Søk i nettsamfunnet

Jeg har sydd en teltpose selv og har noen klare tanker om design -og materialvalg om jeg skulle gjort det på nytt. Tror jeg laget en post på dette til og med. Herm etter de beste (Helsport, Hilleberg, Barents) det er ingen grunn til å finne opp kruttet på nytt. Mål teltstengene når de er teipet og legg til ca 40 cm på lengden. Støtter de som nevner en vid åpning. Av materialer er det viktig at teltet glir lett inn, og da er det silikonbelagte stoffer som gjelder. Jeg ville valgt 40D silnylon til 80% av teltposen, og skjøtet på et stoff i ca tykkelse 210D i enden og åpningen hvor det er mye slitasje. Lager du hele posen i et PU-belagt stoff vil teltet «henge seg fast» i stoffet siden PU er litt sticky.

Kan egentlig ikke være noe annet, må være en stor hannmår. De kan være nesten 2.5 kg og 85 cm så det er det eneste som gir mening.

Godt du tar hensyn til været og heller er fleksibel med tanke på rute. Viser god holdning og respekt for vidda synes jeg. Ca halvparten av gangene jeg har gått over Hardangervidda har turen gått som planlagt, og ca halvparten har jeg endret rute nettopp pga været. Må legges til at jeg kun har gått på Hardangervidda på vinteren. Ikke sikkert jeg hadde gjort endringene på sommeren. Husker den forferdelige (værmessig) påsken 97. Gikk fra Finse med retning Haukeliseter med min kjæreste (senere kone). Ble liggende værfast på Sandhaug 2-3 dager. Lensmannen hadde kontakt med Sandhaug og "beordret" alle til å bli på hytta. Når været endelig slapp litt så var vinden snudd 180 grader, og vi fant fort ut at vi istedet for å gå til Litlos snudd helt rundt og satt retning mot Lågaros og Mogen. Vi endte opp mer eller mindre alene på Lågaros med en kjent polfarer som var ute å testet seg og utstyret. Ble en hyggelig kveld med veldig interessant samtale. Jeg er ikke fremmed for ekspedisjoner selv, men det for min del er det fjellklatring og vi hadde mange erfaringer å dele. Hadde vi tviholdt på å gå til Litlos hadde jeg aldri stiftet denne bekjentskapen.

Er noe merkelige greier med denne rabattstigen til Milrab, den burde jo enten ha fungert, eller ikke, på Osprey Aether 85, men i stedet så gir koden M3000 ca 25% rabatt som ikke vises. Det gir allikevel en superpris. 2240 for Aether 85 er en svært god pris så etter litt frem og tilbake bestemte jeg meg for å legge inn en bestilling, til tross for at det egentlig var Aether 100 jeg hadde planlagt å kjøpe.

Hei godtfolk, Jeg vil begynne med å takke for et utrolig flott forum. Jeg har lest en del og lært mye her de siste årene. Det deles mye god informasjon og det er en fin tone mellom brukerne. Beklager at det blir en lang innledning før mitt spørsmål her. Jeg har lyst til prøve friluftslivet til sommeren etter ikke å ha vært på telttur siden jeg var barn. Jeg har vurdert nye og brukte soveposer og når Exped Mountainfire dukket opp på tilbud til 1799,- bestemte jeg meg for å slå til. Posen ser ut til å ha gode spesifikasjoner, men det var bortimot umulig å finne informasjon eller erfaringer på nettet. Jeg fant heller ikke noe på nettsiden til Exped. Via et kontaktskjema fikk jeg vite at posen er laget spesielt for Fjellsport.no og derfor ikke var å finne på deres sider. Soveposen beskrevet på Fjellsport.no: Exped Mountainfire er en ekte trekkingorientert soveposeserie for alle eventyr. Den har samme den baffelkonstruksjonen som finnes i Exped sine dyrere poser hvor hvert kammer har sin egen dunfylling og dimensjoner, samt 3D-footbox som leverer varme og plass for god søvnopplevelse. Formen er mer termisk effektiv og gir komfort uten å føles stram. Sesong: Vår, sommmer og høst T-Comfort: -0°C T-Limit: -6°C T-Ekstrem: -23°C Max personlengde: 180cm Fyllvekt: 580g Fyllmateriale: RDS-sertifisert gåsedun, 700 cuin/oz 90/10 Vekt: 920g Link: https://www.fjellsport.no/turutstyr/soveposer/soveposer/exped-mountainfire-5-navy-lagoon-m Er det noen som har erfaring med eller synspunkter på denne soveposen og, er det noe spesielt jeg som helt blank bør være oppmerksom på? Jeg er for øvrig 1,70 høy og vaker rundt 90 kg. Jeg finner også posen beskrevet hos https://www.bergfreunde.eu/exped-mountainfire-5-down-sleeping-bag/ Der beskrives den som "Spacious", så da passer den forhåpentligvis min kropp. Tusen takk.

Litt avsporing, og jeg har bare brukt Falketind 62 Explore (FT62X) på fem turer av varierende lengde. Jeg kjøpte de litt lengre enn Åsnes anbefaler, 180cm lengde til meg som er 175cm høy med tanke på egenskaper bortover framfor leking nedover. De er lette og ganske stive, men har lite gåspenn. * Bæring i løssnø: På en kort tur fra hytta hvor vi vasset i løssnø syns jeg FT62X bar som forventet; I den veldig løse snøen så sank jeg til langt oppe på leggen med FT62X, men det gikk greit og litt kortere lengde var fint i fjellbjørkeskog. I løssnø er min erfaring at det er bredden på midten som teller absolutt mest, så jeg ville forvente at for eksempel Ingstad flyter like godt og 62mm er ikke veldig bredt uansett. Når jeg tidligere har kjørt nedover i løssnø på telemark med ski som hadde veldig bred tupp og smal midje, så fløt tuppen mens midten og bakenden sank. Det spørs selvsagt også på konsistensen snøen har. E109'en mine funger middels ved gange i løssnø med myk tupp som bremser en del, spesielt oppover, men de ble bedre etter at jeg flyttet bindingen 0,5 cm foran balansepunktet enn 2,5 cm bak. FT62X virker litt bedre enn E109 til gange/brøyting av spor i løssnø. * Nedkjøringer i løssnø har jeg dessverre ikke fått prøvd de på ennå. De er ganske stive, så jeg antar at mykere ski som Fischer S-Bound 98 eller Madshus M62/68/78 kan være gode alternativer hvis man er ute etter gode egenskaper i løs snø framfor kantgrep på hardere snø. På bredere ski så kan man også gå ned på lengde og få like god flyt og mer lekne ski. Rabb 68 eller andre brede ski kan også være gode alternativ hvis man er ute etter flyt i løs snø, og jeg ser at noen bruker de med Xplore, men jeg har ikke mange nok turer under slike forhold. Jeg har også telemarksutstyr jeg kan bruke på toppturer i løssnø. * På gange bortover på fast/hardt underlag så syns jeg FT62X går ganske rett fram. Jeg liker ikke de gamle E109'en mine til slikt og syns de vingler mer fra side til side en FT62X, men har begrenset erfaring så langt. Kortfeller vs. smurning kan dog være noe av forklaringen og jeg har ikke brukt FT62X med smurning. * I oppgåtte spor så bremser den brede tuppen på FT62X mer enn E109'ene mine selv ved ganske myk snø, og de ville vært triste om sporet var antydning til hardt. * Ved svinger på hardt underlag så merkes det at FT62X er lette så de flagrer litt i fart, men jeg fikk fint til å kjøre telemarkssvinger på både litt mykt og hardt underlag. Alfa Free gir god støtte og ser heldigvis ikke ut til å ta tærne mine som jeg fryktet. Kombinasjonen fungerte bra i februar på Storhornet ved Oppdal: https://ut.no/turforslag/1110843 Jeg vurderte et par Ingstad i stedet for E109'ene mine, både for å bruke Åsnes kortfeller og siden de virker bedre bortover, men avventer til jeg finner ut om FT62X kan dekke bruken min. Til bortoverturer med pulk og skigåing på varierende underlag så hadde jeg vurdert noe ala Ingstad eller Sverdrup, men Falketind i 188 cm kunne også være et alternativ. Det spørs jo også på hvilke ski man har fra før, hvordan turene er og hvilke egenskaper man prioriterer.

Jeg benytter anledningen til å kommentere og oppsummere mine erfaringer og tanker på Xplore, så får de som lurer forhåpentligvis noen svar. Jeg kjøpte først Xplore og Alfa Skaget i desember 2021 og ser ut til å ha sluppet unna barnesykdommen med pinnene. En av de var litt trege første våren, men jeg har ikke merket problemer med de i vinter. Rottefella oppfordret de som hadde trege pinner om å sende inn skoene og reparerte pinnene gratis så det ikke skulle bli problemer på tur. Mine har dog fungert bra uten reparasjon og jeg har byttet helt til Xplore fra 75mm. Per i dag har jeg Xplore på Åsnes Ousland og Falketind 62, et par gamle Fischer E109, samt på turskøytene. Jeg kjøpte også et par brukte Alfa Free i vinter, og selv om de knekker ned på tærne mine når jeg prøver de hjemme så ser de ut til å fungere til telemarkssvinger på tur. Free er dyre og jeg kunne tenkt meg en oppgradert modell så jeg ventet, men likte ikke Crispi Futura Pro/CXP, så da prøver jeg Free. Kona byttet også til Xplore i fjor vår (mars 2023), da hun måtte kjøpe større sko uansett. Hun har vært veldig pro 75mm og ment at det er uaktuelt å prøve NNN-BC, men er overraskende positiv til Xplore. Hun bruker de på gamle E99 og Rago smørefrie, samt nye Falketind og turskøyter. Jeg så nye Xplore bindinger i butikken i vinter og jeg la merke til noen små endringer, men det så ut til å være for produksjon og for at logo/navn ikke skal slites vekk. Funksjonen så ut til å være identisk som før. Jeg har noen punkter som jeg skulle ønske ble forbedret: * Når man tråkker inn på Xplore må man vri på skoen litt fra side til side slik at pinnene sitter fast i hullene før man begynner å gå, for selv om det er enkelt å tråkke inn og man hører klikk så er det ikke sikkert begge pinnene sitter fast. Dette er enkelt og går raskt, men om man ikke vrir litt først så vil man noen ganger begynne å gå uten at skien sitter fast. Jeg har prøvd å forlenge styresporet på ett av bindingsparene mine med en liten rundfil, for å få bedre styring ned i hullene. Jeg er forsiktig så jeg ikke filer for mye, for jeg vil ikke ødelegge bindingene og vet ikke helt hvor mye jeg kan ta før pinnene ikke sitter fast/skikkelig. * Knappen for å skifte fleksene føles unødvendig liten og vanskelig å bruke, men jeg syns det går greit selv med hansker. Løse flekser som man kan glemme og miste er ikke den beste løsningen på tur, så for toppturer hadde jeg ønsket med en versjon hvor man kan veksle fra gå- til kjøremodus. Å bytte fleks før man går avhengig av hvilken type tur det er syns jeg er fint. * Jeg ønsker meg en fleks mellom standard og hard for mer kuperte turer med flere små nedkjøringer, da jeg syns standardfleksen er for myk til nedkjøringene, men det tar for lang tid og er uaktuelt å bytte til hard før kortere nedkjøringer. På mange av videoene man kan se, så står kjørerne står ofte "på tærne" og det ser da ut som de bruker standardfleksen eller en tidligere og mykere hard fleks. Den harde fleksen syns jeg ikke egnet for å gå oppover eller bortover med. * Knappen for å løsne skoen fra bindingen føles unødvendig liten ut og gjør den vanskeligere å treffe enn den hadde trengt å være. Jeg har også sett et tilfelle hvor knappen var knekt/ødelagt, men det går nok fortsatt greit å komme ut av bindingen under normale forhold. * Skruene som er med Xplore som standard er korte og krever en forsterkning der bindingene skal monteres mener jeg. Jeg har sett noen eksempler på at bindingene/skruene er dratt ut av ski montert i butikk, men vet ikke om det er gjort noen feil der. Det finnes også lange skruer, som til gjengjeld er temmelig lange. En mellomting tror jeg hadde vært bedre. Jeg har brukt lange på de to bakerste av de fire hovedskruene, på flere ski, for det er de som får hovedbelastningen. Etter å ha montert konas Rago vil jeg anbefalt de lange skruene på den, for kjernen føltes myk ut. På Falketind 62 XP var de lange skruene for lange, så jeg kappet de. * Mellomsålen på skoene stikker ut under innfestingen av sylinderen med pinnene, og kan slites ved gange på grus og asfalt. Jeg har brukt mine en god del og de er slitt på sidene, men det ser så langt ut til ikke å være noe problem. Jeg ønsker at gummisålen gikk helt fram til tåa og kunne byttes ut når/hvis den er slitt. Jeg tror ikke slitasjen er noen større problem på Xplore enn på 75mm og NNN-BC, men vet ikke. Noen er også bekymret for å ødelegge pinnene når man klatrer og går med skoen, men pinnene er korte og fjærbelastede så jeg ser ikke hvordan man skal kunne ødelegge de. Belastingen i bindingen er minst like stor som man kan klare ellers og jeg er mer bekymret for tåen på 75mm og NNN-BC, men 75mm har fungert greit når jeg har fjernet grus fra hullene. Jeg ser dog at Rottefella har kommet med grease til Xplore, så holdbarhet i mange år gjenstår å se. Alle sko slites avhengig av bruk og holdbarheten er det vel egentlig bare produsentene/selgerne som kunne vurdert, men jeg vet ikke om de samler data og/eller er interessert i å opplyse om det. Det som er positivt med Xplore er at den enkel å tråkke inn i og komme ut av, og har ingen slark i innfestingen eller knirk mellom binding og sko (i motsetning til vanlig 75mm tåbinding). Jeg syns også skoene er bedre å gå med enn 75mm uten ski, og de fungerte også fint med brodder (Chainsen Pro). Jeg har ikke brukt NNN-BC og vurderte det for turskøytene, men jeg hadde både 75mm og vanlig NNN med kombisko fra før, så jeg brukte de i stedet. Xplore er smale så de tar ikke nedi isen ved kraftige skøytetak som 75mm gjør, og de har gummisåle i motsetning til vanlig NNN, så jeg syns Xplore er beste alternativ på turskøyter også. Standardfleksen på Xplore er veldig god å gå med bortover, funger fint oppover og er ok å kjøre nedover med. På turskøytene så syns jeg standardfleksen har passe motstand, og den gjør at skøyten returnerer fint til/holdes tett på sålen. Den harde fleksen er veldig fin til nedkjøringer og gir en følelse som minner om vaierbindinger, men den gir mye moststand mot bøying av skoen og er ubrukelig oppover eller bortover syns jeg. "Free pivot plate" er fin oppover/på rene toppturer med feller, samt fungerer ok bortover/der det er flatt. De eneste tilfellene jeg ser for å kjøpe noe annet enn Xplore er: * Hvis man har flere sko, ski og/eller bindinger med 75mm/NNN-BC fra før som dekker mye av behovet/ønskene. * Bindingen og en del av skoene koster mye mer, så på smale fjellski så fungerer NNN-BC nok bra nok og er betydelig billigere. * T4/Excursion plastsko med vaierbinding er stødigere enn noe man i dag får til Xplore. Det ble en lang post, men jeg håper jeg har fått med alt nå. Kort versjon/TLDR: Vi er så langt veldig fornøyde med systemet og jeg ser egentlig nesten ingen grunner til å kjøpe 75mm eller NNN-BC lengre.

Jeg prioriterer stort sett nedoverbakke fremfor motvind. Tanken min er at jeg "går med tyngde" og at det skal veldig mye motvind til før det blir ubehagelig for fremdriften. Men en ekstra oppover, (som alltid viser seg at har mer løssnø enn du trodde) med pulk synes jeg stjeler mer av kreftene. Men det kan være en liten og lett sprett fra Bergen vurderer tyngden av motvind anderledes. Jeg har 90+ å legge i mot vinden

De ~27 kiloene (var visst 27, ikke 26 ser jeg nå) er inkludert alt som var i/på pulken samt selve pulken og taudraget - Men ikke mat og drikke. Jeg har gått grundig til verks i år med å detaljmåle nesten absolutt alt av utstyr, så Excel-pakking av pulken på grammene er blitt en lek 😅 Kort oppsummert i kategorier: Frakte og bære (pulk, pulkbag, taudrag) - 5,5 kg Sove i (telt) - 5,3 kg - Her har jeg begrenset antall snøplugger og belager meg på ski og staver for 4 av barduneringspunktene Sovesystem - 4,3 kg Diverse utstyr (inkl. fuel) - 9,4 kg Bekledning - 2,7 kg Spise/drikke (inkl. vann i 2 flasker) - 12,4 kg Bensinforbruket på turen min ble mye mindre enn jeg hadde slumpet med for å være sikker. Hadde med ~4.5l bensin for 12 dager, men brukte vel bare litt over 2l. Der kunne jeg nok fint ha spart meg for én flaske og likevel hatt mye å gå på ift. tørke/kosefyring på morgenen.

Jeg er godt fornøyd med Xplore på Ousland. Sist påske gikk jeg en liten slak topptur med de, og byttet til hard fleks, strammet lissene på skoene og kortet inn stavene før jeg kjørte ned. Det var litt krevende føre og vanskelig å sette telemarksvinger, men jeg fikk til en del og jeg syns det fungerte bra. Midtbredden på Ousland er 52mm, og jeg målte konas Rago til 57mm. På flatt underlag så kan jeg vinkle Ousland bortimot 60 grader før bindingen tar nedi og jeg tror det skal holde. Det er uansett mye bedre enn 75mm med mindre de monteres på plater, og selv da tror jeg Xplore er minst like bra. Vi har dog ikke 75mm bindinger på ski lengre, så jeg får ikke til å sammenligne nå. Sønnen og jeg kjørte ned en dal denne påska hvor det var skrått ned mot et juv og en liten elv. Det var temmelig bratt (30+ grader) og ganske hard snø, men bindinger, ski og sko satt greit. Det var selvfølgelig forsiktig kjøring og ingen telemarkssvinger der. Resten av turen var det fast, raskt og fint føre og sønnen brukte sine MR Jr. Turen over var utenfor oppkjørte skispor, men jeg går også fra hytta på Os/Røros og ser at bindingen av og til tar litt borti kantene i nylig kjørte spor. Jeg føler dog ikke at bindingen bremser noe og at tuppen på Ousland virker som den største kilden til motstand, men skiene fungerer greit for turer som går både i og utenfor sporene. Hadde jeg skulle kjøpt ski igjen til slike turer så hadde jeg antagelig valgt Mountain Race 48 med NNN og kombisko (eller lignende fra Madshus/Fischer/Rossignol), for da stikker ikke bindingene ut og jeg kan bruke skoene også med vanlige langrennsski for turer som bare/mest går i oppkjørte spor. Alternativt så kunne NNN-BC vært aktuelt hvis jeg hadde det på andre ski. Jeg og kona er veldig fornøyde med kombinasjonen av Ousland/E99 og Falketind 62 med Xplore og Skaget, så hvis du også liker å gå turer hvor det er mest oppover og så nedover, så kan vi anbefale en slik kombinasjon. Det finnes også stødigere sko som Alfa Free og Crispi Futura Pro/CXP som er fine med slike ski på hardere/brattere turer. Jeg tror også Xplore er en fordel på bredere fjellski som Ingstad eller Rossignol XT 100 o.l. Hvis du går for Xplore så må du lære deg å vri på skoen litt fra side til side slik at pinnene sitter fast i hullene før du begynner å gå, for selv om det er enkelt å tråkke inn og man hører klikk så er det ikke sikkert begge pinnene sitter fast. Dette er enkelt og går raskt, men hvis det ikke gjøres så vil du noen ganger begynne å gå uten at skien sitter fast. Standardfleksen funger er bra til det meste, mens den harde fleksen er veldig fin nedover, men ubrukelig oppover eller bortover syns jeg. "Free pivot plate" er fin på rene toppturer med feller. Skruene som er med Xplore som standard er korte og etter å ha montert konas Rago ville jeg anbefalt de lange skruene, i hvert fall på de to bakerste av de 4 hoved-skruene. Lykke til med hva du enn velger.

7 stk Spearhead Ryuki Quattro 90s og 5 stk Autosett Ekstrem.. Pengene flyr fort avgårde

God tur! Satser på at det går knirkefritt med den utrustningen og forberedelsene som er gjort. Det ser ut som om det blir ganske mildt vær for deg over vidda. Hvis soveposen din er veldig varm hadde jeg faktisk vurdert å gå over på 3-sesongs og heller vattet opp med dunjakke HVIS det skulle bli kaldt. Alle nettene på 12-dagersturen min i påsken var altfor varme og det ble ukomfortabelt varmt og klamt i soveposen, og dermed vanskelig å regulere uten at det ble for kaldt eller for varmt. Ellers ville jeg slått et slag for kun ett sett kortfeller med. Du har jo waxless i backup nå Forresten: Er ditt Endurance-telt også litt stram i kanalene når helt gjennomtørket? Da er det god forberedelse å la stengene stå i kanalene noen timer hjemme før det pakkes ned, i tilfelle mye vind første kveld - Så slipper man å bruke mye tid på å få stengene i koppene. Det er i hvert fall en case på flere av mine Fjallraven-telt (kun første oppsett etter fullstendig tørking altså).

Da står jeg og pakker pulken igjen, til samme tur som for 3 år siden. Jeg tar toget på Lørdag. Forutsetningene er ganske like som sist. 1: Alt av turfølge har meldt avbud, så det blir solo-tur, igjen. 2: Det er meldt mye vind igjen, denne gangen også mest rett imot (jeg går fra Finse til Haukeliseter. Jeg har vurdert å snu ruten, men fa får man til gjenjeld mer stigning. Det er jo også ukult. 3: Det meste av utstyr er akkurat det samme. Det som har endret seg er: 1: Formen er ikke helt på topp på grunn av en forkjølelse som ikke er over enda. Noe skal det alltid være 2: Denne gangen får jeg kanskje ett nytt element på turen, de første dagene. Det kalles regnvær. MEN jeg er Bergenser, så det går vel knapt an å ha bedre forutsetninger til å takle regn. Faktisk, kanskje det er best om det regner hele turen 😜 3: Teltet og stengene holdt jo sist, og jeg tar med samme telt og samme stenger. Men jeg spanderer i tillegg 600 gram ekstra på å sette inn 3-sesongs stengene også. Så da har jeg altså dobbelt stangsett denne gangen. Det kjennes ihvertfall psykisk godt, og det skal ikke undervurderes. 4: Jeg er 3 år eldre. Så jeg tar med en Helinox Ground chai. Da kan jeg sitte godt i teltet på kveldene 5: Mulig jeg spanderer på meg en vindjakke, i tillegg til goretexjakken. 6: Jeg har laget meg noen snøplugger av tre, på 80cm. De ville løst problemet jeg hadde sist, med hoppende telt som napper opp teltpluggene langs duken under oppsett i stiv kuling. 7: Jeg endrer brenner. Jeg hadde med MSR XGKII sist, og den fungerer selvsagt helt upåklagelig. Men jeg tar heller med 111T stillebrenner denne gangen. Den er bedre beskyttet i kassen sin, og er veldig stille. Jeg planlegger å fyre litt mer for varme i teltet denne gangen. Drivstoffet er en del drøyere i bruk, så jeg tar med 3 liter tennvæske, og fyller brenneren med 3 dl før avreise. (3,3 liter). 8: Ingen camelback denne gangen. Jeg har 1-liters Nalgene i termotrekk (den dobler som varmeflaske), en 0,5 liters termos-drikkeflaske, og en kaffekopp til bruk i teltet. 9: Kommer trolig til å bruke taudraget mer denne gangen, men det stive draget er også med. Blir det forjævlig med sidevind, eller er nedkjøringer som er vanskelige, synes jeg det stive draget er gull. 10: Fjellskiene er nye. Dvs. Åsnes Nansen, som sist, men også med smørefritt belegg denne gangen. Mon tro om jeg får gått deler av turen uten feller 11: Felleutvalget ekspanderes, på grunn av mildværet og påfølgende frost. Jeg hadde med langfeller og kortfeller i mohair sist tur, men med fare for isete føre denne gangen tar jeg med ett par litt smalere syntetfeller også. 12: Kart. Sist skrev jeg ut 1:50 000 for hele turen, på A4 ark. Denne gangen har jeg med ett 1:100 000 turkart, og bruker dette sammen med GPS med innlagt rute. Om jeg må endre på planen har det vist seg at det er en stor fordel å kunne brette ut ett stort kart, framfor å bla i en masse A4 fliser.

Pulk-for-tog. Hvorfor ikke. Som julegave hadde far spandert hotellweekend i Oslo og billett til eventyraften med foredrag av Børge Ousland og Erling Kagge. Årets vintereventyr var gitt. Her var det bare å spenne på seg ski og pulk på Dovrefjell og sette kursen sørover i retning hovedstaden. Det ble en tur full av opplevelser som bare norsk natur i januar kan varte opp med. Oppturer og nedturer. Kulde, baksing i bjørkeskog og pulkvelter. Mange pulkvelter. Noen av dem vakre og i solnedgang. Nattraid på Pellestova, tabber og feilvurderinger. Og den største skuffelsen av dem alle: en blokk med Melange. Her følger turapport fra 17 dager sørover på tur fra Hjerkinn på Dovrefjell til Jaren på Hadeland. Kart som viser ruta er vedlagt som pdf. Turen ble gjennomført 3-19 januar 2024. God lesing! Hilsen Haavard Haaskjold Dag 1: Hjerkinn Stasjon – Hagesæter En mann på snart 46 kan vel ikke lenger skylde på ungdommelig overmot. Overmot eller ikke, beslutningen om å ta snarveien langs sommerstien gjennom bjørkeskogen fra Hjerkinn stasjon mot Hagesæter var fremdeles like dårlig, og alene på tur var det ingen turkamerat til å påpeke denne åpenbare tabben. Bunnløs snø i bjørkeskog er jo tross alt kryptonitt for oss pulkfolk og fremdriften måtte bli deretter. Fem timer og to kilometer senere var E6 krysset og ikke lenger etter var teltet slått opp i lia like overfor Hagesæter. De andre passasjerene på toget fra Trondheim hadde nok for lengst ankommet Oslo S når jeg krøp ned i soveposen, men jeg kunne tross alt se frem til 17 dager foran meg på tur gjennom norsk januarvinter. #pulk-for-tog. Bilde 1: Løssnø og bjørkeskog fra Hjerkinn Stasjon. Dag 2: Hagesæter – Veslhjerkinnstjønnin (1246) En skikkelig kuldebølge lå over Midt- og Sør Norge denne første uken i Januar og det ga en frisk start på turen. Med mat og fuel for sytten dager i pulken og 300 høydemeter å forsere denne morgenen gikk det ikke fort oppover fra Hagesæter. Omsider over toppen fikk jeg besøk av to F35 jagere som øvet i luftrommet over. De kunne vise til vesentlig høyere forflytningsevne der de i en times tid gjennomførte akrobatikk over hodet på en enslig mann med pulk som neppe utgjorde det mest mobile bakkemålet for pilotene. Inne på platået hvor elva flater ut dreide jeg direkte østover mot Veslhjerkinnstjøninn (1246). Terrenget her inne var lettgått og jeg fant en fin teltplass ved det sørligste av de to små vannene. Det var kjølig med 35 minusgrader og litt trekk så det var godt å komme i teltet og fyre opp brenneren. I kulda hadde plastikk-koppen på termosen regelrett sprukket i løpet av dagen. På sånne kalde dager bruker jeg forøvrig å gå med MSR pumpa på innerlomma sånn at pakningene ikke blir for kalde for å være sikker på at det går raskt å få brenneren i gang når teltet er kommet opp. Tiden i teltet med primus er skikkelig kvalitetstid så jeg bruker å ta med litt godt med fuel sånn at jeg kan unne meg litt kosefyring i teltet hver kveld. Få ting slår en kopp kakao til lyden av XGK når nordlyset danser over teltet før en kryper i soveposen. Bilde 2: Artig å få besøk av to jagerfly som gav en liten oppvisning i luftakrobatikk Dag 3: Veslhjerkinnstjønnin (1246) – Mesetermyre i Grimsdalen Nok en nydelig dag med høytrykk og herlig klarvær. Fremdeles skikkelig kaldt, og Folldal rapporterte om 42 minusgrader på radioen. Jeg fortsatte å holde høyden mens jeg gikk sørover på vestsiden av Mehøe og Pikhetta. Holdt godt overfor Barthuset opp mot Fallfosshøe for å holde trygg avstand til de bratte områdene rundt Fallfossen og Tverråe. Etter hvert begynte nedstigen mot Grimsdalen, noe som ble en aldri så liten komedie. Litt slurvete navigering gjorde at jeg bommet på traseen nedover bjørkeskogen og fikk en ny runde med noen timer baksing i løssnø mellom bjørketrær. Heldigvis skulle jeg nedover, så med litt hjelp fra tyngdekraften gikk slalomturen sakte men sikkert nedover bjørkelia med utallige pulkvelt der jeg dro pulken med håndmakt mellom bjørketrærne. Heldigvis uten tilskuere. Vel nede i Grimsdalen var klokka blitt 16 og det var på med hodelykta mens jeg fulgte jervesporene på grusveien nedover dalen under en helt magisk stjernehimmel. Når klokka ble 19 slo jeg leir i mørket like ved Mesetermyre. Bilde 3: Slalåmrenn gjennom bjørkeskogen ned mot Grimsdalen Dag 4: Mesetermyre i Grimsdalen – Nord av Ellandkollen Nok en god natt i posen. Til tross for at den begynner å bli noen år gammel holder den kraftige vinter-soveposen min godt på varmen (innerpose av dun, ytterpose av kunstfiber). Jeg har gjennom årene blitt vant til å bruke dampsperreplast i posen når jeg går turer tidlig på vinteren. Det kan sikkert diskuteres om det er nødvendig, men for en 17 dagers vintertur i januar med minimale muligheter for tørking synes jeg det greit å holde kontroll på fuktigheten og gjør som Børge Ousland skriver i Ekspedisjonshåndboka si. Apropos fuktighet så blir det jo også på solotur en god del kondens å skrape fra teltduken om morgenen. Heldigvis er det ikke så altfor lenge før is-skrapinga er unnagjort og duften av morgenkaffe siver gjennom teltet til den herlige lyden av brenneren. Turen gikk videre et stykke nedover Grimsdalen før jeg dreide mer sørover over myrene og vann (879) ved Grimse hvor jeg så fire reinsdyr og masse jervespor. Her måtte etterhvert elva som kommer ned fra Heverdalen krysses og det ble en liten tålmodighetsprøve. Elva var fremdeles mye åpen, og det var langt mellom snøbroene, samt et kronglete terreng rundt elveleiet. Alene på tur er jeg ekstra forsiktig når det kommer til denne type krysninger så jeg tok meg god tid til å lete etter et krysningspunkt. Videre oppover mot Døråldalen trakk jeg opp i høyden og gikk langs vestsiden av dalen siden terrenget nede langs elva som kom fra Dørålstjønin virket knudrete og kronglete. Jeg slo omsider leir et lite stykke nord av Ellandkollen. I løpet av disse første dagene røk begge langfellene mine. Det var selve gummien lengst fremme på fellene som røk tvers av mens jeg gikk. Mulig at det kan skyldes de kalde temperaturen, for jeg har brukt samme ski og feller på lange mange vinterturer tidligere uten trøbbel og fellene var helt uskadde når jeg startet turen. Uansett, litt improvisasjon måtte til og jeg fikk reparert dem i teltet på en måte som gjorde at de holdt resten av turen. En liten kime til bekymring var forbruket av AAA batterier som var urovekkende høyt. Antall timer med hodelykt måtte reduseres om dette skulle holde helt frem. Bilde 4: Reparasjon av langfeller i teltet Dag 5: Nord av Ellandkollen – Bergedalen Dagen startet som vanlig kl 05.00 sånn at jeg var klar til å gå 07.30. Det blir lyst først i halv-nitida så tidlig på året så den første timen går mens det gryr av dag. Jeg synes lyset er spesielt flott akkurat på denne tida når natt blir til dag. Kursen gikk oppover Dørålen, og jeg gikk via Øvre Dørålseter for å krysse bekken som kommer ned fra Stygghøin. Så tidlig på året var det ingen liv å se i hyttene og det var veldig snøfattig og steinete i området. Videre oppover Dørålen blir det trangere og det er relativt bratt ned til elva så det er få krysningspunkter. Vinterruta til DNT er jo ikke merket så tidlig på året, men på kartet krysser dem elva like sørvest for Pikjtønne hvor det er mulig å komme seg ned til elva. Elva var også her delvis åpen, men etter en times rekognosering i området fant jeg trygge snøbroer og kunne krysse trygt. Oppover moreneryggene som markerer inngangen til Bergedalen var det så snøfattig at skiene måtte av og turen fortsatte til fots noen timer i det mest steinete områdene. Stakkars fjellpulken 😊. Oppover Bergedalen ble terrenget isete med mange bratte skavler og skrenter, så når mørket kom for alvor slo jeg leir. Terrenget var såpass krevende at jeg ikke var komfortabel å fortsette alene her kun med hodelykt. Bilde 5a: Snøfattig i nordre del av Rondane, Her bilde tatt nederst i Bergedalen i retning mot Dørålen Bilde 5b: Magiske Rondane Dag 6: Bergedalen – Fremre Gjetarbue Vinden hadde tatt seg skikkelig opp i natt og det blåste friskt så jeg måtte en tur i løpet av natta for å justere barduner og fjerne litt snøfokk . Stappet plugger i ørene og sov greit resten av natta. Jeg ventet litt i teltet denne morgenen til vinden løyet litt og lyset kom. Det var uansett greit å ha ordentlig dagslys i dette området. Etter en drøy times marsj nådde jeg toppen av Bergedalen og dreide kursen nedover Rondvassdalen. Jeg var veldig spent på hvordan isforholdene var ved innløpet til Rondevatnet. Nedover Rondvassdalen var bekkene helt åpne så pulken fikk bade litt på veien nedover, men ikke verre enn at det gikk fint. Soveposen lå for øvrig pakket i en vanntett Ortlieb pose nede i pulken selv om jeg bruker Arctic Bedding. Jeg bruker å veksle litt mellom å ha soveposen i beddingen eller nede i pulken avhengig av terrenget jeg går i og været. I området hvor jeg hadde gått så langt på turen var det greit å ha posen i pulken for å holde tyngdepunktet lavt og minske mengden pulkvelt litte grann. I tillegg var det greit å ha soveposen i vanntett pose når jeg måtte over åpne elver og bekker. Heldigvis hadde kuldeperioden sikret at det var trygg is til å komme inn på selve Rondevatnet. I dette området hadde det snødd mye mer enn i Døråladen og Bergedalen. Når jeg passerte Rondvassbu var det snødekte fjell på alle kanter. Et mektig skue. Kursen fortsatte sørover godt oppe i høyden øst for Storula, mens jeg gradvis dreide østover mot Fremre Gjetarbu. Etter å ha krysset elva her fortsatte jeg litt opp i høyden hvor jeg slo opp teltet mens det blåste relativt bra. Fremdriften var fremdeles ikke all verden målt i kilometer, men markant lenger enn de foregående dagene. Første strekket fra Hjerkinn til Rondvassbu hadde vært ganske krevende og tatt tid. Nå som Rondane snart var passert lå det forhåpentligvis litt enklere terreng og ventet lenger sør. Bilde 6a: Nederst i Rondvassdalen mot Rondvatnet, mange åpne bekker Bilde 6b: Langs Rondvatnet Dag 7: Fremre Gjetarbue – Svartkampen (1099) I løpet av natten hadde vinden fortsatt å ta seg opp så jeg var nøye med å sikre utstyr når jeg pakket ned camp om morgenen. Kuling fra nordvest ifølge yr og det var skikkelig surt å gå oppover mot passet mellom Skjerrelfjellet (1502) og Steinbudalshøa (1387). Det blåste såpass at vinden ved flere anledninger tok tak og regletrett blåste pulken overende. Det fortsatte også å blåse godt etter hvert som jeg gled nedover østsiden av Steinbudalen også. Her var jeg nøye med å holde god høyde tett på Nørdre Eldåkampen for å unngå det knudrete terrenget som ventet lenger ned hvor elva Eldåa møter Djupbekken. Det blåste såpass denne dagen at matpausene ble gjennomført inne i vindsekken som ligger lett tilgjengelig i pulken. Kulden hadde sluppet taket og blitt erstattet av lavtrykk med mildere temperaturer og vind. Her sør for Rondane hadde det vært en snørik sesong så langt og etter hvert som jeg nærmet meg Eldåbu ble det mer og mer brøyting i bløt og tung snø. Teltet ble slått opp dyp snø like ved Svartkampen (1099). En god dag tross alt og fornøyd med at antall kilometer per dag sakte, men sikkert øker. Bilde 7: Nederst i Steinbuddalen høyt over Eldåa med utsikt mot Søre Eldåkampen (1224) Dag 8: Svartkampen (1099) – Flågamyrin Dagen startet med å brøyte spor videre vestover mot Svartåa i retning av Venabgygdfjellet i tung snø. Gleden var derfor stor når det dukket opp noen gamle skispor siste biten oppover mot Klopptjønna (1034). Dette var første tegn til andre skiløpere siden jeg forlot Hjerkinn for en ukes tid siden. Etter Klopptjønna forsatte jeg stigningen oppover mot Uksam hvor en ny gledelig overraskelse ventet – Skiløype! Her hadde det vært løypemaskin fra Spidsbergseter og kjørt spor helt ned til Rondevegen. Langfeller ble erstattet av kortfeller mens jeg spiste kilometer nedover mot Øygardssætrin. I løypa traff jeg et hyggelig par og det var artig å slå av en prat med andre mennesker for første gang siden Hjerkinn. Etter å ha krysset Rondvegen var det slutt på skiløypa og noen timer senere nådde jeg Dørfallet. Her fulgte jeg traseen til «Trollløypa». Selv om den ikke er kjørt så tidlig på året gjør det navigeringa enkel. Etter Dørfallet dreide jeg sørøst i retning av Flågåmyrin. I en blanding av bjørkeskog og myrterreng ble snøen stadig dypere og fremdriften sank tilsvarende. Siste timen frem mot camp bestod av utallige pulkvelt på paddeflatt terreng. Etter hvert som pulken graver seg ned i snøen legger den seg gradvis over på siden. En klassisk kilde for frustrasjon blant oss pulk-fundamentalister. Dagen ble avsluttet med en annen klassisk utfordring: «Fastfrosset støvel i BC binding». Jeg er for så vidt nøye med å jevnlig rense bindingen (BC Magnum) for is og snø og har fast rutine om å ta av skia i pausene for å rense binding med Leatherman som ligger i jakkelomma. Men i løpet av siste etappe i dypsnøen på Flågamyrin hadde det sneket seg inn så mye is at det ikke var sjans å få opp bindingen når jeg slo leir. Løsningen ble til slutt å få på campskoa og ta med ski med støvel inn teltet for opptining og med fjerning av is. Når sant skal sies så foretrekker jeg den enkle 75mm bindingen og har liksom aldri blitt helt venn med BC bindinger på vinterturene mine. Men, skiskoene jeg har med 75mm binding er dessverre ikke like gode og varme som de store alfa polarstøvlene mine med BC og jeg hater å fryse på beina 😉 Bilde 8: «Pulkvelt i Solnedgang» - Mye fotografert motiv over Flågamyrin Dag 9: Flågamyrin – Vest av Røytjønnet (974) Dagen startet som den forrige sluttet med hyppige pulkvelt, men etter hvert ble Flågamyrin tilbakelagt og lenger fremme ventet den øvre delen av elva Søråa. Elva var fryst og grei å krysse, selv om det var litt baksing opp de bratte sidene ut av elvefaret. Ruta dreide så nitti grader sørover og oppover søkket mellom Brentfjellet (1102) og Store Skinalia. Terrenget var greit og etter hvert nådde jeg vestsida av Kvannslåmyrin. Her ventet nok en hyggelig overraskelse med skispor. Kilometerne forsvant like fort som sjokoladebitene under pausene når jeg suste (?) ned skiløypa mot Øksendal på kortfeller. Noen timer senere var teltet slått ikke langt fra Røytjønnet (974) en liten mil sørøst av Øksendalen. Disse timene i teltet hver kveld er virkelig noe jeg setter pris på. Min egen lille boble med god varme fra primusen, litt radio eller musikk til snøsmeltinga og skriving i dagboka. Livet på tur er rett og slett herlig. Og enkelt, ikke minst. Bilde 9: Inne i boblen Dag 10: Vest av Røytjønnet (974) – Byrysvollen -(Goppollen) Etter en liten time i herlige skiløyper var det slutt på moroa. Traseen videre sørover mot Vetåbu hadde ingen gått så langt i vinter og «Trolløypa» som består av preppa skispor fra Lillehammer til Rondane kjøres ikke før senere på vinteren. Det betydde fire kilometer i bunnløs snø gjennom skog og myr. Eneste måte å komme frem på var å sette igjen pulken, tråkke spor 100-200 m for deretter å gå tilbake og hente pulken. Syv (!) timer tok det å tråkle seg frem disse fire kilometerne, mens tankene hentet frem minner fra bunnløs sukker-snø i Stabbursdalen i Finnmark noen år tidligere. Skikkelig dritt, men en form for mental trening er det jo. Det går tross alt fremover. Bare fryktelig sakte. Uansett, utpå ettermiddagen var jeg fremme ved Vetåbu. Det fristet lite å fortsette i samme tralten videre øst over Goppollmyrene og veien som går nedover fra Vetåbu vikket forlokkende. En god beslutning. En drøy time senere var 7km tilbakelagt på snøbrøytet vei uten å treffe en eneste bil før jeg nådde skiløypa som går øst-vest gjennom Byrusvollen. Her ble teltet slått opp så nært som overhodet mulig til løypa og nok en vel gjennomført dag ble feiret med Drytech Pasta Bolognese med kakao til dessert. Bilde 10: Brøytebil Dag 11: Byrysvollen (Goppollen) – Hafjell Dennis aka «The Flying Dutchman». Jeg gledet meg virkelig til å treffe Dennis den dagen. Han på nordlig kurs fra Lillehammer for å gå meg i møte. Jeg ble kjent med Dennis for noen år siden da vi krysset Grønland og vi har møtes jevnlig siden da. En herlig kar fra Nederland som deler fasinasjonen av det enkle liv med pulk og telt. Planen var å gå sammen siste strekket sørover og vi utvekslet stadig posisjonsmeldinger mens jeg suste (?) i skiløypene sørover mot Hafjell. Her dukket stadig flere skiløpere opp med skøyteski og pannebånd og beskjeden var tydelig. Her var det pulkfolket som har vikeplikt for skøytende skiløpere som skal rekke hjem til hytta for biff og rødvin så her var det bare å holde seg helt ytterst på skulderen av skiløypa. Gleden var derfor stor når jeg plutselig oppdaget enn artsfrende, et menneske med pulk og fjellski, komme gående imot meg midt i skiløypa. Det er flere av oss med pulk som har forvillet oss inn i dette habitatet av rumpetasker, raske briller og Swix effekter! Og enda bedre, det var jo Dennis. Gjensynsgleden var stor da vi omfavnet hverandre og gleden ble ikke mindre når Dennis høytidelig overrakte fire nye pakker med sårt trengte AAA batterier medbrakt fra Lillehammer. Med pulken full av batterier fant vi fort en teltplass så nært skiløypa vi kunne under lyset fra hodelykter med rykende ferske batterier. Bilde 11: Gjensynsglede når Dennis «The Flying Dutchman» blir med på siste del av turen Dag 12: Hafjell – Igletjernet I ly av mørket lusket vi oss forbi Swix-folkets høyborg – selve Pellestova. Med dempede hodelykter snek vi oss frem mot søppelcontainerne. Fristelsen om å avlaste vekten på pulken ble for stor. I et nøye planlagt raid ble tom realturmat-emballasje sortert og effektivt matet inn i containere før en eneste gjest på Pellestova hadde nytt sin første kopp Cortado til frokosten. Ivrig etter å komme oss avgårde fra åstedet satt vi full fart mot Lillehammer. Her manglet det ikke på bratte kneiker nedover og ikke lenge etter ga jeg ufrivillig min nederlandske venn en oppvisning av den klassiske fallteknikken «engelsk brems» Ansiktet ble plantet i snøen mens pulk og ski lagde en gordisk knute til stor glede for hyttefolket på Hafjelltoppen som fulgte ivrig med fra frokostbordet. Stoltheten var heldigvis det eneste som tok skade i fallet og vi kunne fortsette kursen videre mot Lillehammer og Birkebeiner skistadion. Forrige gang jeg var her var i Februar 1994 hvor jeg så ung Ole Einar Bjørndalen gå inn til 36 plass på 20km skiskyting. Tretti år senere var inngangspulsen lav når vi entret standplass for å innta lunch fra hver vår snackpose. Det ble ingen strafferunder og neste mål var Moelv. Her fulgte vi diverse gangveier, skogsveier og skiløyper som til sammen dannet et noenlunde sammenhengende nettverk av en trase i høydene på østsiden av Mjøsa. Etter en trivelig dag på ski fant vi en fin teltplass ikke langt fra Igletjernet nord for Brøttum. Bilde 12: Idyllisk (?) pause i boligområde i Lillehammer Dag 13: Igletjernet-Bråstad Kirke Kupert. Et enkelt ord som beskriver terrenget langs Mjøsas østside. I hvilken grad dette er rett eller gal side av Mjøsa skal dog forbli usagt. Uansett, en artig dag ble det, ikke minst takket være de hyggelige menneskene vi møtte på veien lang disse skogsveiene. Høydepunktet var å passere barnehagen ved Nordvang hvor skiløypa gikk rett gjennom selve barnehagen. Artig for to skiløpere med pulk å passere til stor jubel fra de lokale barna! Vel nede i Moelv var det på tide å krysse Mjøsa. Med D/S Skibladner trygt fortøyd for vinteren ble løsningen Moelv Taxi som fikk plass til både pulker og skiløpere. Over på andre siden av Mjøsa satt vi opp camp på et jorde ca 151 meter fra bebyggelsen ved Bråstad. To turgåere med refleks-vest og lommelykt stusset fælt på hvorfor det var kommet opp telt i nabolaget, mens jeg fortalte Dennis hvor heldig vi er her i Norge som har allemannsretten. Bilde 15: Utsikt fra Biskopåsen sørover mot Mjøsa. Moelv fremmet til venstre. Dag 14: Bråstad Kirke – Nord av Skumsjøen (432) En artig dag som startet med litt stigning oppover mot skistua overfor Gjøvik. Det var relativt kaldt med tretti minusgrader denne dagen og på vei nedover traff vi en hyggelig skiløper som inviterte oss inn på en kopp kaffe i kulden. Det viste seg å være en ivrig pulk-entusiast som vartet opp med krumkaker og kaffe mens praten satt løs. To timer senere var det på tide å komme seg videre og vi satt kursen mot Skumsjøen (432) hvor vi satt opp teltene våre side om side. Terrenget her på Toten bestod mye av opp-og-ned over koller langs skogsveier og skiløyper. Få av skiløypene var preparert så tidlig på året, men de dannet en noenlunde sammenhengende trase sørover som vi kunne følge mot Lygna. Bilde 14: Camp like nord for Skumsjøen Dag 15: Nord av Skumsjøen (432) - Lunnasæthermyra Yr varslet om et voldsomt snøfall på Østlandet denne natten og det slo til for fullt. Vi våknet til nedsnødde pulker og det som verre var, et fullstendig nedsnødd skispor. Det fortsatte å snø hele dagen og vi byttet jevnlig på å brøyte spor opp og ned koller på Toten. Den gode fremdriften fra dagen før var blitt erstatt av museskritt og når dagen var omme hadde vi ikke gjort unna mer enn en mil. Heldigvis lovet meteorologen at snøfallet skulle gi seg og vi kunne se frem til høytrykk og klarvær resten av turen. I boka «På ski over Grønland» beskriver Fridtjof Nansen hvordan de opplevde en voldsom «smørhunger» når de krysset innlandsisen i 1888. Nå var nok ikke denne hungeren etter smør like stor for en 46år gammel amanuensis på ski gjennom Toten som for en fremadstormende Dr. Nansen over innlandsisen på Grønland. Men jeg hadde uansett gledet meg til å fortære denne smørklumpen som Dennis hadde kjøpt for meg når vi passerte Kiwi Moelv dagen før. Skuffelsen var derfor stor når jeg innså hvilken tabbe det hadde vært å sende en stakkars nederlender alene inn på Kiwi for å handle uten påfølgende kvalitetskontroll. Tappert måtte jeg skjule skuffelsen når jeg satt tennene i 200gram Melange! Bilde 15a: Toten Bilde 15b: Skuffelsen - Melange Dag 16: Lunnasæthermyra – Lysingsmyra (vest av Einafjorden) Var det en drøm? Vi stod opp 05.30 og jeg kunne ikke vente med å kikke ut teltåpningen for å se bort til skiløypa. I løpet av natten var jeg sikker på at jeg hadde hørt den gjenkjennelige lyden fra «PistonBully» - Løypemaskina. Og der var det. Like bortenfor teltet. Ny-preppet skiløype. Etter frokosten rev vi av oss (lang)fellene og suste nedover åsen med kurs mot Eina. Etter hvert fulgte vi skinnene til den nedlagte Valdresbanen hvor det går skispor om vinteren. Vi diskuterte hvordan kurvatur og stigningsforhold på en jernbane er drømmeforhold for oss med pulk mens vi dampet av gårde sørøstover. Under lunch-pausen kom vi en prat med en særdeles hyggelig, og ikke minst sprek, 66-åring. Han var på treningstur til skiløpet han skulle gå senere i vinter. Nordenskioldsløpet fra Jokkmokk, visstnok verdens lengste skirenn på 220km hvor en må gå på 21timer for å få merket. Fremdeles 9 mil fra oslo, mente han at vi lett kunne burde kunne gå dit på en dag… Vi takket for tilliten, men påpekte høflig at med pulk, feller og fjellski var nok dette litt overkant av forventet dagsetappe, selv for Dennis The Flying Dutchman Det å prate med folk en møter underveis på tur er noe jeg setter stor pris. Samtidig er det også en gullgruve i form av å få tips og råd fra lokalkjente. Enten det er reindriftseiere i Finnmark eller treningsnarkomane på Toten så er jeg takknemlig for informasjonen de gir og deler. De forteller om koordinater til private koier på Gallokvidda eller enkleste vei sørover langs Einafjorden. Angående det sistnevnte så fikk vi her tips om det var veldig kurant å følge bilveien på vestsiden fra Eina noen kilometer ned til Sæthervika så slapp vi å gå på vannet hvor det var mye overvann nå. Veien var som lovet snødekt og lite trafikkert så det var et trygt og lurt tips. Fra Sæthervika fortsatte vi sørover inn i skogen og følgte skiløupa oppover fra Sønstebygrenda mens vi klatret oppover mot Strandhøgda hvor vi slo opp teltet på Lysningsmyra like nedenfor. Dag 17: Lysingsmyra (vest av Einafjorden) – Jaren - Oslo S. Siste dag på tur. Det er alltid en spesiell følelse å pakke ned camp siste dag når en vet at eventyret er over for denne gang. Det var fredag og vi hadde avtale om å møte min far i Oslo som hadde spandert helg med hotellovernatting og billetter til Eventyraften i julegave. Dagen startet med litt klatring oppover mot høgkorset (757) før vi kunne gli ned mot Lygna i ny-preppete skispor. Her var det norgescup i Langrenn og et yrende liv av skiløpere. På veikroa ved bensinstasjonen ble det full tank og vi tok oss rikelig tid til å nyte karbonadesmørbrød og lade opp mobiltelefoner. Turens siste etappe ble også den letteste der vi rant ned 400 høydemeter fra Lygna til Jaren ved Randsfjorden. Her var planen å hoppe på Gjøvikbanen. Nede i Jaren kom vi en prat med en dame som guidet oss hele veien gjennom sentrum ned til stasjonen og med hennes hjelp rakk vi akkurat frem til perrongen i det toget kom. Hun fortalte på veien at hun hadde flyktet fra krigen i Ukraina og bodde nå her på Hadeland. Hennes historie setter jo turen vår litt i perspektiv og minnet oss på hvor utrolig privilegerte og heldige vi er som kan dra på en slik skitur bare fordi vi har lyst. Apropos god hjelp, så var tog-personellet fra Vy på Gjøvikbanen også særdeles hjelpsomme der de hjalp oss med å demontere og løfte om bord pulker. «Selvfølgelig skal dere få være med oss. Vi hjelper dere, bare slapp av» var beskjeden fra en smilende konduktør. Nå ventet tog-for-pulk-for-tog. Vel fremme på Oslo S ventet sjarmøretappen til Hotel Opera. Dette må ha vært den tregeste 200meteren på hele turen, inkludert etappen over dypsnøen på vei til Vetåbu. Bunnløs sukker-snø, bjørkeskog og åpne elver var ingenting mot storbyens svingdører, rulletrapper og smale heiser 😉 Bilde 17a: Full tank på Lygna Bilde 17b: Siste etappe Bilde 17c: Ikke helt klart for storbylivet enda Haavard_rute.pdf

NNN-BC er billigere og ligner mer på det du har fra før, så kan være greit å gå for. På en såpass smal ski så er det ikke så mye vits i Xplore, med mindre du også har eller tenker å kjøpe noe bredere og vil/kan bruke samme sko. På Rago og smalere/lignende er det også mulig å gå andre veien og montere vanlige NNN-bindinger og bruke skiene med stødige kombi- eller skøytesko, men da vil jeg si det er for lik bruk både i og utenfor oppkjørte spor. Det viktigste er uansett å finne sko som passer foten, samt bruken din. Hvis du tenker å montere selv så kan du skrive ut monteringsmal fra Rottefella, skru av bindingen din og se om den passer med hullene: https://rottefella.com/media/sparsh/product_attachment/Paper_jig_Rottefella_BackCountry.pdf Det ser ut som det blir noen nye hull og hull som må plugges ut fra bildet ditt. Monteringsvideo fra Åsnes: https://asnes-academy.com/velg-riktig-utstyr/montering-av-binding-pa-fjellski/ Gorilla Glue brunt er polyuretanlim og kommer i mindre pakning enn Cascol. Langtidsherdende epoxy er et sterkere limalternativ, men Åsnes anbefaler/krever PU-lim. Jeg har Rottefella Xplore med Alfa Skaget på både Åsnes Ousland og Falketind, samt turskøyter og et par gamle Fischer E109. For to år siden konverterte jeg etter 30+ år på 75mm, siden jeg uansett ville/måtte ha nye sko, og jeg er veldig fornøyd så langt. Jeg har ingen erfaring med NNN-BC, men vurderte det til turskøytene siden 75mm bindingen tok nedi isen ved kraftige fraspark og NNN-kombisko har glatte plastsåler, men så kom Xplore og jeg gikk for det. Kona var også 75mm blodfan, men konverterte til Xplore i fjor pga. at skoene hennes var blitt for små. Hun prøvde en del skisko, men endte til slutt også på Alfa Skaget med Xplore, på E99, smørefri Rago, Falketind og turskøyter. Hun skryter veldig av både sko og binding, samt skiene. Alt er ikke perfekt, så les gjerne litt om Xplore hvis du vil gå den veien. På turskøytene måtte jeg bore opp nye hull og gjenge, men det finnes også turskøyter som Xplore passer direkte på. Prisen på bindingene, samt på noen av skiskoene, er største grunn til ikke å gå for Xplore syns jeg.

@banan dette var vanlige langrennsski med SNS, så jeg byttet til NNN. Butikken byttet gratis når jeg kjøpte nye bindinger og sko, så aner ikke om hullene matchet. For fjellski står vel valget i praksis mellom BC og Xplore. Det er nok noen iboende fordeler med Xplore over BC (finnes egne tråder om Xplore hvis du vil lese mer om andres erfaringer), men om du ikke har veldig store krav så ville jeg først og fremst fokusert på å finne en sko som passer godt og montert den bindingen som passer til skoen.

Har breidablikk med bc magnum og et par med Explore. Skiene er brede type ingstad og combat. Explore har jeg hatt i 2 sesonger, bc noe lengre. Spor er ikke ikke utelukket da du kommer nedi med litt motstand. Null feste sidelengs på skare og is uten stålkant. Explore er gode når du får dem på. Sliter fortsatt med å trø inn i bindingen og bruker litt tid på dette. Men når de sitter er de gode og har ikke fallt av når jeg går. Når jeg trår inn og vrir hele foten så får jeg på Skiene etterhvert. Men de faller av et par ganger før de sitter. On det er sko eller binding vet jeg ikke men det er akkurat nok til at jeg er usikker på hele bindingen om jeg skal stå langt inne på fjellet. En fordel med explore systemet er sålen på skoene. Den er som vanlige sko og nesten behagelig å gå på uten ski. Tore

Hei Litt avhengig av hvor du vil på tvers kan det i slutten av juni bli alt fra ganske bra varmt sommervær til meget regnfullt! Det kan også være snøflekker her og der og nattemperatur ned til 0 C. Støvler skal først og fremmest PASSE og gås noe inn, så du unngår gnagsår og blemmer. Et par lei/vadesko er bra Crocs/piratutgaver av disse. Ha et sett tørrt undertøy og et sett gå-undertøy (blir vått/fuktig av svette eller regn!) Evt plus et sett "teknisk" sybtet hvis du orker å bære. Velg hva du er vant og komfortabel med å bruke. Man kan kombinere syntet innerst/ull ytterst, hvis det er kalt. Skalljakke - ja ok men man svetter noe i de uansett. Tynn lett vindjakke + en lett regnjakkke elle nevnte poncho kan være et bra alternativ. Vandrethights har vel litt trange lommer ellers ikkert OK og tørker sikkert rask. Dunjakkke en våt sommer?? Nei! heller dobbelt undertøy + tynne genser + fleecejakke under den nevnte lette regnjakke/vindjakke. En våt dun jakkke varmer IKKE og blir ikke tørr igjen på en telttur. Evt en fiberfyllt jakke. Jeg har ikke varmejakke med på sommertur, men hiver på hva jeg har av ekstra klær. lett Regnbukse = bra! Ullshorts bruker jeg bare vinter. SE langtidsværmeldingen innen du drar. Zippoffbukser kan være alternativ til vandre thights, hvis sol og varme. Jeg liker å gå i kortbukse. Osprey sekker er bra men ganske dyre vanlegvis. Teltet er vel OK, hvis du kan leve uten sittehøyde. Jeg kan ikke! Så jeg må ha telt med sittehøyde > 1 m! Hvis du ligger bra på et bamseunderlag er det slitesterkt, varmt nok, rimelig i pris og gnistsikkert ved bål. Da jeg var ung lå jeg bra på Bamse og tilsvarende. Senere er jeg blitt mer komfortabel. Ordentlig stormkjøkken er bra og gir læ og bedre varmeutnyttelse enn løse gassbrennere. Og du kan gjøre ordentlig mat på de, hvis du fanger fisk elller vil bruke noe rimeligere enn frysetørket, FX diverse Toro suppleret med tørket kjøtt, spekemat. ølpølse i stumper mm. Havregrøt: havregryn er tørre fra fødselen + tørrmelk + rosiner + sukker + kanel + smør i hotelpakninger overheldesbare med kokende vann. Du trenger ikke koke grauten som mama sier, men bar la den stå og trekke. Oppvaken blir sp mye lettere og grauten ikke lettbetong. Enn trenger ikke kjøpe dyr frysetørket graut. Soveposen er varm nok, men ganske tung. Du kan finne syntet poser med tilsvarende varme knap 500 g lettere. Hat/caps til å skygge og holde regnhetten opp/ut er bra. Kan gjerne suppleres med et myggenett. Spørsmålet er: hvor mye har du av dette eller må du ut og kjøpe?? Det viktigste for gamle fjellmenn i falmet anorakk er en bra sekk, bra støvler. Så kan den vinntette grilldressen fra -90-tallet og genser, fleecejakke + regnklær fungere utmerket. Så må du velge passe telt- og liggekomfort til din kropps alder. Ellers sjekk her på Selges Fjellforum, på Finn, bruktbutikker. God tur Elgen

Hei, Jeg har et par Åsnes Rago fjellski hvor det er montert Salamon snx ax bindinger. Passer «vanlige» BC sko til disse? Mener å ha lest at disse bindingene ikke lenger selges, så litt usikker på hvilke sko som kan passe…..

Vært ei uke i Dividalen som ble avsluttet brått da metallbøylen på BC skiskoa ble revet ut. Ble noen seige mil ned fra fjellet på ei ski, med mye kløning og sledekræsj som resultat. Men du verden det er fint i fjellet!

Om jeg er i samme kategori som deg mtp svai er jeg litt usikker på (Jeg har også en del svai, men kanskje ikke like mye). For min del har jeg truffet godt med Osprey Xena 85 (Faktisk damemodellen ja). Osprey sine sekker legger jo mye av poenget i å flytte sekken ut fra ryggen med airflowteknologi eller hva de kaller det samt kraftige hoftebelter. Ikke sikkert de passer deg, men jeg ville sjekket de ut

Spør butikkene, send en epost og beskriv problemstillingen. Så finner du noen butikker du kan handle fra som har fri frakt og retur. Prøv noen, se hva som passer. Det er også greit å stikke innom forskjellige sportsbutikker og prøve utvalget de har for å se hva som eventuelt passer deg. Feks kan en 85 og 100l sekk være nesten identisk med tanke på rygg, så har de den en størrelse vil de gi en god pekepinn angående de andre. Og til slutt, last sekken, minimum 8-10 kilo når du tester.

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/GMo8E4/amir-ranjbar-har-faatt-bedre-psykisk-og-fysisk-helse-av-aa-vaere-i-naturen?utm_source=vgfront&utm_content=hovedlopet_row9_pos1&utm_medium=dre-6607e62fcbcaff7e65f24f7d Et velskrevet leserinnlegg som ble publisert i VG i dag.

Haha, jeg husker de ramboknivene med kompass i enden hvor det var fyrstikker etc. inne i skaftet. Jeg hadde en slik. Kjøpte den på Svinesund. DET var søppel husker jeg. Skaftet pp kniven datt av etter få uker når jeg skulle spikke teltplugger i en alder av 10-12 år.

Er Gerber som laget knivene til Bear Grylls, så kvalitetsmessig er de like. Like «kule» som Ramboknivene var på 80-tallet.🙃🙃🙃