skrive 32VMP6356233873). En annen forskjell er at MGRS bruker samme system fra pol til pol mens UTM bare brukes mellom 80° S og 84° N. Nord og syd for denne sonen benyttes UPS (det vil derfor ofte hete UTM-UPS i stedet for bare UTM når du skal velge koordinatsystem). Mitt forslag er at du alltid bruker enten latitude/longitude eller UTM når du gir fra deg posisjon (for eksempel til redningstjenesten). Husk å få med sonenummer (32V i eksemplet) og 100-tusen meter tallene (4 og 68). Disse står vanligvis i superskript med ørsmå tall foran de store tallene i margen på kartet, som oftest bare på de linjene der tallet skifter til neste tall (4->5, 68->69). De UTM-koordinatene jeg oppgav har nøyaktighet ned til en meter. Det er ikke enkelt å lese av med så stor nøyaktighet i et 1:50000 papirkart, men man kan bare kutte av siffer i bakkant av nord og øst, like mange i hver, for eksempel 32V 4635 68338 for 100 meters nøyaktighet. Man kan eventuelt slenge på nuller for å gjøre det helt klart: 32V 463500 6833800. Det er viktig å få med sonenummeret med mindre de som mottar koordinaten vet omtrent hvor du er på forhånd (32V eller hva det nå er der du er) fordi i en god del sammenhenger benytter man sone 33 for hele Norge for enkelthets skyld for å slippe å forholde seg til flere soner (for eksempel later norgeskart.no som at hele Norge ligger i sone 33 når du søker med UTM-koordinater, og har du koordinater fra sone 32 vil du havne på helt feil sted, for eksemplet over langt borte i Sverige). For et gitt punkt vil tallene etter sonenummeret bli helt forskjellige hvis man oppgir dem i forhold til to forskjellige sonenummer. Oppgir du ikke sonenummeret er det derfor vanlig å anta at du har gitt koordinatene i sone 33. Håper dette var mer til oppklaring enn til forvirring.

Det finnes mange typer til 75 mm, både med og uten pigger. Med wire trenger man ikke piggene. Her er eksempelvis en gammel "kandaharbinding" (som også kan justeres til andre bredder) Her er en voile 3-pin med wire den kan på grunn av piggene også brukes uten wire, og du får redigere gange, men også risiko for sålebrekk. (Lundhags anbefaler at man dropper å bruke 75 mm skoene deres i bindinger med pigg, men det går siden hullene er i sålen uansett). Her er 75 mm str 48 i samme binding, og som du ser er det litt trangt på sida, men det går

Jeg har siste årene vært over gjennomsnittet aktiv på YouTube og delt mine mange reiser på Motorsykkel og alt som har med Adventure å gjøre. Jeg har også en stor lidenskap for friluftsliv, kniver, økser, outdoor, fiske og you name it! Jeg ser at dette er noe man ikke kan eller bør mixe med eksisterende innhold. Så jeg har valgt å skille denne typen innhold vekk fra min Adventure kanal til en egen og mer friluftsliv orientert kanal. Jeg har i mange år drømt om å flytte på "landet" eller muligens bosette meg på hytten, trekke meg vekk fra bylivets mas og bråk. Pga YouTube og en del andre produksjoner har dette blitt et steg nærmere virkelighet. Dette er også noe jeg tenker kan være greit å dokumetere, samt hjelpe meg selv til å bli flinkere på visuell story telling. For de av dere som har interesse for det, så vil denne kanalen innholde mer slow tv, friluftsliv, hytteliv og alt som kan relateres til den sorten. Jeg er usikker på hvor mange hiking og overeating det blir i telt osv. Men stien blir til underveis og jeg ønsker å prøve om dette er et segment som man kan "lykkes" på også. Alt av innspill er kjærkomment. Nå har jeg lagt over 3 filmer som jeg publiserte på min andre kanal for en stund tilbake. Men nytt innhold er allerede på vei og tar alt av innspill med stor takk. Link til kanalen om du er interessert: https://www.youtube.com/channel/UCc-NuvYtrtif29ko4KnNHYw

Brukt skiene 3 turer nå. 1: I slalombakken i går på påskeføre. Gøy å kjøre telemark, men litt slitsomt i lengden. 2: Siden jeg hadde så god selvtillit etter telemarkssvinger i slalombakken tok jeg de med på en topptur. Med bristende skare over 10-15 cm tung nysnø ble det selvsagt komplett umulig å svinge og styre farten. Og siden det er kupert terreng med hauger, bekkedaler og skog, ble det «survival mode» hele veien. Kun i solvendte hellinger hvor solen hadde myket opp skaren var det mulig å svinge. Kortfellene grep også ganske dårlig siden det var løst under skaren, så armene fikk kjørt seg skikkelig. Savnet randoskiene noe sinnsykt, både på vei opp og ned. 3: I dag var jeg en tur i langrenndløypen og i ganske flatt terreng utenfor løypene. Overflaten var slush-aktig, og det smørefrie belegget kom virkelig til sin rett! Gliden nedover ble lite redusert av smørefritt belegg, så jeg ser egentlig bare fordeler med smørefritt belegg på fjellski. Helt topp å ha ett «ekstra verktøy» å bruke når man er på skitur, og slippe evt. smurning for å få den gode flyte uten feller.

Det burde ikke være noe problem å gå denne i september annet enn at du kan bli overrasket av kuldegrader og snøvær. Min sekk veide 35 kg, men er lett å komme ned i vekt hvis du baserer deg på å sove og spise på DNT hytter. Er sikkert lurt å sette av 17 dager til turen.

Hmm denne ser intressant ut. Den kan jeg også gå i september ikke sant? Siden den går relativt langt ned i Norge. Dette med når det hele kommer at skje kommer ju an litt på hva jeg får til med penger, ferie og sånt. Men det meste luter åt september. Hvor tung var pakningen din når du starta denne turen? Og hvor mange dager må man beregne om man er litt uheldig med vaer? Sånn 17 dager eller noe? Lurer også på om noen vet en fin rute som går fra Norge inn i Sverige? Vi har ju mest skog i Sverige dessverre Men tänkte om noen vet om en fin tur som begynner i Norge og slutter i Sverige eller går andre veien? Likte det med Norge på tvers nemlig. Kungsleden og Nordland på tvers må nok vente til neste år, siden jeg har litt dårligt med penger i år, og det blir noe reiser, losji og sånt om jeg skal opp dit. Er også intressert i Hardangervidda på tvers. Vil gerne høre mer om denne turen om noen kan fortelle om den. Er denne turen mye oppover gåendes i berg og sånt? Fint fiske?

Har et fjellheimen 3 pro camp telt eldre utgave. Har et problem med at innerteltet er veldig slapt og henger ned i fotenden av teltet, dvs der ventilasjon er. Har prøvd å stramme osv uten at dette har hjulpet. Er ikke særlig praktisk anlagt så kan være jeg gjør noe feil. Noen tips?

Til snøsmelting har jeg brukt en 2,8L titankjele kjøpt på Aliexpress. Med MSR sin heatexchanger og vindskjerm så tar det ca 4,5 minutt å koke 1 liter vann med min trofaste MSR XKG2 . Jeg har god erfaring med Optimus Weekend HE til solobruk når det ikke er snø på bakken så jeg ønsket å teste en større kjele med varmeveksler. Jeg kjøpte en 2,1L alukjele med varmeveksler på aliexpress. Med denne tok det 4:45 sekunder å koke 1 liter vann. https://a.aliexpress.com/_EwyNBa9 Jeg ser at Jetboil har en 5L kjele, men den er ikke billig og veier nesten 1 kilo: https://jetboil.johnsonoutdoors.com/us/shop/cookware/pots-pans/5l-cook-pot-lid Jeg har ikke sjekket vekt på titankjele og ekstern varmeveksler vs alukjelen med integrert varmeveksler.

Som Globrotta, det å finne en god snøsmelte kjele er som å leite etter nåla i en høystakke. Du ser at noen har det på et bilde eller film, men klin umulig å få tak i på norske nettbutikker. Så ikke alt for lenge siden en repotasje på nrk om ei dame fra karibien som skulle gå til Sør-polen, hu hadde en slik kjele i titan/aluminium med lokk og tut for helling av vann. Mye ræl av kokeutstyr du kan kjøpe på xxl, fjellsport osv. Men en dedikert snøsmelte kjele har de ikke. Jeg bruker i dag en kaffe kjele kjøpt på felleskjøpet. Men den er kun på 2,5 liter og tuten er litt i veien når jeg pakker den i pulk/sekk. Helt grei på 1-2 dagers turer, men det er fint å kunne smeltevann i 1-2 omganger, som vil medfører mindre damp i teltet som Skal bare... skriver. Jeg må koke i flere omganger og tuten på kaffekjelen gir mye dampe i teltet + jeg må som regel koke noe runder ekstra på morgen. Jeg tenker at dedikert snøsmelte kjele bør være mist 3,5 - 4 liter og kanskje opp til 10 liter, så lenge du har plass i pulken og den har bra vekt ref titan/aluminium. Noen på forumet som sitter på litt entreprenøregenskaper og ønsker å starte en liten butikk? Spørs om du blir rik på det, men jeg ville stilt opp som første bestiller

Med pulk, foretrekk eg ein større snøsmeltekjele, 3-4liter, men brukar han også på ein heilt annan måte. Snøsmeltekjelen brukar eg kun til å smelte snø og til å oppbevare kaldt vatn i, så damp frå den store kjelen er ikkjeeksisterande. Og eg har tilgang på kaldt vatn nesten heile tida i leir. I denne kjelen har eg ei ause, så helling er heller ikkje noko problem. Koking av vatn gjer eg i kaffekjele og matlagingkjele.

Det stemmer - jeg har den + en til i ca samme størrelse som har vært mye brukt. Kjempeforøyd med dem. Jeg kjøpte faktisk en kjele til i helgen fordi jeg brått hadde bruk for å lage flambert multedessert til 12 personer på bål og det er et forholdsvis rimelig og forholdsvis lett alternativ med litt størrelse på om man ønsker noe mellom 4 og 5 liter:. Den slo meg som veldig lett for størrelsen: https://scandihills.no/produkter/290-trangia-kjeler--panner/19299-trangia-baalgryte1/?gad_source=1&gclid=CjwKCAjwte-vBhBFEiwAQSv_xcNx-2FMFGO7tr2oAKMztTX9vjYiUIr2-XaEzWpGypB0GXxgN4ma0xoCPCkQAvD_BwE (Går ikke god for butikk eller løsning, det var bare første sted jeg fant den ved googling som hadde både vekt og størrelse spesifisert. Jeg kjøpte den bare som et rimelig alternativ i nærmeste lokale sportsbutikk) 421735162_7635062589850674_5329833099807950311_n.mp4

Nå er vell Rodane og Hjerkinn notorisk kjent for å ha dårlige snøforhold (ikke at jeg har vært der så mange ganger). Var en tur i Folldal i slutten av februar og kjørte noen hundeløyper der. Jeg dro dit fordi det kom et snøfall et par dager før. Den kom selvfølgelig med litt vind Så det kunne være fin fin snø enkelt plasser, spesielt i skogen. Andre plasser, ikke fult så mye snø. Men jeg er vokst opp med mist 3 meter høge brøytkanter til påske, så var dette litt spesielt. Da jeg kjørt over til Hjerkinn var det første jeg ble betatt av, "går det ann å gå på ski her?" For det var så og si bare is der vinden fikk tak og greit med snø i bjørke skogen. Var forsåvidt litt mer snø da jeg kom til Folldal, var gode spor og kjørtbart i høyden. Men det var null hold i snøen og det ble mye basking i snøen i bjørkeskogen. For meg er dette en type snø som "forsvinner" etter 1-2 dager med mildvær. Litt spesielt opplevelse for en som er vandt med mye og våt snø. Men skal difinitivt tilbake Vannvittige kult, men punkt 1 på lista på planlegging. Sjekk snødybden. Ett tips, jeg hadde Jountheim områdene som backup plan. Det tok ca 1,5 - 2 timer å kjøre fra Sjoa til Grimsbu. Vesentlig mye mer snø der, tipper det var rundt 1,5 meter på 500-600 moh. Fikk noen bilder i dag og det har smeltet null cm siden slutten av februar, men kjenner seff ikke til snøforholdene i høyden.

Hei, Veldig artig tur, anbefales virkelig. Jeg brukte 17 dager fra Hjerkinn til Jaren på Hadeland etter å ha startet på Hjerkinn 3 januar. Var en del ymse vær og snøforhold så tidlig på året som ga litt varierende fremdrift. En del åpne bekker og elver ga også litt plunder og heft så tidlig på året, så jeg brukte langt tid på spesielt den nordligste delen av ruten. Skal få lagt ut turrapport etter hvert, men her ser du vedlagt en skisse som viser ruten jeg tok. Gleder meg til å høre mer om turen din etterpå. God tur!! Hilsen Haavard Haavard_rute.pdf

Siden temaet om knivslipere er på banen, håper jeg det er greit om jeg "låner" tråden litt og spør om dette kan være en grei løsning? Dette fra en som (dessverre?) ikke bryr seg døyten om kniver og knivsliping, men som likevel ser behovet for å vedlikeholde både turkniver og kjøkkenkniver på en enkel måte: https://bakerenogkokken.no/kjokkenkniver/knivslipere/chef-s-choice-chef-schoice-knivsliper-diamant-3-trinn/ Eller om det er like greit å gå for en enkel Fiskars knivsliper til 300 kroner

https://www.netonnet.no/art/mobil-smartklokke/mobiltilbehor/powerbank/andersson-powerbank-20-000-pdqc-3-0/1004014.11546/ 20000 mAh, testvinner hos Tek.no, 400 kroner per stykk. Tek.no målte i testen oppgitt kapasitet kontra hva man faktisk får, til en to ukers tur. Testen ble sist oppdatert Juni 2023. Og denne var best i klassen med god margin. Jeg har en slik en og er godt fornøyd. Når det kommer til "Funker i kulda" så er alt samme skiten, de har ikke egen oppvarming integrert og har samme typer lithium-batteri. For best mulig effektivitet så er du derfor avhengig av at BEGGE enheter, både den du skal lade og den som lader, er varmet opp. Feks at du har powerbank og garmin på innsiden av jakken samtidig. Og enhetene bør være gjennomvarme før du begynner å lade dem, så mobil og powerbank bør være på innsiden av jakken en halvtimes tid før du faktisk kobler dem sammen og begynner ladeprosessen.

3-4 liter er en del større enn hva jeg vil si er den "ultimate" snøsmelteren, men ut i fra mye snøsmelting i en Trangia 2.5 billy pot tror jeg 4.5l utgaven er vel så grei. Hvis du ikke er låst på størrelse synes jeg 2.5-3l er mye mer fornuftig mtp. pakkvolum og vekt. Det er ikke værre enn å smelte snø i to runder om man må.

Har du sjekket på backpackinglight.no? Der har de en 4 liters kjele på lager. https://backpackinglight.no/products/solo-stove-pot-4000?_pos=3&_fid=12e572a73&_ss=c Selv er jeg godt fornøyd med min MSR big titan kettle på 2l, til solobruk i lavlandet. Edit: ups, selv om den selges av en lettbutikk, så er den ikke i titan, altså lettvekter.

Heisann, Har lett på forumet - men ennå ikke funnet den ultimate kjele for snøsmelting. Mellom 3 til 4 liter og så lett som mulig. Har også saumfart diverse nettbutikker, men ikke funnet den rette. 😉 Anyone? 🙏🏻

Plugge med expoxy, la epoxy tørke, og borre opp på nytt (med riktig diameter), og lime skruene med epoxy (siden det allerede er brukt epoxylim) er et alternativ. Et annet alternativ er å bruke Quiver Killer Interts, og passende maskinskruer ift binding og skuedybde: https://www.vpg.no/ski-og-utstyr/bindinger/inserts/?order=od-recommendation&p=3 Når jeg plugger gamle hull på ski så benytter jeg stort sett lim + std plugger, F.eks. denne annonsen på finn.no selger slike plugger i mindre antall (jeg har ikke handlet fra denne selgeren): https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=139279205&ci=6 Nevnte finn annonse har også noen inserts for reparasjon av ødelagte hull, jeg har ikke prøvd ut slike selv:

Jeg har et par Åsnes ski med xplore-binding (6mnd gamle). Denne løsnet fullstendig på alle skruene på vei innover fjellet. All ros til fjellsport.no som etter et par dager svarer at de krediterer tilbake beløp for ski og binding, fordi de er utsolgt for dette. Meget bra. Jeg ønsker derfor å prøve å ordne dette selv, -hva anbefaler dere å gjøre? Alt.1: Borre nye hull 1cm unna de gamle, ulempen er jo at plasseringen da blir litt feil. Alt.2: Borre opp de gamle hullene med 8mm borr, sette inn nylonplugg med epoxylim, la det herde også feste bindingen med lim på skruen for å tette for fuktighet? Alt.3: Kjøpe stålinserts og feste de på samme måten som nylonpluggen? Eventuelle andre forslag?

Det er en stund siden jeg har vært på tur, og etter litt for mye youtube camping, falt jeg for fristelsen til en kjapp tur ut med båt til en tidligere teltplass. Jeg vet ikke helt hva som gikk galt, men det var en kald fornøyelse, på tross av kun plussgrader. Med en matte som skal tåle -5 og en pose som skal tåle -12, ble det aldri varmt. Det endre med at jeg sov eller forsøkte å sove med to ullbukser en tynn og en tykk, og 4 lag på overkroppen, inkludert en tykk dunjakke, uten at jeg fikk varmen i meg. Ikke at jeg frøs, men det opplevdes likevel som ubehagelig kjølig. Skjønnheten kommer innenifra, sies det, og jeg lurte derfor på om det også gjaldt kjøligheten. Men når jeg kjente på innsiden av soveposen så var den like kjølig som innsiden av ullbuksene. Nå skal jeg ikke påstå at kjøp av Marmot Never Summer har vært katta i sekken, men det er ikke første gang jeg har opplevd denne som kjølig i temperaturer rett over null. Planen var derfor å pakke tidlig og komme meg hjem på et fornuftig tidspunkt, men så er det noe som jeg alltid glemmer å ta hensyn til og det er lavvann. Båten veier 350 kilo og stod som Noas Ark før det begynte å regne, så jeg ble likevel værende frem til 14 tiden på ettermiddagen. Først da ble det nok vann under kjølen til at jeg klarte å lirke den ut på sjøen. Neste gang blir det kajakk Lessons learned? Sannsynligvis ingen, men utelukker ikke kjøp av ny pose til neste vinter

Fjellheimen Pro 4 Camp til 4999,- https://www.xxl.no/helsport-fjellheimen-pro-4-camp-tunneltelt-gronn/p/1150851_1_Style

For en som frøs hekkan av seg forrige helg i 3 graders vær, på tross av matte som skal tåle -5 og sovepose som skal tåle -12, så tror jeg at jeg tar den varmen jeg kan få. Men utover det har jeg ikke noe vettugt å komme med. Min erfaring med såkalte hottent, begrenser seg til dette innlegget