Søk i nettsamfunnet

Det vrenger seg hos meg når jeg leser slikt. Men jenta slutta jo skolen som 17-åring for å leve ute i naturen. Det går jo på bekostning av noe. Så får man heller bære over med skriveferdighetene. Viktigste her er jo budskapet hun ønsker å formidle. At noen tydeligvis føler seg trua av en ung jente, får gå på deres kappe. Ikke hennes. Denne jenta her er tøffere enn de fleste hardbarka mannfolk 👊🏻💪🏻

Nå er vel faktisk Tonje en av de som faktisk startet denne trenden. Hun var bare 17 år når hun startet sin friluftskarriere og det hele ble filmet. Samtidig begynte hun å legge ut turer på sosiale nettverk. Det var før det hele tok av. Men fra hun var 17 år har hun levd av og for friluftsliv. Det var ganske så unikt da at en så ung, og pen, jente mer eller mindre flytta ut i bushen alene.

Jeg har brukt feltseng en del i telt og Lavvo. Som tidligere påpekt, så kan det bli litt kjølig mot ryggen.Jeg pleier å legge et exped liggeunderlag med rverdi 4,9 oppå, og sover nesten bedre enn i senga hjemme når jeg ligger på dette. Feltsenger tar jo som nevnt en del plass. Selv om Den største lavvoen vår skal huse 12-14 personer, så går godt over halvparten av plassen bort med 4 feltsenger inni den. Ellers veier jo gjerne en feltseng litt, men du tenker kanskje å bruke pulk? En seng type Helinox kan kanskje være et alternativ, siden man kommer litt opp fra bakken, selv om jeg kanskje hadde sett etter rimeligere produsenter med senger bygd etter samme prinsipp...

Tur med broderen. Søndagstur? Det var et meget godt spørsmål – på søndagsmorgen. Planen var å ta med Thor på tur. Thor er minste barnebarn, og 7 år. Begge barnebarna var på overnatting hos bestyrerinnen, med litt assistanse av meg... Jeg skulle altså ta med minstemann på en tur, og hadde tenkt at Dalsnuten måtte være et godt valg. Thor var ikke lysten på en tur. Hva skulle jeg da finne på? Broderen ringte og spurte om det ville bli søndagstur. Bestyrerinnen mente at jeg godt kunne ta en kjapp tur. Det ville antakelig være bedre enn å sitte hjemme – mørk i hu og med en sur mine. Det ble tur. Etter uker med dårlig vær var det helt greit vær på søndagsmorgen. Til og med værmeldingen var så pass god at det kunne passe med en tur. Værmeldingen lød på overskyet, lite vind, og ikke nedbør. Egentlig perfekt gå-vær. Broderen mente at det fikk holde med en litt lengre tur enn den vi vanligvis tar på Høgjæren. Onsdagsturen går normalt fra Holmavatn mot Steinkjerringa og videre til Synesvarden og tilbake. På gode dager, en tur på en time og et kvarter. Det var farten for lenge siden – noen år... I dag er vi glade om turen går unna på under halv annen time. Som sagt, var planen å ta en litt lengre tur denne dagen. Fra parkeringsplassen på Toppdal opp til Synesvarden og så ned til Steinkjerringå og samme vei tilbake. Broderen lunne tenke seg å gå i terreng, mer enn å gå på god sti. Han savner litt det å gå utenom god sti. Ankler og bein burde ha godt av litt trening i nettopp det. De siste gangene har vi vært omtrent alene på Høgæren. Været har holdt folk hjemme. Denne søndagen var det flere enn oss som ville på tur. Det kom en bil samtidig med oss på parkeringsplassen. Det var folk på Synesvarden da vi kom til toppen, og vi kunne se folk både ned mot Holmavatn og mot Steinkjerringå. Ikke så mye folk av det ble folksomt. Langt fra noe 17. mai tog, men mer enn det vi har truffet på en stund. Nede ved Steinkjerringå satt det en hel familie, og en jentunge satt – ikke med familien, men på fanget til Steinkjerringå. For vår del ble det et kort opphold ved statuen. Vi tok tilbake samme vei som vi hadde kommet. Hjemme hadde det regnet om natten. På høgjæren så det ikke ut som om det hadde kommet sørlig mye nedbør. Det var helst tørt i stien. Selv myrene var greie å komme over. Selv om det heter Høgjæren, så er det ikke så mange meter over havflaten. Bare så vidt over 350. Her går sauene ute nesten hele året – om vinteren er mild. I heia er sauene tatt ned. På Høgjæren lyder det fortsatt sauebjeller. Det gir en liten smak av sommer. Turen ble tilsammen omtrent 9 kilometer. Vi brukte nok så nøyaktig to timer. Til sammen var det også 350 høydemeter. Alt i alt en søndagstur som fortjener å bli tatt med i loggen. Les hele artikkelen

"Jeg kunne jo skrevet en liten turrapport på fjellforum da" - men den ble visst nokså lang Leses på eget ansvar! Lenge har jeg tenkt på en solotur på vinteren, men vært redd både for mørket, det å fryse og bruk av brenner i teltet. For noen uker siden ble jeg overraskende inspirert av noen flotte turdamer på Instagram, og bestemte meg for at nå fikk det bare briste eller bære. Turhelga ble valgt med bakgrunn i at mannen hadde arbeidshelg, og en stund så det ut til at det ikke skulle bli så altfor kaldt. Et par dager før avreise viste værmeldinga brått -16, og jeg ble derfor litt nervøs for om soveposen min med komfort på -12 ville gjøre susen. Jeg bestemte meg derfor for å sy en innerpose, i håp om at den skulle berge meg gjennom natta dersom det skulle bli for ille, i tillegg til at værmeldinga så litt mer lovende ut dagen før avreise. I dagene før avreise begynte det å hope seg opp med turutstyr i stua, og jeg var stadig ute i hagen for å øve med primusen. Da strømmen tilfeldigvis gikk en dag, fikk jeg til og med ordna meg med litt lunsj Turfeberen hadde for alvor satt inn, og jeg gleda meg som bare det! I tillegg til litt turinspirasjon, hadde jeg også sett noen kule oppskrifter på deilig "primus-pizza" og noen fristende bilder av sveler til frokost, så det ble med i matposen. Endelig kom dagen for avreise. Jeg hadde med meg alt jeg kunne komme til å trenge av utstyr, og litt ekstra for kosens skyld. For det var jo hele poenget - å kose seg på tur, alene for første gang Været var helt fantastisk, og vi starta morgenen med strålende sol. Pulken endte opp med å veie mer enn jeg hadde sett for meg, og de første kilometerne gikk vi i stigning. Det var nok tyngre for hunden enn for meg, og til slutt koblet jeg han av for at han skulle spare litt krefter. Jeg har tidligere vært plaga med gnagsår i fjellskiskoa mine, men i god tro tenkte jeg at dersom jeg satte på gnagsårplaster før jeg gikk ville det sikkert gå fint. Det gjorde det for det aller meste også, men da jeg nærmet meg dagens første stopp kjente jeg at det begynte å bli sårt i skoen. Det passet derfor ypperlig med en stopp på Heggelia, hvor vi ble tatt så godt i mot - selvsagt skulle hunden få være med inn Dermed fikk jeg justert på gnagsårene, spist litt og hunden varmet seg foran peisen. Jeg ble likevel litt engstelig da verten kunne fortelle at det hadde vært -18 da han hadde åpnet i solskinnet samme morgen. Han syntes derfor at det var veldig tøft å skulle ligge ute i telt, og inni meg tenkte jeg at det kanskje kom til å bli i tøffeste laget! Vi kom oss avgårde igjen, og en drøy kilometer senere fant vi oss en flott teltplass ved et lite vann. Betjeningen på Heggelia hadde opplyst om at det blåste surt fra nord, så jeg forsøkte å finne en fin plass i ly. Da oppdaget jeg også at kartet og kompasset lå igjen hjemme..... Teltplassen kom på plass likevel Senere på kvelden angret jeg på at jeg hadde spadd ut forteltet, da teltet plutselig hadde flyttet seg 15 cm den veien, og soveposen min hang i fritt fall Heldigvis var den nokså enkelt å dra teltet en liten halvmeter andre veien, i og med at det er selvstående. Etter at teltet hadde kommet på plass, var det på tide å fyre bål med all veden som jeg hadde drasset med meg ei mil inn i skauen (!!) Jeg tenkte at det var greit å grave bålplassen ned, slik at bålet ikke skulle forsvinne i snøen. Lite ante jeg at snøen var like dyp som jeg er høy, og derfor gravde jeg nokså lenge for å få en fin plass Hunden var lagt til rette, og endelig kom det deilig varme fra bålet. Sola begynte å gå ned, og det samme gjorde temperaturen! Det jeg hadde glemt var hvor redd hunden min er for bål, og det ble derfor altfor "intimt" nede i ei slik grop - den fikk brått panikk, pila inn i teltet og nektet å komme ut igjen. Så da satt jeg der da, mutters alene i kulda og fyra bål. "Kose-faktoren" sank i takt med sola, og etter å ha forsøkt å få ned litt bålniste, kom jeg meg inn i teltet jeg også. Da jeg landet i soveposen begynte det å synke inn hvor langt jeg hadde gått, hvor lite mat og drikke jeg hadde fått i meg, og at telefonen min så ut til å dø av kulde raskere enn jeg hadde sett for meg. Før jeg skulle fyre i teltet hadde jeg planlagt å lage middag, så jeg begynte med det. Pizzadeig ble laget, og diverse garnityr funnet frem. Men så, tenkte jeg at det hadde jo vært lurt å fylle primusflaska med brennstoff før jeg skulle i teltet for kvelden. Men hvordan var det nå jeg fikk ut trykket igjen? Herregud som jeg kløna! Bensin overalt, kalde fingre og en rekke banneord... Banneorda skulle nok mest kompensere for at jeg begynte å bli litt stressa - tenk om jeg ikke fikk liv i primusen igjen? Til og med bikkja hadde begynt å hutre på dette tidspunktet. Liv ble det heldigvis i primusen, og noen likfingere senere ble det også pizza! I tillegg skapte jeg også et minne for livet - da jeg underveis i matlagingen brant meg på litt kakao jeg akkurat hadde laget, og bare skulle ta litt snø i munnen for å kjøle ned den brente tunga. Lite tenkte jeg på at jeg tok fra samme snøen som jeg akkurat hadde dynket med bensin Det smakte rett og slett alt annet enn nydelig!! Pizzaen var god, men samtidig smakte det ikke med mat. Et sikkert tegn til meg selv om at jeg hadde ventet for lenge med å spise! Etter mye om og men fikk jeg også primusen inn i teltet, og bikkja sluttet å hutre. Det var deilig med varme i teltet, men samtidig var jeg utrolig utilpass. I boka jeg hadde med meg, leste jeg den samme siden ganske mange ganger mens jeg fulgte med på brenneren. Til slutt klarte jeg heller ikke å holde meg lenger, og måtte bite i det "kalde" eple for å ut på do. Der kom likevel bålgropa til sin rett, for den var perfekt å gjemme seg i for å tisse når man er over snittet mørkeredd Vel tilbake i teltet spiste jeg litt frossent smågodt, og til slutt tok både hunden og jeg kvelden. I løpet av natta var jeg takket være den nye innerposen overraskende varm, men livredd for at kompanjongen min skulle fryse. Jeg våknet derfor med jevne mellomrom for å sjekke temperaturen i posen hans Da vi begge våknet neste morgen, var alt glemt.. Sola var på himmelen, og alle nerver glemt! Svelene til frokost ble likevel et litt for ambisiøst prosjekt i kulda, og kostet definitivt mer enn det smakte. Aldri har jeg lengtet så etter en pose real turmat! Nedpakking av teltplassen gikk supert, hvis man ser bort fra noen sporløst forsvunnede potesokker... Også på veien hjem stoppet vi på Heggelia, og til vår store glede var vertskapet det samme som dagen før. De siste kilometerne tilbake til bilen ble seige - hunden var lei, kald og sliten, og saftige gnagsår et faktum! Bilen var så kaldt at da vi hadde parkert hjemme, var den enda ikke varm Men det var heldigvis sofaen! Og der ble vi værende resten av kvelden, mens vi satte til livs resten av godteriet som var blitt for frossent til å spise på tur..

Jeg er amatør på alt dette, og dette her blir helt teoretisk sånn inntil videre, men jeg vil prøve meg på denne varianten når jeg omsider kommer ut på tur. Og funger ikke dette så kan jeg jo prøve noe annet som er blitt vist på youtube. Det jeg liker med denne løsningen, er at det er god skjerming i de fleste retningene. Med myggnetting over åpningen så skal resten av flatene på duken være tildekket. Inngangen er vel sånn kvatratisk i form, ca 1,16cm bred og høy. En uting, vil være at jeg risikerer å ende opp med rifter i duken hvis det er noe på bakken som stikker litt opp, og enda verre når man legger på vekt ovenfor som igjen trykker ned mot bakken. En nødløsning vil være å unnlate å bruke duken/tarpen på bunn, men da forblir jo en større del av duken ubrukt på denne måten hvis man bare ruller sammen duken inntil baksiden inne. En annen uting vil være regn som vil regne inn åpningen. En løsning da vil å sette opp en mindre duk/tarp utenfor åpningen, hvor man også kan sitte der på en stol. Varmen vil nok bli luftet ut, men dette skulle vel gi en del ly vil jeg tro, så sant det ikke blåser inn åpningen. Hm, det vil nok være mulig å ordne med et ekstra festepunkt midt på baksiden, for å få litt bedre takhøyde, usikker på hvordan akkurat dét vil se ut til slutt. Man kan bruke en rund sten i duken, og binde på tau og strekke ned til festepunkt og banke ned teltplugg. Denne duken/tarpen jeg skaffet meg har 12 festepunkter, 3 i den ene retningen og 4 i den andre. Dette går opp i opp med dette oppsettet, og man har en relativt lav "ridgeline" som går på tvers over åpningen. Det vil være festepunk i alle hjørnene her, og man skal kunne stramme denne folden på hver side av innsiden av døra opp mot tauet som holder alt oppe. En slags skalamodell nedenfor: Hvis man ligger med bena mot det lave hjørnet, så kan man ligge med hodet mot veggen nær åpningen for å unngå å ha hodet stikkende utenfor åpningen. Er fristende å ogsåbanke ned noen påler med tversoverstokk på baksida for å hindre elg å komme trampende gjennom baksida. Men, tja, kanskje et rep kan også duge som "gjerde" i en viss grad. Sånn apropos duk/tarp oppsett, man bør nok være forsiktig med å lage små rom uten noen ventilasjonsåpning tror jeg. Er et duk/tarp-oppsett jeg har sett som jeg aldri ville forsøkt å sove i selv, der åpningen er så godt som lukket til. Er kanskje ikke farlig for noen timer (eller kanskje det ér det, jeg vet ikke), men hvis man har dette satt opp i flere dager så blir det kanskje livsfarlig tenker jeg hvis det ikke er noen ventilasjonsåpning.

Å slipe dem slik at de blir lengre har jeg aldri lært meg Måtte ta en runde med måleredskaper jeg også, dette begynte jo å bli interessant på en nerdete måte. Når jeg måler det samme "innvendige" målet som @tubbs viste på sitt bilde, ser det faktisk ut til at mine ganske nye Trail på de minst slitte piggene har lengde på bare rundt 6 mm - jeg tviler litt på at de har vært 1,5 mm lengre da de var helt nye. De minst slitte piggene på mine gamle Light er 10 mm nå, og formen antyder at de kan ha vært et par millimeter lengre da de var ny (men aldri i verden 4 mm) - ellers er de mest slitte piggene nå nede i bare 7-8 mm. Generelt er piggene under forfoten betraktelig mer slitt enn under hæl - det kan nok ha noe med min måte å gå/løpe på. Da ser det ut til at Pro ligger rundt 14 mm, Light rundt 12 mm og Trail rundt 7 mm i faktisk pigglengde på nye brodder. Protester, anyone? Hvis ikke, er det jo greit å vite slikt når man skal velge.

På en helgetur, 2 -3 netter så er nok komfort og isolasjon viktigere enn å holde difusjon, svette og damp, inne i posen. På så kort tid blir nok ikke posen så fuktig at det vil være noe å bry seg med. Hvis du i tillegg bruker trekk utenpå posen, f.eks. Mammut grevling, så flytter du kanskje litt av fuktigheten over fra soveposen til dette trekket. Det finnes jo både sengetøy og lakenposer av flanell. Disse er veldig behagelige å ligge i. Ellers har jeg, på så korte turer, brukt en gammel vanlig tre sesongers sovepose, Ajungilak Iglo, med en vanlig tynn sommersovepose, Helsport Lom, inni. (Helsport lom, mitt dårligste soveposekjøp. Den er så tynn at den holder til å ligge inne med, men da bør helst ikke vinduet være åpent.) Denne kombinasjonen har jeg brukt ute under åpen himmel i temperaturer ned til -10o C, og det fungerer helt fint. Ellers husker jeg fra min barndom at vi hadde ulltepper til bruk i senga om vinteren. Når jeg overnattet hos mine besteforeldre om vinteren, i et hus bygget tidlig på 1900 tallet som kun hadde vedovn i stua, så var det alltid slike tepper i senga, og i tillegg til en dundyne som ble varmet foran en sprakende vedovn før leggetid så kunne ikke en konge legge seg i en bedre seng. Snakk med noen som har levd en stund, kanskje de har noen slike gamle ulltepper liggende som du kan få og sy innerpose av. Disse teppene er nok litt tunge, men sannsynligvis litt tova etter lang tids bruk, og sikkert noe av det beste du kan få tak i. Jeg fant et bilde av et teppe av denne typen og en side på nettet som viser slike tepper. http://langmyra.blogspot.no/2012/02/pledd.html

Jeg bærer omkring 17-18 kg på solo-helgetur på vestlandet, hvor også tshansen bor. Da har jeg 3-manns «solotelt» på 2,7 kg, exped chair kit på 500g, samt syntetisk hodepute på 250g. Mye vekt man kan spare der. Ikke pleier det å være så gysla kaldt her heller, så den største soveposen og dunjakken kan ligge hjemme. Jeg ser at du skriver at «sekk på lengre turer er tungt», og jeg er enig, men det er også tungt med pulk i terreng som er så kupert. Ett pariserbrett, også spesielt med taudrag, det tror jeg kan være ett bomkjøp for bruk på vestlandet, ihvertfall nær bergensområdet. Det finnes sikkert mindre områder som egner seg for pulk her, men da tenker jeg at fast drag nesten er ett must. Om noen har tips til flott pulkterreng nær Bergen, uten å ta toget til Finse, tar jeg gjerne imot forslag. Hamlagrøosen - Vending turisthytte er det eneste området jeg kan se for meg at det går an å bruke pulk her, men da er det motbakke absolutt hele veien, og utforbakke hele veien tilbake. Ingen særlig større flate partier. Dessuten er der flere fine turisthytter man kan bruke om man vil.

12-åringen har Osprey Ace 38 og 9-åringen har Deuter fox 40. Begge sitter godt på, men jeg synes Osprey sin er bedre å pakke så jeg liker Osprey-sekken best. Eldstemann har hatt sin sekk siden han var 9, til en tenåringen tror jeg jeg heller ville gått for 50-literen. Jeg kan gå litt med sekkene til ungene her, men veldig behagelig er det ikke da den blir for kort til meg - jeg er ikke spesielt høy (164).

Mountain Hardwear sparer ikke på dunkvaliteten https://www.mountainhardwear.com/ghost-whisperer-20f--7c-sleeping-bag-1765651.html?cgid=equipment-sleepingBags-5to20&dwvar_1765651_variationColor=011#start=17 Ser meget bra ut, men det koster å være kar eller kvinne For kvinner med 0 grader T-comfort er det mer en sommerpose.

Hei, Har brukt Vokse pose til begge ungene våre det første året de var med på tur. Nå finnes det jo flere varianter av Voksi poser. Men mine erfaringer er positive. Eneste aberet er at det ikke er noe god mulighet for å få "lukke" posen. Har på de kaldeste nettene brukt dunvesten min rundt posen øverst, for å "lukke" den. Begge ungene mine har sovet dupp ute i "alle" slags vær. Og vi har vel vært ned mot et par minus på telttur med Voksipose. Som regel så har de vært så varme at de har krøpet seg litt ut av posen. Reduserte mengde klær, og begge to lå fint i posen. Har strammet hetten litt så de ikke aker seg ut av den. De kaldeste nettene så har jeg lagt en jerven duk over begge ungene. Hva T-comfort er. hakke peil. Men trolig 10-12 minus uten problemer.

Flere som har benyttet anledningen til å teste utstyr, ser jeg. Hadde to netter ute på verandaen forrige uke, med litt forskjellig oppsett. Har ikke ekstrempose (Tyin winter, minus 15 komfort, 17-18 kalde utenfor posen), så jeg prøvde ei natt med fleeceliner inni og ei natt med en tynn dunpose oppå. Funket like bra begge deler. Exped downmat 9 DLX, rett på snøen.

Er vel bare arbeidstøy og de tykke militære jakkene i bomull, som er av de mest slitesterke. Vadmel er nok både slitesterkt (har 3 jakker, men lite brukt) og tåler glør godt godt, men de er ganske varme for allsidig bruk. Den jakka jeg har brukt mest, er en tykk militærjakke i tettvevd bommull, ble kjøpt i Nordamerika, i 1968. Mener det er en amerikansk M67 model, ensfarget grønn. 4 store utvendige lommer og med hette i krage. Utover 70-tallet og til litt inn på 80-tallet, brukte jeg den (som aktiv konkuranseskytter), ca 4 d/uke, året igjennom. Fra ca 84 begynte jeg også med kanopadling og jakka var en natulig ytterbekledning og har vel vært med på ca 350 - 400 dager bare med kano. Og hvor mange hundre dager den har vært brukt i fjellet (på jakt og noe tur) fra 85 vet jeg ikke. Den ble jo også brukt en del på jakt i skogen, de første årene. Men spessielt for skogsjakt, så har jeg kjøpt en del andre jakker, som har vært brukt mer. Var først for ca 8 - 10 år siden, at jeg kjøpe min første dress i gore tex, men den/de blir fremdeles lite brukt. Den M67 jakka har vært pensjonist, de siste 10 - 12 årene fra jakt og lengere turer. Men blir fremdeles tidvis brukt hjemmlig. Utvendig er det lite slitasje å se, bortsett fra på ryggen. Stoffet der har fått antydning til slitasje etter div, sekker, både "tunge" rammesekker og div andre mindre og lettere sekker. Lommene er fremdeles intakte. Inv. har foret blitt slitt i stykker nederst, ellers ok.

Jaja, så lenge jeg får det nedi kanoen eller festet utenpå sekken er det lite nok Skulle som sagt helst kjøpt ett Exped Megamat 12 MW, men det er litt dyrt for å bruke en gang i året. Og liggekomforten er nok ikke bedre enn biltemamadrassen vil jeg tro. Men det kan fort bli litt trangt for oss andre når hun får ett 73 cm bredt underlag Og så var det spørsmålet, om man må legge ett skumunderlag over denne luftmadrassen...

Som pute bruker jeg Hagløfs Apus Pillow, veldig god! For sidesovere kan Sea to summit Aeros preimum pillow kanskje være bedre. Låner tråden med ett relevant spørsmål: Min kone kan ikke fordra å sove i telt, men hun skal være med meg og ungene på en overnatting før ferien. Før jeg investerer i ett exped Megamat 12 Lite MW til henne, lurte jeg på å prøve en luftmadrass fra biltema. Spørsmålet er om det trengs ekstra skumunderlag sammen med denne når nattetemperaturen ikke blir under 10 grader? Og må skumunderlaget ligge øverst, eller vil det gi effekt under 22 cm med luft? Madrassen: http://www.biltema.no/no/Fritid/Campingvogn-og-bobil/Bo-og-sove/Luftmadrass-2000036329/ Vekt/volum spiller ingen rolle enda.

I fare for å spore veldig av så er jo flåttsykdomer og spesielt borreliose et svært omstridt fagfelt med mange uenigheter. De faktiske tilfellene som utvikler seg såpass at de blir til lammelser og MS er heldigvis veldig sjeldent om man skal ta den seriøse forskningen på alvor. Forøvrig er det i år skjedd noen nye gjennombrudd på diagnostikk relatert til flåttbitt og nye og bedre metoder for diagnostikk og behandling kan komme - det er jo bra for de få som måtte bli rammet https://forskning.no/helsepolitikk-helsetjenester/2018/02/gjennombrudd-i-testing-av-flatt-sykdommer-borreliose-mikrochip

Ser ikke helt problemet med norgeskart. Det er kartverket sine kart, de er vel ikke akkurat dårlige? Informasjonen tilgjengelig på kartene er vel ikke noe spesielt dårligere enn kart du kjøper. "Kartet du skriver ut via Mitt turkart, får en utforming og detaljrikdom som tilsvarer Kartverkets kjente kartserie «Norge 1:50 000». " https://www.kartverket.no/Kart/lag-turkart-for-utskrift/ Når du skriver ut via norgeskart så velger du jo selv målestokk. Vet du målestokken har du også ekvidistansen. Misvisning kan du finne ut på nett. Misvisningen er vel størst i nord, i de fleste områder er den såpass liten at du ikke trenger å ta hensyn til den. Når du lager turkartet får du opp muligheten til å huke av for "tegnforklaring" hvor du får et eget A4 ark med tegnforklaringer. Sted 2007 2016 Bergen -2° +1° Stavanger -1° +1° Kristiansand 0° +2° Oslo +1° +3° Trondheim +1° +3° Tromsø +6° +8° Kirkenes +11° +15° Jan Mayen -12° -9° https://no.wikipedia.org/wiki/Misvisning Her kan du regne ut misvisning basert på koordinater eller velge land+by - https://www.ngdc.noaa.gov/geomag-web/#declination

Mine på 10 og 12 har disse: https://www.xxl.no/neomondo-akalla-2-layer-pant-jr-caviar-black/p/1122938_2_style og virker veldig fornøyde. Både når de er ute å leker og vi er på tur. Mulig dette er en nyere versjon av buksa: https://www.xxl.no/neomondo-nybro-2-layer-pant-skallbukse-junior/p/1141339_1_style

12 åringen har brukt opp en jegern dress fra magasinet nå og det blir nye slike til begge. Men de er litt varme og tunge for sommer turen. Satser nok på vanlig turbukser og regntøy i sommer

Hei noen som har tips til rimelig skallbekledning til 4 og 12 åring. Eller er det like greit å gå for lett regntøy i sekken på tur

Det er en god tradisjon å bruke flagget, hvor som helst og når som helst. Du skal være stolt av flagget vårt og bære det og bruke det med respekt. Flagget er det eneste symbolet vi har som symboliserer alt landet vårt står for. Ser vi oss rundt i verden så er det ikke en selvfølge å ha det som oss. Kanskje jeg er litt gammeldags, men jeg plukker opp flagg som ligger igjen på bakken etter 17 mai tog eller feiring og jeg reagerer litt når flagget brukes til bordduk, klesplagg eller lignende, og jeg reagerer også når noen butikker, selvfølgelig en svensk, selger flagg med feil farge. Selv etter at jeg flere ganger har gjort Jula oppmerksom på at de selger flagg med feil farge og de har lovet å fjerne disse, så fortsetter de å selge dette søppelet. Og da er det vi nordmenn som må gå rundt på landets nasjonaldag og se på disse kvasiflaggene. En oppfordring fra meg er at alle som liker å "riste litt" i de som ikke følger god norsk tradisjon sender en mail til Jula og ber dem fjerne dette flagget fra hyllene sine. https://www.jula.no/catalog/hage/utemiljo/hagedekorasjon/flaggstenger-og-flagg/flagg-792032/

Snakket med XXL og de bekrefter at det er en ny 18 modell. De har delvis begynt å selge den. Var innom XXl utenfor Bergen i dag og der hadde de flere 18 modeller av 2 manns utgaven men bare 17 modeller av 3 utgaven som jeg er interessert i. De bekrefter at ventiler er nye samt andre mindre endringer.

Dagens tur gikk opp til Ulvanosa i Kvinnherad. Må ikke til Jotunheimen i påsken. Er jaggu fint her blant baroner og havutsikt også. 17 km og nesten 1000 høydemeter. Ulvanosa er på 1200 meter. Men i dag lærte jeg meg mer om snø og at snø ikke bare er hjertehjertesmilefjes, men at snø blir isglatt betong når sola ikke varmer mer for dagen. Og betongsnø har jeg lite kontroll på nedover. Men når man har utsikt ut mot havet og knallblå himmel hele dagen, så spiller ikke usamarbeidsvillig snø så stor rolle. Baron @Terka

Hei! Tyri er et produkt av at soppen "Tyritoppsopp" angriper et åpent sår i furua. Soppsporene forsøker da å ringe treet, og kan trenge inn opptill 12 cm i veden. I denne prosessen økes kvaetransporten til det angrepne området og terpin konsentreres i området. De angrepne området er ofte mørkt, nesten sort, med et hvitt belegg utenpå. Stammens snitt kan ofte se ut som den er sammentrukket, og at yteveden er krympet. Tyri finnes kun i furua, og er spesielt egnet til opptenning. Bunter med tyriflis ble tidligere brukt som byttevare i Norge, da det sikret at flammen førte til varme, uten mye kluss. Det er også tradisjon for å utvinne både tjære og terpentin fra tyri i en tjæremill. Den enklere varianten er å fyre et tyribål, for deretter å holde sine treski eller gjerdestolper over røyken. Jeg har selv eksperimentert med å produsere tyri på egne furutræ. Det som gav suksess var å økse store sår i treet, samtidig som jeg hang opp en angrepen tyristamme i det skadde treet. Jeg har forøvrig med meg skolebarn ut i naturen 15 timer i uka, og det få ting som fasinerer dem som tyri. Terje