Søk i nettsamfunnet

Er jo ganske hyggelig pris på spitsbergen x-trem camp 3 som ligger i outleten til Helsport...

Hei! Som tittelen sier, jeg skal ha nytt vintertelt, og ut ifra mitt behov har jeg landet på enten Nammatj 3 GT eller Fjellheimen X-trem Camp 3 (ny utgave 2018). Eneste bekymringen jeg har er den skrå bakveggen... Noen som har sammenlignet disse teltene oppslått og har noen innspill å komme med vedrørende min bekymring? Tenker da i forhold til om ytter- og innerduk ligger så nær hverandre at det lett oppstår kontakt ved snøfall eller vind, og med påfølgende problemer med våt sovepose i fotenden. Vi er to personer på henholdsvis 170 cm og 185 cm som skal bruke teltet. Evt. andre teltmodeller å anbefale med tilsvarende egenskaper som disse? Har også Keron 3 GT inne som en kandidat.

Du har fått gode tips fra dsk, jeg vil bare kommentere litt angående lampeolje kontra ren parafin. Problemet med lampeolje er du ikke vet hva den er tilsatt - noen slike oljer er renere enn andre, mens visse varianter kan være tilsatt stoffer som får primusen til å kokse lettere. Forskjellige produsenter tilsetter forskjellige ting. Jeg vil sterkt anbefale å bruke parafin beregnet på kokeapparater. Jeg bruker Kemetyl fritidsparafin, en 4 liter på Felleskjøpet koster ikke mye.

Det forteller viser jo hvor bunnsolid den er. Vanskelig å si hvor parafinen kom fra, og liten grunn til å reparere på noe som virker. En grundig vask av flatene du ser med en klut med zalo og varmt vann er jo en grei start. Pakningen i lokket kan bli hard og sprø, pakningen rundt spindelen kan kanskje lekke, og i såfall må den strammes bitte litte grann. Det siste er jo å sjekke om tilbakeslagsventilen i puma holder tett. Gjør den litt reinere, fyll opp til maks 2/3 full tank, pump skikkelig trykk, og inspiser for lekkasjer. Ser du ingen ting så la den stå over natta, for så å se etter hvor det evt. blir vått. Har den fortsatt fullt trykk så fyr opp, la den bli god og varm og hold en lighter/fyrstikk i nærheten av der spindelen kommer ut, (mens den brenner,) blir det stikkflamme så stram mutteren til flammen blir borte, det er antagelig nok med inntil 30-90grader. (så lite som mulig) Manualer for 111: https://goo.gl/CRSU1e dsk

I sommer oppdaget jeg at strikkene til stengene i Hilleberg Niaken min begynte å bli litt slappe, samme problemet fikk @graham med Nalloen sin. Jeg reklamerte til Fjellsport, og hilleberg aksepterte reklamasjonen og jeg har nye strikker på vei derfra. I nyttårshelga så oppdaget jeg samme problemet med Helsport Patagonia, der to av seks strikker er slappe, disse strikkene er identiske som dem på hillebergteltene. Strømpa på strikken er like hel, men strikken inni har helt tydlige brudd flere plasser og elastisiteten er kanskje 1/3 av det på en ny strikk. Er det noen flere som har hatt dette problemet, er det bare jeg og @graham som er ubrukelige i teltoppsett, eller er det Dac som har spart på strikken?

Som student sparte jeg til vinterpose, men så var der noen som tipset meg om sommer+3-sesongs, og jeg synes det funka såpass bra at jeg har klart meg uten vinterpose. Har også brukt disse ilag med jervenduk

Jeg har gjennom mange år med turer både sommer og vinter opparbeidet meg en relativt innholdsrik sportsbod med utstyr til stort sett alle typer turer. I fjor (altså 2018) fikk jeg fikk en Ticket to the moon-hengekøye av min bedre halvdel i julegave. Turer til månen har jeg ikke prøvd tidligere, så her starter jeg på bar bakke. Har bestilt tarp (DD Hammock 3x3) og litt forskjellig tauverk som ikke koster meg skjorta. Tarpen og tauet kan jeg benytte meg uansett om dette blir et "blaff". Jeg leser en del tråder om underquill og overquill, men før jeg kjøper meg masse nytt utstyr vil jeg teste ut denne overnattingsformen. Jeg er ikke en spesielt tålmodig type, så ser for meg å ta en testtur til helga. Det meldes -2 grader og noe snø, men det kan fort bli kaldere om det klårner opp. Jeg bor usentralt og ser for meg at denne testturen blir 20 meter fra husveggen, så denne gangen tar jeg ikke stilling til vekt. Hva tror dere vil gi en gunstig kombinasjon? - Reinskinn - Jervenduk (hunter) - Ajungilak Bamse - Exped Downmat 9 Jeg skal nok overleve natta, men vil prøve å få det så komfortabelt som mulig. Har lest en tråd der jervenduken/fjellduk er hengt opp under køya for å gi et isolerende luftrom. Hvor vil eventuelt et reinskinn gi best effekt? I bunn av køya eller under? Ser for meg å ligge på Downmat i selve køya? Tenker også at jeg bruker både 3-sesong og sommerpose sammen. Dette har jeg gode erfaringer fra tidligere vinterturer. Fra bunn mot topp: - Jervenduk - Hengekøyestoff - Reinskinn - Downmat - meg - 3-sesongspose - Sommerpose Blir mye å drasse med seg, men kan dette være en måte for å få en komfortabel vinterovernatting i hengekøye?

Advarsel: dette er en lang tekst, og en kortere versjon av turrapporten har vært trykket i Jakt og Fiske #10 2018. Rapporten beskriver turen jeg gikk i sommer fra Slettnes fyr ved Gamvik til Lakselv. Denne turen var min første lengre tur med lett sekk (nesten komplett pakkeliste her: Finnmark 2018), turen var også en liten test før vinterens ~1000km lange tur langs Te Araroa stien på Sørøya på New Zealand. Avgårde (søndag og mandag) Endelig avgårde! Det er søndag 15. juli og klokka er blitt nesten ti om kvelden. I Tromsø er det overskyet og litt regn i lufta når vi endelig kommer oss avgårde. En drøy halvtime senere Lander vi i Hasvik (Sørøya), deretter går ferden til Hammerfest og Honningsvåg. Jo lenger nord vi kommer finere blir været og jo bredere smiler jeg. Jeg tenker på turen som ligger foran meg hva jeg kommer til å oppleve. Tankene går til gode minner fra tidligere turer i områder jeg skal passere igjennom, og jeg tenker på om bena kommer til å tåle over 25 km i terreng hver dag, og om det (nye) lette utstyret kommer til fungere som det skal. Jeg er særlig spent på om det nye enkelduks teltet (Zpacks link her) holder mål, og hvordan det blir å gå med sekk i krunglete terreng, uten sti, i lette joggesko. Det siste året har jeg tenkt mye på denne turen, og hvor kult det er å gå i fjellet fra Slettnes fyr i Gamvik på Nordkinnhalvøya til Lakselv. En tur som kommer til å starte så langt nord man kommer på fastland i Europa, og så vende nesa sørover og vandre igjennom fantastiske fjellområder de neste ti dagene. En god del av turen er i områder jeg har gått i før, men det er også nye spennende områder -- og ikke minst fiskevann som jeg gleder meg stort til å få oppleve. Drømmen er i gang, og mellom Honningsvåg og Mehamn ligger Barentshavet speilblankt, og rett i Nord henger sola lavt over havet. Når vi stiger av flyet i Mehamn kommer jeg i prat med en hyggelig dame og en eldre kar som møter henne på flyplassen (tror hun er datteren hans og at hun er hjemme på sommerbesøk). Jeg forteller litt om turen min og at jeg planlegger å kjøpe inn mat i Mehamn før turen starter, de ser litt skeptisk på den lille sekken min og sier noe om at det er en veldig lang tur. Jeg treffer dem igjen på parkeringsplassen utenfor, og de spør om jeg har mat og om jeg skal sove på hotellet, og om jeg har mat? Jeg svarer at jeg skal finne en plass å slå opp teltet og at jeg klarer meg fint. Tror kanskje at de syntes litt synn på meg, for de spør om jeg skal bli med dem hjem hvor jeg både kan få mat og en varm seng å sove i! Jeg smiler og takker høflig nei til tilbudet, etterpå angrer jeg, for det var veldig hyggelige folk -- typisk Finnmarkinger, varme, snille og gjestfrie. Og det hadde vært hyggelig å bli kjent med dem. Istedenfor tar jeg en rask kikk på kartet før jeg rusler opp til et lite vann som ligger ca. 1 km fra bebyggelsen, slår opp teltet og legger meg til å sove. Nest morgen rusler jeg ned til Mehamn og kjøper tørrmat, flytende margarin, matolje og rødsprit. 7-8 kg mer i ekstra i sekken merkes godt. På bensinstasjonen overhører jeg at en svenske i bobil har tenkt seg til Gamvik, og jeg får haik! Det er et hyggelig svensk pensjonistpar som er på Finnmarksferie i bobil, de er veldig hyggelige og helt over seg over Norges kyst og ikke minst Finnmark; det går langsomt østover og rett som det er sier han: "Siw, se hvar vakkert det er!" (og jeg var ikke uenig) Nordkinn og D2 intervju (tirsdag) Jeg blir sluppet av ved Slettnes fyr, og jeg rusler ned til fyret. Det er ingen andre gjester i kafeen og jeg kjøper en kaffe og bestiller en vaffel, nå er jeg klar! Jeg lukker øynene og kjenner på forventningene til hva de neste dagene vil bringe av opplevelser. Blar i gjesteprotokollen og finner mitt eget og en god venns navn fra turen i 2013; gode minner! Jeg tekster også litt med journalist Ola Halvorsen i D2 (Dagens Næringsliv) som gjør en reportasje om Finnmark, han vil møte meg, og vi avtaler å møtes i Laggo neste ettermiddag/kveld. Damen i kafeen kommer med vaffelen, og jeg ber henne om å ta et bilde av en raring som nå skal på tur! Klokka er to, går ut og skrur på, tar noen bilder av fyret og vender så nesa sørover. De første kilometerne er flate og lette, men det går ikke lang tid før det blir mer ulendt, ikke bratt, men steinete. Steinur, 15kg i sekken og lette joggesko er ikke den beste kombinasjonen. Etter et par tre timer krysser jeg veien og fortsetter sørover på stien mot Risfjord. Etter noen kilometer svinger jeg vestover mot Sandfjord vassdraget, planen er å holde meg på østsiden av elva og å få med meg flere vann øst for Sandfjordelva, kanskje jeg også kan lure noen fete røyer til middag? Tidligere på dagen har det blåst og regnet litt, nå klarner det opp, stiler av og blir varmere. Jeg stopper ved et ett vann som ser lovende ut, spiser litt og prøver fiskelykken, uten resultat. Jeg slenger på meg sekken og fortsetter sørover. Det er blitt kveld og det går for smått sørover, hvis jeg ikke får opp farten er det bare å glemme å komme meg til Laggo i morgen ettermiddag. Jeg slipper meg derfor ned i dalen hvor jeg vet terrenget er lett å gå i. Det er lite vann i elva, men den virker fiskbar og det er også en del folk å se. Men siden jeg ikke har fiskekort er det uaktuelt å fiske, jeg gir gass opp til kulpen hvor fiskesona slutter. Klokka er ti, jeg er sulten som en ulv, lager mat og kikker på kartet. Jeg har nå gått et par og tyve kilometer og det er fortsatt et par mil igjen til Hopseidet. Planen var å overnatte noen få km fra Hopseidet og fortsette mot Laggo tidlig neste morgen. Er evig optimist og har (som vanlig) undervurdert både terrenget og avstanden på Nordkinn. Så selv om jeg har jobbet hardt er jeg allerede på etterskudd i forhold til min opprinnelige plan. Jeg har sett mye på kartet og telt kilometer, og etter mine beregninger er det 32-33 km fra Slettnes til Hopseidet, og planen er å gå nesten hele distansen den første dagen. Men terrenget er tyngre enn forventer, og øst for Sandfjordelva er det mye steinrøys og terreng på tvers av marsjrettingen, dessuten er det lengre enn antatt, for å nå Laggo neste ettermiddag burde jeg ha kommet meg lenger. Dessuten så tror jeg at steinrøysa fortsetter sør for Hopseidet, og at denne etappen vil bli et slit uten muligheter for fiske. Fristelsen blir for stor, jeg bestemmer meg for å gå til Hopseidet og haike til Ifjordfjellet, for å møte Ola der. På dem måten skaffer jeg meg også litt mer marginer og kommer ikke til å trenge å stresse for å nå flyet i Lakselv om ei drøy uke. Sandfjorddalen er vakker, terrenget er lett å gå i, så jeg setter fart sørover. Det er midnattsol og magisk stemning i fjellet. Jeg går på et rypekull (knapt flygedyktige kyllinger), som skulle vise seg å bli det eneste på hele turen. Ca. kl. ett gir jeg meg, jeg har gått 33 km når jeg slår opp teltet ved et vann som ligger ca. en mil fra Hopseidet. Tekster med Ola at jeg planlegger å jukse fra Hopseidet til Ifjordfjellet, og får svar at det også passer bra med hans planer. Jeg sover brukbart selv om været er varmt, Zpacks teltet er mye luftigere enn vanlige "Nordiske telt", og i godvær kommer det virkelig til sin rett. Starter dagen med et bad før jeg spiser frokost. Det er vårfluer på vannet og det vaker så jeg rigger fluestanga og setter på en streaking caddis. Morgenbadet ser ikke ut til å ha skremt vettet av fisken, for jeg får raskt 4-5 ørreter i "steikfisk størrelse", men siden det er for tidlig på dagen til fiskemiddag får de svømme videre. Siden avtalen er å møte Ola først om ettermiddagen har jeg god tid til å kikke på vann og fiske sør på Nordkinn. Er innom Vestvatna, Johannesvatna, Trollvannet og Hestevannet. Selv om jeg bare får småfisk er det et flott område hvor man sikkert lett kunne bruke ei hel uke. Jeg treffer en gjeng finner i Johannesvatna men ellers er det ingen andre å se. Når jeg kommer til Hestevannet bestemmer jeg meg for å fange matfisk og lage middag, siden det blåser relativt friskt svinger jeg slukstanga. På en liten halvtime mister jeg en pen ørret og får ei røye på ca. 3hg, og da har jeg det jeg trenger til middag. Tiden går fort på tur, og jeg ser at jeg må kjappe meg for å rekke avtalen med Ola, pakker raskt sammen og går mot Hopseidet. Er spent på nedfarten til Hopseidet siden det ser litt bratt ut på kartet men det jeg kan følge en gammel kjerrevei og det er lett å gå. Stiller meg opp for å haike, og tekster Ola, får haik med bil nummer to (ei trivelig dame ra Kjøllefjord som er på vei til Lebesby). Har ikke før satt meg inn i bilen før Ola ringer og sier at han snart er på Hopseidet, så jeg blir satt av på første og beste plass når vi kommer opp på fjellet. 5 min sener dukker Ola og fotograf Christoffer opp. Det er veldig hyggelige karer, de byr på kald drikke og praten går lett. Men i det jeg slenger sekken inn i bilen tenker jeg "hvor er kniven?", og kniven er og blir vekk! Jeg må ha glemt den igjen i lyngen når jeg spiste, det er litt krise. Landhandelen i Lebesby er stengt, og Ola har heller ikke med kniv. Situasjonen er ganske ironisk med tanke på at jeg sampler på kniver, og har en ganske anseelig samling kniver hjemme, men den ene lette kniven som er med på denne turen klarer jeg altså å rote vekk (etter 30 år i fjellet er dette faktisk også første gang). Lærdommen må være at foldekniver er lettere å surre vekk enn kniver som henger i beltet, og at en lett reservelommekniv alltid bør være med når man er alene på tur! Men lærdommen løser ikke mitt umiddelbare problem, jeg må rett og slett ha en kniv før jeg fortsetter turen! Campingplassen i Ifjord er eneste mulighet før Ifjordfjellet (neste mulighet er å begynne å ringe på døra hos folk i Ifjord). Campingen i Ifjord har ny eier, og han har ikke fått igang butikken ennå, og han har derfor ingen kniv å selge meg. Men Ola er skummelt god til å snakke med folk, og etter 5-10 min prat om løst og fast finner han likevel en hardt missbrukt og sliten Morakniv som jeg kan få. Får også med en rusten gammel fil slik at jeg kan få kniven i "brukbar stand". Turen går videre opp på Ifjordfjellet, hvor vi parkerer og går noen varme og svette kilometer inn til et lite vann. Her tilbringer vi en hyggelig kveld med fisking (uten antydning til liv), foto-shoot, og løs prat om jakt, fiske og friluftsliv i Finnmark før og nå. Jeg ble antakelig intervjuet på en snedig måte, og jeg er spent på artikkelen og hvordan det vi snakket om kommer til å vinkles. Ifjordfjellet (onsdag) Hetebølge: tirsdagen var varm, men i dag er det ennå varmere. Også denne dagen startes med et forfriskende bad. Ola og Christoffer har det travelt og går tidlig. Jeg har dårlig matlyst i varmen og bestemmer meg derfor for å gå en times tid før frokost. Været er strålende, skyfri himmel og over 25 grader allerede tidlig på formiddagen. Heldigvis blåser det også friskt fra sør, så jeg blir ikke overopphetet, og mygg ser jeg ikke noe til. Etter en drøy times marsj stopper jeg ved et sjarmerende lite vann og spiser kald havregryn/frokosblanding med rett-i-koppen sjokolademelk. Jeg passerer flere flotte fiskevann, men varmen og vinden senker fiskelysten min drastisk. Og ikke før jeg kommer til Holmevann "orker" jeg å fiske, her mister jeg ei flott røye. Fra Holmevann setter jeg fart i retning Silis hvor jeg har vært flere ganger tidligere, nå er det sikkert nærmere 30 grader varmt, og jeg drikker nesten hver gang det byr seg en anledning. I Silis tar jeg en lengre pause, bader masse, skyller opp som tørker på et øyeblikk) og lager middag. Før jeg fortsetter tar jeg også en håndfull steikfisk på flua i den kraftige vinden (mest for å bevise for meg selv at jeg får fisk hvis jeg vil), den største fisken er kanskje 4hg. Fortsetter til Dolla hvor jeg slår leir rett ved den åpne hytta. Dagens etappe blir 27 km i flott fjellterreng, og det er så tørt i terrenget at selv om jeg går i lette joggesko så har jeg vært knusktørr på bena hele dagen. Jeg har en lang og rolig kveld ved Dolla, med fantastisk midnattssol, bålfyring og kos. Men det er kun småfisk som vaker langs land, og jeg hverken ser eller kjenner noe til storfisken som jeg vet finnes i vannet. Laksefjordvidda (torsdag) Takket være god lufting i teltet så sover jeg fortsatt OK i varmen. Det er faktisk et større problem for nattesøvnen at liggeunderlaget er litt for smalt og glatt enn at det er for varmt i teltet. Jeg klarer ikke å glemme storrøya vi så sist jeg besøkte dette vannet, så før jeg forlater Dolla gjør jeg nok et halvhjertet og forgjeves forsøk på å lure storfisken. Krysser Lavnjus på brekket nedenfor det nederste Lavnjus vannet, det er så lite vann at jeg ikke blir våt på shortsen en gang! Også her blir det bare småfisk, men denne dagen vet jeg kommer til å by på mange muligheter til å fiske middag. Så jeg fortsetter sørover. Etter 4-5 kilometer stopper jeg ved et lovende vann for å prøve noen kast. Får umiddelbart ei trinn halvkilos røye, og på neste kast sitter kilos-ørreten, fiskelykke i costa-del-finnmark! Hadde egentlig tenkt å gå lenger før middag, men når matfisken er i boks, er det bare å ta det med ro og ordne middag på stedt. I 30 graders varme har det uansett ingen hensikt å bære med meg fisken videre. Benytter også anledningen til å bade litt før middag, det vedvarende varme været og vinden i kombinasjon med grunne vann har virkelig gjort noe med vanntemperaturen. Er vanligvis en frossenpinn, men nå kan jeg bade lenge uten å fryse. Fisk og kos-kos er en god kombo, og jeg spiser så mye at jeg holder på å sprekke! Rusler videre, passerer Bæska og Gåddetjavri uten å fiske. Når jeg passerer vest for Gåddet rundt kl. seks har jeg dekning på mobilen, og Yr mener at det er 29 grader og laber bris fra sør, det stemmer bra med min egen opplevelse. Tidligere på dagen var det ennå varmere! Fortsetter til et lite trivelig vann vest for Reatkajavrrit hvor jeg har vært flere ganger før. Selv om jeg nå er på over 400 meters høyde så er det fortsatt badetemperatur i vannet. Det er bare småfisk som vaker, så det blir bading og solid kveldsmat før jeg kryper til køys tidlig. Til tross for varmen faller temperaturen heldigvis noe om kvelden og det er levelig i teltet fra rundt kl. 9 om kvelden til kl. 6-7 om morran, jeg legger meg derfor tidlig nok til å få tilstrekkelig med søvn. Det er dessuten lettere å legge seg tidlig nok når man er alene og ikke har kompiser å fiske og løse verdensproblemer med. I steinrøys mot Gaisene (fredag) Jeg forlater nå Laksefjordvidda neste stopp er etter planen ett av vannene vest for Rastigaisa. Dette er etappen jeg har "gruet meg" mest til, den kommer til å bli lang, det kommer til å bli baksing i steinur, og på en større del av turen tror jeg tilgangen til vann er begrenset. Etter en solid frokost pakker jeg leiren og starter turen, og for å sørge for at jeg har en ekstra drikkeflaske heller jeg ut nesten en halv liter olje slik at flasken kan brukes som drikkeflaske. Turen starter med jevn stigning, og selv om jeg går i shorts og tynn skjorte svetter jeg godt oppover mot Ullugaisejavri. Etter ca. 12-13 km gange kommer jeg frem til en gruppe småvann som er siste mulighet for vann på ca. 15 km. Jeg spiser litt snacks og drikker så mye som jeg orker. Fyller begge drikkeflaskene og trasker opp i steinura langs et tørrlagt elveleie. Det er bare steinur, farten er lav og jeg forsøker hele tiden å finne letteste vei samtidig som jeg konstant konsentrerer meg om hvor foten settes ned. Ett feilskritt er alt som skal til for å skade seg. Et par steder ligger det noen større snøfonner som gir et kjærkommet avbrekk fra den evindelige steinura. Heldigvis er været fortsatt fantastisk så selv om det er få holdepunkter i terrenget er orienteringen enkel. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan dette hadde vært i tåke og regnvær; uten holdepunkter, uten vann og ingen steder å campe i steinura. Jeg passerer over Vilgesrassa, og er på det høyeste punktet på 770 moh, som i Finnmark er høyt! Det blir en drøy mars, med nesten 15 sammenhengende km i steinrøys uten tilgang til vann. Og først sent på ettermiddagen kommer jeg ned i Heastoaivveladdot, passerer Coarvvosjavri vest for Rastigaisa og slår leir i ved Geaidnojavri. Da har jeg gått 34 km. Jeg er nå på 555 moh. og i skikkelig røyeland! Men også her er det bokstavelig talt badetemperatur i vannet, og det blir også denne kvelden bading istedenfor fiske, en lang og rolig middag før jeg kryper til køys og sovner før midnatt. Geaidnojavri til Bierssajavri/Suoidnejavri (lørdag) Jeg har vært i dette området før og Geaidnojavri, Gurrejavri og Gurrelobbal er spennende røyevann. Starter derfor dagen med litt seriøst fiske, siden det fortsatt blåser kraftig er det slukstanga som får kjørt seg. Men røya er nå en gang slik at er den ikke i bettet så er den vanskelig å lure, så eg kjenner ikke liv i noen av vannene. På formiddagen er været fortsatt strålende, men når jeg skal til å forlate Gurrelobbal kommer skitværet opp langs Gurregaisa, vinden tiltar og det lyner og tordner. I det jeg begynner å gå sørvestover i retning Bierssajavri så havner jeg i ei skikkelig tordenbyge med harde vindkast, hagl og regn. Noen minutter er det så ille at jeg bare må sette meg ned i en liten bekkedal og vente til været legger seg. Regnværet gir seg raskt så jeg setter fart, terrenget er veldig lettgått så jeg holder greit 5 km/t til jeg ankommer Bierssajavri. Den siste timen tykner det til igjen og jeg pusher på for å rekke å slå leir før uværet kommer, det rekker jeg ikke! Så jeg rigger teltet midt i et forrykende tordenværet med storm i vindkastene! Det ser også ut til å gå helt utmerket, jeg bare peiser på med store steiner på alle teltpluggene, teltet er forbausende stivt og står veldig bra selv i sterk vind. Men når været gir seg så oppdager jeg at det er flere små revner i teltduken på kortsiden som har stått imot den verste vinden. Teltet har _revnet_ og jeg får litt panikk, antakelig så har jeg satt opp teltet alt for stramt, og i tillegg er teltduken mye mindre elastisk nylonduker som er vanlige i telt. Heldigvis så er det svært enkelt å reparere teltet på stedet med den medfølgende reparasjonstapen. Men jeg lurer nå litt på om teltet virkelig er til å stole på. Jeg var her sist for 16 år siden, og den gangen fikk vi bra med fin ørret, så når det stilner av etter uværet rigger jeg fluestanga og jakter ørret. Det er ikke noe problem å få fisk, men denne gangen blir jeg skuffet over at fisken er småfallen og mager. Det er det øverste vannet i vassdraget, gyteforholdene er gode og forholdene er nok ellers marginale så her vil nok kvaliteten på fisken variere over tid. Den største fisken jeg får er kanskje en halv kilo, men jeg dropper fiskemiddagen siden kvaliteten på fisken ikke er prima. Suoidnejavri til Lakselv (søndag) Jeg er nå ikke mer enn en drøy dagsmarsj fra Porsangerfjorden og Lakselv. Og etter kartet kan mesteparten av turen følge barmarksløypa fra Suoidnejavri til Corvosrohtu (samelandsby og oppsamlingsplass for reindriften), og Porsangerfjorden. Jeg bestemmer meg derfor for å gi gass og komme til Lakselv et par dager tidligere enn planlagt. Er oppe kl. 7 og avgårde rundt kl. 8. Det er litt kjøligere, lave skyer og flott gå-vær. Fra utløpet av Suoidnejavri er det merket ei løype men det er ikke hjulspor å gå i den første mila. Ved utløpet av Justinjavri er det en teltleir med Lavvuu og flere fjelltelt. Det hadde vært trivelig å treffe og prate med folk, men det er ingen oppe og ute, så jeg passerer i god avstand. Fra Justinjavri til Geaidnojavri er det småkupert, og ganske tungt terreng. Etter 10-12 km marsj er jeg i nordenden av Geaidnojavri og kan følge hjulsporene øst for Loustegaisa og ned til Loustejohka. På vei over fjellet begynner det å regne, og det det kommer tunge skyer inn fra sørøst, jeg setter derfor ekstra fart for å holde unna for det verste drittværet. Men det er fånyttes; når jeg kommer ned i dalen kommer regnet for alvor. Været gir ekstra motivasjon for å GÅ, jeg drikker vann og knasker litt nøtter til jeg endelig kan se utover Porsangerfjorden. De siste kilometrene ned til riksveien går jeg på en grusvei. Klokka er nå litt før fire om ettermiddagen, jeg har gått 37 kilometer og som ei drukna katte forsøker jeg å få haik til flyplassen i Lakselv. Det er ikke like lett å få haik her som på mer øde plasser i Finnmark, men det går ikke mer enn en liten halvtime før jeg får haik til flyplassen. Er fremme 40 min før ettermiddagsflyet til Tromsø, jeg får booket om billetten og går mer eller mindre rett på flyet (fortsatt våt som ei drukna katte). Vel framme i Tromsø blir plukket opp på flyplassen av en god venn, og etter en etterlengtet varm og lang dusj kan jeg nyte hyggelig selskap og god mat før jeg stuper til køys. Fjellvannet jeg startet dagen ved er uendelig langt unna. Refleksjoner etter turen Ingen turer blir akkurat slik man har forestilt seg, det gjelder absolutt også denne turen. Det varme været og at jeg hadde en lang tur med (i utgangspunktet) tight deadline gjorde at det ble mer fokus på å gå og mindre fokus på å fiske enn hva jeg hadde tenkt meg. Men jeg hadde likevel en fantastisk tur gjennom spennende og til dels utilgjengelige deler av Finnmark. Jeg lærte også litt om å gå langt med lite og lett utstyr. På syv dager tilbakela jeg ca. 190 km, og jeg hadde ingen problemer med ben eller kropp. Så det er ingen tvil om at rekkevidden er/blir god med lett sekk. Jeg gikk i snitt mer enn 25 km pr. dag, og jeg var "fit for fight" neste morgen på hele turen. At jeg i utgangspunktet var i OK form gjorde også at jeg kunne starte turen med lange dagsetapper. Men å tro at man skal klare 5 km/t utenfor sti er alt for optimistisk. Jeg lå for det meste rundt 4km/t, og var av og til nede i 3.5km/t. Når orienteringen var enkel, terrenget lettgått og/eller når jeg går på sti så holder jeg 5km/t, men det meste av tiden var farten lavere. Jeg hadde som vanlig med for mye mat, og selv om jeg dumpet 1/2 liter olje og satte igjen 3-4 dagers forbruk av ris og havregryn i ei hytte, så hadde jeg fortsatt mat for minst 3-4 dager når turen var over. Jeg spiser betydelig mindre enn beregnet de første par dagene, også siste dag går det mindre mat, fordi man dropper middagen og spiser når man kommer til sivilisasjonen. Jeg tror trikset er å pakke mat i dagsrasjoner, og være streng på å ikke ta med noe ekstra. Søvn og komfort: Liggeunderlaget var for smalt, og jeg hadde sovet bedre på et bredere underlag. For meg er sove-komfort viktig, SÅ til neste langtur vil jeg derfor investere i den lange og brede Therm-a-Rest NeoAir XLite varianten. Jeg vurderer også å bytte ut soveposen med et en pose eller dun-quilt som både er litt varmere og gir mer muligheter for å tilpasse lufting til forholdene. Joggesko er tingen også utenfor løype/sti, i alle fall hvis sekken ikke er for tung. Men det er noen ting å passe på: Jeg gikk i en "minimal løpesko" og jeg ønsket meg av og til "litt mer sko", en litt tykkere og stivere såle, bedre slitestyrke og bedre mønster/grep. Tipper at sko med Vibram såle er tingen. To par gode ullsokker hvor dagens par skylles og vris opp hver kveld fungerer utmerket! Mine sokker var av litt for dårlig kvalitet. Likevel hadde jeg minimalt med "fotproblemer". I joggesko kommer man til å være våt på bena flere dager i strekk, man trenger derfor en fet salve som man smører bena med om kvelden for at bena ikke skal tørke ut og sprekke opp (særlig viktig på lengre turer). Teltet: bortsett fra pro blemene med små revner så fungerer det veldig godt. Hvis det skulle være en eneste ting å utsette på det så er det at det siden teltet er lukket og ikke har separat innertelt så er det ikke mulig å koke inne i teltet. Gåstaver: Supert! Gikk med disse mesteparten av tiden Glimrende dobbelfunksjon som teltstenger Litt krøkkete i "småsteinur" hvor piggen lett kiler seg mellom steiner Regntrekk til sekk er noe driiit, i vedvarende regnvær så blir innholdet i sekken våt, og i mitt tilfelle ble det ikke bedre av at trekket Bergans selger til min sekk er for lite! Hadde heldigvis det meste av utstyret i vanntette pakkeposer, men heretter er det en stor vanntett pakkepose for hele sekken (pack-liner) og ikke regntrekk som gjelder for meg. Da forblir innholdet i sekken tørt nesten uansett hvor mye og lenge det regner. GPS klokke nyttig hjelpemiddel til orienteringen og for å holde orden på avstander, lengde på dagsetapper, etc. Fiske- og bade-lykke, funker best hver for seg for meg. Med den varmen jeg hadde så svettet jeg vekk fiskefeberen, og jeg konsentrerte meg nok fiskeutstyr, hadde holdt også om jeg hadde fisket mye mer.

3 dager med nærturer og is i fokus ila romjula. Noen bilder fra kveldens tur nedenfor. 😊 @Gittiamo syntes det var nok løs is fra oven og ville opp selv. 😅 Siste tur for å plukke ned isskruer og andre sikringer.

Et enkelt og billig triks noen landskapsfotografer bruker på trebens-stativer når de skal ta bilder på sandstrender der det er fare for beina siger ned i sanden er å legge 3 CD-plater under og sette beina i hullene.. Men noe sier meg at kanskje det blir litt glatt på snø, om det blir liggende på toppen. Men er man litt teknisk anlagt kan man lett lage noe selv som funker på samme måten bare med noen enkle pigger. Men må si meg enig med Bjørn J. her - Et slikt stativ etter dine kriterier finnes ikke. Jeg har alltid med meg et lite Benro karbonstativ som jeg anser som lite, lett og høyt nok, men det veier fortsatt 1,6kg med et stort kulehode, eller 1,1kg med lite kulehode. Og lite i størrelse, vel det pakkes lettest på utsiden av sekken enn oppi. Billig er det heller ikke, selv om det ble kjøpt på salg hos ScandinavianPhoto i Oslo. Billigstativene man får hos Elkjøp og Power er kanskje billige, lette og høye nok, men i mine øyne er disse stativene å regne som søppel og bør ikke vurderes i "nød" en gang..

Det er nesten umulig å komme med et konkret tips på et telt som skal fungere godt under alle årstider, om jeg likevel skal forsøke så ville jeg selv valgt Spitsbergen x-trem camp teltet. Ja det er tungt til en solotur på sommer, men vinteregenskapene er så gode at de langt på vei rettferdiggjør den høye vekta likevel. Spesielt lett telt vil nok ikke trådstarter ende opp med uansett, det etterspørres et telt som er stort nok til opptil tre personer og da er det vel i praksis fort snakk om et 4 pers. telt. Med dette sagt så vil jeg nok si at den beskrevne bruken tilsier to telt, mange vil muligens mene det er utstyrshysteri. Men jeg tror en må godta et telt som veier litt mer enn komfortgrensa på aleneturer sommerstid om en krever at det samme teltet skal fungere som vintertelt på fjellet. Da vil jeg for og prøve å være litt konkret, anbefale og gå for et vintertelt i første omgang som er stort nok til 3 voksne. Videre er det bare og teste om det funker som solotelt, da kan en eventuelt gå for et telt nr. 2. Helsport har en del utstyr på outlet siden sin, en stund før jul hadde de faktisk et Spitsbergen x-trem camp 4 til ca. halv pris, tror de teltene de legger ut der kun er demobrukt så det er mulig og gjøre gode kjøp der.

Dette med volum å varme opp har jeg faktisk aldri tenkt på, men det var et svært bra poeng, så takk! (og nå angrer jeg mindre på at jeg nettopp solgte mitt Spitsbergen :-)) Skal prøve å ha kun ett telt frem til neste høst.... Skal holde hardt, men skal greie det. Har lenge hatt lyst til å teste Svalbard High 3 Camp.

Den store utfordringen for meg i 2019 kommer allerede i januar - da er det Kilimanjaro som er målet Jeg aner ikke hvordan jeg vil reagere på høyden, så jeg er forberedt på at jeg kan være blant dem som ikke kommer meg til topps - men forsøke skal jeg virkelig. Går det bra, kan det bli andre turer i høyden før jeg blir gammel og skrøpelig... Så må jeg ha noe som får meg ut av sofaen etter januar også : Minst 1 stk 2000-meter i Jotunheimen, forhåpentligvis en fin høsttur Minst 6 stk kommunetopper, fint fordelt utover året 7-fjellsturen i Bergen i slutten av mai må jo vandres enda en gang Minst 10 stk topper i RIL-fjelltrimmen, det meste på sommeren (10 er grensen for kaffekrus). Minst 12 stk uteovernattinger (foreløpig er Kilimanjaro-nettene lov å inkludere i tallet, mulig jeg blir striktere ). Bør være overkommelig - jeg skal skrive litt etterhvert hvordan det går

Helsport Fjellheimen Superlight 4 Camp, lagt ut i dag, avtalt salg 1 minutt etter annonsen ble lagt ut, og hentet i kveld. Ny salgsrekord for min del! 😄 ...hmm, nå er jeg 1 telt short etter det gyldne tallet for telt (om jeg ser bort fra barnas to telt). 🤔

Fjellski i kupert terreng er bare herlig, så her har du mange gode stunder foran deg! I første omgang tror jeg, som noen nevner, at støvlene er vel så viktige som skia. En av grunnene er at etter hvert kommer du sannsynligvis til å investere i et par fjellski til, for å ha til forskjellige bruksområder Da er det greit å slippe å skifte ut støvelen i samme slengen. Jeg starta med en pakke hvor de smørefrie Fischer E99 fremdeles er hyppig i bruk, mens de billige Alfa-støvlene som fulgte med står mest i skapet og nå bare blir lånt bort til folk som vil prøve fjellski sammen med meg. Jeg gikk over til Alpina Alaska BC og er godt fornøyd med dem. Er enig i at lær er å foretrekke, om en støvel i kunststoff / plast starter å trekke vann tror jeg det er relativt lite man får gjort med det. Et par gode staver trenger ikke koste skjorta. Aluminiumstavene Swix Mountain eller hva de heter har holdt i 10 år til mitt bruk. Men husk å kjøpe med stor trinse. Staver kan du også fint kjøpe brukt. Hvis det blir BC - binding synes jeg BC Magnum er stødigst, den har litt bredere plate. Har ikke testa den moderne 75 med mer - bindingen men den skal visstnok være veldig fin. Fins også en modell med hælwire men tror personlig ikke du trenger det hvis du ikke skal kjøre mye nedover. Har ikke testa den så vet ikke hvordan den er å gå lengre etapper med. Om det blir Fischer, Åsnes, Madshus etc får noen andre synse om. En god allround fjellski vil gi deg mange fine opplevelser. Jeg velger mine Fischer E99 smørefrie på våren når snøen er myk og Åsnes Nansen med kortfell når jeg skal trekke pulk eller når det er kaldere og tørrere. Eller hvis det skal gås mye i forholdsvis bratt terreng og feste er viktig. I ettertid har visstnok også Åsnes laget smørefrie ski med kortfell - feste. Denne videoen er fin: http://www.fftv.no/fjellskiskolen-ep-3-valg-av-ski Lykke til med valget og god tur! Gi gjerne tilbakemelding på hva du ender på.

Ja, den ble erstattet av 4 modeller av bitihorn. Og det var veldig synd, da Ly er fantastisk. Den har noen små detaljer som sikkert var for dyre i masseproduksjon, men som er veldig behagelige i bruk. Edit: Så det lå en på finn. https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=135897709 Hadde jeg ikke hatt en selv, så hadde jeg kjøpt den uten å nøle.

@Elinx Jeg bruker Hilleberg Allak. Det er et kuppeltelt for 2 personer, med to fortelt. Jeg valgte dette teltet fordi det er et supert allround-telt, og leste mye her inne før valget falt på dette. Jeg foretrekker kuppeltelt pga takhøyden (får klaustrofobi i tunneltelt), det er enkelt å slå opp, og man kan ikke gjøre så mye feil. Kan også slås opp overalt. Har brukt teltet i snø, rett på stein og i skogen, og det har vært enkelt og greit å sette det opp på alle disse underlagene. Det har mindre fortelt enn tunneltelt, men jeg syns det funker greit allikevel. Det er mange luftemuligheter, og mulig å kun ha myggnetting i døråpningen på innerteltet. Tror det veier 3,1kg, og når man er 2 på tur kan en bære teltet og en bære stengene. Jeg har oftest brukt dette teltet alene, og syns ikke det er noe problem å bære selv. Angående sovepose har jeg dessverre ingen erfaringer å dele. Ser selv på Helsport Rago Down X-trem, så spent på å høre andres erfaringer med denne. Vurderer også Mountain Hardwear Lamina Z Bonfire, men den tar ganske mye plass og veier en del. I vinter brukte jeg to soveposer, og det funket helt greit. Det var mellom 0 og -8 de gangene jeg var ute, så vet ikke hvordan dette vil være i kaldere temperaturer. Nå i helga skal jeg prøve en sovepose fra militæret med komf.temp på -9, med en ekstra sovepose i reserve. Jeg er veldig kald av meg, og bruker gjerne sovepose med komf.temp på -3 en vanlig sommerdag

Med Bestyrerinnen rundt Gruda. Søndagsturene skal være av en viss lengde. To- tre timer pleier å være det vanlige. Lille Juleaften var det noe pynt til hjemmet som måtte på plass og Bestyrerinnen vill absolutt rundt Gruda. Nå ville det være feil å si at jeg var klar for langtur. Lørdagens tur frem og tilbake fra Hå gamle prestegård hadde godt greit, men den hadde likevel tatt så pass på akillesen at jeg nok helst burde ta en kort tur. Turen rundt Gruda bestyr null kjøring og går stort sett på vei. Ingen store utfordringer og ikke mer enn rundt halv annen time. Vi startet i morgenlys, selv om klokka nærmet seg 11. Det var litt julestemning, det vil si snø, på bakken. Ikke så mye at det dekket, men litt hvitt enkelte plasser. Været var det riktige for en søndagstur – både sol og lite vind. Temperaturen som vanlig på vinteren – litt over null. Nå ja, «vanlig» er ikke helt dekkende. Vi kan ha alt fra 10 kuldegrader til 10 varmegrader rundt Jul – uten at noe av dette er «uvanlig». Vi må et stykke på vei før vi tar fatt på selve turen. Den første delen går på vei og nedover mot Bore. For meg var det helt greit å gå rolig nedover en vei. Akkilesen hadde bare godt av en grei start. Fra Bore er det gårdsvei mot Gruda. Det er flott utsikt over Hole mot Ølberg og havet. I tillegg er det også lett å se over Grudavannet og inn mot fjellene. I nord ligger Lifjell og Dalsnuten og lengre mot øst dukker Bynuten og Vådlandsnutene opp. De siste er det mulig å få øye på fra mange steder på flate Jæren. Det ble noen små stopp langs Grudavannet. Sekken til Bestyrerinnen ble etterhvert fylt med greiner og strå. Det var biler og folk da vi kom over på Grudasiden. Dette hadde vi opplevd før. Da var det jaktfolk som var opptatt med å flå dyr, og denne gangen havnet vi opp i det samme. Rådyr er flotte dyr, men det er alt for mange. Jakt er nødvendig for å holde antallet på et fornuftig nivå. Det var en god del jegere som hadde vært med i jakten denne morgenen. Det sto 4 rifler opp langs noen stammer, og det var jegere som lastet opp våpen i biler. Ikke alle som deltok i jakten fikk antakelig anledning til å skyte dyr. Vi har i de siste årene lagt turen opp mot Grudavarden. Det betyr en god bakke opp, med anledning til å bli litt andpusten. Oppe i høyden er det skikkelig flott utsikt. I sol og kaldt vær er det mulig å se skikkelig langt. Denne dagen savnet jeg en kikkert for selv om det var mulig å se mange av de vanlige toppene, så var det en del langt vekk – mot horisonten – jeg ikke kjente igjen. Det skulle ikke forundre meg mye om det ikke var Fidjanutene opp av Fidjadalen jeg kunne se. Med snø. Det ble også anledning til å få tatt noen bilder. Kvernbekken og dammen gir mulighet for flotte motiver med sol og speilblankt vann. Sola sto lavt på hjemturen og det kunne minne om kveldslys – midt på dagen. Les hele artikkelen

Da jeg skulle velge telt for 4 sesonger med plass til 2 stykker og en hund endte jeg opp med Hilleberg Nallo 3gt. Dette er teltet du kan bruke til det aller meste og i tillegg er det utrolig slitesterkt. Dersom du finner ut at du skal begynne med skikkelige vinterturer i fjellet kan du investere i dobbelt stangsett. Da står teltet utrolig stabilt og fint, selv i sidevind. Andre alternativer er helsport fjellheimen eller Lofoten helst i pro serien. X-trem teltene til helsport ville jeg ikke kjøpt som ett året-rundt telt da de blir veldig tunge.

Trådstarter etterspør ett telt for alle sesonger med myggnetting på dør, enkelt og greit. Ergo skal det nok bæres i sekk og myggnettingen indikerer et ikke alt for vertikalt friluftsliv. Det er bare å komplisere det ned, det går fint å klare seg med ett telt, selv om mange her inne mener svaret ligger på et sted mellom 4 og 7 telt. Fjellheimen X-Trem Camp har alle egenskaper trådstarter etterspør og, men jeg synes Nallo er et vel så godt alternativ siden man sparer seg halvannen kilo. Sitter man i et fortelt og hygger seg om sommeren/høsten og myggen kommer i fullt frontalangrep, da bruker jeg å fyre opp en slik myggspiral. Etter et par minutter har man teltet for seg selv igjen resten av kvelden.

Trekke i pulk eller bære? Om du skal bære, mye vertikale meter eller horisontalt (vidde, langs daler, etc.)? Helsport Spitsbergen x-trem camp 4 er et knalltelt, men ganske tungt, og det er mer krevende å få opp varmen i en mindre telt. For to personer (eller alene med pulk) foretrekker jeg Helsport Svalbard High 3 Camp. (Litt lettere, mindre volum/rom og merkbart kjappere å få opp varmen i.) Med "vertikal" solo tur i vinterforhold og bæring av teltet foretrekker jeg enda lettere og mindre telt som f.eks. Mountain Hardwear EV2 (enduks "kokong") eller Salewa Litetrek II Pro (3 sesongs men vindsterkt, mulig å kneppe ned litt av inneteltet for å få litt fortelt å kokkelere i.) Nevnte telt et ingen direkte anbefaling fra min side, bare et forsøk på å få frem det det at forskjellige telt har ulike egenskaper. Til basecamp sommersesong funker Helsport Spitsbergen bra (gitt at man har stort nok flate i terrenget), men skal det bæres lengre/flere etapper bruker jeg konsekvent andre lettere telt. Nevnte Helsport og Hilleberg er produsenter som lager bra telt men det finnes mange andre også. Gå for et solid telt til vinteren som passer ditt hovedbruk (type bruk og antall personer) og supler med et lettere/billigere for sommerbruk om du finner ut at vinterteltet blir for tungt å bære på. (Og blir dere flere personer på tur en det teltet du velger er laget for så et det vel en tjangs for at noen av dem har eget telt?)

Som @tubbs skriver, så ser Kaitum ut som et veldig kurrant telt. Jeg ser Kaitum 3 GT veier 4.1 kg. Jeg ville også tatt en titt på Hilleberg Nallo 3 GT (3,1 kg) eller Helsport Fjellheimen X-Treme Camp 3 (4,5 kg). (ja, jeg liker store fortelt) Fjellheimen har myggnetting på ytterdør og døra på innerteltet, Nallo har kun på innerteltet. Fjellheimen har stormmatter rundt teltet, noe Nallo ikke har. Nallo kan man åpne helt i front, tror ikke man kan det med Fjellheimen, gikk i hvert fall ikke før. Fjellheimen har kanskje noe bedre ventilasjon siden luken i enden av innerteltet er oppe på teltet, ikke nede som på Nallo, selv om ventilasjonen fungerer finfint på Nallo. Alle tre teltene er kurrant å bruke hele året. Det koker vel litt ned til hva man vil bære med seg. http://no.hilleberg.com/EN/tent/red-label-tents/nallo-3-gt/ https://www.helsport.no/fjellheimen-x-trem-camp

Helsport Spitsbergen x-trem camp-4 er et bra vintertelt både for to og tre. Men spesielt lett er det jo ikke, passerer nok 5 kg. Til pulkturer er det veldig hendig med tunneltelt som da er rulla sammen med ferdig tredde stenger, hele teltet ligger da klart og skal bare rulles utover og barduneres. Sovepose til vinter bruker jeg en Rap Andes, den takla 35- på Hardangervidda forrige vinter så jeg kan gå god for den!

Hilleberg Kaitum 3 er jo ett glimrende alternativ.

jeg lurer på hvilket telt og sovepose jeg bør vælge. Teltet vil jeg gjerne ha plass til 2-3 pers selvom jeg vanligvis kommer til å bruke det alene og jeg må ha myggnettingdør på teltet. Jeg ønsker også å kunne bruke teltet alle sesonger og det bær ikke veie alt for mye.....og gjerne litt fortelt man kan lage litt mat i om det pøser. Sovepose til vinteren trenger jeg også, jeg har sett litt på helsport extrem men har ingen erfaringer med dem. Trenger litt råd og tips fra dere erfarne fjellfolk😬