Søk i nettsamfunnet

Ja, det blir fort mange timer med natt midtvinters. Men når du kommer litt ut på vinteren er det mye lysere. Vårjevndøgn er jo 20 mars, så da er det like lenge lyst som mørkt. Sier kanskje ikke så mye, men det er da like lyst som ved høstjevndøgn som var 23. september i år. Og det er vel stort sett lyst nok til å gå i skogen uten ekstra lys en halvtime til tre kvarter før soloppgang og etter solnedgang på den tiden. I skogløst landskap enda lenger. Men en stjerneklar midtvinternatt på en kolle i skogen er også utrolig fint da, selv om natta er lang. Og er det fullmåne+/- har man jo masse lys til å gå hele natta uten lys hvis man vil. Januar har ofte en egen stemning med tykke lag av rim på trærne, og er det da måneskinn og klart er den rene trollskogen å gå rundt i på ski eller truger.

Randonee https://www.xxl.no/atomic-backland-sport-black-dark-blue-21-22-alpinstovel-unisex-svart/p/1189752_1_style Slalomsko https://www.xxl.no/nordica-alpine-boots-trend-lx-50-22-23-gra/p/1166248_1_style Tore

USD 23 + frakt: https://luxe-hiking-gear.com/products/tent-stove-jack

Jag har köpt lika diod kort passar direkt i PB el på sladd men då ökar vikten ber på längden mkt,jag köpt för sommarbruk tex för att leta i ryggsäck el lampa vid repr av kläder el läsa men bättre med lampor med reflektor och linser på vintern eller för stämning min är varmvit hade det varit kall(blått) så hade jag sänt åter kostar 60-70 kr vid köp i SV. Finns ihopfällbara lampor bäst med utbytbara batterier om man är på längre turer. Upptäckte nu i sommar att det är mörkt i tält med mörk färg (blått,grönt) mellan ca 23-03-04.00 i tex Hardangervidda området även i slutet av Juli/Aug och att jag fick anv biltel ficklampan/blixt vid matlagning en sen kväll, i N Norge och SV Lappland är det ju ljust då och först i Sept behövs lampa.Och på gränsen att hitta tältet när jag skulle gå och hämta vatten några hundra meter och skulle satt en färgglad påse el annat på tältet eller på en stav. Jag köpte även en ljusgrön ryggsäck för att hitta små el mörka utr med säck utan stor front öppning.Ljusa tält kan även vara bättre om man ska vandra tills det är mörkt och fixa mkt i tältet sedan.(jag blev sen den kvällen pga delat inner och ytter pga regnvått och tältet var ej med hakar runt utan satt med linor på flera ställen och linorna hade tvinnat sig och färgmarkeringingar saknades (Bergans trollhetta 1P)samt att jag ramlat och skadat under armen någon timme innan och ej hunnit sätta på Ormsalva som bedövning)

Planlegger en skitur på Hardangervidda i feb-mars. Planen er å gå fra hytte til hytte. Er det noen som har tips til tur på mellom 5 og 8 dager? Jeg skal bruke kollektivtransport, da jeg ikke har noen god vinterbil, så må kunne gå tog(evt buss) ved destinasjon og start. Jeg er vandt med ski på beina, og veldig aktiv av meg. Så kan nok gå ett stykke om dagen. Har sett på turene dnt har lagt ut, men usikker på om dagsetappene passer meg. De virker litt korte. Link under https://ut.no/turforslag/115972?_gl=1*f9ma0q*_ga*MTc0NzMyODMzMC4xNjY2MTU5NzEx*_ga_63XYTWFZRL*MTY2NjM3MTg5OC42LjAuMTY2NjM3MTg5OC4wLjAuMA.. Usikker på åssen høydemeter er der oppe, mellom dnt hyttene? Aldri vært på Hardangervidda før. Noen som he erfaringer? En annen ting jeg lurer på, er om det funker å gå med vanlige ski og skisko, eller må det fjellski til? Til sist, dere som har vært mye på fjellet på vinteren, hva er lurt å ha med i sekken, hvis vi ser bort i fra det åpenbare, som mat, skift, sovepose , førstehjelpsutstyr osv ?

Her er det som er gjeldende: https://lovdata.no/lov/2018-04-20-7/§20 Denne forskriftsteksten er også vesentlig, og den jeg tror er endret fra tidligere: https://lovdata.no/LTI/forskrift/2021-05-07-1452/§6-7 Det var en del diskusjon rundt dette da jeg tok Jegerprøven i fjor høst. Forstod jeg det rett, så var det slik at du _måtte_ ta med deg vital del fra våpenet om du forlot det i bilen. Nå holder det at bilen er låst og våpenet/ammunisjon er skjult.

On this day 80 years ago, 18. October 1942, a draughty Halifax bomber plane slipped over the Norwegian coast and headed further inland towards the southern Hardangervidda. Just after 23:30, by the light of a half-moon, four young Norwegian men jumped out and floated down towards their homeland. All landed safely, but they had to spend several hours searching for their equipment and vital supplies which had also been dropped by parachute. The next day brought clear weather, but also the realisation that they had landed at Fjarefit - almost 50km north west of the intended drop location at Skolandsmyrene. It took them two more days to find the rest of their equipment before starting on a long and arduous ski-trek through storms and deep new snow, carrying punishingly heavy loads, till they reached Grasfjellhytta on the northern shore of Sandvatn on 5. November. Their mission, together with Einar Skinnerland who had already parachuted onto the Hardangervidda the previous March, was to prepare the way for a team of British soldiers who were to attack and destroy the heavy water production facilities at the Vemork hydrogen factory. This mission, named Operation Freshman, went disastrously wrong – although through no fault of the Norwegian Grouse team. One of the towing aircraft and the two gliders carrying the soldiers crashed and those who survived, even the injured ones, were all executed by the Germans. The four-man Grouse team were then ordered to go into the mountains and wait for further instructions. The winter of 1942/43 was a very severe one and the men, now under the new code-name “Swallow”, found refuge at first in a cabin in Grasdalen, then at Svensbu on the shore of Store Saure, but were reduced to eating reindeer moss till they managed to shoot a reindeer just before Christmas. Their Norwegian comrades-in-arms from Operation Gunnerside joined them in February 1943 and the subsequent successful sabotage of the heavy water plant is well known throughout the world, although the toughness and determination of the Grouse/Swallow team, and the severe hardships which they had to endure, is somewhat less well known. Today, exactly 80 years since those brave men jumped from the aircraft down onto the Hardangervidda, we should spare a thought for them: Jens-Anton Poulsson, Knut Haugland, Claus Helberg and Arne Kjelstrup, as well as Einar Skinnerland, who jumped before them and the Gunnerside team who came later, are heroes of whom Norwegians are justifiably very proud. However, it would be a mistake to regard the heavy water episode as a “bloodless” event where “not a shot was fired”: 41 lives were lost in the Freshman fiasco. In the aftermath of Operations Freshman and Gunnerside several resistance people were pulled in by the occupiers and tortured/executed by the Gestapo or chose to end their own lives to avoid giving away information under torture. Some were sent to concentration camps in Germany, where they died from sickness or hardship. As well as those, 22 innocent lives were lost in the massive American bombing attack on Vemork/Rjukan in November 1943 and 14 more innocents, as well as 4 German soldiers, in the sabotage of the DF Hydro ferry in February 1944. In the words of Joachim Rønneberg, leader of the Gunnerside team: “Det er viktig å få folk til å forstå at fred og fridom ikkje er ein sjølvsagt ting. Vi ser på fjernsynet og høyrer i radioen i dag korleis det er, til og med i enkelte delar av Europa. Folk må forstå at fred og fridom må kjempast for kvar dag”. Shortly before the Gunnerside commandos departed from England on their mission to Norway they were addressed by professor Leif Tronstad who told them: “…….trust that your actions will live in history for a hundred years to come…..”. The men who listened to his words probably thought that it was just a “pep talk” to motivate them for their mission, but I have no doubt that twenty years from now, when the centenary of these events is celebrated, professor Tronstad’s prophesy will prove to have been very accurate. (I have posted this short essay in the “ski og vinteraktiviteter” section, as cross-country mountain skiing was of vital importance before, during and after the Vemork sabotage).

Week 8 (Feb.20. – 26.) is too early to expect the DNT markings. Easter Sunday 2023 is on the 9. April. I usually start my tours about 3 weeks before Easter and I have always found the routes to have been “sticked” by then. If you start the tour in week 12 (March 20. – 26.) you will almost certainly find that the routes have been marked, but it would nonetheless be better to ask the DNT about the exact dates shortly before the end of this year. I wouldn’t worry too much about “proper winter conditions” – you can get some pretty nasty winter weather on the Hardangervidda in March and April (don’t ask me how I know!). However, even if you decide to start the tour later when the sticks have been placed, it is important to know that there is an interruption in the marking close to Haukeliseter. This is due to an ongoing discussion between the landowner and the DNT and is intended to limit the disturbance caused to the reindeer. You should avoid setting up your tents in this area and the dogs should certainly be kept on a leash. I have skied the route (from Finse to Haukeliseter) in 2011, 2018, 2019 and also this year. There was no interruption to the sticks in 2011 and 2018, but there was in 2019 and this year. The DNT sticks ended at the motorable track which passes to the west of Slirdokkhølen and they reappeared near the tiny lake (1120m) to the south-west of Loftsdokktjønn. If these names mean nothing to you, the locations can be found easily by entering their names in the search-field of the online Norgeskart: https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=3&lat=7157709.44&lon=519799.76&p=searchOptionsPanel You can also download the GPX-files of the winter routes from the UT.no website: Haukeliseter to Hellevassbu: https://ut.no/rutebeskrivelse/135956/fra-haukeliseter-fjellstue-til-hellevassbu Hellevassbu to Litlos: https://ut.no/rutebeskrivelse/137033/fra-hellevassbu-til-litlos Sandhaug to Litlos: https://ut.no/rutebeskrivelse/136237/fra-sandhaug-til-litlos Stigstuv to Sandhaug: https://ut.no/rutebeskrivelse/136236/fra-stigstuv-til-sandhaug Krækkja to Stigstuv: https://ut.no/rutebeskrivelse/135981/fra-krkkja-til-stigstuv From Finsehytta to Krækkja only the summer route is given. Coming from Finse, this is the same as the winter route till just to the west of Store Hansbunuten. The winter route then goes almost directly south to Brattefonnvatnet where it then turns south east and goes right across Midnutevatnet and rejoins the summer route just to the north of Finnsbergvatnet. From there onwards to Krækkja the summer and winter routes are almost the same: https://ut.no/rutebeskrivelse/136624/fra-finsehytta-til-krkkja For a ski-tour like this it is always a good idea to have a GPS receiver with you. Hope this information helps. Sorry for the reply in English – my Norwegian is not (yet) good enough (but I’m working on it!).

Jag äter bara 2 gr dag både hemma och på tur. Jag får även lätt huvudvärk vid energibrist. Men har tävlat några år i ungdom och då var det populärt med kostuppladdning först med protein och träning 3 d ett hårt pass och därefter några dagar med bara kolhydrater. Jag klarade detta bra och räckte flera timmar på tex Vasaloppet innan man blev hungrig och lite slö,och då äta lite bullar och dricka sportdryck eller blåbärssoppa. Jag har alltid med lite socker(rör eller fruktsocker)och salt till ev när mat slut eller som i år lite sjuk ca 10 gr så mkt socker som salt bland detta tex i The ,i år hade jag 5kg mat och godis hem som jag ej vågade äta upp för att ej bli mer sjuk samt att matlusten minskar när vätske balansen störs. I våras tränade jag och gick en dagstur på ca 43 km med lite smörgås och vatten med och lite godis nästan helt utan packning och med endast lite kupperat så är den distansen ok.men viss skillnad med ca 23 kg och lite berg. Det är högst individuellt hur man klarar att äta mkt före och efter en tur eller tävling eller här vandring dels kroppsligt samt vad man gör på dagarna hemma om man studerar eller sitter på kontor eller jobbar fysiskt och ej kan äta eller förvara eller ta rast när man själv bestämmer. Vad jag fick tanken att jag skulle gå upp lite i vikt före vandringen i år vet jag ej och någon planering att gå omvägen om en Glaciär var ju ej heller planerat och då ingen vattenrening inköpt. Att jag tränat regelbundet utan avbrott i ca 50 år spelar viss roll i hur energi upptagning och sedan energi omvandling fungerar och kanske är en förklaring till att det fungerar för mig att ej äta helt regelbundet samt att koncekvensen normalt ej blir olyckor eller som i år ett mindre fall men utan benbrott som jag tror berode på energibrist efter gått 12h inkl raster men ej middag.

Jag misstänker att valet av ett Y som ram ist för rör som går runt är problemet med begränning i bär vikt Jag hade en Halti rapid 55+ bar 23 kg utan problem och har nu ev en Gregory paragon 58 L som ny säck (men det är felsytt i bärrems infästning så ev åter) men för att kunna bära ca 23 kg så krävs normalt en säck på 16-1700 gr med rengnskydd och då stor storlek då jag har 59 cm i rygg längd.om man betalar 3-5 T för dyneema kan man få säck runt 1000 gr men jag går en tur med full last om året och då ej ok med dessa priser.

Testat en Gregory Paragon 58L lastad till 22-23 kg gått i trappor upp till 3 steg i taget stabil på rygen även nedför svajar ej i sidled enda större fel är att höftbältes fickor sträcks vid last och är svåra att stänga och öppna och spännband på sidorna är lite klena till att dra ihop säck med liten last,övriga spännen bra. Bra vaderade bärremmar lite hård vadering på bältet och ev varm på ryggen en solig dag. Stora utv meshfickor på sidorna och en mitt med stängning. ena sidoficka med öppning på sidan för att komma åt tex vattenflaska om man ej vill anv vatten tank på slan som den är förbredd för. Blixtlås på en sida att komma åt stora utrymmet och under del av säck med ett litet avdelnings skydd ej så bra. Går att justera mkt och passar 59 cm rygglängd 61 max(jag 193 L) bärsystemet gör att last kommer nära ryggen med mindre risk för bakvikt (blir då varmare). De 58L verkar beräknat på inv volym(jfr med Halti 55+ som haft i sommar) och meshfickor går att fylla med mkt (bilder utan topplock som är ganska litet men har 2 fickor Vikt 1730 gr med regnskydd som ingår 1500 gr som lägsta vikt utan topplock(ej snabbfästen utan får dra ut band som är vikt och hopsytt det går ej göra en dagssäck,) Vissa tester anser att materialet ej tål nötning ev avses mesh fickor tyget belaggt på insidan mot vatten.(tillverkaren ger ´livstids garantiˋför första ägaren) Kostar nu på rea ca 1500 skr.(en bra säck till priset med hög bärvikt)

Om man är lång 193 cm 59 cm rygg så passar ej FC skulle gissa på max 180-185 cm då ingen justerbar rygg utan några rygglängder att välja på men ingen lång lika xxl i kläder.(vi som är långa får lite högre vikt på packningen ber bl på större tält,sovsäck och kläder samt lite mer mat.) Har en Gregory Paragon 58L på prov med lev regnskydd 1730 gr,men utan ˋtopplock´regnskydd 1500 gr netto.(de flesta märken anger vikt på kortaste rygglängd här stämde ettikett med endast ca 20 gr fel men ej inkl regnskydd. Passar lång rygg samt ställbar mkt bra bärremmar och höftbälte(bättre än den Halti 55+ jag hade i år på turen där 23 kg startvikt var ok)säck klassad 22.7 kg,säcktyg som är belaggt inv för regnskydd bra utv mesh fickor på sidorna och en större fram med lås en sidoficka med 2 öppningar för att kunna komma åt en vattenflaska när man går om man ej vill ha vatten system på slang som det redan finns fäste för. Testning med vikt kvarstår men så här långt verkar det vara en bra avvägning av hållbarhet (ger livstids garanti för första köpare)vikt,finesser,och vikt ca 2-300 gr lättare än jfr märkan och modeller.Går man ner mer i vikt på säcken minska även max bärvikt.Bäsystem konstruktion ger även vikt närmare ryggen ev lite varmare men ändå finmaskit nät mot ryggen.(Deuter säckar bygger nästan alla mer och ger då tendens till bakvikt.) Priser är runt 1500 skr nu på höstrea.

Har varit intr men ej längre pga ej lämplig till stor last den på 60-75 L max 17 kg jag hade 23kg i år på en Halti rapid 55 var ok men på gränsen och skulle köpa Granit Gear blaze ok 23 kgeller äldre variant crown ca 17 kg båda på 60 L Även de som säljer båda säger att SD F är i klent material och företaget är bra på marknadsföring. De märken som har många modeller har oftast längre erfarenhet och bättre kvallitet än de nya märken som dyker upp. Kolla även på Ospery,Deuter eller SV klättermusen men de ligger i det högre pris sekmentet men anv tex kevlar på nötningsutsatta delar.

ja, jeg har sendt bilder av skaden - og det er nettopp det du sier og dem sier: buksen er produsert for 5 år siden, men solgt i 2018/2019 ...så her skulle de være greie å reparere kostnadsfritt

✔️ August Etter at sommerferien tok slutt kom også finværet til nord. Denne turen ble gjennomført akkurat som planlagt i åpningsinnlegget. Jeg startet hjemmenfra kl 18 og hadde som mål å komme meg inn i teltet før det ble mørkt. Størsteparten av turen går langs DNT-sti. I den grad det kan kalles en sti. Stort sett var det bare røde merker, og ingen synlige tråkk i mellom. Store deler av turen gikk jeg på T-merket sti. Ikke verdens tydeligste kanskje? Her var en av de bedre plassene, før den deler seg i Gallagadalen. Kart fra vinterturen. Jeg gikk omtrent akkurat samme løype denne gangen også. Sommerløypa går litt annerledes helt til å begynner med og til slutt. (Skal legge ut nytt kart når jeg får lånt litt kartverktøy på kontoret.) De første 5 kilometerne på turen gikk jeg på gamle stier (et kort stykke på DNT-sti i Gallagadalen). Mine forfedre gikk alltid denne stien til fjells. Når man kommer opp fra Gallafjell møter man på DNT-sti. Denne følger jeg et par hundre meter, før den deler seg, og jeg går rett frem mot skoggrensa. Ovenfor skoggrensa kommer vi til Rypesteinen (et navn jeg har funnet på..). En stein som på avstand kan se ut som ei rype, særlig når den er dekt av snø. En svært gjenkjennbar stein som gir meg trygghet om at jeg har gått rett. Molte ved Rypesteinen. På en litt triggerhappy jaktstart-dag, kan denne fort forveksles med ei rype. Fra Rypesteinen og videre over fjellet har det stått varder i hundre år, for å vise en rask og trygg vei over Båtfjellknausen. ' Gammel varding. Delvis intakt fra gamledager, og delvis restaurert av meg. Denne vardinga leder trygt og raskt opp på fjellet. Denne krabaten synes ikke det var så trygt.. På andre siden av Båtfjellknausen møter man på DNT-stien på nytt igjen, hvor den opprinnelig delte seg. Stien som gikk østover til Solvågli er lagt ned av DNT. Den eksisterende stien sørover, kan man følge helt ned til Storjord hvor jeg har kontor. Sti"kryss" ved Sauvatn - herfra kan man gå enten til Evenesdal (der jeg kom fra), Storjord eller gammelstien over til Solvågli (ikke vedlikeholdt merking). Etter stikrysset kommer man til Store Sauvatn. Det var hit mine forfedre gikk for å skaffe fisk (derfor varding..). Fra Store Sauvatn går ferden videre i retning Ølfjell. Ved Store Sauvatnet. Solvågtind til venstre og Ølfjell til høyre. Junkerdal nasjonalpark følger ryggen til venstre i bildet forran Solvågtind, mens Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark går rett under foten til Ølfjell. Kvelden var utrolig fotogen. Dagslyset ble "kastet bort" til fotografering. Jeg glemte helt bort å fiske.. Solnedgang ved Nedre Sauvatnet. Fra toppen av Båtfjellknausen og ned til Sauvatnan er det kun nedoverbakker. Et veldig lettgått terreng, hvor man stort sett går på rabber. Fra Sauvatnan må man igjen ta litt høyde før man kan gå ned i Saltdal. Her er jeg på høyeste punkt, og skal nå starte siste del av turen, ned mot Saltdal. Teltplassen var ved Trollnesåsvatnan, som man såvidt skimter under knyttneven min. Fra høyeste punkt ser jeg meg om etter en egnet teltplass. Det begynner å bli ganske så mørkt, og stien er fremdeles lite synlig i terrenget. Jeg, som for anledningen ikke hadde vannflaske eller annet egnet "drikkeredskap" ville helst ha teltplass ved vann eller bekk. Jeg ender til slutt ved Trollnesåsvatnan. I og med at jeg skal på jobb dagen etter, tenkte jeg at det var greit å gå så langt som mulig denne kvelden, og Trollnesåsvatnan ligger like før terrenget går bratt ned til Storjord. Jeg regnet ut at det skal ta ca 1,5 time å gå derfra til kontoret. Klokka 22:00 var teltet på plass. Teltet ble satt opp rett før det ble mørkt. Det var nydelig vær hele kvelden. Sol så lenge som den var oppe, ikke et vindpust, og jeg tror aldri jeg har sett så mye vak på Sauvatn noen gang. Selvfølgelig måtte det skje: Så fort teltet var på plass, og jeg hadde krøpet ned i soveposen, begynte det å blåse opp. Jeg gikk ut og dobbeltsjekket "alle" bardunene på Helsport Ringstind Superlight, et telt som kanskje ikke er ment for tøft vær på fjellet. Etter en rask sjekk kunne jeg og Molte finne roen, høre på rypene, og på bølgene som skvulpet nede i vannet. Vi sovna ganske fort begge to. Klokka 03:00 på natta våkner jeg av at vinden både har tatt seg kraftig opp, og har snudd litt i retninga så det treffer siden på teltet. Jeg sliter med å sovne igjen. 1 minutt blir til 2 minutt, som igjen blir til 10 min, 30 min.. Etter 45 minutter bestemte jeg meg for at dette var tåpelig, så jeg pakket ned telt og utstyr og gikk ned til jobb.. Der kunne jeg alltids få et par timer på øyet, men da kunne jeg ikke ligge å vente og tenke.. Nydelig morgenlys over Ølfjell og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark på tur ned, ca i femtiden på morgenen. Klokken 05:55 sto jeg utenfor kontoret, og 06:00 (etter en kjapp dusj) ligger jeg i sofaen. Her fikk jeg meg to timer på øyet før jeg kunne ta fatt på arbeidsdagen.

Rejhohn Ser på slitningen att du sliter sulan ojämnt sk överpronation är det så på alla skor så kanske du ska kontakta en ortoped och få en special inlägg för att minska slitage på menisker eller andra leder. Jag har ett par inlägg med en liten upphöjning under hålfoten för att undvika ´plattfot´de passar ju ej på finskor men anv dessa i skyddsskor. Går att få ett helt jämnt slitage på sulan och bli av med de flesta felställningar på benen. Jag har gjort röntgen och rörlighetstester och efter ett träningsprogram av sjukgymnast så helt problemfritt om ej springer på asfalt och går långt med över 30 kg packning,ca 23 kg i år helt problemfritt men kanske delvis pga nya mjuka kängor som tyvärr fick sändas åter pga stort slitage på några dagar.

Jeg har prøvd begge vinklene på Dynafit TLT 8 skoene uten å merke nevneverdig forskjell. Prøvde også begge vinklene på mine tidligere sko (TLT6) uten suksess. Har vært på teknikk kurs (med Turistforeningen) og forsøker å kjøre "dalvent". Helst sikkert mye mer å hente på teknikk; Kanskje det blir mulighet til kurs denne vinteren. Har Dynafit Spedd Turn som er ca 8 år gamle. Ikke de beste kjørebindingene men lett er de. Hvor mye de løfter helen vet jeg ikke. Støvlene er 27 cm noe jeg vil tro er ca snittet. Som nevnt over står jeg i valget mellom ATK Crest som løfter helen en del og Marker Alpinist som er relativt flate. Men om det gjør utslag å velge flat binding forutsetter at det er vinkelen på leggen som er ufordringen (det kan selvfølgelig være flere årsaker). Dagens ski (Fischer Hannibal 96 2016 modell) har svingradius på 21 meter og er etter det jeg forstår ganske tungkjørte. OG da er hovedspørsmålet hvilke av disse to skiene vil være best egnet i forhold til å unngå melkesyre forran på lårene? - Vølkl Rise Beyond 96 https://www.friflyt.no/skitest/lette-toppturski#voelkl-rise-beyond-96 og - Black Crows Camox freebird 96 https://www.friflyt.no/skitest/toppturski/black-crows-camox-freebird (fra 2019)

Min kone arbeidet i skolen til hun ble pensjonist, og Trangia var brenneren alle skoler hadde for skole utflukter. Helt til alle skoler forbød bruken av dem. Det hadde skjedd for mange ulykker med stygge forbrenninger av både elever og lærere. Og likevel, så var disse ulykkene så enkle å unngå. Hvis bare lærerne, for det er de som har ansvaret , hadde tilegnet seg ett minstemål av kompetanse. Å lære seg å knytte skoene er vanskeligere enn å lære seg å fyre på en Trangia på en trygg måte. Da mine guttene begynte å dra på turer på egen hånd, var det Trangiaen de ville låne. Fra de var ganske små visste de å sjekke med hånden nedi brenneren, før de kom med rødsprit flasken. Det er blitt er problem i vår vestlige, påpassede og til dels bortskjemte sivilisasjon, at vi må skånes. Vi kan ikke ha ansvar for noe som helst. Derfor må amerikanske bilbatterier merkes med teksten "ikke drikk innholdet". Jeg oppdaget det også i 2019 på en liten tur opp en gondolbane opp til ett slags "Resort" oppe i Sierra Nevada i Nevada. Det første vi fikk vite da vi kom opp dit, var at "all the trails are closed". Mitt første spørsmål var jo hvorfor og det andre var hvordan. På det første spørsmålet var svaret enkelt. Pga mye snø den vinteren var enda ikke all snøen smeltet på stiene. Man kunne gli og skade seg. Eller tråkke gjennom snøen og skade seg. Og dermed var stiene stengt. På spørsmålet "hvordan", var svaret med skilter. Altså kommenterte jeg, da kan jeg jo gå en tur på stien likevel? Jeg er ikke redd snø. Jeg har sett snø før, og faktisk gått på snø også. "You will be escorted off the mountain" var beskjeden jeg fikk, hvis jeg dristet meg til å ta sjansen. Trangiaen er ett supert system, veldig enkel i bruk og noe av det tryggeste man kan fyre opp med der ute. Mye tryggere enn alle brennere som må forvarmes. Synd jeg ikke har noen lenger, for guttene mine tok de to jeg hadde med seg, da de flyttet ut for ett par tiår siden. Jeg må kjøpe en Trangia igjen...

Totalt utafor sesong. Eller kanskje ikke; Det var hvit pulver på en av våre lokale topper over 1200 meter sist helg. Jeg ønsker å erstatte mine gamle Fischer Hannibal 96 med mer lettkjørte ski. Plages veldig med syre i forsida av lårene og har forsøkt å jobbe med både teknikk og trening uten suksess. Siste håp er nye mer lettkjørte ski (heller det enn mer trening🤨). Jeg er beskjedne 168 cm med over 80 kg fordelt over det hele. Har drevet med randonee siden 2014 og årlig hatt noen økter i slalombakken. Nå har jeg landet på å velge mellom - Vølkl Rise Beyond 96 https://www.friflyt.no/skitest/lette-toppturski#voelkl-rise-beyond-96 og - Black Crows Camox freebird 96 https://www.friflyt.no/skitest/toppturski/black-crows-camox-freebird (fra 2019) Jeg ønsker meg relativt lette ski og ser for meg lette bindinger som ATK Crest 10 eller Marker Alpinist 12. Noen med erfaring og kunnskap som kan gjøre valget mitt lettere?

Jeg fant jo flere artige filmklipp her som er relevante for tråden. Dette er fra kryssing av Bisseggelva i 2019. Det hadde vært temperaturer opp mot 20 grader i 4-5 dager mener jeg å huske, så det var en del vann i elva. Untitled2.mp4

I varmt sommervær er det jo bare å hoppe uti. Det er en fordel med shorts eller zipoff-bukse, og skoene må ha god drenering og være uten membran. Da føler man seg tørr-ish etter bare tjue minutter, og man er vanligvis helt tørr etter et par timers vandring. I kaldere vær er det nok best å ta av alt tøy bortsett fra lærstøvler (helst uforede, ta ut såler) og skallplagg. Eller aller helst - velge en rute som ikke krever elvekryssing. Her er fra kryssing av Kjukkelelva ved utoset av Litle Kjukkelvatnet sommeren 2019: Untitled.mp4

Jeg krysset nedre del av Bisseggelva på vei vestover i 2019 og måtte gå langt før jeg fant et passende sted for vading, men det gikk. Dette er omtrent nøyaktig der du har tegnet spørsmålstegnet på kartet: Her er ruta jeg fulgte: Jeg har også gått rundt hele Litle Kjukkelen-sletta langs nordvestsiden og krysset oppe ved utoset av Søre Bisseggvatnet og det gikk også fint den gangen. Går man rundt vannene er området ganske lettgått. Utoset vises ikke her men det ligger helt til høyre i bildet: Her er ruta: En annen mulighet er å krysse Kjukkelelva ved deltaet i innoset til Litle Kjukkelvatnet og derretter gå nordover langs vestsiden av Store Kjukkelvatnet (ruta ses på kartet over) man da må du krysse Kjukkelelva en ekstra gang ved utoset av Litle Kjukkelvatnet først. Jeg har gjort begge deler og syns vel kanskje at det var det enkleste, men jeg kan ikke si noe om hvordan dette er med tanke på vannstanden nå.

Helt enig, men som @Humbug er inne på så skal vi vel være ytterst forsiktige med å anbefale bruk av brenner i telt uansett type(?). Heldigvis er et Trangia 27 (eller 25) med spritbrenner så uendelig mye mer enn 😂😂 Det er et MEGET stødig, driftssikkert og pålitelig system etter min erfaring. Jeg har selv hatt noen nære velt og kraftige skump uten noen form for dramatikk. Du skal virkelig være uforsiktig og uaktsom for å oppnå det du beskriver. Eller ha utrolig uflaks,,, Helt personlig synes jeg det er rart å gå fra å være storpatriot av et produkt til å forkaste produktet på grunn av en brukerfeil. I dette tilfelle å sparke til en brenner. I min verden går brukerfeil på brukeren og produktfeil på produktet. Er et produkt utsatt for gjentagende brukerfeil av samme type, så må man selvsagt se på konstruksjon av produktet eller på opplæringen av brukerne.😊 Jeg har med overlegg forsøkt å velte et brennende stormkjøkken for å erfare hvordan det utarter seg: - Det skal overraskende mye til for å klare velte stormkjøkkenet slik at mesteparten av spriten renner ut. Brenneren har et innvendig reservoar, slik at all sprit i "koppen" ikke umiddelbart kan renne ut. Selve konstruksjonen til stormkjøkkenet er også veldig stabil. Om et velt først skjer, slik at sprit renner ut, så brenner selvsagt spriten godt. Helt klart en lite ønskelig situasjon vi for en hver pris vil unngå. Det sagt, så oppleves brannen/flammene mer rolige og kontrollerte sammenliknet med bensin. Oppfører seg ganske likt som parafin/tennvæske. - Det skal overraskende mye til å skumpe noen dråper ut av brenneren. Og om det skjer, så holder dråpene og flammene seg stort sett inne i selve stormkjøkkenet, oppe på den perforerte "plattformen" hvor brenneren er senket ned. Min personlige erfaring er at jeg har hatt færrest uhell, branntilløp, minst utfordringer og trøbbel med spritbrenner i Trangia 27 og 25 etter drøye 38 år med egenstyrt friluftsliv. Jeg bruker fortsatt mine andre brennere jevnt og trutt for å høste erfaringer og holde ferdighetene i bruk av disse ved like (Optimus Svea 123, Optimus Hiker 111, MSR Whisperlight, Coleman Feather 442, MSR Reactor, Trangia Triangle, Trangia gassbrenner til stormkjøkken, med flere). Skulle jeg bare valgt én brenner og ett system, så er det fortsatt uten tvil Trangia 27/25 med spritbrenner og vintertilsats som gjelder for meg. Dette er det eneste jeg kan stole på at virker når det drar seg til med ruskevær og kulde. Ikke lettest, ikke raskest, ikke høyest effekt. Men høy virkningsgrad, mest driftssikkert, robust, fleksibelt, stabilt, og i mine øyne like trygt som andre brennere med fast vindskjerm, og tryggere enn de brennerne som ikke har fast vindskjerm. Som nevnt når jeg startet tråden i 2019, så var hensikten å løfte frem de positive sidene med spritfyrt stormkjøkken. For det er flest positive sider, og de negative sidene blir minimert betraktelig når man lærer hvordan produktene skal brukes. Det er allerede så mye negativ omtale av spritfyrte stormkjøkken i mange fora, mye basert på regelrette brukerfeil, at ny-introduserte folk til friluftsliv blir lurt til å tro de må kjøpe dyrere og mer kompliserte løsninger. Dette er en uting, og noen må si i fra om det! Trangia stormkjøkken er selv den dag i dag et meget godt og egnet produkt for det meste av friluftslivsaktiviteter, og det fungerer helt utmerket med spritbrenner også, selv om det kanskje er aller enklest å bruke med gassbrenner til kokkelering som krever noe mer enn bare et oppkok - men det blir en egen tråd i så fall😉 God tur!

Originalposen er 23 cm i diameter og hele 70 cm lang. Dvs mye lenger enn stangledene, og litt for trang for både innertelt og yttertelt ved siden av hverandre. Ville laget ny med litt mindre lengde men ca samme volum, og gjerne en kompresjonsløsning.

Sikkert solide briller og etuiet ser veldig kraftig og fint ut, men 209- + eventuelt frakt, hhm. Brillene i første post kostet 50,- i 2019, brukes et par tre ganger i uka og er (nesten) like fine den dag i dag. Litt mer slark, men forbausende lite etter såpass mye bruk. Vist noen fortsatt er på jakt etter brettebriller til tur og tøys har jeg ikke problem med å anbefale dem.