Søk i nettsamfunnet

Kommer lenger østfra og sykler gjennom Lillestrøm og opp til rv.4 ved Gjelleråsen.

Trillestien ved Gerdingsdammen er delvis klopplagt, fin å trille også med smale dekk. Når utgangspunktet er rv. 4. Vil det si at du kommer med tog på Gjøvikbanen, eller syklende lenger østfra?

Det nærmer seg sommer og jeg trenger tips fra dere som er kjent i Nordmarka (Oslo). Jeg skal altså krysse Nordmarka fra øst til vest med en fullastet Touringsykkel med smale dekk. Jeg ser for meg å entre marka fra rv.4 et eller annet sted mellom Gjelleråsen og Stryken / Harestua. Jeg skal gjennom Hønefoss og videre oppover 7´ern så et eller annet greit sted mellom Åsa og Klekken hadde vært fint å komme ut av marka. Jeg kan sykle rundt både nord og sør for Nordmarka, men det hadde passet fint å ta første teltnatta et eller annet sted i marka. Jeg kjenner overhodet ikke til Nordmarka så det jeg håper på er at noen av dere kan komme opp med ei grei rute gjennom marka. Siden sykkelen er tung og dekkene er smale er det vei jeg ser etter, men kan takle kortere trillesti vist jeg kan spare kilometer eller bratte bakker. Alle tips er velkomne.😀

Hei. Jeg er ute etter et nytt telt. Primærformålet er til vinterbruk, men også av og til resten av året. Jeg ønsker et telt som tåler svært mye vind og generelt dårlig vær. Jeg har lenge sett meg ut Helsport Fjellheimen xtrem 3 camp, men lurer på om det blir litt for tungt å ha i sekken og om evt fjellheimen pro camp 3 er et generelt bedre valg? Hvilke erfaringer har folk med Fjellheimen pro camp? Er det i stand til å takle storm på hardangervidda om vinteren, eller burde jeg være "safe" og gå for xtrem-utgaven? Kjedelig å dra på nesten 5 kilo med telt dersom det ikke er nødvending. Takk for svar!

Etter drøye 35 år med egenstyrt friluftsliv, og etter å ha gått «hele runden» med de fleste vanlige brennere, brenner- / koke-systemer og brensel, har jeg de siste årene «stabilisert meg» på det jeg startet min frilufts-karriere med – Trangia stormkjøkken fyrt på sprit. Det er ganske mye negativ omtale å finne vedrørende bruk av sprit i stormkjøkken, og blant mange er det ansett som totalt uegnet, spesielt om vinteren. Jeg ønsker med denne tråden å balansere ut det jeg mener er et urettmessig dårlige rykte ved å belyse de positive sidene. Håper dere som ikke har noe positivt å komme med, enten kan danne en egen tråd eller bare slå dere til ro med at det allerede finnes nok av den slags der ute. En liten ansvarsfraskrivelse må vel uansett til i disse hysteriske tider😉; Jeg minner derfor om regelen «kjenn din brenner». Mine erfaringer er basert på hva jeg vil kalle et ganske allsidig friluftsliv, under alle årstider og værforhold, samt de fleste Norske (Nordiske?) naturtyper. I alt fra hverdagslige middagsutflukter og overnattinger, til helgeturer og uke-lange utflukter. Til fots, med sykkel, med kano, med kajakk, med ski og med klatresele. I snitt over de 10 siste årene har jeg mellom 80 og 100 overnattinger ute pr. år. For meg handler det ikke om kun å smelte snø, og/eller koke opp vann raskt og effektivt. Jeg vil i tillegg ha muligheten til å koke meg en skikkelig 4-kornsgrøt på morgenen, nyte nykvernet kokekaffe, og gjerne kunne koke en suppe med nudler og litt kjøtt til middag. Jeg vil også ha muligheten til å kunne steke meg et «pannebrød», pannekaker/lapper og gjerne frese opp noe Chorizo, charlott-løk, hvitløk, chilli og ingefær som smakstilsetning i en suppe eller gryterett. I tillegg vil jeg ha muligheten til å kunne fyre litt moderat i teltet for lett tørk av utstyr. Etter drøye 2 år nå, hvor jeg har gjort et prosjekt ut av å tilnærmet kun benytte mitt Trangia 27 med sprit som brensel uansett tur, slår det meg gang på gang hvor effektivt, funksjonelt, letthåndterlig og driftssikker denne løsningen er. I tillegg opplever jeg det vel så trygt og forutsigbart som det meste andre der ute. Det er og interessant at en del av de rundt meg bemerker hvor kjapt og effektivt jeg både smelter snø og steller i stand varm mat og drikke. I begynnelsen ga de meg et forsprang slik at vi skulle være ferdige omtrent likt, men det viser seg lite behov for dette forspranget. Ofte er jeg ferdig før de andre, også vinterstid. Om man evner å se det store og totale bildet, så erfarer jeg at dette er det mest effektive som finnes der ute. OK, i noen tilfeller kanskje litt tregere i selve oppkoket, men driftssikkerheten og forutsigbarheten veier opp for dette big-time, slik at totalt sett ender vi opp meget positivt. Følgende er mitt favoritt oppsett pr. i dag. Jeg skal kunne klare meg resten av livet kun med dette: Trangia 27-4 HA (150274) stormkjøkken. (Eloksert overflate for enklere renhold og mindre aluminium i maten(?). Stekepanne med non-stick belegg.) Trangia Vintertillsats (500021) til forvarming av brenner. (Forvarming HELT nødvendig når gradestokken kryper ned mot og under null grader. Forvarmingen går RASKT! og kan gjøres på andre måter.) Trangia Leirkjele 2,5 liter (501252) (smelting av store volum snø, kokkelering på bål og av større mengder mat.) Trangia 0,5 liter Brenselflaske (506005). (ingen søling, finnes i flere størrelser.) Dette fungerer når jeg er alene og inntil to personer, er vi flere som deler på koke-system velger jeg Trangia 25 (det store). Jeg bruker primært Kemetyl Finfyr som brensel, ingen smak- og lukt- slik noen er vant med fra Rødsprit. Noe av det positive jeg erfarer: - Meget raskt og effektivt til både oppkok av vann og til smelting av snø. Du finner absolutt løsninger som går raskere hvis du kun isolerer tiden til smelt/kok. Men, totalt fra du stopper pulken/slenger fra deg sekken, til du har kokt opp vannet, så vil du med riktig teknikk og fremgangsmåte se at det går ganske så raskt. (Liker ikke å telle sekunder på tur, så har ikke brukt stoppeklokke, men sammenliknet med forskjellige turpartnere så viser dette seg gjentatte ganger.) - Lydløst. For meg er bare dette grunn nok til å velge en slik løsning. - Robust – tilnærmet umulig å ødelegge. - Driftssikkert – fungerer alltid under alle forhold(?) fra nå og inn i evigheten. Ikke behov for å ha med reservebrenner for sikkerhets-skyld på vintertur. - Kan håndteres selv med litt tykkere hansker på. - Trygt – stødig løsning, relativt skjermet flamme, forutsigbart, lett å slukke. - Miljøvennlig. Både fordi selve stormkjøkkenet har tilnærmet uendelig levetid, men også fordi brenslet er mindre miljøbelastende å produsere enn annet brensel. - Mindre helseskadelig. Både å få på huden, og å få i seg via svelg og luftveier. Vel å merke at man velger en fornuftig/trygg type alkohol/sprit. - Det er lett å se hvor mye brensel som er igjen i brenneren og hvor mye du har igjen på flaskene. - Multifunksjonelt. Kjeler og panner kan også brukes på bål og andre varmekilder. - Fleksibelt. Legg til eller trekk fra antall kjeler og utstyr du trenger, alt etter behov og type tur. - Lett. Igjen, om du evner å se det store bildet, så mener jeg at dette kan kategoriseres som relativt lett. - Billig. Selv nytt i butikk er det billig å regne. Kjøper du brukt, så gjør du lett et kupp! Husk, ingen stoler på en med skinnende nytt og ubrukt utstyr. Kjøp brukt, så ser det i hvert fall ut som om du har erfaring, selv om du ikke skulle ha det. Negativt, farer, begrensninger og hva man må være oppmerksom på: - Etterfylling av varm sprit-brenner forbudt! Kan du ikke holde brenneren med fingrene dine, så må den kjøles ned ytterlige. (Sannhet med modifikasjoner; det kan gjøres trygt og kontrollert, men krever noen rekvisitter og litt erfaring, så vi sier no-go!) De fleste ulykker med sprit-brennere ser ut til å være forårsaket av etterfylling av varm brenner! - Sprit brenner med en blå nesten usynlig flamme, og du hører den knapt – dette er det viktig å være klar over. - Det kan være utfordrende å regulere varmen frem til du har funnet de rette triksene og kjenner stormkjøkkenet godt nok – da blir det plutselig veldig lett å regulere varmen, og du ser på løsningen som lett å regulere/kontrollere i forhold til andre. - Brenneren har et begrenset volum og dermed begrenset brenntid. Skal du virkelig langkoke noe, må du kanskje etterfylle brenneren og den må da være kald. Har du det travelt kan en praktisk løsning kan være å skaffe seg en ekstra brenner som du har stående klar til å bytte med. Koster lite og veier lite. - Hvis du mot formodning virkelig tukler det til så inni granskauen at du velter stormkjøkkenet slik at det renner sprit ned på underlaget, og dette antennes, ja da kan det bli litt spennende. Selvfølgelig avhengig av hva underlaget er,,,, Har aldri klart å tukle det til slik, ikke bikkja, eller ungene mine heller, så har med overlegg gjort dette for å se hva som skjer. Ofte skjer det svært lite. - Du mister all interesse for andre brennere og deres problemer. Du gleder deg ikke lenger over tekniske nyvinninger og revolusjonerende nyheter som slippes på brenner-markedet. - Du ender bare opp med dette ene problemfrie koke-systemet og får alt for mye fritid både på tur og hjemme. - Du blir sett på som sær en outsider – det er jo kult. - Du sliter med å bruke brenneren i land hvor Islam er hoved-religion. Tips og triks: - Kjenn din brenner, nok en gang! Bruk tid i trygge omgivelser på opparbeiding av erfaring. - Oppbevar selve brenneren i en plastboks med tett lokk. Selv om o-ringen under lokket er tett, så kan litt svetting forekomme i skjøten der hvor brenneren er satt sammen. Jeg bruker en boks den lokale sushi-sjappa leverer syltet ingefær i. Den passer akkurat i den minste kaffekjelen, selv med vintertilsatsen påmontert under brenneren. - Forvarm brenner når det er +5 grader eller kaldere. Og lær deg til hvor mye/hvor lenge du trenger å forvarme – lite som skal til. Mer forvarming jo kaldere det er, selvsagt. Vintertilsatsen er en løsning, men et te-lys, en lighter, noen dråper sprit i lokket (uten o-ring) eller noe som fungerer som veke kan også være gode alternativer. - En multidisk er helt unødvendig, men kan samtidig være behagelig og hendig. Som lokk, som skjærefjøl, som dørslag, som beskyttelse for teflonbelegget i stekepanna. - Ett oppbevaringstrekk er kjekt å ha, men heller ikke nødvendig. - Skal du har varme i teltet, kan du med fordel bruke en stekepanne (helst ikke non-stick) som lokk. Reduser gjerne også effekten med simmer-ringen/strupe-ringen, så har du varme i drøye 40 minutter. - Søk opp og les @Memento mori sine tips vedr. pakking og bruk av 27 serien (dog ikke brukt med sprit). Mye bra tips, bilder og informasjon der. - Bruker du sprit som brensel i undervisningssammenheng, sørg for god opplæring og tilstedeværelse. Brente barn ødelegger ryktet ditt og ryktet til spritkjøkken generelt! Vel, da har jeg kommet ut av skapet! Litt skummelt å dele det men samfunnet er jo i forandring. Inkludering er i tiden og det er lov å være annerledes, eller,,,? Uansett, velkommen etter dere andre, når alt håp er ute og tiden måtte være inne

Hei. Utfordringen din ligger vel på turen etter Litlos... Du bør sjekke ut høydeprofilen på Litlos - Hellevassbu og Hellevasbu - Haukeliseter (her er det mange høydemeter opp og enda flere ned). Har gått turen med dårlig kondis, men med lettere sekk (ca. 12 kg). Du kan vel vurdere Nybø - Sandhaug - Lågaros - Mogen ? Evt. Litlos - Middalsbu (og haik derfra)

Det Terka sier her er kloke ord. Utstyr som har kombi/multi i navnet er ofte tungt, og mye rallemikk. Blir som å ha bare et plagg og det en varmedress, med glidelåser for lufting. Den skal brukes i alt fra stranda til å gifte seg i. Det går, men er ikke veldig praktisk. Ser på turutstyr at noen få enheter som er spisset mot et bruk, er di jeg faktisk velger. På noen turer hvor vekta er viktig, havner de lette telta i sekken. Duplex så lenge det går, så Trolltind, før vinteren setter inn for fulgt og Patagonia blir med i pulken. Med konemor på slep funker Nigor Spix bra, også på sommeren. Men et telt med litt mere komfort, som er OK å bære er vanskeligere. Nallo 2 GT, Exped Orion 3 UL (2018) og Allak 3 står på lista over telt som hadde vært fine å testet ut. Nemo virker veldig lovende, og det har fint innemiljø, men er ikke ferdig testet. Det havner nok på tur til Nord-Norge og da er det mørk og fint å sove i. Ekstremt vanskelig å skaffe også. Jeg er litt hard med meg selv. Det som ikke er brukt på ett år, havner på finn. Så jeg kan teste dette i ett år, og har da et år å tenke meg om på. Men jeg er lang og de har løyet litt mye på liggelengden. På et toppstøt, har det ikke så mye å se om soveposen blir litt våt, det er ikke snakk om mange dager. Unna virker også bra. Sparer litt vekt på det, så da er jeg rundt 2 kg totalt vil jeg tippe. Får lage en egen nerdetråd på dette. @Walle kjøpte de tre Carbon stengene, og jeg kjøpte tilbake en, og har bestilt en til slik at jeg har et komplett sett med carbonstenger til unna. Med ca 40 døgn i telt i året, kan jeg ha 4-5 telt uten å ha dårlig samvittighet. Vi får håpe at noen av de jeg tagget svarer i tråden. Det hadde vært artig å visst hva de syns, etter noen år.

Spissing av egenskaper er vel noe man gjør uansett så lenge man har et klart mål om hva produktet skal brukes til? (og har man ikke tydelige mål så ender man ofte opp med produkt som er halvgodt uansett hva du bruker det til.) F.eks. begge teltene på bildene nedenfor har samme type konstruksjon med 3 utvendige stenger, men flere andre egenskaper er spisset mot forskjellige bruksområder.

Den er allerede signer her, selv om jeg er en såkalt osloborger som egentlig ikke har lov å uttale meg ting som skjer utenfor Ring 3 (mens alle har meninger om det å bo i Oslo. For i Oslo blir alle knivstukket daglig. Så da vet dere det 😂 ).

Hei Er det noen som har dagsferske bilder fra Lofoten området? Er det snø ned til sjøen, og evt. mulig å gå topptur på ski eller har det meste smeltet vekk?

Denne episoden ble tatt opp før Marius deltok på Lindmo og ble allemannseie – helt sant! Det tok bare litt tid fra ideen om podkasten ble unnfanget og de første episodene ble spilt inn, til jeg var klar for start ... Boka Hemmelige hytter er det foreløpige resultatet av et spennende prosjekt hvor Marius Nergård Pettersen har dokumentert små, bortgjemte byggverk i norsk natur. Hvorfor blir man interessert i sånt? Hvordan finner man en hytte som noen har bygget med tanke på at den skal forbli skjult? Kan man bruke en slik hytte om man finner den? Og er det i det hele tatt mulig å bygge en liten villmarksbu i et avsidesliggende område på lovlig vis? Dette, og mere til får du nærmere kjennskap til i løpet av praten med Marius. Nevnte jeg forresten at han er akkurat så hyggelig som han virker? Relevante linker for episoden Kjøp boka hemmelige hytter og les mer om prosjektet her Besøk Marius Nergård Pettersen sin Hjemmeside Intromusikk: "Palatine Light" av 1099 Brukt med tillatelse fra opphavsperson. Podkasten Uteliv samarbeider med: Camp Villmark Norges største villmarksmesse ( Norges Varemesse 26. til 28. april 2019) Gå til Podcasten

Torbjørn Ekelund er forfatter og skribent. Han er medeier i Harvest Magazine og har gitt ut tre bøker, som er oversatt til flere språk. Høsten 2018 kom han med boka Stiens historie. Vi møttes på en gravlund i hovedstaden for å prate om utgivelsen. Her fant vi ut at naturen også eksisterer i byen, og begynte å lure på om Peter Christen Asbjørnsen kan ha hatt mindreverdighetskomplekser. Episoden gir dessuten mer eller mindre fullstendige svar på følgende: Hva er egentlig en sti? Hvorfor går stien der den gjør? Hva skjer når et moderne menneske går helt uten sti? Hvorfor husker vi barndommens stier som lengre enn de virkelig er? Hva er nyttegåing? Og hva har egentlig Torbjørn Ekelund til felles med Onkel Skrue? Relevante linker for episoden Kjøp bøker av Torgjørn Ekelund her Les mer fra Torbjørn i Harvest Magazine Intromusikk: "Palatine Light" av 1099 Brukt med tillatelse fra opphavsperson. Podkasten Uteliv samarbeider med: Camp Villmark Norges største villmarksmesse ( Norges Varemesse 26. til 28. april 2019) Gå til Podcasten

Hvis du skal ha helårstelt og ikke på de mest væharde vinterturene så kan jo og Kaitum 3 GT være noe. Tåler vær og vind det også. Det er lettere med tanke på sommerbruk og det koster vel litt mindre også.

Behagelig å dra hele pulken inn i et stort fortelt og pakke ut av den der som for eksempel i et Spitsbergen 3 Camp. Så "ja" til stort fortelt.

Jeg hadde for en tid tilbake ett Keron 3GT som ble solgt for å finansiere ett Saitaris. Da jeg igjen luktet på 3 manns telt, valgte jeg Keron 3 siden jeg tenkte det burde gå greit uten det store forteltet og at det lettet vekten noe om det skulle ligge i ryggsekken. Men etter å ha slått det opp og testet det litt med barna på plenen hjemme, ble det videresolgt ikke lenge etterpå. Siden teltet primært skal brukes på vinteren og det er digg å ha godt med plass på vinteren med alt rotet de ekstra klærne og utstyret medfører, slo jeg til på Keron 3GT da fjellsport hadde 30% avslag i fjor høst. Angrer ikke på det. Du skriver ikke noe om hvor mange som skal bruke teltet og/eller om du skal ha med barn. Vinterstid, om det bare er deg, så burde det holde med vanlig Keron 3, om dere skal være 2+ eller ha med barn, tror jeg GT modellen vil tilby det du vil savne av ekstra plass

Hei - jeg forsøker å prikke inn en telt/pulk/ski-tur i Finse-området før vinteren er over på fjellet også. Har forsøkt å google snødybder men kommer ikke så langt - er det noen som kjenner til forholdene mellom Hallingskarvet, Ustaoset, Hardangerjøkulen og Finse?

Hei ! Jeg har lenge hatt Helsport fjellheimen 3 x-trem og tenker å bytte ut til Hilleberg. Jeg er ikke så fan av de skrå veggene i fjellheimen og ønsker meg et telt slik som keron, slik at man kan utnytte hele arealet. Dette teltet har jeg som plan å bruke på vinter i pulk og noen turer på sommer(når man er flere og kan dele vekten). Det jeg lurer på, er om man bør gå opp de ekstra 800 grammene for GT-modellen. Noen her som har modellen uten GT? Hvordan er det å bruke primus i dette teltet? Er forteltet stort nok, eller må man kokkelere i innerteltet?

Nerdealarm😀 Detaljer om et telt som mange elsker. Det er noen få her inne som har dette/ eller har hatt dette litt myteomspunne teltet.  Ikke veldig stort, men lett og lett å sette opp. En duk i Dermizax.  Det er stormmatter på alle sider. Jeg har byttet til 2 mm Hilleberg barduner og strammere. Alle de gamle var tatt av og veide ca 60-70 gram. Så ikke noe særlig å spare på å ta de vekk. Lagde bardunene etter Hilleberg prinsippet med 2 strammer istede for en bardun og utgjevner.  Litt spesiell dørløsning, hvor den blir lagt innover i teltet.  2 ventiler på toppen.  Gode strammere.  Borrelås for å hindre blafring.  Barduneringsflak på langsidene, med utjevner.  88 cm bredde på stormmattene  Dybde 25 cm  Myggnetting og justering på begge ventilene.  Åpen ventil, teltet er veldig mørkt inni, sikkert fint i midnattssol.  4 oppheng i toppen til lampe, klestørk etc. Vekt telt og stenger.  8 plugger og låsing på lukketråden. Pluggene virker av god kvalitet og må ikke sammenlignes med det som helsport eller de som er på Trillemarka serien.  Vekt en plugg.  6 kantet i formen.  Oppgitte mål. Mål lengde. Mangler 4 cm. Målt bredde - mangler 6 cm.  Målt høyde. Stemmer med oppgitt😀 Bra høyde inni til å være så lite.  Vekt på stenger. Står ikke noe fabrikat på de. Låsing på lukketråden.  Bra pakkpose. Med strammere og låsing på lukketråden.  Lengde på stenger, det var med en ekstra stang, men uten strikk, men hadde litt til overs.  Forbausende lite pakkevolum. Det ligger en test av det på Friluftsliv som er fra 2006.  @Vandrefalk @Aalstad @bento @shark76 @Dag G - Evje @ekorn @Joachim @OlaM @hilmersen @Vinjesvingen Disse trådene er gamle, og det hadde vært fint og høre hva de syns om teltet i dag. Jeg har Unna, Trolltind, Nemo i Goretex og dette og tenker å redusere dette til 1 eller 2 telt. Den gylde teltregel N+1må nok vike her.   Mil 1 var også i samme feltet, men ble byttet bort i går.  Satte opp alle 3 som var like forrige gang jeg skulle velge, og Trolltind vant soleklart. Resten havnet på finn. Litt værre nå som det er snø ute og sette opp alle 4 det står mellom nå. Blir mye tørking inne. Hvilke av Trolltind 1.4 kg, Unna 2.2 kg, Cho oyu 2.5 kg eller Nemo 3.2 kg ville dere valgt og hvorfor? Trolltind tåler litt snø, men ikke mye, men tåler mye vind. Unna ser også ut til å tåle litt snø og vind. Nemo tipper jeg tåler mye vær, uten at jeg har fått sjekket det ut. Cho oyo må vel også tåle mye vær.

Hm. Har gått med taudrag nesten støtt, inkl med tunge pulk, og også to kopla etter kvarandre. No sist 8 dagar på vidda, med bikkje på lina framom. 3 velt totalt og elles tipptopp i dei fleste situasjoner. Hadde dog stort sett nokså faste forhold, ikkje djupsnø. Mistenker eg mykje djupsnø på ein tur slenger eg på fastdraget i tilfelle, men har det klappa saman under beddingen og går med taudrag som utgangspunkt. Synes eg stort sett ferdast uropblematisk med tau.

Jeg mottok mitt Hilleberg Niak i posten i dag og slo opp på gulvet. Synd jeg ikke tok bilde. Har Soulo og Helsport Fjellheimen X-trem 3 Camp fra før. Ringstind Light 2 har vært innom. Niak virker forbausende romslig sammenlignet med både Ringstind 2 og Soulo. Mil 1 ligner mer på @Terka sin oransje bivuak. Det ser dog spennende ut med stor åpning. Fungerer sikkert flott i skogen i kombinasjon med en tarp, men ikke akkurat noe å dra med på høyfjellet.

Hvor store hender har du? Jeg bruker normalt str 11 eller 12 i hansker avhengig av modell.

Noe senere enn tenkt, men da fikk har jeg fått laget opp 15 stk snøanker av skjærefjølene som ble kjøpt inn fra fra Europris. Disse er litt mindre, 2 cm kortere og 1 cm smalere, enn Helsport sine, dette for å få ut 4 stk snøanker per skjærefjøl. Skulle vært 16, men den ene maljen ble litt bøyd/ødelagt slik at potensialet for skade på bardun/tau er tilstede, så den får ligge å vente til jeg eventuelt kjøper flere maljer. Prym har mye snack for den som skal gjøre mitt modifikasjoner på enten klær eller utstyr. Jeg kjøpte inn Prym Vario tangen for en tid tilbake i forbindelse med en, i mine øyne, oppgradering av Helsport Ly Vindsekk, så i denne omgang trengte jeg bare kjøpe inn Ø8mm maljer. Helsport sine Swiss Piranha snøanker er forsterker i gjennomføringen, så da tenke jeg maljer burde gjøre samme nytten. Brukte vanlig 9mm trebor for å lage hullene. Testet på en først, og så la jeg de andre oppå hverandre og brukte to tvinger til å holde de sammen mens jeg boret ut hullene i 14 stk samtidig. Bardun har jeg nok av, men fant ikke noe passelig plastring å kjøpe for å samle tauverket som skal være på snøankeret, så det får bli en midlertidig løsning frem til jeg finner en plastring i rett størrelse og format. Får forhåpentligvis testet de til helgen

Ja, og spør du MSR, så er XGK raskere enn whisperlite Og XGK II raskere enn XGK EX. Ble litt overrasket over at min lille Simmerlite også var raskere enn XGK II, jeg senket kjelestøttene noen få mm på XGK II for å se om det hjalp. Det hjalp litt, men det var ikke mye det var mulig å senke. KOKETIDER: - 1 liter kaldt vann fra springen - Benyttet varmereflektor og vindskerm. (Varmereflektoren som er svevende på XGK II er mest effektiv). - GSI Haulite 1,8 liter tea kettle - Tid til vannet fosskoker (ikke småkoker) XGK II: 4:40 og 16 gram alkylatbensin Simmerlite: 4:30 og 18 gram alkylatbensin

Lykta som er best er den som passer til den aktivitet jeg skal gjøre. Stort sett bruker jeg 3-4 lykter. 1. En magicshine på 2000lumen som brukes til ski, marka/sti sykling i mørket etc. Litt for tung på hode til jogging. 2. En Magicshine 1000lm. brukes som lys på jobbsykkelen primært, men også i skogen i tillegg til den store. 3. Petzl Tikka, husker ikke nummer. Fin liten lykt som jeg bruker på camp og noe til jogging. 4. Olight S10 kjøpt på XXL. En bitteliten stavlykt på 400lumen. Den har clips så jeg fester den på capsen.

Det er det samme som Nordmarka 3 camp, bare med annet kjedespesifikt navn. Et bra telt, fin pris, men litt lavt inni og dårlige plugger. Mye telt for pengene.