Søk i nettsamfunnet

Ser ikke helt hva denne bekymringen rundt UL og superlight telt er begrunnet i? Praksis? Neppe.... Men mange artige scenarioer og teorier som blir fremlagt. Min erfaring med Helsport superlight er at det tåler faktisk ganske mye juling og jeg har så langt aldri vært bekymret. Vinder på 30ms er ikke akkurat noe jeg engang gidder å bekymre meg over da det er helt urealistisk i praksis. Jeg har nå brukt mitt Ringstind Superlight 1-2 i snart 3 år både på fjellet og i skogen. Teltet er satt opp i tett lyng og ofte helt ukritisk til underlag. Så langt ingen problemer med hull hverken i bunnduk eller andre steder. Har opplevd tradisjonelt vindvær på vidda uten problemer, riktig nok ikke orkan altså. Poenget mitt er at jeg føler noen overtenker dette med at teltet skal tåle noe som egentelig bare helt teoretiske scenarioer. I praksis bruk, 3 sessonger så fungerer superlight glimrende. Det veier lite og tåler mye - det er PRAKTISK erfaring EDIT: Her er et typisk oppsett jeg gjør når jeg er i skogen. Finner et sted i lyngen, gjør lite eller ingenting før jeg bare hiver teltet opp. Altså man trenger ikke å bruke en time på å rydde teltplassen for barnåler og små kvister fordi man tror det går hull i bunnduken

Jeg kjøper noen telt i året, stort sett brukt. Liker å teste ut selv og kjøper du brukt, og selger brukt på finn, koster det stort sett bare portoen. Har en fast prosedyre på "nye" telt. Noen har bare vært oppslått. Legger både inner og yttertelt i lunket vann en time for å trutne sytråden. Slår det så opp, og tørker det. Bruker alltid å impringere sømmer og ytterteltet. Går 1-3 spraybokser. Bruker siliconspray på alle glidelåser og smører også stengene slik at de er lette å tre. Er det ikke tauløkker på pluggene setter jeg på det. Når teltet er tørket for andre gang, slår jeg det opp i regnvær på plenen hjemme, og sover i det for å se om det er tett. Så langt har de jeg har testet vært tette, tror det nærmere seg 15 telt. Det har vært mye Helsport og Hilleberg. Etter en slik runde føler jeg at kjenner teltet litt og kan slå det opp greit. Så blir det testet på tur. Noen telt har bare blitt med på en overnatting, hvis jeg ikke finner meg til rette i det. Noen havner i godkjent og blir med videre. Her er fire telt for øyeblikket. Zpacks duplex, Hilleberg Soulo, Helsport Patagonia og Nordmarka 2. Gode telt som har vært litt vonde å selge var Hilleberg Rajd, Helsport Nordmarka 2, Helsport Reinsfjell SL (solgt til en bekjent) og the NORTH Face VE 25. Får sikkert litt pes av @whistler for Nordmarka 2, men likte det bra, og solgte det til en student her inne, men angret. Var på knalltilbud hos xxl til 750kr så nå er det med igjen. På testbenken ligger Nallo 2 som blant annet @Sovjetunionen har, samt en lavvo som er helt nytt for meg. Har du ikke gode følelser for teltet @BSD, selg det og prøv noe nytt er mitt råd. Du får ca 4500-5000kr for det på finn nå på høsten tipper jeg. Nå har du litt erfaring og vet litt mere hva akkurat du vektlegger. Men ikke heng deg for mye opp i vekta på teltet hvis du bare skal ha et telt er mitt råd. Et lett telt må nødvendigvis inngå mange kompromiss, flere enn et tyngre telt. Det kan være funksjoner, styrke, pris. Har du mulighet så gå for en variant fra Hilleberg de er teltenes ukronede konge. Er du i nærheten av Sundvollen og ønsker å prøve noe av det jeg har så ta kontakt.

Har ikke Ringstind selv, men har Fjellheimen Superligg 4 Camp, jeg også har fått litt tørre barnåler igjennom bunnduken (tror jeg skrev det samme tidligere i tråden). Jeg er strålende fornøyd med teltet, og vekt & volum sammenpakket ift størrelsen oppssatt er jo helt rått! Men forventningene mine er også basert på at dette er telt hvor høy fokus på vekt går på bekostning av andre detaljer. Jeg velger telt ut fra hva slags tur jeg skal på, og hvor mange vi er som skal bo der. Sommerhalvåret med barna er Superligt teltet en vinner. På vinteren blir Svalbard High Camp brukt. Og på bratte soloturer vinterstid har MH EV 2 blitt brukt som skjul, og fremover nå så erstatter nok Exped Orion II ekstreme de andre småteltene jeg har brukt på tur alene eller når vi er to.

Ikke samme teltet, men har hatt Helsport Fjellheimen 4 Camp SL i ca ett år. Null hull, i stanggkanalene. Ved telting under tregrensen så er det obligatorisk å plukke brune/tørre barnåler som har gått halvveis igjennom bunnduken. Jeg har tidligere hatt Fjellheimen 4 Camp X-trem og ser helt klart at de har spart vekt på glidelåser, luftekanaler, sømmer, veldig mange færre bardunfester ++, i tillegg til tynnere og lettere duker. Til mitt tiltenkte bruk, turer med barna så synes jeg det et supert telt, men spesielt pga manglende barduneringsmuliheter så ville jeg valgt andre telt om jeg forventet/risikerte veldig mye vind. (Vet ikke om dette er overførbart til kuppelteltene, men det er ihvertfall store forskjeller på fjellheimen teltene.) På generell basis, absolutt fornøyd med teltet til mitt bruk.

Ja det virker som en del folk opplever ventilasjonen i dette teltet som noe begrenset. Mulig det stemmer(?). Men min erfaring er at det i hvert fall ikke er verre enn i andre telt av tilsvarende innvendig volum. Om noe, kanskje litt bedre? Men vanskelig å sammenlikne epler og epler pga så mange variabler å ta hensyn til. Jeg bruker teltet hele året, fra kyst til høyfjellsklima. På vinteren, og når forholdene er slik at jeg trenger stormmatter, forventer jeg et bedre inneklima nå med påsydde matter. Dette fordi jeg da kan legge snøen oppå mattene i stedet for inntil og opptil veggene i ytterteltet. Dermed slipper jeg problematikken med yttertelt klemt inntil innertelt, og redusert innvendig volum i teltet som følge av at snøen presser inn veggene i ytterteltet. Teltet er lite og jeg verdsetter den innvendige plassen jeg kan tilegne meg. I de situasjonen hvor jeg ikke trenger stormmattene, være seg vinter eller resten av året, så er de lette å brette inn, og ut av veien, siden de ikke er heldekkende, men splittet i hjørnene. Når forholdene tillater det, eller krever det, så pleier jeg å løfte ytterduken litt opp fra bakken på 2-3 av sidene. Dette i kombinasjon med døren så åpen som det lar seg gjøre, kan se ut til å påvirke inneklimaet positivt til mitt bruk. Ingen eksakt vitenskap her, men mye bruk over en del år gir jo et ganske tydelig bilde. Det blir spennende å se om innbrettede stormmatter vil hemme noe av den ventilasjonen som ellers finner sted i/ved skjørtekanten. Har en tanke om å lime/sy på borrelås-fester slik at mattene kan brettes inn og festes opp på innsiden av ytterduken. Slik at de i minst mulig grad hemmer luftsirkulasjon. Men det enkle er ofte det beste, så jeg ønsker å prøve det ut slik det er rigget nå. Vel, jeg får komme meg ut og prøve dette i praksis under reelle forhold, ikke sitte her inne med tankespinn og teorier😉

Jag äter bara 2 gr dag både hemma och på tur. Jag får även lätt huvudvärk vid energibrist. Men har tävlat några år i ungdom och då var det populärt med kostuppladdning först med protein och träning 3 d ett hårt pass och därefter några dagar med bara kolhydrater. Jag klarade detta bra och räckte flera timmar på tex Vasaloppet innan man blev hungrig och lite slö,och då äta lite bullar och dricka sportdryck eller blåbärssoppa. Jag har alltid med lite socker(rör eller fruktsocker)och salt till ev när mat slut eller som i år lite sjuk ca 10 gr så mkt socker som salt bland detta tex i The ,i år hade jag 5kg mat och godis hem som jag ej vågade äta upp för att ej bli mer sjuk samt att matlusten minskar när vätske balansen störs. I våras tränade jag och gick en dagstur på ca 43 km med lite smörgås och vatten med och lite godis nästan helt utan packning och med endast lite kupperat så är den distansen ok.men viss skillnad med ca 23 kg och lite berg. Det är högst individuellt hur man klarar att äta mkt före och efter en tur eller tävling eller här vandring dels kroppsligt samt vad man gör på dagarna hemma om man studerar eller sitter på kontor eller jobbar fysiskt och ej kan äta eller förvara eller ta rast när man själv bestämmer. Vad jag fick tanken att jag skulle gå upp lite i vikt före vandringen i år vet jag ej och någon planering att gå omvägen om en Glaciär var ju ej heller planerat och då ingen vattenrening inköpt. Att jag tränat regelbundet utan avbrott i ca 50 år spelar viss roll i hur energi upptagning och sedan energi omvandling fungerar och kanske är en förklaring till att det fungerar för mig att ej äta helt regelbundet samt att koncekvensen normalt ej blir olyckor eller som i år ett mindre fall men utan benbrott som jag tror berode på energibrist efter gått 12h inkl raster men ej middag.

Har ikke merket noe til dette selv, men det kan sikkert variere fra person til person. Leveren lager ketonlegemer som fungerer som erstatning for glukose, så hjernen virker akkurat like godt som ellers (i hvert fall for meg). Les litt om faste og ketose, så ser du at det faktisk er mange som spiser ingen ting og allikevel fungerer normalt i hverdagen. For noen kan det ta et par dager før ketosen er i gang. Dette tror jeg kan være veldig individuelt. Jeg kan godt tenke meg at man kan venne kroppen sin til å starte ketose rimelig raskt. Frokosten min for siste tur (8 dager) var på 200 gram granola og 1 liter melk. Dette gikk jeg glatt 2-3 mil (6-9 timer) på før jeg tok lunsj, og da uten å spise noe som helst i mellomtiden (og på kalde dager drakk jeg knapt vann frem til lunsj fordi jeg fikk mye væske i meg til frokost).

Jag har ej med mig bälte/livrem till byxorna Norröna flex men de ha bra kardborre band att dra in och det som händer med som jag vågade äta pga att jag trodde att det var smitta i kycklingen var ca 2200 kcal mot planerat 3500 kcal,jag var så trött på kvällen att jag ej orkade sätta upp köket och koka potatismos med olja så jag åt bara lite hårt bröd och ost. Lika har jag varit med om på egna bygg projekt fast då ej sjuk att man äter för lite men hade frukt ,nötter och bröd med ost i husvagn och åt middag kl 22.00 när man ej längre fick köra grävmaskin för man störde grannar (hörs 100-tals meter om det är berg)och de extra små pauser med ´snacks´gjorde att man kunde jobba på lika man kan/bör ta på tur och ett tips är att avsluta med en moråt/gulrot när man ej bär maten istf borsta tänderna på tur har jag en borste i bröstfickan efter godis. Jag är ju ganska storväxt iaf på höjden så äter man sakta och ej stessar så ok inga problem hemma heller någon morgon med 3 dl om man ej då äter bröd pga ej haft tid att baka(butiks ˋbröd´var det länge sedan man åt men tex kneip från bageri i Norge var ok iaf på 90-tal) Men ser olycksrisk med att ej äta normalt på tur då hjärnan tar ifh mkt energi och då man promenerar med last på kuperad mark och att man lättare ramlar i områden med block terräng med stenar i 2-3 ton storlek dvs som en spis el kylskåp, och försöker gå på toppen av dessa. Jag vill gärna gå på ställen som är lite på gränsen till utmanande för att turen ska ge upplevelser.

Høres ut som et normalt bål ved vinterovernatting ja. Jeg ville sagt at det er bedre med ei øks der hodet veier 1 kg enn 0,5 kg, rett og slett fordi du da får mer hjelp av øksa, litt som forskjellen på en stifthammer og snekkerhammer når du skal slå inn 4" spiker. Skal du bruke 2 hender bør også skaftet være lenger enn om du skal bruke 1 hånd. Lenger skaft vil også gi mer kraft i hugget, men langt skaft på enhåndsøks blir fort tungt å bruke. Skal du bruke øksa både enhånds og tohånds må man velge noe midt i mellom. Jo mer variert bruk, jo flere kompromisser blir det. Mye å vurdere altså.

Umiddelbart veldig fornøyd med Ventil 2. 230g lettere enn Klatremus sin Gere 2,.som jeg har brukt godt, sommer som vinter. Men noe Hot på sommerstid, så spent her med Brynje sin. Eneste jeg så langt har merket meg er at dobbeltforinga under kevlarstoffet( som er rundt bakstussen og, men ikke ved leggen) gir noe friksjon over knehasen ved bruk av lang under( Brynje netting kunstfiber i dette tilfellet). Mot bar hud er dette minimalt. Mer at passformen er noe tight ift Klatremus sin. Hvorfor jeg tente på tips om Brynje sin Ventil, var lang bruk av Norrøn sin Svalbard Arktis tettvevde bomulsbukse. Men disse har revnet for "lett" i stoffet ved bruk( har fortsatt 3 av 2 der). Dog...helt supre og forholdsvis rimelige, da de var å få kjøpt. Bomull og regn, mtp olabukse, er rimelig hat og tabu på tur. Men turbukser i dette materialet har sine gode sider, som pustende velbehag. Blir spennende å se hvordan Brynje sitt stoff takler vær og terreng.

Hadde skarvet frem til i fjor, de var også litt tight fremme i tærne og jeg opplevde ikke at de utvider seg noe i løpet av 3 sesonger før de var «utgått». Ble noe kaldere da jeg måtte gå ned til tynnere labber på beinda. Gikk for Alfa Polar i år og der var det mye bedre plass 👌🏼

Ser du har glemt den fineste plassen, Smøla Vil selv prøve å få til en 2-3 dagers tur på Tustna, enten benytte meg av de selvbetjente hyttene eller mest sannsynlig telt. Spent på å prøve fiskevannene der, men mistenker mye småfisk. Knubben har jeg vært på før, fin tur! Også jaktet en del hjort mellom Jørgenvågsalen og Sør-halsnes. Noen som vet om det er endel fjordruta pågang på hyttene nå eller har sesongen begynt å dabbe av?

Hello everybody, I have a pair of 109's with Voiles 3 pin traverse. I am not using the cable much. Mainly finding my own trails, creating my own track. I am fairly happy with combination but the flexing in the boot / foot gives me issues with my toes. I also believe there is quite some energy lost during the flexing. Therefore I am looking at the Voile Switchback, in touring mode it seems a similar movement to a BC binding. Anyone tried the Voile Switchback with Crispi Svartisen? Is this working with the fairly soft sole and the size of the duckbill? Does it give more comfort than a 3 pin binding? Any disadvantages (apart form the weight and price)?

Hvorfor lar du tvilen komme de til gode? Det er ikke naivt, det er bare å nekte å tro på det som er blitt skrevet av lokale medier. Jeg sliter med å se hvilken grunn mediene skulle hatt til å være "ute etter" disse eventyrerne for å sverte dem i avisen. Dersom de faktisk har vært "ute etter" dem, så er dette grove anklager, og jeg håper virkelig at det blir ordnet opp. De har ikke, etter det som blir skrevet, møtt opp i retten, og samtidig ikke brydd seg om pålegg om å IKKE jakte utenfor sesong. Dersom de ikke har svertet dem, så lurer jeg på hvilken tvil du sikter til. Det selvsagte, om de skal lage en serie eller ikke, er etter min mening å ikke bare ta seg til rette. Jeg kjenner lite til disse personene fra serien, men etter hva jeg kan forstå er ikke dette første turen i utmarka. Hun skriver selv at hun sluttet på skolen som 18 åring for å være eventyrer. Nå er hun 25 år, altså hun har 7 år med erfaring. Jeg er ikke en erfaren turgåer eller eventyrer, jeg begynte å ferdes mye mer i marka for om lag 2 år siden, og selv jeg har fått med meg at det ikke bare er å gjøre som man vil. Jeg synes det er for lett at du gir de "Nei, at vi må høre om dette er greit, det var news for meg"-kortet. Når dette er sagt, at de ferdes lenge i naturen over ett strekke, og lever ute uten kontakt med omverdenen, sånn bortsett fra å handle bananer, så selvsagt fortjener de cred for det. Hadde jeg klart det? Aldri tror jeg. Du er uansett ikke fritatt for ett ansvar om din egen ferdsel i naturen, enten det er en kort tur etter jobb eller Canada på tvers, etter min mening.

Send meg gjerne en PM om du vil vite litt mer. Jeg var innleid i det systemet i 4 år Ang. Helsport så sender de ut halvfabrikat titt og ofte og lar fult betalende kunder teste ut produkter for de !

Ja, men det er jo ikke til å stikke under en stol at de er anmeldt for 3 brudd på loven der borte? Ulovlig jakt/fangst på bever, ulovlig oppsetting av bolig (og sanking av materialer til denne) samt ulovlig jakt på fugl. + forsøpling. Da synes jeg komentaren "ærlig talt" i komentaren din blir litt feil Therese !

https://randulfvalle.no/podkasten-uteliv-12-eventyrer-i-2019

Har testet disse litt grundigere. Dro gjennom en bardunsnor, og hang de fast i vekten i stativet i garasjen. Leste av vekten når de brøt. Den oppe til venstre er ikke testet. Resten er kjøpt på e-bay. Lukkemekanismene på alle er bra. De to nede er plast. Tåler alt for lite til bruk på barduner. Bryter ved bare noen få kilo, 1-5 kg. Den oppe til høyre er metall, bryter ved ca 12 kg. Overrasket over at den ikke tåle mer. Den oppe i midten tåler relativt mye. Ved 20 kg begynner den å åpne seg litt, så bøyer den seg mer og mer ved belastning over 25 kg og blir mer som en «åpen krok» som ikke kan lukkes helt med lukkemekanismen siden den retter seg litt ut. Altså, en fullastet ryggsekk kan henge etter denne lille saken. Ved 40-45 kg var den bøyd en del opp, men ikke så mye at den ikke heger på bardunen enda. Og det var grensen for vekten jeg brukte. Jeg vet ikke hvor stort strekket er på èn bardun, men med en slik svart karabin står den nok mot det meste av vær utenom det mest ekstreme. Man kan jo såklart bruke to karabinere på de snøankrene/pluggene som er mest utsatt, og særlig der man velger å samle flere barduner på ett snøanker/plugg. Eller du kan ofre 7,5 gram per krok, og kjøpe S-kroker på biltema som du bøyer til å ha akkurat stor nok åpning til at bardunen går inn. De tåler vekten av en mann med rustning eller hest, faller ikke av, har ingen låsemekanisme som kan svikte/fryse og er alltid enkel å btejene med votter (men det har gått uproblematisk med karabinerne også). Man kan selvfølgelig bruke helsportmetoden med ringen på snøankeret og droppe hele kroken, men jeg synes krok/karabin er praktisk.

Når det gjelder kullos og Whisperlite så er det jo beskrevet en artikkel i Friluftsliv av Randulf Valle. I de 8 hendelsene med Whisperlite så er det brukt EtaPower kjele med varmeveksler i 6 av tilfellene, og Jotun Spann i de 2 siste. Dette er tidligere omtalt her på forumet. I tabell 4 i samme artikkel så kommer den bra ut på bensin, spesielt på høy effekt. Men artikkelen nevner også noen svakheter i målemetoden som ble gjort av Backpacking Light. I FFI-rapport 2010/01888 under punkt 3.3.2 så er det også gjort målinger med MSR med kjele. Slik jeg lester teksten så har de kombinert målingene fra XGK og Whisperlite og resultatet er relativt lave CO-målinger. Har lagt ved begge artiklene som vedlegg. FFI-rapport 201001888_Kullos.pdf Friluftsliv_2012_Kullos.pdf

Dattera får nå min fenix 3 hr, så da har jeg bestilt 6x pro solar. Bruker klokka mest til trening. På tur har det vært for å loggføre turene samt å se på antall timer restitusjon. Selvfølgelig legger jeg inn basecamp for å eventuelt finne tilbake dersom dårlig vær. Tempe brukes i leiren.

Hvis Fenix 6-serien er som Instinct, så kan man fint legge på noen flere dager på batteritiden. På Instinct er det oppgitt "opptil 14 dager i smartklokkemodus". Jeg har testet min flere ganger og når batteriindikatoren går fra 2 til 1 strek, har det gått 18 dager fra fulladet batteri. Da i smartklokkemodus med pulsmåling, ingen bruk av GPS. Hvor lenge den siste streken varer har jeg ikke testet. Siden batteritiden er så bra som den er på Fenix 6 bare ved oppgitte tall, så anser jeg Solar som en gimmick. Er vel igrunn ytterst få som har det behovet.

Har Fenix 3, men har lyst på Marq Adventurer...

Jeg bare måtte dra fram min aller største Coleman i dag. Kun egnet for bilferie. Gjetter på rundt 15 kg, og en samlet effekt på 4-5 kW

Så i Primussamle-tråden at det har vært erfart trøbbel med å få trykk på tanken i kuldegrader og med moderne kunstig pumpepakning i stedet for pumpelær. Ser ut som det aller beste om man skal bruke Coleman i kulde er å få skiftet til lær i stedet for syntet på enden av pumpestanga. Men hva med oljen? Hvilken olje bruker folk å dryppe en dråpe eller to ned i pumpen - og kan den også påvirke hvor godt pumpen fungerer i kulde? Jeg testet symaskinolje fra Clasern (Pressol), som i romtemperatur er ganske lettflytende (omtrent som totaktsolje), ved å legge den i fryseren ved -22°C i 8 timer mens jeg var på jobb. Den var da fortsatt flytende, men litt tykkere - omtrent som vanlig motorolje ved romtemperatur. Fargen var endret fra klar til gråaktig, den klarnet da temperaturen økte igjen. Deretter eksperimenterte jeg med å smøre pumpen på min Coleman 442 med 4-5 dråper av symaskinoljen, og satte den i den samme fryseren med halvtom tank og null trykk. Etter 5 timer startet jeg stoppeklokken og tok den ut av fryseren igjen, tok den med utendørs i ca 0°C, løsnet litt på tanklokket for å unngå evt undertrykk på tanken, skrudde det til igjen og begynte pumpe opp trykket umiddelbart etterpå. Det gikk helt fint, gitt Det var litt trøblete å få fyr på den kalde bensinen uten forvarming (løsningen var å skru ned pådraget litt, ellers blåste faktisk bensin-/luftblandingen ut flammen), og da flammen var godt i gang, kikket jeg på stoppeklokka. Det var gått 2 min og 42 sekunder siden jeg tok brenneren ut fra fryseren Min konklusjon er derfor at dersom man har tenkt å bruke Coleman på tur i skikkelig kulde, kan det godt tenkes at det kan være til god hjelp å sørge for å smøre pumpen med noen dråper lettflytende olje like før man drar på tur. Vil tippe det er lurt uansett om man har lær- eller syntetpakning i den? Andres erfaringer og tanker omkring bruk i kulde?

Hei, Jeg fant denne rapporten fra FFI: http://www.ffi.no/no/Rapporter/2012-00404.pdf Varmevekslerkjelen er bare testet på ett sivilt kokeapparat. Coleman Multifuel mod 550 er valgt siden den er svært lik de Coleman modellene som ble testet ved FFI i 1997 (1) og det var disse kokeapparatene som ga høyest kullosproduksjon med vanlig flatbunnet kald kjele. Siden kjelen kan plasseres på kokeapparatet på to forskjellige måter, høy og lav stilling som vist i Figur , er det gjennomført målinger for begge tilfeller. Når kjelen ble passert direkte på kjelestøtten (høy stilling) ble gjennomsnittlig produksjon av kullos i løpet av kokeperioden svært høy, ca 1300 ml/min ved en effekt på 1,8 kW. Imidlertid økte produksjonen ytterligere når kjelen ble satt slik at finnene i kjelstøtten gikk inn mellom ribbene til varmeveksleren under kjelen (lav stilling), slik at kjelen kom ca 1 cm nærmere flammen. Verdier på gjennomsnittlig 2000 ml/min i løpet av en kokeperiode ved høy effekt ble registeret. Dette er svært høye verdier og i dette tilfelle vil det si at ca 50 % av brennstoffets karbon omdannes til kullos. Når effekten reduseres til 1,25 kW faller kullosproduksjonen noe i begge tilfeller til ca. 1100 og 1400 ml/min ved henholdsvis høy og lav stilling. I friluft vil en slik kjele med varmeveksler på et kokeapparat i liten grad representere noen fare selv om en ikke helt kan utelukke det ved den svært høye kullosproduksjon. Derimot kan kullos bli et problem hvis kjelen med kokeapparat benyttes i en form for avlukke der ventilasjonen er mindre enn i friluft, for eksempel i et telt. I den tidligere rapporten fra FFI (1) bekymret en seg for produksjoner av kullos i området rundt 100 ml/min. Det var Coleman kokeapparat med kald kjele som ga disse verdiene selv ved lave effekter. Kjelen med varmeveksler benyttet på Forsvarets kokeapparat Optimus 111 gir mer enn 4 ganger høyere verdi og benyttet på en Coleman mod. 550 kan den gi så mye som 20 ganger så høy verdi. ----------- Så man bør nok ikke bruke Coleman i teltet.